6. MARS 2015 Mysterie- elevane

Transkript

1 Min favorittlærer 22 Han sparket ballen tilbake Fotoreportasje 30 Ikke bare barnemat Reportasje 28 Kreativ orkesterdisiplin Frisonen 39 Gammalrosabloggaren 5 6. MARS 2015 utdanningsnytt.no I landstoppen: Mysterieelevane

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør 5 6. MARS 2015 utdanningsnytt.no Innhold Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Kari Oliv Vedvik Journalist Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist 12 Hovudsaka: ELEVANE SOM TRASSAR TEORIANE Befolkninga i Sogn og Fjordane har lågare utdanning enn landssnittet. Likevel er elevane i fylket mellom dei beste i landet når det gjeld skuleprestasjonar. Gjennom 12 ulike prosjekt har forskarar freista å finne årsaka. Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Frisonen Inspirert av Hans Jæger og bohemane i Kristiania skriv Heidi Strand Harboe sitt liv. I heile 15 år har ho blogga om menneske ho møter, inntrykk og tru. 20 Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no Sara Bjølverud Markedskonsulent sb@utdanningsnytt.no Anita Ruud Markedskonsulent ar@utdanningsnytt.no Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 20 Ut i verden 21 Min favorittlærer 22 Aktuelt 24 Intervju 26 Reportasje 28 Fotoreportasje 30 Reportasje 36 Friminutt 38 Frisonen 39 På tavla 40 Innspill 42 Debatt 48 Kronikk 54 Stilling ledig/ kurs 58 Lov og rett 63 Fra forbundet 64 Min favorittlærer Av sin ungdomsskolelærer Jan Aaserud lærte mediemannen Pål Gordon Nilsen hvordan man best takler ungdom. 2 UTDANNING nr. 5/6. mars 2015

3 Utdanning på nettet I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør xx Fotoreportasje klassingen Tor Hellum synes matlaging er gøy. I vinterferien var han med på kurs i Mathallen i Oslo. 28 Kreativ orkesterdisiplin Elever som deltar aktivt og blir vant til tilbakemeldinger, er en sentral del av Bjørn Johnsens musikkundervisning. Nå blir modellen hans brukt over hele landet. UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2014: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav. Det er svanemerket og 100 % resirkulerbart. Trykk: Sörmlands Grafiska Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Fagpressen Utdanning redigeres etter Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Forskarane vil finne ut av kvifor elevane i Sogn og Fjordane har så gode resultat. Eit av funna er at jentene i fylket har større tru på eiga meistring. På biletet er elevar ved Kaupanger skule: Selma Løkkebø Vedvik, Synnøve Teigen Jensen, Lemone Løland, Kaja Hauståker og Malin Settevik Midtgård. Foto: Jørgen Jelstad Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Opprør i barnehagene Barnehagelærere er både engasjerte, kompetente og tålmodige yrkesutøvere. De gjør sitt ytterste hver eneste dag for at barna i barnehagene skal ha et trygt og godt pedagogisk tilbud, for at barna skal trives og for at de skal utvikle seg. De foresatte gir også svært gode tilbakemeldinger om arbeidet barnehagelærerne gjør. Deres største bekymring er at det kan bli for få av dem når kommunene kutter sine budsjetter. I forbindelse med den nasjonale Barnehagedagen 10. mars vil både sentrale og lokale politikere gi velfortjent ros til både barnehagelærerne og alle de andre som arbeider i barnehagene. Men nå er barnehagelærerne sinte, for ikke å bruke et enda sterkere uttrykk. Et lovforslag fra regjeringen har tent opprørsgnisten. I forslaget til endringer i barnehageloven heter det blant annet: «Barnehageeier har det overordnete juridiske ansvaret, og har dermed rett til å velge hvilke system, verktøy og observasjonsmetoder barnehagen skal benytte.» Det har vakt sterke reaksjoner blant barnehagelærere over hele landet, og reaksjonene må tas på største alvor. En barnehagelærer i Trondheim sier det slik til Utdanning: Jeg kan være urolig for et barn. Dersom barnehageeier da skal bestemme hvilket verktøy jeg skal observere med, er det ingen garanti for at observasjonene blir av det jeg mener er viktig for akkurat dette barnet. Blir jeg pålagt å arbeide på måter jeg ikke ser er til beste for barna, vet jeg ikke om jeg gidder mer. Klarere kan det ikke sies, og barnehagelærerne opplever nå det samme som mange lærere opplevde i forbindelse med streiken i fjor sommer: Mangel på tillit. Vi er kvalifiserte gjennom vår høyskoleutdanning til å ta vare på barn. Da fortjener vi tillit til at vi kan det, er omkvedet. Hege Valås, som er barnehagelærer og med i sentralstyret i Utdanningsforbundet, peker på et svar statsråd Torbjørn Røe Isaksen ga i Stortingets spørretime så sent som i november i fjor. Da sa Røe Isaksen at å kartlegge alle barn med kartleggingsverktøy var som å skyte på mål med hagle. Lignende signaler har statsråden og Kunnskapsdepartementet også gitt i andre sammenhenger. Vi både håper og tror at kunnskapsministeren har fått med seg de sterke reaksjonene som er kommet de siste ukene. Statsråden har tidligere vist at han er åpen for gode argumenter, og her er alle de gode argumentene på barnehagelærernes side. Regjeringens forslag bør derfor trekkes så snart som mulig, og gjør det gjerne i forbindelse med Barnehagedagen 10. mars. Den er i år knyttet til Friluftslivets år, og slagordet er «Vi vil ut!». Det er som kjent heller ingen skam å snu. 3 UTDANNING nr. 5/6. mars 2015

4 Aktuelt Stor lærermangel i Sverige TILTAK: Sverige vil mangle lærere i 2025, ifølge Statistiska centralbyrån (SCB). Her må det omfattende tiltak til, sier Johanna Jaara Åstrand, leder i Lärarförbundet i Sverige til Lärarnas Tidning. Arbeidsgiverorganisasjonen Sveriges kommuner og Landsting (SKL) mener beregningene er for dramatiske. Yrkesliv Tema i spørreundersøkelsen Barnehageansattes kompetanse 2. Bemanning (tidsbruk og prioritering) i barnehagen 3. Trivsel i barnehagen (psykososialt miljø) 4. Barnehagens fysiske miljø 5. Kvalitetsverktøy i barnehagesektoren 6. Overgang fra barnehage til skole 7. Bruk av rammeplanen og støtteressurser til denne 8. Evaluering av barnehageforskningsmagasinet Vetuva 9. «Barnehagespegelen» (særtrykk av barnehagekapitlet i US14) 10. Kartlegging av opptakspraksis i private barnehager 96 prosent av styrerne mener at personalet legger til rette for at barna skal oppleve trygg tilknytning, ifølge en ny rapport. ILL.FOTO TOM-EGIL JENSEN De fleste barnehager har opplegg for opplæring Åtte av ti barnehager har interne opplæringstiltak. TEKST Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no 68 prosent av barnehagene har tilbud om ekstern opplæring og etterutdanning, viser en fersk rapport fra Trøndelag Forskning og Utvikling. Private barnehager har etterutdanningstiltak i en litt større grad enn offentlige barnehager. Rapporten er gjort på oppdrag for Utdanningsdirektoratet. Foreldreundersøkelser Undersøkelsen, som er årlig, tar blant annet for seg trivsel i barnehagen, bemanning og kompetanse. 56 prosent av styrerne og 43 prosent av barnehageeierne har svart. Undersøkelsen viser også at nesten alle, 97 prosent, av barnehagene arbeider systematisk med sosial kompetanse og barns trivsel. Hele 96 prosent av styrerne mener at personalet i stor, eller svært stor grad, legger til rette for at barna skal oppleve trygg tilknytning. De aller fleste barnehagestyrerne mener at fysisk miljø i barnehagen og barnehagens fysiske utemiljø er godt tilrettelagt for alle barn og aldersgrupper. Mer enn fire av fem barnehagestyrere og barnehageeiere oppgir at de gjennomfører foreldreundersøkelser. Én av fem benytter dessuten kvalitetsverktøy for systematiske barnesamtaler. Rammeplanen Et stort flertall av barnehagestyrerne svarer at planer, rutiner og møteplasser som skal bidra til støtte i overgangen til skole, er på plass. Private ordinære barnehager har slike rutiner i noe mindre grad enn offentlige, men forskjellen er ikke stor. Barnehageeiere mener i stor grad at rammeplanen fungerer godt som styringsverktøy, og barnehagestyrerne mener den gir gode føringer for det daglige arbeidet. Barn med nedsatt funksjonsevne eller vedtak fra barnevernet er det viktigste opptakskriteriet i de fleste barnehager. 4 UTDANNING nr. 5/6. mars 2015

