Byrådsak 383/08. Dato: 9. september Byrådet. Evaluering av morsmålsundervisningen i Bergen kommune SARK

Transkript

1 Dato: 9. september 2008 Byrådsak 383/08 Byrådet Evaluering av morsmålsundervisningen i Bergen kommune LIGA SARK Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette frem sak knyttet til bystyrets vedtakspunkter i sak Omorganisering av Administrasjon for morsmålsundervisning i Bergen kommune, og vedtak 4 og 5 i bystyresak Handlingsplan for integrering og mangfold. Inkluderende barnehager og skoler Byrådet ønsker å ha en målrettet fokus på inkludering og integrering. Barnehager og skoler er viktige arenaer for barns muligheter til inkludering og deltakelse, og for inkludering av morsmålslærere og tospråklige assistenter. Byrådet ønsker at barnehagene og skolene fortsatt skal være arenaer der at alle skal ha like muligheter til å ta del i det faglige, sosiale og kulturelle fellesskapet slik at alle kan utnytte sitt potensiale for utvikling og læring. I tillegg til å legge frem tiltak som møter utfordringene evalueringen av morsmålsundervisningen synliggjør vil byrådet i denne saken særlig fokusere på følgende tiltak som vil bidra til at en i større grad kan lykkes med inkludering i barnehagen, skolen og i samfunnet forøvrig. Minoritetsspråklige barn skal raskest mulig lære norsk Språket er den viktigste nøkkelen til kunnskap og inkludering, og manglende norskkunnskaper er et problem for mange minoritetsspråklige barn. Barnehagen er en viktig integrerings- og språkopplæringsarena. Det er en utfordring å få minoritetsspråklige til å søke barnehageplass for sine barn og det er igangsatt et prosjekt for å få flere til å søke barnehageplass. Helsestasjonene gjennomfører språkkartlegging både på 2- og 4-års kontrollen, og dokumenterer barnets norskkunnskaper. Byrådet er opptatt av at minoritetsspråklige elever i skolen raskest mulig skal lære seg norsk slik at de kan være i stand til å følge ordinær undervisning. Byrådet er av den oppfatning at tospråklig fagopplæring i større grad bør integreres i den ordinære undervisningen og at tospråklig fagopplæring og morsmål kun skal være hjelpemidler i en overgang. Byrådet mener at det i denne sammenheng er behov for en tydeliggjøring av hvilken strategi bergensskolen skal ha når det gjelder innholdet i, omfanget av og organiseringen av tilbudet som skal gis til minoritetsspråklige elever; både når det gjelder tospråklig fagopplæring, morsmålsundervisning og særskilt norsk. 1

2 Mulig reduksjon av antall baseskoler Byrådet mener at en reduksjon av antall baseskoler vil føre til større, sterkere og mer profesjonelle fagmiljøer for morsmålslærerne. Byrådet vil i en egen sak vurdere om antallet baseskoler kan reduseres, men ønsker å sikre minst en baseskole i hver bydel. Utredning av desentralisering av mottaksskolen Byrådet vil igangsette en utredning av konsekvensene av desentralisering av mottaksskolen. Byrådet mener det er viktig at en vurderer dette spørsmålet først og fremst i forhold til hva som gir det beste faglige tilbudet til elevene, og også for å bidra til inkludering og integrering i en større sammenheng. Byrådet vil i denne sammenhengen understreke at det er svært viktig at kompetansen som er opparbeidet på Nygård blir videreutviklet og tatt vare på. Inkludering og kompetanseheving av pedagogisk personale Det er viktig at lærere som underviser minoritetsspråklige har kompetanse innenfor det flerkulturelle feltet eller i andrespråkspedagogikk for at minoritetsspråklig elever skal få et godt læringsutbytte. Byrådet vil oppmuntre morsmålslærere til å utvide sin kompetanse for at de kan påta seg flere undervisningsoppgaver i skolen. Samtidig vil byrådet at det gjøres en vurdering av kompetansen til de som underviser minoritetsspråklige og legges til rette for kompetansehevingstiltak for denne gruppen. Saken har vært drøftet med fagorganisasjonene i møte den Protokoll fra drøftingsmøtet, samt presiseringer fra Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund følger saken som vedlegg Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Vedtak i b-sak 51-04; Morsmålsundervisningen evalueres to år etter gjennomført omorganisering 2

3 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar evalueringsrapporten til orientering. 2. Bystyret slutter seg byrådets forslag til endringer og tiltak slik de fremkommer i tabell Bergen kompetansesenter for flerkulturell opplæring (BEFO) utarbeider tiltak for hvordan migrasjonspedagogikk best mulig kan styrkes og forankres som basiskompetanse ved de skolene som har minoritetsspråklige elever. 4. Bystyret tar forskningsrapporten "Hva betyr å lære? Betyr det det samme som å forstå?" fra HiB til etterretning. 5. Kompetansen til lærerne som underviser minoritetsspråklige kartlegges og det legges til rette for kompetansehevingstiltak for denne gruppen. Monica Mæland byrådsleder Tomas Moltu byråd for barnehage og skole Elektroniske vedlegg: 1. Rambøll Management. Evaluering av organiseringen av m morsmålsopplæringen 2. Anbefalinger og forslag til tiltak etter evaluering av organiseringen av morsmålsopplæringen i Bergen kommune - rapport fra intern arbeidsgruppe 3. Forskningsrapport fra Høgskolen i Bergen 4. Protokoll fra drøftingsmøtet med presiseringer fra Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund 3

4 1 Saksutredning: 1.1 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette frem sak knyttet til bystyrets vedtakspunkter i sak Omorganisering av Administrasjon for morsmålsundervisning i Bergen kommune, og vedtak 4 og 5 i bystyresak Handlingsplan for integrering og mangfold. Saken har vært drøftet med fagorganisasjonene i møte den Protokoll fra drøftingsmøtet, samt innspill fra Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund følger saken som vedlegg. 1.2 B-sak Omorganisering av Administrasjon for morsmålsundervisning i Bergen kommune I bystyresak 51-04, Omorganisering av Administrasjon for morsmålsundervisning i Bergen kommune var det følgende vedtakspunkter: 1 Med bakgrunn i en totalvurdering i forhold til overordnede mål for opplæring av minoritetsspråklige barn, ønsker Bystyret å innføre en ny desentralisert organisasjonsmodell. Den nye modellen bygger på modell B og C, og samler følgende elementer i en modell: - Morsmålslærere og tospråklige assistenter blir ansatt direkte på tjenestesteder i skoler og barnehager. - Rektor/ barnehagestyrer blir personalansvarlig og har ansettelsesansvar. - Videreutvikling av kompetanse innenfor det migrasjonspedagogiske feltet vil bli styrt og ledet fra en baseenhet ved et sentralt kompetansesenter. - Baseenheten tillegges ansvaret for å registrere kommunens samlede søkermasse til særskilt norskopplæring, morsmålsundervisning og tospråklig fagopplæring (både kommunale og private tjenestetilbydere). Dette gjøres etter at skolene har vurdert og kartlagt aktuelle elevers rettigheter. - På grunnlag av den sentrale registreringen vil data rapporteres fra baseenheten til Byrådsavdeling for oppvekst for beregning av ressurser til resultatenhetene. - Kvalitetssikring av arbeidet med klagesaksbehandling for de minoritetsspråklige vil også ivaretas av baseenheten. 2. Det etableres et sentralt kompetansesenter for å ivareta og videreføre de statlige føringer. 3. Byrådet bes inkludere migrasjonspedagogikk i større grad som en del av basiskompetansen ved hver enkelt skole. 4. Omorganiseringen skal være gjennomført innen Byrådet får mandat til å gjennomføre omorganiseringen. 6. Morsmålsundervisningen evalueres to år etter gjennomført omorganisering. 7. Bystyret ber Byrådet søke å få til et forskningsprosjekt som ser på kommunens strategi for å gi minoritetsspråklige barn likeverdige muligheter til opplæring. 4

