Referat fra møte i UHRs utdanningsutvalg

Transkript

1 Referat fra møte i UHRs utdanningsutvalg Tidspunkt: Tirsdag 19. juni kl Sted: UHRs lokaler, Oslo Universitets- og høgskolerådet Til stede: Trine Hvoslef Eide, Universitetet for miljø- og biovitenskap, leder Monica Bakken, Universitetet i Oslo Vidar L. Haanes, Det teologiske Menighetsfakultet Bjørn J. Monstad, Høgskolen i Agder Patrick Murphy, Høgskolen i Nesna Hilde Skeie, Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (vara for Ingrid Bergslid Salvesen) Susanne Skjørberg, Norsk Studentunion Kjetil Solvik, Norges musikkhøgskole Tore Vånge, Studentenes Landsforbund Fra UHR: Birgitte Levy, (sekretær) vikar for Rachel Glasser fra 15. februar til 13. august Forfall: Inger-Åshild By, Norges idrettshøgskole (vara kunne ikke stille) Iben Kardel, Høgskolen i Lillehammer (vara kunne ikke stille) Ingrid Bergslid Salvesen, Universitetet i Tromsø I tillegg var følgende personer til stede under enkeltsaker: Per Olaf Aamodt (NIFU STEP) UU 20/07 Jonny Roar Sundnes (UIO arbeidsgruppen for Fellesgrader og cotutelle) UU 21/07 Sigrid Tollefsen (UHR) UU 24/07 Observatør Susanne Skjørbergs etterfølger, Knut Høgetveit, Norsk Studentunion var tilstede som observatør i hele møtet. Saksliste: UU 19/07 UU 20/07 UU 21/07 UU 22/07 UU 23/07 UU 24/07 UU 25/07 UU 26/07 UU 27/07 Godkjenning av innkalling og sakliste Handlingsplan for utdanning (jf. UU 05/07 og UU 17/07) Fellesgrader og cotutelle rapportutkast (jf. UU 05/07 og UU 14/07) Nasjonal konferanse om kvalitetssikringssystemer? Kvalitative beskrivelser for karakterene bestått/ikke bestått? Digitale læringsressurser Orienteringssaker Møtedatoer høst 2007 Eventuelt 1

2 Saker: UU 19/07 Godkjenning av innkalling og sakliste Det ble meldt inn to saker til eventuelt. Vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes UU 20/07 (jf. UU 05/07 og UU 17/07) Handlingsplan for utdanning Bakgrunn I siste møte ble det vedtatt at utvalgsleder skulle nedsette en arbeidsgruppe for å utarbeide et forslag til handlingsplan. Det skulle videre inviteres en ekstern kritiker til møtet den 19. juni, Per Olaf Aamodt fra NIFU-step ble forespurt og takket ja. Arbeidsgruppen som har bestått av Trine Hvoslef Eide, Vidar L. Haanes og Susanne Skjørberg, med sekretær Birgitte Levy, har hatt ett møte, og på grunnlag av det man ble enige om der, utviklet et forslag til handlingsplan. Saksbehandling i møtet Utkast til handlingsplanen ble diskutert. Per Olaf Aamodt var til stede da saken ble behandlet. Han presenterte kort av evalueringen av kvalitetsreformen, og deltok eretter i diskusjonen om planens innhold. Kommentarene fra Utvalget og fra Aamodt knyttet seg spesielt til visjonen, til UHRs standpunkter og til integrering av internasjonaliseringsaspektet. Disse tas inn i nytt utkast som sendes på høring blant utvalgets medlemmer. Med mindre høringssvarene tilsier at man ikke kommer til enighet, kan handlingsplanen deretter godkjennes. I motsatt fall tas saken opp i UU 25. september Vedtak: Utkast til handlingsplan omarbeides og sendes ut på høring blant utvalgets medlemmer. Planen kan deretter godkjennes, med mindre høringssvaret tilsier at man ikke kommer til enighet. I så fall må handlingsplanen opp i UU 25. september UU 21/07 (jf. UU 05/07 og UU 14/07) Fellesgrader og cotutelle rapportutkast Innstilling fra arbeidsgruppen skal leveres 1. juli Utkastet som også har gått til medlemmer av UHRs forskningsutvalg, ble diskutert i møtet. Utdanningsutvalget hadde mindre kommentarer til innholdet, og sa seg godt fornøyd med det foreløpige resultatet. Arbeidsgruppen må be KD om en gjennomgang for å sikre