Fra data til utvikling

Transkript

1 Fra data til utvikling Hvordan utnytte kunnskap om resultat og læringsmiljø til å skape en lokal evalueringskultur? Hans Bonesrønning NTNU & BI

2 Situasjonsforståelse (I) Faser i moderne norsk historie om skolereformer: En ekstensiv fase: Flere år i utdanning En intensiv fase (fra 2003-): Mer kunnskap og ferdigheter ut av alle årene Styringssystem for den ekstensive fasen: Innsatsstyring Styringssystem for den intensive fasen: Resultatstyring Stikkord for den ekstensive fasen: Like muligheter Stikkord for den intensive fasen: Motivasjon og mestring

3 Situasjonsforståelse (II) Norske skolefolk har god trening i å vurdere prosesser, men er dårligere trent i å vurdere resultater Norsk skole har tradisjonelt hatt for lite fokus på aktørenes motivasjon styringssystemene har tatt skolelederes og læreres motivasjon for gitt.

4 Kunnskapsløftet et brudd Reformen -vektlegger elevprestasjoner -Introduserer styringssystemer som fokuserer på skolelederes og læreres motivasjon

5 To kritiske faktorer Skolefolk trenger nye modeller for kunnskapsproduksjon for å kunne tolke/bruke elevresultater på en god måte Skolen trenger (bedre) ordninger slik at alle lærere og ledere finner det fornuftig å investere mer tid og krefter i evaluering og innovasjon

6 Elevresultatene på egen skole Utgangspunktet må alltid være elevprestasjonene på egen skole! Relativt til sammenlignbare skoler Innad på skolen: Mellom klasser på samme trinn Utvikling over tid Men hvordan forklare?

7 Modeller for kunnskapsproduksjon Faktorer som påvirker elevprestasjonene: A) I klasserommet: -Elevanstrengelse -Læreranstrengelse + annen læreratferd -Medelevers atferd B) Utenfor klasserommet: -Skolelederatferd -Skoleeieratferd -Foreldreatferd (som kunder og deltagere i kunnskapsproduksjonen)

8 Forholdet elev-lærer Komplementaritet er viktig Kompenserende atferd fungerer dårlig Hva betyr dette? To eksempler: -lærertetthet/spesialundervisning/assistenter -lærerens undervisningsteknologi

9 Lærertetthet Vet at økt lærertetthet som regel ikke gir bedre elevprestasjoner Men flere nyere undersøkelser viser at økt lærertetthet kan gi bedre læringsutbytte for unge elever med mindre fordelaktig familiebakgrunn Også indikasjoner på at flinke jenter drar fordel av større lærertetthet på ungdomstrinnet Rimelig tolkning: Dette handler om at elever som ønsker hjelp har større sannsynlighet for å få slik hjelp i små grupper. Kjernepunktet er at elevene etterspør hjelp (Komplementaritet) Men mange ganger gis ekstra ressurser med en kompenserende begrunnelse

10 Utvikling i ulike timeressurser per elev År Ekstratimer per elev Ordinære timer per elev Assistenttimer per elev Lærertimer per elev Spesialundervisning per elev

11 Mye kompensasjon? Økning i spesialundervisning og assistentbruk: Hvor stor andel av disse ressursene gis komplementært hvor mye gis kompenserende? Viktig å gjøre kritiske vurderinger av ressursbruk: - Dersom problemet er manglende elevmotivasjon eller dårlig læringsmiljø, må andre virkemidler tas i bruk

12 Læreratferd Vet vi hva som virker? Vet vi noe om hvordan norske lærere underviser? Hvorfor underviser ikke lærerne på de mest effektive måtene?

13 Hva virker? Direkte undervisning Daglig tilbakeblikk, hvis nødvendig kontroll av hjemmearbeid, en ekstra runde Presentasjon av nytt stoff Elevpraksis under veiledning Feedback og forsterkning Selvstendig arbeid og hjemmearbeid med høy suksessrate Ukentlige og månedlige tilbakeblikk

14 Undervisningsteknologi: Hattie A n A ctivator ES A F acilitator ES R eciprocal teaching.74 Sim ulations and gam ing.32 Feedback.72 Inquiry based teaching.31 Teaching students self-verbalization.67 Sm aller class sizes.21 M eta-cognition strategies.67 Individualized instruction.20 D irect Instruction.59 Problem -based learning.15 M astery learning.57 D ifferent teaching for boys & girls.12 G oals - challenging.56 W eb-based learning.09 Frequent/ Effects of testing.46 W hole Language R eading.06 Behavioral organizers.41 Inductive teaching.06 A C TIVA TO R.60 F A C ILITA TO R.17

15 Tolkning En «activator» lykkes med å gjøre egen innsats og elevenes innsats til komplementære innsatsfaktorer. Eleven opplever å få mer igjen for egeninnsatsen under et slikt regime Kanskje er det mange samvittighetsfulle lærere som svarer på liten elevinnsats med å øke egeninnsatsen (forsøker å kompensere)?

