Miljø geologi as O P A RÅKVÅG VANNVERK RISSA KOMMUNE RAPPORT ETTER BRØNNETABLERING

Transkript

1 T R O P A R Miljø geologi as RÅKVÅG VANNVERK RISSA KOMMUNE RAPPORT ETTER BRØNNETABLERING

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sidetall 1. INNLEDNING 4 2. BAKGRUNNSDATA Kartgrunnlag og fagrapporter Vannverksdata 4 3. GJENNOMFØRING 4 4. BRØNNETABLERING Beredskap i tilfelle uhell Boring før brønnetablering Montering av brønner og sikring langs stigerør Dokumentasjon og kontroll av filtertiltrekking TESTING AV BRØNNKAPASITET Innledning Gjennomføring Resultater Filterhastighet TESTING AV MAGASINET Innledning Gjennomføring Resultater Magasintype og naturlig grunnvannsdannelse Vannstandsvariasjoner Avsenkning og influensområde Overslagberegninger Grunnvannskvalitet under prøvepumping OPPSUMMERING OG DISKUSJON KONKLUSJON 31 VEDLEGG Vedlegg 1. Beregnede K- og T-verdier Vedlegg 2. Analysebevis bakteriologiske og fysikalsk-kjemiske analyser

3 4 1. INNLEDNING Miljøgeologi as og Båsum Boring Trøndelag AS har på oppdrag fra Rissa kommune etablert og test et 2 stk. rørbrønner på Øyan. Detaljundersøkelser med dimensjoneringsgrunnlag, brønndimensjonering og lokalisering av borpunkt fremgår av vår rapport av , Detaljundersøkelser for dimensjonering av 3 produksjonsbrønner, Råkvåg vannverk Rissa kom mune. 2. BAKGRUNNSDATA 2.1 Kartgrunnlag og fagrapporter Kartgrunnlag: - Økonomisk kart, målestokk 1: Teknisk kart, målestokk 1:2000 Fagrapporter: - NGU - rapport Detaljundersøkelser for dimensjonering av 3 produksjonsbrønner, Råkvåg vannverk Rissa kommune, Miljøgeologi as, Vannverksdata Det nye grunnvannsanlegget er kommunalt, og skal forsyne Råkvåg og Sørfjorden med drikkevann. Rissa kommune ønsket å etablere 2 til 3 produksjonsbrønner i et område som tidligere er undersøkt og anb efalt av NGU. Dimensjonerende vannmengde (Q dim ) er satt til 11 l/s. 3. GJENNOMFØRING Etablering av 2 produksjonsbrønner samt nedsetting av 10 peilerør ble utført av Båsum Boring Trøndelag i tidsrommet til Miljøgeologi v/ Rolf E. Forbord og Øystein Løvdal har utført følgende arbeid: Utarbeidelse av arbeidstegninger (brønnspesifikasjoner) Påvisning av borpunkt (brønner og peilerør) Prøvetaking av formasjon og føring av borlogg under brønnboring Kontroll av tetting langs brønnrørene Kontro ll av filtertiltrekking Testing av brønnparametre Magasintest (korttids- pumpetest Disse punktene omfatter arbeider i hht. anbudsforespørsel fra SCC Prosjektering. I tillegg til dette ønsket Rissa kommune å få utført pumping over lengre tid med uttak stø re enn Q dim. Dette for å kontrollere vannkvalitetsutvikling over tid ved uttak av m 3 /t. Magasinet er tidligere testet med uttak av 36 m 3 /t fra en provisorisk brønn (NGU).

4 5 4. BRØNNETABLERING 4.1 Beredskap i tilfelle uhell Borerigg og øvrig utstyr var i god stand da borearbeidene startet (ny rigg). Under oppstilling ved borpunkt ble riggen kjørt opp på presenning, og oljeabsorbent ble oppbevart i umiddelbar nærhet som beredskap. Under boring av brønn 1 røk en hydraulikk-slange i motorrommet. Oljen rant ned på presenningen, og det ble øyeblikkelig tilsatt absorbent for å binde oljen. Oljesølet ble på denne måten fjernet uten at oljen kom i kontakt med grunnen. Før man startet boring av brønn 2 oppdaget man oljefilm på vannspeilet i den nærmeste peilebrønnen. Samtlige peilebrønner ble da kontrollert, men oljefilm ble kun påvist i denne. Peilebrønnen ble lenset ved hjelp av vannhenter (bailer), og man kunne da slå fast at det lå 1-2 cm med olje oppå vannspeilet, deretter var vannet rent. Etter at oljefilmen var fjernet, ble røret blåst rent med trykkluft. Oljefilmen kan være boreolje fra profilundersøkelsen. Oppdragsgiver ble varslet straks dette ble oppdaget, men episoden anses å være uten betydning. 4.2 Boring før brønnetablering Brønn 1 og 2 ble plassert 1 meter nord for hhv. borprofil C og E, jfr. figur. B2 E D B1 C B A Siden brønnene ble etablert like inntil profilundersøkelsene utført høsten 1999, avvek grunnforholdene lite fra disse undersøkelsene.. I brønnpunktene består løsmassene av steinig sand og grus (flomkappe) fra terreng og ned til 3 meters dyp, deretter følger grus med mindre innhold av stein ned til 4-6 meter. Det ekstremt steinige topplaget medførte at boringene kom 2-3 ut av lodd. Dette er imidlertid uten betydning for brønnenes funksjon. TEGNFORKLARING Produksjonsbrønn 1 og 2 Borprofil/nye peilerør Gamle peilerør (NGU) Figur 1. Kartutsnitt med plassering av produksjonsbrønn 1 og 2 (B1 og B2), samt borprofiler/peilerør. Dypere enn 4-6 m finner man veksling mellom sandig grus og grusig sand. Sand og grusmassene ga mye vann med brun slamfarge ned mot meters dyp. Brunfargen viser at det er oksyderende forhold med utfelt jernhydroksyd i sedimentet. Dypere enn 13,5 meter ble slamfargen gråere, og det ble også nå påvist organisk materiale i form av kvister og bark i grusen. Endringen i slamfarge viser at det organiske materialet har medført oksygenforbruk og reduserende forhold. Profilbeskrivelse fra boringene fremgår av figur 5 og 6.

