Likestillingens ubehagelige sannhet. Vil, bør og kan. AEt magasin fra Arbeidsgiverforeningen Spekter 2:2011. Side 5. Fordi vi fortjener det?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Likestillingens ubehagelige sannhet. Vil, bør og kan. AEt magasin fra Arbeidsgiverforeningen Spekter 2:2011. Side 5. Fordi vi fortjener det?"

Transkript

1 AEt magasin fra Arbeidsgiverforeningen Spekter 2:2011 Fordi vi fortjener det? Side 13 Punktlighet i togtrafikken: Vi må tenke nytt Side 22 Vil, bør og kan Side 19 Likestillingens ubehagelige sannhet Side 5

2 A 9 Må ta alle ungdommenes ressurser i bruk 26 Ruter med offensive planer for kollektivsatsing Utgis av Arbeidsgiverforeningen Spekter 4 ganger i året Ansvarlig redaktør: Lars Haukaas Adresse/ kontaktperson: Arbeidsgiverforeningen Spekter Postboks 1511 Vika 0117 Oslo Ved: Wendy Bjønness Tlf.: Faks: Abonnement: Internettadresse: Grafisk design/layout: Kommunikasjonshuset Signatur, Trykk: 07 Gruppen Forsidefoto: Buyenlarge/Getty Images (stort bilde), Privat (lite bilde) Opplag: Svarte svaner Innhold 3 Leder 4 Likestillingens ubehagelige sannhet 9 Må ta alle ungdommenes ressurser i bruk 15 Fordi vi fortjener det? 19 Vil, bør og kan 22 Punktlighet i togtrafikken: Vi må tenke nytt 34 Eierskapsmeldingen: Lite nytt om selskapsetableringer 26 Ruter med offensive planer for kollektivsatsing: Nøkkelen til en vellykket Oslo-region 30 Svarte svaner 34 Eierskapsmeldingen: Lite nytt om selskapsetableringer 37 Norge trenger både offentlige og private aktører innen helse og omsorg 2 Aspekter Nr

3 Utgått på dato? Av administrerende direktør, Lars Haukaas, Spekter Arbeidstidsbestemmelsene i lovverket og i tariffavtalene har en historikk som gjør arbeidstidstidsspørsmål til en vesentlig arena for fagbevegelsen. For ikke å trå feil når behovet for endringer melder seg, må man forstå historien og ha respekt for viktigheten av disse bestemmelsene. Arbeidstid var noe av det første som ble regulert i vernelovgivningen. Alle aktørene i dagens arbeidsmarked er svært fornøyd med at regulering av arbeidstiden har vært et sentralt tema både for lovgiver og for partene. Og vi skal ikke underslå det faktum at det er fagbevegelsen som har vært pådriveren. Arbeidstidsbestemmelsene har tradisjonelt ivaretatt to hensyn. Arbeidstakerne skulle vernes mot arbeidsgivere som presser de ansatte for hardt, og de skulle vernes mot det presset enkelte øver på seg selv i forhold til å arbeide mer enn det som anses forsvarlig. I tillegg vil også arbeidstidsbestemmelsene ha relevans i forhold til den kvaliteten på tjenesten eller produktet, som brukere og kunder forventer eller har krav på. Normalnormer og de tillitsvalgets medvirkning i arbeidstidsplanlegging har derfor en dyp og viktig historisk forankring. Når vi hører dagens tillitsvalgte argumentere, er det stort sett med bakgrunn i disse historiske verneargumentene. Samtidig er det et faktum at verden forandrer seg. Arbeidet med arbeidstidsreguleringer og utviklingen av velferdsstaten har gjort at den gjennomsnittlige arbeidstiden for norske arbeidstakere er redusert med en tredjedel siden Dette inkluderer også ferier. Gode velferdsrettigheter og permisjonsordninger er utviklet, slik at en stor del av befolkningen kan delta i arbeidslivet. I dag er den gjennomsnittlige arbeidstiden for kvinner ca 31 timer og for menn ca 37 timer. I en slik sammenheng må det være lov til å spørre om de gamle argumentene har den samme universelle gyldighet. Når en arbeidstaker med for eksempel 32 timers arbeidstid etterspør noe større fleksibilitet i hvordan denne arbeidstiden kan spres og variere fra dag til dag eller uke til uke, er da argumentet om at vedkommende må vernes mot seg selv fortsatt gyldig? Og hvis det er det: hvor går grensen? Argumenterer vi like stekt dersom arbeidstiden er 25 timer pr uke, eller 20? Er det slik at en ansatt som jobber 30 timers uke må vernes mot sin arbeidsgiver når denne har behov for at deler av denne arbeidstiden også må anvendes i helgene? Hvor går i så fall grensene for vern? Annenhver helg, tredjehver helg, 15 helger i året eller 17? Er det slik at en arbeidstaker som arbeider 30 timer greit kan jobbe 9 timer i sammenheng en dag, men definitivt ikke 9,5? Og hadde det gjort noe forskjell om arbeidstiden ikke hadde vært 30, men 25 timer pr uke? Poenget er at historiske argumenter ikke har gyldighet til evig tid. I en verden i endring vil historiske argumenter gå ut på dato. Arbeidstidsbestemmelsene er fremdeles viktige vernebestemmelser, men er de tilpasset dagens virkelighet? Norge er utviklet til et godt velferdssamfunn. Vi har høy yrkesdeltakelse, og samfunnet er organisert slik at vi fremdeles har en høy fødselsrate, vi har fritid nok til å kunne delta på mange arenaer utover arbeidsplassen og hjemmet. Dette er kvalitetstrekk ved det norske samfunnet. Disse kvalitetstrekkene og individenes større frihet og økte økonomiske uavhengighet, skaper nye behov. Individene ønsker å tilpasse aktivitetene på de ulike arenaene etter sine særegne behov. De arbeidsgiverne som er best til å svare opp disse behovene, er de som kan rekruttere best. Norge trenger all den arbeidskraften det er mulig å få tak i for å kunne bevare og videreutvikle velferdssamfunnet. Jeg tror at tilbudet på arbeidskraft vil øke dersom det tillates at arbeidstidsordningene kan tilpasses den ansattes behov og ønsker. Jeg tror at dette kan gjøre livet lettere for mange. Jeg tror at dette kan bidra til mindre behov for ufrivillig deltid, vikarer og midlertidig ansettelser. Jeg tror at det må gjøres innenfor en ramme der hvor de tradisjonelle verneargumentene ikke kan anvendes. 3

