Norefjell vann- og avløpsselskap. Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen. Utgave: Dato:

Transkript

1 Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen Utgave: Dato:

2 Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen Utgave/dato: 2 / Arkivreferanse: Bikube rapport Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Sandbekk renseanlegg Krødsherad Vurdering av infiltrasjonsmuligheter for avløpsvann Knut Robert Robertsen Avløpsrensing Resultat infiltrasjonstest Rapport Knut Robert Robertsen Per Ingvald Kraft, Petter Snilsberg Sammendrag og konklusjon I perioden 11/8 13/10 er det utført en infiltrasjonstest i løsmassene ved Sandbekk. Det er tilført m 3 vann fra Snarumselva pr døgn. Det er satt ned peilebrønner ved infiltrasjonsbassenget, i området mellom Sandbekk og Snarumselva, samt ved Krøderen vannverk på østsiden av Snarumselva. Grunnvannsnivået i peilebrønnene er registrert i perioden, og sammenlignet med vannivået i Snarumselva og resultater fra prøvepumping av Krøderen vannverk. På bakgrunn av registreringene er det utført beregninger av grunnvannets gradient og strømningsretning, samt oppholdstid for infiltrert avløpsvann. Ut fra registreringer, beregninger og vurderinger har Asplan Viak trukket følgende konklusjoner: Området ved Sandbekk er svært godt egnet til infiltrasjon av de aktuelle avløpsvannmengder (dimensjonerende vannmengde på m 3 /d). Infiltrert avløpsvann har en beregnet oppholdstid på mer enn et halvt år før det når Snarumselva. Dette tilsier svært god renseeffekt for næringssalter og smittestoffer. Infiltrert avløpsvann vil strømme mot sørøst, og ut mot Snarumselva nedstrøms influensområdet til Krøderen vannverk. Vannivået i Snarumselva er styrende for grunnvannsnivået i løsmassene på begge sider av elva. Snarumselva vurderes å være en positiv hydrologisk barriere mellom grunnvann på østsiden og vestsiden av elva. Utførte undersøkelser og vurderinger gir ingen indikasjoner på at infiltrert avløpsvann ved Sandbekk skal kunne forurense grunnvannet som tas ut ved Krøderen vannverk.

3 Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av (NVA) for å gjennomføre grunnundersøkelser ved Sandbekk på Glesnemoen sør for Krøderen. Formålet med undersøkelsene er å vurdere om løsmassene er egnet for rensing av avløpsvann fra tettstedene Noresund og Krøderen, samt fra bebyggelse og turistaktiviteter på Norefjell, tilsvarende pe. Arve Pedersen har vært NVA s kontaktperson for oppdraget. Knut Robert Robertsen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Ås, 23/ Knut Robert Robertsen Oppdragsleder Petter Snilsberg Per Ingvald Kraft Kvalitetssikrere

4 Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Infiltrasjonstest Peilebrønner og løsmasseprofiler Resultater fra infiltrasjonstest og målinger Grunnvannsforhold 19/ Grunnvannsforhold 17/ Variasjoner i grunnvannsnivå Vurdering av måleresultater Tilført vannmengde Grunnvannsnivå og vannivå i elv Kraftregulering Grunnvann på øst- og vestsiden av Snarumselva Vurdering Beregnet oppholdstid Infiltrert avløpsvann Vannbalanse Effekt på Snarumselva Krøderen vannverk Plan for områdebeskyttelse rundt Krøderen vannverk Risikovurdering i forhold til vannverket...17