5 Bli en enda bedre matematikklærer! UiT Norges arktiske universitet og HiST Høgskolen i Sør-Trøndelag tilbyr MatematikkMOOC - nettbasert videreutdanning i Matematikk 2, 1.-7.trinn Emne 1 15 studiepoeng Læring og undervisning i matematikk Fra heltall til brøk Teknologi i matematikkfaget Emne 2 15 studiepoeng Vurdering i matematikk Fra tallregning til algebra Resonnering og argumentasjon i matematikk Videreutdanningen gir totalt 30 studiepoeng. 2x15 studiepoeng, strukturert rundt seks ulike kurs. Lærerne som deltar får styrket sin matematikkdidaktiske kompetanse. Studiet retter seg mot trinn, med hovedvekt på mellomtrinnet. Studiet er basert på det som i dag omtales som MOOC (Massive Open Online Course). Samarbeid, læring og re eks on sk er over nett. 15. mars 2015 er søknadsfrist for videreutdanningen eltagerne kan s ke stipendordning g ennom ompetanse for kvalitet. Studiet tilbys også som etterutdanning, uten studiepoeng. Mer informasjon:

6 Aktuelt Funksjonshemmete elever sluses systematisk ut ØKNING: I årene fra barnehage til videregående skole synker andelen funksjonshemmete barn i ordinært klassemiljø fra 9 av 10 til 3 av 10. Vi har sett en eksplosiv økning i antall elever som ikke går i vanlige klasser, sier Jan Tøssebro, professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, til Handikapnytt. Danmark Ny avtale skal sikre tid til forberedelser Mange danske lærere er skeptiske til den nye avtalen med arbeidsgiverne. Den store konflikten mellom danske lærere og kommuneorganisasjonen i 2013 endte med at Folketinget vedtok en lov som blant annet førte til at lærerne måtte undervise mer og fikk mindre tid til forberedelser. En ny avtale mellom Lærernes Centralorganisation (LC) og kommuneorganisasjonen KL gir skolelederne ansvar for å sikre lærerne sammenhengende forberedelsestid, som ikke kan inndras til andre formål. Danmarks Lærerforenings leder Anders Bondo sier til fagbladet Folkeskolen at han tror denne overenskomsten kan være et skritt på veien mot en ny arbeidstidsavtale. Det står i aller første punkt at det er skoleledernes oppgave å sikre at lærerne kan oppfylle folkeskoleloven. Vi viser til lovens beskrivelse, og punktet betyr at skolelederne nå skal Leder i Danmarks Lærerforening, Anders Bondo, tror avtalen kan være et skritt på veien mot en bedre arbeidstidsavtale. FOTO SARAH BENDER/DLF direkte inn og forholde seg til hvordan lærerne skal kunne løse sine oppgaver. I dag opplever mange at de får en rekke oppgaver. Resttiden etter at alt er gjort ender så opp som forberedelsestiden, noe skolelederne ikke har forholdt seg til, sier Bondo til Folkeskolen. Nødt til å stemme nei Lærere Folkeskolen har snakket med, er imidlertid skeptiske til at de fagre ordene i forliket mellom KL og Lærernes Centralorganisation vil sikre dem bedre vilkår. De må kunne garantere en ramme så jeg igjen kan fordype meg. Jeg har ikke tid til å fordype meg når jeg kun har 45 minutters forberedelsestid her og der og ikke selv kan planlegge min arbeidstid, men må være her fra klokken 8 til 16, sier Katrine Krebs Bach, lærer ved Skolen ved Søerne i Frederiksberg til Folkeskolen. Flere av kretslederne i DLF uttrykker at de ser muligheter i den nye avtalen med kommuneorganisasjonen KL. Avtalen er godkjent i hovedstyret og skal ut på uravstemning blant medlemmene mars. Diskusjonen går friskt på lærerværelsene om hva lærerne vil stemme. Jeg kan finne på å stemme ja fordi jeg vil unngå konflikt. Jeg har 9. klasse. Skal jeg avbryte deres forberedelser til avgangsprøven for å gå i konflikt? Det kan jeg ikke leve med. Men et ja er mot alle mine prinsipper, sier Krebs Bach til Folkeskolen. Andre lærere poengterer at de vil stemme nei. Jeg makter ikke å fortsette tre år til på denne måten. Vi er nødt til å stemme nei, sier lærer Dorte Krogsgaard. Skritt i riktig retning Den nye avtalen fastlegger en rekke nye rammer for planleggingen av lærernes arbeidstid med særlig vekt på forberedelsestiden. Lokale avtaler som supplerer og fraviker bestemmelsene i loven fra 2013, står nå som en felles mulighet i papiret. De to partene har avtalt at de sammen skal evaluere om intensjonene nås. KLs sjefforhandler Michael Ziegler mener avtalen er et godt skritt i retning av å gjenskape respekten for skolen og lærergjerningen. Vi har konstatert at det var ting vi ikke kunne bli enige om. Vi ønsker ikke å gjeninnføre de bindingene på arbeidstiden som var før, og som LC ønsket. I stedet har vi valgt å inngå en forståelse om de tingene vi kan bli enige om, sier Ziegler til Folkeskolen. Resultatet fra uravstemningen vil være klart 26. mars. Hvis medlemmene forkaster avtalen gjennom et nei-flertall, går saken til Forligsinstitutionen, hvor forliksmannen vil forsøke å finne en løsning. Rettelse I en nyhetsartikkel i Utdanning nr. 4 sto det at hvis ti eller flere foreldre ber om undervisning i samisk for sine barn utenfor samiske områder, skal barna få dette. Det riktige er at alle samiske skoleelever har krav på å få opplæring i samisk språk uansett hvor de bor, men hvis ti eller flere krever det, kan barna få undervisning på samisk også i andre fag. 6 UTDANNING nr. 5/6. mars 2015

