Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Planprogram

Transkript

1 Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Planprogram Behandlet i fylkestinget: juni Høringsfrist: 20. september Sluttbehandling av planprogram: Fylkestinget 7. november Innledning Formål med planarbeidet Formell ramme og føringer Tematiske avgrensninger og koblingspunkter Utfordringer og muligheter Innhold i planen Aktuelle problemstillinger Kunnskapsgrunnlag Organisering og framdrift Innledning Oppdraget om å utarbeide planen er gitt i regional planstrategi, vedtatt av Fylkestinget i 2012, etter en bred høring i vestfoldsamfunnet. Den regionale planstrategien ble vedtatt 8. november 2012 (Fylkestingssak 59/12). Regional planstrategi er tilgjengelig på - eventuelt spesifikk adresse. En regional plan utvikles i flere faser og dette er hovedfasene: - Utarbeidelse av planprogram som beskriver innhold i planen og planprosessen. - Høring og endelig vedtak av plan med årlig handlingsprogram. Regional plan for et helhetlig opplæringsløp er forventet vedtatt desember 2014 og klar for implementering ved skolestart Fylkestinget er planmyndighet for regionale planer. Regionale planer er likevel ikke fylkeskommunens plan, men et felles strategisk verktøy for hele regionen eller fylket. Stat og berørte kommuner har i følge loven både rett og plikt til å delta i utarbeidelsen av regionale planer. Andre aktører inviteres med. Også i utarbeidelsen av planprogrammet for et helhetlig opplæringsløp har mange aktører vært involvert. Dette er noen steg på veien i arbeidet med planprogrammet: - Partnerskapskonferanse januar Kick off 1. februar Orientering for rådmannsutvalget i KS Vestfold 30.januar Politisk verksted med hovedutvalg for utdanning og yrkesopplæringsnemnda 6. og 7.mars Orientering og dialogprosess med fylkeselevrådet 9.april Lederforum ved fylkesmannen og KS 11.april Orientering for fylkesutvalget 18. april Innspillkonferanse 30. april 2013 Alle berørte parter har hatt planprogrammet på høring, og uttalelsene til planprogrammet har gitt bidrag til retning og kraft i planprosessen og det videre arbeid med den regionale planen med handlingsprogram. 2. Formål med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å sikre god kvalitet og sammenheng i hele opplæringsløpet, fra barnehage til arbeidsliv og høyere utdanning.

2 Tre dimensjoner er viktige: Overgangene mellom barnehage og grunnskole, mellom grunnskole og videregående opplæring, samarbeid om overgang fra skole til opplæring i bedrift for elever og lærlinger, lærekandidater Kvaliteten på de ulike nivåene der barn og unge opplever personlig og faglig utvikling ut fra evner og forutsetninger Aktørene må ha kunnskap og innsikt i hele opplæringsløpet fra barnehage til ut videregående opplæring 3. Formell ramme og føringer Regional planlegging etter plan- og bygningsloven Regionale planer har sitt formelle grunnlag i plan- og bygningsloven, kapitlene 7 9, samt i 3-4 om regionens planoppgaver og planleggingsmyndighet. 3-4 fastslår at regional planlegging har til formål å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i en region. Fylkestinget er regional planmyndighet, med ansvar for å lede arbeidet med å utarbeide regionale planer, samt kompetanse til å vedta regional plan. 8-2 fastslår at regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. 8-3 beskriver reglene for utarbeidelse av regional plan. Fylkeskommunen skal samarbeide med berørte offentlige myndigheter og organisasjoner. Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak. Det skal utarbeides planprogram i samarbeid med berørte kommuner og statlige myndigheter, og planprogrammet skal sendes på høring og legges ut på offentlig ettersyn med minst seks ukers frist. Fylkestinget fastsetter planprogrammet. 8 4 fastslår fylkestingets myndighet til å vedta regional plan. Dersom statlig organ av hensyn til nasjonale eller statlige interesser på vedkommendes ansvarsområde, eller kommune som blir direkte berørt av planen, har vesentlig innvendinger mot planens mål eller retningslinjer, kan de kreve at saken bringes inn for departementet. Dette avklares gjennom den formelle høringen av planen. Departementet har myndighet til å gjøre endringer i planen. Departementet kan også på eget initiativ gjøre endringer i regional plan ut fra hensynet til nasjonale interesser. Nasjonale forventninger til regional planlegging Hvert fjerde år gir staten uttrykk for sine forventinger til hvilke oppgaver som skal løses gjennom kommunal og regional planlegging. De nasjonale forventingene til regional og kommunal planlegging ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni Opplæring er ikke et av de seks områdene som er særlig framhevet, men det har relevans innen området helse, livskvalitet og oppvekstmiljø og verdiskaping og næringsutvikling. De nasjonale forventningene er tatt opp i den regionale planstrategien for Vestfold. Denne regionale planen er en del av. Veivalg for Vestfold. Regional planstrategi (2024) I regional planstrategi, vedtatt av fylkestinget i november 2012, er følgende visjon og overordnede samfunnsmål formulert: Visjon: Vestfold skal være del av en bærekraftig vinnerregion i den globale økonomien.