at måten gruppen har forstått problematikken og de politiske føringene, er i tråd med KDs tankegang. Rapporten kan deretter gå på høring til UHRs medlemsinstitusjoner og andre relevante instanser. Vedtak: Utdanningsutvalget takker arbeidsgruppen, ledet av professor Ingunn Sandaker, for et godt og grundig arbeid. Videre ber UU om at gruppen før avlevering, ber Kunnskapsdepartementet om en gjennomgang. Etter avlevering til UHR sendes rapporten på høring til medlemsinstitusjonene og andre relevante instanser. UU22/07 Nasjonal konferanse om kvalitetssikringssystemer Innspill fra Bjørn Monstad som spør om tiden er moden for en nasjonal konferanse om kvalitetssikringssystemer. Mye tyder på at det er varierende erfaringer med oppfølging og bruk av slike systemer, og at studentene ikke har noe eierforhold til dette. UUs medlemmer spør seg om systemene ivaretar kvalitet eller om de kan være en sovepute. Den europeiske dimensjonen, jf. Londonkommunikéet, er også relevant i denne sammenhengen. UU mener det er ønskelig med en konferanse som gjør at man kan lære av hverandre, men det er et prinsipp at UHR ikke skal samordne institusjonene. 2

3 Systemene skal vokse frem av institusjonenes egenart. Vedtak: Utdanningsutvalget tar initiativ til å arrangere en konferanse i januar 2008, om kvalitetssikringssystemer, der temaet er gode indikatorer for å arbeide med kvalitet. Det oppnevnes en komité bestående av Bjørn Monstad, Hilde Skeie og én studentrepresentant, som studentene melder inn til UHR så snart som mulig. Det sendes en henvendelse til NOKUT der det inviteres til samarbeid om arrangementet, og der NOKUT bes oppnevne en kontaktperson. UHR står som arrangør av konferansen. UU 23/07 Kvalitative beskrivelser for karakterene bestått/ikke bestått? UHR har mottatt en forespørsel fra en komité nedsatt av Nasjonalt fagråd for sosialantropologi, som jobber med karakterkriterier. Henvendelsen gjelder sentral utarbeidelse av karakterbeskrivelser for bestått/ikke bestått. Svaret er at det ikke finnes felles tverrfaglige kriterier i dag. Fagenes særegenhet tilsier at det heller ikke vil være hensiktsmessig å utarbeide sentrale beskrivelser, men at det er mer relevant at de enkelte fagråd tar ansvar for dette. Vedtak: Utdanningsutvalget mener det er viktig det blir utarbeidet kvalitative karakterbeskrivelser for bestått/ikke bestått, men at det er for stor ulikhet mellom fagene til å utarbeide dette sentralt. Ansvaret må ligge på de enkelte fagrådene ev. i samråd med fakultetsmøtene. Det sendes et brev til Nasjonalt fagråd for sosialantropologi om dette, med kopi til øvrige fagråd. UU 24/07 Digitale læringsressurser - SANU Oppnevning av ny representant fra UH-sektoren UH-sektorens representant i SANU (Samarbeidsgruppen for nettsteder i utdanningssektoren) trer ut fra mai Ny representant må oppnevnes av Utdanningsutvalget etter sondering ved institusjonene. Forstudie om deling av digitale læringsressurser SANU har etablert et prosjekt om digitale læringsressurser, der det er ønske om å involvere UH-sektoren. Det er satt av kr til en forstudie for å analysere behovet i UH-sektoren og SANU ber UHR om bistand til å finne et miljø som kan være prosjektansvarlig. Det er rimelig at UHR bistår med å gjøre dette kjent for sine medlemsinstitusjoner, men UHR kan ikke selv drifte et prosjekt. Det er ønskelig at midlene lyses ut som oppdrag. SANU vil arrangere en konferanse for sektoren om deling av digitale læringsressurser der utlysning av midler til forstudie gjøres kjent. Nettverk/konferanse Parallelt med SANU har Norgesuniversitetet kontaktet UHR med spørsmål om etablering av et nettverk for deling av digitale læringsressurser. NUV ønsker også å arrangere en konferanse om temaet, fortrinnsvis i september NUV ønsker at UHR skal spille en rolle i dette. Det er rimelig at UHR bistår med å gjøre dette kjent for sine medlemsinstitusjoner, men UHR kan ikke selv drifte et prosjekt eller være medarrangør ved en nært forestående konferanse. SANU, se Om læringsressursprosjektet, se Rapporten Læringsteknologi i høyere utdanning, se 3

