Krafttak for læring Plan for å øke gjennomføringen av videregående. opplæring i Østfold.

Transkript

1 Krafttak for læring Plan for å øke gjennomføringen av videregående opplæring i Østfold.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Kap. 1 Innledning... 3 Kap. 2 Handlingsplaner... 4 Kap. 3 Mål og strategiske hovedområder Kap. 4 Erfaringer og status i planperioden Utvikling av avbrudd i planperioden Rapportering på gjennomførte tiltak Kap. 5 Hovedpremisser for planen Styringssystemet Grunnleggende ferdigheter og Ny GIV Samarbeid om kvalitetsutvikling i grunnopplæringen - videreutvikling av Ny GIV-overgangsprosjektet Lærlinger og læreplasser Kap. 6 Økonomiske konsekvenser

3 KAP 1. INNLEDNING Med bakgrunn i et ønske om forsterket innsats for å øke andelen som fullfører videregående opplæring i Østfold, vedtok Opplæring, kultur- og helsekomiteen (OKH-komiteen) i saken PS 26/2009 «Plan for å øke andelen som gjennomfører og består videregående opplæring i Østfold for perioden » Planen fikk tittelen «Make Your Goal » og har dannet ett viktig grunnlag for Østfold fylkeskommunes strategiske og tiltaksrettede innsats for å øke andelen som fullfører videregående opplæring. Erfaringene og resultatene av planarbeidet har blitt rapportert årlig til OKH-komiteen: PS 40/2010 Tilbakerapportering på framdrift av Plan over videre arbeid for å øke andelen som består og gjennomfører videregående opplæring i Østfold PS 54/2011 Plan over videre arbeid med å øke andelen som består og fullfører videregående opplæring i Østfold status i arbeidet. I tillegg til denne rapporteringen har planarbeidet blitt referert gjennom andre politiske saker som for eksempel fylkesrådmannens tilstandsrapportering samt i budsjett- og økonomiplanforslag. På bakgrunn av erfaringene med planarbeidet og fortsatt behov for målrettet innsats for å øke andelen som fullfører og består videregående opplæring, fattet OKHkomiteen vedtak om at «Forslag til rullert plan legges frem for OKH i god tid til å gjelde fra 2012» (PS 54/2011). Rullert plan har fått tittelen Krafttak for læring , og er disponert i en handlingsplan som beskriver forslag til konkrete tiltak og en del som omhandler ulike erfaringer, premisser og strategiske rammer for arbeidet. Planen ble behandlet i OKH-komiteen 5. juni 2012, i sak PS40/2012. Med bakgrunn i at det forskningsmessige kunnskapsgrunnlaget som ble referert i forrige plan fremdeles har gyldighet, er denne delen i planutkastet betydelig redusert. Handlingsplanene er mer omfattende og beskrivende, og har derfor fått en mer fremtredende plass i Krafttak for læring enn den hadde i Make your Goal. Planutkastets strategiske hovedområder er: Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen med særlig vekt på samarbeidet mellom kommunene og Østfold fylkeskommune Kvalitetsutvikling i videregående opplæring med særlig vekt på elevtjenesten, helsefremmende skoler, minoritetsspråklige, lærlinger og læreplasser, gode overganger, oppfølgingstjenesten, elever og utvikling av skolens systemer og rutiner Tiltaksdelen inneholder begrunnelser med målformuleringer, og skal synliggjøre tiltakets innhold, mål, samt en tidsangivelse for når tiltaket skal gjennomføres. I tillegg legges det gunnlag for systematisk evaluering underveis. Tiltaksdelen har en dynamisk innretning med tanke på mulighet for justeringer og utarbeidelse av egne planer med tilhørende tiltaksbeskrivelser på områder som skal utvikles etter hvert i planperioden. 3

4 KAP 2 TILTAKSDEL MED HANDLINGSPLANER 4

5 Helhetlig grunnopplæring: Visjon Østfoldskolen Gode og trygge overganger er viktig for elevenes gjennomføring av videregående opplæring. Østfold fylkeskommune har fokus på dette gjennom Ny GIV, og har videreutviklet og tilpasset dette til en visjon om østfoldskolen. Hovedfokuset i tiltakene er en helhetlig grunnopplæring ved å sikre overgangen fra ungdomsskolene til videregående opplæring, og overgangen mellom Vg2 og læreplass. Dette er overganger som er sårbare, og statistisk sett er overdangen mellom Vg2 og læreplass da elevene i størst grad dropper ut av skolen. For å gjennomføre tiltakene på best mulig måte må samarbeid med kommunene i Østfold, og andre aktører fortsatt ha høy prioritet. Tiltak og mål: Ansvar: Tidsperspektiv: Informasjonsflyt Utvikle gode rutiner for informasjonsflyt mellom grunnskole og videregående skole sett i sammenheng med etablert samarbeid med kommunene. Et pilotprosjekt er gjennomført i Sarpsborg og skal utvides. Dette er også et av de definerte tiltakene i Ny GIV Overgangsprosjektet, som sammen med Sarpsborgmodellen skal legge grunnlag for arbeidet i resten av Østfold. Mål: Økt mulighet til å gi tilpasset opplæring til den enkelte, samt å kunne iverksette tiltak på et tidlig tidspunkt. «Like før» Tiltak for å trygge overgangen fra ungdomsskole til videregående opplæring. Tiltaket gjennomføres i sommerferien, tre dager i august. Det blir lagt opp til praktisk jobbing innen programfagene, mulighet til å bli kjent med lærere og medelever, samt mulighet til å ordne praktiske forhold. I 2012 inngår også et besøk på Inspiria som skal være praktisk rettet og motiverende. Mål: Sikre at elevene blir trygge og motiverte til å begynne i videregående opplæring ved å bli kjent med programområdet de har søkt, bli kjent med de som jobber på skolen og med hverandre. Østfold fylkeskommune v/ i samarbeid med kommunene Østfold fylkeskommune v/ i samarbeid med de videregående skolene og kommunene I planperioden Gjennomføres i august Utdanningsvalg Utarbeide en fylkeskommunal mal for avtale som regulerer forholdet mellom kommune og skole og beskriver organisering, gjennomføring og innhold i faget. Integrere utdannings- og yrkesmessa, vilbli.no og heftet Y-faktor som en del av det fylkeskommunale tilbudet i faget Utdanningsvalg. Mål: Sikre at elevene i Østfold får et likeverdig tilbud i faget Utdanningsvalg til en overkommelig pris for kommunene. Styrke faget som en del av utdannings- og yrkesveiledningen. Østfold fylkeskommune v/ Fortsetter på neste side. 5

