Prøve pumping og revidering av beskyt telse s plan for Jondalen vannverk

Transkript

1 Prøve pumping og revidering av beskyt telse s plan for Jondalen vannverk Utgave: 2 Dato:

2 Side 2 DOKUMENTI NFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel : Prøve pumping og revidering av beskyt telse s plan for Jon dalen vannverk, utgave 2 Utgave/dato: 1 / Filnavn : Prøvepumping og revidering av beskyttelse s plan for Jondalen vannverk, utgave 2 KS Krr.docx Arkiv ID Oppdrag: Vannforsyning og avløpsløsning for byggefelt Jondalen Oppd ragsleder: Knut Robert Robertsen A vdeling : Vann og miljø Fag Miljø - og hydrogeologi Skrevet av: Rolf Egil Martinussen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen / Per Kraft

3 Side 3 FORORD As plan Viak har vært engasjer t av Kongsberg kommune for å utrede grunnvannsforekomsten ved Jondalen skole som fremtidig vannforsyning til nytt byggefelt i Jondalen. Rapporten er skrevet av Rolf Egil Martinussen. Rune Morka har vært kontaktperson for Kongsberg kommune. Knut Robert Rob ertsen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Ås, Knut Robert Robertsen Oppdragsleder Knut Robert Robertsen/Per Kraft Kvalitetssikrer e

4 Side 4 Innhold Innledning Bakgrunn Formål Brønndata Trinnvis testpumping av brønnene Metode Spesifikk og maksimal kapasitet Transmissivitet og hydraulisk konduktivitet Langtids prøvepumping Metode Grunnvannsbevegelse / strømningsretning Influensområde Magasintype Naturlig nydannelse av grunnvann Grunnvannskvalitet Feltmålinger av temperatur og elektrisk ledningsevne Analyse av fysisk - kjemiske parametere Grunnvannsmagasinets sårbarhet og naturlig beskyttelse Oppsummering av Prøvepumpingsdata Farekar tlegging og arealbruk Arealbruk og potensiell forurensningskilder Områdebeskyttelse Beskyttelsessoner med bestemmelser Sone 2: Det ytre tilsigsområdet Sone 1: Det n ære tilsigsområdet Sone 0: Brønnområdet Vedlegg

5 Side 5 Figurer Figur 1: B1 Ligger nede i en kum med utett brønntopp Figur 2: Oversiktskart over brønner og peilebrønner Figur 3: Utvikling i grunnvannsnivå i B2 ved trinnvis pumpetest ( ) Figur 4: Grunnvannsnivå og uttaksmengde i produksjonsbrønner (B1 og B2) gjennom prøvepumpingsperi oden fra Gjennomsnittlig uttaksmengde i B1 fra perioden er anslått til 0,05 l/s Figur 5: Vannføringsdata i Jondalselva, samt vannivå i Kirkebekk og bekk ved brønnområdet Figur 6: Vannstand i brønner, peilebrønner og to bekker som renner forbi brønnområdet i prøvepumpingsperioden Figur 7: Grunnvannets strømningsretning ved ubelastede forhold Figur 8: Grunnvannets strømningsretning den 20.februar ved uttak på 1 l/s fra B2. B1 brukes som vannforsyning til 4 bolig er, kirken og Jondalen skole Figur 9: Grunnvannets strømningsretning den 24.juli ved uttak på 1 l/s fra B1. B2 brukes som vannforsyning til 4 boliger, kirken og Jondalen skole Figur 10: Avstand senkning plot for å finne influensområde ved uttak 1,5 l/s Figur 11: Temperaturutvikling i brønner, bekk v/brønnområd et og Jondalselva Figur 12: Utvikling av elektrisk ledningsevne i brønner, bekk v/brønnområdet og i Jondalselva Figur 13: Forslag til sonegrenser Sone 0, Sone 1 og Sone 2(A) Figur 14: Forslag til sonegrense 2(B) Tabeller Tabell 1: Brønnspesifikasjoner for B1 og B Tabell 2: Data fra trinnvis pumpetest for B1 utført Tabell 3: D ata fra trinnvis pumpetest for B2 utført Tabell 4: Vannstandsmålinger i brønner og utvalgte peilebrønner. B1 ble slått av like før kl. 16:00 1.september. Den ble startet opp igjen like etter kl. 08:00 den 4.september. B2 ble i perioden brukt til vannforsyning til 4 boliger (skolen stengt), vannuttaket fra B2 var altså meget lite neglisjerbar Tabell 5: Avstand senk ning data Tabell 6: Vannanalyser fra B1 fra desember 2016 til august Tabell 7: Vannanalyser fra B2 fra desember 2016 til august Tabell 8: Vannanalyser fra Jondalsbekk (bekk v/brønnområdet) fra desember 2016 til august Tabell 9: V annanalyser fra Kirkegårdsbekk fra desember 2016 til august Tabell 10: Vannanalyser fra Jondalselva fra desember 2016 til august