5 6 I tillegg til selve brønnboringsarbeidet ble det montert 2 peilebrønner av PVC i boring B, C, D og E, jfr. figur 1. Samtidig ble det boret ned ytterligere 5 peilebrønner i området. I samråd med Rissa kommune ble det satt ned peilebrønner også utenfor selve brønnområdet. Dette for å klarlegge strømningsmønster i magasinet og influensområde under belastning. Figur 2. Sveising av foringsrør under boring av brønn Montering av brønner og sikring langs brønnrør Før monteringsarbeidet startet ble lengden på sumprør og filter kontrollmålt, og filtrenes lysåpning ble kontrollert med skyvelær, jfr. figur 3. Begge brønner er utformet som beskrevet i vår rapport fra september 1999, bortsett fra at filteret i brønn 2 er hevet 0,27 meter i forhold til de opprinnelige tegningene. Detaljerte brønnspesifikasjoner ( som bygget tegninger ) fremgår av figur 5 og 6. For å hindre vertikal strømning langs brønnrøret er det sikret med mikolittplugger (svelleleire) mellom foringsrør og stigerør i begge brønner. Arbeidsrøret er satt igjen som sikring mot punktdeformasjon av stigerøret fra 7,5-8 meters dyp u/ terreng til 0,8 meter over terreng. Deretter er det lagt en kile med svelleleire rundt arbeidsrøret ved terrengoverflaten. Selve stigerøret er avsluttet 1 meter over terreng.

6 7 Figur 3. Kontroll av filterets slissebredde brønn 2, desember Figur 4. Montering av brønn 2, desember 1999

7 DYP UNDER TOPP BRØNNHODE (m) BRØNNSPESIFIKASJONER FOR PRODUKSJONSBRØNN 1 Råkvåg vannverk, Øyan BRØNNTYPE Rørbrønn i løsmasser ETABLERT TOTAL DYBDE 14,785 m u/ topp brønnhode SPESIFIKK KAPASITET 5,8 l/s pr. meter senkning STIGERØR Godskvalitet rustfritt stål (SIS 2333) Diameter 219/213,8 mm Lengde 9,32 m u/ betonggulv FILTER Type VENT - SCREEN Kontinuerlig slissefilter Godskvalitet rustfritt stål (SIS 2333) Diameter 220/207 mm Lengde 3,0 meter Slissebredde 1,5 mm Perforasjon ca. 37 % Plassering 9,785-12,785 m u/ topp brønnhode SUMPRØR MED TETT BUNN Godskvalitet rustfritt stål (SIS 2333) Diameter 219/213,8 mm Lengde 2,0 meter Plassering 12,785-14,785 m u/ topp SENKPUMPE Fabrikat GRUNDFOS Typebetegnelse SP30-4 Vekt 31 kg Diameter Max. 131mm inkl. kabel Lengde 1211 mm Kapasitet 8,3 l/s mot 30 mvs Plassering, tilbakeslagsventil Montert i ventilhus på toppen av pumpa Pumpeplassering Bunn pumpe er plassert 9,385 m u/ topp brønnhode Effektbehov 4,0 kw BRØNNETABLERING Hydrogeologisk konsulent Brønnboring Miljøgeologi as v/ Rolf E. Forbord Båsum Boring Trøndelag AS Peile brønn-i Brønnhode sikring 9,785 meter Trykk sonde 3,0 meter 2,0 meter Råkvåg vannverk Brønn-1 (som bygget) Tegnet av: Dato: Rolf E. Forbord Miljøgeologi as, Stjørdal Oppr. terreng Mikolitt Grunn vanns nivå Foringsrør Betong Stigerør Mikolitt Senk pumpe Filter Sumprør

8 DYP UNDER TOPP BRØNNHODE (m) BRØNNSPESIFIKASJONER FOR PRODUKSJONSBRØNN 2 Råkvåg vannverk, Øyan BRØNNTYPE Rørbrønn i løsmasser ETABLERT TOTAL DYBDE 13,435 m u/ topp brønnhode SPESIFIKK KAPASITET Ikke testet STIGERØR Godskvalitet rustfritt stål (SIS 2333) Diameter 219/213,46 mm Lengde 7,945 m u/ betonggulv FILTER Type VENT - SCREEN Kontinuerlig slissefilter Godskvalitet rustfritt stål (SIS 2333) Diameter 220/207 mm Lengde 3,0 meter Slissebredde 1,5 mm Perforasjon ca. 37 % Plassering 8,435-11,435 m u/ topp brønnhode SUMPRØR MED TETT BUNN Godskvalitet rustfritt stål (SIS 2333) Diameter 219/213,46 mm Lengde 2,0 meter Plassering 11,435-13,435 m u/ topp SENKPUMPE Fabrikat GRUNDFOS Typebetegnelse SP30-4 Vekt 31 kg Diameter Max. 131mm inkl. kabel Lengde 1211 mm Kapasitet 8,3 l/s mot 30 mvs Plassering, tilbakeslagsventil Montert i ventilhus på toppen av pumpa Pumpeplassering Bunn pumpe er plassert 8,035 m u/ topp brønnhode Effektbehov 4,0 kw BRØNNETABLERING Hydrogeologisk konsulent Brønnboring Miljøgeologi as v/ Rolf E. Forbord Båsum Boring Trøndelag AS Peile brønn II Brønnhode sikring 8,435 meter Trykk sonde 3,0 meter 2,0 meter Råkvåg vannverk Brønn-2 (som bygget) Tegnet av: Dato: Rolf E. Forbord Miljøgeologi as, Stjørdal Oppr. terreng Mikolitt Grunnv. nivå Betong Foringsrør Stigerør Mikolitt Senk pumpe Filter Sumprør

9 DYP UNDER TOPP BRØNNHODE (m) BRØNNSPESIFIKASJONER FOR PRODUKSJONSBRØNN 3 Råkvåg vannverk, Øyan BRØNNTYPE Rørbrønn i løsmasser ETABLERT TOTAL DYBDE 15,46 m u/ topp brønnhode SPESIFIKK KAPASITET 8,3 l/s pr. meter senkning STIGERØR Godskvalitet rustfritt stål (SIS 2333) Diameter 219/213,8 mm Lengde 10,03 m u/ betonggulv FILTER Type VENT - SCREEN Kontinuerlig slissefilter Godskvalitet rustfritt stål (SIS 2333) Diameter 220/207 mm Lengde 3,0 meter Slissebredde 1,5 mm Perforasjon ca. 37 % Plassering 10,46-13,46 m u/ topp brønnhode SUMPRØR MED TETT BUNN Godskvalitet rustfritt stål (SIS 2333) Diameter 219/213,8 mm Lengde 2,0 meter Plassering 13,46-15,46 m u/ topp SENKPUMPE Fabrikat GRUNDFOS Typebetegnelse SP30-4 Vekt 31 kg Diameter Max. 131mm inkl. kabel Lengde 1211 mm Kapasitet 8,3 l/s mot 30 mvs Plassering, tilbakeslagsventil Montert i ventilhus på toppen av pumpa Pumpeplassering Bunn pumpe er plassert 10,06 m u/ topp brønnhode Effektbehov 4,0 kw BRØNNETABLERING Hydrogeologisk konsulent Brønnboring Miljøgeologi as v/ Rolf E. Forbord Båsum Boring Trøndelag AS Peile brønn III Brønnhode sikring 10,46 meter Trykk sonde 3,0 meter 2,0 meter Oppr. terreng Mikolitt Grunn vanns nivå Foringsrør Betong Stigerør Mikolitt Senk pumpe Filter Sumprør Råkvåg vannverk Brønn-3 (som bygget) Tegnet av: Dato: Rolf E. Forbord Miljøgeologi as, Stjørdal