5 Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen 5 1 INNLEDNING Krødsherad kommune og utreder muligheter for etablering av et infiltrasjonsanlegg for pe ved Sandbekk sør for Krøderen. Det er tidligere utført sjakting og boring på terrasseflaten mellom Kønngropa og Sandbekken. Vi viser til tidligere rapporter: Grunnundersøkelser Glesnemoen, Asplan Viak , 19/ Skisseprosjekt Glesnemoen renseanlegg, Asplan Viak , 25/ Høsten 2011 ble det boret og montert 5 peilebrønner øst for Sandbekk, og det ble utført en infiltrasjonstest i stor skala. Formålet med undersøkelsene var å dokumentere løsmassenes infiltrasjonskapasitet, grunnvannets strømningsretning og oppholdstider, samt å vurdere evt. risiko for påvirkning av grunnvannet på østsiden av Snarumselva (Krøderen vannverk). 2 INFILTRASJONSTEST På terrasseflaten ved Sandbekk ble det gravd ut et basseng med areal på 150 m 2, se bilde i figur 1 og kart i figur 2. I perioden 11/8-13/ er det tilført ca m 3 vann pr døgn til infiltrasjonsbassenget. I denne perioden er endringer av grunnvannsnivå i peilebrønnene registrert. Infiltrasjonstesten ble avbrutt den 13/10 grunnet ledningsbrudd. Figur 1: Infiltrasjonsbasseng ved Sandbekk. Tilførsel av vann fra Snarumselva.

6 Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen 6 3 PEILEBRØNNER OG LØSMASSEPROFILER Peilebrønner ble montert august Brønnene er merket 1-5 i figur 2. Tidligere er det satt ned peilebrønner på terrasseflaten ved Sandbekk og i skråningskanten mot øst, merket 6 10 i figur 2. Peilebrønn 11 er satt ned tidligere i forbindelse med prøvepumping av grunnvannsmagasinet ved Krøderen vannverk. Peilebrønnene er målt hver uke i perioden 9. august 17. oktober, samt den 22. november. Det ble montert loggere i peilebrønn 1, 2, 3, 5 og 6, for kontinuerlig registrering av grunnvannsnivå. På bakgrunn innsamlede data er det utført vurderinger av endringer i grunnvannsnivå, samt beregninger av grunnvannets gradient, strømningsretning og strømningshastigheter Infiltrasjonstest 4 Krøderen vannverk Kontroll av hengende grunnvann Figur 2: Kart over peilebrønner montert på terrasseflaten ved Sandbekk (8-10), peilebrønner montert mellom terrasseflaten og Snarumselva (1-4, 6,7), samt peilebrønner på østsiden av elva (5 og 11). Basseng for infiltrasjonstest er vist med blått. Krøderen vannverk basert på uttak av grunnvann fra løsmasser er vist på østsiden av Snarumselva. Det er tegnet opp et terrengprofil fra Sandbekk til vannverket, se stiplet svart linje, og terrengprofilet i figur 7.

7 Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen 7 Løsmassesammensetning og grunnvannsnivå i peilebrønner 1 10 er vist i tabell 1-2. Tabell 1: Løsmassesammensetning og grunnvannsnivå i peilebrønnene 1 5, montert Dyp i m Peilebrønn 1 Nord ved elv Peilebrønn 2 Dødisgrop Peilebrønn 3 Høyspentledn. Peilebrønn 4 Sør, ved vei Peilebrønn 5 Ved vannverk 0 2 S GR S ST S GR ST S GR S 2-4 S GR ST S GR ST S GR ST S GR S 4 6 S S GR S GR S S 6 8 ST GR S S S GR S GR S 8 10 ST GR S GR S S GR S GR S S ST GR S S GR S S S ST GR S S GR S S S S GR S GR S S S S S S GR S S S S S GR S S S S S S S S S Avsluttet på S S S S 20 m uten å S S S treffe fjell S G GR S Avsluttet på GR S Avsluttet på GR S 26 m uten å GR S m uten å GR S treffe fjell Fjell 32 m treffe fjell GR S Fjell 36 m Tabell 2: Løsmassesammensetning og grunnvannsnivå i peilebrønner 6 10, montert Dyp i m Pb 6 Pb 7 Pb 8 Pb 9 Pb GR S S GR ST S GR ST S GR ST S GR 2-4 GR S ST S GR ST S GR ST S GR ST S GR 4 6 GR S ST S GR ST S GR GR S ST S GR 6 8 GR S ST S GR GR S ST S GR GR S 8 10 ST S GR GR S GR S GR S GR S ST S GR GR S GR S GR S S ST S GR GR S GR S S S GR S M G S M S GR S Si FM S Fjell / blokk S M S F M S GR S M S G S S GR S F M S G S S GR S F-M S M S S S F-M S M S S S S M S F M S F-M S M S F M S Ikke fjell F-M S Ikke fjell Ikke fjell Fjell 29,5 m Tegnforklaring: Blå farge: Grunnvannsnivå i hver enkelt brønn. Hvite felt: Grunnvann ikke påvist. ST steinholdig GR grus S sand F finkornig sand M middelskornig sand G grov sand Si siltholdig sand