5 8. Det utarbeides en handlingsplan for å øke andelen ansatte med minoritetsbakgrunn i skole, barnehage og SFO. Vedtakspunktene 1,2,4 og 5 omhandler omorganiseringen av administrasjon for morsmålsundervisning og vil bli behandlet samlet under kapittel 2 i saksfremstillingen. Utgangspunktet for kapittel 2 er å følge opp vedtakspkt. 6 Morsmålsundervisningen evalueres to år etter gjennomført omorganisering. Rambøll Management fikk oppdraget med å utarbeide evalueringen, og leverte høsten 2007 en evalueringsrapport. For å følge opp evalueringen ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle komme med tiltak i forhold til de utfordringene evalueringen pekte på. Arbeidsgruppen leverte sin rapport juni I rapporten fra arbeidsgruppen drøftes også forhold som går utover de temaene som omfattes av evalueringsrapporten, med den begrunnelse at disse forholdene er vesentlige for å nå de målene omorganiseringen hadde. Byrådet deler her arbeidsgruppens vurderinger, og mener disse forholdene er viktige å drøfte i denne sammenhengen for å oppnå målsettingen med omorganiseringen. Dette gjelder: forslag til tiltak utover de konkrete anbefalingene evalueringsrapporten kommer med (kap 2.3.2) arbeidsrettslige forhold (kap 2.3.3) alternative forslag til organisering av morsmålsundervisningen (kap ) Byrådet vil i kapittel 2 oppsummere og kommentere arbeidsgruppens forslag. Videre foreligger det vedtakspunkter i b-sak som ikke omhandler selve omorganiseringen og som derfor ikke har vært drøftet i arbeidsgruppen. Byrådet vil kommentere disse for seg. Dette gjelder vedtakspunkt 3, 7 og 8, som vil bli kommenterte i egne kapitler (hhv. kap. 3, 4, 5 og 6). 1.3 B-sak Handlingsplan for integrering og mangfold I tillegg foreligger det to vedtakspunkter som omhandler minoritetsspråklig opplæring i b-sak Handlingsplan for integrering og mangfold (vedtakspkt 4 og 5). 4. Bystyret ber byrådet fremme nødvendige forslag for at morsmålslærere kan knyttes ytterlige opp mot den ordinære undervisningen i grunnskolen og ungdomskolen. Bystyret påpeker viktigheten av at minoritetselever får delta i undervisning sammen med etniske nordmenn, men samtidig kunne få veiledning og tospråklig assistanse i undervisningen. 5. Bystyret ber byrådet fremme sak om integrering av morsmålslærere i grunnskolen og ungdomskolen. Bystyret er av den oppfatning at morsmålslærere som har formell kompetanse også bør kunne undervise etniske nordmenn i klasser med økt andel minoritets elever. Bystyret ber om at byrådet i saken fremmer nødvendige tiltak for etterutdanning av morsmålslærere slik at de kan arbeide i den ordinære undervisningen, dette med sikte på å styrke morsmålslærernes inkludering i arbeidslivet. Vedtakspunkt 4 - som omhandler hvordan morsmålslærere i størst mulig grad kan knyttes opp mot ordinær undervisning og viktigheten av at minoritetselever deltar i undervisning sammen med etniske nordmenn - har vært drøftet i forbindelse med større grad av tospråklig 5

6 fagopplæring 1 og arbeidstid. 2 Her vises det til arbeidsgruppens drøftinger, og til tiltakene for dette som gjenfinnes i saksutredningen. I tillegg vises det til byrådets kommentarer i kap i saksutredningen. Vedtakspunkt 5 omhandler integrering av morsmålslærere i grunnskolen. Økt inkludering av morsmålslærerne i skolene var et av de uttalte målene ved omorganiseringen av morsmålsundervisningen, og er en premiss som er til stede både for selve omorganiseringen, og for de tiltakene som er foreslått for å følge opp evalueringen. Integrering av morsmålslærere som sådan vil derfor ikke fremkomme som et eget kapittel i saksutredningen. Når det gjelder spørsmålet om morsmålslærernes kompetanse og styrking av deres muligheter for å arbeide i ordinær grunnskole vil dette omtales for seg i et eget kapittel: Kompetanse og kompetanseutvikling for morsmålslærere (kap.6). 1.4 Om minoritetsspråklig opplæring i Bergen Her vil det bli gitt en kort beskrivelse av organiseringen og omfanget av særskilte språktilbud til minoritetsspråklige barn og elever i Bergen. Samtidig vil det også bli gitt referanser til lovgrunnlaget og nylige endringer i dette. Begrepet språklig minoritet brukes vanligvis om alle i Norge som ikke har norsk eller samisk som morsmål. I grunnopplæringen brukes begrepene minoritetsspråklige elever. Det refererer til elever som i kortere eller lengre tid har behov for særskilt tilrettelagt opplæring. I barnehagesektoren brukes begrepet minoritetsspråklige barn om alle barn som har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk Barnehagen Rammeplanen Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver understreker at tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Rammeplanen synliggjør småbarnsalderens betydning for utvikling av språk. Når det gjelder minoritetsspråklige barn, må barnehagen «støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse» (Rammeplanen 2006:29). Minoritetsspråklige som ikke får tilstrekkelig støtte i norskutviklingen før skolestart, vil ha behov for støtte på skolen inntil norskkompetansen er tilstrekkelig. Uten tilstrekkelig norskstøtte før skolestart eller på skolen er det stor sannsynlighet for at minoritetsspråklige ikke tar igjen de norskspråkliges forsprang. Basebarnehager I Bergen er det to basebarnehager 3 for tospråklige assistenter; Rosetårnet og Ny Krohnborg. Skoleåret 2007/2008 hadde hver av de to barnehagene ansvar for 10 tospråklige assistenter, disse dekket til sammen 11 ulike språk. De fleste av de tospråklige assistentene (15) hadde arbeidstiden sin i andre barnehager enn basebarnehagene, 4 av assistentene delte tiden mellom basebarnehagen og andre barnehager og en hadde all tiden sin i en av basebarnehagene. Disse to barnehagene er samtidig fokusbarnehager. De har en forpliktende kontrakt med Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) v/høgskolen i Oslo og er barnehager som 1 kapittel 6.2, arbeidsgruppens rapport 2 kapittel 7, arbeidsgruppens rapport 3 Betydningen av begrepet basebarnehage i denne sammenhengen må ikke forveksles med det samme begrepet som også brukes om fleksible barnehagebygg tilpasset ulike behov/grupper 6