6 Side 6 INNLEDNING 2.1 Ba kgrunn På grunnlag av tidligere undersøkelser av mulige vannkilder har Kongsberg kommune vedtatt å bruke grunnvannsmagasinet ved Jondalen skole som råvannskilde til Jondalen vannverk. Vannverket har i dag en gammel godkjenning fra 90 - tallet. Grunnet utbygg ing av et nytt boligfelt som skal tilknyttes vannverket, er det behov for supplerende vannfors yning og en ny godkjenning fra M attilsynet. Midlere vannforbruk er beregnet til 0,71 l/s, mens maks. døgnforbruk er beregnet til 1,39 l/s. Vannverket forsyner i dag 4 lokal e boliger, skole og kirke. Det ble på grunnlag av eksisterende data utarbeidet et forslag til beskyttelsesplan i september På grunnlag av grunnundersøkelser utført av bor e firmaet Brødrene Myhre i oktober 2015 ble det satt ned 1 stk fulls kala produksjonsbrønn i november Det ble i tillegg satt ned ytterlige 6 stk. peilebrønner for nivåobservasjoner under langtidsprøve - pumping av brønnene. Denne rapporten oppsummerer resultate ne fra prøvepumpingene, som omfatter trinnvis (korttids) p røvepumping og langtids prøvepumping med vannprøvetaking. I tillegg er beskyttelsesplanen revidert i forhold til de nye data som er innhentet fra prøvepumpingen. Prøvepumpingen ble avsluttet desember Formål For å få sikre data om kapasitets - og vann kvalitetsutvikling over tid, skal nye grunnvanns - brønner i henhold til anvisninger fra Folkehelseinstituttet prøvepumpes kontinuerlig over en periode på 12 måneder med uttak av dimensjonerende vannmengde. Erfaringsmessig vil man ofte klare seg med en prøve pumpingstid på 8-10 måneder, såfremt man i denne perioden klarer å fange opp både en tørrværssituasjon og en flomsituasjon i vassdraget. Dataene som samles inn i løpet av prøvepumpingsperioden benyttes til følgende: Klarlegge brønnegenskaper Best e mme magasinparamete re (transmissivitet, permeabilitet m.m.) Bestemme influensområdets størrelse og beliggenhet Klarlegge kapasitets - og vannkvalitetsutvikling over tid Utarbeide klausuleringsplan med soneinndeling og arealrestriksjoner Vannsta ndsobservasjoner i nedsatte brønner og peilebrønner gir viktige data og informasjon om grunnvannsmagasinets egenskaper og karakter, samt grunnvannets strømningsretning under belastning. Kapasitetstesting av brønn 2 ( B2 ) og oppstart av langtids prøvepumping ble utført i desember 2016 (uke 49). Denne rapporten gir en oppsummering og vurdering av alle dataene som er samlet inn i løpet av prøvepumpingsperioden.

7 Side 7 BRØNNDATA Brønnområdet ligger ved Jondalen skole, sør for Jondalselva i Kongsberg kommune. Områd et består av en flat, nederodert elveslette med noen h øye rygger som er tolket som esker e (smeltevannsavsetninger avsatt under isbre en ). Brønnene ved Jondalen skole er satt inntil en slik rygg. Brønnene står like ved Jondalen skole. Brønnspesifikasjoner er vist i Tabell 1. Oversiktskart over brønner og peilebrønner er vist i Figur 1. Tabell 1 : Brønnspesifikasjoner for B1 og B2. B1 B2 Etableringsår Godskvalitet, Ukjent Rustfritt stål brønnar matur Totalt brønndyp 12 meter 10,2 meter under terreng Totalt brønndyp Ukjent 11,7 meter under brønntopp Vinkel fra Loddboring (90 ) Loddboring (90 ) horisontallinjen Diameter brønnrør Ukjent 134 mm Brønnrørslengde 6 m eter 7 meter u/terreng Brønnrørslengde over terreng Ukjent 1,5 meter (flomsikring) Sumprør Ukjent 1,2 meter Filtertype Ukjent Kontinuerlig slissefilter i beiset utførelse Diameter filter Ukjent 134 mm Filterlengde 4 meter 2 meter Filterplassering 6-10 meter under terreng 7-9 meter under terreng Slissebredde Ukjent 0,75 mm Maks uttak gjennom filter for unngå turbulent strømning Ukjent 6,4 l/s Begge brønnene står i et område som er flomutsatt. I Byggteknisk forskrift (TEK10) fremgår det at byggverk i sikker hetsklasse F3 (infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning skal sikres iht års flom. Det er etter det vi kjenner til ikke utført beregninger iht årsflom i dette området. For B2 er fôringsrøret satt igjen som ekstra sikring fra 2 meter over øvre filterkant og til over terrenget. For å unngå vertikal nedtrengning av vann med kort oppholdstid langs brønnrøret, er brønnen sikret med bentonitt (svelleleire) og sand/grus mellom fôringsrøret og brønnrøret. Ved terrengoverflaten er det i tillegg la gt inn en kile med bentonitt rundt fôringsrøret. Brønnen er utstyrt med tett brønnhodesikring. B1 ligger i en kum uten tett brønntopp og er dårlig sikret mot inntrengning av overflatevann og andre forurensninger, se Figur 1. B1 bør sikres med tilsvarende tiltak som for B2.

8 Side 8 Figur 1 : B1 Ligger nede i en kum med utett brønntopp. Figur 2 : Oversiktskart over brønner og peilebrønner. Produksjonsbrønnene er merket B1 og B2, peilerør PB1-9.

