PLANBESKRIVELSE DETALJPLAN FOR GNR. 10/BNR.1 OG 10 - GRINDVOLL PLAN-ID LUNNER KOMMUNE

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE DETALJPLAN FOR GNR. 10/BNR.1 OG 10 - GRINDVOLL PLAN-ID LUNNER KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret i møtet , KS-sak 86/12. Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS. Bakgrunn Egil Vildmyren er eier av gnr 10,bnr 1 og 10 på Grindvoll. En del av eiendommen er allerede regulert, men ikke bebygd i det området. Denne delen er delvis bebygd og har ingen/liten landbruksmessig verdi. Det ligger inntil annen bebyggelse på Grindvoll og ligger vel til rette for boliger. Vildmyren er byggmester og ønsker å forestå utbygging som en del av egen næring. Planforslaget fremmes av Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS på vegne av tiltakshaveren Egil Vildmyren. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet Planområdet omfatter, gnr.10/bnr.1 og 10 på Grindvoll i Lunner kommune. Området består i dag av skogbruksareal og vei samt tre eksisterende boliger (10/58, 10/59, 10/67), og ligger ved krysset mellom Grindvollinna og Grindvollgata. Planområde Side 1 av 12

2 Kart-/fotoutsnitt fra nettkartet. De nye tomtene skal ligge på den teigen av gnr 10/1 som ligger mellom eneboligtomtene og veiene. (Her vist som skog, men som nå er avvirket). Side 2 av 12

3 Planstatus Kommuneplan I kommuneplan er området avsatt til landbruks, - natur, - og friluftsområde og boligområde. Illustrasjonen til høyre viser utsnitt av kommuneplanen for Lunner, vedtatt PLANOMRÅDET Reguleringsplan Området ligger innenfor reguleringsplan for Grindvoll, vedtatt (Plan 49). Illustrasjonen under viser utsnitt av gjeldene reguleringsplan. Forslag til planavgrensing er markert med stiplet, grønn linje. Arealene innenfor planområdet er regulert til landbruksområder, boligområde og trafikkområder. Det går et fareområde for høyspenning gjennom planområdet, men den er nå lagt om.. Side 3 av 12

4 Planforslaget Naturmangfoldloven Det er gjort en vurdering av konsekvensene av planforslaget i forhold til hensynene som skal ivaretas i naturmangfoldloven Arealet planforslaget inkluderer er tidligere vurdert i Lunner kommunes kartlegging av biologisk mangfold som ble sluttført i 2005, og området ble den gang ikke vurdert til å inneha verdifullt biologisk mangfold. Konsekvensutredning Behovet for konsekvensutredning er vurdert. De forhold som ville være aktuelle er naturmiljø, skogbruk samt risiko og sårbarhet. Disse forhold er tilstrekkelig ivaretatt i planen. Naturmiljøet i planområdet er vurdert tidligere, og det er ikke funnet sjeldne og sårbare arter. En dragehodekartlegging i området nylig, ga heller ikke indikasjoner på særlige verdier. Skogbruksverdien av området, kollen som ligger inneklemt mellom eksisterende boliger og veger, ansees ikke å ha slik verdi at den rammer skogbrukseiendommen negativt når denne blir bebygget. Planforslaget påvirker heller ikke driftsforholdene for øvrige jord- og skogbruksarealer på eiendommen. Bebyggelsen Side 4 av 12

5 Utbygging begrenses av byggegrenser mot tilliggende veger og øvrig bebyggelse. Det er lagt opp til grønnstruktur ut mot vegene og kantene av kollen. Det tilrettelegges for oppføring av 3 eneboliger med mulighet for én sekundærenhet på hver tomt. Gjennomsnittlig tomtestørrelse for de nye tomtene er 1295 m 2. Det er satt maks %BYA = 25 %, inkludert garasje og biloppstillingsplasser. Bygninger skal ha røstet tak, med maks gesimshøyde 7,5m over gjennomsnittlig planert terreng. Garasjer kan ha maks mønehøyde på 6m over gjennomsnittlig planert terreng. Tomtene ligger fritt i terrenget med gode sol- og utsiktsforhold. Atkomstvegen senkes fra dagen terreng av hensyn til høydene på tomtene. Arealbruken fordeler seg slik: Formål: Areal i m 2 PBL. 12-5, ledd 1 - Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse Side 5 av 12