3 Hovedmål: 1. Oppnå bedre balanse i arbeidsmarkedet, med et bredt arbeidsplasstilbud som omfatter virksomheter med suksess i en globalisert, kunnskapsbasert økonomi. 2. Bevare natur- og kulturmiljøkvaliteter som grunnlag for bosetting, identitet, rekreasjon, attraksjon og næringsvirksomhet, og fremme klimavennlig energiforbruk og produksjon. 3. Bedre folkehelse gjennom et styrket velferdsgrunnlag og jevnere sosial fordeling. 4. Være en aktiv deltaker i samarbeid med øvrige regioner rundt Oslofjorden, Skagerrak og Kattegat, for å fremme en bærekraftig utvikling. Regional planstrategi gav følgende oppdrag for utarbeidelse av nye regionale planer i perioden ) Regional plan for et helhetlig opplæringsløp 2) Regional plan for verdiskaping og innovasjon 3) Regional plan for Vestfoldbanen 4) Interregional plan for intermodal godstransport i Buskerud, Vestfold og Telemark 5) Regional plan for klima og energi Særlig mellom 1) Regional plan for helhetlig opplæringsløp og 2) Regional plan for verdiskaping og innovasjon er det tematiske skjæringspunkt som blant annet gjelder kvalifisering for arbeid og høyere utdanning, og samarbeid skole næringsliv. Det er viktig å få til hensiktsmessig arbeidsdeling og god samordning mellom disse to planarbeidene. Andre fylkeskommunale dokumenter og føringer - Regional plan for folkehelse - God oppvekst - Ny Giv - FOKUS 5 strategisk plan for videregående opplæring Plan for internasjonalisering Utgangspunktet for planoppdraget er å utvikle god kvalitet på opplæringen på alle nivå og få til godt samarbeid i overgangene mellom nivåene i opplæringsløpet. Planoppdraget skal gjøre roller, ansvar og oppgaver tydelige for alle som bidrar i opplæringsløpet. I Vestfold fylkeskommune er målene at videregående opplæring 1. skal øke antall elever og lærlinger som fullfører og består i løpet av fem år 2. skal redusere antall elever som slutter underveis og lærlinger som avbryter lærekontrakter 3. skal øke antall elever som opplever at de får medvirke i mange eller de fleste fag 4. skal redusere antall elever og lærlinger som opplever seg mobbet 5. skal heve karakternivået på elever i norsk, matematikk på studieforberedende og yrkesfag og tverrfaglig eksamen yrkesfag FOKUS 5; Strategisk plan for videregående opplæring Vestfold har fem satsingsområder: 1. Helhetlig opplæring 2. Den profesjonelle leder 3. Den profesjonelle medarbeider 4. Positiv organisasjonskultur 5. Rekruttering

4 Nasjonale føringer og satsinger: Opplæringslova regulerer grunnopplæringen i Norge for elever og lærlinger i skole og bedrift Nasjonale satsinger Stortingsmelding 24 Framtidens barnehager Stortingsmelding 22 Motivasjon mestring og muligheter Stortingsmelding 20 På rett vei Kompetanse for kvalitet strategi for videre- og etterutdanning for lærere Helsefremmende barnehager og skoler Bedre læringsmiljø Bedre vurderingspraksis og vurdering for læring FYR Yrkesretting av fellesfagene Samfunnskontrakten hovedmålet er å sikre rekruttering til yrkesopplæringen og øke antall læreplasser