9 Side 9 TRINNVIS TESTPUMPING AV BRØN NENE 4.1 Metode Trinnvis testpumping utføres primært for å finne en brønns spesifikke kapasitet og maksi - male kapasitet. Resultatene benyttes også til beregning av hydrauliske parametere for grunnvannsmag asinet, samt for bestemmelse av valg av uttaksmengde ved langtids prøvepumping. Hovedprinsippet for slike tester er at det pumpes ut en gitt vannmengde i løpet av kort tid (typisk 0,5-2 timer), for deretter å øke uttaksmengden. Prosessen gjentas noen gange r, og hver økning representerer et nytt trinn. Grunnvannsnivået synker raskt i løpet av de første minuttene av hvert trinn, og begynner å stabilisere seg. Det er gjennomført trinnvis testpumping av begge brønner. For B1 ble denne gjennomført og for B2 ble den utført Spesifikk og maksimal kapasitet En brønns totale kapasitet er bl.a. avhengig av det naturlige grunnvannsnivået. Det er mulig å ta ut mye mer vann fra en brønn ved høyt grunnvannsnivå i forhold til ved lavt grunnvanns - nivå. S pesifikk kapasitet er et mål på hvor mye vann som kan tas ut når grunnvannsnivået senkes med 1 meter. For en brønn med riktig dimensjonert brønnfilter skal verdien være uavhengig av uttaksmengde inntil det oppstår kritisk (turbulent) strømningshastighe t i filteret. I praksis synker den spesifikke kapasiteten noe med økende uttaksmengde, men parameteren gir allikevel et svært godt bilde på en brønns kapasitet. Data fra trinnvis pumpetest for B1 og B2 er vist i Tabell 2 og Tabell 3 / Figur 3. For B1 er spesifikk kapasitet vurdert til ca. 2 l/s pr. meter senkning, mens for B2 er den ca. 3,5 l/s pr. meter senkning. For begge brønnene synker spesifikk kapasitet med økende uttaksmengd e, dette skyldes økt filtermotstand ved økt uttaksmengde. Tabell 2 : Data fra trinnvis pumpetest for B1 utført Tidsp un kt Q, l/s Senkning, m Spesifikk kapasitet (l/s pr. meter senkning) 12:00 12:15 0,4 0, :15 12:25 1,4 0,7 2 12:25 12:35 1,87 1,1 1,7 Tabell 3 : Data fra trinnvis pumpetest for B2 utført Q, l/s Grunnvannsnivå (meter under brønntopp) Senkning, m Spesifikk kapasitet (l/s pr. meter senkning) 0 3, ,53 3,44 0,14 3,8 2,95 4,15 0,85 3,5 3,14 4,24 0,94 3,3

10 Side 10 Figur 3 : Utvikling i grunnvannsnivå i B2 ved trinnvis pumpetest ( ). 4.3 Transmissivitet og hydraulisk konduktivitet Ytelsen til en løsmassebrønn er a vhengig av løsmassenes hydrauliske ledningsevne (massenes evne til å transportere vann), tykkelsen av vannførende lag (m), hvor stor senkning som kan tillates og forholdene for nydannelse av grunnvann. Produktet av massenes hydrauliske ledningsevne (K) og mektigheten av vannførende lag (m) kalles transmissivitet (T), og gir et mål for vannstrømningen. Ettersom det er flere peilebrønner i området er det et godt grunnlag for å beregne hydrauliske parametere. Brønn 1: Ved et uttak på 1 l/s i B1 forekom en senkning på 0,46 m i B1 ( s 1) og 0,04 m i Ob1 ( s2). Avstanden fra B1 ( r1) og OB1 ( r 2) til B1 er henholdsvis 0,065 m (antatt brønnrørsradius) og 34 m. Innsatt i ligningen gir dette en transmissivitet på 2,37 x 10-3 m 2 /s. Gitt en vannmettet mektighet på 8,5 m eter (10 m sand/grus 1,5 m ned til grunnvannsnivået fra terreng) er den hydrauliske konduktiviteten lik 2,79 x 10-4 m/s eller 24 m/d. Brønn 2: Ved et uttak på 0,53 l/s i B2 forekom en senkning på 0,14 m i B2 ( s 1) og 0,05 m i Pb3 ( s2). Avstanden fra B2 ( r1) og Pb3 ( r 2) til B2 er henholdsvis 0,065 m (brønnrørsradius) og 2,2 m. Innsatt i ligningen gir dette en transmissivitet på 3,30 x 10-3 m 2 /s. Gitt en vannmettet mektighet på 8,5 meter (10 m sand/grus 1,5 m ned til grunnvannsnivået fra terreng) er den h ydrauliske konduktiviteten lik 3,89 x 10-4 m/s eller 33 m/d. Beregnet transmissivitet og hydraulisk konduktivitet for brønnene er altså relativt likt, men noe høyere i B2 enn i B1.

11 Side 11 LANGTIDS PRØVEPUMPIN G 5.1 Metode Hensikten med langtids prøvepumping er å skaf fe sikre data over tid på brønnenes og grunn - vannsmagasinets kapasitet, grunnvannets oppholdstid, grunnvannskvalitet m m. Langtids prøvepumping ble startet som en forlengelse av den trinnvise testpumpingen og avsluttet I løpet av prøv epumpingsperioden har følgende data blitt samlet inn: Vannuttak fra brønnene (målt ved vannmåler). Grunnvannsnivå i brønner og peilebrønner (målt manuelt med målebånd). Grunnvannstemperatur og elektrisk ledningsevne (målt med feltutstyr). Vannprøver for an alyse av bakteriologiske og fysisk - kjemisk parametere. Alle målinge r samt uttak av vannprøver er utført av Kongsberg kommune etter prøve - pumpingsprogram utarbeidet av Asplan Viak. 5.2 Grunnvannsbevegelse / strømningsretning Utvikling i grunnvannsnivå i produks jonsbrønnene B1 og B2 gjennom hele prøvepumpings - perioden er presentert i Figur 4 sammen med graf for utpumpet vannmengde. Fra til ble B2 prøvepumpet, mens B1 ble benyttet til vannforsyning. Fra til ble B2 benyttet til vannforsyning, mens B1 ble prøvepumpet med et større uttak. Figur 4 : Grunnvannsnivå og uttaksmengde i produksjonsbrønner (B1 og B2) gjennom prøvepumpingsperioden. Gjennomsnittlig uttaksmengde i B1 fra perioden er anslått til 0,05 l/s.