7 Én av tre førsteamanuenser publiserte ingenting FORSKNING: 10 prosent av professorene og 30 prosent av førsteamanuensene har ikke publisert noe poenggivende de siste to årene. Førsteamanuenser ved Universitetet i Bergen publiserer gjennomsnittlig mindre enn sine kolleger i Oslo og Trondheim, skriver På Høyden. Interessen for privatlærere dobler seg hvert år PRIVATTIMER: I Drammen er stadig flere foreldre villige til å betale mellom 500 og 600 kroner timen for at barna skal få privattimer. Markedet er i så stor vekst at det er kunder nok til alle. Interessen dobler seg hvert år nå, sier daglig leder Andreas Bjerkedal i MentorNorge til Drammens Tidende. Lærebøker Når lærer Terje Karlsrud, som er blind, får tilrettelagt læreverk fra Statped til høsten, vil han ha ventet i ett og et halvt år på det. ARKIVFOTO PAAL M. SVENDSEN Elever venter også på lydbøker Halvparten av blinde og svaksynte elever får tilrettelagte skolebøker for sent, viser en ny undersøkelse som Blindeforbundet har gjennomført. Må bruke utdatert læreverk Å få tilrettelagt læreverk sånn at han kan undervise, er avgjørende for historielærer Terje Karlsrud. Nå har den blinde læreren ventet i over ett år. TEKST Kari Oliv Vedvik kov@utdanningsnytt.no Adjunkt Terje Karlsrud er lærer ved Thora Storm videregående skole i Trondheim. Han har undervist i historie siden 1984 og trives godt som lærer. I fjor bestemte teamet seg for å skifte til et nyere læreverk. Statped har ansvaret for å tilrettelegge læreverk. I tillegg til å få lest inn teksten, trenger jeg å få forklart bilder og tabeller slik at jeg kan bruke dem i undervisningen, sier Karlsrud til Utdanning. Bibliotekaren ved skolen bisto Karlsrud i kontakten med Statped våren Da ble han lovet i en e-post at verket skulle leses inn i løpet av våren. Det viste seg at Statped da mente våren Det er vanskelig å forstå at man ikke kan produsere læreboken i en tilgjengelig form raskere. I ytterste konsekvens kan dette sette min mulighet til å jobbe og undervise i fare, sier Karlsrud. Rektor ved skolen, Anne Karin Sveinall, har også purret Statped: Jeg har fått beskjed om at dette først kommer utpå høsten. En kan ikke skifte læreverk midt i året, sier hun. Da Utdanning ringer Statped, viser det seg at Karlsruds saksbehandler nylig har sluttet. På grunn av ombygging har vi manglet lydstudioer i flere måneder. Det har ført til forsinkelser i all produksjon. Karlsruds bok blir klar til skolestart, svarer avdelingsleder Ståle Bekkelien. Enn lærerveiledningen, blir den også lest inn? Nei, det har ikke vi ansvar for. Vi har bare ansvar for å lese inn lærebøker for utlån, primært til elever, sier Bekkelien. Da Utdanning kontakter Karlsrud i Trondheim, blir han lettet: Men jeg skulle gjerne hatt boken før, for å kunne forberede meg. Jeg tør ikke planlegge før jeg har den fysisk i hånden, sier Karlsrud. Lærerveiledningen blir ikke lest inn. Hva synes du om det? Det hadde vært kjekt, men siden jeg har lese- og sekretærhjelp, går det an å løse. Også mange blinde elever sliter med å få lærerbøker innlest i tide, sier Atle Lunde, leder i Norges Blindeforbund. At lærebøker i lyd og punktskrift ikke er klare ved skolestart, og ofte ikke før lenge etterpå, er dessverre et vanlig problem, sier Lund. Ferske tall fra Ipsos MMI viser at over halvparten av de blinde og svaksynte barna har fått tilrettelagt skolebøker for sent i forhold til undervisningen. 46 prosent har opplevd dette fem ganger eller mer. 68 prosent av foreldrene opplevde dette i fjor. For disse synshemmede elevene, og for Karlsrud og andre blinde lærere, er det vesentlig at de har samme bøker som de seende elevene. Vi har tatt opp dette med Statped flere ganger. Det er totalt uholdbart at Terje Karlsrud ikke får læreverkene i tide. Mange blinde og svaksynte sliter med å finne arbeid. For dem som er i jobb, er det avgjørende at det ikke blir stukket kjepper i hjulene for dem, sier Lund. Atle Lunde, leder i Norges Blindeforbund. FOTO NORGES BLINDEFORBUND 7 UTDANNING nr. 5/6. mars 2015

8 Aktuelt «I Oslo-skolen er det spesielt mange elever som identifiserer seg med islam. Det blir derfor feil å vektlegge en bestemt religion i større grad enn andre.» Caroline Høier, lærerstudent ved Høgskolen i Oslo og Akershus, i en kommentar 23.2 til Vårt Land om at faget RLE endres til KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk). Radikalisering Urolig for enslige mindreårige Gutter som ankommer Norge som enslige mindreårige asylsøkere, bekymrer Elisabeth Solberg. Hun har opplevd at to av disse guttene tok sitt eget liv. Byene skal ta grep I forbindelse med regjeringens «Handlingsplan mot radikalisering og ekstremisme», skal 23 norske byer utarbeide lokale handlingsplaner. TEKST OG FOTO Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no Solberg leder Introduksjonssenteret i Drammen. Hun ga innspill under et møte om radikalisering og ekstremisme 25. februar på Union scene i Drammen. Særlig to grupper bekymrer meg: enslige mindreårige gutter med lang fartstid i asylmottak og arbeidsledige innvandrere med høyere utdanning og tilleggsutdanning i norsk og andre fag, sa Elisabeth Solberg. De enslige mindreårige gutta kan være tøffe i flokk og vriene å hanskes med for lærere, jevnaldrende og andre instanser. Når de møter meg på kontoret mitt, ser jeg hvor sårbare de er. De sier ofte at de savner mamma, sa Solberg. Mange savner familiene sine. De har oppholdstillatelse, men ikke bosetting i en kommune. De synes ikke de kommer fort nok ut i jobb. Ofte venter familien seg at de raskt tjener penger til familien, sa Elisabeth Solberg. For noen av guttene blir forventningene altfor store. To av våre ungdommer tok sitt eget liv, sa Solberg: Mange har for høye ambisjoner. De vil bli lege eller advokat. Mange er også opptatt av det negative bildet i media. Da kan veien inn i radikaliserte og ekstreme grupper være kort. Også mange høyt utdannede sliter. De må ofte ta store deler av utdanningen på nytt. Likevel sliter de med å få jobb. Inkludering handler om utdanning, sa hun. IKT-konsulent Jonas Muhammad bekreftet Elisabeth Solbergs ord. Som utdannet dataingeniør har det betydd mye for meg å bruke den kompetansen, sa Muhammad, som deltar aktivt i lokalsamfunnet. Faren min var utdannet maskinmekaniker i Pakistan, men fikk seg aldri jobb som det i Norge. Mine to barn er i gang med utdanning. Datteren vil bli diplomat, sønnen min høyesterettsadvokat, sa han. Han sa også at asylbarn raskest mulig bør bosettes i en kommune og inkluderes i skole og i lokalmiljø. Han vil også at tros- og livssynssamfunn engasjerer seg for å inkludere flere: Her i Drammen kan imamene norsk. I moskeene har vi debatter om for eksempel ytringsfrihet og andre aktuelle temaer. Skal vi forebygge ekstremisme og radikalisering, må trossamfunnene engasjere seg, sa han. Lokalt engasjement skal forebygge radikalisering Regjeringen kan ikke forebygge radikalisering alene. Vi må engasjere skole, familie, barnevern, naboer, venner og ordførere. Det sa statsminister Erna Solberg, som innledet møtet. Vi må ikke glemme at den største terrorhandlingen i Europa i moderne tid sprang ut av høyreekstremisme og islamofobi. Vi kan ikke bare rette arbeidet mot islamsk jihadisme og unge gutter med minoritetsbakgrunn, sa hun. I møtet deltok også representanter for skoler, tros- og livssynssamfunn, frivillige organisasjoner, kommunen, introduksjonssenteret, idrettsforeninger, politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Representanter for det multietniske miljøet i Drammen og statsminister Erna Solberg. 8 UTDANNING nr. 5/6. mars 2015