6 PBL. 12-5, ledd 2 Samferdselsanlegg Kjøreveg 916 Fortau 835 PBL. 12-5, ledd 3 Grønnstruktur Grønnstruktur SUM Trafikk og infrastruktur Boligene skal ha adkomst fra den eksisterende private veien som går over gnr 10, bnr 10 frem til gnr.10, bnr.1. Denne veien tar av fra Grindvollgata like sørvest for området, og eies av tiltakshaveren selv. Grindvollgata er kommunal vei, som går fra fylkesvei 3 Grindvoldlinna, ned til tettstedet. Årsdøgntrafikken på Fv3 er 638, i følge Nasjonal vegdatabank (NVDB). Fartsgrenser er 60 km/t på fylkesveien og 50 km/t i Grindvollgata. I gjeldende reguleringsplan vises gang-/sykkelvei langs Grindvollgata. Den er vist høyt oppe på kollen, med store høydeforskjeller både i tverrprofil og i lengdeprofilet. Vi har anbefalt at denne legges som et fortau med plass til vegrekkverk mot Grindvollgata, slik at terrenginngrepet blir mindre og høydeforskjellen for de gående ikke blir unødig store. Det muliggjør også bedre utnyttelse av kollen til bebyggelse. En følge blir at den felles atkomsten til boligene bør legges litt om nederst ved Grindvollgata slik at den krysser gangvegen/fortauet helt frem til kjørevegen. Pga liten trafikk både av kjørende og syklende, og fordi skolebarn her blir kjørt med buss, har kommunen signalisert at det ikke vil bli krevd bygget gang-/sykkelvei frem til fylkesveien. Grindvollgata er ca.5.6 bred. I gjeldende plan er den regulert til 6m. Den eksisterende felles atkomstveien er ca regulert til 6m bredde. Fortsettelsen inn til de nye tomtene er regulert til total bredde 5m. Parkering Parkeringsbehov for de nye boligene ivaretas med krav om minst to biloppstillingsplasser per boenhet på egen tomt, og krav til en oppstillingsplass til sekundærenhet. Strøm, og vann- og avløpsnett Det ligger kommunal vann- og avløpsledninger i området. Se utsnitt av nettkartet på neste side: Side 6 av 12

7 De nye boligene vil bli koblet til det kommunale nettet. Detaljer om dette vil bli bestemt når VAanleggene blir prosjektert. Området er alminnelig dekket med lavspentnett. De få ekstra boligene utløser ingen krav til ny nettstasjon. Barn- og unges interesser Området som skal bebygges har vært skogsareal tilhørende småbruk på gnr.10/bnr.1. Det har ikke vært brukt som oppholds- eller lekeareal av barn og unge i nærmiljøet. I kommuneplanens bestemmelser settes det krav til at det skal etableres lekeplasser i boligområder. For 5-50 boliger skal det settes av minimum 50m 2 pr boenhet i nærhet av bolig. Det avsettes 2 582m 2 til grønnstruktur i denne detaljplanen, hvorav store deler kan brukes til lek. Terrenget gir gode forutsetninger for å oppfylle kravet om en universell utforming av uteareal, og i det sørøstre hjørnet er det også en liten skråning som egner seg til aking. Side 7 av 12

8 På flaten i vest kan det settes opp huske og sandkasse. Da dette er eneboligtomter antar en at de minste barna vil leke på tomtene. Barna i området går på Lunner barneskole og Lunner ungdomskole. Transport til skolene foregår med buss, og det er busslommer ved fylkesveien. Mht sikkerhet planlegges det fortau langs Grindvollgata og fylkesveien. Eksisterende plan viser busslommer på begge sider av fylkesveien, samt kryssing av denne med fotgjengerfelt. Busslomme er også opparbeidet her. Universell utforming Bebyggelse og tilhørende utearealer skal så langt det er mulig utformes etter prinsippene om universell utforming. Grunnforhold Det er ikke utført særskilte geotekniske undersøkelser av planområdet, men Norges geologiske undersøkelses kartbase viser at grunnen består av tynne morenemasser. Dette regnes som stabile masser og det er ingen registrerte problemer i den omkringliggende bebyggelsen. Jordvern - og landbruksfaglige interesser Planområdet er avsatt til landbruksformål i gjeldene kommuneplan for Lunner. Området ligger imidlertid som et liten udyrket «flekk» i et større jordbruksområde. Som skog har det liten verdi. Jordvern- og landbruksfaglige interesser utredes derfor ikke videre i denne planbeskrivelsen. Kulturminner Oppland fylkeskommune ble varslet om oppstart av planarbeid. Se merknad. Men området er befart tidligere, så det forlanges ikke i forhold til denne planen, som er en omregulering i tidligere planlagt område. Dersom det i forbindelse med bygg- og anleggsarbeid blir funnet automatisk fredete kulturminner skal arbeid straks stanses og kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune skal varsles. Miljøkonsekvenser Støy: Deler av området ligger i gul sone slik vegvesenet har beregnet støy fra FV3 her. Vi har derfor laget støysonekart for området. I vegdatabanken står vegen syd for krysset med Grindvollinna oppført med ÅDT= 640, herav 10 % tunge kjøretøy og skiltet hastighet 60 km/t. Nord for krysset viser vegdatabanken ÅDT=415, herav 10 % tunge kjøretøy og skiltet hastighet 60 km/t. Fremskrevet 10 år til 2022 har vi beregnet med ÅDT hhv 800 syd for krysset og 500 nord for krysset. Trafikkdata for Grindvollinna har vi estimert til ÅDT=400, med 10 % tunge kjøretøy og skiltet hastighet 50 km/t. På neste side er støysonekartet vist: Side 8 av 12