12 Side 12 Figur 6 viser variasjonen i vannstand i produksjonsbrønner, observasjonsbrønner og i bekker i løpet av prøvepumpingsperioden. Vannføring i Jondalselva (data hentet fra NVE), samt vannivå i Kirkebekk en og i bekk ved brønnområdet er vist i Figur 5. Nivåene i bekker og elva korrelerer. Følgende peilebrønner er påvirket av grunnvannsuttaket: Pb1, Pb2, Pb3, OB1, OB2, PB9. I Pb1 er reaksjonen veldig treg, dette kan skyldes at peilebrønnen er delvis gjentettet. Figur 5 : Vannføringsdata i Jondalselva, samt vannivå i Kirkebekken og bekk ved brønnområdet i prøvepumpingsperioden.

13 Side 13 Figur 6 : Vannstand i b rønner, peilebrønner og to bekker som renner forbi brønnområdet i prøvepumpingsperioden.

14 Side 14 Måling av grunnvannsnivå i brønner og peilebrønner danner grunnlag for utarbeidelse av ekvipotensialkart som viser grunnvannets strømningsretning. Et slikt kart er p resentert for ubelastede forhold i Figur 7. Kartet viser at grunnvannet strømmer i retning mot Jondalselva, det vil si at dominerende tilsigsområde er dalsiden SSØ for brønnene. Gradienten varierer fra 1,1 % nærmest brønnene til 1,8 % lenger unna brønnene. Figur 7 : Grunnvannskoter ved ubelastede forhold (ekvidistanse 0,2 m). Grunnvan nets strømningsretning er vist m ed sorte piler. Uttak av grunnvann forårsaker senkning av vannspeilet rundt brønnene, slik at det etableres trykkgradienter fra nærliggende arealer inn mot brønnene. I Figur 8 er grunnvannets strømning den 20.februar vist ved uttak av 1 l/s fra B2, mens B1 er benyttet som vannforsyning til 4 boliger, kirken og Jondalen sk ole. I Figur 9 er den motsatte situasjon presentert, dvs. uttak på 1 l/s fra B1, mens B2 er benyttet til vannforsyning til Jondalen vannverk. Gradienten i begge situasjoner i sørlig retning er på 1,8 %. Mot vest og nord er gradien ten på ca. 1,5 %. I østlig retning er gradienten på ca. 0,8 %. Hastighet på grunnvannsstrømmen innenfor senkningstrakta og oppstrøms brønnområdet kan beregnes ut ifra følgende formel: Parameteren k er hydraulisk ledningsevne som er b eregnet til 33 m/d (se kapittel 3.2). Parameteren n eff er effektiv porøsitet og denne er anslått til 25 %. Beregningene basert på observasjoner gir følgende hastigheter på grunnvannsstrømmen:

15 Side 15 Himmelretning Hastighet Avstand 60 døgns oppholdstid Østlig re tning (1) Þ Nord - og vestlig retning (2) Þ Sørlig retning (3) Þ I nordlig, ve stlig og østlig retning er influensområde (området som brønnene trekker vann fra) mindre enn sone for 60 døgns oppholdstid. Figur 8 : Grunnvannskoter den 20.februar ved uttak på 1 l/s fra B2. B1 brukes som vannforsyning til 4 bolig er, kirken og Jondalen skole. Grunnvannets strømningsretning er vist ved sorte piler.

16 Side 16 Figur 9 : Grunnvannets strømningsretning den 24.juli ved uttak på 1 l/s fra B1. B2 brukes som vannforsyning til 4 boliger, kirken og Jondalen sk ole. 5.3 Influensområde Tabell 4 Tabell 4 viser vannstandsmålinger i brønner og utvalgte peilebrønner. Endringer i vannstand under prøvepumping gir grunnlag for bestemmelse av produksjonsbrønnenes influens - o mråde. Hydrauliske beregninger tilsier at endringene registrert i Pb7 er måleusikkerhet og at denne brønnen ikke er påvirket av vannuttaket. M o t øst går influensområdet ved uttak 1-1,5 l/s mellom OB2 og PB7. Tabell 4 : Vannstandsmå linger i brønner og utvalgte peilebrønner. B1 ble slått av like før kl. 16:00 1.september. Den ble startet opp igjen like etter kl. 08:00 den 4.september. B2 ble i perioden brukt til vannforsyning til 4 boliger (skolen stengt), vannuttaket fra B2 var altså meget lite neglisjerbar.

17 Side 17 Nødvendig bredde (b) på grunnvannsstrømmen for å balansere et uttak på Q = 1,5 l/s kan beregnes vha. av transmissiviteten (T) og gradienten (i) (Darcy): Q = T x i x b, som blir løst med hensyn på bredden blir: b = Q/T x i Bred den blir da: 0,001 5 m 3 /s / (3,3 x 10-3 m 3 /s x 0,008) = 56 meter. I Figur 10 er avstand - senkning plot vist som graf som også viser influensområdet. Dataen som plottet er tegnet ut fra er vist i Tabell 5. Senkning i B2 er justert for filtertap. Plottet viser at influensområde mot nord og vest etter 2 timers pumping ved uttak 1,5 l/s fra B2 er i størrelsesorden 40 meter. Tabell 5 : Avstand senkning data. Figur 10 : Avstand senkning plot for å finne influensområde ved uttak 1,5 l/s. 5.4 Magasintype Naturlig grunnvannsnivå ligger ca. 1,5 meter under terreng nivå. Løsmassene over grunnvannsspeilet er sand og grus med tilnærmet lik hydraulisk ledningsevne som de va nnmettede massene. Grunnvannsmagasinet kan derfor karakteriseres som et åpent infiltrasjonsmagasin, det vil si at det er direkte kontakt mellom grunnvannsspeilet og atmosfæren via porene i umettet sone (umettet sone = tørre løsmasser over grunnvanns - speile t).