9 Mangel på engasjerte foreldre innen idretten skaper problemer INGEN: Nylig måtte et fotball-lag fra Honningsvåg trekke seg fra Polaris Cup i Lakselv, fordi ingen foreldre kunne være reiseledere. Vi må synliggjøre for foreldrene at vi venter noe av dem, slik som de forventer noe av oss som klubb, sier Stig Erling Kristiansen, leder av fotball-laget til nrk.no Aspaker overtar når Isaksen skal ut i pappaperm VIKAR: Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) overtar for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i Kunnskapsdepartementet når han går ut i pappapermisjon. Aspaker vil fungere både som fiskeriminister og kunnskapsminister mens Isaksen er ute i permisjon, skriver Universitas. Arbeidsmiljø Barnehageansatte blir overtallige 24 ansatte i Tromsø kommune må belage seg på en ny arbeidshverdag når to barnehager legges ned til sommeren. TEKST Kari Oliv Vedvik kov@utdanningsnytt.no Begrunnelsen for nedleggelsene av barnehagene Strimmelen og Åsgård er at det i år er 150 ledige plasser i kommunen. Hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Tromsø, Ann Mari Milo Lorentzen, har bistått de ansatte som blir rammet. Nedleggelsene kommer som et direkte resultat av at kommunen har solgt to tomter som var ment til bygging av nye kommunale barnehager. Private aktører har bygd to barnehager, og vi har kommet i den situasjonen at det er for mange barnehageplasser i Tromsø, forteller Lorentzen til Utdanning. De to barnehagene som legges ned, har i alt 99 plasser. Begge holder hus i eldre bygg som kommunen leier av Universitetssykehuset i Tromsø. Strimmelen barnehage er en av to som legges ned til sommeren. FOTO TROMSØ KOMMUNE Gode prosesser til nå Også i fjor ble to barnehager nedlagt i Tromsø. Alle de som ville ha jobb, fikk nye stillinger i kommunen. Til nå har vi hatt gode prosesser, og kommunen har gjennomført kartleggingssamtaler med alle de overtallige. De har ansatt en som skal ta seg av alle dem som blir overtallige. I og med at de også har lagt ned renholdsselskapet, kommer det 80 overtallige derfra også. Dermed får kommunen en del overtallige arbeidstakere, sier Lorentzen. Må de overtallige ta de jobbene som er ledige? Til nå har deres ønsker blitt hørt, men det kan vel hende at det ikke blir sånn fremover. Kan kommunen forlange at man for eksempel skal jobbe i skolefritidsordningen? De som ønsket å jobbe på SFO, har fått jobb der, men vi kan nok komme i den situasjonen at de må, sier Lorentzen. Får nye plasser Foreldrene i barnehagene som skal legges ned, har protestert og frykter at de ikke får plass neste høst. Byråd for utdanning, Anna Amdal Fyhn (H), forsikrer at barna som rammes av nedleggelsene, får nye plasser. Det har de fått. Det er ikke sånn at det er lange køer i Tromsø. Grunnen til at vi legger ned to barnehager er nettopp at vi har en overkapasitet ved barnehagene i kommunen, noe som gjør at mange plasser har stått ledig, sier Fyhn til Utdanning. Hva skjer med de ansatte? Vi har gode omstillingslinjer vi følger, og alle vil fortsatt være ansatt i kommunen. I enkelte barnehager har vi ansatte på dispensasjon, så de som er barnehagelærer har jeg stor tro på at vi fort vil finne nye jobber til, sier hun. Kan det hende at noen blir plassert i for eksempel SFO? Det kan jo hende, men det er litt tidlig å si. Vi har 100 barnehager i Tromsø, så jeg har stor tro på at de som ønsker å jobbe i barnehage får det. Kan bli noen gående i vikariater og bli flyttet rundt? Det kan skje, men vi kommer å strekke oss så langt som mulig for at alle skal få en fast plass å jobbe, sier Fyhn. 9 UTDANNING nr. 5/6. mars 2015

10 Aktuelt navn Tegner med keiva for å bli 12 år igjen Forfatter Nina Elisabeth Grøntvedt er beæret over å bli nominert til nok en pris. Men autografer i panna skriver hun ikke. TEKST Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no FOTO Titt Melhuus Nina Elisabeth Grøntvedt (35) Hvem Illustratør og barnebokforfatter. Debuterte i 2006 med «Den lille helten». Ble nominert til Brageprisen i 2010 for «Hei, det er meg!». Aktuell Nominert til Kulturdepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur for boka «Supersommer». Prisen deles ut 9. mars. «Da følte jeg meg litt som en rockestjerne.» Gratulerer med nominasjon til Kulturdepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur for boka «Supersommer». Hva handler boka om? Det er den tredje boka i en serie dagbokromaner om Oda som snart blir 13 år. «Supersommer» handler om den siste halvannen uka på barneskolen og sommerferien før hun begynner på ungdomsskolen. Det handler om forelskelse, hvordan det er å få seg kjæreste for første gang og til og med litt trekantdrama. Hvordan jobber du fram bøkene om Oda? Den første var et resultat av en skoleoppgave jeg skrev da jeg utdannet meg ved Norsk barnebokinstitutt. Ettersom det er dagbokform, prøver jeg å late som jeg er 12 år igjen når jeg skriver. Da jeg begynte å skrive om Oda, ble det veldig selvbiografisk, men for hver bok er det lettere å rive seg løs og dikte fritt. Det er også illustrasjoner i dagboka, og de tegner jeg med feil hånd for å få til en mer barnlig strek. Du reiser mye rundt på skoler og møter elever. Hva er den beste tilbakemeldingen du har fått? Det var en gang en elev som ville ha autografen min skrevet med penn på begge hender og i panna. Han fikk ikke autograf i panna, men jeg skrev på hendene. Etterpå utbrøt han entusiastisk: «Yes, jeg skal aldri vaske hendene mine resten av mitt liv!». Da følte jeg meg litt som en rockestjerne. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Astrid Lindgren som forfatterlærer. Som illustrasjonslærer ville jeg hatt Quentin Blake, mannen som har illustrert bøkene til Roald Dahl. Hvem ville du gitt straffelekse? Jeg var nylig på vinterferie på Tenerife. Der sto det tydelig skilt på hotellet om at det ikke var lov å holde av solsenger ved bassenget, men allikevel virket det som alle sto opp klokka seks og strødde håndklærne sine ut over alle solsengene. For oss som fulgte reglene, var det fryktelig irriterende. Hva liker du best med deg selv? Jeg går ikke fort lei av ting. For eksempel kan jeg sikkert spise taco til middag hver dag i to uker, uten å bli lei taco. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Norsk forfattersentrum, foreningen Norske barneog ungdomsbokforfattere og Trøndersk forfatterlag. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Helene Guåkers «Vil ikke reise, kan ikke bli» er én av mange. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner? Jeg legger meg på sofaen og ser en film. Hvem er din favorittpolitiker? Min onkel, som er ordfører i Ørland kommune, Hallgeir Grøntvedt i Senterpartiet. Onkel ordfører kaller jeg han. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Et bilde fra vinterferien, og at jeg ble nominert til pris. Hvilke tvangshandlinger har du? Siden min sønn ble født for rundt 11 måneder siden, har jeg tatt minst ett bilde av han hver eneste dag. Da det gikk opp for meg at jeg har gjort det, fikk jeg plutselig en frykt for å glemme å ta bilde av han hver eneste dag. Så nå har det blitt en tvangshandling. Hva er ditt bidrag for å redde verden? Jeg er Redd Barna-fadder. 10 UTDANNING nr. 5/6. mars 2015

11 Fabel 8-10 NYTT NORSK VERK FOR UNGDOMS- TRINNET Litterære vårsamlinger 2015 Program og påmelding på: aschehoug.no innen 16. mars FORLAGSHUSET ASCHEHOUG SCANDIC KRISTIANSAND BYSTRANDA LITTERATURHUSET I BERGEN Bestill vurderingseksemplar på aschehoug.no. Ta kontakt med oystein.haugsbo@aschehoug.no for skolebesøk.

12 Hovudsaka ELEVPRESTASJONAR Ifølgje den årlege rangeringa frå Kommunal Rapport er Sogndal kommune nummer 14 av landets beste skulekommunar. Dei har selskap av ei rekkje andre kommunar i Sogn og Fjordane på topplista. Mysteriet i 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

