E6 Alta vest Trasévalg i utfordrende terreng

Transkript

1 E6 Alta vest Trasévalg i utfordrende terreng Øyvind Skeie Hellum Geotekniker Geo og laboratorieseksjonen Ressursavdelingen, Tromsø, Region nord GeoSuite brukermøte, NGI, Sognsvegen 72, Oslo

2

3 Eneste veg mellom Troms og Finnmark 48,8 km med svært dårlig standard Inndelt i 7 delparseller, parsell 2 åpnet i ,5 mrd kr Fullført innen 2016 Prosjekt Alta vest

4 Historikk: Parsell 3 Jansnes-Halselv Talvik Bygging skulle vært påbegynt i 2009 Sensitiv og stedvis kvikk leire har forsinket prosessen betydelig Det er boret ca 220 boringer i 180 punkter i bukta Kvikkleireveileder og Vegvesenets praksis var ikke sammenfallende Kalksementstabilisering ble utført i 1997 og denne sikringa skal nå videreføres Avklaringer er i ferd med å falle på plass, oppstart ventes i 2011.

5 Parsell 4, Halselv-Sandelv

6 Halselv-Vintersetnes I Halselvområdet er det bløt kvikkleire, men dette tilhører parsell 3 På parsell 4 er det ikke påvist kvikkleire, men det ligger ei leirkile innunder eksisterende veg GeoSuite Stabilitet er brukt for å dimensjonere bruk av lettfylling samt lokalisering av vegen Siste justering av veglinja utført oktober 2010 GeoSuite var et flott verktøy for å effektivt bestemme behov for tiltak og effekten av lettfylling og linjejustering

7

8

9 Melsvik I Melsvika finner man prosjektets store problemstilling. I utgangspunktet skulle vegen inn i en tunnel på østsiden av vika. Ulike linjer har vært på tegnebrettet. Geoteknikk var avgjørende faktor i trasévalget.

10 Melsvik

11

12 Melsvik, grunnundersøkelser Det fantes en rapport fra før, utarbeidet av Noteby i Det var den gang ønskelig å bygge opp en fylling i østre del av vika. Kombinert med ei fjellskjæring ville man da kunne få rettet vegen bra ut. Det ble utført mange dreietrykksonderinger og en del prøvetaking, også treaks. Mye kvikkleire påvist. Su fra enaks og konus ca 5-40kPa. Resultat: en fylling på opp til 7 meters høyde ble prosjektert. Geotekniske tiltak var motfyllinger og armering med kvist under fylling. Tiltaket ble aldri bygd.

13 Melsvik, grunnundersøkelser 2 Vi begynte grunnboring selv i juni 2009 i vestre deler av vika. Grunnet sprengt grunnboringskapasitet ble det kun boret i få, strategiske punkter. Totalsonderinger og 54mm rutineanalyser. Boringene påviste svært bløte forhold i stor mektighet. Sjøbunnskartlegging ble bestilt. Profiler ble tegnet opp, enkle beregninger ble utført. Konklusjonen ble at man ikke kunne friskmelde området utelukkende ut fra geometriske forhold. Mer data var nødvendig. Begynte å undersøke for veglinjer som skulle unngå det utsatte partiet. Fant ut at leirlaget strekker seg lenger opp i vika enn vi håpet på. Derfor ble det satt opp et betydelig mer omfattende borprogram for å kjøre en bedre sjekk av områdestabiliteten. Boringer utført av Multiconsult, hovedsakelig dreietrykk- og CPTu-sonderinger. I tillegg tok vi selv opp flere 54mm-prøver.

14

15 Kun utført rutineanalyser, til sammen 6 prøveserier. Ren kvikkleire i 3 av disse, s uo = 0,0-0,3kPa over hele dybden. S uo stort sett <2kPa i de andre prøveseriene. Enaks- og konusverdier fra 6kPa og oppover til noe under 30kPa. Leirinnhold 35-50% Vanninnhold 42-65% Laboratorieanalyser

16 Dybde (m) Beregnet aktiv s u fra trykksondering (CPTU) S u (kpa) su/p0 =0,24

17 Stabilitetsberegninger, GeoSuite Stabilitet Angrepsmåte: CPTu ble tolket med mange ulike beregningsformler. Et skjærfasthetsprofil ble valgt for hvert borhull og sammenstilt i et diagram. Profilene er valgt som en omtrentlig middelverdi og ikke rundet av nedover. Beregninger utført med bruk av c-profiler, ADPanalyse med faktorer 0,66 og 0,33. GV i terreng, ingen laster fra veg. Ved å ha relativt høye parametere var strategien å finne et best-case scenario. Hva kan vi håpe på?

18 Profil D rtangent: Fc=1,33 Stretch: Fc=1,31

19 Profil E Fc=1,21 Rtangent: Fc=1,21 Stretch: Fc=1,20 Plane: Fc=1,29

20 Konklusjon CPTu ble brukt rått i beregningene. Tolkningene ble ikke forsiktig anslått men lagt som et gjennomsnitt av de ulike beregningsmodellene som var relevante. Likevel viser stabilitetsberegninger fra GeoSuite en stabilitet rundt 1,2 på det dårligste. Det anslås at g m <1,4 over en strekning på ca 350m. Det ble derfor besluttet å legge vegen utenom hele strekningen, særlig på grunn av at prosjektet har det relativt travelt. Denne linja har også sine utfordringer, men ble likevel valgt. Innebærer 400m lenger tunnel enn om vegen hadde fulgt gammel trasé.

21 Diskusjon/til ettertanke Skal man virkelig regne på s u -basis i områder det aktuelle inngrepet er minimalt? Hvor mye kan man stole på CPTu? Er det tilstrekkelig å regne med GS Stabilitet? Har Vegvesenet vært feige her? Eller er det slike avgjørelser som er hele intensjonen med Kvikkleireveilederen(NVE)? Hva med vegen slik den ligger i dag? Det vil være stor anleggstrafikk der de neste årene.