8 Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen 8 4 RESULTATER FRA INFILTRASJONSTEST OG MÅLINGER 4.1 Grunnvannsforhold 19/ På bakgrunn av registrering av grunnvannsnivå i peilerørene den 19/8-2011, er grunnvannskoter vist i figur 3. Grunnvannets strømningsretning er fra nordvest og ned mot Snarumselva, vist med blå piler i figur 3. Grunnvannets gradient er beregnet til 0,032 %. Dette indikerer at det er relativt grove sand og grusmasser under grunnvannsnivået. Lokalisering infiltrasjonsanlegg 6 133, , , , Kontroll av hengende grunnvann Figur 3: Grunnvannets strømningsretning basert på måling av grunnvannsnivå 19/8-2011, vist med blå piler. Aktuelt område for lokalisering av infiltrasjonsanlegg vist med svart ramme. Grunnvannsnivå vist med hvit innramming (kotehøyde 133,60 133,65). Boringer og registrering av grunnvannsnivå viser en umettet sone (tørre masser) varierende fra 6 17 m, og en mettet sone (vannførende) varierende fra m, i områdene nedenfor terrasseflaten ved Sandbekk, se også terrengprofil i figur 7.

9 Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen Grunnvannsforhold 17/ På bakgrunn av registrering av grunnvannsnivå i peilerørene den 17/ , er grunnvannskoter vist i figur 4. Grunnvannsnivået har totalt steget med cm, og grunnvannsgradienten har økt fra 0,032 % til 0,096 % ( 0,1 %). Grunnvannets strømningsretning har i svært liten grad endret seg, se blå piler i figur 3 og 4. Beregningene indikerer en svak dreining i østlig retning. Den 17/10 ligger elvenivået på kote 133,17, mens grunnvannsnivået i peilebrønnene på østsiden av elva ligger på kote 133,05 (pb 5) og kote 133,14 (pb 11). Lokalisering infiltrasjonsanlegg 6 133, , , ,24 133, , Kontroll av hengende grunnvann Figur 4: Grunnvannets strømningsretning basert på måling av grunnvannsnivå 17/ , vist med blå piler. Aktuelt område for lokalisering av infiltrasjonsanlegg vist med svart ramme. Røde piler antyder strømningsretning for infiltrert vann ut fra terrasseflaten ved Sandbekk, basert på resultat fra tidligere boringer og georadarmålinger. Elvenivå er vist med blå innramming, grunnvannsnivå vist med hvit innramming.

10 Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen Variasjoner i grunnvannsnivå Grunnvannsnivå i peilebrønn 1, 2, 3, 5 og 6 er registrert med grunnvannsloggere i perioden 9/8 26/ Data fra loggerne er plottet 1 x pr time i måleperioden. Resultatene er sammenlignet med vannivå i Snarumselva. Data om vannivå er hentet fra NVE s målestasjon ved utløpet av Krøderen, samt fra manuelle målinger av vannivå i Snarumselva ved Krøderen vannverk. Resultatene er fremstilt i figur 5. Figur 5 viser at grunnvannsnivået i alle brønnene følger tilnærmet samme trend som vannnivået i Snarumselva. Variasjonene er størst i peilebrønnene nærmest elva (Pb 1, 3 og 5), og avtagende med økende avstand fra elva. Peilebrønn 5 viser variasjoner i vannivå (0,3 0,5m) over døgnet fordi peilebrønnen påvirkes av vannuttak fra produksjonsbrønn 2 tilhørende Krøderen vannverk. Peilebrønn 5 står kun 2 m fra produksjonsbrønnen. Store nedbørmengder i august og begynnelsen av september, samt regulering av vannivå ved Ramfoss, er sannsynlige årsaker til variasjonene i vannivået ved Krøderens utløp. Disse variasjonene fanges ikke opp av de manuelle målingene utført ved Snarumselva. 11/8 Periode for infiltrasjonstest 13/10 Figur 5: Variasjon i grunnvannsnivå i peilebrønner sammenlignet med vannivå i Krøderen (mørk blå linje), vannivå i Snarumselva ved vannverket (stiplet linje), samt med nedbør. Data fra loggere registrert 1 x pr time. Loddrette stolper er nedbørmengder oppgitt i mm.

