Økonomisk verdi av marine økosystemtjenester. Margrethe Aanesen

Transkript

1 Økonomisk verdi av marine økosystemtjenester Cold-water UiT - Norges Arktiske coral Universitet off the Norges Norwegian Fiskerihøgskole coast Margrethe Aanesen

2 Classification of ecosystem services Millennium Ecosystem Assessment BENEFITS TO PEOPLE Provisioning Regulating Cultural I N D I R E C T Supporting Necessary for production of all other ecosystem services

3 Tjenester som naturen yter og som bidrar til menneskers velferd ØKOSYSTEMTJENESTER

4 Marine ecosystem services (Magnussen et al 2010) Støttende Forsynende Regulerende Kulturelle Vedlikehold av biogeokjemiske sykler Menneskeføde Klima og atmosfærisk regulering Rekreasjon og turisme Primærproduksjon Ikke spiselige produkt Tilbakeholding av sedimenter Estetiske verdier Vedlikehold av næringsdynamikk Genetiske ressurser Reduksjon av eutrofiering Havets testamente Vedlikehold av biodiversitet Dekorative ressurser Biologisk regulering Vitenskap og utdanning Vedlikehold av habitat Energi Regulering av skadelige stoffer Kulturell arv og identitet Resiliens Areal og vannveier Inspirasjon til kunst og reklame

5

6 Classification of Environmental Valuation Techniques (based on individual preferences) Indirect Direct Revealed preference (RP) Travel Cost method Hedonic Price analysis Averting Behaviour Production Function (Market prices) Replacement Costs Mitigation Costs Stated Preferences (SP) Discrete Choice Experiments (DCE) Contingent Valuation (CV)

7 Valuation of marine ecosystem services off the coast of Lofoten-Vesterålen (mill NOK per year) Støttende Forsynende Regulerende Kulturelle Habitat 0,33 Fish 1650 Eutrofiering Biogeochem. cycles Acquaculture Fish processing Waste recycling 900 CO2 seques ter 650 1,5 30,6 Tourism Recreation Source: Aanesen, Armstrong, Kahui (2014)

8 Respondentene våre blir bedt å velge mellom alternativ med tiltak for som skal sikre (økt) tilgang til økosystemtjenester, f ex ved å verne arter/økosystem, og alternativ uten tiltak, dvs fortsette dagens praksis. VALGEKSPERIMENT

9 Respondentene får først informasjon om godet. Så får de informasjon om hvordan et valgeksperiment foregår. Og så får de utføre valgeksperimentet. VERDSETTING WORKSHOPS

10 What do we know about CWC off the Norwegian coast? The stonecoral Lophelia pertusa is the most common one to form reefs 1100 CWC verified occurrences The Røst reef is the largest CWCreef in the world; 35 km long and 3 km broad The oldest reef is about 9000 år old

11 COLD-WATER CORAL Live at depths between meter imr.no Live in cold water (4-13 C) Grow slowly, between 4-25 mm per year imr.no 11 We know relatively little about their ecological role

12 DISCRETE CHOICE EXPERIMENT Alternative 1 Alternative 2 Alternative 3 (no change) Size of protected areas km km km 2 Attractive for industry Attractive for oil/gas Attractive for fisheries To some degree for both Importance as habitat for fish Not important Important To some degree Cost per household per year to protect more cold water coral areas I prefer 100 kr/year 1000 kr/year 0

13 5 fokus grupper 3 pilot tester 22 møter 402 deltakere 397 utfylte spørreskjema 4683 valg observasjoner Datainnsamling imr.no

14 RESULTS Do people have preferences for further protection? SQ 0.26 More protection 0.74 % of choices

15 People willing to pay, but Don t care Size matters Don t care Prefer to pay less for more Really care

16 Resultat 1 Table 3 WTP per household per year in EUR for small and large protection scenario WTP (s.e.) Small protection scenario *** ( ) Large protection scenario *** ( ) MNL model 95% c.i MXL model Mean WTP (s.e.) 95% c.i *** ( ) *** ( )

17 Hva melder vi tilbake til forvaltningen fra denne undersøkelsen? Folk ønsker et større vern av kaldtvannskoraller enn i dag Folk verdsetter kaldtvannskoraller først og fremst for deres funksjon som habitat for fisk NEMO-effekten: Folk er opptatt av fiskens velferd

18 Rekreasjon langs kysten Psykologiske studier viser at vann har en positiv innvirkning på folks mentale helse imr.no Kystbaserte rekreasjonsaktiviteter svært utbredte blant befolkningen i Norge imr.no 18

