Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen. Fagrapport brukonstruksjoner

Transkript

1 Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen Fagrapport brukonstruksjoner 1 Alternativ over Straumen lagt til elispi havjoh elispi elispi havjoh elispi Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Prosjekt Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen Fagrapport brukonstruksjoner Revisjon 1

2 Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen SIDE Fagrapport brukonstruksjoner DATO 30/11-17 Innhold Innledning... 1 Forutsetninger... 1 Målsetting... 1 Alternative løsninger... 1 Veglinje og vegstandard... 2 Grunnforhold... 2 Dimensjoneringsforutsetninger... 2 Gjenstående utredninger og avklaringer... 2 Konstruksjoner... 3 Generelt om tekniske løsninger Utstyr... 3 Kryssing av Straumen Brusted Grunnforhold Fundamentering Valgt bruløsning Utførelse Usikkerhet... 6 Kryssing av Straumen, ytre alternativ Brusted Grunnforhold Fundamentering Valgt bruløsning Utførelse Usikkerhet... 9 Kryssing av Kjosen, Vindenes Brusted Grunnforhold Fundamentering Valgt bruløsning... 10

3 Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen SIDE Fagrapport brukonstruksjoner DATO 30/ Utførelse Usikkerhet Kryssing av Kjosen, Oksenes Brusted Grunnforhold Fundamentering Valgt bruløsning Utførelse Usikkerhet Videre arbeid Sammendrag VEDLEGG: 1. Oversiktstegninger 2. Google Earth-modell

4 Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen SIDE 1 Innledning På oppdrag fra Statens vegvesen Region nord har Vegdirektoratet Bruseksjonen, kontor for bruutvikling, utarbeidet fagrapport for konstruksjonene på parsellen Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen. I denne omgang (oktober 2017) skal fagrapporten benyttes som grunnlag for kommunedelplan. Denne versjonen av fagrapporten inneholder: 1. Beskrivelse av forutsatte tekniske løsninger 2. Beskrivelse av byggemetode og anleggstekniske utfordringer 3. Oversiktstegninger Mengdefortegnelser og kostnadsberegninger vil bli utarbeidet senere. Forutsetninger Målsetting Målsettingen med planleggingen har vært å utforme optimale konstruksjoner med hensyn til funksjonalitet, økonomi og total ressursbruk, samtidig som estetiske hensyn ivaretas. Ved valg av tekniske løsninger er helse, miljø og sikkerhet både i bygge- og driftsfasen vektlagt. For alle konstruksjoner skal utforming og formgiving være preget av nøkternhet, og det skal legges til rette for rasjonell utførelse og rimelig vedlikehold. Spesielle (estetiske) løsninger skal ikke være til hinder for gjenbruk av forskalingsløsninger for eksempelvis landkar, søyler, vingemurer og kantdragere. Alternative løsninger I fagrapporten er bare én brutype vist for hvert brusted. Hovedspennene over Straumen og Kjosen kan også utføres som betongbruer bygd med metoden frittframbygg. Dette vil kreve fundamentering med senkekasser noe som vil gi store inngrep i Straumen, og som til slutt kan påvirke erosjon av skråningen på vestsida. For Kjosen er dybdene så store at senkekasse vil være kostbart. Derfor er det i denne fasen fokusert på samvirkebru i hovedspenn.

