Kan vi sette en «prislapp» på naturen? En liten introduksjon til fagfeltet miljøøkonomi.

Transkript

1 Kan vi sette en «prislapp» på naturen? En liten introduksjon til fagfeltet miljøøkonomi. FNF 2019: Seminar Nye kommuner, nye muligheter Gorm Kipperberg Førsteamanuensis i Miljøøkonomi Handelshøgskolen ved UiS

2 Litt om meg selv Oppvokst på Sandnes/Tau St. Olav videregående skole (1990) Bachelorgrader i Business Administration (Finance) & Economics (Pacific Lutheran University, 1995) Junior Seattle Public Utilities ( ) MSC & PHD in Agricultural & Resource Economics (University of California-Davis, 2006) Assistant Professor, Colorado State University ( ) Associate Professor, UiS Business School (2008-nå) Publikumer på Roskilde-festivalen i 1992 Aktiv mosjons-syklist (cirka 7000 kilometer i året) 2

3 Ideen om å sette prislapp på naturen opprinnelsen (1947) 3

4 Sette prislapp på naturen mitt første forsøk (1995) 4

5 PRESENTASJONEN 1. Miljøøkonomi 2. Miljøverdsetting 3. Verdsetting i praksis Oljeutslippstudier Coast-Benefit prosjektet Dalsnuten Jærstrendene 5

6 1. MILJØØKONOMI (Environmental economics) Spesialisering innenfor samfunnsøkonomi Ofte sortert som miljø- og ressursøkonomi Miljøøkonomi dreier seg om negative eksterne effekter (forurensning); fellesgoder (uberørt natur); skjulte nytteverdier og skjulte kostnader; markedssvikt Ressursøkonomi dreier seg om utvinning av ikkefornybare ressurser (olje og gass) og forvaltning av fornybare ressurser (skog & fisk). 6

7 Nøkkelmodell i miljøøkonomi: negative eksterne effekter Figur Analyse Markedslikevekt er: (M L, P L ) Optimal likevekt er: (M*, P*) Markedet produserer for mye av et gode med negative eksterne effekter, alt annet holdt konstant (M L > M*). Dette kalles en markedssvikt og leder til samfunnsøkonomisk ineffektivitet. Markedet kan korrigeres gjennom juridiske, institusjonelle, og økonomiske virkemidler (herunder grønne skatter og avgifter, kvotesystemer, diverse støtteordninger). 7

8 2. MILJØVERDSETTING Den vitenskapelig prosessen med å sette en prislapp på, altså estimere økonomisk verdi, (målt i Kroner, $$$,,, etc.) av: Miljøskader ( skjulte kostnader ) Vern av miljøgoder & forbedring av miljøkvalitet ( skjulte nytteverdier ) Slike nytteverdier/kostnader er som regel ikke reflektert i markedsbildet og har en tendens til å bli ignorert eller arbitrært håndtert i offentlig forvaltning og politiske beslutningsprosesser. 8

9 Miljø-relatert økonomisk verdi 1. Bruksverdier Verdier knyttet til direkte bruk av et naturgode. Eksempel: puste ren luft, fisketur på havet, en tur i skogen, fritidsaktiviteter generelt. 2. Ikke-bruksverdier Verdier uavhengig av nåværende bruk av et naturgode Opsjonsverdi Arveverdi Eksistensverdi 3. Totalverdi = Bruksverdi + Ikke-bruksverdi 9

10 Miljøverdsetting er konkret & kontekstavhengig 10

11 Hvor store er kostnadene forbundet med luftforurensing? 11

12 Hva er verdien av å bevare uberørt natur & unike kulturlandskap? 12

13 Hvilke verdier går tapt når vi minsker biologisk mangfold? 13

14 Hva er kostnadene forbundet med en industriell ulykke? Bravo, North Sea Norway (1977) 14

15 Miljøverdsettingsmetodene 1. AVSLØRTE PREFERANSE-METODER (RP) Basert på folks faktiske økonomiske adferd og andre manifestasjoner av preferanser i markeder. (Revealed preference methods) 2. UTTRYKTE PREFERANSE-METODER (SP) Basert på konstruerte eksperimenter der folk foretar hypotetiske valg eller handlinger i undersøkelser. (Stated preference methods) 15