4 Likestillingens ubehageli Av viseadministrerende direktør Anne-Kari Bratten og fagsjef Anne Turid Wikdahl, Spekter Den nye hertuginnen av Cambridge, som nylig giftet seg med Englands tronfølger prins William, har sluttet å jobbe, ikke for å påta seg oppgaver som nytt medlem av den britiske kongefamilien, men for å konsentrere seg om sin nye rolle som kone og for å være en støtte for sin mann, leser vi under store overskrifter i nettavisene noen dager etter bryllupet. I Norge svarer 7 av 10 unge kvinner at de synes det er ok at mannen er hovedforsørgeren. Det skaper dessverre ingen overskrifter i dagens likestilte Norge. Viseadministrerende direktør Anne-Kari Bratten, Spekter Fagsjef Anne Turid Wikdahl, Spekter Politikerne i Norge slår seg selv på brystet og viser frem den høye kvinnelige sysselsettingen som en viktig årsak til det produktive og likestilte Norge, med egalitære idealer, en sterk privat sektor og en sterk offentlig sektor. Dette er imidlertid bare halve sannheten. Selv om hele 47 prosent av de sysselsatte er kvinner, arbeider 41 prosent av kvinnene deltid. Tilsvarende andel blant menn er 14 prosent. Deltidsmytene Det er få områder i arbeidslivspolitikken som er så myteomspunnet som deltidsproblematikken. Sjelden har vi sett så mange tåkelegge så mye for å fremme egne posisjoner. I denne diskusjonen prøver mange å få det til å se ut som om arbeidsgiverne driver særlig kvinner til evig undersysselsetting. Hypotesene og påstandene om hvorfor så mange jobber deltid, har særlig vært knyttet til at det skal være bekvemt for arbeidsgiver å operere med små stillingsstørrelser for å få turnusene til å gå opp. Faktum er imidlertid: Om lag 90 prosent av all deltid er selvvalgt/frivillig deltid. Den ukentlige arbeidstiden for kvinner er nå 31 timer, mens den er 37 timer for menn. I snitt går det 6 7 måneder før en undersysselsatt har fått utvidet sin stillingsprosent til ønsket størrelse Kvinner velger i større grad enn menn utdanninger hvor det er mulighet til å jobbe deltid Dersom de ansatte i helseforetakene arbeider 2 3 helger mer pr år mot tilsvarende fri resten av uken, vil vi kunne eliminere all ufrivillig deltid. er det på grunn av barna? Mange tror at deltidsarbeid er en type tilpasning spesielt for kvinner som har små barn. 45 prosent av sysselsatte kvinner som har barn under 16 år, jobber deltid. For kvinner uten barn er det tilsvarende tallet 42 prosent. Valget av deltid har dermed ikke nødvendigvis med barn å gjøre. Kvinner og menn har imidlertid ikke lik holdning til deltid.også blant arbeidstakere i såkalte eliteyrker ser vi dette. Til tross for likestilte holdninger og 4 Aspekter Nr

5 sannhet Foto: Anwar Hussein/Getty Images 5

6 Det faktum at kvinner har en løsere tilknytning til arbeidslivet enn menn, er den største likestillingspolitiske utfordringen vi har i Norge i dag. Foto: Buyenlarge/Getty Image like sterke ønsker om karriere, ser ut det til at fedres karriere får forkjørsrett, mens mødres karriere i større grad har vikeplikt. I en undersøkelse knyttet til forskningsprosjektet «Kjønn, mestring og deltakelse i arbeidsliv og hjemmeliv», går det frem at hun gjerne setter karrieren på vent, mens for han er det «nå eller aldri». Dette viser seg blant annet gjennom at 46 prosent av mødrene med barn under 16 år jobber deltid, mens 95 prosent av fedrene jobber heltid. Kanskje har forsker Nina Amble ved Arbeidsforskningsinstituttet et poeng når hun sier: «Den rosa drømmen eller kjærlighetsprosjektet, fire barn og deltid, å bli forsørget, lever i beste velgående.» Desto lenger borte fra jobb man er, jo svakere tilknytning til arbeidslivet får man. Jo mindre man jobber, jo svakere kompetanse og karriereutvikling får man, og dermed også svakere lønnsvekst. Likevel er det kvinnene som tar ut nesten hele foreldrepermisjonen, og i snitt er kvinnene hjemme ett år pr barn. Etter at myndighetene nå har utvidet den delen av foreldrepermisjonen som er forbeholdt faren til 10 uker, viser det seg at over halvparten av mødrene likevel er hjemme når faren avvikler sine 10 uker. Hensikten med utvidelsen var jo blant annet å styrke kvinners tilknytning til arbeidslivet. Det har dermed lite for seg å utvide foreldrepermisjonen ytterligere. Venter på far, venter på far Selv om barn ikke har særlig betydning for valget av arbeidstid, ser vi at flere reduserer stillingen sin ytterligere når barna kommer. Likelønnskommisjonen dokumenterte i 2008 at jo flere barn en kvinne får, jo færre timer tilbyr hun arbeidslivet. For menn er det motsatt jo flere barn en mann har, jo FLERE timer tilbyr han arbeidslivet. At kvinner kan ha behov for å redusere arbeidstiden når de får barn, er jo til å forstå, og alle de rause ordningene vi har i lov og avtaleverket som gir slike rettigheter, er noe vi med rette er stolte av i Norge. Det er imidlertid ikke uten videre lett å begripe at pappaene ØKER sin arbeidstid jo flere barn de får. Ut fra et familieøkonomisk perspektiv kan det virke kortsiktig mest lønnsomt at far jobber overtid og mor jobber deltid, men i et likestillingsperspektiv er det ikke bærekraftig. Det er ikke mange igjen som ivrer for kontantstøtten, men i de årene som er gått siden ordningen ble innført, er det mange kvinneårsverk som ikke er realisert. Over 85 prosent av kontantstøttemottakerne er kvinner. Historien er ikke med oss. men vi er på vei «Det er ikke tillatt verken for elever eller ut dannede søstre å forlove seg eller gifte seg, og de som trosser regelen må slutte i sitt arbeide.» Dette var regelen for sykepleiere i 1905, altså for ikke mer enn vel hundre år siden. Etter dette har samfunnets, og ikke minst arbeidslivets, syn på kvinner endret seg enormt, men likevel klarer vi ikke å mobilisere store deler av potensialet når det gjelder den kvinnelige arbeidskraften. «It starts when you sink into his arms, and ends with your arms in his sink». Sitatet er gjengitt i likelønnskommisjonens rapport, hvor jenters livsprosjekter blir omtalt. Undersøkelsen viser stor forskjell mellom generasjonene, hvor mødrene ikke hadde så mange valg og endte opp som husmødre, mens dagens 18 åringer er bevisst på å gjøre som de vil og ikke vil «la seg stoppe av en mann». I 30 årene fremstår imidlertid de klare ideene om selvrealisering som noe mer utydelige. De aller fleste har en yrkeskarriere, de har et avslappet forhold til husarbeid og ser det som noe familien kan gjøre sammen. It starts when you sink into his arms, and ends with your arms in his sink. 6 Aspekter Nr

7 Like fullt ser vi at det er kvinner som reduserer sin stilling når det er behov for det, ikke mannen. Bare i hvert tredje par i Norge jobber ektefellene like mye. Studier viser at når kvinnen jobber mest i et parforhold, skyldes det ofte at mannen har dårlig helse. Likelønnskommisjonen peker på at kvinners mulighet til å jobbe deltid er blitt sett på som en forutsetning for kvinners økte yrkesdeltakelse gjennom de siste seksti årene. Før dette ble det forventet og forutsatt at kvinnene tok ansvaret hjemme, mens mannen jobbet heltid. Mellomkrigstidens arbeidsledighet førte til at kvinnene ble sterkt oppfordret om å være hjemme, slik at man ikke tok arbeidet fra mannen. At deltid er mer utbredt blant kvinner enn menn henger altså nøye sammen med vår kulturs forventninger til kvinnen som omsorgsperson. men det ser lysere ut etter hvert I dag arbeider 60 prosent av de kvinnelige sykepleierne deltid, mot 30 prosent av de mannlige. Blant sykepleierstudentene oppgir 75 prosent at de har valgt yrket på grunn av muligheten til å jobbe deltid. I følge forsker Bente Abrahamsen skiller sykepleierne seg dermed ut fra de øvrige høyskolegruppene, hvor tilsvarende andel er 52 prosent. Desto mer gledelig er det at dagens unge sykepleierstudenter har et sterkere ønske om å arbeide heltid. I en sammenligning av flere årskull har Abrahamsen vist at unge sykepleiere har et sterkere ønske om heltid enn før. Vi må nå sikre at disse gis anledning til det, ved å redusere uønsket deltid og arbeide for flere hele stillinger. Men da må kvinnene med på laget. Makt og demokratiutredningen stilte spørsmål om likestilling er mer preget av styring «ovenfra» enn av mobilisering «nedenfra». Skal vi løse bemanningsutfordringene i fremtiden, må kvinnene mobiliseres. Det betyr at det må gjøres andre valg. Det faktum at kvinner har en løsere tilknytning til arbeidslivet enn menn, er den største likestillingspolitiske utfordringen vi har i Norge i dag. Det er også en økende erkjennelse av at dagens arbeidstidsbestemmelser i større grad enn før må tilpasses kvinnene. Arbeidsmiljøloven er bygd opp rundt industriarbeideren, Foto: Per Svensson, Aftenposten 7