10 10 Kontroll av tetting langs brønnrøret ble utført på 2 måter: 1. Etter at brønnene var montert og foringsrøret trukket over øvre filterkant ble svelleleirenivået mellom foringsrøret og stigerøret målt både under og etter påfylling. 2. Filtertiltrekking ble utført etter at leira hadde ekspandert, men før påfylling av betong. Under tiltrekking ved blåsing kom alt vann opp via stigerøret, jfr. figur 7. Etter tiltrekking var vann- nivået mellom foringsrøret og stigerøret konstant over lang tid. Dette viser at svelleleirepakningen er tett. Før påfylling av betong mellom foringsrør og stigerør ble vannet blåst ut med trykkluft før støpingen startet. 4.4 Dokumentasjon og kontroll av filtertiltrekking Begge brønnfiltre ble tiltrukket på samme måte. Inkludert tilrigging ble begge brønner bearbeidet i 12 timer. Før arbeidet startet ble det lagt en presenning rundt foringsrøret, slik at vannet ble ledet bort. Dermed unngikk man å vaske ned materiale langs brønnrøret. Under tiltrekkingen ble det sjokket med luft via borstrengen for hver 0,3 meter av filteret (fra øvre filterkant og ned til sumprøret), og deretter blåst kontinuerlig nede i sumprøret. Denne prosessen ble gjentatt mange ganger, inntil trykkstøtene ga minimalt med sand. Figur 7. Tiltrekking av brønn 2, desember 1999.

11 11 Innholdet av sandkorn i utblåst vann ble kontrollert i plastkar, som ble inspisert og tømt gjentatte ganger. Etter timer med vekselvis intervallsjokking og kontinuerlig blåsing nede i sumprøret, ble kun enkelte sandkorn påvist. Vannet var visuelt bedømt helt klart (uten svevepartikler). Tiltrekkingen ble avsluttet ved i times kontinuerlig blåsing i sumprøret. Ved normal drift med senkpumpe påmontert tilbakeslagsventil, vil brønnene gi sandfritt vann. Dette ble senere bekreftet av den etterfølgende prøvepumpingen. Begge brønner ga markert økende vannmengder i løpet av filtertiltrekkingen. Spesielt brønn 2, som etter 3,5 timers arbeid ga 4-5 ganger mer vann enn innledningsvis. Mengden vann ble anslått til m 3 /t. 4. TESTING AV BRØNNKAPASITET 5.1 Innledning Trinnvise pumpetester gjennomføres for å klarlegge brønnenes egenskaper og kapasitet, og får fram ytelseskurver for de nye brønnene. Resultatene vil være av stor verdi senere, både for vurdering av konsekvensene av et senere økt uttak med hensyn til senkning, og for senere å kunne avdekke eventuell økende filtermotstand over tid grunnet utfellinger, bakterievekst eller omlagring (partikkelvandring). 5.2 Gjennomføring Før pumpetestene startet hadde brønnene stått ubelastet, slik at den vannstanden som ble målt innledningsvis representerer ubelastet tilstand både i brønnene og magasinet. Etter testing av brønn 1 fikk brønnene igjen stå ubelastet, inntil den opprinnelige vannhøyde var nådd, før testing av brønn 2 startet. Brønnene ble intervallbelastet i 3 trinn, med uttak av 2-2,6, 5,1-5,6, og 7,6-8 l/s. Det største uttaket i hver brønn representerer de monterte pumpenes maksimale kapasitet. Utpumpet grunnvann ble ledet ut på elva for å unngå reinfiltrasjon til magasinet. Vannstanden i brønnene ble målt med trykkfølere koplet til en Campbell-logger. Trykkføler ble også plassert i det nærmeste peilerøret. Disse målingene er benyttet for å beregne transmissivitet (T). På hvert trinn ble det pumpet inntil stabil vannstand i brønnen ble nådd (kvasistasjonær tilstand). Under pumping av det største uttaket ble vannstanden i den andre brønnene målt. Dette for å klarlegge i hvilken grad brønnene påvirker hverandre hydraulisk - såkalt brønninterferens.

12 Resultater Inntakssilene i senkpumpene er plassert ca. 1 meter over øvre filterkant. Inntakssilene er bestemmende for maksimal oppnåelig senkning i brønnene. Brønn 1 Figur 8 viser senkningen plottet mot tid ved trinnvis økende uttak. Senkningsforløpet viser at det i løpet av få minutter oppnås tilnærmet stabil vannstand i brønnen ved de ulike trinn. Før testen startet ble vannstanden målt til 2,63 meter under rørtopp. Det største uttaket på 8 l/s resulterte i en senkning på 1,38 meter i forhold til ubelastet tilstand, jfr. figur 9. Ved en avsenkning av denne størrelse er det fremdeles 5,5 meters vannhøyde over inntakssila i pumpa. Brønnen har en spesifikk kapasitet på ca. 5,8 l/s pr. meter senkning. Tar man hensyn til filterhastigheten har brønnen med den nåværende pumpeplassering en teoretisk maksimal kapasitet på 22 l/s. Ved uttak av 8 l/s i brønn-1 ble det registrert 0,3 meters senkning i brønn-2 (brønninterferens). Brønn 2 Figur 10 viser senkningen plottet mot tid ved trinnvis økende uttak. Senkningsforløpet viser at det i løpet av få minutter oppnås tilnærmet stabil vannstand i brønnen ved de ulike trinn. Før testen startet ble vannstanden målt til 2,20 meter under rørtopp. Det største uttaket på 7,6 l/s resulterte i en senkning på 0,92 meter i forhold til ubelastet tilstand, jfr. figur 11. Ved en avsenkning av denne størrelse er det fremdeles 6,6 meters vannhøyde over inntakssila i pumpa. Brønnen har en spesifikk kapasitet på ca. 8,3 l/s pr. meter senkning. Tar man hensyn til filterhastigheten har brønnen med den nåværende pumpe- plassering en teoretisk maksimal kapasitet på 22 l/s. Ved uttak av 7,6 l/s i brønn-2 ble det registrert 0,27 meters senkning i brønn-1 (brønninterferens). For senere å beregne senkning i brønnene ved forskjellige uttak benyttes kurvene på figur 8 og 10, eller de utarbeidede regresjonsligninger, jfr. side 18. Brønninterferensen indikerer hvor stor tilleggsavsenkning som oppstår i brønnen når begge brønner er i drift samtidig.