6 Fortsettelse fra forrige side. Ny GIV Ekstra skolering innen Ny GIV, er et tiltak hvor alle lærere på ungdomsskoler og videregående skoler kan få skolering i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning. Mål: Ungdomsskoler og videregående skoler skal bli i bedre stand til å møte elever med Ny GIV metodikk slik at denne kompetansen skal komme alle elever til gode. Informasjonsoverføring Overføre informasjon om resultater i videregående opplæring tilbake til grunnskolene gjennom VIGO. Det skal gjennomføres et pilotprosjekt med Sarpsborg kommune som skal gi erfaringsgrunnlag før videreføring til flere kommuner. Mål: Bidra til å sikre gode overganger for elevene. i samarbeid med de videregående skolene og kommunene. Østfold fylkeskommune v/ og oppfølgingstjeneste. Delvis i planperioden, lesing og skriving gjennomført i februar 2012 Elevdata tilgjengelig i VIGO Østfold fylkesplan - et verktøy for bærekraftig regional utvikling Dette tiltaket bygger på fylkeskommunens formelle rolle som regional utviklingsaktør. Et samspill mellom fylkeskommunens opplæringsavdeling og samfunnsplanavdelingen vil kunne gi muligheter for et systematisk regionalt utviklingsarbeid på området. Dette fordi et slikt samarbeid vil baseres på etablerte strukturer som sikrer forankring både i planlegging og gjenomføring der alle aktuelle aktører involveres. Mål: Å utvikle et plandokument som blir konkret og prioriterende i forhold til langsiktig regionalt samarbeid om kvalitetsutfordringene innen grunnoplæringen i Østfold. Østfold fylkeskommune I planperioden 6

7 Elevtjenesten Elevtjenesten er en støttefunksjon som er viktig for de fleste elever i videregående opplæring. Spesielt er elevtjenesten viktig for elever som er i ferd med å avbryte opplæringen, eller elever som trenger annen ekstra oppfølging og rådgivning. Erfaringene tilsier at skolene bør legge til rette for forsøk med å utvikle en mer sammenhengende elevtjeneste. Tiltakene innen elevtjenesten skal ta sikte på at karriereveiledning, sosialpedagogisk rådgivning, helsesøstertjeneste, sosialfaglig rådgiverressurs og andre aktuelle støttefunksjoner inngår i en samordnet helhet. Tiltak og mål: Ansvar: Tidsperspektiv: Karriereveiledning Videreføre partnerskap for karriereveiledning i alle regioner. Se rådgivertjenesten på ungdomsskolen og i videregående opplæring i sammenheng ved å videreutvikle gode informasjonskanaler mellom rådgiverne i ungdomsskolen og videregående skoler Mål: Bedre karriereveiledning i grunnskolen og i videregående opplæring. Sosialpedagogiske rådgivere Videreutvikle forum for sosialpedagogiske rådgivere. De sosialpedagogiske rådgiverne skal ha et forum for erfaringsdeling og kompetanseutvikling innen fagområdet. Mål: Sikre god utnyttelse av kompetansen til de sosialpedagogiske rådgiverne. Spesialpedagogiske rådgivere Videreutvikle fagforum for spesialpedagogiske rådgivere. Mål: Sikre god utnyttelse av kompetansen til de sosialpedagogiske rådgiverne. Sosialfaglige rådgivere Videreføre samarbeid med kommunene om sosialfaglig rådgiver i alle regioner. Sosialfaglig rådgiver er nå på plass i Sarpsborg, Halden, Fredrikstad og Moss. Mål: Innføre sosialfaglige rådgivere i indre Østfold i samarbeid med aktuelle kommuner. Enhetlig elevtjeneste Pilotprosjekt: foretar en vurdering av elevtjenesten ved en eller to av de videregående skolene som har en samordnet og enhetlig elevtjeneste for å få et grunnlag for å utarbeide gode eksempler til samordning av elevtjenesten. Mål: Å opparbeide et erfaringsgrunnlag for å utvikle gode modeller for elevtjenesten med tanke på roller og ansvar for blant annet helsesøstertjenesten, rådgivertjenesten, sosialfaglige rådgivere og eventuelt andre støttefunksjoner. Østfold fylkeskommune v/ i samarbeid med aktuelle kommuner. i samarbeid med de videregående skolene. i samarbeid med de videregående skolene. Østfold fylkeskommune i samarbeid med aktuelle kommuner. Østfold fylkeskommune v/ opplæringsavdeling i samarbeid med aktuelle skoler og kommuner Kontinuerlig gjennom hele planperioden. I planperioden. Skoleåret 2012/13. Skoleåret 2012/13. I planperioden. 7

8 Helsefremmende skoler Med prosjektet Helsefremmende skoler har Østfold fylkeskommune satt fokus på helhetlige tilnærminger i folkehelsearbeidet ved videregående skoler. Utgangspunktet for prosjektet er at et for høyt antall elever ikke fullfører videregående skole i fylket. Helsefremmende skoler bygger på folkehelsestrategien om at God helse er overskudd til å mestre skolehverdagens utfordringer. Med god helse tenker vi i denne sammenhengen på god fysisk form, bra kosthold, trivsel og livskvalitet. I Østfold er fire videregående skoler med i prosjektet. Kartlegginger og analyser på hver av skolene danner utgangspunkt for definerte arbeidsområder, og tiltak i prosjektet. Tiltak og mål: Ansvar: Tidsperspektiv: Frokost og frukt Bedre kostholdet til elevene; skolefrukt eller skolefrokost. Videreføre og utvikle eksisterende ordninger, spesielt med henblikk på flere frokostordninger. I dette inngår også kompetanseheving av kantinepersonell, revisjon av retningslinjer for kantine, mm. Mål: Fokus på helseaspektet i kosthold skal bidra til bedre motivasjon for læring hos elevene. Egen helse Utvikle kunnskap om trivsel og ansvar for egen helse hos elevene ved å benytte ulike metoder som for eksempel: aktivitetsdager, oppstartsprogram, helse som tema i elevsamtalen, mm. Mål: Kunnskap om egen helse skal bidra til å øke gjennomføring av videregående opplæring. Østfold fylkeskommune ved og Folkehelse-seksjonen, i samarbeid med de fire pilotskolene. Østfold fylkeskommune ved og Folkehelse-seksjonen, i samarbeid med de fire pilotskolene. Gjennom hele planperioden. Gjennom hele planperioden. Sosial ulikhet Utjevne sosial ulikhet ved å iverksette tiltak knyttet til tidlig innsats. Ha fokus på å arbeide med årsakene til at ulikhet opprettholdes i våre systemer. Kompetanseoppbygging om helse, utdanning og ledelse. Mål: Utvikle bedre forståelse for at temaet har stor betydning for elevenes gjennomføring av videregående opplæring, samt å jobbe med å redusere sosiale ulikheter i helse. Virkemidlene knyttet til tidlig innsats ligger i kommunene, men fylkeskommunen har et ansvar gjennom lovverket for rådgivning, veiledning, støtte og koordinering regionalt. Høgskolen i Østfold i samarbeid m/ Folkehelseseksjonen Gjennom hele planperioden. Fysisk aktivitet Tilpasset opplæring i kroppsøving, en time mer fysisk aktivitet i uka knyttet til HMS, rutiner for oppfølging av fravær fra kroppsøving mm. Mål: Bedre fysisk form hos elevene. Østfold fylkeskommune ved og Folkehelse-seksjonen, i samarbeid med de fire pilotskolene. Gjennom hele planperioden.