16 Avslørte preferanser: Hvor mye er gratis aktiviteter ute i naturen verdt? 16

17 De mest vanlige metodene Reisekostnadsmetoden [San Diego strendene, Deep Water Horizon ulykken, osv.] Hedonisk prissetting [Vindmøller i Danmark, kraftlinjer i Norge, urbane grønt arealer i Norge, osv.] Betinget verdsetting [Exxon Valdez & Prestige oljesølstudier andre anvendelser!] Valgeksperimenter [miljøsertifiserte produkter, vern av dyreliv i afrikanske nasjonalparker, ulike måter å håndtere avfall, osv.] 17

18 3. VERDSETTING I PRAKSIS

19 De to mest kjente studiene - verdsetting av miljøskade fra oljeutslipp 1. Exxon Valdez ulykken: 48 milliarder kroner 2. Deep Water Horizon ulykken: 147 milliarder kroner Kilder: Carson, R. T., Mitchell, R. C., Hanemann, M., Kopp, R. J., Presser, S., & Ruud, P. A. (2003). Contingent valuation and lost passive use: damages from the Exxon Valdez oil spill. Environmental and resource economics, 25(3), Bishop, R. C., Boyle, K. J., Carson, R. T., Chapman, D., Hanemann, W. M., Kanninen, B.,... & Paterson, R. (2017). Putting a value on injuries to natural assets: The BP oil spill. Science, 356(6335),

20 Hva med oljeutslipp i Lofoten & Vesterålen? 2013 verdsettingsstudie (nasjonalt utvalg) Gjennomsnittlig betalingsvillighet for å unngå oljeutslipp Kr 1300 per husholdning per år Cirka 30 % av dette er estimert til å utgjøre bruksverdi; 70 % er ikke-bruksverdi. Totalt Kr 30 milliarder (u-diskontert) over ti år. Evighetsverdien med 3 % diskontering Kr 100 mrd. Referanse: Egeland, Ingrid & Ingrid N. Frøyland (2016): Willingness to pay for preventing an oil spill in Vestfjorden: the role of use versus non-use values. Master thesis, University of Stavanger Business School. 20

21 Noen andre verdsettingsstudier gjennomført på Handelshøgskolen ved UiS Våren 2009: Miljøvennlige hotellrom Våren 2010: Alpin rekreasjon Våren 2011: Ryfast-prosjektet Våren 2013: Høgjæren vindpark Våren 2013: Sykkelstamveg mellom Sandnes og Stavanger Våren 2013: Passivhus Våren 2014: Nord-Jæren bybane, bussvei, intercity-jernbane Våren 2014: Norsk klimapolitikk Våren 2015: Norsk ulv Våren 2016: Fjernvarmeteknologi Våren 2016: Oljeutslipp i Vestfjorden Våren 2016: Dalsnuten turområde (Sandnes) Våren 2017: Sola-stranden & Bore-stranden Våren 2017: Straff for grov voldskriminalitet Våren 2018: Orre-stranden & Hellestø-stranden + surferne 21

22 Dalsnuten Turområde: Hvor mye er det verdt? 22

23 Dalsnuten Turområde: Forskningsprodukter REFERANSER 1. Lohaugen M, Refsdal G (2016): Estimating the non-market value of single site: The Case of Dalsnuten Recreation Area. UiS Business School Master Thesis. 2. Lohaugen M, Refsdal G, Kipperberg G, Onozaka Y (2017): En reisekostnadsstudie av Dalsnuten-området i Sandnes, Rogaland. Samfunnsøkonomen 131: Kipperberg G, Onozaka Y, Bui LT, Lohaugen M, Refsdal G, Sæland S (2019): The impact of wind turbines on local recreation: Evidence from two travel cost method contingent behavior studies. Journal of Outdoor Recreation and Tourism 25:

24 Dalsnuten Turområde: Forskningsspørsmål 1) Hva er rekreasjonsverdien for Dalsnuten-området per besøk? 2) Hva er områdets totale rekreasjonsverdi? 3) Hvordan ville områdets etterspørsel og verdi blitt påvirket av det fikk en vindkraftpark som «nabo»? 4) Hvordan ville områdets etterspørsel og verdi blitt påvirket av (ytterliggere) utbedring av stier? 24

25 Dalsnuten Turområde: Punktdiagram REISEKOSTNAD ; ANTALL TURER I

26 Dalsnuten Turområde: Hypotetisk scenario Se for deg at det hadde kommet en vindmøllepark som du kan se fra Dalsnuten-området. Vindmølleparken består av 25 vindmøller som er omtrent meter høye. Hvordan den ville påvirke utsikten er illustrert i bildet under. S23: Dersom det hadde kommet en vindmøllepark som illustrert, omtrent hvor mange flere eller færre turer ville du tatt hit årlig? [Kryss av for ett av alternativene og oppgi hvor mange flere/færre turer du ville tatt.] Jeg ville tatt like mange turer hit årlig. Jeg ville tatt flere turer hit årlig. Jeg ville tatt færre turer hit årlig. 26