13 Vannstand i meter u/ brønntopp Kapasitetstest av brønn-1, Råkvåg vannverk Senkning mot tid ved trinnvis økende uttak Q ( ) Vannstand før pumpestart Q=2,6 l/s Q=5,6 l/s Q=8 l/s Kritisk senkning (inntakssil i pumpe) 9,5 meter u/ rørtopp 11.0 Øvre filterkant Tid (min) etter pumpestart Rapp.nr Figur 8. Brønn-1, senkning mot tid ved trinnvis økende uttak Tegner Dato R. Forbord Godkjent Dato Miljøgeologi as

14 Senkning i meter fra ubelastet tilstand Meter u/ rørtopp Oppr. terreng Kapasitetstest av brønn-1, Råkvåg vannverk Pumpetest utført Spesifik kapasitet for brønn 1: 5,8 l/s pr. meter senkning Brønninterferens: Senkning i brønn-2 ved uttak av 8 l/s i Brønn-1: 0,3m Senkning ved trinnvis økende uttak Q (stasjonære forhold) 2,6 l/s 5,6 l/s 8 l/s Kritisk senkning (inntakssil i pumpe) Uttak Q i l/s Rapp.nr Figur 9. Brønn-1, Senkning ved trinnvis økende uttak Tegner Dato R. Forbord Godkjent Dato Miljøgeologi as

15 Vannstand i meter u/ brønntopp Kapasitetstest av brønn-2, Råkvåg vannverk Senkning mot tid ved trinnvis økende uttak Q ( ) Vannstand før pumpestart Q=2,02 l/s Q=5,1 l/s Q=7,6 l/s Kritisk senkning (inntakssil i pumpe) 9,75 meter u/ rørtopp 11.0 Øvre filterkant Tid (min) etter pumpestart Rapp.nr Figur 10. Brønn-2, Senkning mot tid ved trinnvis økende uttak Tegner Dato R. Forbord Godkjent Dato Miljøgeologi as

16 Senkning i meter fra ubelastet tilstand Meter u/ rørtopp 16 Kapasitetstest av brønn-2, Råkvåg vannverk Oppr. terreng Senkning ved trinnvis økende uttak Q (stasjonære forhold) 2,02 l/s Pumpetest utført Spesifik kapasitet for brønn 2: 8,3 l/s pr. meter senkning Brønninterferens: Senkning i brønn-1 ved uttak av 7,6 l/s i Brønn-2: 0,27m 5,1 l/s 7,6 l/s Kritisk senkning (inntakssil i pumpe) Uttak Q i l/s Rapp.nr Figur 11. Brønn-2, semkning ved trinnvis økende uttak Tegner Dato R. Forbord Godkjent Dato Miljøgeologi as

17 Sw/Q 17 Dataene fra de trinnvise pumpetestene er også benyttet til å bestemme regresjonsligninger for beregning av senkning i produksjonsbrønnene. Ligningene tar hensyn til at man ved store uttak får avvik fra den lineære sammenhengen mellom uttak og senkning som følge av økende filtertap i brønnen. Figur 1 viser prinsippet for bestemmelse av inngangsparametre og beregnede verdier for ligningene. Her er spesifik senkning (senkning S/uttak Q) plottet mot vannuttak. 180 Brønn-1, Råkvåg vannverk Trinnvis pumpetest C = stigningstall B = skjæringspunkt Uttak Q i m3/s Figur 12. Spesifik senkning (S/Q) plottet mot vannuttak (data fra brønn-1). Q S = BQ + CQ 2 S BQ CQ 2 S = Senkning i produksjonsbrønnen (m) Q = Uttak i m 3 /s BQ = Formasjonstap (laminært tap) CQ 2 = Filtertap (turbulent tap) Figur 13. Skisse av brønn med senkning (S), formasjonstap (BQ) og filtertap (CQ 2 )

18 18 Vannuttaket Q settes inn i m 3 /s i ligningene. Brønninterferensen kommer i tillegg når begge brønner er i drift samtidig. Brønn 1: Senkning S (meter) = (142,2 x Q) + (3687,3 x Q2) Vannuttak Beregnet Formasjons- Filtertap %-andel Målt senkning tap filtertap senkning Q l/s Q (m 3 /s) S (m) BQ (m) CQ 2 (m) (%) (m) 2,59 0,0026 0,393 0,368 0,025 6,3 0,395 5,55 0,0056 0,903 0,789 0,114 12,6 0,900 8,00 0,0080 1,374 1,138 0,236 17,2 1,375 12,00 0,0120 2,237 1,706 0,531 23,7 20 0,0200 4,319 2,844 1,475 34,2 Brønn 2: Senkning S (meter) = (104,8 x Q) + (2087,8 x Q2) Vannuttak Beregnet Formasjons- Filtertap %-andel Målt senkning tap filtertap senkning Q l/s Q (m3/s) S (m) BQ (m) CQ2 (m) (%) (m) 2,02 0,0020 0,220 0,212 0,009 3,9 0,24 5,10 0,0051 0,589 0,534 0,054 9,2 0,59 7,60 0,0076 0,917 0,796 0,121 13,1 0,92 12,00 0,0120 1,558 1,258 0,301 19,3 25 0,0250 3,925 2,620 1,305 33,2 De trinnvise pumpetestene viser at hver brønn uten problemer kan levere 11 l/s, jfr. figur 9 og 11, samt tabellene ovenfor. Prosentvis er andelen filtertap lite i forhold til total senkning. Brønnene er effektive, selv om filtrene er korte. 5.4 Filterhastighet For å unngå turbulent strømning gjennom filteret må vannuttaket være tilpasset åpent innstrømningsareal (perforasjon) i filteret. For stor hastighet gjennom filteret kan forårsake omlagring av sedimentet og kavitasjon på filteret. Den kritiske hastighet for filtre av den aktuelle type er angitt til 3 cm/s. Hastigheten gjennom filteret er en funksjon av forholdet mellom vannuttaket og filterets samlede lysåpning. Filtrene i brønnene er identiske, og har et åpent areal på ca. 37 %. Ved et uttak på 11 l/s er hastigheten gjennom filteret beregnet til 1,44 cm/s. Dette er 48 % av den kritiske hastighet. De dimensjonerte filtrene muliggjør derfor i teorien vesentlig større uttak enn Qdim=11 l/s i hver brønn, uten at man får turbulent strømning. Først ved uttak opp mot 22 l/s oppnås den kritiske hastighet gjennom filteret.