4 Vedtak: Utdanningsutvalget sonderer etter Arne Laukholms arvtaker som UHrepresentant i SANU. Utdanningsutvalget støtter forslaget om konferanse om læringsressurser/læringsteknologi, men anbefaler at SANU og NUV går sammen om et slikt arrangement. Utvalget kan orientere medlemsinstitusjonene om utlysning av prosjektmidler, konferanse og etablering av nettverk for deling av læringsressurser, men kan selv ikke ta del i driftsmessige sider av dette. UU avventer utfall av konferansen før det tas en endelig beslutning om videre forpliktelser. UU 25/07 Orienteringssaker 1. Oppfølging fra forrige møte: Karaktersaken, jf. UU15/07: a. Brev til rådene om opplegg for 2007 (vedlegg) b. Brev til institusjonene om honorering (vedlegg) c. Oversendelsesbrev karakterrapport fra UU til UHR (vedlegg) d. Oversendelsesbrev karakterrapport til institusjonene (vedlegg) e. Oversendelsesbrev karakterrapport til KD (vedlegg) f. Endelig rapport for (vedlagt i eget dokument) g. Ønske om årlig karakterkonferanse (ingen vedlegg kom opp som egen sak under eventuelt) Dokumentene vedlagt innkalling 2. Oppnevning av felles klagenemd for opptak gjennom SO UHR har foreslått seks kandidater: Professor Asbjørn Strandbakken, UIB - juridisk fakultet Rådgiver Åshild Kise, HiT - seksjon for studie- og forskningssaker, cand. jur. Seksjonssjef Bente Ringlund, UiO - seksjon for studieinformasjon og opptak Seksjonsleder Judith Morland, UiB - seksjon for student- og fakultetstjenester Seniorrådgiver Gunnar Bendheim, HiSt - Seksjon for studier, FoU og samfunnskontakt Studiedirektør Siri Margrethe Løksa, UMB Ingen vedlegg 3. Fra KD a. Forslag til kvalifikasjonsrammeverk foreligger og ventes ut på høring. På forespørsel svarer KD at det vil komme en henvendelse snarest mulig. Ingen vedlegg: Dokumentet er sendt til UUs medlemmer på e-post 19. april i år b. 29. mars i år sendte Kunnskapsdepartementet ut en erklæring om midler til livsopphold for utenlandske utvekslingsstudenter. I erklæringen konstaterer departementet at Utlendingeforskriften ikke krever at det stilles garanti (fra studenten eller mottakerinstitusjonen) om midler til opphold for utenlandske studenter. Etter de regler Utlendingeforskriften setter, er det tilstrekkelig om mottakerinstitusjonen etter å ha konsultert senderinstitusjonen, avgir en skriftlig bekreftelse på at studenten har tilstrekkelig finansiering Brev fra KD vedlagt innkalling 4

5 c. Høring om endring i utlendingsforskriften deltidsarbeidstillatelse for studenter Ingen vedlegg. 4. Fra UHR Forslag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, om endring av forskrift 21. desember 1990 nr om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften). Saken gjaldt deltidsarbeidstillatelse for utenlandske studenter, og ble sendt fra KD 30. mars, til høring ved statlige og private høgskoler med frist 30. april. a. I UHRs representanskapsmøte 21. og 22. mai, ble det valgt nytt styre i UHR. Styret i Universitets- og høgskolerådet for perioden 1. august august 2009: Rektor Jarle Aarbakke (UiT), leder Rektor Sissel Østberg (HiO), nestleder Rektor Jan Haaland (NHH) Rektor Lise Iversen Kulbrandstad (HiHm) Rektor Torbjørn Digernes (NTNU) Rektor