8 Det er ikke uten videre lett å begripe at pappaene ØKER sin arbeidstid jo flere barn de får. i en tid hvor det var normalt å ha en hjemmeværende kone. Nå er konene i arbeid, og da har partene og myndighetene et ansvar for at rammebetingelsene rundt kvinnenes arbeidstid er tilpasset det livet de faktisk har. Forsøk viser at flere kvinner kan få hel stilling dersom vi gir dem mulighet til å tilpasse og tilrettelegge arbeidstiden bedre til familielivet. Det krever imidlertid at det gis mulighet for individuell tilrettelegging, og det er krevende i det kollektivt, regulerte arbeidslivet. Det er penger vi lever av Det er helt nødvendig at norske kvinner jobber mer hvis vi skal kunne løse alle velferdssamfunnets oppgaver i årene fremover, og dette er en betydelig utfordring for partene i arbeidslivet, for myndighetene og ikke minst for kvinnen selv og hennes partner. Men helt uavhengig av dette, er det dårlig likestilling at kvinners yrkesinntekt fremdeles bare er ca 65 prosent av mannens. Den viktigste årsaken til gapet, er deltidsandelen. 50 prosent av mennene og 24 prosent av kvinnene mener de har hovedansvaret for å forsørge familien, og fremdeles sørger kvinnene i snitt for 1/3 av inntektene til familiene, mens mennene står for 2/3. Dette får igjen konsekvenser for størrelsen på fremtidig pensjon, men den største bekymringen er likevel kvinnens økonomiske avhengighet av mannen. Likestilling mellom kjønnene innebærer også at alle må kunne forsørge seg selv, og det er den aller viktigste grunnen til at norske kvinner må jobbe mer. Det økonomiske handlingsrommet er nok ikke en bekymring som ligger den nye hertuginnen av Cambridge tungt på hjertet, men som forbilde for mange unge kvinner, kunne hun kanskje valgt andre formuleringer enn at hun vil være hjemme for å støtte sin mann som begrunnelse for at hun trer ut av arbeidslivet. Det er få områder i arbeidslivspolitikken som er så myte omspunnet som deltidsproblematikken. Sjelden har vi sett så mange tåkelegge så mye for å fremme egne posisjoner. 8 Aspekter Nr

9 På Kjelle videregående skole blir elevene satt direkte i jobb dog under kyndig veiledning fra både lærerne og eldre elever på samme studievalg. Å bli satt rett i arbeid gjør det mye mer spennende og lærerikt enn å sitte i klasseundervisning, mener elevene som går på byggfag på Kjelle. Foto: Åsmund Lang Må ta alle ungdommenes ressurser i bruk Reportasje om Kjelle videregående skole skrevet av spesialrådgiver Åsmund Lang og spesialrådgiver Kari Hoff Okstad, Spekter 9

10 Hos oss er målet å få den enkelte til å strekke seg lengst mulig ut fra sine forutsetninger, samtidig som de skal handle innenfor et sosialt felleskap, og gjennom dette kvalifisere seg til en fram tidig plass i arbeidslivet. Hos oss lærer alle å jobbe og de lærer gjennom å jobbe, fastslår rektor Per Grahn ved Kjelle videregående skole. Her får ungdom, som ikke når opp til fagbrev eller full studiekompetanse, tilbud om Yrkesfaglig grunnkompetanse som gir dem en inngangsbillett til yrkeslivet. Ikke all ungdom er rustet til å ta en full fagutdanning eller studiekompetanse slik læreplanene forutsetter. Våre erfaringer er at mange av disse elevene likevel er høyt motivert for å bruke sine evner i arbeidslivet, men at mangelen på godkjente kvalifikasjoner gjør at de heller ikke får anerkjennelse for den kunnskapen og de ferdighetene de faktisk har. Når de mangler fagbrev eller vitnemål, blir mange arbeidsgivere usikre, og mange ungdommer risikerer derfor å støtes ut av yrkeslivet før de en gang har fått sjansen til å prøve seg. På Kjelle jobber vi nokså intenst for å få gjort noe med dette, både overfor denne elevgruppen, men også gjennom å forsøke å påvirke skolepolitikken i Norge, forteller Grahn. Sammen med assisterende rektor Øyvind Sæteren, gir han gjerne Aspekter innsikt i hvordan Kjelle videregående skole i Akershus går mot strømmen for vise at det er fullt mulig å bekjempe det høye frafallet i videregående opplæring. Hva med dem som ikke oppnår fullt fagbrev? Det er særlig én gruppe ungdom som har et uavklart og dårlig tilbud i dagens skolestruktur, mener Grahn og Sæteren. Dette er den gruppen som ikke er i stand til å oppnå fagbrev eller studiekompetanse, men som samtidig har nok ressurser til å klare seg fint i jobb om de bare får lov til å kvalifisere seg til et nivå som er bedre tilpasset deres evner. Disse elevgruppene gis på Kjelle et tilbud om å jobbe mot et nivå som kalles Yrkesfaglig Kjelle videregående skole Opprinnelig var Kjelle skole en spesialskole med internat for gutter som hadde vanskelig for å takle en vanlig skolegang. Skolen ligger på Bjørkelangen en snau times kjøretur øst for Oslo. Området er opprinnelig en gård med 4500 mål fordelt på skog, dyrket mark og vel 25 små og store bygninger som rommer både botilbud og eget gårdsbruk med dyrehold. Med reform 94 forsvant spesialskolestatusen, og Kjelle er i dag en ordinær videre gående skole. Av de 171 elevplassene ved skolen er 84 plasser forbeholdt elever med behov for tilrettelagt opplæring. De resterende elevene går et vanlig videregående utdanningsløp innenfor ett av de to utdanningsprogrammene: naturbruk eller bygg- og anleggsteknikk. Skolen ledes av rektor Per Grahn og assisterende rektor Øyvind Sæteren. Kjelle praktiserer «konsekvenspedagogikk». Dette innebærer en betydelig vektlegging av utvikling av sosial handlingskompetanse ved at elevene skal trenes opp i å forutse konsekvensene av sine handlinger. Gjennom å bli bevisst konsekvensene handlingen kan føre til, må de også bevisst ta stilling til, og stå til ansvar for, det de velger. Denne filosofien gjelder alle elevene, så vel som ledelsen, lærerne og alle andre som arbeider ved skolen. Som en del av skolen driver elevene blant annet egen kantine, et gartneri, produksjon av treprodukter, gårdsdriften, en barnehage, en kafé, bilpleieavdelingen og et lager. Les mer: Kjelle videregående skole: Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle: Opplæring/ Konsekvenspedagogikken ved Kjelle: jobber vi/pedagogisk profil/ 10 Aspekter Nr