13 vest Elevane i Sogn og Fjordane burde hatt heilt gjennomsnittlege resultat på skulen. I staden er dei blant dei beste i landet. Tolv forskarteam har no forsøkt å løyse mysteriet. 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken ELEVPRESTASJONAR Nynorsk, respekt for læraryrket og jenter som skil seg ut. Har Sogn og Fjordane oppskrifta på ein god skule? TEKST OG FOTO Kari Oliv Vedvik og Jørgen Jelstad og Fylket som forundrar forskarane Elevar frå Sogn og Fjordane er år etter år i Noregstoppen på nasjonale prøver. Den årlege rangeringa frå Kommunal Rapport viser at 14 av dei 30 beste skulekommunane ligg i Sogn og Fjordane. På topp ti er seks av kommunane frå vestlandsfylket. Utdanningsnivået i befolkninga er rekna for å vere den viktigaste faktoren for å forklare skuleresultat. Oslo og Akershus ligg heilt på topp i nasjonale prøveresultat, men det kan i all hovudsak forklarast med at dei har ei høgt utdanna befolkning. Sogn og Fjordane har ei lågt utdanna befolkning, men skårar nesten like bra på nasjonale prøver. Ingen andre fylke oppfører seg slik i elevstatistikken som Sogn og Fjordane. I årevis har forskarane undra seg over dette paradokset. Nynorsk, kultur og jenter? Er det på grunn av nynorsken, eller er det kanskje ein særeigen Sogn og Fjordane-kultur? Kan spesielt gode lærarar eller haldningane til foreldra ha noko å seie? Eller er det Sogn og Fjordane-jentene som er noko for seg sjølv? Vi elskar enkle svar på kompliserte spørsmål, men dei finst ikkje, seier Göran Söderlund og smiler. Forskaren ved Høgskulen i Sogn og Fjordane leiar det omfattande prosjektet «Lærande regionar», der tolv forskargrupper har prøvd å nyste i mysteriet Sogn og Fjordane. Dei har funne ein del indikasjonar på kva som bidrar til at elevar i Sogn og Fjordane gjer det så godt på skulen. Resultata finn du på sidene Den kanskje viktigaste effekten av dette prosjektet er å få i gang diskusjonar på skulane om kva det er som skaper framgangsrike skular. Og det har vi alt lukkast med, seier Söderlund. Som eit lite oppspel til resultata frå dei tolv gruppene drog Utdanning mot vest for å spørje dei det gjeld. Kvifor er de så flinke på skulen? Klare forventningar Innanfor den raude døra på rektorkontoret på Kaupanger skule i Sogndal kommune sit ein smilande Geir Navarsete. Rektoren strekkjer ein arm i vêret for å illustrere resultatframgangen til skulen. På det aller første foreldremøtet i første klasse gir han alltid klar beskjed: Skulen er det aller viktigaste. Men foreldra skal også hugse å ta ungane sine med på fisketur og finne på hyggelege ting saman med dei. Det gir eg òg klar beskjed om, seier Navarsete. Fram til 1970-talet var det rundt 50 skuleelevar på Kaupanger. Sidan vart det lagt ut mange tomter, og elevtalet skaut i vêret til 270 i løpet av få år. Det vart eit heftig oppvekstmiljø, og vi fekk kjempeutfordringar. Det la vi ikkje skjul på. Vi erkjende utfordringane og fekk foreldra med på laget for at vi saman skulle byggje ein ny skulekultur, fortel rektoren, som byrja som lærar i Han har jobba utanfor skulen i periodar, mellom anna som sentersjef på eit kjøpesenter. Populær skule Ved Kaupanger skule er det 23 lærarar mellom dei 32 tilsette. Då skulen lyste ut to vikarstillingar, var det 107 søkjarar. Prosjektleiar Göran Söderlund. Rektor Geir Navarsete. 14 UTDANNING nr. 5/6. mars 2015

15 Lærande regionar Starta opp hausten 2012 og består av tolv forskingsprosjekt frå Høgskulen i Sogn og Fjordane, Universitetet i Agder, Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Hedmark. Mål: Å greie ut kvifor Sogn og Fjordane er eitt av dei beste skulefylka i landet. Forsking viser at rundt 75 prosent av skuleresultatet til elevane kan forklarast med sosioøkonomiske forhold som foreldra sin bakgrunn. Då står det att å forklare rundt 25 prosent. Det er desse 25 prosentane forskarane har prøvd å nyste i for å finne ut om det er noko spesielt med Sogn og Fjordane. I mange av prosjekta er Sogn og Fjordane samanlikna med fylka Nord-Trøndelag, Oppland og Aust-Agder. Eg har sjølv gått her, og det er stor skilnad på korleis skulen er i dag. Ungdomane er no mykje meir bevisste på at jobben deira er å vere på skulen, seier lærar Bjarte Breilid. Her med elevane Joakim Nygård Hagesæter, Pernille Haukås og Maria Lund. Det er viktig at lærarkollegiet er sett rett saman. Eg ønskjer meg ein miks av fagkunnskap, kjønn og alder. Vi jobbar kontinuerleg med å utvikle lærarrolla og har med jamne mellomrom refleksjonsøkter i personalet, seier Navarsete. Dersom det er kompetanse som manglar hos dei tilsette, prisar rektoren Høgskulen i Sogn og Fjordane for etter- og vidareutdanningstilbodet deira. Spør vi etter noko, er dei kjapt på bana og tilbyr oss det. Rektor er tydeleg til stades, både blant lærarane og elevane. Eg er ute på skulevegen, i skulegarden og overalt. Særleg dei første skuledagane, men også gjennom heile skuleåret. Eg er ein synleg og tydeleg sjef og har forventningar til foreldre og elevar. Det seier eg frå om og blir høyrt, seier Navarsete. Dronning Sonjas skolepris går årleg til ein skule som utmerkjer seg ved å praktisere likeverd og inkludering, og i 2010 fekk Kaupanger denne prisen. Men alt er ikkje rosenraudt her heller. Vi vedgår at det av og til skjer episodar som krev tiltak, og då tek vi tak i det. Eg er ikkje redd for å skrive enkeltvedtak. Vi har gjennom tidene hatt mange vanskelege saker her òg, seier Navarsete. Evaluering kvar sjette veke Kaupanger skule er ein 1 10-skule. I eitt av klasseromma er lærar Bjarte Breilid (30) i gang med matematikkundervisninga på 9. trinn. Eg har sjølv gått her, og det er stor skilnad på korleis skulen er i dag. Ungdomane no er mykje meir bevisste på at jobben deira er å vere på skulen. Det var eit tøffare miljø då eg gjekk her, seier Breilid, som underviser mest i matematikk og musikk. Skulen flaggar praktiske fag og samfunnsfag høgt, i tillegg skårar dei høgt på nasjonale prøver over tid. Heile skulen jobbar i periodar på seks veker, så set dei tilsette seg ned og evaluerer. Då kan vi gjere om på ressursar og kompetanse. Vi plukkar opp avvik så fort vi ser dei, seier rektor. Studentane tek over Snart dreg alle lærarane ved Kaupanger skule på studietur, noko dei gjer kvart fjerde år. Skulen blir > Professor Gjert Langfeldt ved Universitetet i Agder var initiativtakar. Seinare tok Göran Söderlund ved Høgskulen i Sogn og Fjordane over som leiar. 12. og 13. mars blir sluttkonferansen for prosjektet arrangert i Oslo, og til sommaren kjem ei bok med alle resultata. «Det er viktig at lærarkollegiet er sett rett saman. Eg ønskjer meg ein miks av fagkunnskap, kjønn og alder.» Geir Navarsete rektor ved Kaupanger skule 15 UTDANNING nr. 5/6. mars 2015