Elin Nesje Vestli (HiØf) Direktør Rune Jørgensen (HSH) Direktør Kari Tove Elvbakken (UiB) Leder Per Anders T. Langerød (Norsk Studentunion) Leder Olav Øye (Studentenes Landsforbund) Studentrepresentantene i UU reiste kritikk av to forhold ved siste representantskapsmøte. Det ene gjaldt lukking av møte, som ble foretatt uten at det var varslet eller stemt over. Det andre gjaldt valget, der kandidatene ble presentert svært sent. Etter studentrepresentantenes oppfatning var det store uklarheter knyttet til regelverk og prosedyrer. b. Brev fra Utdanningsdirektoratet til UHR vedr. mulig samarbeid mellom utdanningsmyndigheter og UH-sektoren for å sikre at nivået og relevansen av generell studiekompetanse er tilpasset kravene i høyere utdanning. UHRs styre ber UHR følge med på problematikken, og spør om dette er en sak Utdanningsutvalget ønsker å gå videre med nå. Utdanningsutvalget vil ikke ta opp dette som egen sak nå, men mener det faller inn under det overordnede perspektivet i Handlinsplanen og vil således følge med. Brev fra Utdanningsdirektoratet er vedlagt innkalling c. En oversikt som er sendt ut fra NIFU-STEP viser at det nå er utviklet hele 600 ulike mastergradsprogrammer i Norge. Utviklingen innebærer mange små fagmiljøer og færre studenter på hvert av programmene. Dette kan komplisere kommunikasjonen med yrkeslivet om hvilken yrkeskompetanse graden gir. Antallet programmer sier også noe om at institusjonene i for liten grad samarbeider om utvikling av mastergradsprogrammer. Hva med samarbeid om 5

6 opptak til mastergradsprogrammene, og om hvilke bachelorgradsutdanninger som gir de nødvendige kvalifikasjoner? UHRs styre ber UU følge med på problematikken, og spør om dette er en sak Utdanningsutvalget ønsker å gå videre med nå. Utdanningsutvalget verken kan eller ønsker å intervenere i institusjonenes arbeid, men kan sende en henvendelse til institusjonene der det gjøres oppmerksom på situasjonen vedlagt oversikten over programmene som tilbys i Norge. Oversikt over mastergradsprogrammene vedlagt innkalling. 5. Oppfølging av Bologna-prosessen a. EUA-Lisboadeklarasjonen n.pdf Vedlag innkalling b. Londonkommunikéet Towards the European Higher Education Area: responding to challenges in a globalised world. (Fra ministermøtet I London 17. og 18. mai 2007). Kort orientering ble gitt i møtet. withlondonlogo.pdf Vedlag innkalling c. EUA: Den 5. rapporten om Bolognaprosessen: D=324&tx_ttnews%5BbackPid%5D=1 Vedlag innkalling 6. Orientering rapporter og arbeidsutvalg a. Arbeidsgruppe om regelverk for produksjon av studielitteratur for studenter med synshemming. Arbeidsgruppen melder at regelverket er under utskriving og at det avslutningsvis skal være et fellesmøte for å godkjennes forslaget. Etter godkjenning er gruppens oppdrag ferdigstilt. Ingen vedlegg b. Rapport fra UHRs utvalg for vurdering av mal for rapportering av studiepoeng Vedlagt innkalling 7. Konferanser og seminarer: a. 11. mai: Penger for publikasjoner UHR gjennomførte 11. mai temakonferansen Penger for publikasjoner. Over 230 personer deltok, noe som viser at problemstillingen er like aktuell i dag to år etter at resultatbasert omfordeling på bakgrunn av vitenskapelig publisering er innført i sektoren. Program og alle innleggene er tilgjengelig på følgende nettadresse: 6