5 Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen SIDE 2 Veglinje og vegstandard Løsningene er basert på veglinje bestemt av Region nord. Vegen er planlagt med dimensjoneringsklasse H ø 2 (ÅDT = 1.500): Føringsavstand 0,75 + 3,0 + 3,0 + 0,75 = 7,5 meter Fartsgrense 80 km/t ÅDT < Grunnforhold Det er utført seismiske undersøkelser i flere runder i områdene for de ulike bruene. Undersøkelsene er oppsummert i rapporten «Seismisk undersøkelse av sedimentmektighet og dybde til fjell i fjordområdet Ullsfjorden -Skarmunken - Kjosen, Troms, utført i forbindelse med en planlagt ny veiforbindelse i området (Ullsfjordforbindelse)» fra Universitetet i Tromsø, datert 4. august I tillegg er det utført grunnundersøkelser ved grunnboring fra båt, rapportert i Multiconsults «FV.91 Ullsfjordforbindelsen», RIG-RAP-001 datert Områdestabilitet og rasfare har så langt ikke vært diskutert i forbindelse med konstruksjonene. Dimensjoneringsforutsetninger Valgte løsninger er basert på Eurokoder og reglene i Statens vegvesen håndbok N400 Bruprosjektering. Seilløp for bruene er basert på HAT = 1,51 meter (over normalnull 2000). Gjenstående utredninger og avklaringer Geotekniske forutsetninger er bare delvis rapportert. Dette vil bli fulgt opp i prosjekteringsfasen, og fundamenteringsløsninger vil bli detaljert. Det samme gjelder fyllinger/skråninger ved landkar. Det foreligger en rapport om isgang i fjorden, samt et ajourføringsnotat. Rapporten er fra 1988 og notatet fra I neste fase bør det vurderes om det er behov for en nyere utredning av isgang i fjorden. Skipsstøt er ikke vurdert, og dette må utredes i neste fase. Håndbok N400, kapittel , krever utredning av tekniske og økonomiske forhold rundt kabler og ledninger som eies av andre enn Statens vegvesen. Dette kan/vil være aktuelt for flere av bruene på parsellen, og det må utredes i neste fase av prosjektet.

6 Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen SIDE 3 Konstruksjoner Generelt om tekniske løsninger For krysning av Straumen og Kjosen er det valgt en brutype med betongviadukter for bruspenn på inntil 60 meter og samvirkebru for lengre spenn Utstyr Følgende utstyr har så langt ikke vært diskutert nærmere: Rekkverkstype er ikke bestemt. Ref N400, kapittel Drenering er ikke vist. I det videre arbeidet med bruene forutsettes enkle avløp der vannet slippes fritt ned på terreng eller sjø. Ved fuger føres vannet ned på steinmasser på fundament eller ut til steinsatt sideterreng. Ref N400, kapittel Belysning er ikke vist. Ref N400, kapittel Membran og slitelag er ikke vist. Belegningsklasse A3-4 forutsettes valgt. Luker og dører detaljeres etter regler i N400, kapittel Søyler/fundamenter på dybde minimum 5 meter i sjøvann utstyres med offeranoder, ref N400, kapittel Detaljer av dette utstyret er ikke vist eller beskrevet. Enkle/tradisjonelle løsninger forutsettes valgt. Kryssing av Straumen Brusted Vegen krysser Straumen, og i veglinja har Straumen bredde ca 510 meter og største dybde ca 10 meter. I vest kommer vegen fra en tunnel og møter en bratt skråning ned i Straumen. Skråningen erosjonssikres i veglinja. I øst går vegen gjennom ei skjæring og videre mot Jøvik Grunnforhold Brua planlegges bygd på israndavsetningen Skarmunkenmorenen. Morenen utgjør en markert terskel mellom Sørfjorden og Ullsfjorden. Passasjen Straumen mellom de to fjordene er erodert ned av tidevannsstrømmen kombinert med landhevningen. Materialet over havnivå består hovedsakelig av grus. Basert på observasjoner på overflaten består trolig materialet under havflata av glasimarin silt. Seismiske data viser dybder til berg på ca meter i bruområdet i Straumen. Profilene er skutt i sjøen, omtrent vinkelrett på brua, og gir derfor ikke full dekning i bruas lengderetning. Det er grunnboret i ett hull i fjæresonen på østsiden av Straumen. Berg ble her trolig påtruffet ved 92,8 meter, men grunnet det store dypet ble det kun boret 1 meter i berg. Nivået samsvarer bra med de mer usikre seismiske dataene.