7 har utviklet stor kompetanse i arbeidet med minoritetsspråklige barn og deres familier. Årstad videregående skole som også er en Fokusvirksomhet har innledet et samarbeid med Rosetårnet barnehage. I dette samarbeidet er fokuset satt på språk og det er elever v/ barne og ungdomsarbeider linjen som er med på dette samarbeidet. I 2004 innførte Bondevik II en ny tilskuddsordning for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealderen. Tilskuddet skal bidra til at kommunene kan gi minoritetsspråklige barn et godt språkstimuleringstilbud. Bergen kommune har valgt å ha fire satsningsområder for bruk av tilskuddet: Tospråklig assistanse, bedre språkforståelse, foreldresamarbeid og kompetanseutvikling for ansatte. Tabellen under viser en oversikt over fordelingen av disse midlene de siste tre barnehageår. Tabell 1 SATSINGSOMRÅDER ANTALL BARNEHAGER SOM DELTAR ANTALL ANTALL ANTALL BARNEHAGER SOM BARNEHAGER SOM BARNEHAGER SOM DELTAR DELTAR DELTAR Tospråklig assistanse Bedre Språkforståelse Foreldresamarbeid Kompetanseutvikling for ansatte Grunnskolen Endringer i lovgrunnlag og målsetting Det er i løpet av den siste tiårsperioden skjedd en endring i politiske føringer for rollen morsmålsopplæringen skal spille i opplæringen for elever fra språklige minoriteter. Stortingsmelding 17 ( ) Om innvandring og det flerkulturelle Norge og Stortingsmelding nr 25 ( ) Morsmålsopplæring i grunnskolen presenterer et nytt syn på målsettingen for og hensikten med morsmålsopplæring. Tidligere var det et mål for opplæringen at barn fra språklige minoriteter skulle bli funksjonelt tospråklige. Nå er intensjonen at barn skal lære seg norsk for å kunne fungere best mulig i det norske samfunnet. Opplæringslovens gir elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk rett til særskilt opplæring i norsk til de har ferdigheter til å følge den ordinære opplæringen. Særskilt norskopplæring skal være det fremste virkemidlet for elever som ikke kan følge undervisning gitt på norsk. I tillegg kan de, om nødvendig, få tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsundervisning. Morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring skal være sekundære hjelpemidler i norskopplæringen og gjelder først og fremst nyankomne og andre minoritetselever som har så dårlige norskferdigheter at de ikke kan følge undervisningen på 4 Opplæringsloven 2-8, første ledd: Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelig dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. 7

8 norsk i en overgangsperiode. 5 I tabellen under (tabell 2) er det en oversikt over hvor mange som har særskilt norsk og hvor mange som i tillegg har tilbud om tospråklig fagopplæring/morsmål. Før september 2004 var retten til særskilt norsk fulgt av retten til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, men disse rettighetene ble frikoblet fra hverandre ved en endring i opplæringsloven. Dette kan ses som et ledd i gjøre det mer opp til skoleeier hvordan man vil tilby tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever. Morsmålsopplæring skal inngå som en del av et helhetlig tilbud til eleven, og det vektlegges samarbeid mellom morsmålslærer, faglærer og kontaktlærer. Baseskoler Skoleåret 2007/2008 var det 31 baseskoler i Bergen. Baseskolene hadde ansvaret for til sammen 92 lærere, der antallet lærere baseskolen hadde ansvar for varierte fra 1 til 12. Hver av baseskolelærerne hadde igjen ansvar for alt fra 1 til 11 skoler der de gir morsmålsundervisning/tospråklig fagopplæring. 6 Bergen har også en sentral mottaksskole, Nygård skole, som tar imot alle nyankomne elever som skal ha sin første norskopplæring. Elevene går på Nygård skole ca et år før de overføres til sin hjemmeskole. Nygård skole er samtidig også baseskole. De minoritetsspråklige elevene i Bergen er forholdsvis geografisk spredt, noe som har ført til at andelen minoritetsspråklige ved hver skole ikke er så konsentrert som for eksempel i Oslo. De skolene med flest minoritetsspråklige i Bergen har en andel på omkring 30 %, mens i Oslo har enkelte skoler opptil 94 % minoritetsspråklige elever. Unntaket er Nygård Skole, som er en mottaksskole for minoritetsspråklige elever og derfor bare har elever med minoritetsspråklig bakgrunn. Tabellen på neste side viser antall minoritetsspråklige elever i Bergen 7, og det opplæringstilbudet de mottar (skoleåret 2007/2008). Byrådets kommentarer til tabellen finnes i kap Kommentarer, jf Geir Helgeland: Opplæringslova, Kommentarutgave 2006: I følge bestemmelsen har kommunene plikt til å gi elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk særskilt norskopplæring inntil de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge den vanlige opplæringen. Elever som er gode nok i norsk til å følge vanlig undervisning i norsk og de andre grunnskolefagene, har ikke rettigheter etter 2-8. Om nødvendig har elevene som får særskilt norskopplæring også rett til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring eller begge deler. Morsmål og tospråklig fagopplæring skal bare gis så langt det er "nødvendig". Hva som er "nødvendig kan ikke strekke seg lenger enn til eleven er god nok i norsk til å følge den vanlige undervisningen på norsk. Retten etter 2-8 gjelder i forhold til den enkelte elevs ferdigheter og behov. Bestemmelsen krever derfor en individuell vurdering av hva den enkelte trenger av særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Den individuelle vurderingen skal være grunnlaget for tildeling av opplæringstilbud med presisering av antall timer i særskilt norskopplæring og eventuell morsmålsopplæring. Eleven har altså ikke i alle tilfeller rett til alle tre typer språkopplæring. 6 Betydningen av begrepet baseskoler slik det brukes i denne saken - i betydningen skoler som har personal- og ansettelsesansvar for en gruppe morsmålslærere - må ikke forveksles med samme begrep som også brukes om skoler som har en annen organiseringsform enn tradisjonelle skoleklasser. 7 elever som i kortere eller lengre tid har behov for særskilt tilrettelagt opplæring 8