11 Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen 11 Grunnvannsnivå i peilebrønn 6 er logget fra høsten 2010 til oktober 2011, med et lite avbrekk fra juni august Variasjon i grunnvannsnivå er sammenlignet med elvenivået ved utløp av Krøderen, se figur 6. Figuren viser at grunnvannsnivået i hovedsak følger samme trend som elvenivået , , , , ,5 Vannstand Krødern Brønn 6 Infiltrasjonstest Figur 6: Variasjon i grunnvannsnivå i peilebrønn 6 sammenlignet med vannivå i Snarumselva, fra 1/1 1/ Lavt vannivå i elva fram til april, og deretter stigende vannivå, har sammenheng med regulering og kraftproduksjon ved Ramfoss.

12 Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen 12 5 VURDERING AV MÅLERESULTATER 5.1 Tilført vannmengde Vurderingene er basert på tilførsel av m 3 rent vann pr døgn fra 11/8 13/ Vannmengden tilsvarer forventet basistilrenning fra Norefjell, Noresund og Krøderen. I perioder med stor turistaktivitet i Norefjell er beregnet avløpsvannmengde inntil m 3 /d. 5.2 Grunnvannsnivå og vannivå i elv Det er ikke registrert grunnvann i peilerørene ved infiltrasjonsbassenget (Pb 8 10) i løpet av infiltrasjonsforsøket, og heller ikke i peilebrønn 7 i skråningen nedenfor terrasseflaten ved Sandbekk, se figur 4. Det er ikke registrert hengende grunnvann i tre nedsatte peilerør i dødisgropa sør for infiltrasjonsforsøket. Det er kun registrert mindre endringer i grunnvannsnivået i peilebrønnene mellom Sandbekk og Snarumselva, med variasjoner innenfor 0,5 m. Det er utført befaring langs Sandbekken og terrasseflatene nedenfor, men det er ikke registrert vannutslag til terreng som følge av infiltrasjonstesten. Samlet viser dette at løsmassene ved Sandbekk og områdene ned mot Snarumselva har svært høy kapasitet til å motta og transportere bort vann. Grunnvannsnivået i peilebrønnene 1-6 følger tilnærmet samme trend som vannivået ved utløpet av Krøderen og vannivået i Snarumselva målt ved vannverket, innenfor måleperioden på 2,5 måneder. Logging av grunnvannsnivå i peilebrønn 6 over ca 1 år viser at variasjoner i grunnvannsnivået er tilnærmet sammenfallende med endringer i elvenivået. Når vannivået i elva endres raskt med en halv meter, tar det ikke lang tid før dette registreres i peilebrønnene nær elva (Pb 1 og 3). Når elva stiger igjen, øker også vannivået i peilebrønnene. 5.3 Kraftregulering Snarumselva er demmet opp ved Ramfoss. Data fra NVE viser at vannivået i Snarumselva og Krøderen normalt ligger på kote 132,5 133,5 i perioden mai desember. Fra desember april tappes magasinet ned til kote 131, se figur 7. Dette tilsier at elvenivå og grunnvannsnivå vil stå 2 2,5 m lavere i perioden desember april, enn det som er registrert i løpet av måleperioden for infiltrasjonstesten.