18 Side Naturlig nydannelse av grunnvann Ved et uttak på 1-1,5 l/s fra brønnområdet ved Jondalen skole, er kilden til grunnvannet nedbør som infiltrerer i grunnvannsmagasinet, samt innmating av vann fra Jondalsbekken (bekk v/brønnområdet) og Kirkegårdsbekken etter samløpet med Jondalsbekken. Strømningskart ved ro tilstand viser at det er påtrykk av vann fra dalsiden ut mot Jondalselva. Ved uttak på 1-1,5 l/s vil grunnvannsmagasinet normalt ikke mates med vann fra Jondalselva. Ved et større uttak vil det kunne infiltreres vann fra Jondalselva og inn i magasinet. Ved flom i Jondalselva kan også vann fra Jondalselva infiltrere inn i magasinet. 5.6 Grunnvannskvalitet Feltmålinger av temperatur og elektrisk ledningsevne. Underveis i prøvepumpingsperioden er det utført f eltmålinger av temperatur og elektrisk ledningsevne (konduktivitet) på oppumpet grunnvann og elvevann, se figur 11 og 12. Grunnvannstemperaturen har vært relativ stabi l gjennom prøvepumpingsperioden. For B2 har temperaturen ligget i underkant av 6 C, mens den for B1 har ligget i overkant av 6 C. I bekk v/brønnområdet og Jondalselva har temperaturen variert fra 0 til hhv. 16 og 14 C. Etter at B2 ble benyttet som produksjonsbrønn og B1 ble prøvepumpet med uttak på 1-1,5 l/s har temperaturen i B1 avtatt noe, mens temperaturen i B2 har gått noe opp. Dette skyldes at det gjennomsnittlige uttaket i B2 er redusert og grunnvannet som pumpes opp har lengre opp - holdstid. I B1 har gj ennom snittlig uttak økt og grunnvannet har dermed noe kortere oppholdstid. Figur 11 : Temperaturutvikling i brønner, bekk v/brønnområdet og Jondalselva. For B2 har elektrisk ledningsevne i hovedsak variert fra µ S/cm. Etter at B2 ble benyttet som produksjonsbrønn, dvs. det gjennomsnittlig uttaket ble lavere h ar ledningsevne n øk t noe. Dette skyldes at grunnvannet får lengre kontakttid med mineralsk materiale og følgelig lengre oppholdstid.

19 Side 19 I B1 har ledningsevnen variert mellom µ S/cm, mens den har vært benyttet som produksjonsbrønn. Årsaken skyldes at ut taket fra brønnen har vært variabelt (det pumpes kun vann når vannverket har behov for det). Etter at brønnen har blitt pumpet med et kontinuerlig uttak har ledningsevnen vært stabil. Figur 12 : Utvikling av elektrisk ledningsevn e i brønner, bekk v/brønnområdet og i Jondalselva.

20 Side Analyse av fysisk - kjemiske parametere Resultater fra analyse av fysisk - kjemiske parametere og mikrobiologi er presentert i tabell 6 og 7. Grunnvannet i begge brønnene er surt (lav ph). I B1 v ar det høye verdier av jern ( µg/l) i starten av prøvepumpingsperioden, fra februar har konsentrasjonen av jern i B1 variert fra 23,7-162 µg/l. Tidligere er det gjennom rutinemessig prøvetaking påvist verdier av jern opptil 545 µg/l i B1. Årsaken til de store variasjonene av jern i B1 skyldes ujevn drifting av brønnen. Ved et jevn og stabilt uttak på 1-1,5 l/s er innholdet av jern i B1 vært stabilt og også i snitt lavere enn for tidligere analyser. I B2 var det verdier av jern opptil 417 µg/l i st arten av prøvepumpingsperioden. Ved uttak på 1 l/s fra B2 har innholdet av jern vært rundt 300 µg/l. Årsaken til at det er lavere innhold av jern i B1 enn i B2 skyldes at B2 trekker på mer oksygenfattig vann enn B1. De aktuelle konsentrasjonene av jern som er funnet i brønnene er ikke noe problem å fjerne i et rense - anlegg for jern/mangan. Det kan oppstå driftsmessige problemer hvis jernet feller ut i brønnen. På sikt kan dette føre til at brønnfilteret tettes igjen og man vil få problemer med kapasiteten. Utfelling av jern kan holdes i sjakk ved å rehabilitere brønnene. Det er flere måter å finne ut om jernet feller ut i brønnene: - Utføre nye trinnvise pumpetester for å finne brønnens spesifikke kapasitet. Dersom spesifikk kapasitet er betydelig redusert fr a tidligere tester indikerer dette at det er utfellinger på brønnfilteret. - Trekke opp pumpe for å se om det er utfellinger på den. - Gjennomføre kamerainspeksjon av brønner. Innholdet av mangan i B1 har variert fra 29,2-48,2 µg/l mens den har vært benyttet til vannforsyning til Jondalen vannverk. Når uttaket økte til 1-1,5 l/s ved prøvepumping har manganinnholdet økt til rundt 60 µg/l, som er litt over grenseverdien i drikkevannsforskriften på 50 µg/l. I B2 har mangankonsentrasjonen variert fra 46,5-54,9 µg/l med unntak av første prøve der manganinnholdet var på 74,2 µg/l. Det kan forventes at innholdet av mangan også vil reduseres tilstrekkelig i et anlegg for reduksjon av jerninnhold Ammoniuminnholdet i B2 er høyere enn for B1, mens innholdet av nitrat e r større i B1 enn i B2. Dette skyldes at ammonium omdannes til nitrat raskere når det er mer oksygen til stede. Nitrat og ammoniuminnholdet viser at grunnvannet er svakt påvirket av gjødsling fra jordbruk og avløpsvann. Fargetallet varierer i B1 fra <2 til 8, mens det i B2 varierer fra <2 til 7. I drikkevannsforskriften er grenseverdi satt som akseptabel for abonnentene, Mattilsynet anbefaler at fargetallet ikke overskrider 20 mg/l Pt. Verdiene viser at grunnvannet har noe kort oppholdstid, dvs. at magasine t er sårbart. For turbiditet er det anbefalt fra Mattilsynet at turbiditet er under 1 FTU. Den i B1 er det registrert en verdi på 1,8 FTU. Øvrige analyser er under anbefalt verdi. Bakteriologisk er vannkvaliteten i B2 god. Det er ikke funnet kolifor me, E. coli eller andre patogene organismer. I B1 er det i prøvepumpingsperioden ett mindre funn av koliforme bakterier den , i alle øvrige analyser er bakteriologisk vannkvalitet god. Vinteren ble det også gjort noen mindre funn av E. coli og koliforme bakterier. Kimtall har i prøvepumpingsperioden i B1 variert fra 0-53, i B2 varierer det fra 0-34 kde/ml Det er ikke funnet spor av plantevernmidler (glyfos f at eller AMPA) i prøvepumpingsperioden. Prøvetaking er gjennomført i perioden etter at det har blitt sprøytet med plantevernmidler.

