Trazimera. trastuzumab

Transkript

1 Trazimera trastuzumab

2 Hva er TRAZIMERA? Trazimera er et EMA-godkjent biotilsvarende legemiddel til Herceptin (trastuzumab) og har følgende indikasjoner: HER2-positiv metastatisk brystkreft - som monoterapi i behandling av pasienter som har fått minst to kjemoterapiregimer mot metastasert sykdom. Tidligere kjemoterapi må ha omfattet minst et antracyklinderivat og et taksan, med mindre slik behandling er uegnet. Hormonreseptorpositive pasienter må også ha vist negativ respons på hormonterapi, med mindre slik behandling er uegnet. - i kombinasjon med paklitaksel til behandling av pasienter som ikke har fått kjemoterapi mot metastatisk sykdom og når antracyklinbehandling er uegnet. - i kombinasjon med docetaksel til behandling av pasienter som ikke har fått kjemoterapi mot metastatisk sykdom. - i kombinasjon med en aromatasehemmer for behandling av postmenopausale pasienter med hormonreseptorpositiv metastatisk brystkreft som tidligere ikke er behandlet med trastuzumab.

3 HER2-positiv brystkreft i tidlig stadium - etter kirurgi, kjemoterapi (neoadjuvant eller adjuvant) og stråleterapi (hvis aktuelt). - etter adjuvant kjemoterapi med doksorubicin og cyklofosfamid, i kombinasjon med paklitaksel eller docetaksel. - i kombinasjon med adjuvant kjemoterapi som består av docetaksel og karboplatin. - i kombinasjon med neoadjuvant kjemoterapi etterfulgt av adjuvant Trazimera-behandling, for lokalavansert (inkludert inflammatorisk) sykdom eller tumor > 2 cm i diameter. Trazimera skal kun brukes hos pasienter med metastatisk eller tidlig brystkreft der tumor enten har HER2-overuttrykk eller HER2-genamplifisering, bestemt med en nøyaktig og validert målemetode. Metastatisk ventrikkelkreft Trazimera i kombinasjon med kapecitabin eller 5-fluorouracil og cisplatin er indisert til behandling av voksne pasienter med HER2-positiv metastatisk adenokarsinom i ventrikkelen eller den gastroøsofageale overgangen, som tidligere ikke har fått behandling for sin metastatiske sykdom. Trazimera skal kun brukes hos pasienter med metastatisk ventrikkelkreft der tumor har HER2- overuttrykk, definert som IHC2+ og med et bekreftende SISH eller FISH-resultat, eller med et IHC3+ resultat. Nøyaktige og validerte analysemetoder skal benyttes.

4 Hvordan doseres TRAZIMERA? Trazimera er til intravenøs bruk. Startdosen skal administreres som en intravenøs (IV) infusjon over 90 minutter. Dosen skal ikke administreres som IV støtdose eller bolus. Trazimera IV infusjon skal administreres av helsepersonell som er forberedt på å håndtere anafylaksi og nødhjelpsutstyr skal være tilgjengelig. Pasienter skal observeres i minst seks timer etter start av første infusjon og i to timer etter senere infusjoner, for symptomer som feber og frysninger eller andre infusjonsrelaterte symptomer. Opphold eller nedsatt infusjonshastighet kan hjelpe med å kontrollere infusjonsrelaterte symptomer. Infusjonen kan fortsette når symptomene avtar. Dersom startdosen var godt tolerert, kan de etterfølgende infusjonene administreres som en 30-minutters infusjon. Dosering metastatisk brystkreft Hver tredje uke Anbefalt startdose er 8 mg/kg kroppsvekt. Anbefalt vedlikeholdsdose er 6 mg/kg kroppsvekt, med start tre uker etter startdosen. Ukentlig dosering Anbefalt startdose er 4 mg/kg kroppsvekt. Anbefalt vedlikeholdsdose er 2 mg/kg kroppsvekt, med start én uke etter startdosen. Kombinasjon med paklitaksel eller docetaksel For dosering i kombinasjon med paklitaksel eller docetaksel, se preparatomtale (SPC) for disse legemidlene. Kombinasjon med en aromatasehemmer For dosering i kombinasjon med anastrozol eller andre aromatasehemmere, se preparatomtalen (SPC) for disse legemidlene.

