Windland, et forskningsprosjekt om Økonomi versus miljø Hvordan kan konfliktene håndteres?

Transkript

1 Windland, et forskningsprosjekt om Økonomi versus miljø Hvordan kan konfliktene håndteres? Presentert av Cathrine Hagem, Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå på NVEs Vinkraftseminar, Drammen juni 2018.

2 Mål: «.utvikle et godt faktagrunnlag for å redusere konflikter i forbindelse med naturinngrep til utnyttelse av landbasert vindkraft» (fra NFRs invitasjon) Overordnet problem: Lokale miljøhensyn versus globale hensyn og økonomiske interesser. Vår innsnevring: Lokale miljøhensyn versus globale hensyn og økonomiske interesser. Økt produksjon av vindkraft som premiss i analysen (drevet av politikk eller økonomi). Hvor skal vindmøllene legges og hvor skal traseene gå?

3 Skjønnheten eller udyret?

4 Vindparker og linjer skaper konflikter

5 Hvordan kan konfliktene dempes? 1. En helhetlig plan for plassering av vindparker og nett-traseer som tar hensyn til både utbyggingskostnader og miljø. 2. Systemer for kompensering for miljøkostnader. 3. «Forurenseren betaler prinsippet» ved prising av landområder 4. Forbedret juridisk beskyttelse av miljøet Dette krever kunnskap om hvordan økt produksjon av vindenergi påvirker miljøet, og hvordan dette verdsettes.

6 Windland- prosjektstruktur

7 Metodebruk Energimarkedsmodell TIMES (Teknologi) for hele energisystemet. Minimerer produksjonskostnader. Verdsettingsmetoder. Setter verdi på økosystemtjenester (som kan settes inn i TIMES) Anvendt økonomisk teori og juss belyser nye virkemidler for konfliktreduksjon. Multi-kriteriebasert beslutningsverktøy (ConSite Wind, utviklet av NINA (identifisere områder som har lavest mulig konfliktnivå og høyest mulig produksjonsnivå).

8 Modellrammeverket TIMES Energisystemmodellen TIMES-Norway har vært benytter for å analysere optimal lokasjon av nye vindparker i Norge (uten miljøkostnader) TIMES-Norway gir en detaljert beskrivelse av hele energisystemet inkludert: Modellen antar perfekt konkurranse og perfekt fremsyn og drives av fremtidig etterspørsel Modellen tilbyr energitjenester ved å minimere de totale systemkostnadene ved å gjennomføre teknologiinvesteringer, drifts- og handelsbeslutninger 8

9 Ca wind projects included Wind power projects Project A Transmission grid projects Existing HV grid Use Investeringskostnader Driftskost. Kapasitetsfaktor Effektbegresninger Vindprofil Levetid Lisens? Project B Project C Project D Project E Project F Project G Transmission line A Transmission line B High voltage (HV) grid Direct use of ELC- HV Export of ELC-HV (abroad) Export of ELC-HV (region to region) Project H Project I Project J Transmission line C Transformation (from ELC-HV to ELC-LV) Project K Continuous variables Integer variables

10 Eksempel fra NO1 Raskiftet Kreves at det etableres ca 15 km lang produksjonsradial fra vindparken til eksisterende ledning mellom Osa og Heradsbygd Kjølberget Krever oppgradering av eksisterende 66 kv linje mellom Elverum og Lutnes (på sikt) Sognkjølen/Engerfjellet Tilstrekkelig kapasitet i nettet

11 Bygger videre på tidligere studier. Eks.: Sammenligning av privat versus samfunnsøkonomisk geografisk plassering av ny vindkraft. Bjørnebye, Hagem og Lind (2018): Business as usual (BAU) Inkludere alle nasjonale virkemidler Benyttet for å illustrere effekten av virkemidlene i de øvrige scenariene First best (FB) ØInkluderer en restriksjon som tvinger inn 5 TWh vind innen 2020 ØNødvendige nettinvesteringer er inkludert i analysen ØTIMES-modellen vil identifisere optimal lokasjon til nye vindparker på tvers av prisområdene gitt nødvendige nettinvesteringer Profit max (PM) ØKostnadene ved nettoppgraderinger ignoreres av kraftutbyggerne ØTIMES-modellen vil identifisere optimal lokasjon av nye vindparker på tvers av prisområdene uten å ta hensyn til nødvendige nettinvesteringer

12 Resultat - samfunnsøk. optimalt (opt) versus profitt max. (PM): 2,5 2 [TWh] 1,5 1 bau opt PM 0,5 0 NO1 NO2 NO3 NO4 NO5 New wind power production in 2020 Power and transmission grid costs WINDLAND- problemstilling: Hvordan vil inkludering og verdsetting av økosystemtjenester påvirke dette bilde?

13 Verdsetting av økosystemtjenester - metoder Revealed preferences (avslørte preferanser): datakilde er observerte priser/prisendringer på eiendom Stated preferences (uttalte preferanser): datakilde er spørreundersøkelser Benefit transfer: Fra case studies/surveys til generaliseringer Verdsettingsstudiene må tilpasses behovet til beslutningstagerne og muliggjøre integrering i TIMES ConSite Wind (Consensus Based Siting, NINA-model). Involvering av ulike interessegrupper minimere miljøbelastning. Implisitt verdsetting fra NVE. Går gjennom konsesjonsbehandling og beslutninger for alle søknader til NVE. hvilke søknader fikkja/nei, hva karakteriserte miljøvurderingen av disse. Gradering av konsekvenser for landskap, kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv og ferdsel, naturmiljø, reindrift, støy, turisme og reiseliv, etc. og hvilke inntekter gikk man glipp av?

14 Reducing conflicts by new policy instruments and regulations. Prising av arealbruk til vindparker. «Forurenseren betaler» «Offsett marked». Miljøforringelse i ett området må kompenseres med økt miljøstandard i andre områder. Juridiske spørsmål knytte til ansvar og kompensasjon. Hva skjer når miljøkonsekvensene blir større enn forventet/anslått i søknaden.

15 Deltagere Tverrfaglig forskergruppe: Naturvitere (NINA), Jurister (UiO), Økonomer (SSB, NMBU, Menon), Teknologer (IFE). Brukermedvirkning: Energiprodusenter: EnergiNorge, NORWEA, Statkraft Nettselskap: Statnett Miljøorganisasjoner: DNT, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima) Forvaltningen: NVE Referansegruppe: Tverrfaglig internasjonal ekspertgruppe. 15

16