27 Dalsnuten Turområde: Hovedfunnene: Gjennomsnittsbesøk gir rekreasjonsverdi på kr per person. Total årlig rekreasjonsverdi er Kr millioner per år (basert på besøk i 2015). Områdets totale bruksverdi er Kr millioner kroner (4 prosent diskonteringsrate). Vindkraftpark reduserer rekreasjonsverdi med cirka 20 % (2-5 millioner per år). Stiforbedringer (utover de foretatt i 2015) gir usikker endring i rekreasjonsverdi. 27

28 COAST-BENEFIT PROSJEKTET (1) Ecosystem Service Valuation For Coastal Zone Management: From Promise to Practice (COST- BENEFIT) NFR-finansiert prosjekt (8 millioner, ) Fagområder: Samfunnsøkonomi, miljøøkonomi, miljøverdsetting, nytte-kostnadsanalyse Fokus på økosystemtjenester: støttende, regulerende, forsynende, kulturelle Metoder: valgeksperimenter, betinget verdsetting, reisekostnadsmetoden, m.fl. Relevans: Miljøforvaltning, næringsutvikling, industripolitikk 28

29 COAST-BENEFIT PROSJEKTET (2) Hovedpartnere: HHUiS (Gorm Kipperberg, Ana Faria Lopes), Handelshøyskolen på NMBU (Ståle Navrud), MENON (Henrik Lindhjem, Kristin Magnussen m.fl.) Nasjonalt interdisiplinært ekspertpanel: Norsk institutt for naturforskning, Havforskningsinstituttet, Det Norske Veritas Internasjonal ekspertgruppe: Maria Loureiro (Spain), Nick Hanley (UK), Richard Carson (USA), John Loomis (USA), John Rolfe (Australia), Daniel Lew (USA) Nærings- & offentlig sektor-kontakter: Kystverket, Blue Planet, NORWEA, Miljødirektoratet Masterstudenter: UiS, UiO, NMBU 29

30 COAST-BENEFIT PROSJEKTET (3) Case-studier knyttet opp mot fire bestemte industrier eller næringslivsområder: 1. Akvakultur 2. Rekreasjon/reiseliv 3. Kysttransport 4. Fornybar energi (vindkraft) Disse industriene drar nytte av kystens økosystemer, samtidig som de har innvirkninger på andre sektorers tilgang til marine økosystemtjenester. 30

31 MARES - ET RELATERT PROSJEKT Changing uses and values of marine ecosystem services in the Norwegian Arctic (MARES) NFR-finansiert prosjekt (7 millioner, ) UiT (Margrethe Aanesen m.fl.), UiS (Gorm Kipperberg), NMBU (Ståle Navrud), MEMON (Henrik Lindhjem & Kristin Magnussen),m.fl. Liknende WP-struktur som COAST-BENEFIT Fire case-analyser: 1) Oppdrett, 2) marin fisketurisme, 3) gruvedrift/deponi, og 4) kysttransport (Lofoten-Vesterålen) 31

32 COAST-BENEFIT & MARES: Negative miljøvirkninger av oppdrettsvirksomhet Rekruttering av kysttorsk Alternativ 1: Alle lokaliteter tas i bruk Alternativ 2: Noen lokaliteter tas i bruk Alternativ 3: Noen lokaliteter tas i bruk Reduseres med 5% Reduseres med 1% Reduseres med 3% Risiko for vill atlantisk laksesmolt å bli smittet av lus 10% 5% 5% Tid det tar å bryte ned forurensing på havbunnen Under ½ år 2 år 1 år Visuelle effekter og støy Er merkbart i 20% av kystarealet Er merkbart i 10% av kystarealet Er merkbart i 5% av kystarealet Økt skatt for ditt hushold per år i 10 år Jeg foretrekker 32

33 COAST-BENEFIT CASE 2: Jærstrendene Hypotese: Jærstrendene har enorm («skjult») økonomiske verdi (bruksverdi & ikke-bruksverdi) Trippeltrussel 1. Utslipp (fra land & hav) 2. Klimaendringer (havstigninger & erosjon) 3. Næringsutvikling (land & hav) Hva er strendenes nåværende økonomiske verdi? Hvordan vil strendenes verdi endres i fremtiden? Pilottesting gjennom masteroppgaver + PHD prosjekt 33