19 19 6. TESTING AV MAGASINET 6.1 Innledning I forespørselen fra SCC-Prosjektering ble arbeidet beskrevet som pumping med konstant kapasitet over noen dager, med samtidig observasjon av vannstandssenkning i brønnområdet. Rissa kommune ønsket i tillegg å få kontrollert vannkvalitetsutviklingen over tid ved uttak av m 3 /t. Prøvepumpingen av de to nye brønnene ble derfor utført som en langtidsprøvepumping. Magasinet er tidligere testet ved uttak av 36 m 3 /t i 6 måneder fra en testbrønn plassert mellom brønn 1 og 2 (NGU ). Testbrønnen har filter fra 7 til 13 meters dyp, og benyttes i dag til vannforsyning for gårdsbrukene i nærområdet. 6.2 Gjennomføring Prøvepumpingen av det nye grunnvannsanlegget startet , og ble avsluttet Det er pumpet kontinuerlig i perioden. De første 11 dagene av testen var utpumpet vannmengde ca. 12 l/s fordelt på brønn 1 og 2. Fra 11 til 61 døgn ble pumpet ut ca.14,6 l/s, fremdeles fordelt mellom brønnene. I de siste 34 døgn av testen ble vannuttaket fra brønn 2 strupet ned til ca. 3 l/s, mens brønn 1 ga 8 l/s. Dette fordi brønn 2 ga grunnvann med høyere innhold av jern og mangan, jfr, avsnitt I løpet av de 95 døgn testen varte, ble det pumpet ut ca m 3 vann fra grunnvannsmagasinet. Grunnvannet ble pumpet ut på elva for å hindre reinfiltrasjon. Det er tatt separate vannprøver fra brønnene, og utført samtidige feltmålinger av temperatur og elektrisk ledningsevne på vann fra både brønner, elv og Osavatnet. Målingene er utført 3 ganger ukentlig. Dette gir detaljert informasjon om infiltrasjonsforhold, selvrensningspotensiale og fortynning i grunnvannsmagasinet. I tillegg er det foretatt vannstandsmålinger både i produksjonsbrønnene, 14 peilebrønner og Osavatnet under prøvepumpingsperioden. Måling av temperatur, konduktivitet, utpumpet vannmengde og vannstandsmålinger er utført av Inge Stokke fra Rissa kommune, etter et måleprogram utarbeidet av Miljøgeologi. Uttak av vannprøver og supplerende feltmålinger (oksygenmetning etc.) er utført av Miljøgeologi. Fysikalsk-kjemiske og bakteriologiske analyser er utført av Næringsmiddeltilsynet i Fosen og Næringsmiddelkontrollen i Trondheim.

20 Meter over havet Resultater Magasintype og naturlig grunnvannsdannelse Grunnvannsmagasinet er et åpent infiltrasjonsmagasin med fritt grunnvann i løsmasser. At magasinet er åpent innebærer at det er direkte kontakt mellom grunnvannsspeil og atmosfære via porene i umettet sone. Grunnvannsnivået i brønnområdet styres av og fluktuerer i takt med vannstanden i Osavatnet og delvis av Haugdalselva. I tillegg til at nydannelse av grunnvann foregår ved infiltrasjon fra elva fra viftas rotpunkt og nedover, skjer det også nydannelse av grunnvann ved infiltrasjon gjennom magasinoverflaten i forbindelse med sterk nedbør og snøsmelting. Overslagsberegninger indikerer at fordelingen mellom elvevannsinfiltrasjon og nedbørsinfiltrasjon er 93/7. Grunnvannsbrønnene er, avhengig av vannstanden i vatnet, lokalisert i eller like overfor utstrømningssonen mot vatnet. Grunnvannets strømningsbilde under ubelastede forhold (før pumpestart) er vist i figur 15. Grunnvannet strømmer omtrent parallellt med elva. I øvre del av området er gradienten av størrelsesorden 1,8-2%, mens den i brønnområdet og utover mot vatnet er 0,5%. Man ser tydelig hvordan gradienten styres av underliggende tette masser i øvre del av området, men flater ut ettersom mektigheten av gruslaget øker utover mot vatnet Vannstandsvariasjoner Det er registrert vannstand i 14 peilebrønner, i begge produksjonsbrønner samt målestav i Osavatnet. Vannstandsvariasjoner fra perioden til er plottet i figur 14. Plassering av peilebrønner og produksjonsbrønner fremgår av figur VANNSTANDSVARIASJONER Dager etter pumpestart ( ) B-1 B A Vatnet Figur 14. Vannstandsvariasjoner i brønner (B1, B2), peilerør og Osavatnet plottet i m.o.h.

21 Osavatnet B A B RÅKVÅG VANNVERK STRØMNINGSBILDE Ubelastet tilstand Grunnvannskoter Ekvidistanse 0,25 m Peilebrønner Produksjonsbrønner Rapp.nr Figur 15. Strømningsbilde - Ubelastet tilstand og lavt grunnvannsnivå Grunnvannets strømningsretning er vist med piler Tegner Dato R. Forbord Godkjent Dato Miljøgeologi as