9 Minoritetsspråklige Det er ca. 450 minoritetsspråklige elever i videregående opplæring i Østfold. Statistikk viser at det er flest elever fra denne gruppen som slutter i videregående opplæring. Østfold fylkeskommune ønsker at de minoritetsspråklige elevene skal bli værende i videregående opplæring, fullføre opplæringen og få best mulig utbytte av opplæringen. Derfor er en rekke tiltak rettet mot denne gruppen elever, i tillegg til det som er regulert av Opplæringsloven. Tiltak og mål: Ansvar: Tidsperspektiv: Fokusskole - Malakoff Videreutvikle og bruke Malakoff videregående skole som ressurs for arbeidet med minoritetsspråklige elever. Malakoff er fokusskole, og har ansvar for å bistå andre videregående skoler i Østfold med arbeidet omkring minoritetsspråklige elever. Mål: Utvikle gode modeller for videre arbeid med minoritetsspråklige elever, samt å sikre spredning av gode eksempler til alle skoler. Innføringsklasser Innføringsklasser for minoritetsspråklige er av kapasitets- og ressursmessige årsaker ikke evaluert i forrige planperiode, og ordningen skal evalueres i denne perioden. Mål: Videreutvikle ordningen med innføringsklasser i lys av resultatene fra evaluering og nasjonale føringer. Pilotprosjekt Vg1 over 2 år Gjennomføre et pilotprosjekt på Helse- og sosialfag på en av de videregående skolene hvor minoritetsspråklige elever får mulighet til å ta Vg1 over to år, i kombinasjon med forsterket språkopplæring Mål: Ordningen skal i planperioden etableres innen yrkesfaglige løp over to år (Helse- og sosialfag) og evalueres med tanke på eventuell videreføring. Fadderordning Innføre fadderordning for nye minoritetsspråklige elever. Mål: Sikre bedre integrering i videregående skole. Minoritetsrådgiver Følge opp arbeidet inn mot minoritetsspråklige, i hovedsak for å forebygge tvangsekteskap. Det er to minoritetsrådgivere i Østfold, en er stasjonert på Greåker videregående skole, den andre er tilknyttet Oppfølgingstjenesten. Ordningen skal evalueres og videreføres i tråd med nasjonale føringer. Mål: Samle erfaringer fra minoritetsrådgiver som kan brukes av andre videregående skoler. Fagseksjon minoritetsspråklige Videreføre arbeidet innen egen fagseksjon for de som arbeider med minoritetsspråklige som ble opprettet Mål: Bidra til å utvikle fagseksjonen til en arena for erfaringsdeling og kompetanseutvikling. i samarbeid med Malakoff videregående skole.. i samarbeid med en av de videregående skolene. i samarbeid med de videregående skolene. i samarbeid med IMDI. Opplæringsavdeling i samarbeid med de videregående skolene. Skoleåret 2012/2012. Gjennom hele planperioden. Gjennom hele planperioden. I løpet av planperioden. Gjennom hele planperioden. Gjennom hele planperioden.

10 Oppfølgingstjenesten for ungdom med rett til videregående opplæring (OT) Oppfølgingstjenesten (OT) skal arbeide med ungdom som av ulike årsaker ikke bruker retten til videregående opplæring. Arbeidet omfatter kartlegging og individuell rådgivning samt formidling av ungdom til tilbud om aktivitet som på sikt skal gi kompetanse innenfor videregående opplæring. Tjenesten er pålagt å ha et direkte koordineringsansvar mellom ulike instanser på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå som har ansvar overfor ungdom (eksempelvis NAV, BUPP, Barnevern etc.). OT deltar i møter ved de offentlige videregående skolene når elever er i ferd med å slutte for å sikre at elevenes rettigheter blir ivaretatt. Oppfølgingstjenesten er et fokusområde innen Ny GIV - oppfølgingsprosjektet. Tiltak og mål: Ansvar: Tidsperspektiv: Kompetanseutvikling Følge opp kompetanseutvikling for ansatte i OT i regi av Utdanningsdirektoratet Mål: Sikre god kompetanse i OT innen de lovpålagte oppgavene. PPT/OT. I planperioden. Tidlig oppfølging Utvikle gode rutiner med tanke på å være tidlig inne med oppfølging når elever er i ferd med å avbryte opplæringen. Mål: Alle elever skal få tilbud om en forpliktene oppfølgingsplan der det fremgår hvem som har ansvar for å følge opp ungdommen videre Oppfølging i samarbeid med NAV Oppfølging av ungdommer som har vært utenfor i mer enn ett år i samarbeid med NAV. Mål: Å utvikle tverrfaglige samarbeidsfora og rutiner som skal sikre at ungdommene får den oppfølgingen de har behov for. OT i samarbeid med skolene og PPT. OT i samarbeid med NAV. I planperioden. I planperioden. 10

11 Lærlinger og læreplasser For at flest mulig av dem som gjennomfører yrkesfaglige utdanningsprogram i skole skal få mulighet til å inngå lærekontrakt eller opplæringskontrakt, samt å kunne fullføre opplæringsløpet og dermed oppnå fag- og svennebrev eller kompetansebevis, er det en rekke faktorer som har betydning. De viktigste rammebetingelsene fagopplæring må forholde seg til, er manglende samsvar mellom antall søkere til læreplass og det antall læreplasser som tilbys i Østfold. I tillegg er det en realitet at bedriftene først velger lærlingene med de beste resultatene, noe som medfører at de med mindre gode resultater har større risiko for å stå uten læreplass. Målet er å minske disse rammebetingelsenes betydning, ved å iverksette ulike tiltak. Fagopplæringsområde vil bli gjennomgått i ny Stortingsmelding som kommer i 2013, og som dermed kan medføre at det utarbeides et eget plandokument for området i løpet av denne planperioden. Tiltak og mål: Ansvar: Tidsperspektiv: Vg 3 skole - Halden Alternativt pilotprosjekt på Halden vgs innen helsearbeiderfaget, hvor elevene får et svært praksisrettet skoleår knyttet til fire grunnleggende «pilarer»: opplæring i praksisfeltet studiedager veiledning med lærer i bedrift fellessamlinger på skolen Evaluering av prosjektet vil avgjøre evt. utvidelse til andre skoler. Mål: Utvikle gode alternative modeller til Vg3 i skole, som knytter skole og praksisfeltet i bedrift bedre sammen. Oppfølging av lærlinger Oppfølging av lærlinger og lærebedrifter. Besøke alle lærlinger minimum en gang i læretiden. Mål: Sørge for at lærlingenes rettigheter sikres, og at eventuelle problemer kan løses tidligst mulig. Praksis i videregående skole Videregående skole som annen praksisplass for lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Disse lærlingene skal ha 3 måneders praksis fra en annen arena enn hovedpraksisplassen. Ved å tilby praksisplass i vgs, vil det også kunne brukes læreplasser i private barnehager, og flere lærlinger vil få praksis. Praksis ved videregående skole vil høyst sannsynlig måtte dekkes av lønnsmidler fra ØFK Mål: Hindre frafall fra et utdanningsprogram hvor det er stort behov for læreplasser. Oppfølging av lærekandidater Oppfølging av lærekandidater og bedrifter. Veiledning ved utarbeidelse av Individuell plan hvert halvår i bedrift. Mål: Bedre oppfølging av lærekandidater og bedrifter for å hindre frafall. Halden videregående skole, i samarbeid med og NAV. Østfold fylkeskommune v/. Østfold fylkeskommune v/. Østfold fylkes kommune v/. Skoleåret 2012/2013. Kontinuerlig gjennom hele planperioden. I planperioden. Kontinuerlig gjennom hele planperioden. Fortsetter på neste side.