16 Hovedsaken ELEVPRESTASJONAR «Vi elskar enkle svar på kompliserte spørsmål, men dei finst ikkje.» Göran Söderlund forskar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Nina Brekke (t.v.), er inspektør og Oda Myklebust skal vere rektor når lærarstudentar i to veker skal overta drifta på Kaupanger skule. då driven av lærarstudentar frå Høgskulen i Sogn og Fjordane. Studentane er alt på plass på skulen for å hauste kunnskap og leggje ein plan for overtakinga, som skal vare i to veker. Student Oda Myklebust (21) vil ta over som rektor. Med seg i leiarteamet har ho Nina Brekke (23) som inspektør. Vi reknar med at det blir hektisk og arbeidskrevjande, men også moro, seier Brekke, som opphavleg er frå Hordaland. Vi har vore ute i praksis før, men dette gir oss ei heilt anna innsikt i korleis ein skule blir driven. I tillegg får vi ansvar på ein heilt annan måte, seier Myklebust, som er frå Volda i Møre og Romsdal, rett over fylkesgrensa. Har de tankar om kvifor elevar i Sogn og Fjordane gjer det så bra på skulen? Samfunnet her og heime i Volda er svært likt, så eg kan ikkje komme på nokon spesiell grunn til at det skulle vere nokon skilnad, seier Myklebust. For meg som er frå Bergen, verkar dette som eit meir ope samfunn med stor stå-på-vilje. Her helsar alle på deg, sjølv om dei ikkje kjenner deg. Det skjer aldri i Bergen. Det at eit så lite samfunn har klart å fostre ein fotballklubb som ligg i det øvre sjiktet i Noreg, vitnar om stor vilje til å ville lukkast, seier Brekke. seier Elisabeth Ekrene, som har ein førsteklassing på Kaupanger skule. Dei har nokre teoriar om kva det er som gjer skulen deira bra. Trivst ein og har vener, så kjem læringa lettare. Enkelte av lærarane på skulen er så dedikerte at dei kjem og ser elevane spele kampar på fritida. Det gjer noko med forholdet mellom elevar og lærarar, dei føler seg verdsette, fortel Odd Arne Tveite, som har barn i 1., 5. og 6. klasse. Tveite er innflyttar, medan dei to andre er fødde og har vakse opp i kommunen. Leiar for foreldreutvalet ved skulen, Torbjørn Ørnes, hadde sjølv ein far som var lærar. Hos oss var skule heilt klart viktig då eg voks opp, men eg trur nok eg stiller enda større krav til barna mine, seier Ørnes, som har to barn på skulen, i 4. og 7. klasse. Eg syntest ikkje vi vart «pusha» så mykje då vi gjekk på skulen, eigentleg for lite. Eg trur vi kjem til å følgje opp endå meir enn det foreldra mine gjorde, seier Ekrene. Anten resultata kjem av kultur eller noko anna, er det éin ting dei tre har felles. Eg er stolt av å vere frå Sogn og Fjordane, og det er ei haldning vi vil vidareføre til barna våre, seier Ørnes. Inga universaloppskrift Tilbake på kontoret til forskaren Göran Söderlund på Høgskulen i Sogn og Fjordane sit den entusiastiske prosjektleiaren for «Lærande regionar» og peikar og forklarer. Han blar gjennom ein omfattande PowerPoint-presentasjon over alle funna. Sogn og Fjordane har skilt seg ut positivt på nasjonale prøver i seks års tid. Det tyder på at dei gjer noko rett. Samtidig finst det inga universaloppskrift på ein god skule. Alle har ulike føresetnader og må finne sin eigen veg, seier Söderlund. Dei reiser no rundt til kommunar og fylke og snakkar om funna, og Söderlund vil slå eit slag for ei meir evidensbasert skuleutvikling. Det er svært mange meiningar om skule og læring som absolutt ikkje er baserte på forsking. Men dersom noko vert gjenteke mange nok gonger, blir det fort sanning. Dersom vi får i gang forskingsbaserte diskusjonar på skulane, har vi vunne noko, seier Söderlund. Foreldra si rolle Eitt av funna frå det store forskingsprosjektet på Sogn og Fjordane er at foreldra ser ut til å støtte meir opp om skulegangen til barna sine enn i andre fylke. Tre av foreldra ved Kaupanger skule sette seg ned med Utdanning mellom skyssing og henting av barn frå ulike fritidsaktivitetar. Vi er ei dugnadsbygd der alle stiller opp. Rektor er tydeleg på at vi skal setje skulen først, og det gjer vi. Han går føre som eit godt eksempel og er ofte ute i skulegarden saman med elevane. I tillegg er det veldig trygt her. Alle kjenner alle, og dei største elevane helsar på dei minste elevane, Stoltheita over å vere frå Sogn og Fjordane er noko foreldra Odd Arne Tveite, Torbjørn Ørnes og Elisabeth Ekrene vil vidareføre til barna. 16 UTDANNING nr. 5/6. mars 2015

17 ER DET NOKO SPESIELT MED SAMFUNNET SOGN OG FJORDANE? Sogn og Fjordane er ein «lucky loser» Prosjektet er ein analyse av kvifor Sogn og Fjordane har gode skuleresultat og levekår, men samstundes er eit fråflyttingsfylke. På mål som dødsprosent, levealder, trygding, arbeidsløyse, helse og kriminalitet skårar fylket best i landet. Likevel har det vore stagnasjon i folketalet mot ein auke i andre delar av landet. Fylket rimar ikkje med tankegangen om at utdanning er vegen til vekst og utvikling. Geograf og forskar bak studien, Jon P. Knudsen, kallar fylket for ein «lucky loser». Fylket har gått frå å ha seks prosent av folketalet til å ha to prosent. Dei har tapt kampen om demografien, men dei har vunne kampen om levekår og utdanning, seier Knudsen. Han meiner fylket er eit eksempel på at ein i større grad bør regionalisere skuleutviklinga. Dei har ein skulekultur tufta på bygdefellesskap og lokal utvikling. Det er ein skule som ein ikkje har prøvd å stramme opp utanfrå gjennom målingar, testar og ytre disiplinering. Utdanningssystemet er heller ei forståing av indre naudsyn, og det skaper gode resultat, seier Knudsen. At andre fylke berre skal kopiere Sogn og Fjordane, trur han blir for enkelt. Kvar enkelt region må finne ut kva slags kultur og sjølvbilete han ønskjer å lyfte, og så kan skulen vere ein god reiskap til å artikulere dette, seier Knudsen. Prosjekt: Skolen som regionalt prosjekt (Jon P. Knudsen) Innbyggjarane i Sogn og Fjordane kan ha ei meir positiv haldning til skule og lærarar, noko elev Leon Tveito ved Kaupanger skule nyt godt av. Bygging av tillit gir resultat Fleire vil bli lærar i Sogn og Fjordane Dosent Øyvind Glosvik ved Høgskulen i Sogn og Fjordane har samanlikna utdanningssystemet i Sogn og Fjordane med tre andre fylke. Han har intervjua 24 sentrale personar i dei ulike fylka. Dei som er intervjua i Sogn og Fjordane, er ikkje fyrst og fremst opptekne av om samarbeidet deira fører til gode skuleresultat, dei er opptekne av å lage gode skular. Dersom du er glad i fotball, er det lite gevinst i å telje sigrar og mål, du må ha glede av spelet, seier Glosvik. I 1997 utvikla dei i Sogn og Fjordane det som seinare vart heitande Forum for skule- og barnehageutvikling. Det er eit diskusjonsforum for sentrale personar på tvers av kommunegrenser. Forumet gjer ingen vedtak, men medlemmene diskuterer seg fram til ei felles semje om utdanningspolitiske retningar før diskusjonen når kommunenivået. I Sogn og Fjordane har dei starta tidlegare og jobba hardare og meir integrert med profesjonell utvikling enn i dei andre fylka, seier Glosvik. Av informantane i Sogn og Fjordane har dei fleste vore involverte i Forum for skule- og barnehageutvikling på eit eller anna vis vil ikkje det farge synet deira på kor viktig det har vore? Jau, men det er vanskeleg å undersøkje relasjonar mellom partar utan å spørje partane, seier Glosvik. Han peikar på tre punkt Sogn og Fjordane har fått til: > etablert eit ansvarssystem for utdanning der alle er med i diskusjonane. > ei tydeleg mobilisering og ansvarleggjering av kommunane. > eit system for omfattande etter- og vidareutdanning. Er det verkeleg så dårleg stelt med desse tinga i andre fylke? Nei, dei andre fylka er heilt normale. Det er Sogn og Fjordane som er unormalt. Det ein kan lære av dei, er korleis dei har bygt tillit mellom samfunnsaktørar, både på individ- og organisasjonsnivå, seier Glosvik. Prosjekt: Eit lærande fylke? (Øyvind Glosvik) I perioden 1900 til 1950 var Sogn og Fjordane i særklasse det fylket i Noreg der størst del av befolkninga ville bli lærar. Det same mønsteret ser vi også i dag. I perioden 1900 til 1950 rekrutterte Sogn og Fjordane mest tre gonger så mange utdanna lærarar som folketalet skulle tilseie, seier historikar og forskar Gunnar Yttri. Fire fylke er samanlikna: Nord-Trøndelag, Oppland, Aust-Agder og Sogn og Fjordane. Sogn og Fjordane er suverent på topp i lærarrekruttering i perioden 1900 til I den same perioden blir den norske lærarstanden forma. Frå rundt 1880 til 1950 kjem det fleire skulelover, vi får eit demokratisk gjennombrot, ei modernisert lærarutdanning veks fram, og lærarane får landsdekkjande organisasjonar. Omgrepet «Vestlandslæraren» stammar også frå den perioden eg har sett på, seier Yttri. Han trur at den sterke statusen læraryrket har i Sogn og Fjordane, må sjåast i ein kulturhistorisk samanheng. Utdanning og skule har vore viktig i den folkelege kulturen i Sogn og Fjordane svært lenge. Både haugianarane og målrørsla sto tidleg sterkt i fylket. Begge la vekt på skule som viktig. Det var òg svært mange skuleetableringar dei siste tiåra av 1800-talet, som alle var lokalt initierte, seier Yttri. Han viser til at lærarane i større grad var føregangsfigurar på bygdene enn i byane. Yttri meiner dette kan ha hatt positiv og varig betyding for innbyggjarane sine haldningar til skule og lærarar. Rune Slagstad skriv på eit overordna nivå om historiske elitar som har brukt kunnskap og arbeid til å forme det norske samfunnet, og han kallar dei for nasjonale strategar. I studien min kallar eg lærarane bygdehøvdingar, seier Yttri. Prosjekt: Læraren som bygdehøvding (Gunnar Yttri) 17 UTDANNING nr. 5/6. mars 2015