9 Tabell 2 Antall elever med bare morsmålsopplæring (i tillegg til særskilt norsk) Antall elever med bare tospråklig fagundervisning (i tillegg til særskilt norsk) Antall elever med morsmålsopplæring og tospråklig fagundervisning (i tillegg til særskilt norsk) Antall elever med tilrettelagt opplæring i henhold til Opplæringsloven 2-8 (i tillegg til særskilt norsk) Totalt antall elever med morsmålsopplæring, Tospråklig fagopplæring eller begge Antall elever med særskilt norskopplæring Morsmålsopplæring er undervisning i elevens morsmål og gis i tillegg til ordinær undervisning. Tospråklig fagopplæring er undervisning i skolens ordinære fag som foregår både på norsk og på elevens morsmål. Tilrettelagt opplæring er undervisning der morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring ikke kan gis av egnet undervisningspersonale. Her skal kommunen så langt som mulig legge til rette for annen opplæring tilpasset elevenes forutsetninger, jf. opplæringsloven 2-8, 3. ledd. Særskilt norskopplæring omfatter tilbud om opplæring i norsk for elever fra språklige minoriteter. NB:Tallene er hentet fra GSI, men det ligger allikevel en viss usikkerhet i disse tallene pga at det har vært en noe ulik registreringspraksis de siste årene. Kompleksitet i elevgruppen Det ligger store utfordringer i å tilrettelegge for en god opplæring for minoritetsspråklige elever fordi disse utgjør en heterogen gruppe med elever med ulik bakgrunn og ulike språkferdigheter. Noen kommer med skolebakgrunn som er sammenlignbar med det norske systemet, andre har ikke-vestlig kultur- og skolebakgrunn mens andre igjen kan ikke lese og skrive. I tillegg er det av stor betydning hvilken alder eleven har når han/hun begynner i norsk skole. Hvilke behov disse elevene har varierer derfor sterkt, og hvor raskt elevene tilegner seg tilstrekkelige kunnskaper i norsk vil være avhengig av mange faktorer. 2. Omorganisering av morsmålsundervisningen og evaluering av denne 2.1 Bakgrunn for omorganiseringen I 2003 besluttet Bergen kommune å omorganisere morsmålsopplæringen (b-sak 91/03). Omorganiseringen kom som en konsekvens av statlige føringer og en vurdering av at den eksisterende organisasjonsmodellen ikke fungerte etter hensikten. Byrådet så derfor behov for en ny og helhetlig strategi i opplæringen av språklige minoriteter fra barnehage til høyere utdanning. På daværende tidspunkt var administrasjon for morsmålsundervisning i Bergen ansvarlig for organisering av morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, og hadde personalansvar for morsmålslærere og ansvar for veiledning av skoler i migrasjonspedagogiske spørsmål. 9

10 Administrasjonen var lokalisert til Møhlenpris skole, var ledet av en rektor og var organisert som en egen etat under Byrådsavdeling for oppvekst. Administrasjonen hadde også faglig- og personalansvar for tospråklige assistenter. På bakgrunn av en totalvurdering vedtok bystyret en ny desentralisert organisasjonsmodell. De viktigste momentene i den nye modellen var - barnehager/skoler som får innvilget tospråklige lærerresurser får personal- og ansettelsesansvar - et sentralt kompetansesenter skal ivareta og videreføre statlige føringer - videreutvikling av kompetanse innenfor migrasjonspedagogikk skal styres fra det sentrale kompetansesenteret, men det bør også være en del av basiskompetansen ved hver enkelt skole - baseenheten får også ansvar for å søke tilskudd for kommunens samlede søkermasse Fig: ny organisasjonsmodell, realisert i 2005 (Rambøll Management): Byrådsavdeling for oppvekst -beregne og fordele ressurser Baseenhetene - personalansvar for morsmålslærere og tospråklige assistenter - registrering av behov - kvalitetssikring Kompetansesenter - videreutvikle migrasjonspedagogisk kompetanse - ivareta og videreføre statlige føringer Ikke-baseenhetene Betjenes av baseenhetene og kompetansesenteret Byrådet forventet at endringene bedre kunne ivareta overordnede målsettinger om god integrering av minoritetsspråklige barn og unge i det norske samfunnet og best mulig læringsutbytte for barna og elevene, og at endret organisering ville innebære en positiv utvikling for lærerrollen, kompetanseutvikling, arbeidsmiljø og samarbeid i personalet og med elever og foreldre. Omorganiseringen ble i hovedsak realisert innen , men BEFO (Bergen kompetansesenter for flerkulturell opplæring) ble ikke formelt opprettet før

11 2.2 Evaluering av organiseringen av morsmålsopplæringen I bystyresak sak ble det vedtatt å evaluere morsmålsopplæringen to år etter gjennomført omorganisering. I april 2007 fikk Rambøll Management i oppdrag fra Bergen kommune å utarbeide evalueringen. Sluttrapporten kom i august Rambøll Management har evaluert omorganiseringen med utgangspunkt i følgende tema: Mål for organiseringen Implementering av organiseringen Resultater av organiseringen Nytte og bæredyktighet På bakgrunn av funn fra evalueringen kom Rambøll Management med anbefalinger til Bergen kommune om å gjennomføre etablering av sentralt kompetansesenter gi klarere retningslinjer for morsmålslærere/tospråklige assistenters arbeidsvilkår bedre kommunikasjon, informasjonsflyt og oversikt opprette et faglig forum Bedre formidling av kartleggingsrutiner for elevenes opplæringsbehov En intern arbeidsgruppe i Byrådsavdeling for barnehage og skole ble nedsatt 12. november med mandat om å komme med anbefalinger til kommunaldirektøren om tiltak som bør iverksettes etter at rapport fra Rambøll Management vedr Evaluering av organiseringen av morsmålsopplæringen er fremlagt. Arbeidsgruppen har hatt følgende medlemmer: Torstein Johannessen - adm.sjef BBS (leder for arbeidsgruppen) Lina Gaski - planlegger BBS Merete Davanger - personalleder BBS Florentino Bulnes - koordinator for komp.enhet BEFO i fagavdeling barnehage og skole Kari S. Eng - rektor, baseskole (Slettebakken skole) Odd Eirik Jensen - rektor ikke-baseskole (Seljedalen skole) Anne Gran - styrer, basebarnehage (Rosetårnet barnehage) Jolanta Seferowicz - styrer, ikke-basebarnehage (Marken barnehage) Arild Reigstad - Utdanningsforbundet Per Lothar Lindtner - Skolenes Landsforbund Gruppen hadde 7 arbeidsmøter i perioden fra desember 2007 til juni 2008, og overleverte sin rapport til byråd og kommunaldirektør 20.juni Arbeidsgruppens anbefalninger og byrådets kommentarer Evalueringen fra Rambøll Management antyder at Bergen kommune er på riktig vei når det gjelder organisering av morsmålsopplæringen, men at den nye organisasjonsmodellen ikke fungerer optimalt. Evalueringen synliggjør mangler i implementeringen av den nye organisasjonsmodellen og andre utfordringer en står ovenfor for å fullt ut realisere intensjonene bak omorganiseringen. Evalueringen vurderer at det ikke er ønskelig å gå tilbake til en sentralisert administrasjon for morsmålsopplæring. 11