12 Fortsettelse fra forrige side. Sommerjobb Pilotprosjekt. Utvikle tilbud om sommerjobb for elever på yrkesfag i overgangene mellom Vg1 til Vg2 og fra Vg2 og ut i lære. Sommerjobben skal være et samarbeid mellom skolen og aktuelle bedrifter. Mål: Bidra til at elevene får et forhold til aktuelle bedrifter samt at jobbmuligheter skal bidra til å øke motivasjonen for videre opplæring. Prosjekt til fordypning Utvikling av faget Prosjekt til fordyping(pfo) innen de rammene som er lagt for faget samt se på mulighetene faget gir for karriereveiledning. Videreutvikle samarbeidet mellom skoler og lokalt næringsliv med fokus på godkjente lærebedrifter. Mål: Finne gode metoder for å utnytte potensialet i faget for å få flere ut i lære, og dermed å øke motivasjonen hos elevene tidlig i utdanningen. Lærekandidatordningen Oppmuntre til bruk av lærekandidatordningen. Grunnkompetanse er et av tre sidestilte mål for videregående opplæring, men mulighetene som gis for grunnkompetanse er av ulike årsaker ikke i tilstrekkelig grad utnyttet. Mål: Sikre at elever får informasjon og veiledning om denne muligheten for å sikre en planlagt og kontinuerlig prosess, og på den måten forebygge frafall. Opplæringskontor service og samferdsel Etablere eget opplæringskontor service- og samferdsel. Mål: Bedre formidlingen innen service- og samferdselsfagene. Jobbsøkerkurs Motivasjon/jobbsøkerkurs for de som ikke er formidlet til læreplass ved skolestart. Mål: Få flest mulig ungdommer uten læreplass i jobb eller annen aktivitet Aktiv søker Besøke alle skoler for å motivere til aktiv søking for de som skal ut i lære. Mål: Få flest mulig elever som skal ut i lære til å søke læreplass. Egen plan for fagopplæring På bakgrunn av varslene endringer for fagopplæringsområdet i ny stortingsmelding som kommer i 2013, og nye krav til oppfølging av samfunnskontrakt, vil det i løpet av planperioden utarbeides et eget plandokument for fagopplæringsområdet. i samarbeid med Borg vgs. Østfold fylkeskommune v/. i samarbeid med de videregående skolene og lærebedriftene..... Skoleåret 2012/2013. Kontinuerlig gjennom hele planperioden. I planperioden. I planperioden. I planperioden. I planperioden.

13 Elever Det gjennomføres en rekke tiltak for å øke gjennomstrømningen i videregående opplæring. I planperioden vil fokus være utvikling av tiltak rettet direkte mot elevene, for å øke deres mulighet til å fullføre og bestå. Tiltak og mål: Ansvar: Tidsperspektiv: Sommerskole Videreføre ordningen med sommerskole for elever som har strøket i yrkesrettet matematikk og naturfag. Sommerskole blir arrangert i Fredrikstad, Moss, Halden og Mysen. I tillegg til disse to fagene blir det også arrangert lesekurs, dette er åpent for elever både i ungdomsskolen og videregående. Mål: Å øke andelen som består videregående opplæring og som dermed øker mulighetene for å få fagbrev. Bytte av utdanningsprogram Videreutvikle beskrivelser og modeller for ordninger som gir større grad av fleksibilitet i forhold til bytte av utdanningsprogram utover i skoleåret. Mål: Hindre feilvalg ved at elevene får anledning til å bytte utdanningsprogram der det er opplagte feilvalg som er årsaken til manglende motivasjon og resultatoppnåelse. Leksehjelp: Utvikle ordninger med leksehjelp på samtlige videregående skoler. Mål: Sikre god tilpasset opplæring og bedre muligheter for alle til å bestå. Gründercamp Gründercamp arrangeres ved tre-fire av de videregående skolene. Elevene involveres og utfordres til å foreslå egne løsninger på hvordan frafall kan reduseres. De skal jobbe med problemstillinger knyttet til temaet, og en jury avgjør hva som er de beste ideene og tiltakene. Mål: Utvikle forståelse for emnet ved elevinvolvering. Praksisbrev Ordningen vurderes i planperioden opp mot tiltakene som skal implementeres i Ny GIV. Eventuell videreføring etter evaluering av tiltaket. Mål: Fullført praksisbrev eller fagbrev De videregående skolene i samarbeid. i samarbeid med de videregående skolene. i samarbeid med de videregående skolene. IA-rådet og Ungt Entreprenørskap.. Kontinuerlig i hele planperioden. Videreføres i planperioden. Vår Før høstferien I planperioden. Fortsetter på neste side. 13

14 Fortsettelse fra forrige side. SESAM Pilotprosjekt SESAM på Kirkeparken vgs. Prosjektet skal gjennomføres på Vg1 på Service og Samferdsel. I prosjektet inngår blant annet: Økt kontaktlærerressurs og flere assistenttimer for å optimalisere «tett på» Faste møter i klasseteam Samlokalisering av lærere som er med i prosjektet Implementere Ny GIV metodikk for tilpasset undervisning Tett oppfølging fra elevstøtteapparatet God ledelsesmessig støtte til lærerne i prosjektet Rekruttering av lærere som ønsker å inngå i teamet Tidlig og god kontakt med foresatte Mål: Redusere frafall og bedre læringsresultatene. Evalueringen vil danne grunnlag for eventuell videreføring av tiltaket. Fadderordning for elever på Vg1 Samle erfaringer fra skoler som gjennomfører ordningen med tanke på utvidelse til alle skolene. Mål: Trygg skolestart i samarbeid med Kirkeparken videregående skolene. i samarbeid med skolene. Skoleåret 2012/2013. I planperioden. Vurdering for læring Videreføre metodikken og god praksis som er utviklet i prosjektet i det fireårige løpet. Mål: Å videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis, som har læring som mål.. I planperioden. 14