7 konferansen_penger_for_publikasjoner b. Konferanse i Trondheim 4. og 5. juni om likhet i høyere utdanning. Vidar Haanes orienterte c. Seminar 8. juni, NSU evaluering av kvalitetsreformen, Susanne Skjølberg orienterte Vedtak: Til O-sak 1g. Ønske om årlig karakterkonferanse saken tas opp under eventuelt. Til O-sak 4b. Utdanningsutvalget følger med på saken videre, og vil følge den opp i sin Handlingsplan for utdanning. Til O-sak 4 c. Utdanningsutvalget følger med på problematikken, og sender til høsten ut en oppdatert oversikt til institusjonene, basert på Stjernø-utvalgets arbeid, for å orientere om situasjonen der vi henstiller om økt samarbeid. Utdanningsutvalget tar sakene til orientering. UU 26/07 Møtedatoer høst 2007 Vedtak: Utdanningsutvalget fastsetter følgende møtedatoer for høsten 2007: Tirsdag 25. september Tirsdag 4. desember I tillegg tar UU initiativ til et møte/seminar om karaktersaken for ledere av de nasjonale råd, profesjonsråd og fagråd: Mandag 29. oktober. UU 27/07 Eventuelt 1. Nasjonalt forum for Læringsmiljøutvalg. Studentrepresentantene fremmet samlet et forslag om å etablere et nasjonalt forum for læringsmiljøutvalgene, for erfaringsutveksling og utvikling av en best practice. Dette etter ønske fra LMU-seminaret som ble arrangert 16. mars i år, og fordi man har erfart at utvalgene fungerer svært ulikt fra institusjon til institusjon. I diskusjonen i møtet ble det presisert at det er viktig at utvalgene fungerer godt. Hvis studentrepresentantene mener LMU ikke fungerer etter hensikten, er det viktig at de fortløpende melder fra til institusjonene om dette. Oppfølging av læringsmiljøutvalgene må inn i handlingsplan for utdanning. UU ser positivt på innspillet om LMU. Vedlegg: Notat: Et nasjonalt organ for læringsmiljøutvalgene Vedtak: Saken tas opp på ny i neste møte. 2. Oppfølging av O-sak 1g: Karakterkonferanse Etter karakterkonferansen 24. januar 2007 har det fra flere hold kommet ønske 7

8 om jevnlige møter om temaet. UU ser klart behovet for dette, og tar initiativet til en samling med lederne for alle de nasjonale råd, profesjonsråd og fagråd høsten Vedtak: UHR inviterer lederne for den nasjonale råd, profesjonsråd og fagråd til en samling 29. oktober. Det går snarest mulig ut et varsel til målgruppen. Dagsorden for møtet fastsettes i UU 25. september 2007, og invitasjon utformes på bakgrunn av dette. 3. Hilde Skeie orienterte og oppfordret til påmelding til en 19. årlige EAIEkonferanse september, som NTNU er arrangør for i år. Påmeldingsfrister er 22. juni (early birds) og 22. august. Vedtak: Saken tas til orientering. 8

9 Vedlegg til UU-saker: Vedlegg til UU 20/07 Per Olaf Aamodt, presentasjon i UU 19. juni 2007: (Notater gjort av sekretær i møtet) Om evaluering av kvalitetsreformen Reform hvor lenge? Evalueringen viser utviklingstendenser, retninger som reformen har tatt. Man snakker ikke om at reformen er vellykket eller mislykket. Det er spørsmål om hvor lenge man kan snakke om reform. Er det normalt med en kontinuerlig reform? På den annen side kan man hvis man går bort fra reformbegrepet, risikere at det oppfattes som om reformen gikk over. Skjedd mest på studiesiden (studiereformen) Debatten om implementering av ny gradsstruktur ble mindre enn forventet. De viktigste elementene i reformen er ikke finansieringsreformen, men endring av gradsstrukturen og det som har skjedd innen reform av studier. Her har det skjedd mye på kort tid, til tross for at man kunne forventet lite engasjement. Det er innenfor de humanistiske fagene det har skjedd mest. Nye studieprogram på bachelor- og masternivå Studieprogramlandskapet utlyst våren 2003 så helt annerledes ut enn tidligere. Spørsmålet er hva som reelt er nytt nye navn på gamle hester? En kan også spørre hvor dypt forandringen stikker, og hva som bare er glasur. Det kom nye studietilbud på tvers av fagområder og fakulteter. Det ble fokusert på at studiet skulle kunne lede til et yrke. Reformen har ført til mange spennende nye studier på bachelornivå ved universitetene. For høgskolene har den største endringen vært mastergradsstudiene, men man kan spørre om det er kostnadseffektivt med mange små miljøer. Mindre valgfrihet for studenten? Innebar den nye gradsstrukturen med integrerte bachelorprogrammer et tap av frihet, sammenliknet med cand.mag.