34 Jærstrendene: 70 kilometer kystlinje fra Randaberg til Ogna 34

35 Jærstrendene: «Pris» (verdi) per besøk 2017 masteroppgave (Sola & Orre pilot-studie) Kroner Bui, L., & Sæland, S. (2017). Verdsetting av et gode uten markedsverdi: Tilfellet rekreasjon på Jærstrendene (Master's thesis, University of Stavanger, Norway) masteroppgave (Hellestø & Bore pilot-studie) Kroner Kleppe, A., & Jensen, J. (2018). Valuing the Recreational Benefits of Bore and Hellestø Beaches (Master's thesis, University of Stavanger, Norway). Aktivitetsrestriksjoner, oljeutslipp, og offshore vindturbiner ville medført signifikant reduksjon i rekreasjonsverdi 35

36 Jærstrendene: Hypotetisk scenario med offshore vindkraft (Sola/Bore) Et hovedfunn: Estimert % tap av rekreasjonsverdi. 36

37 Jærstrendene: Hypotetisk sanddynescenario (Hellestø/Orre) Estimat fra konservativ modell: Årlig verdi for en gjennomsnittsbesøkende redusert fra Kroner til Kroner

38 Jærstrendene: Hypotetisk oljesøl scenario (Hellestø/Orre) Estimat fra konservativ modell: Årlig verdi for en gjennomsnittsbesøkende redusert fra Kroner til Kroner

39 Jærstrendene & Dalsnuten: Nylig publisert internasjonal vitenskapelig artikkel 39

40 Jærstrendene: En surfeøkonomisk analyse 2018 masteroppgaveprosjekt om surferne på Jærstrendene og verdien av de gode bølgene. Skrevet av året students på Handelshøgskolen ved UiS. 40

41 Jærstrendene: Hovedstudien noen preliminære resultater Representativ befolkningsundersøkelse (Rogaland). Utført av NORSTAT i oktober/november respondenter. Nye og unikt detaljerte besøkstall. Besøksfordeling til hver strand. Modellering av viktigheten/verdien av forskjellige strand-attributter (parkeringsplasser, toalett, mat/snacksutsalg, sanddyner, lengde, vidde etc.). PhD prosjekt, analyser for forvaltningen og vitenskapelige artikler 41

42 Jærstrendene: Folks besøksfrekvens 2018 web-undersøkelse i Rogaland (NORSTAT) 42

43 Jærstrendene: Besøksfordeling 2018 web-undersøkelse i Rogaland (NORSTAT) 43

44 Jærstrendene: Tidligere besøkstall ( årlige besøk) 44

45 Jærstrendene: Nye besøkstallene 2018 web-undersøkelse i Rogaland (NORSTAT) Antall besøk til alle strendene: (konservativt anslag) 45

46 Oppsummering & konkluderende kommentarer Kan vi «sette en prislapp» på naturen? JA Dersom vi bruker innovative & sofistikerte vitenskapelige analysemetoder utviklet innenfor fagfeltet miljøøkonomi. Bør vi sette en prislapp på naturen? JA Dersom vi ønsker å synliggjøre naturverdier, foreta informerte forvaltningsbeslutninger, og lære fra tidligere beslutninger Bør vi ta betalt for naturen? Nei/tja i utgangspunktet ikke. Så lenge vi anerkjenner naturens dens verdi i forvaltningen og sørger for bærekraftig bruk på annet vis. Bør vi forsøke å tjene penger på naturen? Ja hvorfor ikke? Så lenge dette ikke ødelegger naturens allmenngodeverdi og det positive med å ha tilgang til «gratis» naturopplevelser. 46

47 Hva med det økende volumet av utenlandske turister? 47

48 Pengebruk & besøksmotivasjon blant utenlandsk turister i Fjord-Norge Gjennomsnittlig pengebruk var kroner per reisefølge (2010) Pengebruk er uelastisk med hensyn til besøkslengde & reisfølgestørrelse. Deltakelse i en ekstra natur-relatert aktivitet er assosiert med 5 prosent nedgang i pengebruk, men effekten er ikke-signifikant. Deltakelse i en ekstra markeds-relatert aktivitet er assosiert med 13 prosent høyere pengebruk. Gjengangsbesøkende bruker 25 prosent mindre enn førstegangsbesøkende (denne effekten kan også forklares med opprinnelsesland). 48

49 Takk for oppmerksomheten! 49