15 Utvikling av skolens systemer og rutiner Et hovedgrunnlag for systematisk utvikling og kvalitetssikring av skolene, er gode systemer og rutiner på områder som er viktige for elevenes læring og mulighet for utvikling. I planperioden vil ulike tiltak videreutvikles og implementeres, og metodikken i og erfaringene fra Ny GIV og Vurdering for læring, vil gi viktige bidrag i arbeidet. Tiltak og mål: Ansvar: Tidsperspektiv: Kartleggingsprøver Veilede skolene i bruk av kartleggingsprøver for på best mulig måte å kunne gi elevene tilpasset opplæring. Gode metoder for bruk og implementering av metodikken i Ny GIV må sees i sammenheng med lave resultater på kartleggingsprøvene. Mål: Utvikle gode modeller for tilpasset opplæring til svakt presterende elever. i samarbeid med de videregående skolene. Kontinuerlig i hele planperioden. Utvikle prosedyrer innen spesialpedagogikk Utvikle fastlagte prosedyrer og rutiner som sikrer mer systematisk kartlegging, planlegging og gjennomføring av tiltak for elever med behov for ekstra tilrettelegging innen det spesialpedagogiske område. Det forventes at en mer helhetlig tilnærming på dette området vil medføre økte kostnader. Mål: Sikre at elever som har rett til ekstra tilrettelegging får mest mulig optimale betingelser for slik tilrettelegging.. Kontinuerlig i hele planperioden. Utviklingsmidler Følge opp skolens kontinuerlige arbeid med å øke andelen som fullfører og består med bakgrunn i fastsatte resultatmål og øremerkede utviklingsmidler fra. Mål: Fokus på resultatoppnåelse skal bidra til å øke andelen som fullfører og består videregående opplæring. i samarbeid med de videregående skolene. Evalueringsteamet Videreføre arbeidet med å gjøre gjennomgående analyser og vurderinger av de videregående skolene knyttet til områder i styringssystemet. Mål: Evaluere og dokumentere tilstanden ved den enkelte skole for å avdekke styrker og mangler i skolens arbeid som grunnlag for å iverksette forbedringer Kontinuerlig i hele planperioden. i samarbeid med de videregående skolene. Kontinuerlig i hele planperioden. Fortsetter på neste side. 15

16 Fortsettelse fra forrige side. Gode nettverk Bidra til å utvikle gode nettverk både internt på skolene, mellom skoler og mellom skoler og bedrifter, spesielt med tanke på erfaringer og kunnskap som utvikles i prosjekter som Ny GIV og Vurdering for læring. Mål: Sikre spredning og felles forståelse av erfaringer, god metodikk og gode eksempler som virker i arbeidet med å øke elevenes gjennomføring av videregående opplæring. Kompetanseheving Legge til rette for kompetanseheving gjennom konferanser og webforum med tanke på erfaringsdeling. Mål: Bidra til at flere får kjennskap til arbeid som gjøres på området, og at skolene kan lære av hverandre. Klasseledelse: Tiltaket er gjennomført som et pilotprosjekt ved noen av de videregående skolene, og tilbudet skal videreføres. Mål: Lærerne skal utvikle praktiske ferdigheter og profesjonell kompetanse i arbeidet med elever. i samarbeid med de videregående skolene og Hiø.. Østfold fylkeskommune i samarbeid med Terje Ogden. Kontinuerlig i planperioden. Kontinuerlig i planperioden. I planperioden. 16

17 17

18 KAP 3. MÅL OG STRATEGISKE HOVEDOMRÅDER Målene i planperioden er hentet fra statistikkgrunnlaget fra Ny GIV Gjennomføringsbarometeret, for å sikre en lik forståelse av begreper og et statistisk grunnlag som er direkte sammenlignbart med andre fylker. For å nå målsetningene om å øke andelen som fullfører og består videregående opplæring i Østfold, er det viktig at det fortsatt jobbes langsiktig og systematisk med tiltakene i Krafttak for læring. Planens begrunnelser, virkemidler og tiltak er derfor basert på erfaringer og forskningsbasert kunnskap som skal gi effekt i forhold til måloppnåelse. Målene er hentet fra de definerte resultatmålene i Ny GIV og fra Økonomiplanen ( ). Tabell 1: Ny GIV resultatmål Økonomiplanen Ny GIV indikatorer Status nasjonalt Nasjonalt mål 1/813 Status Østfold Overgang Vg1/Vg2 83,8% 85,8% 83,5% 84% 85,8% 85,8% 85,8% Overgang Vg2 til Vg3/lærere 79, 9% 81,9% 76,9% 78% 81,9% 81,9% 82% Gjennomført VGO etter 5/6 år 69% 75% 65% 70% 72% 74% 75% Tabellen viser at målet er å forbedre andelen elever som fullfører og består på alle nivåer i løpet av skoleåret Østfold ligger under det nasjonale snittet for elever som fullfører på normert tid. Frafall og fullført og bestått er resultatområder som er nedfelt i Østfold fylkeskommunes styringssystem for de videregående skolene, og det settes resultatkrav på skolenivå (Styringsområde 1: Læringsutbytte og gjennomføring). Krafttak for læring bygger på følgende hovedpremisser: Planen gjelder for perioden , og har fått navnet Krafttak for læring Planen rettes mot innsats som skal forebygge avbrudd og øke andelen som fullfører og består grunnopplæringen (grunnskole/videregående opplæring). Planen avgrenses på denne måten til forhold som direkte berører kvalitetsut fordringer innad i den 13-årige grunnopplæringen. Planen skal understøtte det løpende arbeidet innen videregående opplæring i Østfold. Det viktigste arbeidet som gjøres på områdene læringsmiljø, læringsarbeid og læringsresultater skjer gjennom det daglige arbeidet i videregående skole og lærebedrift. Planutkastet er ment å supplere denne innsatsen gjennom tiltak som kan forsterke ungdommenes mulighetene til å lykkes. 18

19 Den forrige planens område «ekstern samarbeidsinnsats for unge utenfor arbeid/ utdanning, ivaretas gjennom egne saksframstillinger knyttet til «Gjennomgang av oppfølgingstjenesten» og «Tiltaksutvikling for unge utenfor arbeid/utdanning». Områdene blir derfor ikke fulgt opp i Krafttak for læring. Det legges opp til muntlig rapportering til OKH-komiteen to ganger i året, som legges til grunn for oppfølging og eventuelle korrigeringer i inneværende planperiode. 19

20 KAP 4. ERFARINGER OG STATUS 4.1 Utviklingen av avbrudd i planperioden «System for styring av videregående skoler» ble vedtatt av OKH-komiteen høsten 2008 og var et resultat av kravene i opplæringsloven til skoleeiers forsvarlige system. For Østfold fylkeskommunes del, var målet at systemet både skulle gi mulighet til helhetlig styring og kvalitetsutvikling av læringsresultater/gjennomføring, læringsmiljø og læringsarbeid i de videregående skolene, samt skoleeiers forpliktelser etter lovverket. Som ett ledd i et sterkere resultatfokus på skolenivå, ble det definert konkrete mål for resultatoppnåelse på den enkelte skole. Dette var bakgrunnen for at tiltaket resultatmål for fullført/bestått og bortvalg etableres for hver videregående skole ble definert i Make your Goal. I tråd med planen ble skolevise resultatmål etablert f.o.m. skoleåret 2009/2010 og har siden ligget til grunn for styringen og oppfølging av de videregående skolene. Tallene i tabell 2, fra OT, viser utviklingen av andelen sluttere i løpet av studieåret etter 1. september fra skoleåret 2006/2007 til 2010/2011. Dette er Østfold fylkeskommunes egne resultatindikatorer for bortvalg. Det er en markert nedgang fra 2007/2008 til 2008/2009, mens det etter skoleåret 2008/2009 er en liten økning. Det kan tyde på at bortvalget har stabilisert seg, men utviklingen viser at det er viktig med fortsatt stort fokus og høy prioritering på arbeidet. Tabell 2: Tall på sluttere etter 1. september fra OT Trinn 2006/ / / / / 2011 Vg1 8% 8,8% 5,5% 4,8% 5,4% Vg2 7% 4,4% 3,8% 4,8% 5,2% Vg3 6% 4,4% 2,4% 3,5% 3,3% Sum 6,5% 6,2% 4,3% 4,5% 4,8% For å sikre sammenlignbare tall med andre fylker, vil Østfold i denne planperioden gå over til å bruke definisjonene og statistikkgrunnlaget som utvikles i Gjennomføringsbarometeret i Ny GIV. Her er det også utviklet nasjonale mål (Tabell 1). Sammenlignet med de nasjonale måltallene ligger Østfold under det nasjonale snittet. I tillegg ligger Østfold under landsgjennomsnittet når det gjelder grunnskole- 20