12 Arbeidsgruppens mandat var å komme med anbefalinger til kommunaldirektøren om tiltak som bør iverksettes etter at evalueringsrapporten fra Rambøll Management ble fremlagt. Arbeidsgruppen har derfor fulgt opp evalueringen fra Rambøll med å komme med forslag til konkrete tiltak på de fem hovedområdene der rapporten peker på utfordringer. Drøftingene av evalueringsrapporten har også synliggjort behov for tiltak som ikke direkte møter Rambølls anbefalinger, men som arbeidsgruppen ser som viktige for å oppnå målsettingen med omorganiseringen. Evalueringsrapporten kommer med forslag til endringer i forhold til den nåværende organisering av morsmålsundervisningen. Arbeidsgruppen mener at resultater fra evalueringen, erfaringer som en nå har gjort med den nye organisasjonsmodellen i Bergen og erfaringer fra andre kommuner, til sammen synliggjør svakheter ved organiseringen av morsmålsundervisningen i Bergen. Arbeidsgruppen har derfor også kommet med forslag ut over tiltak som går på en konkret oppfølging av evalueringsrapporten, og mener at dette er nødvendig for at man på sikt skal kunne nå byrådets overordnede målsettinger for opplæring av minoritetsspråklige barn. Arbeidsgruppens drøftinger og forslag til tiltak kan på bakgrunn av dette deles inn i fire ulike deler: Arbeidsgruppen har fulgt opp evalueringsrapporten ved å drøfte de utfordringene rapporten peker på og kommer med forslag til konkrete tiltak på de fem områdene der rapporten anbefaler endringer for å bedre nå målsettingene som var satt for omorganiseringen i 2004 (kap ). Arbeidsgruppen vil på grunnlag av drøftingene i gruppen også komme med forslag til tiltak utover de konkrete anbefalingene evalueringsrapporten kommer med. Dette er tiltak gruppen mener er nødvendige og hensiktsmessige for å nå de overordnede målene som var satt for omorganiseringen (kap2.3.2). Arbeidsgruppen har også drøftet arbeidsrettslige forhold. Dette omtales i evalueringen, men er et problemfelt som ikke er knyttet til selve omorganiseringen, men er iboende vansker som gjelder problematiske sider ved morsmålsundervisning generelt. Her kommer gruppen med forslag til tiltak som kan bidra til å øke brukertilfredsheten og kvaliteten for elever og ansatte (kap.2.3.3). Videre har arbeidsgruppen også drøftet alternative forslag til organisering av morsmålsopplæringen i Bergen. Dette er forhold som evalueringsrapporten ikke omtaler. Arbeidsgruppen skisserer her endringer som de mener er hensiktsmessige å gjøre på sikt. Dette er relativt omfattende endringer som for å gjennomføres, vil trenge videre utredning (kap.2.3.4) Tiltak med utgangspunkt i evalueringsrapporten I det følgende vil utfordringene som synliggjøres i Rambøllrapporten bli fulgt opp. Her blir det tatt utgangspunkt i de fem anbefalingene Rambøll konkluderer med i sin evalueringsrapport, deretter følger arbeidsgruppens forslag til tiltak for å møte de konkrete utfordringene rapporten peker på. Byrådet er i hovedtrekk enig med de vurderingene som fremkommer i arbeidsgruppens rapport, og vil derfor ikke kommentere alle enkeltvurderinger og tiltak som fremkommer i rapporten. Arbeidsgruppens drøftinger og vurderinger som ligger til grunn for tiltakene finnes i vedlagte rapport. Der byrådet ønsker å komme med presiseringer eller endringer, vil dette fremkomme etter tiltakene, under overskriften "byrådets kommentarer", og oppsummert til sist i tabellen sist i kapittel 2. 12

13 Etablering av sentralt kompetansesenter med avklart mandat Fra evalueringsrapporten: Det at et sentralt kompetansesenter ikke er opprettet er et brudd på bystyrevedtaket. Evalueringen har vist et klart behov for en sentral enhet som ivaretar faglig kompetanseutvikling for morsmålslærere/tospråklige assistenter. Det er foretatt en utredning som skisserer hvilke oppgaver et slikt senter kan ha. Denne utredningen skisserer både pedagogiske utviklingsoppgaver, og forvaltningsoppgaver. Rambøll Managements evaluering har vist at det er behov for en enhet som både ivaretar faglig utviklingsarbeid og en viss koordinering av morsmålsopplæringen, og vi vurderer at rådene til Styringsgruppen i Oppvekstetaten som skissert i utredningen, bør følges og iverksettes. Arbeidsgruppens forslag til tiltak: BEFO (Bergen Kompetansesenter for flerkulturell opplæring) ble formelt opprettet , men de fleste av BEFO's tiltenkte funksjoner har vært ivaretatt av fagavdeling barnehage og skole siden Mandat: BEFO skal ha ansvar for pedagogiske utviklingsoppgaver, forvaltningsog driftsoppgaver innen flerkulturell opplæring. Årsverk: BEFO bør ha 4 årsverk Myndighetsnivå: BEFO skal være plassert på nivå en Lokalisering: BEFO lokaliseres til Fagavdeling barnehage og skole Organisering: BEFO organiseres som et senter. Leder rapporterer til fagdirektør. Byrådets kommentarer: Byrådet vil sikre at BEFO har tilstrekkelig antall årsverk, men ønsker ikke låse antall årsverk til en bestemt størrelse. Videre mener byrådet at BEFO inntil videre skal lokaliseres til fagavdelingen til spørsmålet rundt Nygård skole er avklart, men at det er naturlig at lokaliseringsspørsmålet tas opp igjen som en del av drøftingen rundt Nygård skole. Byrådet er enig i at BEFO organiseres som et senter. Ut fra BEFO's størrelse får senteret en koordinator som rapporterer til seksjonsleder for barnehage og seksjonsleder for skole. Klarere retningslinjer for morsmålslæreres/tospråklige assistenters arbeidsvilkår Fra evalueringsrapporten: Evalueringen har vist at det er noe uklarhet knyttet til ansvarsfordeling for eksempel knyttet til situasjoner der morsmålslæreren/assistenten blir overtallig. Morsmålslærernes situasjon er tett knyttet opp mot elevgrunnlaget til en hver tid, og det bør klargjøres tydelig hvor ansvaret ligger i forhold til å tilby morsmålslæreren andre eller alternative oppgaver. Kommunen bør her ta noen styringsmessige grep for å sikre ensartet praksis ved baseenhetene. Arbeidsgruppens forslag til tiltak: Prosedyrer for tilsetting og overtallighet av morsmålslærere og tospråklige assistenter klargjøres med utgangspunkt i kommunens personal og arbeidsreglement. Informasjonsskriv når det gjelder tilsettingsprosedyre av nye lærere skal ligge på nettet BEFO må klargjøre og skriftliggjøre rutiner for tildeling av timer Klargjøring og skriftliggjøring av prosedyrer ved overtallighet må utarbeides og gis til barnehagene og skolene 13