18 Hovedsaken ELEVPRESTASJONAR HER FINN FORSKARANE SKILNADER MELLOM FYLKA Har fordelar av nynorsk Nynorskkommunar presterer betre enn bokmålskommunar. Forskarane har undersøkt nasjonale prøveresultat i lesing, norsk og engelsk i 416 av 429 kommunar. Då ser vi at nynorskkommunar presterer betre enn bokmålskommunar, seier forskar Göran Söderlund. Etter å ha korrigert for sosioøkonomiske forhold fann dei ein samanheng mellom nynorsk og betre resultat, men det treng ikkje bety at det er ein årsakssamanheng. Ei rekkje faktorar som dei ikkje har kontrollert for, kan vere med å drive effekten. Utrekningane til forskarane viste at nynorsk kunne forklare om lag fem prosent av variasjonen i resultata. Men her vil mange variablar spele saman, og det er veldig vanskeleg å setje prosentar på slike Frå tavla på Kaupanger skule. forklaringar. Når det er sagt, er fem prosent nokså mykje, seier Söderlund. Prosjekt: Nynorske tospråksfordelar Jentene skil seg ut Jentene i Sogn og Fjordane har høgare meistringsforventningar enn jentene i dei andre fylka. Forskarane spurde 761 elevar fordelte på 31 skuleklassar i fire fylke. Dette måler ikkje sjølvtillit, men meistringsforventning. Tidlegare studiar viser at det er ein samanheng mellom korleis ein trur ein vil gjere det på prøven, og korleis ein faktisk gjer det, seier forskar Göran Söderlund. I studien forklarte meistringsforventningane hos elevane rundt femti prosent av resultata på den nasjonale prøven i rekning. Dette var tilnærma likt i alle dei fire fylka. Elevane i Sogn og Fjordane hadde noko høgare meistringsforventningar samanlikna med to av dei andre fylka, men skilnaden var ikkje veldig stor. Men det endra seg då forskarane delte opp etter kjønn. I slike undersøkingar har alltid gutane høgare meistringsforventningar enn jentene, så også i denne studien. Det var heller ingen forventningsskilnader mellom gutane i fylka. Det som driv dei høgare meistringsforventningane i Sogn og Fjordane, er jentene. Dei har høgare meistringsforventningar enn jentene i dei andre fylka, seier Söderlund. Denne effekten var heilt tydeleg i studien. Det er berre ein tusendels sjanse for at dette funnet er feil, så vi meiner det ligg noko her. Kvifor jentene har større meistringsforventningar i Sogn og Fjordane, veit vi ikkje, seier Söderlund. Prosjekt: Mestringsforventninger og regionale forskjeller (Karin Sørlie, Ingrid Syse, Göran Söderlund) Jentene i Sogn og Fjordane har høgare meistringsforventningar enn jenter i andre fylke. Vilde Birkeland Meisterplass og Lemone Løland er elevar ved Kaupanger skule. Foreldra er meir støttande Ei spørjeundersøking viser at foreldra i Sogn og Fjordane støttar og oppmuntrar skulegangen til barna på ein litt betre måte enn i dei andre fylka. Forskarane har gjennomført ei spørjeundersøking på 38 skular i tre fylke elevar og 1083 foreldre har svart på undersøkinga (svarprosent 93 og 58). Vi finn enkelte skilnader, og alle fordelane er i favør av Sogn og Fjordane, seier Thomas Nordahl, forskar ved Høgskulen i Hedmark. Det er særleg blant foreldra dei finn skilnader. Foreldre i Sogn og Fjordane uttrykkjer at dei støttar og oppmuntrar skulegangen til barna på ein litt betre måte enn i dei andre fylka. Samtidig ser vi at elevane i Sogn og Fjordane uttrykkjer at dei får litt meir støtte og hjelp til lekser heime samanlikna med andre fylke, seier Nordahl. Han trur funna kan forklare noko av dei positive skuleresultata i fylket. Dette er heilt i samsvar med internasjonal forsking som viser at foreldra har innverknad på læringsutbytet til barna. Det har ikkje med utdanningsnivået til foreldra å gjere, men korleis dei opptrer som støttande medspelarar i skulegangen til barna sine. Det handlar om kva innstilling og haldning foreldra har til skulen, seier Nordahl. Han understrekar at skilnadene dei finn, er små, men signifikante. Utvalet i undersøkinga kunne ifølgje Nordahl med fordel vore litt større, men forskarane har kontrollert for ei rekkje bakgrunnsvariablar. Andre fylke kan lære av Sogn og Fjordane gjennom å satse meir på foreldra. Vi har vore defensive når det kjem til foreldra si involvering i skulegangen til eigne barn. Særleg når vi veit kor mykje foreldra har å seie for skuleresultata, seier Nordahl. Prosjekt: Læringsmiljøets betydning (Thomas Nordahl, Hege Knudsmoen) 18 UTDANNING nr. 5/6. mars 2015