16 Empiri om tidsbruk i undervisning PISA: Norske lærere sammenlignet med lærere i 9 andre land Gjennomsnittlig tidsbruk blant lærere fordelt på lærerens kjønn. Nivåene for de 9 andre landene er i parentes

17 Gjennomgang av hjemmearbeid Gjennomgang av faglig stoff Eget arbeid med veiledning Eget arbeid uten veiledning Repetisjon og utdyping Tester og prøver Ikke-faglig aktivitet Annet Gjennomsnitt Kvinne Mann 6,91 (7,02) 16,11 (16,69) 21,86 (22,91) 34,76 (23,89) 9,94 (12,15) 4,79 (8,4) 2,78 (4,27) 2,93 (4,59) 6,77 (7,19) 16,34 (16,77) 22,81 (22,59) 33,26 (23,96) 10,03 (12,07) 4,96 (8,44) 2,78 (4,26) 2,92 (4,67) 7,50 (6,26) 14,59 (16,65) 17,21 (24,36) 41,15 (23,22) 9,72 (12,46) 4,28 (8,2) 2,87 (4,28) 3,00 (4,27)

18 Hvorfor underviser ikke norske lærere slik Hattie sier de bør? Fordi lærere har lært at metoden ikke virker (?) Fordi metoden krever mer kompetanse enn mange lærere har (?) Fordi metoden er arbeidskrevende (?) Fordi elevgruppen må ha motivasjon over en viss kritisk grense for at dette skal fungere(?) Andre grunner?

19 og poenget? Nødvendig å ha en generell forståelse av kunnskapsproduksjonen i bunn for å kunne tolke resultatene fra egen skole på en god måte. Evaluering forutsetning for innovasjon Bottom-up Top-down.

20 Evaluering? Nei, la oss undervise! Gir evaluering liten avkastning? Er det bedre å benytte tiden til undervisning?

21 Læreres motivasjon Lærere vil oppleve evaluering som tidkrevende og nærgående. Må balanseres av gevinster Under resultatstyring: -klare mål satt av politikere, lærere velger virkemidlene og stilles til ansvar for oppnådde resultater Ansvarliggjøring er stikkordet men ansvarlig for hva og hvordan?

22 Value added og belønninger I ideell verden: Resultatindikatorer som skiller elev- og lærerkvalitet Indikatorer basert på fremgangen i løpet av en periode (value added) tilfredsstiller dette kravet Skoleleder bør gjennomføre lærervurderinger basert på value added og annen informasjon om læreren (læringsmiljø, foreldretilfredshet, egne observasjoner av lærerskikkelighet) Skoleleder bør benytte belønninger og sanksjoner slik at lærere ser at evalueringsarbeidet har konsekvenser for de selv.

23 Skolelederens roller: Leder undervisningsaktivitetene Bruker data for å vite hva som fungere i undervisning Utvikler et utdanningsprogram som henger sammen Evaluerer lærerne Gjennomfører observasjoner i klasserommene Benytter møter i kollegiet til å forsterke skolens målsettinger Planlegger profesjonell utvikling av lærerne ol.

24 Skolelederens roller: Leder organisasjonen Utvikler et trygt skolemiljø Håndterer stabens bekymringer Budsjett og ressurser Rekrutterer lærere Vedlikeholder bygninger ol

25 Hva er viktigst? Robinson (2008): Skoleleders innflytelse på elevprestasjonene øker med tiden som benyttes på å lede undervisningsaktivitetene Loeb (2011): Skoleleders evne til å lede organisasjonen er viktigst en advarsel mot å allokere for mye tid til å lede undervisningsaktivitetene

26 Skoleleders roller: oppsummert Skoleleder må kombinere en forståelse av behovene for ledelse av undervisningsaktivitetene med stødig ledelse av organisasjonen: må kunne allokere ressursene dit de trengs mest, rekruttere de beste lærerne, og sørge for at skolen drives godt i det daglige. Ledelse av undervisningsaktivitetene kan ikke bety at skolelederen instruerer lærerne om hva de skal gjøre men tilbyr støtte og arbeider med deres motivasjon Modell 1, men ikke modell 2:

27 Modell 1: Riktig modell Skoleleder lærermotivasjon & arbeidsbetingelser Elevprestasjoner

28 Modell 2: Feil modell Skoleleder læreres undervisningsmetoder Elevprestasjoner

29 Oppsummering To brudd med etablert praksis Muligheter : Kunnskap om kunnskapsproduksjon Motiver: Ansvarliggjøring av lærerne