7 Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen SIDE 4 Det ble forsøkt undersøkt i flere punkter, men strømmen på vestsiden var så sterk at det viste seg umulig uten store tiltak å få forankret båten tilstrekkelig. Den utførte sonderingen viser stor bormotstand i hele profilet. Fra 12 meter var det nødvendig med spyling for å trenge ned. I enkelte partier var også slagboring påkrevd Fundamentering Grunnen vurderes å ha god bæreevne. De store dybdene til berg gjør at det ikke anses realistisk med spissbærende peler. Imidlertid kan friksjonspeler være aktuelt. Fundamentering på senkekasser er en annen mulighet. Peler og senkekasser kan også kombineres. Direktefundamentering av fundamentene på land kan vurderes. Den sterke strømmen gjør at man må ta hensyn til faren for erosjon rundt fundamentene og de endrede strømningsforholdene fundamentene medfører. Strømmen er sterkest på vestsiden. Derfor bør fundamentet nærmest vestre fjæresone plasseres på land slik at strømningsforholdene innunder den høye skråningen ikke endres i vesentlig grad. Det er høye løsmasseskråninger på både vest- og østsiden av Straumen. Vestsiden er erosjonsutsatt, og man må her påregne at skråningen må sikres ved å slake den noe ut og erosjonssikre overflaten i ei sone rundt brua. Det kan også være aktuelt å slake ut skråningen eller anlegge motfylling kombinert med senkning av skråningstopp på østsiden. Landkarene må trekkes en del meter innpå platået på begge sider Valgt bruløsning Samvirkebru med ståltrau og betongplate for spennlengder over 60 meter og betongviadukt for spenn inntil 60 meter er valgt. Brua er vist på tegning K100. Spennvidder/lengde er x x = 740 meter Landkar i akse 1 og 12 er forutsatt fundamentert på peler, men direktefundamentering på land bør vurderes. Søyler i akse 2-11 fundamenteres på grupper av stålrørspeler. Sprengsteinsfylling i områdene rundt pelegruppene i akse 6 og 7 kan være fordelaktig. Søyler i akse 3 5 fundamenteres på frittstående pelegrupper. I en pelegruppe må enten alle eller ingen peler være spissbærende. Foreløpige

8 Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen SIDE 5 grunnundersøkelser viser stor dybde til berg, og derfor antas inntil videre at alle peler i alle akser bærer på friksjon. Søylene blir ca meter lange, og de gis rektangulært tverrsnitt med avrundede ender. Seilløpet er 35 meter høyt og plassert mellom akse 4 og 5. Føringsavstanden er 0,75 meter (skulder) + 2 x 3 meter (kjørebaner) + 0,75 meter (skulder) = 7,5 meter. Med kantdragere på 0,5 meter blir brubredden 8,5 meter. Tverrfallet er 3 %. Spenn inntil 60 meter Overbygning er en spennarmert betongviadukt med kassetverrsnitt med høyde 3,5 meter og tverrbærere i søyleaksene. Spenn over 60 meter Overbygningen er et ståltrau med høyde 3,0-5,5 meter (målt i CL bru) i samvirke med betongdekke med tykkelse 490 mm. Ståltrauet består av bunnplate, vegger og toppflenser, samt nødvendige stivere. Samvirke etableres med dybler i ståltrauets toppflenser. Kassehøyden varierer mellom akse 2-6, og er konstant mellom akse 1 2, og Brua er forutsatt opplagt på: fastlager + énsidig bevegelig lager i akse 3-5 (fastholding i bruas lengderetning) énsidig bevegelig lager + allsidig bevegelig lager i øvrige akser (bevegelse i bruas lengderetning) Det planlegges med to elementfuger, ved bruendene. Ved opplegg er trauet forsterket med et skott med stivere. Ved landkarene utstyres betongkassen med lufttette stålluker for adkomst. I stålkassen benyttes det stål med kvalitet opp til 420 MPa, dvs S420N eller S420NL. Dersom prosjekteringen viser økt kapasitetsbehov, kan stål med kvalitet 460 MPa benyttes, samt at platetykkelser kan økes. Til endetverrbærere, tverrskott og trapesstivere benyttes det også S420N/S420NL, mens det i tverrkryss og montasjefagverk benyttes S355-stål. Materialkvalitet B45 for betong og B500 NC for armering forutsettes.