5 Dosering brystkreft i tidlig stadium Hver tredje uke Anbefalt startdose 8 mg/kg kroppsvekt. Anbefalt vedlikeholdsdose er 6 mg/kg kroppsvekt, med start tre uker etter startdosen. Ukentlig dosering Anbefalt startdose er 4 mg/kg kroppsvekt. Anbefalt vedlikeholdsdose er 2 mg/kg kroppsvekt, med start én uke etter startdosen, i kombinasjon med paklitaksel, etter behandling med doksorubicin og cyklofosfamid. Se preparatomtale for dosering av kjemoterapikombinasjoner. Dosering metastatisk ventrikkelkreft Hver tredje uke Anbefalt startdose er 8 mg/kg kroppsvekt. Anbefalt vedlikeholdsdose er 6 mg/kg kroppsvekt, med start tre uker etter startdosen. TRAZIMERA tilberedning Relevant aseptisk teknikk skal benyttes. Hvert hetteglass med Trazimera oppløses i 7,2 ml vann til injeksjonsvæsker (følger ikke med i pakningen). Bruk av andre oppløsningsmidler skal unngås. Oppløsningen er til engangsbruk. Et overskuddsvolum på 4 % sikrer at den angitte dosen på 150 mg kan trekkes opp fra hvert hetteglass. Trazimera må håndteres forsiktig ved tilberedning. Ved kraftig skumdannelse under rekonstituering, eller risting av den rekonstituerte oppløsningen, kan det føre til problemer med å trekke opp riktig mengde fra hetteglasset. Rekonstituert oppløsning skal ikke fryses. Instruksjoner for tilberedning 1) Bruk en steril sprøyte. Injiser sakte 7,2 ml vann til injeksjonsvæsker ned i hetteglasset slik at vannstrålen treffer tørrstoffet. 2) Sving forsiktig på hetteglasset slik at tørrstoffet løses opp. IKKE RIST! Svak skumdannelse ved oppløsning er ikke uvanlig. La hetteglasset stå i ro i ca. 5 minutter. Ferdig tilberedt oppløsning av Trazimera gir en fargeløs til blek brungul gjennomsiktig oppløsning, uten synlige partikler.

6 Bestem volumet på oppløsningen Basert på en startdose på 4 mg/kg kroppsvekt, eller en etterfølgende ukentlig dose på 2 mg/kg kroppsvekt: Kroppsvekt (kg) x dose (4 mg/kg startdose eller 2 mg/kg vedlikeholdsdose) Volum (ml) = 21 (mg/ml, konsentrasjonen i tilberedt oppløsning) Basert på en startdose på 8 mg/kg kroppsvekt, eller en etterfølgende dose hver 3. uke på 6 mg/kg kroppsvekt: Kroppsvekt (kg) x dose (8 mg/kg startdose eller 6 mg/kg vedlikeholdsdose) Volum (ml) = 21 (mg/ml, konsentrasjonen i tilberedt oppløsning) Det beregnede antall ml oppløsning trekkes opp av hetteglasset og tilsettes en infusjonspose eller flaske med 250 ml natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) oppløsning. Oppløsninger som inneholder glukose skal ikke brukes. For å unngå skumdannelse blandes løsningen ved å snu posen eller flasken forsiktig. Når infusjonen er ferdig tilberedt, skal den administreres umiddelbart. Dersom den er aseptisk tilberedt, kan den oppbevares i inntil 24 timer (ved høyst 30 ºC). Parenterale legemidler skal inspiseres visuelt for partikler og misfarging før bruk. Det er ikke observert uforlikeligheter mellom Trazimera og polyvinylklorid-, polyetylen, polypropylen- eller etylenvinylacetat-poser eller med glassflasker. Trazimera er kun til engangsbruk, da preparatet ikke inneholder konserveringsmiddel. Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7 TRAZIMERA sikkerhetsinformasjon For fullstendig oversikt over kontraindikasjoner, bivirkninger, advarsler og forsiktighetsregler, se preparatomtalen. Kontraindikasjoner Overfølsomhet overfor trastuzumab, murine proteiner eller overfor noen av hjelpestoffene. Alvorlig hvile-dyspné på grunn av komplikasjoner ved alvorlig fremskreden sykdom, eller ved behov for oksygentilskudd. Bivirkninger Blant de mest alvorlige og/eller vanlige bivirkningene rapportert ved bruk av trastuzumab (intravenøs og subkutan formulering) per i dag er nedsatt hjertefunksjon, infusjonsrelaterte reaksjoner, hematotoksisitet (spesielt nøytropeni), infeksjoner og pulmonære hendelser. Nedsatt hjertefunksjon Kongestiv hjertesvikt (NYHA klasse II - IV) er en vanlig bivirkning assosiert ved bruk av trastuzumab og har blitt assosiert med dødelig utfall. Tegn og symptomer på hjertesvikt slik som dyspné, ortopné, økt hoste, lungeødem, S3 galopprytme eller nedsatt ejeksjonsfraksjon er blitt observert hos pasienter behandlet med trastuzumab. Pasienter behandlet med Trazimera har en større risiko for å utvikle kongestiv hjertesvikt (CHF) (New York Heart Association [NYHA] klasse II-IV) eller asymptomatisk nedsatt hjertefunksjon. Disse hendelsene er observert hos pasienter behandlet med trastuzumab alene eller i kombinasjon med paklitaksel eller docetaksel, særlig etter behandling med antracyklinholdig (doksorubicin eller epirubicin) kjemoterapi. Disse hendelsene kan være moderate til alvorlige og har blitt forbundet med dødsfall (se pkt. 4.8 i preparatomtale). Det bør i tillegg utvises forsiktighet ved behandling av pasienter med økt hjerterisiko, f.eks. hypertensjon, dokumentert koronarsykdom, CHF, LVEF på < 55 % og høy alder. Før behandling med Trazimera bør baseline hjertefunksjon kartlegges hos alle pasienter, men spesielt hos de som tidligere har fått antracykliner og cyklofosfamid (AC), ved hjelp av anamnese og fysisk undersøkelse, elektrokardiogram (EKG), ekkokardiogram og/eller «multigated acquisition» (MUGA) -scan eller magnetisk resonanstomografi. Overvåkning kan bidra til å identifisere pasienter som utvikler hjerteproblemer. Vurdering av hjertet, som utført ved utgangspunktet (baseline), bør gjentas hver tredje måned under behandling og hver sjette måned etter avsluttet