21 Tabell 6 : Vannanalyser fra B1 fra desember 2016 til august Side 21

22 Side 22 Tabell 7 : Vannanalyser fra B1 fra august 2017 til desember 2017.

23 Side 23 Tabell 8 : Vannanalyser fra B2 fra desember 2016 til august 2017.

24 Side 24 Tabell 9 : Vannanalyser fra B2 fra august 2017 til desember 2017.

25 Side 25 Vannkvaliteten i Jondalsbekken (bekk v/brønnområdet) og Kirkegårdsbekken er vist i Tabell 10 og Tabell 11. Begge disse bekkene mater grunnvanns magasinet ved brønnområdet og kan derfor påvirke grunnvannskvaliteten i brønnene. Vannkvaliteten i disse bekkene er dårlig. Det er svært høye verdier av t armbakterier, noe som indikerer utslipp av urenset avløpsvann fra bebyggelsen i nedslagsfeltet til bekkene. Innholdet av tarmbakterier i bekkene er høyest i sommermånedene. Tabell 10 : Vannanalyser fra Jondalsbekk (bekk v/brønnområd et) i prøvepumpingsperioden. Tabell 11 : Vannanalyser fra Kirkegårdsbekk i prøvepumpingsperioden. Tabell 12 : Vannanalyser fra Jondalselva i prøvepumpingsperioden.

26 Side Grunnvannsmagasinets sårbarhet og natu rlig beskyttelse Grunnvannsmagasinets sårbarhet med tanke på forurensning som blir belastet terreng - overflaten avhenger i stor grad av løsmassetype, permeabilitet og mektighet på den over - liggende umettede sonen (tørre løsmasser over grunnvannet). Mektighe ten i brønnområdet er liten, ca. 1,5 meter, og varierer etter topografien og grunnvannets årstidsfluktuasjoner, som igjen styres av nedbør og nivå i nærliggende bekker og vassdrag. Brønnene er relativt grunne. B1 har brønnfilter som er plassert 6-10 meter under terreng, mens B2 sitt brønnfilter er 7-9 meter under terreng. Grunnvannskvaliteten viser at oppholds - tiden til tider er noe kort (fargetall på større enn 2 mg Pt/l, varierende kimtall og etterslenger av bakterier i B1). Grunnvannsmagasinets sårbarh et mot forurensning betraktes som høy. Det er for øvrig ikke påvist organiske forbindelser, petroleumsprodukter eller andre miljøgifter i grunnvannet.

27 Side 27 OPPSUMMERING AV PRØV EPUMPINGSDATA Konklusjon og anbefaling på bakgrunn av prøvepumpin g: Kapasiteten til brønnene er mer en n god nok til å forsyne Jondalen vannverk. Brønn B2 trekker på mer redusert vann enn B1 og har derfor noe høyere innhold av jern. Det er påvist enkelte høye verdier av jern i B1, som viser at brønnen i perioder kan tre kke på mer redusert vann. Hovedårsaken til de tidligere varierende jern - verdiene i B1 vurderes å skylde uregelmessig drift av brønnen. Det er i begge brønner påvist mangankonsentrasjon som ligger like over grenseverdien på 50 µ g/l. Prøvepumpingen viser a t B1 bør være hovedbrønnen (størst vannmengde produseres fra B1) til Jondalen vannverk, mens B2 benyttes som supplerende brønn (mindre vannmengde produseres fra B2) og reservebrønn, dersom B1 blir midlertidig satt ut av drift (pumpestopp, rehabilitering, e tc.). Ved å produsere en liten andel av vannuttaket fra B2 vil det hindre at det blir stillestående van n og dårlig vannkvalitet i B2. For å få mest mulig stabil og god grunn vannskvalitet bør brønnene driftes med mest mulig jevnt og lavt uttak. Aktuell va nnbehandling er ph justering, fjerning av jern - og mangan og UV.