9 Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen SIDE 6 Etter at brua er ferdig installeres avfuktingsanlegg inne i kassen. Trapesstiver i bunnplata kan benyttes til transport av avfuktet luft Utførelse Byggegrop for landkar graves ut. Peler i søyleakser peles, og søylefundamenter og søyler plasstøpes. Lagre monteres. Betongviadukten er spennarmert, og den plasstøpes med etapper tilsvarende spennviddene. Forskaling etableres på et bæresystem som spenner mellom søyleaksene. Tverrsnitt og spennvidder for bruene er valgt slik at både forskaling og bæresystem kan gjenbrukes. Stålkassen produseres i seksjoner i verksted. Seksjonene kan transporteres på sjø eller eksisterende veg. Det antas at montering skjer ved hjelp av kranskip. Etter ferdig montert stålkasse støpes betongdekke og kantdragere. Dekkestøpen skjer etappevis. Det kan benyttes forskalingsvogn som flyttes og gjenbrukes eller forskalingssystem påmontert stålkassen. Forskalingsvogn har en betydelig egenvekt, og dette kan påvirke dimensjonerende lastvirkninger i byggefase Usikkerhet I denne fasen representerer uavklarte problemstillinger rundt grunnforhold/fundamentering en usikkerhet. Dette antas imidlertid ikke å påvirke forutsetningene i stor grad. Straumen er sterk inn mot vestsiden og plassering av pelerigg kan bli utfordrende/tidkrevende ettersom det må planlegges opp mot tidevannsstrømmene. Men det antas at dette er gjennomførbart. Brua krysser over dagens Fv. 93 like ved bruenden i øst, og det er ikke tillatt å utføre dekkestøp over veg uten at vegen stenges. Eventuelle utfordringer i forhold til trafikkavviklingen må vurderes nærmere i byggeplanfasen. Det er ellers ingen spesielle anleggstekniske utfordringer ved den foreslåtte løsningen.

10 Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen SIDE 7 Kryssing av Straumen, ytre alternativ Brusted Vegen krysser Straumen, og i veglinja har Straumen bredde ca 450 meter og største dybde ca 20 meter. I vest kommer vegen fra en tunnel og forbi Skarmunken før den krysser Straumen. Skråningene mot Straumen erosjonssikres i veglinja. I øst går vegen sør for kirkegården og videre gjennom et massetak mot Jøvik Grunnforhold Grunnforholdene er som ved kryssingen beskrevet i forrige kapittel. Sjøbunnen ligger noe dypere og heller ut mot Ullsfjorden Fundamentering Fundamentering som for alternativet beskrevet i forrige kapittel, med frittstående pelegrupper. Det etableres støttefylling slik at man får et platå på dybde -15/-20 meter. Støttefyllinga etableres med stein fra tunellmasser Valgt bruløsning Samvirkebru med ståltrau og betongplate er valgt. Brua er vist på tegning K130. Spennvidder/lengde er = 540 meter. Landkar i akse 1 og 7 er forutsatt fundamentert på peler, men direktefundamentering på land bør vurderes. Søyler i akse 2 5 fundamenteres på frittstående pelegrupper. I en pelegruppe må enten alle eller ingen peler være spissbærende. Det antas inntil videre at alle peler i alle akser bærer på friksjon. Søylene blir ca 18 meter lange, og de gis rektangulært tverrsnitt med avrundede ender. Føringsavstanden er 0,75 meter (skulder) + 2 x 3 meter (kjørebaner) + 0,75 meter (skulder) = 7,5 meter. Med kantdragere på 0,5 meter blir brubredden 8,5 meter. Tverrfallet er 3 %. Overbygningen er et ståltrau med høyde 4,5 meter (målt i CL bru) i samvirke med betongdekke med tykkelse 490 mm. Ståltrauet består av bunnplate, vegger og toppflenser, samt nødvendige stivere. Samvirke etableres med dybler i ståltrauets toppflenser.