8 behandling inntil 24 måneder etter siste administrering av Trazimera. Det skal gjennomføres en grundig risiko/nyttevurdering før det tas en beslutning om behandling med Trazimera. Infusjonsrelaterte reaksjoner, allergi-lignende reaksjoner og hypersensitivitet Det er estimert at ca. 40 % av pasientene som er behandlet med trastuzumab vil oppleve en form for infusjonsrelatert reaksjon. De fleste infusjonsrelaterte reaksjoner er milde til moderate i intensitet (NCI-CTC graderingssystem) og pleier å oppstå tidlig i behandlingen. Reaksjonene inkluderer frysninger, feber, dyspné, hypotensjon, tung pust ( wheezing ), bronkspasme, takykardi, redusert oksygenmetning, respiratorisk lidelse, utslett, kvalme, oppkast og hodepine. Alvorlige anafylaktiske reaksjoner som krever umiddelbar intervensjon kan oppstå, vanligvis i løpet av enten den første eller andre infusjonen med trastuzumab og har blitt assosiert med dødelig utfall. Pre-medisinering kan benyttes for å redusere risikoen for disse reaksjonene. De fleste av disse hendelsene oppstår i løpet av eller innen 2,5 timer etter oppstart av første infusjon. Dersom en infusjonsreaksjon oppstår, skal infusjonen opphøre eller infusjonshastigheten reduseres og pasienten skal overvåkes inntil alle observerte symptomer avtar. Disse symptomene kan behandles med analgetika/antipyretika slik som meperidin eller paracetamol, eller et antihistamin som difenhydramid. De fleste pasientene erfarer avtagende symptomer og mottar senere infusjoner med trastuzumab. Alvorlige bivirkninger har med godt resultat blitt behandlet med støttebehandling som oksygen, beta-agonister og kortikosteroider. I sjeldne tilfeller har disse reaksjonene blitt assosiert med et klinisk forløp med dødelig utgang. Pasienter som opplever hvile-dyspné, på grunn av komplikasjoner ved langt fremskreden kreft og andre samtidige sykdommer, kan ha en økt risiko for en fatal infusjonsreaksjon. Disse pasientene skal derfor ikke behandles med trastuzumab. Initiell bedring etterfulgt av klinisk forverring, og forsinkede reaksjoner med rask klinisk forverring er også rapportert. Dødsfall har inntruffet i løpet av timer og opptil en uke etter infusjon. I svært sjeldne tilfeller har pasienter erfart infusjonsrelaterte symptomer og symptomer i lungene, som har oppstått mer enn seks timer etter start av trastuzumabinfusjonen. Pasienter bør opplyses om muligheten for at symptomer kan oppstå på et senere tidspunkt og de bør informeres om å kontakte sin lege dersom slike symptomer oppstår.

9 Hematotoksisitet Forekomst av febril nøytropeni, leukopeni, anemi, trombocytopeni og nøytropeni er svært vanlig. Hyppigheten av hypoprotrombinemi er ikke kjent. Risikoen for nøytropeni kan være noe økt når trastuzumab administreres i kombinasjon med docetaksel etter antracyklinbehandling. Lungetoksisitet Alvorlige pulmonære bivirkninger forekommer i forbindelse med bruk av trastuzumab og har blitt assosiert med et dødelig utfall. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til: lungeinfiltrater, akutt lungesviktsyndrom (ARDS), pneumoni, pneumonitt, pleural effusjon, pustevansker, akutt lungeødem og respirasjonsinsuffisiens. Risikofaktorer forbundet med interstitiell lungesykdom inkluderer tidligere eller samtidig behandling med andre antineoplastiske behandlinger som er kjent for å være forbundet med det, slik som taksaner, gemcitabin, vinorelbin og strålebehandling. Disse hendelsene kan oppstå som del av en infusjonsrelatert reaksjon, eller ved senere inntreden. Pasienter med hvile-dyspné på grunn av komplikasjoner ved langt fremskreden kreft og andre samtidige sykdommer, kan ha økt risiko for lungekomplikasjoner. Disse pasientene skal derfor ikke behandles med trastuzumab. Forsiktighet bør utvises ved pneumonitt, særlig hos pasienter som samtidig behandles med taksaner. Immunogenisitet Ved neoadjuvant-adjuvant behandling av kvinner med tidlig brystkreft utviklet 8,1 % (24/296) av pasientene som ble behandlet med trastuzumab intravenøst antistoffer mot trastuzumab (uavhengig av tilstedeværelsen av antistoff ved baseline). Nøytraliserende anti-trastuzumab antistoff ble påvist i prøver fra 2 av 24 pasienter som hadde fått trastuzumab intravenøst. Den kliniske relevansen av disse antistoffene er ikke kjent. Likevel hadde disse antistoffene tilsynelatende ingen negativ innvirkning på farmakokinetikken, effekten (bestemt av pcr [patologisk komplett respons]) og sikkerheten bestemt ved forekomsten av administrasjonsrelaterte reaksjoner av trastuzumab intravenøst. Det finnes ingen data vedrørende immunogenisiteten av trastuzumab fra pasienter med ventrikkelkreft.