21 poeng ved inntak til videregående skole. Både forskning og erfaring viser at den viktigste enkeltfaktoren som påvirker gjennomføring er det kunnskapsgrunnlaget elevene har opparbeidet seg i grunnskolen. Grunnskolepoengene i tabellen nedenfor bekrefter dermed tendensen fra de nasjonale prøvene som gjennomføres i grunnskolen, hvor ca 1/3 av elevene på 8.trinn i Østfold presterer under kritisk grense på de nasjonale prøvene. Tabell 3: Grunnskolepoeng ved inntak til vgs Østfold 38,4 38,5 38,4 Landsgjennomsnitt 39,7 39,5 39,9 Kilde: Tabell 3 viser at avgangselevene fra ungdomsskolene i Østfold gjennomgående har svakere resultater enn landsgjennomsnittet. 21

22 I Ny GIV (tabell 4 og 5) er det også definert nasjonale mål for gjennomstrømning i videregående opplæring. Målene publiseres i gjennomføringsbarometeret. Tabellene under viser hvordan fylkene ligger an i forhold til de nasjonale målene for andel med ordinær progresjon mellom hvert trinn, og variasjonene mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Tabell 4: Ordinær progresjon fra Vg1 i prosent Figuren viser at det er ca 10 % forskjell i andelen med ordinær progresjon fra Vg1 ved studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram i Østfold. 22

23 Tabell 5: Ordinær progresjon fra Vg2 Tabellen viser at det er i overkant av 30 % forskjell i andelen med ordinær progresjon fra Vg2 fra studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram i Østfold. På de studieforberedende utdanningsprogrammene ligger Østfold blant de fylkene med høyest gjennomstrømning med 95,6% fra Vg2 til Vg3, mens på yrkesfag ligger Østfold blant de fylkene med lavest progresjon fra Vg2 til lære eller Vg3 i skole med 63%. Forskjellen viser at Østfold har store utfordringer knyttet til å øke andelen med ordinær progresjon fra Vg2, spesielt innen yrkesfag. I Ny GIV er definisjonene på indikatorene de definisjonene som danner utgangspunkt for begrepsbruken i planutkastet og i planperioden. I en overgangsperiode inneværende skoleår, er skolenes resultatoppnåelse basert både på OTs tall og tall fra Gjennomføringsbarometeret. I løpet av planperioden vil kun Ny GIV indikatorene danne utgangspunkt for måltallene. 23

24 4.2 Rapportering på gjennomførte tiltak i perioden Arbeidet med «Make your goal» har i perioden omfattet bred tiltaksinnsats og fremdriften har blitt rapportert overfor OKH-komiteen årlig, og det gis her en utdypende orientering om følgende tiltak: Sosialfaglig stillingsressurs i alle regioner: Denne delen av planen er fulgt opp, og det er etablert sosialfaglige stillingsressurser i samtlige regioner unntatt Indre Østfold. Der arbeides det p.t med en løsning og det forventes at tiltaket også der kan etableres i løpet av perioden Erfaringene med sosialfaglig rådgiver er positive, og enkelte regioner har ønsket, og fått på plass, økte stillingsressurser på området. Gjennomført ekstern evaluering bekrefter tiltakets viktighet. Det legges derfor opp til at innsatsen på dette området videreføres. Forsøk med produksjonsskole: Området er fulgt opp blant annet gjennom forsøk med produksjonsskole i et samarbeid med NAV og AOF. Forsøket ble omfattet av ekstern evaluering. Saken er behandlet av OKH-komiteen (PS 52/2011). Vedtaket i saken følges opp i egen sak «Tiltaksutvikling for unge utenfor arbeid/utdanning». Karrieresenteret for voksne: Forsøk med Karrieresenter for voksne er gjennomført i samarbeid med NAV og erfaringene har vært svært gode. Også dette forsøket omfattes av ekstern evaluering. Fast drift av senteret ble vedtatt Fylkestinget PS 6/2012 Bytte av opplæringsprogram: Dette tiltaksområdet er fulgt opp i henhold til vedtatte tiltak. Erfaringene viser at skolene i varierende grad følger opp muligheten med å bytte opplæringsprogram i løpet av skoleåret. Dette har både sammenheng med strukturelle forhold, men også skolenes ulike oppfølging. Tiltaket ser ut til å ha effekt og vil videreføres og forsterkes i kommende planperiode. Sommerskole: Forsøket med sommerskole startet i 2009 og ble utvidet i Tilbudet har effekt for å øke andelen som fullfører/består men er kostnadskrevende. Per i dag omfatter det ca 120 antall elever og lærere, med en kostnadsramme på ca 1 mill. kr. Tiltaket foreslås videreført i kommende planperiode. I 2011 ble sommerskolen utvidet til skolene Glemmen, Mysen, Halden og Malakoff videregående skoler. Det ble undervist i matematikk på alle skolene, samt naturfag på Mysen og Halden, og lesekurs på Malakoff. Dette vil også være tilbudet i Totalt 86 elever møtte til undervisning i Forsøk med praksisbrev: Området er fulgt opp gjennom planlegging av forsøk med praksisbrev i videregående skole. Søknad om forsøk ble sendt Utdanningsdirektoratet men ble stoppet grunnet formelle bestemmelser. Alternative modeller: De videregående skolene har i planperioden prøvd ut alternative modeller blant an- 24