19 HER FINN FORSKARANE INGEN SKILNADER Kompetansen til lærarane påverkar resultata Utdanningsnivået til læraren har noko å seie, men lærarane i Sogn og Fjordane er ikkje betre utdanna enn i andre fylke. Forskarane har sett på eksamenskarakterar for 10. trinn i fire fylke og kopla desse mot utdanningsnivået til elevane sine lærarar. Vi finn ein samanheng mellom utdanningsnivået til læraren og elevresultata, men vi finn ikkje at lærarane i Sogn og Fjordane er betre utdanna enn i andre fylke. Kompetansen til lærarane har innverknad på resultata, men det er ikkje dette som forklarer kvifor elevane i Sogn og Fjordane gjer det betre enn elevane i dei andre fylka, seier forskarane Anne Norstein og Terje Myklebust. Dei fann heller ikkje at erfaringa til lærarane hadde noko å seie for resultata, men dei peikar på at det kan ha samanheng med manglar i datasettet. Effekten av etter- og vidareutdanning for lærarane ser ut til å vere relativt sterk. Kanskje er det også slik at dei første 30 studiepoenga har mest å seie, seier Norstein. Prosjekt: Lærarkompetanse og skuleresultat (Terje Myklebust, Anne Norstein) Positiv effekt av målstyring Studien viser ein positiv samanheng mellom resultat på nasjonale prøver og gode prosedyrar for evaluering av resultata, men forklarer ikkje kvifor Sogn og Fjordane er betre enn andre fylke. Førsteamanuensis ved Universitet i Agder, Liv Bente Hannevik Friestad, har sett på samanhengen mellom ulike styringssystem i skulen og resultata til elevane. I studien ser ho på korleis kommunane bruker resultata frå nasjonale prøver. 143 kommunar har svart på ei spørjeundersøking som vart send til alle norske kommunar. Kommunar som har talfesta mål for nasjonale prøver, hadde høgare resultat i gjennomsnitt for lesing og rekning for femte trinn. I dei kommunane der tilsette frå kommunen diskuterte resultata med den enkelte skulen eller fleire skular saman, såg vi at det var betre resultat i lesing og rekning på niande trinn, seier Friestad. Dei regionale skilnadene var ikkje målbare og gav ingen utslag for Sogn og Fjordane. Prosjekt: Styringssystemer og skoleprestasjoner (Liv Bente H. Friestad) Premiering verkar negativt At foreldra oppmuntrar til å oppnå betre skuleresultat, ser ut til å verke positivt, medan premiering av gode resultat ser ut til å ha negativ effekt på skuleprestasjonane til elevane. Helge Hernes er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og har undersøkt kva rolle foreldra har for korleis skulen lukkast med å utvikle kunnskap, dugleik og haldningar hos elevane. Datagrunnlaget er svar frå 981 foreldre med barn i skulen frå 1. til 10. klasse, av desse er det 81 prosent kvinner. At kvinnedelen er så høg, kan seie noko om kven av foreldra som bidrar i heim-skule-samarbeidet, seier Hernes. Skuleprestasjonane til elevane blir positivt påverka av foreldre som ser ut til å vere meir støttande og oppmuntrande enn kritiske og utfordrande overfor skulen. Undersøkinga finn likevel ingen skilnader mellom Sogn og Fjordane og resten av landet. Prosjekt: Skolen som forandringsinstitusjon foreldrenes rolle (Helge Hernes) CASESTUDIAR MED SPØRSMÅL TIL VIDARE FORSKING Lokalt fellesskap kan verke positivt Felles opplevingar i bygda kan ha noko å seie for gode skuleresultat. Forskar Kirsten Johansen Horrigmo har intervjua 32 elevar og fire lærarar ved tre skular i to kommunar. Kommunane i undersøkinga har lågt utdanningsnivå og er bygdekommunar. Den eine har gode skuleresultat, den andre gjer det ikkje så bra. Bygdestrukturen i dei to kommunane ser ut til å vere litt ulik. I den eine er bygdene i kommunen meir lukka, medan det er meir openheit i den andre. I den kommunen der dei gjer det dårlegast, er det færre felles opplevingar utanom skuletid. Det kan bidra til at dei må bruke tid i klasserommet på å etablere ei felles sosial forståing, framfor at dette skjer utanfor skulen sine rammer, seier Horrigmo. Ho understrekar at funna berre er eigna til å utvikle hypotesar for vidare forsking. Det ser ut som kvalitetar ved lokalt fellesskap kan ha ganske mykje å seie, og det bør undersøkjast nærare, seier Horrigmo. Prosjekt: Skoleekstern kultur og skoleresultater (Kirsten J. Horrigmo) Reportasjen er omsett til nynorsk av Jan Olav Bruvik Dialogbasert undervisning fungerer Det kan verke positivt at elevar får delta med eigne erfaringar og opplevingar i undervisninga. Forskarane har gjennomført ein studie på fire ungdomsskular i to fylke. To lærarar frå kvar skule har vore med. Forskarane har intervjua lærarane og observert undervisninga. «Den skolen med sterkest innslag av meningsfull undervisningskommunikasjon i studien, er skolen med prestasjoner høyere enn forventet på nasjonale prøver i utvalget fra Sogn og Fjordane», skriv forskarane i ein undervegsrapport. Ifølgje studien er meiningsfull undervisningskommunikasjon når elevane får delta med eigne erfaringar og opplevingar knytte til faginnhaldet. Der det er ein dialogbasert undervisningskommunikasjon, er skulekulturen prega av tillit og gjensidig påverknad mellom lærarane og elevane, lærarane imellom og elevane imellom, seier forskar ved Universitetet i Agder, Ilmi Willbergh. Willbergh seier at dette er ein liten studie, som først og fremst kan bidra med nye spørsmål for vidare forsking. Prosjekt: Klasseromskommunikasjon (Ilmi Willbergh, Jorunn Midtsundstad, Turid Skarre Aasebø) Gode skular puggar ikkje til prøvene Sju skular i fire fylke vart granska for å sjå kvifor dei gjorde det så bra på nasjonale prøver over tid. Eitt av funna var at dei ikkje pugga til prøvene. Om lag 120 personar er intervjua, både lærarar, elevar og skuleleiarar. Det er gjort observasjonar i om lag 25 klasserom. Ved alle skulane var gjennomgangstonen at dei nasjonale prøvene ikkje hadde særleg å seie. Det gjaldt på alle nivå, og både lærarar og skuleleiarar. Men også elevane stadfesta dette. Skulane ser på resultata og bruker dei inn i planlegginga si, men dei fokuserer ikkje på dei. Eitt kjenneteikn ved praksisen ved desse skulane er klare mål der elevane si læring står i fokus, fortel dosent Kitt Lyngsnes ved Høgskulen i Nord-Trøndelag At nasjonale prøver tok så liten plass, overraska forskaren. Her såg vi skular der det ikkje var ei «vente og sjå»-haldning, dei var på med ein gong dersom elevar trong det, til dømes med intensive leseøkter. Samarbeid, analyse og refleksjon over opplæringa var viktig. Det var heller ingen av dei som kasta seg på nye pedagogiske motebølgjer. Lyngsnes fann ingen særskilde skilnader fylka imellom. Prosjekt: Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver (Kitt Lyngsnes) 19 UTDANNING nr.5/6. mars 2015

20 Kort og godt «Bilen er vår kirke.» Karsten Alnæs (1938-), norsk forfatter Økonomi Dekan hevdar lærarutdanninga vil tape fleire millionar kroner Det er usemje om ny finansieringsordning av høgare utdanning vil tappe institusjonane for pengar eller ikkje. FOTO JON-MICHAEL JOSEFSEN / NTB SCANPIX Kultur Arbeid med barneteater ga fortjenestemedalje Hege Hansson er tildelt Kongens fortjenstmedalje for sitt arbeid i sjøbodteateret i Tønsberg. Hege Hansson mottok medaljen for sitt arbeid i Sjøbodteateret siden Teateret driver teaterskole for barn i alderen år. I tillegg er hun en pådriver for å skaffe økonomisk støtte og involvere teateret i samarbeid med andre institusjoner for å fremme teaterkulturen for ungdommen. Med sin kunnskap og kreativitet har hun bidratt til at Sjøbodteateret er blitt en markant kulturaktør distriktet, heter det i begrunnelsen. Ordfører i Tønsberg, Petter Berg, overrakte medaljen under et arrangement i desember. Økonomi Lærarutdanninga ved Høgskolen i Sør- Trøndelag vil tape ti millionar kroner om framlegget til ny finansieringsordning blir sett i verk, seier dekan Camilla Trud Nereid. 2. februar heldt Kunnskapsdepartementet høyringskonferanse om framlegget til nytt finansieringssystem for universitet og høgskoler. Det var då dekan Camilla Trud Nereid ved avdeling for lærar- og tolkeutdanning ved Høgskolen i Sør- Trøndelag kom med kritikken. Vårt budsjett på 120 millionar kroner vil bli redusert til 110 med det nye systemet, sa Nereid til Utdanning. Administrerande direktør i Statistisk sentralbyrå, Torbjørn Hægeland, har leia utvalet som har laga framlegget. Han avviser at lærarutdanninga kjem dårlegare ut med deira framlegg, ikkje om dei utdannar like mange lærarar som i dag. Vi aukar basisløyvingane og kuttar satsane for studiepoeng, seier han til Utdanning. Flere får voksenopplæring i grunnleggende ferdigheter Karakterer Kraftig økning i privatisteksamener I 2014 tok elever privatisteksamen, ifølge Utdanningsdirektoratet, skriver NRK. Det er flere enn for fem år siden. Det innebærer en økning på 66 prosent på fem år. Mange av elevene som tar opp igjen fag, har gode vitnemål, men trenger enda bedre karakterer for drømmestudiet. Professor ved Norges Handelshøyskole, Kjell Salvanes, sier til NRK at samfunnet taper penger på studenter som tar fag som privatister. Det er jo en kostnad for samfunnet å forlenge skoletida på noe du allerede har brukt tid på. Og det er jo å kaste bort ressurser, sier han. Antall elever som tar privatisteksamen, har økt med 66 prosent i løpet av fem år. FOTO FREEIMAGES.COM Rundt nordmenn mangler grunnleggende ferdigheter i blant annet lesing og skriving. FOTO FREEIMAGES.COM Regjeringen bevilger 161 millioner kroner til kurs i grunnleggende ferdigheter for voksne. Beløpet er fordelt på 825 virksomheter, ifølge en pressemelding. I en OECD-rapport som ble lagt frem tidligere i år, kom det frem at rundt nordmenn mangler grunnleggende ferdigheter i blant annet lesing og skriving. 20 UTDANNING nr. 5/6. mars 2015