14 BEFO må sørge for at baseskoleledere til en hver tid har oppdaterte oversikter over behov for morsmålslærere i kommunen BEFO må legge til rette for koordinering ved tilsettinger Byrådets kommentarer: Byrådet slutter seg i hovedsak til ovennevnte tiltak. Dette vil kunne foreligge hver vår, og ellers på forespørsel fra baseskoleledere. Bedre kommunikasjon, informasjonsflyt og oversikt Fra evalueringsrapporten: Evalueringen har vist at det er mangler i kommunikasjon og samarbeid i forhold til morsmålsopplæringen. Dette gjelder både mellom kommuneadministrasjonen og baseenhetene, mellom baseenhetene og ikke-baseenhetene, og mellom ikke-baseenhetene og kommunen. Det virker noe uklart for de intervjuede hvem som har ansvar for hva. Det har blitt påpekt at det er svakheter ved kommunikasjon og informasjonsflyt. Dette gir seg også utslag for eksempel ved at ikke-baseskolene ikke mottar informasjon om kansellert undervisning grunnet sykdom. Ikke-baseskolene savner et kontaktpunkt som de kan henvende seg til. Blant de forslag som blir reist, blir en sentral vikardatabase, som skolene kan kontakte for å få tak i kvalifiserte vikarer. Rambøll Management anbefaler at kommunen også på dette punktet tar styringsmessige grep for å få bedre kommunikasjon, informasjonsflyt og oversikt. Arbeidsgruppens forslag til tiltak: BEFO må tydeliggjøre rolle-og ansvarsfordelingen mellom BEFO, basebarnehagene/baseskolene og ikke-basebarnehagene/baseskolene: Rutiner må skriftliggjøres i form av et rutinehefte el.l. Her må det komme frem hvem barnehagene og skolene kan henvende seg til når det gjelder ulike spørsmål. Rutineheftet må oppdateres hvert år Den enkelte barnehage/skole må informeres samtidig som informasjon gis til basebarnehager/skoler All informasjon må komme ut både på nettet (barnehage- og skoleportalen) og skriftlig BEFO må ha en nettside med link til all informasjon som omhandler minoritetsspråklig undervisning, rundskriv, infoskriv, kartleggingsmateriale, kurs osv som nå ligger spredt BEFO skal videreføre/drive vikardatabasen inntil oppgaven kan overføres til Vikarservice Informasjon ut på it s learning Byrådets kommentarer: Byrådet slutter seg til arbeidsgruppens vurderinger og forslag til tiltak Faglig forum Fra evalueringsrapporten: Dette kan ses som en del av satsingen på det sentrale kompetansesenteret, men kan også ses uavhengig av dette. Prinsipielt vurderer vi at det vil være hensiktsmessig å ha et samlingsforum for morsmålslærere/tospråklige assistenter, hvor man kan utveksle erfaringer og ha faglige diskusjoner. Dette forumet kan ta ulike former, men det er sentralt at lærerne kan diskutere med andre lærere i samme situasjon og med tilsvarende utfordringer. 14

15 Arbeidsgruppens forslag til tiltak: BEFO igangsetter faglig forum for skolene innenfor fellestiden. Forumet må være en mulighet både til å presentere problemer som morsmålslærerne møter i undervisningen og i daglig arbeid (læremidler, hjelpemidler, samarbeid med andre lærere, samarbeid med foreldre, etterutdanning og andre aktuelle spørsmål) og et sted for faglig utvikling. BEFO må vurdere hvordan dette best kan organiseres. Byrådets kommentarer: Byrådet slutter seg til arbeidsgruppens vurderinger og forslag til tiltak. Bedre formidling av kartleggingsrutiner for elevenes opplæringsbehov Fra evalueringsrapporten: Bergen kommune har retningslinjer for hvordan pedagogisk personale skal kartlegge opplæringsbehov og rettigheter for minoritetsspråklige barn/elever. Informasjon om kartleggingsrutiner blir sendt skolene hvert år. Imidlertid har vår evaluering vist at rutinene rundt kartleggingen av elevers behov for morsmålsopplæring er varierende, og noen steder fraværende. Dette tyder på at kommunenes retningslinjer ikke i tilstrekkelig grad har nådd frem. Dette synliggjør et behov for å gjøre en økt formidlingsinnsats fra kommunens side. Arbeidsgruppens forslag til tiltak: Skolene oppretter migrasjonspedagogiske team Utdanningsdirektoratets kartleggingsverktøy tas i bruk Skolering i bruk av kartleggingsverktøyet Byrådets kommentarer: Byrådet slutter seg til arbeidsgruppens vurderinger og forslag til tiltak. BEFO får ansvar for tilrettelegging og fremdrift Øvrige tiltak for å styrke morsmålsundervisningen Styrking av baseenhetene Rambøllrapporten viser til tilbakemeldinger fra lederne ved baseenhetene om betydelig økning av arbeidsbyrde sammenlignet med tidligere. I den sammenheng var arbeidsgruppen opptatt av hvordan baseenhetene kan styrkes. I kapittelet foran er klargjøring av ansvarsforhold og rutiner beskrevet, dette vil lette arbeidet i baseenhetene. I tillegg forslår arbeidsgruppen å styrke baseenhetene merkantilt/ledelse og at baseskolerektorene/styrerne må sikres opplæring. En måte å styrke baseskolene på kan være å redusere antall baseskoler. Arbeidsgruppen mener at det vil være flere fordeler med å redusere antallet: baseskolene vil kunne få tilført større ressurser, og det vil kunne gi større, sterkere og mer profesjonelle fagmiljøer for morsmålslærerne. Videre mener arbeidsgruppen dette må sees i sammenheng med drøftingen rundt Nygård skoles fremtid. Når det gjelder organisering av tilbudet i barnehagene ble det i arbeidsgruppen stilt spørsmål ved om det er hensiktsmessig at tilbudet i barnehagen organiseres på samme måte som i skolen, med baseskoler. De fleste tospråklige assistentene tilbringer lite tid i barnehagen, og integreres ikke der. Samtidig er det ikke lagt til rette i barnehagene for at en skal kunne ha møter og drive faglig utvikling der. 15