25 net basert på grunnkompetanse. Erfaringene viser at det fremdeles er stort behov for utvikling på området og disse utfordringene prioriteres derfor i kommende planperiode. Leksehjelp: Leksehjelp er gjennomført ved enkelte videregående skoler, og arbeidet på området vil forsterkes med utgangspunkt i fylkestingets budsjettvedtak I planperioden legges det derfor opp til at alle de videregående skolene skal ha tilbud om lekshjelp. Frokost/frukt: Ordningen med frokost/frukt er fulgt opp. To av de videregående skolene tilbyr frokost med mindre egenandel mens samtlige skoler er med i fruktordningen. Skolene gir positiv tilbakemelding på tilbudet. Imidlertid er tiltaket ikke fullfinansiert og skolene finansierer frokostordningen, mens fruktordningen er fullfinansiert. Karriereveiledning og sosialpedagogisk veiledning: Området er fulgt opp gjennom ulike tiltak og evalueringer. Det vurderes at denne delen fremdeles representerer viktige utfordringer og denne planen legger derfor opp til økt innsats på feltet. Minoritetsspråklige: Området er fulgt opp gjennom erfaringsdeling/konferanser. Skolenes ordensreglementer er oversatt til ulike språk, og ordningen med minoritetsrådgivere (dekket av statlige midler) har vært et supplerende tiltak i perioden på to av skolene. Tiltak for denne gruppen vil bli ytterligere prioritert i denne planperioden. Utdanningsvalg: Oppfølgingen av faget Utdanningsvalg har vært komplisert grunnet uklarheter om finansiering og uenighet mellom fylkeskommunen og kommunene om kostnadsdeling. Tross dette, er det utviklet gode, lokale modeller for faget. Med utgangspunkt i fylkestingets behandling av budsjettet for 2012, arbeides det nå med endelige avklaringer rundt finansiering og innholdet i samarbeidet på dette området. Arbeidet fortsetter i planperioden. Grunnkompetanse: I løpet av planperioden er begrepet kompetanse på lavere nivå blitt erstattet av grunnkompetanse i lov/forskrift. Ordningen med grunnkompetanse gir mulighet for et planlagt opplæringsløp der en kan konsentrere opplæringen rundt et mer avgrenset faglig innhold enn det som forutsettes for å få yrkeskompetanse (fag/ svennebrev) eller studiekompetanse (vitnemål som gir adgang til høyere utdanning på universitet/høyskolenivå). Planlagt grunnkompetanse baseres på et individuelt tilpasset opplæringsløp både i skole og bedrift. I den bedriftsbaserte delen tegnes en særskilt opplæringskontrakt som lærekandidat. Bruk av grunnkompetanse forutsetter vedtak om spesialundervisning. 25

26 I planperioden har imidlertid Østfold fylkeskommune hatt et vedvarende fokus på å øke bruken av grunnkompetanse. Dette har gitt følgende økning i antall opplæringskontrakter: Læreplasser: Denne delen av planen er fulgt opp i hht. vedtatte tiltak, og har gitt resultater. Definerte tiltak videreføres i planperioden. Overgangen skole og lærebedrift i fag/ yrkesopplæringen er en kritisk faktor mht avbrudd. For Østfolds vedkommende har dette ført til en forsterket innsats for å øke antallet læreplasser i planperioden. Dette arbeidet har gitt følgende resultater: I 2010 ble det formidlet ca 150 flere til læreplass enn i Dette ble framhevet av Utdanningsdirektoratet i deres statistikk, der det ble påpekt at Østfold hadde høyest økning i antall formidlede i Øningen fra 2010 til 2011 er på 20 %. Østfold er i denne sammenhengen ett av tre fylker som kan vise til økning. 26

27 KAP HOVEDPREMISSER FOR PLANEN Styringssystemet Styringssystemet for videregående skoler danner hovedrammene for skoleeiers styring og utvikling av resultater og prosesskvalit i de videregående skolene. Med bakgrunn i de positive erfaringene bruken allerede har gitt, vil det legges stor vekt på fortsatt systematisk oppfølging og videreutvikling av systemet. Det innebærer blant annet at kjennetegn på kvalitet og eksempler på god praksis, samt grunnlaget for hvilke resultatmål som settes er under kontinuerlig forbedring og utvikling. Dette som en følge av erfaringer, systematisk evaluering og refusjon mellom skoleeier og de videregående skolene. Generelt har registrering og oppfølging av fraværet i de videregående skolene hatt høy prioritert. Imidlertid er det av ulike årsaker ikke etablert resultatmål på dette området. Dette følges opp i Krafttak for læring. I tråd med de føringer som ble lagt i planleggingen av styringssystemet, er det etablert et Evalueringsteam som gjennomfører ekstern skolevurdering. Dette arbeidet synes å ha generell, positiv effekt på skolenes kvalitetsarbeid og dermed også for arbeidet med å øke andelen som fullfører og består i videregående skole. Evaluerings-teamets innsats er derfor lagt inn som del av denne planen. 5.2 Grunnleggende ferdigheter og Ny GIV Forskning viser at elevenes læringsutbytte i grunnskolen er av avgjørende betydning i forhold til gjennomføring av videregående opplæring. Behovet for å se denne sammenhengen i en helhet, var også en av hovedbegrunnelsene for Kunnskapsløftet som ble innført i Reformen forutsetter et sammenhengende opplæringsløp fra «1. til 13. klasse» og at grunnskole og videregående opplæring dermed skal utgjøre en helhetlig grunnopplæring. Fra og med 1. januar 2010 åpnet opplæringsloven for at fylkeskommunen etter oppdrag fra departementet gis i oppgave å veilede om og bidra til kvalitetsutviklingstiltak som kan gi god sammenheng mellom grunnskolen og videregående opplæring. Sett i sammenheng med resultatene fra de nasjonale prøvene i grunnskolen dannet dette bakgrunnen for at Østfold fylkeskommune våren 2010 tok initiativ til et bredt «Krafttak for grunnleggende ferdigheter innen grunnopplæringen». Initiativet medførte en bred prosess som involverte politikere, skoleadministrasjon, KS-Østfold, fylkesmannen i Østfold, Høyskolen i Østfold og lærerorganisasjonene. Resultatet var at en oppnådde bred enighet om behovet for felles dugnad for å forbedre resultatene i lesing, skriving og regning på grunnskoleområdet. Enigheten ble fulgt opp gjennom en felles søknad fra Østfold fylkeskommune og samtlige kommuner til Kunnskapsdepartementet om midler til et utviklingsprosjekt. Søknaden ble fulgt opp politisk gjennom møter med departementets ledelse. Tilbakemeldingene fra departementet var positive, men det ble presisert at Østfolds initiativ måtte sees i sammenheng med den nye nasjonale satsingen Ny GIV. Gjennom «Krafttak for grunnleggende ferdigheter innen grunnopplæringen» er det lagt et omforent og 27