11 Thomas Christensen Stine Kristoffersen Christoffer Paulsen Foto: Åsmund Lang grunnkompetanse et fagnivå som ikke gir fullt fag /svennebrev (se fakta). Innenfor Yrkesfaglig grunn kompetanse foregår opplæringen i grupper på mellom 8 13 elever og to til tre medarbeidere (lærere) som alle er med på å produsere varer og tjenester for salg, både internt på skolen men også utad til kunder. Det aller meste av opplæringen foregår gjennom praksis på en av utdannings gruppene, men elevene får også tilbud om fellesfag som kroppsøving, norsk, engelsk, naturfag og matematikk. Grunnkompetanse yrkesfag En elev som går ut med fullført og bestått Yrkesfaglig grunnkompetanse skal kunne det som trengs for å tegne en opplæringskontrakt som lærekandidat eller søke seg jobb innenfor sitt yrke, forteller Sæteren. Vi har da fulgt eleven gjennom en faglig og sosial utvikling som gjør at vi kan garantere overfor arbeidsgiver at eleven skal være fullt i stand til å utføre en jobb som hjelpearbeider, assistent eller lignende. De er kanskje ikke i stand til å ta det fagansvaret en person med fagbrev skal kunne ta, men de vil fint kunne gjøre en utmerket jobb innenfor sitt yrkesfelt. Vi utsteder et bevis hvor vi beskriver elevens kunnskap og faglige nivå inngående og hvilke oppgaver vedkommende vil kunne være kvalifisert til. Blant kursene elevene på Kjelle kan velge mellom innenfor Yrkesfaglig grunnkompetanse er: butikk og kafé, lager og bilpleie, bygg, gartneri, grøntanlegg, kjøkken og kantine, mekanisk og trearbeid, sier han. Kjelles opplæringstilbud består av Yrkesfaglig grunnkompetanse (ca. 50 prosent) og ordinær utdanning innen naturbruk og bygg og anleggsteknikk (ca. 50 prosent). elevene må jobbe fra første «skoledag» Her trives vi kjempegodt. Vi har kjempeflinke lærere og vi får være med å påvirke skolehverdagen vår selv, stråler tre elever på byggfag, som har pause i arbeidet da Aspekter blir tatt med på en spasertur rundt på «Campus Kjelle». Byggfag elevene er i ferd med å sette opp et nytt bygg hvor skolen selv er både kontraktør og framtidig eier. Christoffer Paulsen, Stine Kristoffersen og Thomas Christensen har alle søkt det ordinære studieløpet i byggfag ved skolen. De kommer alle fra Aursmoen ungdomsskole og det var ungdommens egen rykte Hos oss lærer alle å jobbe og de lærer gjennom å jobbe. Yrkesfaglig grunnkompetanse Yrkesfaglig grunnkompetanse er en opplæring for ungdom som sliter så mye med teorifagene at det er fare for at de ikke gjennomfører videregående opplæring. Tilbudet fokuserer på programfagene og grunnleggende ferdigheter og har stor grad av praktisk tilnærming. Hovedmodellen er to år i skole og tegning av opplæringskontrakt som lærekandidat de to siste årene. Lærekandidater har stort sett samme plikter og rettigheter som en lærling, men går ikke opp til fag-/svenneprøve. De vil i stedet bli vurdert gjennom en kompetanseprøve og få et kompetansebevis som dokumentasjon på opplæringen. Siden lærekandidatene ikke oppnår fag-/svennebrev vil assistent- og hjelpearbeidernivået være mest aktuelt når de skal ut i arbeid. De vil samtidig ha muligheten til senere å bygge på til fag-/svennebrev gjennom praksiskandidatopplæringen, eller ved å få opplæring i de fagene de mangler på et senere tidspunkt. 11

12 Det fine her er at vi blir satt direkte i arbeid fra første skoledag. Det gjør det mye mer spennende og lærerikt enn å sitte i klasseundervisning. børs som fikk dem til å velge Kjelle, framfor Bjørkelangen videregående skole, som ligger bare en kilometer unna. Det fine her er at vi blir satt direkte i arbeid fra første skoledag. Det gjør det mye mer spennende og lærerikt enn å sitte i klasseundervisning, forteller Thomas. Han synes ikke det var noe problem å begynne rett i praksis, ettersom elevene hele tiden jobber under kyndig bistand fra lærerne/ medarbeiderne og eldre elever på samme studievalg. Både Thomas og Christoffer ønsker å komme ut som lærlinger og tar mål av seg til å ta fagbrevet som tømrer. Stine, som er den eneste jenta på tømrerlinja, vil bruke de praktiske erfaringene fra Kjelle og så gå via VG3 på naboskolen for å få studiekompetanse, før hun skal studere til arkitekt. Det mangler i alle fall ikke på mål og ambisjoner hos disse ungdommene. At skolen praktiserer et nokså strengt regelverk i forhold til fravær synes de tre bare er positivt. Alle tre har svært lavt fravær, og de innrømmer at de er mer bevisst på fraværet sitt nå enn før de begynte på videregående. Skolen har som mål at utdanningen skal være så nært knyttet til den reelle situasjonen i arbeidslivet som mulig. Der tolereres ikke fravær, og da er det naturlig at de samme reglene gjelder her, slår de tre unisont fast. Ja, det stemmer at vi sender elevene rett ut i arbeid, bekrefter Per Grahn. Hos oss er det aldri snakk om at de skal bygge opp for eksempel en lettvegg eller en mur den ene uken, for så å rive hele arbeidet dagen etter. Her lærer vi gjennom reelle oppdrag. Teorien elevene trenger for arbeidet, bakes inn i det praktiske arbeidet. Alle elevene setter selv sine personlige mål for utdanningen og hva de vil oppnå. Når målet er klart bistår lærerne og skolen så godt de kan med å oppnå dette målet, men det er opp til elevene selv å legge inn den nødvendige innsatsen. Vi har dessuten satt helt klare grenser for hvor stort fravær som aksepteres. Vi vet at fravær er viktig for arbeidsgiverne, og derfor forsøker vi også å videreføre kravene fra arbeidslivet her på skolen. De som tar sikte på Yrkesfaglig grunnkompetanse Richard Gundersen (t.v.) og Joachim Dyremyhr tar grunnkompetanse yrkesfag innenfor lager og bilpleie. De mener det burde vært et studietilbud og en mulighet for utplassering i bedrift også innenfor bilpleie. Foto: Åsmund Lang 12 Aspekter Nr