13 Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen Grunnvann på øst- og vestsiden av Snarumselva Forholdet mellom grunnvann på øst- og vestsiden av Snarumselva er illustrert i figur 7 og 9. Grunnvann fra begge dalsider strømmer ned mot dalbunnen, og vil få en oppadrettet strømningsretning under Snarumselva. Måling av grunnvannsnivå i nedsatte peilebrønner viser ingen sammenheng mellom uttak av grunnvann ved Krøderen vannverk på østsiden av Snarumselva og grunnvann på vestsiden av elva. Endringer i grunnvannsnivåene i peilebrønnene på vestsiden av Snarumselva følger tilnærmet samme mønster som endringene av vannivået i Snarumselva. Det samme er tilfelle for peilebrønn 5 ved vannverket. Snarumselva er 100 m bred ved vannverket / skytebanen. Målt dybde varierer fra 5 7,5 m. Pb 8-10 Snarumselva B =100 m Dyp 5 7,5 m Pb 6 Pb 2 Pb 1 Produksjonsbrønn Infiltrasjonstest Grunnvannsnivå Brønnfilter Stipulert fjelloverflate Figur 7: Profil fra terrasseflaten ved Sandbekk i vest via Snarumselva til Krøderbanen i øst, se stiplet linje i figur 2. Grunnvannsnivå på vestsiden av elva er basert på registreringer i nedsatte peilebrønner. Det er ikke registrert grunnvann ned til 25 m dyp på Sandbekk. Uttak av grunnvann ved Krøderen vannverk skjer fra 2 brønner i vekselvis drift, med brønnfilter satt m under terrengnivå.

14 Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen Vurdering Det er registrert små variasjoner i grunnvannsnivået i peilebrønnene. Variasjonene som registreres er tilnærmet sammenfallende med variasjoner i vannivået i Snarumselva. Ut fra de resultater som foreligger, ser vi kun minimale endringer i grunnvannsnivået som evt. kan skyldes de infiltrerte vannmengder ved Sandbekk. Ca 1 måned etter at infiltrasjonstesten ble påbegynt, registreres et stigende grunnvannsnivå i de nedsatte peilebrønner. Stigende grunnvannsnivå i denne perioden er imidlertid sammenfallende med stigende elvenivå, og sistnevnte vurderes å være hovedårsaken til stigende grunnvannsnivå. Årsaker til liten påvirkning på grunnvannsmagasinet nedenfor terrasseflaten ved Sandbekk som følge av infiltrasjonstesten kan skyldes en kombinasjon av flere forhold: Vann som infiltreres i løsmassene ved Sandbekk har lang oppholdstid i løsmassene, både i umettet sone og i grunnvannssonen, før det når nærmeste peilerør (Pb 6). Infiltrert vann følger løsmassenes lagdeling mot sør (finsand/siltlag), og strømmer ut mot Snarumselva sør for de nedsatte peilerør. Grunnvannssonen nedenfor Sandbekk har en tykkelse på m over fjell. Løsmassene består i hovedsak av sand og grusmasser, som har svært stor kapasitet til mottak og transport av vann. Dette vil medføre små endringer i grunnvannsnivået, selv ved tilførsel av store vannmengder. På bakgrunn av måleresultatene vurderes Snarumselva å være styrende for grunnvannsnivået på begge sider av elva. Selv ved en periodisk økning av infiltrerte vannmengder opp mot m 3 /d kan det ikke forventes noen vesentlig stigning i grunnvannsnivåene nedenfor terrasseflaten ved Sandbekk. Størst tilførsel av avløpsvann vil hovedsakelig skje i vinterhalvåret, når grunnvannsnivået er lavt, grunnet kraftproduksjon og nedtapping av vannivået i Krøderen og i Snarumselva.