28 Side 28 FAREKARTLEGGING OG A REALBRUK 7.1 Arealbruk og potensiell forurensningskilder Følgende aktiviteter og arealbruk kan utgjøre en mulig trussel mot grunnvannskvaliteten: - Private avløps anlegg og kloakkledninger: o Nærmeste bebyggelse ligger ca. 100 meter fra brønnområdet i sørvestlig og sørøstlig retning (i sone 1). Avløpsvann fra eksisterende bebyggelse bør tilknyttes det nye renseanlegget. Vannkvalitet i bekker som renner forbi brønnomr ådet viser at det trolig er utslipp av urenset eller dårlig renset avløpsvann til bekker. o For avløpsanlegg < 50 pe sier forurensningsforskriften s 12.2 at kommunen er forurensningsmyndighet og fører tilsyn med at bestemmelsene og vedtak i forskriften følg es. I i forurensningsforskriften heter det at avløpsvann fra renseanlegg ikke skal medføre fare for forurensning av drikkevann. - Avrenning fra dyrka mark: o Det er jordbruksområder (gra sproduksjon) sør for brønnområdet i sone 1, sone 2(A) og sone 2(B ). På disse områdene brukes det husdyrgjødsel. o Nordvest for brønnområdet plantes det juletrær (i sone 1). På disse områdene brukes stoffet Roundup en gang i året i august. Roundup inneholder plantevernmiddelet glyf os f at. Det er ikke påvist glyfos f at elle r nedbrytningsproduktet AMPA i vann prøvene som er tatt fra Jondalen vannverk. Det benyttes også helgjødsel Juletre , som inneholder hønsegjødsel. Det er også et juletrefelt i dalsiden som drenerer mot brønnområdet (sone 2(B)). Større punktutslipp ( lekkasje o.l.) fra utstyr som det sprøytes med kan medføre til alvorlig forurensning av grunnvannsmagasinet. Forskningsarbeider utført av NIBIO viser at Glyfos f at i andre områder kan påvises i betydelig omfang i grunnvann og overflatevann (JOVÅ - overvåknin g ). - Infiltrasjon av flomvann: I perioder når bekker som renner forbi brønnområdet og evt. Jondalselva er flomstor kan oppholdstiden på vannet inn til brønnene bli redusert. Dette problemet reduseres ved avslutning av brønntopper høyere enn høyeste flomniv å, med flomsikker utforming og flomsikring i form av beskyttende konstruksjon rundt brønnene. - Infiltrasjon av forurensning fra tilgrensede bekker: Forurensning som renner ut i Jondalsbekk og Kirkegårdsbekk kan infiltrere inn i grunnvannsmagasinet og påvir ke vannkvaliteten. Det foregår beiting og gjødsling med husdyrgjødsel på jorder som grenser til bekkene. - Avrenning fra vei: Fylkesvei går ca. 190 meter sør for brønnområdet og uhell kan medføre risiko.

29 Side 29 - Grusuttak: Slik aktivitet reduserer eller fjerner um ettet sone (løsmasser over grunnvannsspeilet), medfører risiko for søl av drivstoff og også større konsekvens ved evt. utslipp. - Verksted: Sørvest for brønnområdet i sone 1 er det et lite verksted som benyttes til småreparasjoner av snøscootere, firehjulin g o.l. 7.2 Områdebeskyttelse Drikkevannsforskriften sier at: - V annverkseieren skal sikre at drikkevannet beskyttes mot forurensing. - Vannverkseier skal planlegge og gjennomføre nødvendige tiltak for å beskytte vanntilsigsområdet og råvannskilden. Dette oppnås gjennom å opprette klausuleringssoner rundt grunnvannsanlegget. Klausuleringssonene baserer seg på grunnundersøkelser av grunnvannsmagasinets mektighet, sammensetning og sårbarhet, grunnvannets strømningsmønster (retning og hastighet) i både ubelastet og b elastet tilstand, data fra pumpetest er og eksi s terende arealbruk. Sonene er, så langt det er forsvarlig, forsøkt tilpasset veier, vassdragsgrenser, eiendomsgrenser, etc. Utgangspunktet for klausuleringssonene for Jondalen vannverk er et uttak på 1,5 l/s. D et er satt opp ulike restriksjoner for de forskjellige sonene. De foreslåtte beskyttelsessonene er utarbeidet ut ifra retningslinjer gitt av Folkehelse - instituttet og veiledere fra NGU (Norges Geologiske Undersøkelse).