13 Rektor Per Grahn og assisterende rektor Øyvind Sæteren styrer en skole hvor ett av hovedmålene er at undervisningen skal være så nært knyttet til den reelle situasjonen i arbeidslivet som mulig. Derfor må elevene rett ut i praksis. Her er de to utenfor et nybygg som elevene setter opp på skolens eget område, men kravene til kvalitet og gjennomføring er de samme som om bygget hadde vært bygget for en ekstern kunde. Foto: Åsmund Lang kommer ikke ut i praksis hos bedrifter før de har vist at de kan møte på jobb på skolen. Også på de ordinære kursene praktiserer vi like tydelige normer for oppmøte, noe som bl.a. kommer til syne gjennom at vi forventer at eleven ringer før skolestart dersom de er syke. Ved umeldt fravær ringer kontaktlærer eleven fra første dag, forteller Grahn. Slik er praksisen på Kjelle, og jeg har inntrykk av at elevene har full aksept for at slik skal det være, forteller han. Også dette får vi bekreftet både fra de tre elevene på byggfag, og andre elever vi møter på skolen, deriblant Richard Gundersen og Joachim Dyremyhr. De to siste er elever på Yrkesfaglig grunnutdanning innenfor «lager og bilpleie». Akkurat i dag er de opptatt med en grundig rengjøring og polering av en bil for en kunde. Begge de to er svært fornøyd med utdanningen og lærerne på Kjelle, men savner et eget utdanningsløp for nettopp bilpleie, som er deres private hjertebarn. Jeg synes det burde vært et studietilbud og en mulighet for utplassering i bedrift også innen bilpleie, sier Richard Gundersen. Det er ikke bare å begynne å gnikke løs på en bil uten videre. Man skal velge de riktige pleieproduktene og gjøre det på riktig måte for at resultatet skal bli bra, understreker han. Siden det ikke er mulig i dag å utdanne seg innen bilpleie satser Richard på å kunne ta truckførerbevis når han blir 18 og å få seg en jobb på et lager. For innen lager finnes det både godkjent utdanning og mulighet for utplassering i bedrift. Kjelle driver for øvrig en egen lagertjeneste også, hvor skolen blant annet fungerer som lager, og sender ut ordre for organisasjonen Trygg Trafikk. en egen kultur og et nært samarbeid med lokalt næringsliv Hele filosofien på Kjelle videregående skole er bygget opp rundt vår konsekvenspedagogikk, som både gjennomsyrer kultur og preger vår struktur. Pedagogikk, kultur og struktur utgjør en treenighet og alle trekker i samme retning, forklarer Grahn. Dette med konsekvenstenkningen og å stå til ansvar for egne valg preger alt vi gjør. Elevene møter tydelige krav og rammer, og vet hva de har å forholde seg til. Skolen har gjennom årene etablert flere små «virksomheter» eller egne praksisplasser som benyttes for å få elevene ut i praktisk arbeid. Men vel så viktig er trolig skolens årelange satsing på å utvikle et bredt og svært tett samarbeid med lokale virksomheter, som de blant annet bruker til utplassering og utprøving av elevene. Før Kjelle etablerte sitt tilbud om Yrkesrettet grunnkompetanse gikk skolen ut til 255 lokale arbeidsgivere og spurte dem hvilke behov de hadde og hvilke kvalifikasjoner en kandidat minimum måtte inneha for å kunne få jobb hos dem. Denne kunnskapen har skolen hele tiden med seg i kvalifiseringen av sine elever. Når elevene er ute i praksis eller på opplæring i en virksomhet, følges de hele tiden opp og skolen får tilbakemelding om nivå og oppførsel og hva som eventuelt gjenstår før eleven er å anse som arbeidsdyktig for selvstendig arbeid. 13

14 Foto: Åsmund Lang Kjelle videregående skole ligger landlig til på Bjørkelangen, øst i Akershus. Den tette koblingen mellom opplæring og reelt arbeid lærer elevene gode holdninger som de tar med seg når de skal ut i arbeidslivet. Vi legger blant annet vekt på at de skal lære å tolke og innrette seg etter ulike kulturer på den arbeidsplassen de kommer til, forteller Sæteren. Ansvarliggjøringen overfor reelle kunder er også viktig. Dersom elevene ikke leverer forventet resultat, og det er deres skyld, må de selv fronte kunden og ta ansvar for resultatet. Vi sender ikke ut en lærer for å unnskylde dem, forteller han. Elevene får også tydelige og klare tilbakemeldinger på innsatsen og fagligheten både fra lærere og fra arbeidsgiverne når de er ute på en arbeidsplass. Pedagogikken, kulturen og strukturen er lik uansett om elevene går et normalt løp, eller tilrettelagt opplæring med mål om Yrkesfaglig grunnkompetanse. Det å lære elevene gode holdninger og å få dem til å kunne lese og forstå hva som er de sosiale kodene på ulike steder de måtte komme senere i livet, står veldig sterkt hos oss, understreker han. skolesystemet støter ut motiverte ungdommer Kjelle videregående skole kan vise til nærmest oppsiktsvekkende gode resultater. Hittil i skoleåret 2010/2011har ikke én eneste elev sluttet på de ordinære utdanningskursene ved skolen, og gjennomsnittlig de siste årene har skolen hatt over 95 prosent fullført og bestått 1. Til sammenligning ligger frafallet på landsgjennomsnittet på mellom 40 til 50 prosent av de som starter på et yrkesfaglig utdanningsløp. Basert på de overveldende positive erfaringene Kjelle har høstet, blant annet på å tilby Yrkesfaglig grunnkompetanse, forstår ikke ledelsen ved skolen hvorfor dette ikke kan etableres som et permanent nasjonalt tilbud for elever som ikke er i stand til å oppnå fullt fagbrev eller studiekompetanse. I forbindelse med utredningene rundt Reform 94 var det mye debatt nettopp rundt spørsmålet om det ikke burde skapes et godkjent nasjonalt nivå for yrkesfagene, som lå på et slikt nivå under fagbrevet. Dessverre ble tanken om dette forkastet, og selv om Stortinget faktisk vedtok at et slikt nivå skulle innføres i har det ikke skjedd noen ting på det området, forteller to mildt sagt frustrerte herrer. Vi forstår rett og slett ikke motstanden eller mangelen på entusiasme verken fra den utdanningspolitiske siden eller fra partene i arbeidslivet. I stedet for å få på plass et slikt nivå som kunne gi tusenvis av ungdommer en styrket sjanse i arbeidslivet og færre på trygd, føler vi nærmest at en slik løsning blir motarbeidet både av myndighetene og av partene i arbeidslivet. Faktisk oppleves det slik i dag at om både eleven, foresatte, læreren og skoleledelsen er enige om at det beste for en elev vil være å sikte mot et slikt faglig nivå, så finnes det ikke noe slikt tilbud på landsbasis. Skal man få fattet et vedtak om en slik tilrettelegging må eleven gjennom et stort apparat og nærmest få en diagnose. Tanken om at alle skal få akkurat den samme utdanning og oppnå akkurat de samme resultatene, bidrar i dag til at skolesystemet støter ut flere tusen ressurssterke og motiverte ungdommer, konstaterer Per Grahn med dårlig skult fortvilelse. Først og fremst er jo dette en personlig tragedie for alle de ungdommene som aldri får en fair sjanse til å komme inn i yrkeslivet og til å vise hva de duger til. Samfunnsøkonomisk er det også en katastrofe da vi på den ene siden vraker fullt arbeidsdyktig ungdom og på den andre siden må få resten av arbeidskraften i landet til å jobbe mer for å dekke trygdene til dem som ikke får arbeid, legger han til. 1 Tallene gjelder for de ordinære utdanningskursene ved Kjelle. Det er bare for disse kursene Akershus fylkeskommune fører slik statistikk. 2 St.meld. nr. 32 ( ), Innst. S. nr. 246 (1998/1999). 14 Aspekter Nr

15 Fordi vi fortjener det? Av direktør Arild Bryde, Spekter «Det er fordi du fortjener det». Dette utsagnet er ofte brukt i «du»- journalistikkens tidsalder. Hittil trauste temaer som seniorpolitikk, folketrygd og pensjon er nå blitt hotte «du» temaer på linje med helse, kosthold, trening, bolig, flått og de andre sykliske temaene i media. Dette vil det komme mer av. Den moderniserte folketrygden og øvrige iverksatte endringer i pensjonsreformen begynte å virke fra 1. januar i år. Mye er vedtatt og avtalt, men mye er fortsatt i bevegelse før det totale pensjonssystemet er på plass. Vi skal her ikke å gå dypt inn i vurdering av de enkelte elementene i de ulike ordningene. Men heller hva effektene kan bli av at pensjonsreformen gir den enkelte arbeidstaker på 62 + individuelle rettigheter som representerer valgmuligheter og individuell fleksibilitet? Og da i et omfang man vel ikke har sett i arbeidslivet tidligere. Pensjonsreformen og den moderniserte folketrygd representerer en rekke spørsmålsstillinger og valgmuligheter for arbeidstakere som er 62 år og over. Skal jeg jobbe fullt, skal jeg jobbe deltid, skal jeg slutte å jobbe? Skal jeg ta ut full pensjon, skal jeg ta ut delvis pensjon, skal jeg vente med uttak av pensjon? Hvordan kan jeg best kombinere folketrygd, tjenestepensjon og AFP (for dem som har det) hensyntatt forskjellene innenfor privat og offentlig tjenestepensjon og AFP. Og hvor gammel kommer jeg til å bli? Når det gjeldet det siste punktet, har vi vel mer styring på å stille spørsmålet enn valgmulighetene, selv om kosthold og trening etter det vi stadig blir fortalt, vil kunne bidra her. Regnestykkene viser at mange grupper kommer svært godt ut med den nye fleksibiliteten for dem som har privat tjenestepensjon med mulighet til uttak av folketrygd, tjenestepensjon og det livsvarige AFP påslaget selv om man fortsetter å jobbe. Det er ikke så rart at pensjonsråd giv erne nå har svært gode tider. Mye går bra i Norge når det gjelder seniorpolitikk sett i et europeisk perspektiv. I en nylig utgitt bok fra Senter for seniorpolitikk, «Old Workers in a Sustainable Society», har forskere fra en rekke land bidratt med sammenlikninger mellom landene. I Norge er 70 prosent av innbygg erne Direktør Arild Bryde, Spekter 15