22 Vannstand i m.o.h. 22 Vannstandsmålingene viser at det er god hydraulisk kontakt mellom vatnet og grunnvannsmagasinet. Nivåvariasjoner i vatnet samsvarer 100% med peilerør 3 til 13. Peilerør 1 og 2 står lengst unna vatnet. Begge rør viser samme trend, men mer avdempet. De observerte variasjoner viser en typisk situasjon i en vifte avsatt av en sideelv mot et hovedvassdrag. Grunnvannstanden i øvre del av området reflekterer innmating av vann fra elva, mens vannstanden i nedre del av magasinet styres av Osavatnet (utstrømningsområde). Målingene er utført i en periode hvor grunnvannsnivået normalt er stabilt lavt. På grunn av en noe spesiell vinter, har man imidlertid fått med 2 topper knyttet til nedbør og snøsmelting. I måleperioden er differansen mellom høyeste og laveste grunnvannsnivå av størrelsesorden 0,8-1 meter i øvre del av området (rør 1 og 2). I de øvrige rør er differansen 1,5-1,7 meter Avsenkning og influensområde Når grunnvannsbrønnene er i drift, senkes grunnvannsspeilet slik at det oppstår trykkgradienter fra elva, vatnet og nærliggende arealer og inn mot brønnene. Dermed endres det naturlige utstrømningsområdet til et innstrømningsområde (indusert grunnvanndannelse). Ved uttak av 11,8 l/s fordelt på brønn 1 og 2, er det registrert senkning i alle peilerør, bortsett fra nr. 1 som står øverst i vifta. I de peilerørene som står nærmest brønnene er avsenkningen målt til 0,7-0,8 meter, jfr. figur 16. I rør 2, 9 og 12 som står lengre unna er senkningen fra 0,15 til 0,26 meter. 102 Senkningmålinger i peilerør 4 og 7A Peilerør 7A Peilerør Minutter etter pumpestart Figur 16. Senkning i peilerør 4 og 7A ved uttak av 11,8 l/s fordelt på brønn 1 og 2. Seksten timer etter pumpestart var senkningen i ferd med å flate ut i peilerør 7A, jfr. figur 16. Vannstanden steg deretter som følge av nedbør og snøsmelting.

23 Osavatnet B A B RÅKVÅG VANNVERK STRØMNINGSBILDE Uttak lik 11,8 l/s (fordelt på 1 og 2) Grunnvannskoter Ekvidistanse 0,25 m Peilebrønner Produksjonsbrønner Rapp.nr Figur 17. Strømningsbilde 16 timer etter pumpestart ved uttak av 11,8 l/s fordelt på brønn 1 og 2. Grunnvannets strømningsretning er vist med piler. Tegner Dato R. Forbord Godkjent Dato Miljøgeologi as

24 m.o.h m.o.h 24 Det ble ikke etablert peilebrønner på vestsiden av elva. Hvorvidt elva er en 100% effektiv hydrologisk grense er dermed ikke dokumentert. Med den senkningsreaksjon som ble påvist, er det sannsynlig at influensområdet strekker seg inn på motsatt side av elva. Brønnenes hydrauliske influensområde er større enn forventet, men dette er positivt vurdert i forhold til oppholdstid og hygienisk kvalitet. 104 B1 B2 100 Steinig grusig sand Silt/leire Sand m/organisk materiale Sandig grus Grunnvannsstand ubelastet tilstand Grunnvannsstand etter 16t pumping ( ) meter Figur 18. Snitt gjennom magasinet fra peilerør 2 til Osavatnet. Grunnvannsnivå før og etter uttak av 11,8 l/s er inntegnet. I øvre del av magasinet styres grunnvannsgradienten av underliggende tette leirige masser. Etter 11 dagers pumping med 11,8 l/s ble vannmengden øket til 14,6 l/s. Vannstand og strømningsmønster etter 50 døgns pumping fremgår av figur 19 og 20. Vannstanden i vatnet var på dette tidspunkt den samme som ved pumpestart. 104 B1 B2 100 Steinig grusig sand Silt/leire Sand m/organisk materiale Sandig grus Grunnvannsstand ubelastet tilstand Grunnvannsstand etter 50 døgns pumping meter Figur 19. Snitt gjennom magasinet med grunnvannsnivå før og etter uttak av 14,6 l/s.

25 Osavatnet B A B RÅKVÅG VANNVERK STRØMNINGSBILDE Uttak lik 14 l/s (fordelt på 1 og 2) Grunnvannskoter Ekvidistanse 0,25 m Peilebrønner Produksjonsbrønner Rapp.nr Figur 20. Strømningsbilde etter 50 døgns pumping. Uttak av 14,6 l/s fordelt på brønn 1 og 2. Tegner Dato R. Forbord Godkjent Dato Miljøgeologi as

26 Overslagsberegninger Av flere årsaker er hydrauliske beregninger vanskelige for dette magasinet: Meget varierende løsmassesammensetning (varierende permeabilitet) Kompleks magasingeometri (mektigheten øker fra 5-6 til 20 meter) Varierende gradient (styrt av underliggende tette masser) Forutsetninger for bruk av formelverk er ikke oppfylt På grunn av den hellende leiroverflaten er gradienten stor i øvre del av området. I brønn - området øker mektigheten på det vannførende laget, gradienten avtar mens transmissiviteten øker. Transmissiviteten (T) er beregnet fra permeabilitetsverdier (K) fra kornfordelingskurvene fra detaljundersøkelsen. I tillegg er transmissivitet og permeabilitet beregnet ved hjelp av senkningsdata fra de trinnvise pumpetestene (T heis og Cooper - Jacop, variable discharge test). Beregnede K - og T - verdier fremgår av vedlegg 1. Forutsatt en midlere K - verdi av størrelsesorden 100 m/d, øker transmissiviteten fra 900 m 2 /d rett oppstrøms brønnene til 1500 m 2 /d i brønnområdet. I nedre de l av området varierer gunnvannsgradienten mellom 0,9 og 1,4%. Med et vannuttak på 14,6 l/s er nødvendig strømningsbredde for å balansere uttaket av størrelsesorden 90 meter, såfremt man bruker den minste gradienten. Det er registrert 0,26 meter senkning i peilerør 9, som ligger 80 meter fra brønnområdet. Med en effektiv porøsitet (ne) satt til 0,3, midlere K lik 100 m/d, samt gradient lik 1,8%, blir grunnvannetstrømningshastiget oppstrøms brønnområdet 6 m/d. Dette gir en teoretisk avstand til 60 - døgnsgre nsen oppstrøms brønnområdet (sone- 1) på 360 meter. Denne avstanden er tidligere beregnetil 96 meter (NGU). Man benyttet da en midlere K lik 112 m/d og en anslått gradient på 0,2%. Den reelle gradienten er imidlertid en tierpotens større på grunn av gren seflaten mot silt leire. Det kan derfor være grunn til å vurdere de foreslåtte sonegrenser på nytt.