16 Arbeidsgruppens forslag til tiltak : Utrede en mulig reduksjon av antall baseskoler Styrking av ressurser til baseenhetene (merkantilt/ledelse) Sikre opplæring av baseskolerektorer/basebarnehagestyrere Videre drøfting og utredning av organisering av tilbudet for tospråklige barnehagebarn Byrådets kommentarer: Byrådet slutter seg til arbeidsgruppens vurderinger og forslag til tiltak. Ressurssituasjonen når det gjelder styrking av baseenhetene sees i sammenheng med reduksjon i antall baseskoler. Byrådet vil komme tilbake til antall baseskoler i en egen sak, men ønsker å sikre minst en baseskole i hver bydel Pedagogiske resultater Arbeidsgruppen ser et behov for at man nå retter en større fokus mot ulike sider ved det pedagogiske innholdet i det tilbudet barnehagen og skolen tilbyr minoritetsspråklige elever, og søker å forbedre dette gjennom følgende tiltak: Arbeidsgruppens forslag til tiltak: Fortsette prosjektet "God nok i norsk" i samarbeid med Høgskolen i Bergen Fortsette prosjektet "Bergen språkstimuleringsprogram" Starte pilotprosjekt på hvordan i større grad få til tospråklig fagopplæring Utvikle tilsyn for minoritetsspråklig opplæring Starte pilotprosjekt på periodisering av undervisning Byrådets kommentarer: Byrådet mener det er viktig at en nå i større grad retter fokus mot de pedagogiske resultatene når det gjelder minoritetsspråklig opplæring, og støtter derfor arbeidsgruppens forslag til tiltak. Videre mener byrådet at en i denne sammenheng bør drøfte og tydeliggjøre hvilken strategi bergensskolen skal ha når det gjelder innholdet i, omfanget av og organiseringen av tilbudet som skal gis til minoritetsspråklige elever; både når det gjelder tospråklig opplæring, morsmålsundervisning og særskilt norsk. Det er flere årsaker til at byrådet mener at en slik drøfting er nødvendig: For det første viste en nasjonal evaluering av norsk som andrespråk at den tidligere læreplanen i norsk som andrespråk 8 ikke fungerte som den overgangen til ordinær læreplan som den var ment å være, og at mange minoritetsspråklig elever har særskilt norskopplæring i hele eller store deler av opplæringsløpet (Rambøll Management 2006). Den samme evalueringen viste også at praktiseringen av enkeltvedtak 9 var svært ulik fra skole til skole. Disse forholdene kan man også anta at gjelder i bergensskolen. For det andre vil byrådet her vise til den offentlige debatten rundt opplæringsmodeller for minoritetsspråklige som har synliggjort ulike posisjoner i forhold til hvilke opplæringsmodeller for minoritetsspråklige elever som kan være optimale. I den utdanningspolitiske 8 Grunnskolen fikk ny læreplan i norsk for elever med norsk som andrespråk gjeldende fra høsten 2007; Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. 9 Dersom kartleggingen av minoritetsspråklige elevers språkkunnskaper viser at de ikke kan nyttiggjøre seg den ordinære opplæringen i skolen uten særskilt tilrettelagt språkopplæring, kreves det et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. 16

17 diskusjonen har det vært uenighet om hvorvidt en skal ha morsmålsopplæring eller ikke, og hvor stort omfang denne undervisningen bør ha: "Argumenter mot morsmålsopplæring i skolens regi bygger ofte på oppfatninger om at det for minoritetselever er et motsetningsforhold mellom å videreutvikle morsmålet sitt og det å lære seg norsk. Bekymringene er knyttet til at opprettholdelse av morsmålet kan gå på bekostning av utviklingen av norskspråklige ferdigheter og at denne typen undervisning kan bidra til at barna verken blir gode i norsk eller i morsmålet sitt. Flere har tatt til orde for at skolens primæroppgave er å gi minoritetsspråklige barn og unge gode nok ferdigheter i majoritetsspråket til at de klarer seg senere i livet. Ansvaret for at barna skal utvikle sine ferdigheter på morsmålet anses som et privat anliggende, som det er opp til foreldrene selv og/eller innvandrermiljøene å finne ut av og eventuelt gjøre noe med. Det er også blitt trukket fram praktiske problemer med å tilrettelegge for språkopplæring siden antallet minoritetsspråk er svært høyt, samt etiske problemer knyttet til segregering og inndeling av elever basert på språk, etnisitet eller hudfarge. Et hovedargument blant de som er for at minoritetsspråklige elever bør få morsmålsopplæring i skolens regi er at barn utvikler begreper og forståelse mest effektivt når læringsprosessene foregår på det språket de behersker best(..). Det blir her hevdet at det kan være særlig gunstig for minoritetsspråklige barns kognitive utvikling dersom skolen legger til rette for at barna både behersker morsmålet og det offisielle skolespråket (Cummins 1979). Andre legger vekt på at morsmålsopplæring i skolen bidrar til å styrke kommunikasjonsforholdene innad i familien (Wong Fillmore 1991). På denne måten vil foreldrene og innvandrermiljøene i større grad bidra som en ressurs for barnet, som også styrker skolen i dens pedagogiske arbeid. Et annet argument er at tilbudet om morsmålsopplæring bidrar til å styrke de unges kulturelle og etniske identitet og at dette er viktig for barnets følelse av å være verdsatt i skolen (Engen og Kulbrandstad 2004: ). Samlet er dette argumenter som går i retning av at barna både vil tilegne seg mer kunnskaper og utvikle språkene sine. Det er også blitt argumentert for morsmålsopplæring ut fra at samfunnet i økende grad har behov for folk med kompetanse i en rekke språk og kulturer. I dette perspektivet vil morsmålsopplæring kunne øke minoritetsspråklige elevers sjanse til å skaffe seg jobber som krever en spesifikk språkkompetanse." (Bakken 2007, s.16-17) I den forskningen som er gjort kan det ikke påvises generelle negative effekter av å ta i bruk minoritetselevers morsmål. Men det varierer i hvilken grad det er mulig å påvise positive effekter. En sentral innsikt fra forskningen er at det å ta i bruk morsmålet i undervisningen, verken som opplæring i morsmålet eller som fagopplæring på morsmålet, i seg selv garanterer suksess. Hvorvidt slike opplæringsmodeller virker prestasjonsfremmende eller ikke er betinget av en rekke forhold, blant annet at det tospråklige tilbudet er en integrert del av skolens virksomhet, samt at tilbudet drives av kvalifiserte lærere. Hvilken opplæringsmodell som fungerer best er prinsipielt derfor problematisk å besvare fordi pedagogiske tiltak alltid finner sted i en lokal kontekst (Bakken 2007). Det hersker samtidig betydelig usikkerhet om hvordan morsmålsopplæringen som har blitt gitt til norske minoritetselever har virket på deres faglige og språklige utvikling (Bakken 2007). For det tredje har man i Norge gått bort fra målet om funksjonell tospråklighet. M-87 hadde funksjonell tospråklighet som mål. I dag har man gått bort i fra dette, og erstattet det med en overgangsordning. Etter lovendringen i 2004 (se kap.1.4) slås det fast at minoritetselever bare skal ha opplæring i og på morsmålet sitt fram til de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk. Lovendringen som gjorde det mer opp til skoleeier hvordan man vil tilby tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever, og at det har vært faglig og politisk uenighet rundt dette 17