5 4. Tematiske avgrensninger og koblingspunkter Planen har koblingspunkter til arbeidet med Regional plan for verdiskaping og innovasjon på blant annet disse områdene: - Samarbeid mellom skole og arbeids- og næringsliv gjennom hele opplæringsløpet - Kvalifisering til relevant arbeidskraft for Vestfoldsamfunnet - En offensiv holdning til innovasjon i grunnopplæringen - Forberede og ruste barn og unge til et framtidig arbeids og samfunnsliv Områdene ivaretas i Regional plan for et helhetlig opplæringsløp, men utvikles i et samspill mellom de to planprosessene. 5. Utfordringer og muligheter Utfordringer i Vestfold: For mange unge som ikke fullfører og består videregående opplæring i tråd med planlagt løp For mange elever faller ut i overgangene: mellom grunnskole og videregående og mellom skole og lære innenfor videregående opplæring For mange unge mellom som ikke er i studier og arbeidsliv For mange unge med for dårlig grunnlag for å gjennomføre videregående opplæring Økende bruk av spesialpedagogiske tiltak mot slutten av grunnskolen Kompleksiteten i forvaltningsnivåene, eierstruktur og tilsynsmyndighet kan være utfordrende for forpliktende og nødvendig samarbeid. Muligheter i Vestfold Korte avstander med gode muligheter for å møtes raskt God oversikt over aktørene i opplæringsløpet og flere etablerte tiltak allerede Hensiktsmessige nettverk som er etablert som bør inkluderes og videreutvikles Stor interesse for planen blant flere aktører elæring åpner nye samhandlingsmuligheter 6. Innhold i planen Regionale planer er grunnlag for felles innsats og prioriteringer fra mange aktører. Innholdet i planen utvikles gjennom hele planprosessen, fra planprogram til høring og endelig vedtak. Prosessen med å utarbeide plan legges opp slik at relevante parter får anledning til å bidra, og dermed legge et felles grunnlag for forpliktelsene som ligger i planen. Hovedinnholdet i planen tenkes strukturert på denne måten: - Mål - Strategier knyttet til utvalgte satsingsområder - Handlingsprogram knyttet til satsningsområder Mål På grunnlag av gjeldende føringer skal det lages en målstruktur med prioriterte overordnede mål og delmål. Effektmål som allerede er utarbeidet for videregående opplæring skal innarbeides i planen og eventuelt suppleres med nye:

6 Flere fullfører og består videregående opplæring Medvirkning Mobbing Karakternivå Det skal vurderes om det skal lages effektmål for barnehager og grunnskoler og eventuelt andre. Strategier knyttet til hovedtemaer Strategidelen av planen skal beskrive og ta stilling til de veivalgene Vestfoldsamfunnet skal gjøre innenfor et helhetlig opplæringsløp. Enighet om et lite antall omforente og tydelige strategiske valg er viktig for å kunne nå overordnede mål. Enighet forutsetter en felles forståelse av roller og ansvar, behovet for og kraften i samarbeid og god koordinering. Disse strategiene vil være grunnlag for å prioritere satsningsområder og tiltak. I planprosessen skal alternative strategier og tilnærminger vurderes, og de strategiske valgene tydeliggjøres i sluttdokumentet. Strategiene skal knyttes til et knippe hovedtemaer. Aktuelle temaer er - Overgangene mellom barnehage og grunnskole, mellom grunnskole og videregående opplæring, samarbeid om overgang fra skole til opplæring i bedrift for elever og lærlinger, lærekandidater - Kvalifisere de unge for høyere utdanning og arbeidsliv - Grunnleggende ferdigheter - Tidlig innsats og tilpasset opplæring - Kvalitetsarbeid på alle trinn - Karriereveiledning og rådgivning - Foreldre og foresatte som ressurs Handlingsprogram knyttet til prioriterte satsningsområder Til regionale planer skal det lages handlingsprogram som rulleres årlig. Handlingsprogrammet skal tydeliggjøre ansvar for gjennomføring hos de ulike aktører. Første utgave av handlingsprogrammet lages i forbindelse med hovedprosessen for planarbeidet. Handlingsprogrammet skal bestå av tiltak for å gjennomføre planen. Følgende virkemidler er aktuelle å vurdere i handlingsprogrammet: - Strategier og tiltak som forplikter alle i et samarbeid - Arenaer og verktøy for samhandling mellom alle som skal bidra i opplæringen - Kompetanseutvikling - Organisasjonsutvikling 7. Aktuelle problemstillinger For å gjøre planprosessen målrettet og konkret, angis noen aktuelle problemstillinger. Disse kan bli reformulert og supplert som en del av planprosessen. Men det er viktig å starte med noen problemstillinger som gir retning for arbeidet. - Hva er en felles forståelse av utfordringene i opplæringsløpet, og hvilke tiltak har dokumentert effekt?