11 Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen SIDE 8 Brua er forutsatt opplagt på: fastlager + énsidig bevegelig lager i akse 1 (fastholding i bruas lengderetning) énsidig bevegelig lager + allsidig bevegelig lager i øvrige akser (bevegelse i bruas lengderetning) Det planlegges med en fuge i akse 7. Ved opplegg er trauet forsterket med et skott med stivere. Ved landkarene utstyres betongkassen med lufttette stålluker for adkomst. I stålkassen benyttes det stål med kvalitet opp til 420 MPa, dvs S420N eller S420NL. Dersom prosjekteringen viser økt kapasitetsbehov, kan stål med kvalitet 460 MPa benyttes, samt at platetykkelser kan økes. Til endetverrbærere, tverrskott og trapesstivere benyttes det også S420N/S420NL, mens det i tverrkryss og montasjefagverk benyttes S355-stål. Materialkvalitet B45 for betong og B500 NC for armering forutsettes. Etter at brua er ferdig installeres avfuktingsanlegg inne i kassen. Trapesstiver i bunnplata kan benyttes til transport av avfuktet luft Utførelse Byggegrop for landkar graves ut. Peler i søyleakser peles, og søylefundamenter og søyler plasstøpes. Lagre monteres. Stålkassen produseres i seksjoner i verksted. Seksjonene kan transporteres på sjø eller eksisterende veg. Det antas at montering skjer ved hjelp av kranskip. Etter ferdig montert stålkasse støpes betongdekke og kantdragere. Dekkestøpen skjer etappevis. Det kan benyttes forskalingsvogn som flyttes og gjenbrukes eller forskalingssystem påmontert stålkassen. Forskalingsvogn har en betydelig egenvekt, og dette kan påvirke dimensjonerende lastvirkninger i byggefase.

12 Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen SIDE Usikkerhet I denne fasen representerer uavklarte problemstillinger rundt grunnforhold/fundamentering en usikkerhet. Dette antas imidlertid ikke å påvirke forutsetningene i stor grad. Straumen er sterk inn mot vestsiden og plassering av pelerigg kan bli utfordrende/tidkrevende ettersom det må planlegges opp mot tidevannsstrømmene. Men det antas at dette er gjennomførbart. Det er ellers ingen spesielle anleggstekniske utfordringer ved den foreslåtte løsningen. Kryssing av Kjosen, Vindenes Brusted Vegen krysser Kjosen fra Vindenes til Pålbakken, og i veglinja har fjorden en bredde på ca meter. Dybden ved sørsida er liten, og det etableres en fylling som reduserer brulengden med ca 150 meter. Ved videre undersøkelser av grunnforhold kan fyllingslengden økes/reduseres Grunnforhold Det dypeste partiet langs brutraséen er på ca kote -42. Store deler av sjøbunnen er nesten flat. Mot hver side av fjorden stiger sjøbunnen jevnt med helling ca 1:7 og slakere. På Vindenes er det ca 7 meter til berg i et punkt i traséen. Det er ikke påvist berg i dagen i umiddelbar nærhet. Løsmassene består av et moderat lag strandmaterialer over morene. Midtfjords er det grunnundersøkt i tre punkter på tvers av brutraséen. Ingen av dem er boret til berg på grunn av den store motstanden det var i materialet. Alle sonderingene viser stor bormotstand helt fra toppen ned til avsluttet sondering ved meter. De seismiske profilene i området klarer ikke sikkert å vise bergflaten. Dette er trolig fordi morenematerialet som ligger over er så kompakt at det seismiske utstyret ikke klarer å skille på lydhastighetene i hhv morenelaget og berget. Imidlertid antydes berg å ligge på ca kote -70 på hver side av morenen, så omtrent samme nivå kan antas i brutraséen. På nordsiden av Pålbakken er det berg i dagen på land noen meter ovenfor fjæresonen, men ca 9-13 meter løsmasser ute i sjøen. Her er det også et bløtt topplag på 2-5 meter. I en prøveserie av dette laget er det påvist at deler av det er kvikkleire.