-strukturen der studentene i større grad kunne velge? Konsekvensen av det siste var at studenten ofte sto igjen med fagkombinasjoner som ofte ikke var optimale. Fagmiljøene har bedre kompetanse om relevante kombinasjoner, men det betyr ikke nøvendigvis at man ikke kan bryte med strukturen i spesielle tilfeller. Endringer i undervisningsform Det er endringer også i undervisningsform og rekruttering. Det kan se ut som om mange har grepet muligheten til å innføre endringer, da reformen åpnet for dette. Motivasjonen er at endringer i undervisning skal innebære et bedre tilbud til studentene. Studenten får et annet studietilbud, men også andre krav. Det er flere oppgaver underveis, og studentene får skrivetrening og underveisevaluering. Det er også noen nye elementer, men det er ikke sikkert at dette er iverksatt på den mest hensiktsmessige måten. Oppfatningen av hva mappevurdering er, synes å være uklar. Totalt sett har det vært en god, intendert utvikling. Tid til forskning Hva så med tid og rom til forskning? Det må tas på alvor at studiereformen setter forskningstiden under press. Hvordan kan dette løses? Ved tresemesterordninger, økte bevilgninger eller annen organisering? 9

10 Blant lærerne ser man en tendens til ikke å tørre å erstatte det gamle med det nye. I stedet beholder man det gamle (eksamen) og legger det nye til. Det er tendenser til at underveisevaluering består av masse deleksamener. Man ser også at lærerne har mindre mulighet til å skjerme seg. Studentsamarbeid har en god effekt, men man må vurdere hvor tidlig i semesteret det er hensiktsmessig å sette i gang med oppgaver. Studenten i sentrum En av hensiktene ved reformen var å bidra til større intensitet i studiet, og større studentinnsats. Sett i forhold til målene, er resultatet skuffende, idet innsatsen synes stabil. Det kan se ut som om det har skjedd en omdisponering av studentinnsatsen, ved at studenten bruker mer tid på selvstudier og mindre på undervisning, mer tid på oppgaver, mindre på å lese fagstoff. Læringsprosessen innebærer større studentinnsats og studentaktivitet. Studieprogresjon En kan se en kraftig økning i gjennomsnittlig studiepoengproduksjon, noe som var forventet, men det er usikkert hvor mye dette har å gjøre med bedre kvalitet. En av årsakene kan være at studiene er modulbaserte, noe som gir uttelling for mindre enheter. Økt studiepoengproduksjon er positivt, men et usikkert mål på individuell produktivitet. Ved UiO kan det spores en signifikant reduksjon i frafallet i løpet av første studieår. Til tross for ny finansieringsmodell ser det ut til at frykten blant studentene for så ikke holde progresjonen, er relativt liten. Det ser ikke ut til å være grunn til å frykte at lærerne vil senke nivået for å få økt studiepoengproduksjon. Deltidsstudier - deltidsjobb Reformen har medført en annen type deltidsstudenter, særlig ved høgskolene, noe som kan ha sammenheng med realkompetansereformen. Det er færre deltidsstudenter ved uiniversitetene, og færre uintenderte deltidsstudenter. Andel studenter med inntektsgivende arbeid like høy som før, men det er ingen grunn til å beklage omfanget av dette timer deltidsjobb er akseptabelt, og vil gi andre impulser, samt større økonomisk romslighet. Ebl