27 T emperatur ( C) Grunnvannskvalitet under prøvepumping Analysebevis for uttatte grunnvannsprøver fremgår av vedlegg 2 Bakteriologisk kvalitet To prøver er analysert mht. bakterier. Det er ikke påvist koliforme eller termotolerante koliforme bakterier. Kimtallet (totalantall bakterier) varierer mellom 0 og 8, hvilket er meget lavt. Fysiske parametre I de dypere deler av magasinet var grunnvannstemperaturen i ubelastet tilstand 5,5-5,9 C. Under prøvepumpingen varierer temperaturen i hhv. elva og vatnet mellom 0,1-2,8 C og 0,1-0,9 C, med svakt stigende tendens i slutten av perioden. I samme periode synker temperaturen i utpumpet grunnvann sakte men sikkert ned mot 3,4-3,8 C i hhv. Brønn 1 og 2, jfr. figur 21. Fra ca. 70 døgn og utover er grunnvannstemperaturen stabil. 7 6 VANNTEMPERATURER Dager etter pumpestart ( ) 0-11døgn: 12 l/s, 11-61døgn: 14,6 l/s døgn: 11 l/s B-1 B-2 Elva Vatnet Figur 21. Temperaturutvikling i utpumpet grunnvann og overflatevann under prøvepumping Den fallende grunnvannstemperaturen viser at grunnvannets oppholdstid er så vidt kort at temperaturen i grunnvannet påvirkes av vanntemperaturen i elva. Grunnvannstemperaturen flater ut på 3,4 C før temperaturen i elva stiger. Kontrasten på 3,3 C er så vidt stor, at dette bekrefter at det ikke foreligger kortslutning mellom overflatevannet og brønnene, eller innstrømning av overflatenært grunnvann. Den fallende grunnvannstemperaturen viser imidlertid at man ved uttak av l/s nærmer seg en grense for hva magasinet tåler rent kvalitetsmessig.

28 µs/cm 28 Verdier for turbiditet (partikkelinnhold) er lave, og varierer mellom 0,05 og 0,2 FTU. Drikkevannsmyndighetenes krav er for øvrig satt til <4 FTU. Fargetallet er målt til 5 og <5 mgpt/l i begge brønner. Humusstoffer (farge) reduseres/fjernes ved infiltrasjon og oppholdstid i magasinet (selvrensing og fortynning). Grunnvannets elektriske ledeningsevne (konduktivitet) gjenspeiler vannets innhold av løste bestanddeler (ioner) som skyldes utløsning fra mineralmaterialet i grunnvannssonen. 95 Ledningsevne Dager etter pumpestart ( ) 0-11døgn: 12 l/s, 11-61døgn: 14,6 l/s døgn: 11 l/s B-1 B-2 Elva Vatnet Figur 22. Elektrisk ledningsevne (konduktivitet) i utpumpet grunnvann og overflatevann Grunnvannets ledningsevne stiger fra 40 til µs/cm de første 40 døgn etter pumpestart. Dette som følge av indusert vann fra elva og vatnet. Deretter ligger ledningsevnen relativt stabil på 70 til 75 µs/cm. Overflatevannet har i vinterperioden høyere ledningsevne enn grunnvannet. Dette skyldes at vannføringen i elva er dominert av grunnvann fra morenejord og berggrunn høyere oppe i nedslagsfeltet. I slutten av perioden synker overflatevannets ledningsevne markert som følge av tilførsel av smeltevann og nedbør, mens grunnvannets ledningsevne er stabil. Ledningsevnen i grunnvannet er forholdsvis lav, og gjenspeiler grunnvannets lave innhold av løste bestanddeler. Ledningsevnen i brønn 2 ligger konsekvent 2-5 µs/cm høyere enn brønn 1. Dette viser at brønn 2 trekker på et grunnvann med lengre oppholdstid og en noe annerledes kjemisk sammensetning enn brønn 1. Det ble for øvrig registrert lukt av H 2 S ved utløpet fra brønn 2 gjennom hele perioden. Sterkest i starten, og minst da uttaket ble strupet ned den siste måneden. H2S-lukten viser at brønnen trekker på et redusert (oksygenfattig) grunnvann.

29 29 Kjemiske parametre Grunnvannet reagerer surt og har lav alkalitet. I vann fra brønn 1 ligger ph stabilt på 5,8, mens ph varierer fra 5,9 til 6 i vann fra brønn 2. Alkaliteten er målt til 0,13 og 0,5 mmol/l for hhv. brønn 1 og 2. Den høyere ph og alkaliteten i vann fra brønn 2 skyldes oppløst CO 2, som fremmer utløsning av kalsiumkarbonat til grunnvannet. Dermed stiger ph, alkaliteten heves og ledningsevnen øker. Grunnvannets innhold av fritt CO 2 er tidligere analysert til 40 mg/l (NGU). Feltmålinger av grunnvannets oksygeninnhold viser 32-35% oksygenmetning for brønn 1, og 14-20% for brønn 2. Oksygenmetning fra 30-40% er normalt i grunnvannsmagasin av denne typen, mens en oksygenmetning ned mot 14% må karakteriseres som lavt. Grunnvannets innhold av kalsium er lavt - 2,57-2,63 mg/l. Det er imidlertid ikke satt noe absolutt krav til denne parameteren. Også for bruksmessig viktige parametre som jern og mangan er det relativt stor forskjell på grunnvann fra brønn 1 og 2. Innholdet av jern varierer fra µg/l i brønn-1, og fra 142 til 166 µg/l i brønn-2. Største tillatte konsentrasjon er satt til 200 µg/l. Jernet i grunnvannet fra brønn-2 er 2-verdig jern som er løst i grunnvannet. Utpumpet grunnvann var helt uten farge ved tapping i kar. Etter noen tid ble imidlertid vannet svakt farget som følge av oksidert jern. Manganinnholdet ser ut til å øke over tid i begge brønner. I brønn 1 fra 13 til 37,6 µg/l og i brønn 2 fra 24,7 til 66,4 µg/l. Dette ble erfart under forrige prøvepumping også, da innholdet av mangan økte fra 3 til 62 µg/l. Største tillatte konsentrasjon for mangan er satt til 50 µg/l. 7. OPPSUMMERING OG DISKUSJON De nye grunnvannsbrønnene ved Råkvåg vannverk er utført slik det ble beskrevet i vår rapport av Sikring langs stigerør er kontrollert og fungerer som forventet. Brønnfiltrene er meget godt tiltrukket. Det er ikke observert sandkorn eller turbiditet under prøvepumping. De trinnvise pumpetestene har avklart at hver brønn har langt større kapasitet enn Q dim lik 11 l/s. Andelen filtertap er lite i forhold til total senkning. Brønnene er derfor effektive fordi om filtrene er korte. Testingen av magasinet har avklart at magasinet tåler et vannuttak på 15 l/s uten at grunnvannet får for kort oppholdstid. De observerte trender for temperatur og ledningsevne viser imidlertid at man ved uttak større enn dette kan forvente større kvalitetsvariasjoner enn man til nå har erfart. Dette gjelder bakteriologisk kvalitet, men også farge og jern og mangan. Brønn 1 og 2 er plassert hhv. 10 meter sør og nord for NGU s testbrønn. Denne brønnen har filter fra 7-13 meter under terreng, mens brønn 1 og 2 har filter fra hhv. 9,5-12,5 og 9,7-12,7 meter under terreng.