10 Trazimera «Pfizer» Antineoplastisk middel, monoklonalt antistoff. ATC-nr.: L01X C03 PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 150 mg: Hvert hetteglass inneh.: Trastuzumab 150 mg, L-histidinhydroklorid, L-histidin, sukrose, polysorbat 20. Uten konserveringsmiddel.1 Indikasjoner: Behandling av voksne med HER2-positiv metastatisk brystkreft: a) Som monoterapi i behandling av pasienter som har fått minst 2 kjemoterapiregimer mot metastasert sykdom. Tidligere kjemoterapi må ha omfattet minst et antrasyklinderivat og et taksan, med mindre slik behandling er uegnet. Hormonreseptor-positive pasienter må også ha vist negativ respons på hormonterapi, med mindre slik behandling er uegnet. b) I kombinasjon med paklitaksel til behandling av pasienter som ikke har fått kjemoterapi mot metastatisk sykdom og når antrasyklinbehandling er uegnet. c) I kombinasjon med docetaksel til behandling av pasienter som ikke har fått kjemoterapi mot metastatisk sykdom. d) I kombinasjon med en aromatasehemmer for behandling av postmenopausale pasienter med hormonreseptorpositiv metastatisk brystkreft som tidligere ikke er behandlet med trastuzumab. Behandling av voksne med HER2-positiv brystkreft i tidlig stadium: a) Etter kirurgi, kjemoterapi (neoadjuvant eller adjuvant) og stråleterapi (hvis aktuelt). b) Etter adjuvant kjemoterapi med doksorubicin og syklofosfamid, i kombinasjon med paklitaksel eller docetaksel. c) I kombinasjon med adjuvant kjemoterapi som består av docetaksel og karboplatin. d) I kombinasjon med neoadjuvant kjemoterapi etterfulgt av adjuvant trastuzumabbehandling, for lokalavansert (inkl. inflammatorisk) sykdom eller tumor >2 cm i diameter. Ved metastatisk brystkreft eller brystkreft i tidlig stadium skal trastuzumab kun brukes hvis tumor enten har HER2-overuttrykk eller HER2-genamplifisering, bestemt med nøyaktig og validert målemetode. Metastatisk ventrikkelkreft: I kombinasjon med kapecitabin eller 5-fluor-ouracil og cisplatin til behandling av voksne med HER2-positiv metastatisk adenokarsinom i ventrikkelen eller den gastroøsofageale overgangen, som tidligere ikke har fått behandling. Skal kun brukes ved metastatisk ventrikkelkreft der tumor har HER2-overuttrykk, definert som IHC2+ og med bekreftende SISH-/FISH-resultat, eller med IHC3+ resultat, bestemt med nøyaktig og validert målemetode. Dosering: Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres tydelig i pasientjournalen. HER2-testing er obligatorisk før behandlingsstart. Behandling bør kun startes av lege med erfaring i cytotoksisk kjemoterapibehandling, og bør kun gis av helsepersonell. For å unngå feil er det viktig å sjekke etikett på hetteglasset for å sikre at legemidlet som tilberedes og gis, er trastuzumab og ikke trastuzumabemtansin. Metastatisk brystkreft: Pasienten bør behandles til sykdomsprogresjon. Dosering hver 3. uke: Anbefalt startdose er 8 mg/kg kroppsvekt. Anbefalt vedlikeholdsdose hver 3. uke er 6 mg/kg kroppsvekt, med start 3 uker etter startdose. Ukentlig dosering: Anbefalt startdose er 4 mg/kg kroppsvekt. Anbefalt ukentlig vedlikeholdsdose er 2 mg/kg kroppsvekt, med start 1 uke etter startdose. Kombinasjonsbehandling: Paklitaksel eller docetaksel kan gis dagen etter 1. dose og umiddelbart etter påfølgende doser, dersom foregående dose ble godt tolerert. Aromatasehemmer (f.eks. anastrozol) kan gis på samme dag som trastuzumab. Se preparatomtalen for paklitaksel, docetaksel og aromatasehemmer for informasjon om dosering. Brystkreft i tidlig stadium: Pasienten bør behandles i 1 år eller til sykdomsresidiv, alt etter hva som inntreffer først. Forlenget behandling >1 år anbefales ikke. Dosering hver 3. uke: Anbefalt startdose er 8 mg/kg kroppsvekt. Anbefalt vedlikeholdsdose gitt hver 3. uke er 6 mg/kg kroppsvekt, med start 3 uker etter startdosen. Ukentlig dosering: Startdose er 4 mg/kg kroppsvekt, etterfulgt av 2 mg/kg kroppsvekt hver uke i kombinasjon med paklitaksel, etter doksorubicin og syklofosfamid kjemoterapi. Metastatisk ventrikkelkreft: Pasienten bør behandles til sykdomsprogresjon. Dosering hver 3. uke: Anbefalt startdose er 8 mg/kg kroppsvekt. Anbefalt vedlikeholdsdose gitt hver 3. uke er 6 mg/kg kroppsvekt, med