30 Side 30 BESKYTTELSESSONER MED BESTEMMELSER 8.1 Sone 2: Det ytre tilsigsområdet Sone 2 omfatter influensområdet til grunnvanns brønn ene, dvs. deler av nedslagsfeltet som drenerer mot grunnvannsmagasinet og til bekker som renner forbi brønnområdet. Sonen er delt inn i (A) og (B) med noe fors kjell i restriksjoner. Årsaken til oppdeling av sone 2 er at sone (B) ligger lenger unna brønnområdet og grunnvannet bruker følgelig lengre tid å strømme fra sone ( B ) enn det gjør fra sone ( A ) til brønnen e. Forslag til avgrensning av sone - 2(A) og 2(B) er vist i hhv. figur 13 og 14. Restriksjoner for sone - 2(A) og 2(B) gjelder også i nnenfor sone 1 og 0. Restriksjoner for sone 2(B) gjelder også for sone 2(A), mens restriksjoner for sone 2(A) ikke gjelder for s one 2(B). Følgende restriksjoner gjelder for so ne 2(B): Forbud mot etablering av industri og virksomheter som kan utgjøre en mulig forurensningsfare. Bestemmelsen gjelder virksomhet/anlegg som fremstiller eller bruker produkter som ved utlekking vil forurense jord og grunnvann. Forbud mot deponerin gsplasser for avfall, slam, torv og jordmasser som kan påvirke vannkvaliteten i brønnen. Forbud mot lagring av oljeprodukter, plantevernmidler og andre kjemikalier med mindre det etableres særskilt oppsamlingssystem for hele volumet. Alle lagertanker må stå på tett underlag med kanter støpt høye nok til å samle opp hele tankens volum. Tankene skal være lette å inspisere for lekkasjer. Maksimum størrelse på lagertank er 1 m 3. Forb ud mot utslipp fra større avløp sanlegg. Forbudet omfatter både infiltrasjon s - anlegg og restutslipp av avløp svann fra andre typer renseanlegg. Det godkjennes anlegg på inntil 10 pe. Ved bruk av minirenseanlegg skal det være et ekstra hygienisering strinn i etterkant av minirenseanlegget. Det tillates ikke arealbruk som kan utgjøre kilder til forurensing. Eksempelvis mellomlagring og deponering av kloakkslam, organisk materiale, husholdningsavfall, store lager av forurensede stoffer, etc. Forbud mot beiting og gjødsling med husdyrgjødsel nærmere enn 5 meter fra bekker. Verksteder, driftsbygninger o.l. skal ha tett oppsamlingssystem for evt. lekkasjer. Følgende restriksjoner gjelder for sone 2(A): Forbud mot infiltrasjon av avløpsvann i grunnen. Det tillates bruk av husdyrgjødsel i henhold til godkjent gjødselplan (Landbruks myndighet), samt bruk av godkjente sprøytemidler (Mattilsynet) i jordbruksområder.

31 Side Sone 1: Det nære tilsigsområdet Grensen for sone 1 er basert på 60 døgns oppholdstid av grunnvannet. Ytre grense av sonen er det området der grunnvannet bruker minst 60 døg n på å nå produksjons brønnene ved et uttak på 1,5 l/s. Sone 1 er vist i figur 13. Restriksj oner for sone 1 gjelder også for sone 0. Følgende restriksjoner vil gjelde for sone 1: Forbud mot uttak av løsmasser, nydyrking og bakkeplanering. Forbudet skal ikke være til hinder for en naturlig utvikling av eiendommens landbruksdrift og mindre arronderin g/terrengjustering kan foretas. Mindre arronderinger/terrengjusteringer skal være meldepliktig til kommunen. Forbud mot fradeling, ny bebyggelse og nye veger. Forbudet skal ikke være til hinder for å etablere traktorveger knyttet til driften av eiendommene. Det kan gis dispensasjon til maks 1 ny bolig per eiendom. Utbygging av eksisterende bygning er innenfor sone 1 kan tillates, men skal vurderes spesielt i hv ert enkelt tilfelle. Vurderingen gjøres av person med hydrogeologisk kompetanse. Forbud mot flatehogst og bruk av skogsmaskin. Plukkhogst og blendingshogst tillates. Utenom arealer regulert til veiformål gjelder forbud mot bruk av motordrevne kjøretø yer utover det som er nødvendig for landbruksmessig drift av området. Forbud mot leirslag n ing/camping, militærøvelser og lignende (dagens bruk av uteområdet ifm skole og barnehage kan tillates). Ved legging av nye avløpsledninger i sone 1 skal det beny ttes rør i rør eller helsveisa PE ledning for å minimalisere risikoen for lekkasje. Ved bruk av anleggsmaskiner skal fører ha en beredskapsplan i tilfelle søl av oljeprodukter. Beredskapsplan innebærer at anleggsmaskinfører skal ha oljeabsorbenter og ann et opprydningsutstyr lett tilgjengelig, samt varslingsplikt til driftsavdelingen i kommunen og brannvesenet. G ravearbeider i sone 1 skal være søknadspliktig til kommunen. Forbud mot bruk av plantevernmidler. Forbud mot etablering av andre nye kon kurrerende grunnvannsbrønner i løsmasser enn de som etabler es i tilknytning til vannverket. Løsmassebrønner til vannforsyning til privat husholdningsbruk godkjennes. Borebrønner i fjell til vannforsyning eller grunnvarme godkjennes. Forbud mot beiting fo r storfe og hest. Beiting for småfe tillattes. Forbud mot bruk naturgjødsel. Gjødsel til privat bruk i kjøkkenhager tillates. Det tillattes bruk av kunstgjødse l.

32 Side Sone 0: Brønnområdet Sone 0 omfatter de nærliggende områdene rundt produksjonsbrønn er B1 og B2. I sone 0 er det kun lov med aktiviteter som gjelder drift og vedlikehold av grunnvanns - anlegget. Sone 0 er vist i figur 13. For sone 0 er det behov for følgende tiltak: o B1 (og evt. B2) må heves over øverste flomnivå (må flomvurderes). o o o B1 må etableres med tett brønntopp me d lufting høyere enn brønntopp. Til begge brønnene må det enten lages brønnhus, evt. må de settes i hver sin kum i en jordvoll. Hele sone 0 må gjerdes inn, høyden på gjerdet bør være minimum 180 cm. Adgang til sone 0 s kal kun skje gjennom låsbar port. Figur 13 : Forslag til sonegrenser Sone 0, Sone 1 og Sone 2(A).

33 Side 33 Figur 14 : Forslag til sonegrense 2(B).

34 Side 34 V EDLEGG Vedlegg 1 Trinnvis testpumping

35 35 Vedlegg 2 Prøvepumpingsdata Grunnvannsnivå

36 36 Uttaksmengde

37 37 Temperatur og elektrisk ledningsevne

38 38 Råvannsdata ( ) brønn B1 Jondalen skole:

39 39

40 40