30 30 Spesielt temperaturutviklingen viser effekten av kortere filter. Ved uttak av en 30% større vannmengde enn ved tidligere prøvepumping stabiliserer temperaturen seg på 3,4 C i vinter/vårperioden. Prøvepumpingen har avklart at brønn 2 trekker på grunnvann av en noe mer problematisk kvalitet enn brønn 1 (jern og mangan). Sedimentets innhold av organisk materiale fra meters dyp medfører at det dypereliggende grunnvannet er redusert og inneholder reduserte forbindelser, bl.a. jern, mangan, ammonium samt H 2 S og løst CO 2. Dette medfører ikke problemer for brønn 1, men gir merkbart utslag for brønn 2. Problemet er sannsynligvis ikke bare oppkoning av redusert vann. Brønn 2 har 1,4 ganger større spesifikk kapasitet enn brønn 1 (mindre senkning). Oppkoning av dårlig grunnvann skulle derfor være et like stort eller større problem ved brønn 1. Brønn 2 er imidlertid plassert 20 meter nærmere utstrømningssonen mot Osavatnet. I utstrømningssonen har man oppadrettede strømningsgradienter mot strandsonen av sjøen. Her strømmer det dypereliggende reduserte grunnvannet ut i vatnet. Brønn 2 trekker på en større andel av dette vannet enn brønn 1, jfr. strømningskartet side 25. Denne teorien bekreftes langt på vei av NGU s første testbrønn i området, jfr. peilerør 12 på figur 20. Denne testbrønnen ble gitt opp på grunn av høyt jerninnhold. Jerninnholdet i grunnvann fra brønn 2 er for øvrig under største tillatte konsentrasjon, mens manganinnholdet ligger noe over. Ved å blande grunnvannet fra brønnene vil man få jernkonsentrasjoner av størrelsesorden 97 µg/l og mangankonsentrasjoner av størrelsesorden 50 µg/l. For å ytterligere redusere/fjerne problemet med jern og mangan anbefales etablering av brønn 3 mellom brønn 1 og 2 (jfr. brønn benevnt produksjonsbrønn 2 i vår rapport av ). På denne måten flytter man vannuttaket lenger vekk fra utstrømningsområdet. Brønnen utformes som beskrevet i denne rapporten, men filternivået heves fra 9,5-12,5 meters dybde opp til 8-11 meters dyp under terreng. Dette for å sikre minst mulig jern og mangan. Filteret i denne 3. brønnen vil likevel være en meter dypere enn i testbrønnen. I tillegg kan man vurdere å blinde av den nederste meteren av filteret i brønn 2, for om mulig å redusere tilsiget av redusert jern- og manganholdig grunnvann. Med 2 meter langt filter kan man fortsatt ta ut 15 l/s uten at den kritiske hastighet overskrides. Det bør imidlertid utføres en ny kapasitetstest når tiltaket er gjennomført. Når det gjelder drifting av brønnene viser prøvepumpingen klart at man oppnår bedre oppholdstid og sikker hygienisk kvalitet ved å fordele uttaket på 2 brønner. Med hensyn til drifting av brønnene foreslås det at brønn 1 og 3 benyttes som produksjonsbrønner, mens brønn 2 utgjør en reservebrønn som benyttes ved pumpehavari. Brønn 2 bør likevel driftes med jevne mellomrom, for å hindre begroing og utfellinger på pumpe og filter, samt at pumpa setter seg. Dette gjøres ved at brønn 2 ved bestemte intervaller starter samtidig med brønn 1 eller 3. Konsekvent bør 2 pumper starte samtidig. Det anbefales ikke at hele vannmengden tas fra en brønn. Dette med tanke på arealfordeling av vannuttaket (oppholdstid) og fare for oppkoning av redusert grunnvann fra dypet.

31 31 Såfremt tiltaket i brønn 2 er vellykket, kan denne brønnen alternere med de 2 andre på permanent basis. På grunn av magasinets komplekse geometri, hvor bl.a. grunnvannsgradienten oppstrøms brønnområdet styres av underliggende tette sedimenter, er brønnenes hydrauliske influensområde større enn forventet. Den store gradienten oppstrøms medfører større strømningshastighet er tidligere antatt. Avstanden til 60-døgnsgrensen blir derfor vesentlig større enn det som er skissert tidligere. Umettet sone består av meget grove sedimenter og er ved høy vannstand meget liten eller ikke eksisterende i selve brønnområdet. Grunnvannsmagasinet må av denne grunn karakteriseres som sårbart. Det kan derfor være aktuelt å vurdere de foreslåtte sonegrenser på nytt. 8. KONKLUSJON.De nye grunnvannsbrønnene ved Råkvåg vannverk er meget godt sikret mot nedtrengning av overvann og overflatenært grunnvann langs stigerøret. Filtrene er forskriftsmessig tiltrukket og gir sandfritt vann. De trinnvise pumpetestene har avklart at hver brønn har langt større kapasitet enn Q dim. Brønnene er meget effektive selv om filtrene er korte. Testingen av magasinet har avklart at magasinet tåler et vannuttak på 15 l/s uten at grunnvannet får for kort oppholdstid. Større uttak enn dette kan medføre større kvalitets- Variasjoner enn det man til nå har erfart. For redusere/fjerne eventuelle problemer med jern og mangan etableres brønn 3 mellom brønn 1 og 2. Brønnen utformes som de 2 eksisterende brønner, men filternivået heves til 8-11 meter under terreng. Dette for å sikre minst mulig jern og mangan. Ved å blinde av den nederste meteren av filteret i brønn 2, vil tilsiget av jern- og manganholdig grunnvann sannsynligvis avta. Under drift av grunnvannsanlegget fordeles uttaket av Q dim = 11 l/s på 2 brønner mens den 3. hviler.