19 Aktivitetstyper og -nivå Ingen aktivitet, % Andel med aktivitet, % NA Fiske Båtturer Padle kajakk Bade Campe Grille Spasere/gå Sykle Fotografere Vandre langs kaien Tur på stranda

20 Table A2 Holdninger hos respondentene til kommersiell aktivitet I kystsonen, N=518 1 (STERKT ENIG) (STERKT UENIG) 7 (VET IKKE) DET BURDE IKKE OPPMUNTRES TIL KOMMERSIELLE AKTIVITETER I KYSTSONEN når det gjelder kystsonen burde rekreasjon telle mindre enn kommersielle aktiviteter FORURENSER BETALER PRINSIPPET BURDE GJELDE FOR ALLE KOMMERSIELLE AKTIVITETER marint turistfiske har negativ påvirkning på lokale fiskebestander OPPDRETTSINDUSTRIEN ER EN TRUSSEL MOT VILLAKSEN

21 Kort 5 Miljøreguleringer som i dag Strengere miljøregulering A Strengere miljøregulering B Kystlandskapet Oppdretts- og fisketurismeanlegg endrer kystlandskapet Kun oppdrettsanlegg endrer kystlandskapet Kun fisketurismeanlegg endrer kystlandskapet Jobber i Nord- Norge 500 nye jobber 250 nye jobber 100 nye jobber Søppel i rekviker 50% økning i søppel 25% økning i søppel Ingen økning i søppel Fangst ved fritidsfiske fra båt 5 kg mindre fangst per fiskedag fra båt Ingen reduksjon i fangst per fiskedag fra båt 2 kg mindre fangst per fiskedag fra båt Økt skatt kroner mer pr husstand pr år 1000 kroner mer pr husstand pr år Hva foretrekker du?

22 Hvordan fordelte valgene seg på de tre alternativene? Hver respondent fikk 8 valgkort. Vi har 518 respondenter Det betyr til sammen 4144 valg. Reguleringer som i dag: 34% Strengere miljøreguleringer: 64%

23 Betalingsvillighet i norske kroner for de ulike egenskapene i undersøkelsen

24 Hva rapporterer vi til forvaltningen? Folk foretrekker å se kommersiell virksomhet langs kysten Det gjelder for landsdelen sett under ett, men ikke i de største byene Folk vil heller ha oppdrett enn turisme, hvis de må velge bare en av dem Folk synes det er OK at rekreasjonsfangst av fisk blir redusert fra 15 kg per fiskedag på sjøen Folk foretrekker streng regulering av kommersiell virksomhet i kystsonen Folk vil ha flere arbeidsplasser, og mindre søppel på strendene

25

26 MarES Changing use and values of marine ecosystem services in Arctic Norway Oppdrett: hva er trade-off mellom oppdrett og andre marine økosystemtjenester? Fisketurisme: hva er den optimale høstingsallokeringen mellom ulike grupper av en kystbestand: turister, fiskeri eller rekreasjon? Mineralutvinning: hva taper vi i form av marine økosystemtjenester ved å tillate dumping av gruveavfall i en fjord?

27 Valuation Scenario A marine plastics control programme for Svalbard (hypothetical) o Better enforcement of existing regulations in the fishing and shipping industry o More intensive cleaning of beaches and shores from litter

28 Choice Card 1 Alternative 1 Alternative 2 Alternative 3 No change Number of Large pieces of plastic on the beach (per year) Number of Entangled mammals (Per year) Share of seabirds with plastics in their stomachs 10% 50% 90% Share of water samples with microplastic in them 50% 10% 90% Fee per household per year I would prefer: 500 NOK 1000 NOK 0 NOK

29 Concerns Consequentiality o How plastics are reduced (specially, microplastics)? o Is the money big enough? o The pollutants comes from other countries (China, US) Protest responses o There is already environmental fee o Polluters-pay-principle Valuation scenario framing o WTP to avoid further degradation o WTP for improvement Correlation of attributes

30 Trade-offs Fordelen med et økosystemtjeneste perspektiv er å vise hvordan høsting av en tjeneste kan gå på bekostning av en annen. Fiske i form av bunntråling ødelegger koraller

31 Habitat (Indirekte bioøkonomisk verdi) Kaldtvannskorallene har en indirekte bio-økonomisk verdi i form av habitat for kommersielle arter av vill fisk. Foley, Armstrong et al. (2012)

32 Takk for oppmerksomheten! Takk til: Claire Armstrong, Kofi Vondolia, Jannike Falk-Andersson, Tenaw Abate, Ekaterina Nikitina