7 - Hvordan forankre og skape felles eierskap til hele opplæringsløpet hos alle som bidrar i barnehage og grunnopplæring? Hvordan forsterke samarbeidet mellom fagpersoner, virksomheter og forvaltningsnivåer? - Hva er god kvalitet i opplæringen, og hvordan lykkes med kvalitetsarbeid? - Hva er kompetansebehovene knyttet til tilpasset/tilrettelagt opplæring? Hvordan få til tilpasset opplæring og universelle tiltak som virker positivt for alle? - Hvordan styrke foreldre og foresattes rolle som ressurs? - Har og skal frivillig sektor ha en rolle i opplæringen som kan utvikles? - Hvordan styrke båndene mellom skole og arbeidsliv? 8. Kunnskapsgrunnlag Siden 2005 ved innføringen av nytt læreplanverket for grunnopplæringen, Kunnskapsløftet, er det satset sterkt på forskning på skolen. Også internasjonalt finnes mye kunnskap og dokumentasjon om skole og læring og hva som virker positivt inn på læringsprosesser. Det er også utviklet verktøy som kan brukes som kvalitetsvurderingsverktøy i kvalitetsutviklingen i skolene. På følgende områder finnes dokumentasjon: Hva gjør skoleeiere som lykkes? Knut Roald, Ben Levin og andre Hva gjør skoleledere som lykkes? Viviann Robinson; Andy Hargreaves og andre Hvordan lykkes på opplæringsarenaen? Hattie og andre God elevvurdering? Utdanningsdirektoratet God klasseledelse? Utdanningsdirektoratet Forskning på Kunnskapsløftet PULS/ Vokal Utfordringene og mulighetene i Vestfold Folkehelse og helsefremmende arbeid 9. Organisering og framdrift De viktigste berørte aktørene i planen for helhetlig opplæringsløp er kommunene, partene i arbeidslivet og medarbeidernes organisasjoner. Dessuten er barn og unge og deres foreldre og foresatte vesentlige aktører. Helhetlig opplæringsløp angår også andre sektorer i fylkeskommunen som regional og kultur ved folkehelsearbeidet. Det er også ønskelig med deltakelse og medvirkning fra Høgskolen i Vestfold, NAV og aktuelle frivillige organisasjoner. Fylkesmannen deltar også i arbeidet. Organisering roller og ansvar: Planeier fylkesrådmannen Styringsgruppe Fylkesutvalget Prosjektansvar utdanningsdirektøren Prosjektledelse utdanningsavdelingen Prosjektgruppe med arbeidsutvalg Faggrupper referansegrupper med spesiell kunnskap/kompetanse til å vurdere enkelttemaer Prosjektgruppe Det nedsettes en prosjektgruppe med inntil 25 deltakere med deltakere fra aktuelle aktører nevnt ovenfor. Prosjektgruppa møtes inntil 3 ganger før planutkastet vedtas og sendes på høring februar

8 2014. Det oppnevnes et arbeidsutvalg med inntil 8 personer, som møtes hyppigere og bearbeider materiale til og fra prosjektgruppa og øvrige referansegrupper. I arbeidet med planen tas det sikte på medvirkning som involverer grupper som er vanskelige å nå gjennom formelle organer, for eksempel foreldre i videregående og elever i grunnskolen. Aktuelle referansegrupper: Lederforum ved KS og fylkesmannen Hovedutvalg for utdanning og yrkesopplæringsnemnda Direktørens ledergruppe Fylkeselevrådet Kommunale FAU Verdiskaping Vestfold Framdrift: Milepæler: - Behandling utkast til planprogram Fylkestinget 20.juni Høring på planprogram frist 20.september Behandling forslag til endelig planprogram Fylkestinget 7.november Utarbeide forslag til plan og handlingsprogram frist 1.april Høring på plan og handlingsprogram frist 1.juli Behandling av plan og handlingsprogram Fylkestinget desember Implementering av plan og handlingsprogram skolestart 2015