start 3 uker etter startdosen. Dosereduksjon: Ingen dosereduksjon er gjort i kliniske studier. Behandling kan fortsettes i perioder med reversibel, kjemoterapiindusert myelo-suppresjon, men bør følges nøye opp mht. komplikasjoner som følge av nøytropeni i perioden. Se preparatomtalen for paklitaksel, docetaksel eller aromatasehemmer for informasjon om dosereduksjon eller -utsettelser. Glemt/utelatt dose: Ved utelatt dose i 1 uke gis vanlig vedlikeholdsdose så fort som mulig. Ikke vent til neste planlagte kur. Senere vedlikeholdsdoser gis 7 eller 21 dager etter iht. hhv. ukentlig eller hver 3. ukes dosering. Ved utelatt dose >1 uke gis ny startdose over ca. 90 minutter så tidlig som mulig. Senere vedlikeholdsdoser gis 7 eller 21 dager senere iht. hhv. ukentlig eller hver 3. ukes doseringsskjema. Spesielle pasient-grupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ikke studert, men nedsatt nyrefunksjon påvirker ikke eliminasjonen. Eldre: Ikke studert, men alder påvirker ikke eliminasjonen. Tilberedning/Håndtering: Kun til engangsbruk. Hvert hetteglass oppløses i 7,2 ml vann til injeksjonsvæsker. Bruk av andre oppløsningsmidler skal unngås. Skal ikke fortynnes med glukoseoppløsning. Dette gir 7,4 ml oppløsning. Oppløsningen inneh. ca. 21 mg/ml trastuzumab og ph er ca. 6. Et overskuddsvolum på 4% sikrer at angitt dose på 150 mg kan trekkes ut fra hvert hetteglass. Preparatet bør håndteres forsiktig ved tilberedning. Skal ikke ristes. Skal ikke fortynnes eller blandes med andre legemidler. Tilberedt oppløsning skal ikke fryses. For ytterligere informasjon, se pakningsvedlegg. Administrering: Startdose gis som i.v. infusjon over 90 minutter. Skal ikke gis som i.v. støtdose eller bolus eller s.c. Skal gis av helsepersonell som er forberedt på å håndtere anafylaksi, og nødhjelpsutstyr skal være tilgjengelig. Pasienten skal observeres, i minst 6 timer etter start av 1. infusjon, og i 2 timer etter start av senere infusjoner, for symptomer som feber, frysninger eller andre infusjonsrelaterte symptomer. Opphold eller nedsatt infusjonshastighet kan hjelpe med å kontrollere slike symptomer. Infusjonen kan fortsette når symptomene avtar. Dersom startdosen tolereres godt, kan etterfølgende infusjoner gis som 30 minutters infusjoner. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller murine proteiner. Alvorlig hviledyspné pga. komplikasjoner ved alvorlig fremskreden sykdom, eller ved behov for oksygentilskudd. Forsiktighetsregler: Testing av HER2 må utføres ved spesiallaboratorium som kan vise til adekvat validering av testprosedyrene. Nedsatt hjertefunksjon: Økt risiko for å utvikle konge-stiv hjertesvikt (CHF) (NYHA klasse II-IV) eller asymptomatisk nedsatt hjertefunksjon. Dette er sett ved trastuzumabbehandling alene eller sammen med paklitaksel eller docetaksel, særlig etter behandling med antrasyklinholdig (doksorubicin eller epirubicin) kjemoterapi. Hendelsene kan være moderate til alvorlige, noen ganger fatale. Forsiktighet utvises ved økt hjerterisiko, f.eks. hypertensjon, dokumentert koronarsykdom, CHF, LVEF <55% og høy alder. Før behandling bør baseline hjertefunksjon kartlegg-

11 es, særlig hos pasienter som har fått antrasykliner og syklofosfamid tidligere, vha. anamnese, fysisk undersøkelse, EKG, ekkokardiogram og/eller MUGA-scan eller magnetisk resonanstomografi. Hjertefunksjonen bør overvåkes under behandlingen (f.eks. hver 12. uke), for å identifisere pasienter som utvikler hjerteproblemer. Vurdering av hjertet, som utført ved baseline, bør gjentas hver 3. måned under behandling, og hver 6. måned etter avsluttet behandling inntil 24 måneder etter siste administrering. Grundig nytte-/risikovurdering må gjøres før det tas beslutning om behandle med trastuzumab. Trastuzumab kan forbli i sirkulasjonen i opptil 7 måneder etter avsluttet behandling. Pasienter som får antrasykliner etter avsluttet behandling, kan muligens ha økt risiko for nedsatt hjertefunksjon. Hvis mulig, bør antrasyklinbasert behandling unngås i opptil 7 måneder etter avsluttet trastuzumabbehandling. Rutinemessig kardiologisk oppfølging bør vurderes dersom kardiovaskulære forhold påvises ved baseline-screening. Pasienter som utvikler