16 Seniorpolitikk kan endre karakter fra å være tiltak for «sliterne» til muligheter for «dealerne». mellom 55 og 64 år i arbeid mot bare 30 prosent i mange europeiske land. Helsetilstanden blant norske åringer er generelt veldig god. Behovet for arbeidskraft og derved jobbmuligheter for seniorene er stort sammenliknet med andre land som har høy arbeidsledighet. Med stadig økende levealder kan vi se konturene av en grov livsfaseinndeling når det gjelder antall år på « », fordelt på henholdsvis oppvekst/utdanning, arbeid og en ny «fleksibel alderdom». Samlet sett har de fleste arbeidstakere i 62 + gruppene gode kort på hånden for å kunne finne og benytte sin beste kombinasjonsløsning. Muligheten for å ta i bruk de individuelle rettigheter, som for eksempel redusert arbeidstid, forsterkes gjennom at mange seniorer som er i arbeid, har en solid økonomi. Denne gruppens formuesnivå har økt vesentlig det siste tiåret. Men det er her selvfølgelig slik at de ulike grupper av arbeidstakere har ulike økonomiske forutsetninger, muligheter og «forhandlingsstyrke». Men for de fleste gir det mulighet for en mer fleksibel veksling mellom en rekke arenaer i livet i kombinasjon med arbeid. Blant annet gjelder det utenlandsreiser. Som figuren på neste side viser hadde aldersgruppen fra år den klart sterkeste økningen i flytrafikk til utlandet i perioden fra 2003 til Så spørsmålet er hva effektene kan bli når alle elementene i pensjonsreformen er på plass og «du» journalistikken har fått gnidd de individuelle kombinasjons mulig hetene i den fleksible alderdommen skikkelig inn. Her kan nevnes noen forhold som det kan være interessant å følge den videre utviklingen av. Utfordringer i virksomhetene En rekke virksomheter har lagt opp til en livs faseorientering i sin personalpolitikk med felles retningslinjer for å imøtekomme spesifikke behov for forskjellige grupper, som for eksempel småbarnsforeldre og seniorer. De individuelle rettighetene og valgmulighetene i pensjonsreformen kan gi en forsterkning av en slik livsfaseinndeling for 62 + gruppen. Et element som så langt ikke har vært så sterkt i fokus, er Arbeidsmiljølovens 10 2, fjerde ledd som kom i Her gis arbeidstakere som har fylt 62 år rett til redusert arbeidstid. Den individuelle rettigheten i denne lovbestemmelsen har hittil ikke blitt benyttet i så stor grad av 62 + arbeidstakere, men her kan det raskt bli et annet mønster hvis denne muligheten til redusert arbeidstid blir brukt i kombinasjon med de andre valgmulighetene. Slik redusert arbeidstid kan kreves av arbeidstaker dersom dette kan skje uten vesentlig ulempe for virksomheten. Arbeidsgiver tillegges imidlertid bevisbyrden for om en redusert stilling er til vesentlig ulempe for arbeids giver eller ikke. Arbeidstaker har i slike tilfeller i utgangspunktet rett til å gå Foto: Colourbox Samlet sett har de fleste arbeidstakere i 62 + gruppene gode kort på hånden for å kunne finne og benytte sin beste kombinasjonsløsning. 16 Aspekter Nr

17 Foto: Colourbox Trafikkvekst i utenlandsk flytrafikk for ulike aldersgrupper i perioden % År < Trafikken økte med 60 % TØI rapport 1703/2010 tilbake til tidligere arbeidstid etter avtaleperioden. Denne retten til å komme tilbake til tidligere arbeidstid vil da gi økt behov for midlertidige ansettelser og deltidsløsninger, noe man fra myndighetenes ellers påpeker overfor virksomhetene at man skal unngå. Deltid avler deltid Småbarnsforeldre har tilsvarende formelle rettigheter med rett til redusert og fleksibel arbeidstid, rett til fri ved fødsel og adopsjon, rett til fri ved barns sykdom osv. Samtidig er det rettigheter knyttet til tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne og gradert sykemelding. Det er ikke gitt noen rammer for eventuell prioritering mellom de ulike grupper som har rett til redusert arbeidstid eller hva som må anses som vesentlig ulempe for virksomheten. Den enkelte leder, som skal sikre forsvarlig drift og kunde/brukertilfredshet, få tjenesteplaner til å gå opp og samtidig unngå ufrivillig deltid, vil stå overfor større utfordringer når det gjelder styring og ledelse av virksomheten hvis mange ulike ønsker og rettigheter skal innfris samtidig. Vi kan vel også forutse visse kommentarer fra andre arbeidstakere med påfølgende virkninger for korpsånden hvis 62 + medarbeiderne svinger innom jobben med kledelig brunfarge for å bidra med den tilmålte arbeidstiden mellom et ellers aktivt reiseprogram. Fram til nå har personalpolitikk i hovedsak bygget på det man i faglitteraturen kaller en «systemorientering» basert på likebehandling ut fra felles normer, systemer, standarder og metoder. Utviklingen med stadig flere individuelle rettigheter bidrar til et sterkere innslag av det som tilsvarende kalles «aktørorientering» hvor den enkelte medarbeiders behov, individuelle rettigheter, meninger og valg vil kunne få større betydning for utøvelse av personalpolitikk og ledelse. Seniorpolitikk kan endre karakter fra å være tiltak for «sliterne» til muligheter for «dealerne». Disse endringene vil ikke bare ha betydningen for seniorpolitikken. Med de utvidete individuelle rettigheter vil en livsfaseorientering kunne bevege seg fra en systemorientert «hva er det mulig å gi av tilpasninger» til en mer aktørorientert «hva jeg skal ha av tilpasninger» med de utfordringer dette vil innebære når hensynet til helheten skal ivaretas. 17