28 strukturert grunnlag som gir Østfold gode muligheter for å lykkes i det videre arbeidet med Ny GIV. På bakgrunn av samarbeidsarenaen som ble utviklet i «Krafttak for grunnleggende ferdigheter i grunnopplæringen», var det et sterkt ønske fra kommunene om at samtlige kommuner skulle delta, og fra og med inneværende skoleår er alle kommunene i Østfold med i Ny GIV. I august 2010 lanserte regjeringen et 3-årig, nasjonalt prosjekt, Ny GIV (Gjennomføring i Videregående opplæring) for å øke andelen som fullfører videregående opplæring. Ny GIV består av følgende tre delprosjekter: Statistikkprosjektet I denne delen utvikles et kvalitetssikret statistikkgrunnlag og felles indikatorer for gjennomføring av videregående opplæring. I tillegg er det etablert spesifikke resultatmål for den enkelte fylkeskommune i samarbeid med Kunnskapsdepartementet. Oppfølgingsprosjektet Er rettet inn mot innsats overfor ungdom utenfor arbeid/utdanning. Delprosjektet bygger på et forsterket samarbeid mellom NAV og fylkeskommunene/oppfølgingstjenesten og skal føre til at målgruppen gis økte muligheter til utdanning og/eller arbeid. Det vises forøvrig til egen sak om oppfølgingstjenestens tiltak for Unge Utenfor. Overgangsprosjektet Er det mest omfattende delprosjektet i Ny GIV. Overgangsprosjektet fokuserer på lavt presterende elever på 10. trinn i grunnskolen. Fylkeskommunene er prosjektansvarlige og leder arbeidet i samarbeid med kommunene i det enkelte fylke. Elevene i målgruppen får intensivert opplæring i skriving, lesing og regning. I tillegg følges elevene tett opp i overgangen mellom grunnskole/videregående (bl.a. gjennom ulike sommeraktiviteter) og i gjennomføringen av videregående skole. Departementet finansierer i tillegg prosjektstillinger både i fylkeskommunene og på kommunenivå. Innsatsen i Overgangsprosjektet bygger i høy grad på lærerens kompetanse og dette er fulgt opp gjennom omfattende, felles etterutdanning for lærere på ungdoms- og videregående skoler. Det er også igangsatt en egen satsing for yrkesretting av fellesfag i videregående skole. Disse aktivitetene finansieres i sin helhet av Kunnskapsdepartementet. Målet er at alle kommuner skal være med i denne delen av Ny GIV i siste prosjektår skoleåret 2012/2013, og departementets tildelinger til fylkeskommunene tar utgangspunkt i dette. Overgangsprosjektet i Østfold Med bakgrunn i de resultatene prosessen rundt «Krafttak for grunnleggende ferdigheter» hadde gitt våren 2010, iverksatte Østfold umiddelbar oppfølging av Ny GIV, Overgangsprosjektet høsten Fylkeskommunal prosjektleder var raskt på plass og det ble umiddelbart etablert samarbeid med Sarpsborg kommune som 28

29 kommunesamarbeidspartner første prosjektår skoleåret 2010/2011. Erfaringene i denne første fasen var svært positive ikke minst takket være Sarpsborg kommunes utviklingsorienterte handlings- og samarbeidsevne. Med bakgrunn i erfaringene skoleåret 2010/11 og den viljen til samarbeid som var etablert gjennom «Krafttak for grunnleggende ferdigheter», ønsket samtlige kommuner i Østfold å delta i fase to skoleåret 11/12. En slik felles deltagelse av alle kommuner var ikke forutsatt fra departementets side. Saken ble derfor fulgt opp politisk både fra fylkeskommunal og kommunal side. Resultatet var at Østfold som eneste fylke i landet fikk samtlige kommuner med i Ny GIV, Overgangsprosjektet f.o.m. skoleåret 11/12. Dette innebærer at samtlige ungdomsskoler og videregående skoler i Østfold nå deltar i utviklingsarbeidet og at rundt 350 elever får en forbedret mulighet til gjennomføring av videregående opplæring. Erfaringer og vurderinger Ny GIV Overgansprosjektet i Østfold Erfaringene omkring foreløpig gjennomføring av Ny GIV, Overgangsprosjektet er positive. Dette gjelder både for elevene som er med, deltagende lærere/skoler og de samarbeidsrelasjoner som er utviklet mellom fylkeskommune og kommunene i Østfold. Samtidig har Østfold store kvalitetsutfordringer i grunnopplæringen- ikke minst på grunnskoleområdet. På bakgrunn av dette bør det etablerte samarbeidet mellom fylkeskommune og kommunene videreføres og forsterkes ut over prosjektperioden for Ny GIV. Dette danner ett av de strategiske hovedgrepenei denne planperioden. 29

30 5.3 Samarbeid om kvalitetsutvikling i grunnopplæringen videreutvikling av Ny GIV-overgangsprosjektet Gjennom tidligere prosess som samlet alle kommuner og fylkeskommunen i Østfold i et felles ønske om et «Krafttak for grunnleggende ferdigheter» og senere gjennomføring av Ny GIV overgangsprosjektet, er det skapt relasjoner- og strukturer som gir gode muligheter for mer langsiktig samarbeid omkring kvalitetsutfordringene innen grunnopplæringen i Østfold. Østfold fylkeskommune har gjennom disse prosessene opparbeidet legitimitet til fortsatt å ta en ledende rolle i det videre arbeidet. En av hovedutfordringene framover er derfor å finne de mest effektive organisatoriske rammer som et videre initiativ skal bygge på. I denne sammenhengen synes «Østfolds fylkesplan et verktøy for bærekraftig regional utvikling» å gi interessante muligheter. Denne tilnærmingen bygger på fylkeskommunens formelle rolle som regional utviklingsaktør, der dette forvaltningsnivået, som eneste folkevalgte organ, ivaretar regionalpolitikken. Et samspill mellom fylkeskommunens Opplæringsavdeling og Samfunnsplanavdeling vil kunne gi muligheter for et systematisk, regionalt utviklingsarbeid på området. Dette fordi et slikt samarbeid vil baseres på etablerte strukturer som sikrer forankring både i planlegging og gjennomføring der alle aktuelle aktører involveres. Dette innebærer nødvendig medvirkning og et plandokument som blir konkret og prioriterende i forhold til gjennomføring. Fylkeskommunene har et ansvar for å rullere gjeldende planer/utarbeide nye. I denne forbindelsen har alle fylkeskommuner mottatt Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging - et omfattende dokument vedtatt ved Kongelig resolusjon Til tross for at kvaliteten i grunnopplæringen danner en avgjørende premiss for regional utvikling er dett e ikke berørt i de nasjonale forventningene. Østfold fylkeskommune har imidlertid oppfattet grunnopplæringens betydning i et regionalt utviklingsperspektiv og dette perspektivet er derfor innarbeidet i sak 51/2012 Regional planstrategi Høringsforslag, som ble behandlet i fylkesutvalget Der står det blant annet under «fylkesrådmannens vurderinger»: «Det er spesielt utfordringene i kryssforholdet mellom folkehelse, opplæring og verdiskaping det er synliggjort et behov i prosessen. Østfold kommer litt dårlig ut på levekårsstatistikker. Samtidig vet vi at folks helse er sterkt knyttet til utdanningsnivå, kompetanse og tilknytning til arbeidslivet. Østfold har ikke helt funnet sin posisjon i overgangen fra industrisamfunn til kompetansesamfunn, selv om vi ser at noen trender er på rett vei. Samtidig har Østfold store muligheter for å gripe denne posisjonen på grunn av sin gunstige beliggenhet i nærheten til hovedstaden og mellom Oslo og kontinentet. Østfold har dessuten store natur- og kulturkvaliteter og et gunstig klima. En regional kompetanseplan som fokuserer på grunnopplæring og kompetanse kan bli et viktig virkemiddel for å få hevet befolkningens utdanningsnivå, kompetanse og øket etablering av kompetansekrevende næringsliv. Alle disse resultatmålene vil bidra til bedret folkehelse.» Med utgangspunkt i fylkesutvalgets vedtak skal denne strategien legges ut på høring med frist 1 september Høringsrunden og videre oppfølging ansees å kunne 30