9 Støysonekartet viser at med ovenstående forutsetninger vil deler av tomtene ligge i gul sone, i beregningshøyden 2m over terreng/1.etg. Med nye hus vil deler av tomtene bli skjermet, mens potensielle uteoppholdsarealer kan bli liggende i gul sone. Det er ikke praktisk mulig å skjerme langs vegene i dette tilfellet, fordi tomtene ligger relativt høyt over vegen. De ville i så fall måtte være svært høye. Tiltakene blir da at det settes som vilkår i bestemmelsene at hver enkelt tomt skal dokumenteres mht støy for uteoppholdsarealer. Kravet blir at det skal være tilstrekkelige uteoppholdsarealer med støynivå utenfor gul sone. Det skal da fokuseres på utesitteplasser og barns lekeområder. Støynivået er såpass lavt at innestøynivå lett kan holdes innenfor 30 dba ekvivalentnivå. Men soverom bør ha vindu ut mot stille side, slik at det er mulig å sove med åpne vindu uten å bli forstyrret med for høyt støynivå. Biologisk mangfold: Side 9 av 12

10 Området er i dag en del av en tidligere skogkledd kolle på ca 10 daa med tre eksisterende boliger på. Ny bebyggelse vil ikke påvirke viltkorridorer eller oppholdsområder for noen spesielle utsatte arter. På andre siden av Grindvollgata i nordvest viser Naturbasen et område med gammel beitemark i et søkk, der det er funnet noen sjeldne sopparter. 6 er rødlistearter. Se kartutsnittet fra basen. Strekene i rødt er fylkesveien og den grå sørøstover er Grindvollgata. Planområdet ligger altså syd for krysset mellom disse, utenfor det grønne feltet som er markert i basen. Det er ikke sannsynlig at det er samme forekomster i planområdet, da det ikke har vært beitemark her og topografi og følgelig fuktigheten er helt forskjellig fra det naturbasen viser. Tiltaket vil ikke medføre negative konsekvenser for plante- og dyrelivet i området. Pålegget om å vurdere området i hht 8-12 i Naturmangfoldloven menes derfor herved ivaretatt. Risiko og sårbarhetsanalyse Sjekkliste for risiko- og sårbarhetsanalyse er fylt ut, og følger som eget vedlegg. Forhold og/eller uønskede hendelser som kan forekomme er utredet i det følgende: Radon: Det ikke utenkelig at det kan være radon i grunnen. Avbøtende tiltak er at det sikres mot radon i forbindelse med byggesaksbehandling, ved at det settes krav til standard forebyggende tiltak ved oppføring av nybygg jfr. Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) 8-33, punkt 4: Side 10 av 12