18 Foto: Lars Myhren Holand Regissør Annette Sjursen STYRKET BRITNEYav «Pax-slakten GE KJENTE AT LEGEN SKAR I HJERNEN OPERASJONS- MARERITTET Foto: Privat Søndag 10. april 2011 Nr. 99. Uke årgang. Løssalg kr 20,00 3 utenfor Norden Slik får du Foto: Even Bast DE SMARTE KNEPENE maks pensjon BLI EN PENSJONSVINNER: Riktige valg nå kan gi deg flere tusen i gevinst hver måned. TJEN MILLIONER P AFP SIDE 6, 7 OG 8 SIDE 4 OG 5 SEKS DREPT P KJØPESENTER Siktet på barn og kvinner NORSKE RAY KAY Beskyldes for BLØFF Foto: Ap/Scanpix Foto: Ap/Scanpix SIDE 9 SIDE 32 Vi ser konturene av en ny, mer individbasert «seniorpolitikk» med mange ulike kombinasjoner av pensjon og arbeid. Hvor er vi, hvor går vi hvem betaler? Det er fortsatt mye som gjenstår for å få det helhetlige pensjonssystemet på plass, forhåpentligvis da etter hvert med et mer likeartet opplegg for privat og offentlig tjenestepensjon. Det blir spennende å se hvordan pensjonsreformens ulike elementer vil virke i praksis og hvilke atferdsmønstre som vil avtegne seg blant 62 + gruppene. Et tidlig signal er at det nå er dobbelt så mange sysselsatte enn NAV og Regjeringen hadde regnet med, som vil ta ut tidlig pensjon mellom 62 og 67 år ( vs ). Som angitt over kan vi se konturene av en ny, mer individbasert «seniorpolitikk» med mange ulike kombinasjoner av pensjon og arbeid. Men regningen for de gode ytelsene skal også betales. De samlete AFP kostnadene over tid har vil vel foreløpig bare sett skyggen av. Spørsmålet er også hvor lenge ansatte i bedrifter uten tariffavtale vil finne seg i å sponse AFP ordningen for de øvrige gjennom skatteseddelen. Og hva med generasjonene som kommer etter oss? Mange sier at etterkrigsgenerasjonen har klart det igjen. Etter å ha hatt utviklingen med oss både når det gjelder fullt skattefradrag på boliglånsrenter, en formidabel boligprisutvikling blant annet som følge av dereguleringene i boligmarkedet, et relativt stabilt og godt arbeidsmarked gjennom mange tiår (med noen unntak) og en kraftig oljesmurt reallønnsutvikling, kroner vi verket med en for de fleste i 62 + gruppen relativt romslig pensjonsreform. Samtidig skjærer vi klar av levealdersjusteringen som vil gi langt strammere utbytte for senere generasjoner. Men det er vel fordi vi fortjener det? Når gjenstående elementer i pensjonsreformen skal behandles eller forhandles, kan det nok være på sin plass med en viss solidaritet også i forhold til generasjonene som kommer etter oss. Det er de som skal takle velferdsutfordringene i årene framover med en stadig økende andel av befolkningen i 62 + gruppene. 18 Aspekter Nr

19 Vil, bør og kan Av Wasim Zahid, lege og forsker ved Oslo universitetssykehus og styremedlem i tankesmien Minotenk. Innvandringen til Norge er en betydelig ressurs for det norske samfunnet, og arbeidskraften må utnyttes effektivt. Yrkesdeltakelsen er lavere enn befolkningen ellers. Mange vil og kan jobbe, men får ikke. Enkelte bør, men vil ikke, mens noen dessverre ikke kan. Med jevne mellomrom dukker det opp historier i media om en godt utdannet og kvalifisert innvandrer som har sendt hundrevis av jobbsøknader, men som fortsatt står uten arbeid. Enkelte kommer ikke engang så langt som til et intervju hvor de kan få vist seg frem og gi et inntrykk av sine evner og kompetanse. Dessverre foregår det fortsatt en diskriminering på det norske arbeidsmarkedet hvor den første silingen baseres på navn og etnisitet. Bedre norskopplæring Myndighetene vil slike holdninger til livs, men ironisk nok er andelen arbeidsaktive innvandrere høyere i privat sektor enn i offentlig. Svake språkferdigheter trekkes frem som en av de viktigste årsakene til den lave yrkesdeltakelsen. Da er det essensielt at nye innvandrere får en god norskopplæring. Myndighetene må få på plass flere og kvalitetsmessig bedre norskkurs. Slik situasjonen er i Oslo i dag, blir så å si alle vist til norskkurs på Voksenopplæringen på Rosenhof. Problemet med disse kursene er at de ikke tar hensyn til deltakernes bakgrunn. En pakistansk dataingeniør som kan flytende engelsk, kan bli plassert i samme klasse med andre uten særlig utdannelse eller kompetanse. Dette er selvsagt demotiverende for de høyt kompetente. Mer avanserte kurs er tilgjengelig ved andre institusjoner, men da til en helt annen pris. Det er derfor viktig at myndighetene også får på plass avansert norskopplæring for dem som har behov for det. Foto: Privat Godkjenning av kompetanse Arbeidsgivere finner det også vanskelig å vurdere kompetansenivået eller kvaliteten på utdanningen til ikke vestlige innvandrere, men å få en utenlandsk utdannelse vurdert og godkjent i Norge er en omstendelig prosess. Selv har jeg min legeutdannelse fra Universitetet i Oslo, men jeg kjenner mange leger som er utdannet i Pakistan, Irak og andre østlige 19

20 Kravene må ikke bli så tøffe og systemene så rigide og uoversiktlige at vi skremmer høyt utdannede mennesker bort fra landet vårt, mener lege og forsker Wasim Zahid. Det er på tide å bryte med utdaterte og middelalderske tradisjoner Foto: Henrik Kreilisheim land. Spesialitet, erfaring og spisskompetanse betyr lite, og alle må starte fra scratch med norsk turnustjeneste. Men for i det hele tatt å komme til turnustjenesten, må leger utdannet utenfor EU gjennom omfattende kurs, tester og praksiser for å få godkjent utdannelsen sin i Norge. Selv om alt går på skinner kan det ta flere år før en lege får jobb. Dette betyr at samtidig som vi har lange helsekøer i Norge, går leger rundt uten arbeid. Noen lever på tiltak fra NAV, andre har akseptert yrker som hjelpepleier eller buss og taxisjåfør. Ikke et vondt ord om disse yrkene, men det er unødvendig at leger utfører dem. Frustrasjon En av de store bøygene for utenlandske leger er den medisinske fagprøven som må bestås for å få norsk godkjenning. Denne arrangeres av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Prøven ble sist arrangert i mars 2011, men per dags dato foreligger det ikke noen avtale mellom Helsedirektoratet og det medisinske fakultetet. Dette betyr at det er helt uvisst når og om noen flere prøver vil bli holdt. Staten krever altså en fagprøve for å gi godkjenning, men nekter å holde den regelmessig. Jeg kan bare forestille meg den frustrasjonen som noen av mine utenlandske kollegaer må føle. Gjøre Norge attraktivt Vi lever er i en tid hvor globalisering er mer relevant enn noen sinne. Vi er avhengig av kompetente fagfolk fra andre land. Da må vi også gjøre Norge et attraktivt sted å være. Jeg er selvsagt for kvalitetssikring og mener det er riktig at vi har ulike krav til godkjenning av utdanning og kompetanse. Men kravene må ikke bli så tøffe og systemene så rigide og uoversiktlige at vi skremmer høyt utdannede mennesker bort fra landet vårt. På samme måte som alle nye landsmenn tilbys introduksjonskurs, bør det også finnes veiledere for høyt utdannede innvandrere, som kan hjelpe dem gjennom det byråkratiske virvaret og gjøre overgangen til et aktivt norsk arbeidsliv mer strømlinjeformet. Innvandrernes ansvar Men problemene ligger ikke utelukkende hos norske myndigheter. Også enkelte innvandrermiljøer skaper hindringer for sine egne. Unge innvandrerkvinner utgjør en betydelig gruppe som uteblir fra det norske arbeidsmarkedet. De vil gjerne delta i yrkeslivet, men får ikke lov eller anledning. Norskpakistanske gutter gifter seg med jenter fra hjemlandet med høy utdannelse. Dette er dyktige og høyt kompetente unge kvinner med høye utdanninger fra gode institusjoner. De kunne utgjort en betydelig ressurs for det norske samfunnet. I stedet fanges de av tradisjonelle kjønnsmønstre og forventninger. Av en god kone og svigerdatter forventes det den dag i dag at hun skal føde barn, være husmor og ta av seg mann og familie. Det er på tide å bryte med utdaterte og middelalderske tradisjoner. La disse jentene få muligheten til å skape det samme livet som deres jevnaldrende i Norge har. 20 Aspekter Nr

Likestillingens ubehagelige sannhet. Vil, bør og kan. AEt magasin fra Arbeidsgiverforeningen Spekter 2:2011. Side 5. Fordi vi fortjener det?