asymptomatisk hjertesvikt kan ha nytte av hyppigere kontroller (f.eks. hver uke). Dersom funksjonen i venstre ventrikkel fortsatt avtar, men ennå uten å gi symptomer, samtidig som ingen klinisk effekt av trastuzumabbehandlingen sees, bør seponering vurderes. Hvis venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon (LVEF) prosentvis faller 10 punkter fra baseline og kommer under 50%, bør behandlingen holdes tilbake og ny LVEF-måling foretas innen ca. 3 uker. Seponering skal vurderes dersom LVEF ikke er forbedret eller er ytterligere redusert, symptomatisk CHF er utviklet eller hvis ikke individuell nytteverdi er vurdert til å veie opp for risikoen. Alle slike pasienter bør henvises til kardiolog og følges opp. Hvis symptomatisk hjertesvikt utvikles, bør standard behandling for CHF gis. Metastatisk brystkreft: Trastuzumab og antrasykliner bør ikke gis samtidig ved metastatisk brystkreft. Pasienter med metastatisk brystkreft som tidligere har fått antrasykliner, har også økt risiko for nedsatt hjertefunksjon ved bruk av trastuzumab, selv om risikoen er lavere enn når trastuzumab og antrasykliner gis samtidig. Brystkreft i tidlig stadium: Pasienter med brystkreft i tidlig stadium bør følges opp med hjertemålinger, som ved baseline, hver 3. måned under behandling og hver 6. måned etter avsluttet behandling i inntil 24 måneder fra siste trastuzumabdose. For pasienter som får antrasyklinholdig kjemoterapi anbefales ytterligere monitorering årlig i inntil 5 år etter siste trastuzumabdose, eller lenger ved fortsatt synkende LVEF. Pasienter med tidligere hjerteinfarkt, angina pectoris som krever medisinsk behandling, tidligere eller eksisterende CHF (NYHA klasse II-IV), LVEF <55%, annen kardiomyopati, hjertearytmi som krever medisinsk behandling, klinisk signifikant klaffesykdom, dårlig kontrollert hypertensjon (hypertensjon kontrollert ved passende standard medisinsk behandling) og hemodynamisk effektiv perikardial effusjon, var ekskludert fra adjuvante og neoadjuvante pivotale studier ved brystkreft i tidlig stadium, og derfor kan ikke behandling anbefales til slike pasienter. Adjuvant behandling: Trastuzumab og antrasykliner bør ikke gis samtidig ved adjuvant behandling. Høyere forekomst av symptomatiske og asymptomatiske hjertehendelser er sett når trastuzumab ble gitt etter antrasyklinholdig kjemoterapi. Risikofaktorer for hjertehendelse inkluderte høy alder (>50 år), lav LVEF (<55%) ved utgangsnivå, før eller etter oppstart av paklitakselbehandling, nedgang i LVEF med punkter, og tidligere eller samtidig bruk av antihypertensiver. Etter fullført adjuvant kjemoterapi var risiko for hjerteproblemer forbundet med høyere kumulativ dose av antrasykliner gitt før trastuzumabstart og BMI >25 kg/m2. Neoadjuvantadjuvant behandling: Hos pasienter med brystkreft i tidlig stadium, egnet for neoadjuvant-adjuvant behandling, bør trastuzumab kun brukes samtidig med antrasykliner til kjemoterapi-naive pasienter og kun med lavdose antrasyklinregimer (maks. kumulative doser: Doksorubicin 180 mg/m2 eller epirubicin 360 mg/m2). Ved samtidig behandling med full kur lavdose antrasykliner og trastuzumab neoadjuvant, bør ingen ytterligere cytotoksisk kjemoterapi gis etter kirurgi. I andre situasjoner er avgjørelsen om behov for ytterligere cytotoksisk kjemoterapi bestemt ut ifra individuelle faktorer. Infusjonsrelaterte reaksjoner/hypersensitivitet: Alvorlige infusjonsrelaterte reaksjoner (inkl. fatale) er sett. Premedisinering kan brukes for å redusere risikoen. De fleste reaksjonene oppstår innen 2,5 timer etter oppstart av 1. infusjon. Dersom infusjonsreaksjon oppstår, skal infusjonen opphøre eller infusjonshastigheten reduseres, og pasienten skal overvåkes. Symptomene kan behandles med analgetika/antipyretika (som meperidin eller paracetamol), eller antihistamin (som difenhydramid). De fleste erfarer avtagende symptomer og kan motta senere infusjoner med trastuzumab. Alvorlige bivirkninger har med godt resultat blitt behandlet med støttebehandling som oksygen, betaagonister og kortikosteroider. Pasienter som får hviledyspné pga. komplikasjoner ved langt fremskreden kreft og andre samtidige sykdommer, kan ha økt risiko for en fatal