18 spørsmålet, har gjort at kommuner har valgt ulike strategier for opplæringen av minoritetsspråklige. Det er vanskelig å fremskaffe tall som er sammenlignbare, men GSIstatistikken for Bergen viser at det i liten grad har vært elever som kun har hatt tospråklig fagopplæring i tillegg til særskilt norsk, se tabell s.3. Unntaket er siste år, da 89 elever i Bergen hadde dette tilbudet noe som utgjør 4,6% av de som hadde særskilt norsk. I Oslo hadde 23% av de som har særskilt norsk tospråklig fagopplæring i tillegg. Når det gjelder antall elever som kun har morsmålsopplæring i tillegg til særskilt norskopplæring kan Bergen sammenlignes med Trondheim, der knapt halvparten av de som får særskilt norsk også får morsmålsopplæring (skoleåret var dette tallet noe lavere for Bergen). I Oslo er det derimot svært få som har tilbud om kun morsmålsopplæring (0,7%). Bergen har relativt sett lik andel i kategorien både morsmålsundervisning og tospråklig fagundervisning som Oslo. I Bergen gjelder dette 43,4% av elevene, i Oslo er dette tallet 36% (2007). 10 Byrådet mener at det med utgangspunkt i lovendringen og de ovennevnte faglig- og politiske problemstillingene er viktig å drøfte hvilken strategi bergensskolen skal ha når det gjelder innholdet i, omfanget av og organiseringen av tilbudet som skal gis til minoritetsspråklige elever. Byrådet er opptatt av at elevene som er i stand til å følge vanlig undervisning skal gjøre det, og at praksisen for når elevene får tilrettelagt språkopplæring - og når de overføres til ordinær undervisning - bør være lik ved skolene. Byrådet er av den oppfatning at morsmålsundervisning/tospråklig fagopplæring i større grad bør integreres i den ordinære opplæringen og i den sammenheng mener byrådet at utviklingen de siste årene viser en positiv tendens: Tabellen som viser antallet elever som blir gitt de ulike tilbudene (tabell 2 s 8) viser at andelen elever i kategorien "morsmål og tospråklig fagopplæring" øker, samtidig som andelen som har kun morsmål i tillegg til særskilt norsk minker. Dette er en positiv utvikling fordi det synliggjør at morsmål i større grad integreres i den ordinære opplæringen. Byrådet er opptatt av å fortsette denne utviklingen. Videre mener byrådet det er viktig at det nå settes fokus på innholdet i morsmålsopplæringen, den tospråklig fagopplæringen og særskilt norsk, og hvordan denne organiseres. Ulike forhold gjør det vanskelig å tilrettelegge for tospråklig fagopplæring/morsmålsundervisning i kombinasjon med ordinær fagopplæring. Dette kan føre til at mange elever ikke får et godt nok tilrettelagt tilbud tilpasset det nivået de er på. Byrådet ønsker derfor at det utarbeides en strategi der en ser morsmålsundervisning, tospråklig fagopplæring og særskilt norsk i sammenheng, og der en går inn på innhold, organisering og omfang av denne undervisningen. Byrådet ønsker at en herunder vurderer hvordan en kan sikre en forankring av en ensartet strategi på skolene. En drøfting må inneholde en faglig begrunnelse for en eventuell tydeligere prioritering i opplæringen som gis minoritetsspråklige elever. Byrådets forslag til tiltak: BEFO utarbeider forslag til en faglig begrunnet og tydelig strategi som kan ligge til grunn når det gjelder innhold, organisering og omfang av tospråklig fagopplæring, morsmålsundervisning og særskilt norsk. Formålet skal være å oppnå bedre pedagogiske resultater. 10 Det er knyttet en viss usikkerhet til disse tallene fordi registreringen av elever kan være noe ulik fra kommune til kommune. 18

19 2.3.3 Arbeidsrettslige problemstillinger Pendlingen mellom ulike barnehager/skoler er en vedvarende utfordring som fortsatt vil prege dette feltet. En del av morsmålslærerne har mye reisetid, og dette kan legge begrensninger for morsmålslærerens muligheter for et godt samarbeid med klassestyrer/teamleder rektorene på baseskolenes muligheter for å tilrettelegge for en god undervisningssituasjon integrering av morsmålslærerne Arbeidsgruppen er derfor av den oppfatning at for at de faglige og pedagogiske målene skal oppnås, så må morsmålslærernes reisetid skilles fra fellestiden. Dette innebærer enten et behov for flere stillinger eller at forhandlinger som gjelder reisetid må tas opp igjen. Arbeidsgruppens forslag til tiltak Forhandlinger om fordeling av reisetid vedr fellestid/undervisningstid anbefales gjenopptatt for morsmålslærere med mange tjenestesteder og mye reisetid Byrådets kommentarer: Byrådet erkjenner at flere peker på at reisetid er en viktig problemstilling for morsmålslærerne og vil at forhandlinger gjenopptas Organisering: En sentral mottaksskole eller flere mottaksskoler Dagens organisering innebærer en ordning med en sentral mottaksskole i Bergen, Nygård skole. Nygård skole har sterk kompetanse når det gjelder undervisning av minoritetsspråklige, og elevene som går det første året på Nygård får et godt tilrettelagt tilbud. Arbeidsgruppen stiller ikke spørsmål ved kvaliteten ved undervisningen som gis ved Nygård men ønsker en drøfting av om denne organiseringen er det som skaper et best mulig og helhetlig tilbud for minoritetsspråklige barn i Bergen. Arbeidsgruppen stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig å opprettholde dagens organisering med Nygård som sentral mottaksskole for minoritetsspråklige grunnskoleelever og har drøftet to alternative organiseringer: Flytte grunnskoleenheten ved Nygård skole slik at den blir samlokalisert med en ordinær grunnskole Opprette flere lokale mottaksskoler i bydelene. Endringen i de rikspolitiske føringene, fra en målsetting om at barn skulle bli funksjonelt tospråklige til i dag der intensjonen er at barn skal lære seg best mulig norsk medfører nødvendigvis endringer i organiseringen av hvordan man best mulig gir tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever. I dag er retten til morsmålsopplæringen frikoblet retten til særskilt norsk, og morsmålsopplæring skal inngå som en del av et helhetlig tilbud til elevene. Det betyr at morsmål i større grad skal integreres i den ordinære opplæringen. Dette har konsekvenser for innholdet og organiseringen av faget. Morsmål kan ikke lenger være et rent språkfag og samarbeidet mellom morsmålslærer, faglærer og kontaktlærer er dermed enda viktigere enn tidligere. Arbeidsgruppen mener at denne vektleggingen av et helhetlig tilbud til 19