13 Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen SIDE Fundamentering Det er gunstig å fundamentere på en morene siden materialet her er flyttet på og komprimert av isen. Dybdeforholdene gjør det mulig med en konvensjonell pelefundamentering. I det dypeste partiet bør det imidlertid først fylles opp noe med sprengt stein for å sikre nødvendig innspenning for pelene. Dette medfører ca 10 meter oppfylling til ca kote -30 slik at peler ikke får mer enn ca 30 meter fri lengde i vann. De påviste grunnforholdene og bunntopografien tilsier at en slik oppfylling lar seg gjøre. Der brua kommer på land på begge sider av fjorden må man påregne stabiliserende tiltak i området rundt fundamenter og vegfylling. Det er mest nærliggende å velge masseutskifting av det bløte topplaget i form av mudring. Ved Pålbakken er det berg i dagen i fjæra, så mudring av laget som er påvist å være kvikkleire kan utføres uten uakseptabel risiko for områdene på land, og mengden det er snakk om vurderes å være forsvarlig Valgt bruløsning Samvirkebru med ståltrau og betongplate for spennlengder over 60 meter og betongviadukt for spenn inntil 60 meter er valgt. Brua er vist på tegning K110. Spennvidder/lengde er x x = meter Landkar fundamenteres på såle i akse 1 og i akse 17. I begge akser forutsettes det at det fundamenteres på fylling, men størrelse av fyllinger er ikke endelig satt. Søyler i akse 2 16 fundamenteres på frittstående pelegrupper av stålrørspeler. Sprengsteinsfylling i områdene rundt pelegruppene i akse 7 14 kan være fordelaktig for å redusere knekklengde på peler. I en pelegruppe må enten alle eller ingen peler være spissbærende. Foreløpige grunnundersøkelser viser at dybden til berg varierer fra 15 meter til 80 meter. Søylene blir ca 7 28 meter lange, og de gis rektangulært tverrsnitt med avrundede ender. Seilløpet er 60 meter x 30 meter og plassert mellom akse 9 og 10. Føringsavstanden er 0,75 meter (skulder) + 2 x 3 meter (kjørebaner) + 0,75 meter (skulder) = 7,5 meter. Med kantdragere på 0,5 meter blir brubredden 8,5 meter. Tverrfallet er 3 %. Spenn inntil 60 meter Mellom akse 1 8 og er overbygning en spennarmert betongviadukt med en kassehøyde på 3,5 meter. Betongkassen består av bunnplate, vegger og topplate. Spennarmering legges i veggene.