15 Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen 15 6 BEREGNET OPPHOLDSTID 6.1 Infiltrert avløpsvann Beregnet strømningshastighet i umettet sone, fra terrasseflaten ved Sandbekk og ned til underliggende fjelloverflate / finsand siltlag m under terrengnivå, er 0,5 1 m/døgn. Dette tilsier en oppholdstid på døgn. Beregnet oppholdstid fra Sandbekk og ned til nedre terrasseflate ved peilebrønn 6, er ca 7 10 døgn, basert på en avstand på 160 m, gradient på 20 %, en K-verdi på 20 m /d (permeabilitetskoeffisient), samt en effektiv porøsitet på 20 %. Beregnet oppholdstid fra peilebrønn 6 til Snarumselva er mer enn 150 døgn, basert på en avstand på 220 m, grunnvannsgradient på 0,3 %, K-verdi på 100 m/d, og en effektiv porøsitet på 20 %. Det er tatt høyde for en økning av grunnvannsgradienten fra 0,1 % som ble registrert etter infiltrasjonstesten, til 0,3 %, som en følge av økning av infiltrerte vannmengder fra 600 m 3 /d til m 3 /d. Dette tilsier en beregnet total oppholdstid på døgn fra vannet infiltreres ved Sandbekk til det når fram til Snarumselva. 6.2 Vannbalanse Det er utført en overordnet beregning av vannbalansen, for å sammenligne volumet av grunnvann nedstrøms Sandbekk med det årlige vannvolumet som planlegges tilført på terrasseflaten ved Sandbekk. Innenfor et areal på 300 x 300 m mellom Sandbekk og Snarumselva er det beregnet et grunnvannsvolum på ca m 3, forutsatt en vannmettet sone på 15 m og en effektiv porøsitet i løsmassene på 20 %. Årlig tilført avløpsvannmengde er beregnet til i størrelsesorden m 3, basert på en gjennomsnittlig tilførsel på m 3 /d. Årlige nedbørmengder minus fordampning på arealene ved Sandbekk + arealene ned mot Snarumselva utgjør i størrelsesorden m 3 /år. Dette tilsier i størrelsesorden m 3 vann som årlig skal transporteres ned mot Snarumselva. Grunnvannsvolumet tilsvarer i størrelsesorden 0,6 ganger de vannmengder som skal transporteres ned mot Snarumselva. Ut fra grove betraktninger tilsier dette en teoretisk utskifting av grunnvannsmagasinet hver 6. eller 7. måned, dvs. en forventet oppholdstid på ca et halvt år. Beregningene samsvarer godt med beregnet oppholdstid for infiltrert avløpsvann. 6.3 Effekt på Snarumselva Med en umettet sone på m ved Sandbekk, en avstand på m til Snarumselva og en beregnet oppholdstid på et halvt år eller mer, vil avløpsvannet være bakteriologisk rent før det når frem til elva.

16 Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen 16 7 KRØDEREN VANNVERK 7.1 Plan for områdebeskyttelse rundt Krøderen vannverk Resultater fra prøvepumping av Krøderen vannverk viser at grunnvannsbrønnene i hovedsak trekker på grunnvann fra områder nord og øst for vannverket. Det vises til Asplan Viak rapport fra 13/ , samt tidligere plan for områdebeskyttelse utarbeidet av Asplan Viak i Plan for områdebeskyttelse rundt vannverket fremgår av figur 8. Sone 0 er selve brønnområdet, se området merker gult og svart. Sone 1 er indre beskyttelsessone, se område avgrenset med rødt. Ytre grense for sone 1 er basert på en beregnet oppholdstid på 60 døgns transporttid av grunnvann i mettet sone fram til brønnene under maksimal pumpebelastning. Nordre og østre begrensning er m fra brønnene. Sone 2 er ytre beskyttelsessone, og omfatter produksjonsbrønnenes influensområde, dvs. området hvorfra grunnvann med sikkerhet vil nå fram til produksjonsbrønnene, og kan påvirke grunnvannskvaliteten. Sone 2 er avgrenset med blå strek. Krøderen vannverk Sone 2 Sone 1 Sone 0 Lokalisering av infiltrasjonsanlegg Figur 8: Kart som viser beskyttelsessoner rundt Krøderen vannverk, planlagt infiltrasjonsområde ved Sandbekk og strømningsretning for grunnvann og infiltrert avløpsvann (blå piler).