11 Vedlegg til UU 27/07 Et nasjonalt organ for Læringsmiljøutvalgene Læringsmiljøutvalgene Etter innføringen av Kvalitetsreformen høsten 2003, har læringsmiljø fått mer fokus. Med lov om universiteter og høgskoler er læringsmiljøutvalgene lovfestet. Undervisningsinstitusjonenes læringsmiljøutvalg (LMU) skal i henhold til Universitets- og Høgskoleloven 4-3 ledd 3 bidra til at institusjonen kan få gjennomført de bestemmelser som er nedfelt i 4-3 ledd 1 og 2. Norsk Studentunion (NSU), Studentenes Landsforbund (StL) og Universitets- og høyskolerådet arrangerte et nasjonalt LMU seminar ved Høgskolen i Oslo Under evalueringen ble det påpekt at man savnet et nasjonalt organ for Læringsmiljøutvalgene hvor man blant annet kunne utarbeide felles retningslinjer. 4-4 i lov om universiteter og høyskoler understreker viktigheten av et godt studiemiljø. LMU bør inngå som en selvfølgelig del av institusjonens arbeid med å forbedre læringsmiljøet. Dette er spesielt viktig fordi studenter ikke ligger under lovgivning tilsvarende arbeidsmiljøloven. Således er ikke bare arbeidet til LMU med på å bedre kvaliteten i utdanningen, men også et ledd å kvalitetssikre hverdagen til studenter. Et annet tema det er viktig å løfte til et nasjonal nivå er LMUenes påvirkning lokalt. Læringsmiljøutvalgene mangler flere steder reell innflytelse. På seminaret om LMU ble det påpekt at LMU burde tillegges sanksjonsmyndighet, og på den måten få mer reel innflytelse over læringsmiljøet ved institusjonen. Dette må sees i sammenheng med hensikten med LMU og det gitte mandatet som et rådgivende organ. Det er udiskutabelt at nytten av et velfungerende LMU bør synliggjøres bedre og institusjonsstyrene burde i mange tilfeller følge opp bemerkninger og andre kommentarer fra LMU bedre. Hvorfor nasjonalt organ for læringsmiljøutvalgene? Det er flere grunner til at det bør opprettes et nasjonalt samarbeid mellom institusjonenes læringsmiljøutvalg. For det første har både studentrepresentanter og andre medlemmer i LMU utrykt at det er et behov for dette, blant annet på overnevnte seminar. Det er også noe studentrepresentanter i både lokale og nasjonale organer er opptatt av. En annen viktig grunn til å opprette et nasjonalt organ for LMU er at det er svært ulik praksis ved institusjonene. Institusjonene har ulike erfaringer og gjennomfører forskjellige tiltak for å bedre institusjonenes læringsmiljø, som påvirker ansatte og studenter. Vi mener at det ville vært svært nyttig med erfaringsutveksling mellom institusjonenes LMUer. Dette kan eksempelvis ordnes ved å ha sentrale møteplasser, for eksempel gjennom seminarer eller konferanser. Her kan representanter fra de ulike LMU utveksle ideer og erfaring om de tiltak som har blitt iverksatt, hvor såkalte best practises kan trekkes frem. Et slikt samarbeid vil kunne gjøre at gode ideer blir igangsatt ved de ulike institusjonene samt legge til rette for erfaringutveksling om både positive og negative følger på tvers av undervisningsinstitusjonene. Viktige saker for et nasjonalt organ for LMUene Som skrevet tidligere skrevet kan en nasjonalt organ være viktig for erfaringsutveksling. Dette er spesielt viktig fordi LMU mangler et konkretisert mandat. Dette har ført til ulike tolkninger av oppgaver og ansvar ved hver enkelt institusjon. Videre kan et nasjonalt organ kunne både ha et koordineringsansvar i forhold til en viss form for kontroll og i forhold til kartlegging av hvordan institusjonene bruker LMU. LMU bør oppfordres til å fremme egne tiltak og påse at disse følges opp sentralt ved institusjonen, og institusjonsstyrene bør oppfordres fra sentralt hold til å etterkomme et utvidet mandat for LMU. 11