14 Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen SIDE 11 Spenn over 60 meter Mellom akse 8 11 er overbygningen et ståltrau med høyde 3-5,5 meter (målt i CL bru) i samvirke med betongdekke med tykkelse 490 mm. Ståltrauet består av bunnplate, vegger og toppflenser, samt nødvendige stivere. Kassehøyden varierer. Samvirke etableres med dybler i ståltrauets toppflenser. Brua er forutsatt opplagt på: fastlager + énsidig bevegelig lager i akse 8, 9, 10, 11, 12 og 13 (fastholding i bruas lengderetning) énsidig bevegelig lager + allsidig bevegelig lager i øvrige akser (bevegelse i bruas lengderetning) Det planlegges med to elementfuger, ved bruendene. Ved opplegg er trauet forsterket med et skott med stivere. Ved landkarene utstyres betongkassen med lufttette stålluker for adkomst. I stålkassen benyttes det stål med kvalitet opp til 420 MPa, dvs S420N eller S420NL. Dersom prosjekteringen viser økt kapasitetsbehov, kan stål med kvalitet 460 MPa benyttes, samt at platetykkelser kan økes. Til endetverrbærere, tverrskott og trapesstivere benyttes det også S420N/S420NL, mens det i tverrkryss og montasjefagverk benyttes S355-stål. Materialkvalitet B45 for betong og B500 NC for armering forutsettes. Etter at brua er ferdig installeres avfuktingsanlegg inne i stålkassen. Trapesstiver i bunnplata kan benyttes til transport av avfuktet luft Utførelse Fylling for landkar i akse 1 og det masseutskiftes og etableres fylling i akse 17. Peler i søyleakser peles, og søylefundamenter og søyler plasstøpes. Lagre monteres. Stålkassen produseres i seksjoner i verksted. Seksjonene kan transporteres på sjø eller eksisterende veg. Det antas at montering skjer ved hjelp av kranskip. Betongviadukten er spennarmert, og den plasstøpes med etapper tilsvarende spennviddene. Forskaling etableres på et bæresystem som spenner mellom søyleaksene. Tverrsnitt og spennvidder for bruene er valgt slik at både forskaling og bæresystem kan gjenbrukes.

15 Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen SIDE 12 Etter ferdig montert stålkasse støpes betongdekke og kantdragere. Dekkestøpen skjer etappevis. Det kan benyttes forskalingsvogn som flyttes og gjenbrukes eller forskalingssystem påmontert stålkassen. Forskalingsvogn har en betydelig egenvekt, og dette kan påvirke dimensjonerende lastvirkninger i byggefase Usikkerhet I denne fasen representerer uavklarte problemstillinger rundt grunnforhold/fundamentering en usikkerhet. Dette antas imidlertid ikke å påvirke forutsetningene i stor grad. Graden av oppfylling av sprengstein rundt aksene i fjorden avhenger av mengde sprengstein tilgjengelig fra tunneldriving. Det er ellers ingen spesielle anleggstekniske utfordringer ved den foreslåtte løsningen. Kryssing av Kjosen, Oksenes Brusted Vegen krysser Kjosen fra Okseneset til Storsteinnes, og i veglinja har fjorden en bredde på ca meter Grunnforhold På land på Oksenes er det berg i dagen. Dybden til sjøbunnen er ca 60 meter midtfjords. Seismikken viser at det er ytterligere ca meter til berg. Det store vanndypet gjør at det er vanskelig å få grunnboret midtfjords i området. Området ligger utenfor endemorenen Bensnesmorenen. Det kan derfor forventes at løsmassene består av mer finkornige, marint avsatte sedimenter enn lenger øst. De seismiske undersøkelsene og bunntopografien tyder også på dette. I sjøen ved Storsteinnes er det grunnboret. I det nærmeste området til brua er det er påvist meter til berg. I flere av sonderingene i området er det et bløtt topplag 2-8 meter. Dette er i ett punkt påvist å være siltig leire Fundamentering Det vurderes å være urealistisk å plassere konvensjonelle fundamenter i det dype partiet i fjorden. Fundamenter må derfor settes i fjæresonen på hver side av fjorden. Dette gir et svært langt bruspenn (1.100 meter) og tilhørende store laster. På Oksenes er det gode forhold for fundament på berg. På Storsteinnes må det derimot påregnes store tiltak for å kunne etablere fundament som kan oppta laster det her blir snakk om. Slike tiltak kan være