11 "Bygningsmessig utførelse skal sikre at mennesker som oppholder seg i et byggverk ikke eksponeres for radonkonsentrasjoner i inneluften som kan gi forhøyet risiko for helseskader". Typiske tiltak er radonsperre under kjeller eller sokkel, og god ventilering i kjeller. Planprosess og medvirkning Oppstart av planarbeid ble (av Cowi AS) varslet , med frist for innsending av merknader En har mottatt følgende merknader per brev og e-post: Oppland Fylkeskommune, brev datert : - Tilrettelegging av kollektivtransport langs Fv3 må inn i det videre planarbeidet. - Hensyn til barn og unges oppvekstvilkår skal vektlegges - Det skal tas hensyn til universell utforming. Konkretiseres i bestemmelsene. - En må være oppmerksom på mulig stråling fra høyspent, også fra kabler. - Området er befart mht automatisk fredede kulturminner, så ny befaring nå er ikke nødvendig. Kommentar: - Dette er ivaretatt i eksisterende plan. Har ikke sett noen grunn til å endre denne mht kollektivtilrettelegging. - Areaer egnet til lek er vist i planen - UU er ivaretatt i planforslaget - Stråling fra høyspentkabler er neppe et problem her. Statens vegvesen, brev datert : - Ber om 15m byggegrense til Fv3. - Avkjørsel må legges til den kommunale veien (Grindvollgata). - Anbefaler at planen for gang-/sykkelvei langs Grindvollgata opprettholdes. - Anbefaler at det reguleres holdeplass for buss, selv om dette allerede er regulert i gjeldende plan. Kommentar: - Innspill er imøtekommet. - Skjønner ikke hvorfor en skal regulere holdeplass som allerede inngår i gjeldende plan. Fylkesmannen i Oppland, brev av Mener at planen må vurderes mht konsekvensutredning, da dette er en detaljplan som ikke er i tråd med kommuneplanen. - Tilgrensende områder i vest er registrert som naturbeitemark med verdi «viktig» (B) for biologisk mangfold. (Beitemarksopper inkl 6 rødlistearter). Ber om en vurdering om det er tilsvarende naturverdier i planområdet. Naturfoldlovens prinsipper skal legges til grunn. - Vurdering av planforslaget etter prinsippene i Naturfoldlovens 8-12 skal inngå i planbeskrivelsen. - Ønsker at også følgende tema ivaretas: Universell utforming Trafikk Infrastruktur Barn og unges interesser (lek og trafikksikkerhet) Bomiljø mht miljørettet helsevern Klimatilpasning mht korttidsnedbørsmengder Side 11 av 12

12 Radon Kommentar: - Mht behovet for konsekvensutredning mener vi at det ikke er nødvendig. Grunnene til dette er flere. o Det kan ikke være lovens intensjoner at en for et så lite område med kun 3 tomter, beliggende inntil annen bebyggelse skal være nødvendig å kjøre store, omfattende prosesser i hht denne forskriften. o Selv om et naboområde har verneverdige planter/vekster, er det svært lite trolig at forholdene er de samme her slik at krav til KU kan begrunnes i hensynet til miljø. Samfunnsmessig har tiltaket få eller ingen negative virkninger. o Det er kommunen som er planmyndighet der saken gjelder detaljregulering som innebærer endring av kommuneplanen, så vi håper at den ikke anser tiltaket så kontroversielt at de vil kreve KU. - Det påpekte området med naturbeitemark har en helt annen bonitet og topografi enn planområdet. Dette er en liten kolle uten at det er blitt brukt som beite. Planområdet har derfor biologisk sett andre forutsetninger for slike spesielle arter. Vi anser det derfor ikke nødvendig med spesialistundersøkelser av området. - De øvrige punktene er omtalt i planen, bortsett fra hensynet til korttidsnedbørsmengder. Dette fordi området ligger på en kolle. Geir Hermansen og Bodil Roen, brev datert : - Er nabo i syd, der de nye tomtene er tenkt lagt inntil. - Viser til egen utskillingssak i år 2000, der de fikk utskilt tomt mot at husene ikke ble lagt for langt frem på kollen og at vegetasjonen ble ivaretatt. Påpeker at vegetasjonen ble fjernet i Lagt ved dokumentasjon av egen delingssak samt kommunens merknadsbehandling til kommuneplanen for Påpeker forskjellsbehandling dersom det fradeles ytterligere tomter på kollen. Bemerker at «Dersom dette skulle skje vil vi vurdere aktuelle tiltak». Kommentar: - Naturlig at de ikke vil ha naboer. Denne utbyggingen tar hensyn til vegetasjon på kantene av kollen. - Noe usikker på hva de mener med at de vil vurdere aktuelle tiltak.. Grindvoll Vel v/christoffer Sjøgren. Diverse mailer. - Er positive til planene om nye tomter. - Positive til at det planlegges gang-/sykkelvei, men påpeker at det er bygg der den planlegges, som Sjøgren selv eier (gnr 10/28). Men de vurderer å fjerne den uansett. Vedlegg - Skjema for ROS-analyse - Oppstartsvarsel m/adresseliste. - Merknader Side 12 av 12