17 Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen Risikovurdering i forhold til vannverket Risikovurderingen er basert på tidligere grunnundersøkelser og prøvepumping ved Krøderen vannverk, gjennomført infiltrasjonstest ved Sandbekk, samt registrering av grunnvannsnivå i nedsatte peilebrønner. Krøderen vannverk trekker på grunnvann som strømmer inn mot brønnene fra nord og øst. Vannverket vil også trekke på vann fra Snarumselva, som infiltreres i løsmassene oppstrøms brønnområdet, se prinsippskisse for uttak av grunnvann fra løsmasser nær vassdrag i figur 9. Senkningstrakten rundt brønnene som følge av grunnvannsuttaket er svært begrenset, og brønnene vil derfor ikke trekke på grunnvann fra områder sør for søndre avgrensning av beskyttelsessone 2, se figur 8. Avløpsvann som infiltreres ved Sandbekk vil strømme mot sørøst, se figur 8, og vil strømme ut mot Snarumselva nedstrøms influensområdet til Krøderen vannverk. Med en beregnet oppholdstid på et halvt år vil infiltrert avløpsvann være bakteriologisk rent før det når elva. Logging av grunnvannsnivået i peilebrønnene 1 og 3 nær vestre elvebredd gir ingen indikasjoner på at grunnvannet på denne siden av elva påvirkes av grunnvannsuttak ved Krøderen vannverk. Vannivået i Snarumselva er styrende for grunnvannsnivået på begge sider av dalføret. Registreringene viser at Snarumselva er en positiv hydrologisk barriere mellom grunnvann på østsiden og vestsiden av elva. Dette tilsier at det ikke vil være noen forbindelse mellom avløpsvann som infiltreres ved Sandbekk, og uttak av grunnvann ved Krøderen vannverk. Figur 9: Prinsipper for grunnvannsuttak fra løsmasser nær vassdrag. NVE 8/2005. Brønnen trekker på grunnvann i sand- og grusavsetningen, samt på vann fra elva som mates inn i sand- og grusmassene. Større vassdrag vil utgjøre en positiv hydrologiske barriere mellom grunnvann på øst- og vestsiden av dalføret.

18 Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen 18 Usikkerheter knyttet til risikovurderingen er følgende: Varigheten på infiltrasjonstesten var kun 2 måneder. Infiltrerte vannmengder var under halvparten av dimensjonerende vannmengde. Lang oppholdstid for infiltrert vann i sand- og grusmassene ved Sandbekk, før det når området med peilebrønner på nedsiden av terrasseflaten. Infiltrasjonstesten er utført i en periode av året hvor vannivået i Snarumselva er på det høyeste. Fra januar april kan vannivået i elva være 2 2, 5 m lavere. Infiltrasjonstesten ble avbrutt den 13/10 som følge av brudd på vannledningen fra Snarumselva til Sandbekk. Foreliggende resultater etter 2 måneder med tilførsel av vann ved Sandbekk viste svært liten eller ingen reaksjon i grunnvannsmagasinet nedstrøms. Det ble derfor besluttet å avbryte infiltrasjonsforsøket. Den 22/ ble grunnvannsnivået i peilebrønnene målt på nytt. Målingene viste synkende grunnvannsnivå i alle peilebrønner, med unntak av peilebrønn 1 som viste 1 cm stigning. Dette tyder ikke på noen forsinket grunnvannsoppstuvning som følge av lang oppholdstid på infiltrerte vannmengder ved Sandbekk. Stor tilførsel av avløpsvann vil hovedsakelig skje i vinterhalvåret, når grunnvannsnivået nedenfor terrasseflaten ved Sandbekk er på sitt laveste. Dette vurderes å være gunstig i forhold til rensing av avløpsvann. Til tross for en noe avkortet infiltrasjonstest, vurderes resultatene fra utførte målinger å være tilstrekkelige til å kunne trekke følgende slutninger: Området ved Sandbekk er svært godt egnet til infiltrasjon av de aktuelle avløpsvannmengder (inntil m 3 /d). Infiltrert avløpsvann har en beregnet oppholdstid på et halvt år eller mer, før det når Snarumselva. Dette tilsier svært god renseeffekt for næringssalter og smittestoffer. Infiltrert avløpsvann vil strømme mot sørøst, og ut mot Snarumselva nedstrøms influensområdet til Krøderen vannverk. Vannivået i Snarumselva er styrende for grunnvannsnivået i løsmassene på begge sider av elva. Snarumselva vurderes å være en positiv hydrologisk barriere mellom grunnvann på østsiden og vestsiden av elva. Utførte undersøkelser og vurderinger gir ingen indikasjoner på at infiltrert avløpsvann ved Sandbekk skal kunne forurense grunnvannet som tas ut ved Krøderen vannverk.