16 Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen SIDE 13 omfattende spunting for etablering av dypt fundament, sementstabilisering av store jordvolumer kombinert med borede peler til berg eller lignende. Det vil også kunne bli en omfattende jobb å etablere forankringer til brukablene på Storsteinnes, men dybden til berg antas å minke innover land Valgt bruløsning Med et fritt spenn på meter er ei hengebru det mest nærliggende alternativet. Hengebrua får korte viadukter på hhv. 60 og 150 meter. Brua er vist på tegning K120. Brua har et hovedspenn tilsvarende Hålogalandsbrua og vil få tilsvarende dimensjoner. Selv om trafikkmengden over Ullsfjorden er mindre og man derfor kunne klart seg med en smalere kasse, vil det likevel være behov for en like stor kasse som på Hålogalandsbrua for å tilfredsstille kravene til stabilitet ved høye vindhastigheter. Kassen i bruas hovedspenn utføres som en lukket stålkasse. Bærekablene utføres som parallelltrådskabler. Bærekablene forankres i berg ved å etablere et spredekammer og et forankringskammer. Forankringskammeret er en tunnel ca meter under spredekammeret. Mellom spredekammeret og forankringskammeret spennes det opp spennarmering. Bærekablene spres i toppen av spredekammeret og festes til spennarmeringen. På denne måten fungerer det mellomliggende berget som mothold for kraften i bærekablene. Tårnene og viadukter utføres i betong Utførelse Tårnene kan bygges med klatre- eller glideforskaling. Viaduktene utføres som plasstøpte betongkonstruksjoner. Før bærekablene monteres må det monteres en catwalk, som er arbeidsplattformen for bærekabelarbeidene. Bærekablene kan monteres enten ved metoden luftspinning, der enkelttråder trekkes over, eller med prefabrikkerte parallellkabler (som på Hålogalandsbrua). Deretter monteres øvre hengestangsfester og hengestenger før stålkassen kan monteres. Stålkassen produseres i seksjoner på et stålverksted og sendes med skip til brustedet.

17 Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen SIDE 14 Stålkassen heises på plass enten med kranskip eller med et heisesystem montert på bærekablene. Mens dette pågår må sadlene, som bærekablene ligger på over tårntopp, forskyves Usikkerhet Ei hengebru krever gode undersøkelser av berget. Berget ved tårn og bærekabelforankring blir utsatt for store krefter og kvaliteten på berget vil være avgjørende for endelig plassering av akser og bærekabelforankring. Videre arbeid I neste fase av prosjektet må det utføres beregninger av platetykkelser på stål, betongmengder og pelemengder og diameter. Videre må følgende utredes videre/vurderes: Fundamentering Skipsstøt Isgang i fjorden

18 Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen SIDE 15 Sammendrag For kryssing av Straumen er det valgt en løsning med betongviadukter for spenn inntil 60 meter og stålsamvirke for spenn over 60 meter. Det ytre alternativet er stålsamvirke med en konstant kassehøyde. Det er valgt konstant kassehøyde da brua ligger lavere i terrenget, og dette gir et bedre estetisk uttrykk. Det er gode fundamenteringsforhold i Straumen, og flere akser med pelefundamentering er en rimeligere løsning enn å spenne over hele Straumen. For kryssing av Kjosen ble linja fra Okseneset og over mot Storsteinnes vurdert som ugunstig da det ikke vil være mulig å fundamentere i fjorden. Eneste løsning vil være en kostbar hengebru med et hovedspenn på omtrent meter. I linja som krysser Kjosen fra Vindenes og over mot Pålbakken er fundamenteringsforholdene gode, og samme løsning som for kryssing av Straumen er valgt. Ved å ha to like brutyper vil man i byggeperioden kunne redusere kostnader ved å gjenbruke forskalingssystem, støttesystemer osv.

19 Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen SIDE 16 VEDLEGG 1: Oversiktstegninger

20 Øra /38 161/26 Bjørklund Vindnes 161/40

21 132/40 Rorholet 159/9 132/4 159/9

22 7900 Kirkegård Straumsneset

23 / Storsteinneset / Okseneset STORSTEINNES 91/5