Å skrive seg til lesing

Transkript

1 Å skrive seg til lesing 1

2 2

3 Arne Trageton Å skrive seg til lesing IKT i småskolen UNIVERSITETSFORLAGET 3

4 Universitetsforlaget 2003 ISBN: Det må ikkje kopierast frå denne boka i strid med åndsverklova eller avtalar om kopiering gjorde med KOPINOR, interesseorgan for rettshavarar til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan føre til erstatningsansvar og inndraging og kan straffast med bøter eller fengsel. Spørsmål om denne utgåva kan rettast til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Forfattaren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Omslag: Omslagsillustrasjon: Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS, Kjøpsvik Trykk og innbinding: AIT Otta AS, Otta Boka er sett med: New Baskerville 11/13 punkt Papir: 4

5 Innhald Føreord Videoliste Tekstsamling Bakgrunn Ny lærerutdanning 2003 Kapittel 1 L97 og IKT, særleg småskolesteget Pedagogiske grunnsyn L97 Eit konstruktivistisk og sosialinteraksjonistisk læringssyn L97. Generell del IKT Kvifor legg L97 hovudvekt på temaorganisering? IKT-kompetansen sin plass i tema Kvifor legg L97 så sterk vekt på leik? Forholdet IKT og leik Læremiddel IKT sin plass. Fagdelen i L97 på småskolesteget og IKT Norsk Matematikk Andre fag Oppsummering Norskdidaktikk, skriftspråkskompetanse, skrive- og lesemetodar? Kapittel 2 IKT i skolens praksis skadeleg eller bra? Informasjonssamfunnet det postindustrielle samfunnet IT-satsinga eit misbruk av ressursar? IKT-forsking. Eleven som konsument eller produsent? Computer-Assisted Instruction (CAI) Intelligent Tutor System (ITS) Logo som «latin» Computer-Supported Collaborative Learning (CSCL) IKT i skolepraksis. Konsument eller produsent? Eleven som konsument Skadeverknader 5

6 Læringseffektar? IT-industriens dominans Forsterkar skolen konsentrasjonsvanskar? Småskolesteget spesielt. «Lek og lær»-program Elektroniske bøker levande bøker? Finst det god pedagogisk programvare? Eleven som produsent Verktøyprogram Reglar for god databruk Multiple intelligens Er Internett eit godt verktøy? Tekstskaping på PC i lærarutdanning Tekstskaping på PC i byrjaropplæringa Eleven som produsent av eigne meiningar eit demokratispørsmål? Elevtekst som dokumentasjon for utviklinga hjå einskildeleven Elevtekstar som skolevurdering Kapittel 3 Fysisk læringsmiljø, datautstyr Veikskapen med separat datalab Klasserom for tema, leik og IKT. Verkstad med arbeidskrokar Tradisjonelt klasserom pluss IKT-krokar Ulike datakrokar Kvifor tomannsbora? Kvifor bør barna stå og skrive Maskintypar, programvare Dugnad på utrangert utstyr Dataspel i klasserommet eller SFO Internettkopling, naudsynt eller skadeleg? Læremiddel generelt Klasse og skolebibliotek. Bøker og andre papirtekstar Kapittel 4 Utviklinga i 1. klasse Bakgrunn Foreldreinformasjon Bokstavtest Alfabetplassering i klasserommet. Med eller utan teikning? Utviklingsgang i PC-skrivinga 6

7 Startfasen 1. Bokstavrekkjer 2. Bokstavrekkjer pluss førenamn 3. Bokstavrekkjer representerer ei forteljing Læraren som medhjelpar eller sekretær 4. Einskildord pluss bokstavrekkjer som representerer forteljing 5. Ordbøker 6. «Invented spelling» (sjølvoppfunnen stavemåte) 7. Frå setning til byrjande orddeling Temaorienterte tekstar Brevskriving. Tema: Dyr og fuglar Tema med matematikk som sentreringsfag Dikt Kapittel 5 Utviklinga i 2. klasse Startfasen Konkret eksempel på starten i ein 2. klasse Kva sjangrar er viktigast i tekstskaping i 2. klasse? Brevskriving Dikt Avislaging Lesebokproduksjon Kva lesebøker er best for 7-åringar? Krav til biblioteket Munnleg samtale, ein nøkkelfaktor i PC-skrivinga Kapittel 6 Utviklinga i 3. klasse Aviser på høgre nivå Eksempel 1 Byavis Eksempel 2 Bygdeavis Bokproduksjon Referat Sakprosa faktabøker Fantasiforteljing Parskriving Skriving i realfagstema: Å fly Oppsummering 7

8 Kapittel 7 Nye utfordringar i 4. klasse Elektronisk avis Engelskundervisning Teikneseriar Bokseriar grøssarbøker Skriftleg respons Tidsmaskin historiske tema Internett? Kapittel 8 Handskriving 3. klasse Endeleg handskriving Handskrivetest PC-klassane skreiv finast! Handskriving og gutar Handskrivinga sin plass i den norske skolen Skjønnskrift Trykkskrift formskrift Trykkskrift Stavskrift Løkkeskrift Tidsbruken i handskriveopplæringa Treng vi handskrifta? Kapittel 9 Vurdering av skrivenivå Lesetestar Måling av skrivenivå skrivetestar Kriteria for skrivekvalitet Kompleks skjønsvurdering (connoisseurship) Skrivetest som vurdering av tekstskapingskvalitet i 3. klasse Samla resultat for PC- og handskriveklassar PC-klassar kontra handskriveklassar Kapittel 10 Frå lese- og skriveopplæring til skrive- og leselæring Skriftspråkutvikling og stimulering Lesing eller skriving først? A. Lese- og skriveopplæring Leseopplæringsmetodar (Huey, E.B., Frost, J., Smith, F., Goodman, K.S. og C. Liberg) Analyse av ABC-bøker 8

9 ABC-bøkene i norsk skole Lesetestar påverkar innhaldet. Kritikk av ABC-bøkene 1997 Kriteria for vurdering av ABC-bøker B. Skrive- og leseopplæring Å skrive seg til lesing «Emergent literacy» tidleg skriftspråkutvikling Kreativ skriving. Prosessorientert skriving i skolen Skrift er nedskriven tale Skrift er ikkje nedskriven tale Talespråkfjellet Skriftspråkfjellet Brubygging tale/skrivefjell lesefjellet Korleis skriv barn i 6 10-årsalderen? «Writing to read» via PC PC-revolusjon i lese- og skriveopplæringa? Kapittel 11 Tekstskaping på PC spreier seg. Skoleutvikling og aksjonsforsking Aksjonsforsking Skoleutvikling Spreiingsfase Frå einskildklasse til småskolesteg til andre skolar til andre kommunar Korleis auke kommunikasjonen ved kombinasjon av fysiske og virtuelle nettverk? Multikulturell skrive- og leseopplæring Lærarutdanninga si rolle i relasjon til tekstskaping og IKT Database rundt elevtekstar som læringsrom Foreldreengasjement Framtidsperspektiv Obligatoriske skrivetestar? Skriveprøver? Senter for skriveforsking? Litteratur 9