19 Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen 19 Omlegging av vei Bygg Mjuktjafs Trinn 3: 5 da Trinn 4: 4 da Trinn 2: 4 da Trinn 1: 10 da Slamdeponi Foreløpig planskisse av infiltrasjonsanlegg ved Sandbekk, basert på en trinnvis utbygging. Rød farge: Bygg for fjerning av ca 50 % slam. Blå farge: Infiltrasjonsbassenger, byggetrinn 1. Lilla farge: Infiltrasjonsbassenger, byggetrinn 2. Orange farge: Infiltrasjonsbassenger, byggetrinn 3. Grønn farge: Infiltrasjonsbassenger, byggetrinn 4. Gul farge: Slamdeponi. Areal for alle 4 trinn er ca 23 dekar, samt 4 dekar for slamdeponi.

20 Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen 20 Manuell logging av vannivå i peilebrønner Peilebrønn 1 Peilebrønn 2 Peilebrønn 3 Peilebrønn 4 Peilebrønn Peilebrønn 5 nedsatt 2010 Gammel peilebrønn Langerud Nord , , , Øst 54444, , , , ,5 Kote topp rør 139,42 146,35 140,38 151,27 135,91 146,77 136,38 Nivå Kote vannstand Nivå ,30 12,73 6,79 17,69 13,10 Kote vannstand 133,12 133,62 133,59 133,58 133,67 Nivå ,33 12,70 6,80 17,71 3,15 13,03 Kote vannstand 133,09 133,65 133,58 133,56 132,76 133,74 Nivå ,29 12,62 6,74 17,63 3,16 12,99 Kote vannstand 133,13 133,73 133,64 133,64 132,75 133,78 Nivå ,30 Snarumselva vannstand ved gr.brønn Kote vannstand 132,61 132,75 Nivå ,57 12,89 6,91 17,91 13,11 Kote vannstand 132,85 133,46 133,47 133,36 133,66 132,74 Nivå ,50 12,86 6,97 17,86 3,16 13,11 Kote vannstand 132,92 133,49 133,41 133,41 132,75 133,66 132,85 Nivå ,41 12,80 6,89 17,78 3,09 13,13 Kote vannstand 133,01 133,55 133,49 133,49 132,82 133,64 132,96 Nivå ,43 12,78 6,88 17,77 3,25 13,04 Kote vannstand 132,99 133,57 133,50 133,50 132,66 133,73 132,99 Nivå ,22 12,62 6,69 17,58 3,06 12,97

21 Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen 21 Kote vannstand 133,20 133,73 133,69 133,69 132,85 133,80 133,14 Nivå ,16 12,55 6,62 17,5 2,85 12,86 Kote vannstand 133,26 133,80 133,76 133,77 133,06 133,91 133,23 Nivå ,82 3,21 Kote vannstand 133,09 133,17 133,22 Nivå ,19 12,53 6,62 17,49 2,87 12,79 3,25 Kote vannstand 133,23 133,82 133,76 133,78 133,04 133,98 133,13 133,21 Nivå ,05 3,36 Kote vannstand 132,86 133,02 133,20 Nivå ,18 12,55 6,62 17,5 2,86 12,81 3,24 Kote vannstand 133,24 133,80 133,76 133,77 133,05 133,96 133,14 133,17 Nivå ,17 12,58 6,64 17,51 2,98 12,88 3,31 Kote vannstand 133,25 133,77 133,74 133,76 132,93 133,89 133,07 133,18