infusjonsreaksjon, og skal derfor ikke behandles med trastuzumab. Initiell bedring etterfulgt av klinisk forverring og forsinkede reaksjoner med rask klinisk forverring er også sett. Dødsfall har inntruffet i løpet av timer og opptil 1 uke etter infusjon. I svært sjeldne tilfeller har pasienter fått infusjonsrelaterte symptomer og symptomer i lungene, som har oppstått >6 timer etter oppstart av trastuzumabinfusjonen. Pasienten bør informeres om at symptomer kan oppstå på senere tidspunkt, og om å kontakte lege ved slike symptomer. Lungekomplikasjoner: Alvorlige (inkl. fatale) lungekomplikasjoner, som interstitiell lungesykdom, inkl. lungeinfiltrater, akutt lunge-sviktsyndrom, pneumoni, pneumonitt, pleural effusjon, pustevansker, akutt lungeødem og respirasjonsinsuffisiens, er sett. Risikofaktorer inkluderer tidligere eller samtidig behandling med andre antineoplastiske behandlinger kjent for å være forbundet med interstitiell lungesykdom, slik som taksaner, gemcitabin, vinorelbin og strålebehandling. Hendelsene kan oppstå som del av en infusjonsrelatert reaksjon eller senere. Pasienter med hviledyspné pga. komplikasjoner ved langt fremskreden kreft og andre samtidige sykdommer, kan ha økt risiko for lungekomplikasjoner, og skal derfor ikke behandles med trastuzumab. Forsiktighet utvises ved pneumonitt, særlig ved samtidig behandling med taksaner. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienter som utvikler infusjonsrelaterte symptomer bør frarådes å kjøre bil eller bruke maskiner inntil symptomene avtar. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Studier på aper viste overgang i placenta i tidlig og sen fosterutviklingsperiode. Skal ikke brukes under graviditet med mindre potensiell fordel for mor overgår risiko for fosteret. Hemmet nyrevekst og/eller svekket nyrefunksjon hos fosteret forbundet med oligohydramnion, noen ganger med fatal lungehypoplasi, er sett. Kvinner som blir gravide, skal informeres om muligheten for fosterskader. Fertile kvinner skal anbefales å bruke sikker prevensjon under behandling og i 7 måneder etter avsluttet behandling. Amming: Da humant IgG utskilles i morsmelk og potensialet for skade på spedbarnet er ukjent, skal amming unngås under behandling og i 7 måneder etter avsluttet behandling. Fertilitet: Ingen data.

12 Bivirkninger: Svært vanlige ( 1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni, anemi, nøytropeni, leukopeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Diaré, oppkast, kvalme, hovne lepper2, abdominal smerte, dyspepsi, forstoppelse, stomatitt. Hjerte/kar: Redusert blodtrykk2, økt blodtrykk2, uregelmessig hjerterytme2, palpitasjon2, hjerteflutter2, nedsatt ejeksjonsfraksjon3, hetetokter. Hud: Erytem, utslett, hevelse i ansiktet2, håravfall, negleforstyrrelser, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom. Infeksiøse: Infeksjon, nasofaryngitt. Luftveier: Hvesing1,2, dyspné1,3, hoste, neseblødning, rennende nese. Muskelskjelettsystemet: Leddsmerter, ømme muskler2, myalgi. Nevrologiske: Tremor2, svimmelhet, hodepine, parestesi, dysgeusi. Psykiske: Søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Vekttap, anoreksi. Øye: Konjunktivitt, økt tåreflom. Øvrige: Asteni, brystsmerter, frysninger, fatigue, influensa-lignende symptomer, infusjonsrelaterte reaksjoner, smerter, feber, slimhinnebetennelse, perifert ødem. Vanlige ( 1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Hemoroider, munntørrhet. Hjerte/kar: Kongestiv hjertesvikt1, supraventrikulær takyarytmi1, kardiomyopati, hypotensjon1,2, vasodilatasjon. Hud: Akne, tørr hud, ekkymose, økt svetteproduksjon, makulopapulært utslett, kløe, onykoklase, dermatitt. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Infeksiøse: Nøytropen sepsis, cystitt, herpes zoster, influensa, sinusitt, hudinfeksjon, rhinitt, øvre luftveisinfeksjon, urinveisinfeksjon, erysipelas, cellulitt, faryngitt. Kjønnsorganer/bryst: Mastitt. Lever/galle: Hepato-cellulær skade, hepatitt, leverømhet. Luftveier: Pneumoni1, astma, lungesykdom, pleural effusjon1. Muskel-skjelettsystemet: Artritt, ryggsmerter, skjelettsmerter, muskelspasmer, nakkesmerter, smerter i ekstremitetene. Nevrologiske: Perifer nevropati, hypertoni, somnolens, ataksi. Nyre/urinveier: Nyresykdom. Psykiske: Angst, depresjon, unormal tankegang. Øye: Tørre øyne. Øvrige: Uvelhet, ødem, kontusjon. Mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Perikardial effusjon. Hud: Elveblest. Infeksiøse: Sepsis. Øre: Døvhet. Sjeldne ( 1/ til <1/1000): Lever/galle: Gulsott. Luftveier: Pneumonitt. Nevrologiske: Parese. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Hypoprotrombinemi, immun trombocytopeni. Hjerte/kar: Kardiogent sjokk, perikarditt, bradykardi, galopprytme. Hud: Angioødem. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon1, anafylaktisk sjokk1. Lever/galle: Leversvikt. Luftveier: Lungefibrose1, respiratorisk lidelse1, respirasjonssvikt1, lungeinfiltrasjon1, akutt lungeødem1, akutt lungesviktsyndrom (ARDS)1, bronkospasme1, hypoksi1, nedsatt oksygenmetning1, laryngealt ødem, ortopné, lungeødem, interstitiell lungesykdom. Nevrologiske: Hjerneødem. Nyre/urinveier: Membranøs glomerulonefritt, glomerulonefropati, nyresvikt. Stoffskifte/ernæring: Hyperkalemi. Svangerskap: Oligo-hydramnion, renal hypoplasi, pulmonal hypoplasi. Svulster/cyster: Ondartet neoplasmeprogresjon, neoplasmeprogresjon. Øye: Papilleødem, netthinneblødning. 1Med dødelig utfall.3 2Hovedsakelig i tilknytning til infusjonsrelaterte reaksjoner.3 3Sett med kombinasjonsbehandling etter antrasykliner og kombinert med taksaner.3 Overdosering/Forgiftning: Se Giftinformasjonens anbefalinger L01X C03 på Egenskaper: Klassifisering: Rekombinant humanisert IgG1 monoklonalt antistoff mot human epidermalvekstfaktorreseptor 2 (HER2). Virkningsmekanisme: Bindes med høy affinitet og spesifisitet til subdomenet IV, en juxta-membranregion av HER2 sitt ekstracellulære domene. HER2-binding hemmer ligand-uavhengig HER2-signalering og hindrer proteolytisk spalting av det ekstracellulære domenet, en aktiveringsmekanisme for HER2. Hemmer proliferasjon av humane tumorceller med økt HER2, og påvirker antistoffavhengig cellemediert cytotoksisitet. Absorpsjon: Cmax ved steady state er hhv. 179, 184 og 131 µg/ml for metastatisk brystkreft, tidlig brystkreft og ventrikkelkreft (8 mg/ kg + 6 mg/kg hver 3. uke) og hhv. 107 og 115 µg/ml for metastatisk og tidlig brystkreft (4 mg/kg + 2 mg/kg 1 gang ukentlig). Cmin ved steady state er hhv. 44,2, 53,8 og 32,9 µg/ml for metastatisk brystkreft, tidlig brystkreft og ventrikkelkreft (8 mg/kg + 6 mg/kg hver 3. uke) og hhv. 63,1 og 72,6 µg/ml for metastatisk og tidlig brystkreft (4 mg/kg + 2 mg/kg 1 gang ukentlig). Fordeling: Vc er 2,62 liter for metastatisk og tidlig brystkreft og 3,63 liter for ventrikkelkreft. Halveringstid: Ingen fast verdi, reduseres med avtagende konsentrasjoner. Steady state nås ved hhv. uke 12, 15 og 9 for metastatisk brystkreft, tidlig brystkreft og ventrikkelkreft (8 mg/kg + 6 mg/kg hver 3. uke) og ved hhv. uke 12 og 14 for metastatisk og tidlig brystkreft (4 mg/kg + 2 mg/kg 1 gang ukentlig). Minst 95% av pasientene får konsentrasjoner <1 μg/ml innen 7 måneder etter seponering. Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares i kjøleskap (2-8 C). Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Rekonstituert oppløsning skal ikke fryses. Etter rekonstituering med vann til injeksjonsvæsker er konsentratet fysikalsk og kjemisk stabil i 48 timer ved 2-8 C. Rester skal kastes. Ferdig tilberedte oppløsninger er fysikalsk og kjemisk stabile i polyvinylklorid-, polyetylen-, polypropylen- eller etylenvinylacetatposer eller glassflasker med natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) oppløsning, i 24 timer ved høyst 30 C. Ferdig rekonstituert konsentrat og ferdig fortynnet infusjonsoppløsning bør fra mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Legemidlet er ikke beregnet til oppbevaring etter rekonstituering/fortynning, dersom dette ikke har foregått under aseptiske forhold. Dersom oppløsningen ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstid og -betingelser brukers ansvar. Pakninger og priser: 1 stk. (hettegl.) Sist endret: Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

13 Trazimera trastuzumab Pfizer Norge AS - Postboks Lysaker - Besøksadresse: Drammensveien 288 Telefon Telefax PP-TAS-NOR-0001