Likestillingens ubehagelige sannhet. Vil, bør og kan. AEt magasin fra Arbeidsgiverforeningen Spekter 2:2011. Side 5. Fordi vi fortjener det? AEt magasin fra Arbeidsgiverforeningen Spekter 2:2011 Fordi vi fortjener det? Side 13 Punktlighet i togtrafikken: Vi må tenke nytt Side 22 Vil, bør og kan Side 19 Likestillingens ubehagelige sannhet Side

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser Econa 08.10.2013 Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser 1 Status I norsk arbeidsliv er det en rekke ordninger for å fremme et aktivt yrkesliv i ulike livsfaser. Arbeidsmiljøloven og tariffavtaler inneholder

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan 1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i en stortingsmelding i 1992; Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at

Detaljer

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover Anne-Kari Bratten, Spekter Vi skriver 2009 Og norsk offentlig helsedebatt preges av diskusjoner om hva som virker og ikke virker.. Vi skriver

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

Fakta Anne-Kari Brattens foredrag på Senter for profesjonsstudier, HiOA den 5. desember 2013

Fakta Anne-Kari Brattens foredrag på Senter for profesjonsstudier, HiOA den 5. desember 2013 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med nesten 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE www.spekter.no Notat

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst.

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Hvor mange ganger i løpet av én måned jobber du vanligvis på kveldstid (minst to timer

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN 124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i møte 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget

Detaljer

Alternativt Vg3 i skole

Alternativt Vg3 i skole Alternativt Vg3 i skole Halden videregående skole v/kontaktlærer Lasse Sjødahl Eriksen og assisterende rektor Kristin Støten Hva vil vi si noe om Bakgrunn skolens oppdrag, verdier og holdninger Organisering

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Morten Jørgensen, Medlem, Econas komite for inntektspolitikk og arbeidsforhold 1 Econas policydokumenter KIA og dagsorden i komiteen. Hvorfor policydokumenter?

Detaljer

Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke

Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke 1 Hva er BPA? BPA er et frigjøringsverktøy for funksjonshemmede hvor den enkelte selv leder sine egne assistenter, og dermed

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

KLP Fagseminar for meglere

KLP Fagseminar for meglere KLP Fagseminar for meglere 15. oktober 15 Åsmund Lunde Senter for seniorpolitikk 14, yrkesaktive Kan du tenke deg å fortsette i arbeid etter at du får rett til pensjon? 9 8 7 4 3 44 4 35 34 45 45 38 37

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

Virker NAV, hva virker og hvorfor virker ikke NAV bedre (for innvandrere)? Anne Britt Djuve Fafo 30.10.2013

Virker NAV, hva virker og hvorfor virker ikke NAV bedre (for innvandrere)? Anne Britt Djuve Fafo 30.10.2013 Virker NAV, hva virker og hvorfor virker ikke NAV bedre (for innvandrere)? Anne Britt Djuve Fafo 30.10.2013 Effekter av tiltak Norge Øst Europa Asia Afrika -10-5 0 5 10 15 20 25 30 Prosentpoeng Lønnstilskudd

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk NAV Arbeidslivssenter i Østfold Rådgiver, Mili Dzabic Rådgiver, Gro Momrak Rådgiver, Aud I.Måleng IA, 21.11.2014 Side

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14.

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Høringsforslag SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJERFOR ALSTAHAUG KOMMUNE Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Innholdsfortegnelse Formål... 3 Omfang... 3 Aktivitet.... 4 SENIORPOLITIKK

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling. Vi viser til høringsbrev av 12.10.2012.

Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling. Vi viser til høringsbrev av 12.10.2012. Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement Att: Marit Lorentzen postmottak@bld.dep.no Oslo, 17.01.2013 Vår ref. Deres ref: 12/6969 44186/HS34 Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN JOBBSJANSEN er en videreføring av Ny-Sjanse ordningen, og ble et permanent tiltak i 2013 IMDi tildeler midler til kommunene

Detaljer

TENK FRAMTID, TENK LÆRLING

TENK FRAMTID, TENK LÆRLING FAGOPPLÆRINGEN TENK FRAMTID, TENK LÆRLING Ungdom i Akershus vil gjerne jobbe i din bedrift Slik blir du lærebedrift Framtidens fagarbeidere Lærevillige medarbeidere Nye impulser Sikre rekrutteringen LÆRLING?

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Høring: OECD-rapport om Seniorpolitikk i Norge

Høring: OECD-rapport om Seniorpolitikk i Norge Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.09.2013 Vår ref. 47792/HS09 Deres ref. 11/2621 Høring: OECD-rapport om Seniorpolitikk i Norge Vi viser til OECD- rapport "Ageing and Employment

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 246 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:16 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Sammendrag av sak og uttalelse

Sammendrag av sak og uttalelse Vår ref.: Dato: 12/2419 24.09.2013 Sammendrag av sak og uttalelse Saksnummer: 12/2419 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 4 Dato for uttalelse: 29.08.2013 MannsForum klaget inn Utdanningsdirektoratet

Detaljer

EVALUERING AV IA-AVTALEN

EVALUERING AV IA-AVTALEN EVALUERING AV IA-AVTALEN Til hovedtillitsvalgt/tillitsvalgt SINTEF setter stor pris på at dere deltar i dette forskningsprosjektet! Undersøkelsen er godkjent av personvernombudet ved Norsk Samfunnsvitenskapelig

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

NAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland

NAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland NAV Nordland Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland Hva er bra med eldre i arbeid? Hvilke ressurser har de eldre i arbeid? Erfaring, modenhet, livsvisdom

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser?

Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser? Foto: Jo Michael Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser? Nina Melsom, direktør for Arbeidsrettsavdelingen i NHO. Abelia 4.

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Revisjon: Revisjonsdato: 9. Mar 212 Side: 1 av 8 Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Pensjonsreformen har medført ekstra fleksibilitet både i forhold til opptjening og uttak av pensjon. I privat

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN For Balsfjord kommune Revideres k-styre 11.12.13 Virkning fra 1.1.14 1. Innledning Med tanke på en sterk økning i antall eldre og framtidige arbeidskraftbehov, er det fra svært

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Familievennlig arbeidsliv FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET

Familievennlig arbeidsliv FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Familievennlig arbeidsliv FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Anbefalinger for en familievennlig personalpolitikk i staten Et familievennlig

Detaljer

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? FAFO Pensjonsforum 06.11.09 Anne-Cathrine Grambo Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 06.11.2009 Side 1 Hvordan vil

Detaljer

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011 Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15

Detaljer

Høringssvar Februar 2009

Høringssvar Februar 2009 Høringssvar Februar 2009 NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida Med utredningen har utvalget foretatt en bred gjennomgang av fagopplæringa i Norge. Det er fremmet i overkant av 80, ulike forslag til tiltak

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox NAV i tall og fakta 2014 Dato: Foreleser: Foto: Colourbox Dette er NAV NAV, 01.06.2015 Side 2 Så mye av statsbudsjettet betalte NAV ut i 2014 Statsbudsjettet: 1 320 mrd. kroner NAV 32% NAVs budsjett: 420

Detaljer

Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat

Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat Cathrine Egeland og Ida Drange AFI-forum 09.10.2014 Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2014 Forfatter/Author Deltid i Norge 2 Det er ganske vanlig å

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer