Kommunestyret. Møteinnkalling

Transkript

1 Kommunestyret Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er ugilde i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til ugildhetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Sakskartliste: Utvalgs Saksnr: PS 18/07 PS 19/07 PS 20/07 PS 21/07 PS 22/07 PS 23/07 Sakstittel Godkjenning av protokoll fra forrige møte Spørrekvarter Tilbakeføring av innbetalt innskudd til kommunal brygge i Vikerhavn Reguleringsplan Utgårdskilen indre del (2006) - ny behandling etter offentlig ettersyn Politivedtekt for Hvaler kommune Oppstart av planprosess - Rullering av ruspolitisk handlingsplan Paul Henriksen Ordfører Torleif Gjellebæk Rådmann Møteinnkalling side 1 av 60

2 PS 18/07 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 19/07 Spørsmål til ordføreren Møteinnkalling side 2 av 60

3 Tilbakeføring av innbetalt innskudd til kommunal brygge i Vikerhavn BEHANDLINGSREKKEFØLGE Utvalg Møtedato Utvalgssak Utvalget for miljø og teknikk /07 Kommunestyret /07 Dette dokumentets referanse: 2006/ /2007//GKK - Gunn Karin Karlsen Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret gir virksomhet havn fullmakt til å foreta utbetaling av to indeksregulerte innskudd for kaiplass i Vikerhavn som ble innbetalt til Hvaler tomte- og utbyggingsselskap AS, på til sammen kr Beløpet belastes virksomhet havns konto 1473/74401/7021. Kommunens disposisjonsfond reduseres tilsvarende som tilføres virksomhet havns konto 1950/74401/7021 Behandling i Utvalget for miljø og teknikk : Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling fra Utvalget for miljø og teknikk : Kommunestyret gir virksomhet havn fullmakt til å foreta utbetaling av to indeksregulerte innskudd for kaiplass i Vikerhavn som ble innbetalt til Hvaler tomte- og utbyggingsselskap AS, på til sammen kr Beløpet belastes virksomhet havns konto 1473/74401/7021. Kommunens disposisjonsfond reduseres tilsvarende som tilføres virksomhet havns konto 1950/74401/7021 Parter i saken: Jan Gunnarsen Vikerhavn 1684 Vesterøy Jarle Jensen Vikerhavn 1684 Vesterøy Saksutredning: Sammendrag: Det ble i 1996 vedtatt å tilbakeføre innbetalte innskudd for kaiplass i Vikerhavn. To av de som hadde betalt innskudd har ikke fått sine innskudd tilbakebetalt. Det foreslås derfor at de to får sine innskudd indeksregulert og tilbakebetalt. Saksbeskrivelse: Tidligere når Hvaler tomte- og utbyggingsselskap AS driftet de kommunale eiendommer ble det betalt inn innskudd som en del av finansiering for oppgradering av kommunale brygger i Vikerhavn. Etter at Tomteselskapet ble nedlagt og kommunens administrasjon overtok ble det av administrasjonen ønsket å gå over til et system med årlig leie for kaiplass ved kommunale brygger. Det var en del motstand i forbindelse med hva som var avtalt at innskuddene skulle dekke, fordi fiskerne i sine avtaler også hadde rett til tomt til sjøbu innenfor bryggeplasser inkludert i avtalen. Møteinnkalling side 3 av 60

4 Hvaler kommune trådte inn i enkelte leieavtaler for kaiplass, opprinnelig inngått av Hvaler tomte- og utbyggingsselskap AS. Avtalene var i hovedsak basert på innskudd. Administrasjonene så det som hensiktsmessig å gå over til årlig leie og foreslo at innskudd tilbakebetales til de som ønsker det og at avtalene ble endret til en årlig leie. Kommunens administrasjon arbeidet med denne saken i 1996/97, uten at en kom fram til felles forståelse av avtalen. Saken synes etter dette å ha blitt stilt i bero sannsynligvis pga manglende ressurser, inntil kommunen tok fatt i den igjen i Så vidt administrasjonen har klart å finne fram i denne saken, kjenner vi ikke til at det er gjenstår flere som ikke har fått tilbakeført innbetalte innskudd i Vikerhavn. Kommunestyret vedtok i K-sak 71/96 den følgende: 1. Innskudd for to oppsagte båtplasser i Vikerhavn, til sammen kroner, utbetales i henhold til vedtak i egen sak om budsjettjusteringer etter 2. tertial. Båtplassene fordeles til nye leietagere, basert på årlig leie, etter havneutvalgets anvisning. 2. Administrasjonene gis fullmakt til å konvertere øvrige innskuddsavtaler til leieavtaler om nødvendig. Innskuddsrefusjoner for opptil belastes den del av disposisjonsfondet som allerede er øremerket til kommunestyrets disposisjon i den grad de kommer til utbetaling i For utbetaling etter 1997 avsettes midler i disposisjonsfond. Det har kommet krav fra to personer, en aktiv fisker og en tidligere fisker om utbetaling av innbetalt innskudd til kaiplass i Vikerhavn. Det foreligger inngåtte avtaler med begge parter og kvitteringer for innbetaling foreligger. Avtalen om innskudd ble inngått tidlig på 1990-tallet og innskuddene ble innbetalt i fra samme tidspunkt. Saken var på nytt tatt opp i formannskapet i sak 044/03. Her ble det gitt fullmakt til å overføre innbetalt innskudd fra 7 båtplasser til nytt marina-anlegg i Vikerhavn. Totalt ble det stilt tilgjengelig kr Dette var i hovedsak privatpersoner som hadde båtplass ved allmenningskai og lett trekai i Vikerhavn. En av de som tidligere drev fiske hadde innskuddsavtale ved lett trekai og har ikke fått tilbakeført eller overført sitt innskudd på kr I tillegg har en fisker ved tung trekai heller ikke fått tilbakebetalt sitt innskudd på kr Ingen av de to som er parter i denne sak var inkludert i utbetalingen i 1996 og overføringen i Hjemmelsgrunnlag. Kommunestyrevedtak 71/96 Innkomne merknader. Ingen Vurdering: I denne saken har kommunen i en lang periode ikke hatt kapasitet til å videreføre det arbeidet som ble iverksatt i Vi synes at de to personene som har vært skadelidt ved at de ikke har fått tilbakeført disse innskuddene, bør få kompensasjon ved at beløpene indeksreguleres fra 1997 til og med Innbetalt beløp var henholdsvis kr og som indeksregulert blir kr og kr Vi foreslår at kr belastes virksomhets havn sitt budsjett konto 1473/74401/7021. Kommunens disposisjonsfond reduseres tilsvarende som tilføres virksomhet havns konto 1950/74401/7021 Konklusjoner. Kommunestyret gir virksomhet havn fullmakt til å foreta utbetaling av to indeksregulerte innskudd for kaiplass i Vikerhavn som ble innbetalt til Hvaler tomte- og utbyggingsselskap AS, på til sammen kr Beløpet belastes virksomhet havns konto 1473/74401/7021. Kommunens disposisjonsfond reduseres tilsvarende som tilføres virksomhet havns konto 1950/74401/7021 Møteinnkalling side 4 av 60

5 Hvaler, Torleif Gjellebæk rådmann Dokumenter i saken Journalposter 0 S Tilbakeføring av innbetalt innskudd til kommunal brygge i Vikerhavn 1 U Tilbakeføring av tilskudd til kai i Vikerhavn Jarle Jensen 2 U Tilbakeføring av tilskudd til kai i Vikerhavn Jarle Jensen Møteinnkalling side 5 av 60

6 Reguleringsplan Utgårdskilen indre del (2006) - ny behandling etter offentlig ettersyn BEHANDLINGSREKKEFØLGE Utvalg Møtedato Utvalgssak Utvalget for miljø og teknikk /07 Kommunestyret /07 Dette dokumentets referanse: 2006/599-0/L12/JAN - Jan Torp Pharo Rådmannens forslag til vedtak: Planforslaget vedtas når de er endret på disse punktene: 1. Nytt punkt 1.7 i bestemmelsene: Før tiltak som berører offentlige eller allmenne interesser settes i gang i småbåt- og byggeområdene, må kommunen kreve at det inngås utbyggingsavtale for å sikre at infrastrukturen i området kan etableres. Avtalen skal for småbåtanleggene også omfatte kriterier for tildeling av båtplasser, og kan omfatte prinsipper for fordeling mellom eiendommene. 2. I bestemmelsenes 2.1: - fjerde ledd (opplag for båter) strykes. - femte ledd (som blir fjerde ledd) første setning endres til å lyde: Innenfor området er maksimal høyde til gesims / møne 8 m / 11 m 3. Bestemmelsenes 5.2 og 5.3 får følgende tillegg: Småbåthavna skal ha anlegg for mottak av septikk fra faste og gjestende båter. 4. Bestemmelsenes 5.3 annen setning endres slik: Det skal innenfor plangrensen opparbeides 0,4 parkeringsplasser per faste båtplass. 5. Bestemmelsenes 5.3 annet ledd skal lyde: I tilknytning til PSAS3 tillates drivstoffanlegg. 6. Bestemmelsenes 6.1 tredje ledd femte punktum skal lyde: Maksimal høyde til gesims / møne er 6 m / 9 m. 7. Nytt punkt 1.8 i bestemmelsene: PRINSIPPER FOR TILDELING AV BÅTPLASSER Tildeling av båtplasser i småbåthavna skal skje etter følgende prioritering: 1. prioritet: Eier av eiendom med dokumenterbar rettighet til båtplass / båtfeste hos vedkommende grunneier, hvor avtalen er inngått før prioritet: Person bosatt i Hvaler kommune, registrert etter lov om folkeregistrering. 3. prioritet: Utenbygdsboende som eier eller fester eiendom i Hvaler kommune. 4. prioritet: Andre søkere. Kan tildeles plasser tidsavgrenset til ett år av gangen ( åremålsplass ). 8. Bestemmelsenes 3 annet ledd skal lyde: I sonen nærmest veien kan vannspeil opprettholdes. I området mellom vannspeil og tørre flater tillates det at området har preg av å være våtmark med sivvegetasjon. Endringene, som for det aller meste ikke berører allmennheten, men enkelte direkte berørte grunneiere og andre rettighetshavere, er resultat av omfattende møtevirksomhet med og utsending til uttalelse til berørte, og anses som mindre vesentlige i forhold til det som har ligget ute til offentlig ettersyn. De endringene som berører allmennheten særskilt, er resultat av vurdering av merknadene fra offentlig ettersyn. Kommunen anser at de berørtes og allmennhetens interesser har vært ivaretatt slik at det ikke skulle være nødvendig med offentlig ettersyn på nytt. Behandling i Utvalget for miljø og teknikk : Lars Opsal rådgivende ingeniør fra Multiconsult informerte om arbeidet med utredningen av reguleringsplanen. Møteinnkalling side 6 av 60

7 Hans Hermann Utgård (SP) ble erklært innhabil i saken BirgerJensen Fjellholt (SP) stilte som vara. OttarJohansen (H) fremmet følgende forslag til endring: Punkt 7 i rådmannens forslag til vedtak endres som følger Punkt 1.8 fjernes. Knut Ramberg (H) fremmet følgende forslag: Punkt 1 i rådmannens forslag endres som følger: skal byttes ut med kan. Punkt 7 i rådmannens forslag 1.8 i bestemmelsene endres som følger skal byttes ut med kan. Paul Henriksen (AP) hadde følgende forslag til endring: Punkt 8 i rådmannens forslag endres som følger Kan endres til skal. Det legges til et Punkt 9 i rådmannens forslag: I forbindelse med valg av tekniske løsninger for forbindelsen øst/vest skal de tekniske/økonomiske alternativer (herunder bro) legges fram til politisk behandling. Votering: Rådmannens forslag til vedtak falt: Enstemmig vedtatt. Endringer i rådmannens forslag ble vedtatt som følger: Ottar Johansens forslag til punkt 7 i vedtaket falt med 2 mot 5 stemmer. Knut Ramberg (H) og Ottar Johansen (H) stemte for. Knut Rambergs forslag til endring av punkt 1 i vedtaket ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Paul Henriksen (AP) og Rolf Strand (AP) stemte mot. Paul Henriksens forslag til endring av punkt 8 og tilføying av ovennevnte punkt 9 ble enstemmig vedtatt. Endringene i rådmannens forslag etter behandlingen i UMT, er understreket. Innstilling fra Utvalget for miljø og teknikk : Planforslaget vedtas når de er endret på disse punktene: 1. Nytt punkt 1.7 i bestemmelsene: Før tiltak som berører offentlige eller allmenne interesser settes i gang i småbåt - og byggeområdene, må kommunen kreve at det inngås utbyggingsavtale for å sikre at infrastrukturen i området kan etableres. Avtalen kan for småbåtanleggene også omfatte kriterier for tildeling av båtplasser, og kan omfatte prinsipper for fordeling mellom eiendommene. 2. I bestemmelsenes 2.1: - fjerde ledd (opplag for båter) strykes. - femte ledd (som blir fjerde ledd) første setning endres til å lyde: Innenfor området er maksimal høyde til gesims / møne 8 m / 11 m 3. Bestemmelsenes 5.2 og 5.3 får følgende tillegg: Småbåthavna skal ha anlegg for mottak av septikk fra faste og gjestende båter. 4. Bestemmelsenes 5.3 annen setning endres slik: Det skal innenfor plangrensen opparbeides 0,4 parkeringsplasser per faste båtplass. 5. Bestemmelsenes 5.3 annet ledd skal lyde: I tilknytning til PSAS3 tillates drivstoffanlegg. 6. Bestemmelsenes 6.1 tredje ledd femte punktum skal lyde: Maksimal høyde til gesims / møne er 6 m / 9 m. 7. Nytt punkt 1.8 i bestemmelsene: PRINSIPPER FOR TILDELING AV BÅTPLASSER Tildeling av båtplasser i småbåthavna kan skje etter følgende prioritering: 1. prioritet: Eier av eiendom med dokumenterbar rettighet til båtplass / båtfeste hos vedkommende grunneier, hvor avtalen er inngått før prioritet: Person bosatt i Hvaler kommune, registrert etter lov om folkeregistrering. 3. prioritet: Utenbygdsboende som eier eller fester eiendom i Hvaler kommune. Møteinnkalling side 7 av 60

8 4. prioritet: Andre søkere. Kan tildeles plasser tidsavgrenset til ett år av gangen ( åremålsplass ). 8. Bestemmelsenes 3 annet ledd skal lyde: I sonen nærmest veien skal vannspeil opprettholdes. I området mellom vannspeil og tørre flater tillates det at området har preg av å være våtmark med sivvegetasjon I forbindelse med valg av tekniske løsninger for forbindelsen øst/vest skal de tekniske/økonomiske alternativer (herunder bro) legges fram til politisk behandling. Endringene, som for det aller meste ikke berører allmennheten, men enkelte direkte berørte grunneiere og andre rettighetshavere, er resultat av omfattende møtevirksomhet med og utsending til uttalelse til berørte, og anses som mindre vesentlige i forhold til det som har ligget ute til offentlig ettersyn. De endringene som berører allmennheten særskilt, er resultat av vurdering av merknadene fra offentlig ettersyn. Kommunen anser at de berørtes og allmennhetens interesser har vært ivaretatt slik at det ikke skulle være nødvendig med offentlig ettersyn på nytt. Saksutredning: Sammendrag: Planforslaget for endring av Utgårdskilen fiskerihavn, indre del har ligget ute til offentlig ettersyn fra , og skal ferdigbehandles. I dette dokumentet blir de innkomne uttalelsene kort referert, og det blir foreslått å vedta planen med en del endringer i forhold til offentlig ettersyn. Vedlegg Bestemmelser fra offentlig ettersyn; Bestemmelsene med de endringer som går fram av rådmannens forslag; Plankart påført referanse til merknader (2 sider); Beskrivelse. Dessuten (løst ark): Revidert plankart (med ny illustrasjonstegning), A3. Beskrivelse/bakgrunn for saken Det ble, etter en grundig prosess, vedtatt en reguleringsplan for indre del av Utgårdskilen fiskerihavn i Det viste seg etter hvert at den planlagte kryssinga av kilen ikke på noe økonomisk holdbart vis kunne gjennomføres på det stedet planen tilsa. Den foreliggende planen har som primært formål å vise ei kryssing som er gjennomførbar. Det har ført til noen endringer av den øvrige arealbruken. Det vises til beskrivelsen, samt til forslaget til plan (plankartet og bestemmelsene) som er lagt ved. Innkomne uttalelser er kort gjengitt i det passende avsnittet nedenfor; noen av dem gjentar momenter som ble vurdert, men ikke fikk gehør, under behandlingen forut for vedtaket i De blir likevel vurdert på nytt. Utvalget for miljø og teknikk avgjorde i sak 103/06 den at en del forhold skulle endres, og de berørte skulle få endringene til uttalelse: Planforslaget vedtas når de er endret på disse punktene: 1. Nytt punkt 1.7 i bestemmelsene: Før tiltak som berører offentlige eller allmenne interesser settes i gang i småbåt- og byggeområdene, må kommunen kreve at det inngås utbyggingsavtale for å sikre at infrastrukturen i området kan etableres. Avtalen skal for småbåtanleggene skal også omfatte kriterier for tildeling av båtplasser, og omfatte prinsipper for fordeling mellom eiendommene. 2. I bestemmelsenes 2.1: - tredje ledd (opplag for båter) strykes. - fjerde ledd (nå tredje ledd) første setning endres til å lyde: Innenfor området er maksimal høyde til gesims / møne 8 m / 11 m (kommentar mars 2007: Det skulle stått fjerde ledd og femte ledd) 3. Bestemmelsenes 5.2 og 5.3 får følgende tillegg: Småbåthavna skal ha anlegg for mottak av septik fra faste og gjestende båter. 4. Bestemmelsenes 5.3 annet ledd første punktum skal lyde: Område PSAS3 skal benyttes til gjestehavn. Møteinnkalling side 8 av 60

9 5. Bestemmelsenes 5.3 annen setning endres slik: Det skal innenfor plangrensen opparbeides 0,4 parkeringsplasser per faste båtplass. 6. Bestemmelsenes 6.1 tredje ledd femte punktum skal lyde: Maksimal høyde til gesims / møne er 6 m / 9 m. Frist ble satt til , og etter hvert forlenget til Derpå kom det inn merknader (dok se innkomne merknader nedenfor) Derpå har det igjen vært møter med berørte personer og organisasjoner. Dette har senere ført til enda en justering med påfølgende runde med utsending til uttalelse, frist : Endringene består grovt sett i: - planen beskriver uttrykkelig at landbruksarealet innafor planområdet og nord for brua kan være vannflate (3); - ingen bestemt del av småbåtanlegget er satt av til gjestende båter (5.3); - Det er lagt inn prinsipper for tildeling av båtplasser (1.8). Derpå kom det igjen inn merknader (dok 40-42, 44, 46-49; se innkomne merknader nedenfor) Hjemmelsgrunnlag. - Plan- og bygningslovens kapittel VII om reguleringsplan gir rammer for behandlingsmåten av og innholdet i reguleringsplaner. Spesielt er 27-1 nr 2 og 27-2 av betydning for sluttbehandlingen. For kommunestyrets behandling er det viktig med bestemmelsen i 27-2 nr 1 siste punktum: Er kommunestyret ikke enig i forslaget, kan det sende saken tilbake til ny behandling, i tilfelle med retningslinjer for det videre arbeid. - Samme lovs kapittel XI-A om utbyggingsavtaler i sammenheng med kommunale arealplaner. Innkomne uttalelser (gjengitt i utdrag; fullstendige dokumenter er tilgjengelige hos administrasjonen) Dok. Nr. Avsender Dato Sammendrag 11 Østfold fylkeskommune mener forslaget tar hensyn til deres tidligere merknader på en tilfredsstillende måte, og beskriver at fylkeskonservatoren sender egen uttalelse (fylkeskonservatoren avventer sjøfartsmuseets uttalelse) Hans H Utgård, Utgårdskilen: Det bør ikke være offentlig kai på landsiden av privat småbåtanlegg; forslag: off kai begynner der privat småbåtanlegg slutter (i nordenden av industriområdet). Statens vegvesen viser til tidligere uttalelser, og har ingen merknader. Inger Haraldsen, Vauer: Etterlyser en 3-D-modell av hvordan området kan bli seende ut. Trodde vannspeilet skulle beholdes innenfor vegen; det skal ha blitt sagt gang på gang i møter; tragisk å miste utsikten og fuglelivet. Blir det blålere/søle eller grønne enger som lengre nord? Finansiering? Bjørn Thornquist (46/1), Klavestadhaugen: Han er ikke blitt informert om saken. Når det nå er snakk om bro på pillarer, burde vannflaten innenfor kunne beholdes. Espen E. Linderud (47/11/23), Rød: Frykter at parkering (nord for Strand) og båtplass (vest for Tvillingskjær) vil falle bort, krever tilsvarende plass (og tilsvarende pris). Bestemmelsenes 2.1 bør få overskrift Marin industri (ikke bare industri ), i det marin industri vil medføre mindre vegtransport; strenge krav til miljøutslipp; gesims/mønehøyde 8m/11m. Bestemmelsenes 6.1 bør få tilsvarende overskrift. Pkt : Intensjonsavtale med kommunen om fordeling av antallet båtplasser og parkering på fastboende, hytteeiere, turistformål (unntatt hytter); dette vil bidra til overkommelige priser. Faste plasser for båtturisme i PSAS3. Bestemmelsenes 5.1 bekken må bevares; ikke pløye inntil bekken. 17 Helge Johansen (46/3+4), Nedre Utgård: Møteinnkalling side 9 av 60

10 Han eier deler av indre del av vannspeilet og land innenfor (salte) sammen med 46/1 (se dok 15), men har ikke hørt noe fra kommunen. Trist for de 13 husstandene rundt indre del av kilen når vannflaten forsvinner. Blir enga lik deponiet fra tidligere mudring blir det en ødeleggelse. Fugl i området. Ønsker sammen med Thornquist et møte med kommunen om enga. Brua bør ha gjennomseilingshøyde 2 m, og det bør være mulighet for jollehavn innafor Mottatt Mottatt Helge Kurdøl og Lise Martinsen, Utgårdskilen: De anser kommunens kommentar i brev , om at vannspeil i indre del av kilen ikke er et tema i saken, som arrogant. Fugl i området. Ny vurdering viktig i lys av regjeringens innstramming. Oppdemmingspølser kan legges slik at det blir beholdt vannflate helt inn. Tilstrekkelig åpning slik at små båter kan bruke området innafor vegen. Ny mudring i indre del for å rette opp følgene av utglidning etter tidligere mudring. Utgårdskilen velforening, allmøte : 1. Vannspeilet bør i størst mulig grad beholdes nord for vegforbindelsen. Stenhaugen vest for fiskemottaket fjernes når vegarbeidene starter. 2. Planen bør under 5.2/5.3 gi føringer for fordeling av båtplasser til lokalbefolkning, gjester mv. 3. Det må settes krav til bebyggelsesplan plan- og bygningsloven 28-2 for detaljplassering av bygninger mv. Skeptisk til mønehøgde 13 m; høgda på trålverkstedet bør være vegledning. 4. forholdet til planen av 2000; er det viktige forutsetninger som har endret seg siden da? Er det samme liggekaibehov? Får man finansiert gang-/sykkelveg langs fylkesvegen? Trafikksituasjonen ved utbygging? Økonomien for prosjektet? Hvilken industri på I-området? Foreningen ønsker en konsekvensutredning. Kommunen er ansvarlig for trafikkøkning når det etableres industri i boligstrøk. Ingeborg og Steinar Hansen, Utgård: Har båtfesterett og opplagsplass på 47/11. Ønsker ikke å flytte manøvreringsområdet østover. Ønsker at vannspeilet overtas av kommunen eller staten. Georg Jansen (46/8/15), Oslo: 1. I1 tillates bebygd med 2 etasjer med gesims/mønehøyde 5,/7m (ikke 10m/13m) 2. I I1 må det være åpning i bebyggelsen for å opprettholde siktlinje fra innerst i kilen over Sørenga. 3. Bestemmelsene må begrense bruken av I1 til næring/industri knyttet til havbruk/fiske. 4. Bestemmelsene om harmonisering av bebyggelse (i I1) med eksisterende bebyggelse må inn igjen (slik de var formulert i forrige planutgave) 5. I områdene for småbåthavn må det inn en bestemmelse om andel av plassene til gjesteplasser. Dessuten: - Det må vurderes og klargjøres hvordan de til dels svovelholdige muddermassene skal håndteres; - Sørenga (nord for vannskillet på enga) må dreneres så den ikke blir ei myr. Kystverket sørøst: - Manøvreringsområdet i dette forslaget er tilstrekkelig. - Det virker ikke hensiktsmessig å kunne ha båtopplag på I1; i småbåthavnområdene bør det angis mulighet til utsetting/opptak av småbåter. Kari og Henning Sørum (47/11), Oslo: - Kartet viser skjevfordeling av båtplasser mellom bnr 11 og bnr 15; foreslår vridning av anleggene for å oppnå forholdsvis riktig fordeling av mulige båtplasser mellom eiendommene. - Kravet til parkeringsplasser for båthavn virker urimelig høyt; bør settes til 0,3 for Sørums del av området. - Det bør være tillatt å sette opp sjøbod for avlåst lagring av redningsvester, bensintanker mv. - Beskrivelsen til planen er tilsynelatende sjølmotsigende: Fyllingshøgde ved vegen er både angitt til 2 m og 0 m. Møteinnkalling side 10 av 60

11 og 27; Mott Aage Johansen, Utgårdskilen havneutvalg: Det er ikke satt av parkeringsplasser til fiskere i kilen. Utgårdskilen båtforening/ola Thomas Morin: - Beskrivelse av driftsformen i båtforeningen. - Kommunen bør koordinere utviklingen i området. - Parkeringsbehovet 0,9 pr båtplass anses høgt; 0,5-0,6 er mer aktuelt. - Planen viser klubbhus; positivt. - Sjøbuer kan trengs (se dok 23) - Spørsmål om det er presist nok å si at området kan disponeres til gjestehavn. - Oppretthold vannspeil og tilgjengelighet innenfor vegen (joller m.v.); tilpass brua. Begrenset oppfylling innafor brua. - Mulighet for midlertidig bruk inntil planen er gjennomført. Riksantikvaren (og uttalelse fra sjøfartsmuseet): Kommunen får tillatelse til inngrep; skipsfunn skal flyttes til deponi i nærheten og deponiet skal reguleres til spesialområde bevaring. Etter utsending til berørte til uttalelse (dok 28 og 29) Hans H Utgård, Utgårdskilen Overraskende at man har hatt så dårlig oversikt over grunnforholdene. Peker på og gjentar uttalelse fra (dok 12) om at det ikke bør være kommunal brygge langs F/K/I 1. Begrepet utbyggingsavtale bør defineres slik at kommunestyrets representanter vet hva det er, og ber om at skal endres til kan. Hvorfor skal Kystverket mene noe om båtopplag i I1, og hvorfor skal kommunen legge en slik begrensning? Det bør tas inn at båtopplag tillates i I1. PSAS3 bør ikke settes av til gjestehavn. Peker på erfaringene fra tidligere mudring; tillater ikke at kommunen eller Kystverket starter noen form for arbeid på eiendommen før det foreligger planer for praktisk gjennomføring, kostnader, eierskap, drift og ansvar for alt areal som planen omfatter på eiendommen. Østfold fylkeskommune Ingen merknader til endringene. Fylkesmannen i Østfold Ingen merknader til endringene. Hvaler fiskeforening Ser positivt på fiskeriformålene i planen. Betenkt over fritidsbåttrafikk. Håper at arbeidene ikke stopper opp. Østfold fylkeskommune - fylkeskonservatoren Viser til dok 26-27; Ingen merknader. Kari og Henning Sørum, Oslo Vurdér å legge adkomsten via Engebakken heller enn Østre Stranda.; 3 alternativer: 1. til nordenden av kilen, videre langs østsida av kilen; mindre veg fra enden av Engebakken til de vestre båtplassene. 2. Som 1, men avkjørsel fra FV 30 m lengre syd. 3. Følge vegen Nedre Utgård til man kommer ned, så vestsida av dyrket mark til man treffer enden av Engebakken. Videre som 1 eller 2. Utgårdskilen velforening og Utgårdskilen båtforening v/o T Morin - Viser til uttalelsene fra august (dok. 19 og 25), som står ved lag. - Utvikling som fiskerihavn er grunnlaget, annen aktivitet må finne sin plass i forhold til dette. - Gjeldende plan viser vannspeil ca 70 m lengre inn i kilen enn krysningstraséen; forslaget viser dette som tørrlagt. Foreningene tviler på om dette faller sammen med krav som følger av varsling sist vår. Foreningene mener det bør opprettholdes vannspeil, mer enn vist i skisser så langt. Kulvert for vanngjennomstrømning anses ikke hensiktsmessig; det bør være åpning for båter; bru bør være bedre. - Kommunen bør gå videre med regulering i området, ut over Møteinnkalling side 11 av 60

12 reguleringsplanen, ellers frykter foreningene kostbart prisnivå for båtplasser. Kommunen bør ta styringen av området. - Ser fram til dialog før endelig behandling. Kari og Henning Sørum, Oslo (47/11, 47/15) - ønsker at planen viser bedre plassering av brygger for å unngå skjevfordeling av mulige båtplasser til deres ugunst. - Konkret forslag til ordlyd i bestemmelsene: Skissen for reguleringsplanen er ikke bindende for plassering av landfestene for flytebryggene og for arronderingen av flytebryggene i sjøarealet. Landfestene skal plasseres på en måte som gjør det mulig å legge flytebryggene slik at det blir en foredeling av båtplasser som er mest mulig i samsvar med størrelsen på den enkelte grunneiers areal og på en måte som gir flest mulig småbåtplasser i havna. De ønsker tilbakemelding om denne ordlyden før saken kommer til behandling. Etter kontaktmøter - ny utsending til berørte til uttalelse (dok 39) Kai Myhre, Fredrikstad (47/15, 47/28) Motforestillinger mot at kommunen i bestemmelser og utbyggingsavtale skal kunne fastsette bestemmelser for tildeling av båtplasser i havner som skal eies og drives av private; mener at bestemmelsen i 1.8 fjernes. Hans Herman Utgård, Utgårdskilen - Endringene må sies å komme fra press fra båtforeningen og velforeningen. - Ingen merknader til endringene i 5.3 og 3. - Forslaget til bestemmelser om tildeling av plasser (1.8) må avvises totalt. - Prinsipielt: o o Uakseptabelt å pålegge private anlegg kriterier basert på kriteriene for kommunale havner; dette er klar forskjellsbehandling av næringsdrivende innen kommunen. I saken om de kommunale retningslinjene ble det understreket at de bare gjaldt for kommunen selv eier eller forvalter havnen. - Praktisk: o Vil de fire grunneierne pålegges å fusjonere eller leie ut til båtforeningen? o Av hensyn til trafikk, bærekraft, miljø, sunn fornuft: havnene skal først og fremst benyttes av dem som bor i nærheten av havna. o Bakgrunnen for kriterier for offentlige havneanlegg er at det er private tilbud som fanger opp dem som faller utenom. o Utgård har nesten ingen tinglyste båtplasser; retningslinjene vil tilsi at han må gi plass til noen som strengt tatt ikke har behov etter at de har fått veg nesten til hytta. Deretter kommer fastboende. Tenkes det at disse skal henvises på grunnlag av søknader til kommunen? o Hyttefolk er ofte mest avhengig av båtplass, for å komme til hytta, og har ofte langvarig leieforhold. Mange båtplasser forsvinner når fiskebåtkaier etableres. Ved tvangsflytting vil hyttefolket komme bakerst i køen. o Øvrige søkere kan bare få åremålsplass; dette er usikkert og uakseptabelt. - Vilje til å diskutere visse former for kriterier der nettopp geografisk tilknytning er viktig; forestående forhandlinger om utbyggingsavtaler. Hyttegrenda Øvre Utgård (hytter på 47/11) Kommentarene gjelder forslaget til pkt 1.8 Prioritet 1 er knyttet til etablert, tinglyst rettighet til båtplass/båtfeste hos vedkommende grunneier; det går ikke fram av bestemmelsene om reglene gjelder bare for nye avtaler, eller også for gamle. Det er få av avtalene innenfor 47/11 som er tinglyste. De ble inngått for år siden. Foreningen ber om at utebygdsboende som eier eller fester eiendom i denne sammenhengen sidestilles med fastboende. Hvaler fiskeforening Indre del av havnebassenget bør ikke utvikles slik at kapasiteten blir større enn i dag. Økt trafikk med fritidsfartøy vil øke risikoen for ulykker. Utvidet bruk av Møteinnkalling side 12 av 60

13 havnebassenget vil hindre fiskerne i å utøve næringen på en trygg og tilfredsstillende måte. Foreningen henstiller til kommunen at arealet som Utgårdskilen Fiskebrygge DA leier forblir til fiskeriformål. Kari Sørum, Oslo (47/11 mfl) (e-post) Hun beklager at kommunen viser til utbyggingsavtale og ikke vil gå inn på hennes ønske om å omfordele båtplassene i kartet, og antyder at kommunen ønsker å lage en kime til uenighet mellom grunneierne. Hun savner en punkt-for-punkt-argumentasjon på deres innspill til høringsfristen 15. august (dok. 23, ) i stedet for en kommentar i en samlepost. Planmyndigheten bør ta vel så mye hensyn til at de fleste småbåtplassene i området har ligget og ligger på deres eiendom (i 35 år) som til dem som får utviklet sine områder på bekostning av dem som er etablerte. Andres innspill har vært tatt hensyn til i langt større grad enn deres innspill. Sørums innspill som det ikke har vært tatt hensyn til er: 1. Flytting av innkjøring til vei til østsiden nord for snuplass for buss. 2. Flytting av vei vekk fra vannarealene og heller følge strandlinja forbi Kai Myhres eiendom. 3. Flytting av veitrase til østsiden av Kilen fra fylkesveien ved Kjellersand og uten en sving ned til nordenden av Kilen i eksisterende veitrase for deretter å følge østsiden. Resultat; infrastrukturen blir liggende der den trengs og åpning for store framtidige muligheter i havna. 4. Flytting av ytre svingsirkel for skøyter noen meter østover for å skåne etablert småbåthavn mest mulig. 5. Plassering av teknisk sjøbu ved foten av Strandeberget. 6. Plassering av teknisk sjøbu på Tvillingene. De har fått gjennomslag for forslag om tre nye sjøbuer i det etablerte sjøbuområdet (dokumentet er datert 2.1., men kom med en e- post ) De krever et møte med saksbehandlerne før planutvalgets møte, med redegjørelse for hvorfor deres innspill om justering av landfester ikke fikk gjennomslag. Kai Myhre, Fredrikstad (e-post) Dette er en kommentar til Sørums e-post (dok. 46). Han imøtegår noen av Sørums punkter i dok. 46: - Flere har eid og drevet brygger i lang tid, på hans eiendom fra 1938 og flere fra 1968; - Brygga som må ofre plasser pga svingradien har etter hans kunnskap ikke vært Sørums lenge, og landfestet har vært utleid til Utgårdskilens Båthavn AS. - Enda et møte med kommunen anses underlig, i det informasjon har vært god med bl.a. møter med grunneiere og med foreninger. I tilfelle møte, bør også andre grunneiere delta. Utgårdskilen Båtforening og Utgårdskilen Velforening Viser til tidligere uttalelser (dok. 19, 25, 36), som står ved lag. I denne uttalelsen: Teknisk løsning og fornuftig organisering av aktiviteter kan bidra til å stimulere områdets egenart og gode miljø. Anerkjenner at Utgårdskilen primært er fiskerihavn; annen aktivitet som utvidelse av småbåthavn må finne sin plass i forhold til dette. Eksisterende plan legger opp til vann og vannspeil 70 m lengre nord enn krysningstraséen. I planforslaget er alt dette vist tørrlagt. Tviler på at dette samsvarer med krav fra varsling sist vår. o Man må gå lengre i etablering i vannspeil enn det som er presentert så langt. o Kulvert vil for all tid gjøre indre del utilgjengelig for båter. o Kommunen har ikke klart å forsikre parter om at løsningene vil holde mål i forhold til framtidig påvirkning. o Beklagelig at foreningenes alternativer ikke har fått samme vurdering/utredning som kommunens skisser. Anlegget er avhengig av bidrag fra det offentlige, også når det gjelder privat utbygging av småbåthavn. o Etterspørselen (etter småbåtplasser) vil overstige tilbudet også etter Møteinnkalling side 13 av 60

14 (dokumentet er datert 3.4., men mottatt ) full utbygging. o Foreningene mener kommunen må gå lengre i videre regulering av området, etter at reguleringsplanen er på plass. Offentlig styring. o Fare for skjevfordeling mellom grunneierne i forhold til båt- og parkeringsplasser. Helheten i planene for Utgårdskilen er utydelig. Men man kan bremse litt, og f. eks. få til midlertidig adkomst til fiskebåt-plassene på østsiden ved flytebrygger mens andre alternativer finnes. Foreningene ser fram til dialog før endelig behandling. Kari og Henning Sørum, Oslo (47/11 mfl) De savner begrunnelse for de sist utsendte endringsforslagene. Punkt 1.8 (tildelingsprinsipper): o Byråkratisk og kostnadskrevende system o Siden det er flere som skal drive småbåthavner blir dette krevende og gi mulighet (for søkeren?) til å spille på flere av aktørene. o Ikke rettferdig at hytteeiere med eksist. avtaler skal gi opp plasser til fordel for fastboende med kort botid. o hele 1.8 bør fjernes, subsidiært må 1.8 ikke gjøres gjeldende for de delene av småbåthavna som allerede er utbygd og finansiert. Punkt 3 (vannspeil kan ikke gjelde utenfor plangrensa). De foreslår at planområdet utvides til å omfatte hele indre del av kilen, og også tar opp alternative forslag til veg. Punkt 5.3 (gjesteplasser er ikke lengre med). Hva ligger bak denne endringa? Det var tidlig et viktig kriterium at det skulle være gjesteplasser. De antar at det er utsatt som en vanskelig sak. Bestemmelsen bør bestå inntil begrunnelse foreligger. Vurderinger/mulige løsninger. Dok. nr. Kommentar/vurdering En del temaer går igjen i flere merknader (vannspeil/muddermasse, gjennomfart for joller, parkeringsdekning, fordeling av og driftsformer for båtplasser, sjøboder, bygningshøyder). Disse temaene er kommentert samlet til slutt, og ikke knyttet til det enkelte innspillet (Utgård) Reguleringsformålet offentlig kai /industri innebærer ikke at den offentlige kaien nødvendigvis må eies av det offentlige. Og også om det blir tilfelle, så vil en del av oppgjøret mellom grunneier/selger og kommunen som havnemyndighet, i forbindelse med gjennomføringa, kunne innebære vilkår for landfester for småbåtanlegget, som f. eks. at dette på denne strekningen kan skje uten kostnad. Hensikten med å opprettholde offentlig kai også ved småbåtanlegget, er å kunne opprettholde fri ferdsel. Se også kommentarer til dok. 30 og (Haraldsen) Vannspeilet, se samlekommentar. 15 (Thornquist) Hans område berøres ikke av endringsforslaget, derfor ingen direkte underretning. Vannspeilet, se samlekommentar. 16 (Linderud) - Parkeringsplassen er utenfor denne planen. Men grunneieren vil ha mulighet til å flytte plassen til parkeringsanlegget nord for Engeskjæra. Båtplassen vil kunne legges i småbåtanlegget. Disse forholdene er av privatrettslig natur, og planen verken påbyr eller hindrer en løsning. - Formålet Industri anses å være dekkende; marin industri kan også oppfattes videre enn det forslagsstilleren tenker seg. - Fordeling av båtplasser, se samlekommentar. 17 (Johansen) Se 15 og samlekommentar. 18 (Kurdøl, Martinsen) Det er et faktum at planen ikke omfatter indre del av kilen. Vannflate, se samlekommentar. 19 (Velforening) - Vannspeil, se samlekommentar. Møteinnkalling side 14 av 60

15 - Stenhaugen blir brukt til oppfylling i planområdet. - Plassfordeling: se samlekommentar. - Det er krav om detaljert plan i pkt 1.3 i bestemmelsene. - Endrete forhold: sjøbunnens bæreevne viste seg å være for dårlig; det er behov for samme antall liggeplasser. - Øvrige punkter: Endres ikke ved denne planen. Se også kommentarer til dok (Hansen) båtfeste mv; se første punkt under 16. Vannspeilet, se samlekommentar. Flytting av manøvreringsområdet: Det ble smalere på grunn av behovet for båtplasser. 21 (Jansen) Se samlekommentar; Til 2: Bebyggelsen må vurderes for hver enkelt byggesak, jfr bestemmelsenes 1.3. Til 3: se 2. punkt under 16. Sørenga: den er regulert til parkeringsplass og veg mot østre molo i gjeldende reguleringsplan. 22 (Kystverket) Båtopplag i I1 er kommet inn for å gjøre det klart at båter som skal vedlikeholdes av bedriftene i området, må kunne legges opp på industriområdet. Men setningen kan strykes. (ble strøket av UMT høsten 2006) Mulighet for utsetting og opptak av båter, i form av skråplan/rampe for hengere, må kunne la seg innarbeide i småbåthavn-anleggene uten egen bestemmelse. 23 (Sørum) Se samlekommentar; spesielt under fordeling båtplasser mv.. Fyllingshøgda er korrigert, se kommentar til dok. 46, og også Vannspeilet Ved grov måling av utnyttbare bryggelengder i Sørums forslag i vedlegg til dok. 23 og i planforslaget, kommer vi til ca løpende meter mer som kan utstyres med utliggere i Sørums forslag. Men dette forutsetter en brygge som tangerer manøvreringssirkelen, og som derved ville invitere til fortøyning som ville komme i vegen for manøvrerende fiskefartøyer og andre større båter. Reelt sett blir det ingen forskjell i bryggelengden (cirka 480 meter i begge alternativer). Sørums forslag flytter ca 35 meter fra Myhres sjøareal til sitt sjøareal når man tar hensyn til manøvreringsarealet; se over. 24 (havneutvalg) Parkeringsplasser til fiskere skal ikke dekkes innenfor dette planforslaget. Men det er satt av plasser i tidligere (gjeldende) plan øst for kilen. Plassen der stenfyllinga ligger nå, kan vurderes, f. eks. i en egen planprosess. 25 (båtforeningen) Kommunen har ikke hatt til hensikt å overta småbåthavneanleggene. Se for øvrig samlekommentar (Riksantikvaren, sjøfartsmuseet) Skipsfunnet ligger utenfor dette planforslaget; egnet spesialområde-sted vurderes i en egen prosess. etter utsending til uttalelse: 30 (Utgård) Ingen nye kommentarer til kravet om å ikke ha kommunal brygge; se kommentar til dok. 12. Utbyggingsavtale-begrepet bør ha tilstrekkelige rammer slik det er omtalt i bestemmelsene, og det bør stå skal, slik at det er nødvendig å få en avtale mellom kommunen og grunneierne om infrastrukturen. Kommunen kan vanskelig vurdere hva Kystverket har som grunnlag for sine uttalelser, men det å tillate opplag på I1 må anses å inngå som en del av driften etter bestemmelsenes 2,1 annet ledd for virksomheter som har båtsalg og -vedlikehold som virksomhetsområde, og trenger ikke angis spesielt; se kommentar til dok. 22. Gjestehavn-bestemmelsen blir foreslått fjernet. Spørsmålet om å sette i gang arbeid er ikke noe planen regulerer (Sørum) Disse vegløsningene er i og for seg interessante, men er ute i seneste laget i en reguleringsprosess som har pågått i svært lang tid. Rådmannen vil anbefale at man beholder den hovedadkomsten som har vært vedtatt noen ganger allerede, og som gjelder i dag. 36 (Velforening, Båtforening) - Kommentarene til dok. 19 og 25 gjelder fortsatt. - Vannspeil, se samlekommentar. - Ønsket om dialog har vært fulgt opp ved møter gjentatte ganger. Møteinnkalling side 15 av 60

16 37 (Sørum) Om skjevfordeling: se kommentar under fordeling båtplasser, m.v.. Det som ønskes oppnådd ved det konkrete forslaget til bestemmelser anses dekket ved utbyggingsavtale. Se også under fordeling båtplasser, m.v.. etter ny utsending til uttalelse: (Myhre, hyttegrenda) Se kommentar under fordeling båtplasser, m.v. 44 (Fiskeforeningen) Fordeling av fritidsbåter og fiskefartøyer har vært et av temaene under kontaktmøter. Når gjestehavn nå er tatt bort fra bestemmelsene i denne planen, bør det være overkommelige trafikkforhold; faste brukere må anses å ha bedre oversikt over forventet trafikk i havneområdet enn tilfeldige gjester. For øvrig vil fiskeflåten normalt ha større dypgående enn fritidsfartøyer, og det er da gunstigere å ha de grunneste fartøyene innerst. Spørsmålet om det leide arealet gjelder ikke denne reguleringsplanen. 46 (Sørum) Se kommentarer til 23, 35, 37 og 42 (hyttegrenda). Grunnen til at innspillene fra Sørum er kommentert under samlepost, er at de går på tema som nettopp hører til samleposten. Det betyr ikke at Sørums innspill anses som mindre viktige enn andre innspill. Punkter fra dok. 23 med kommentarer: - For mange båtplasser forsvinner, og for mange legges på bnr 15 i forhold til bnr 11. Dette kan f eks justeres ved å flytte landfester og dreie bryggenes retninger. Planen er lagt opp for å få best mulig total utnytting av det arealet som er til disposisjon, både for parkering og båtplasser. For å løse fordelingen mellom partene, er det lagt opp til at det skal inngås en utbyggingsavtale. Se kommentar til fordeling båtplasser, m.v. - Krav til opparbeiding av parkeringsplass, reduser fra 0,9 til f eks 0,3. Kravet er allerede foreslått redusert til 0,4; se kommentar til Parkeringsdekning. - Sjøboder for lagring av utstyr, foreslått på nordsiden av vegen og evt på sjøsiden av vegen. Kommentert delvis av planforfatteren etter varslingsrunden våren 2006, men den første plasseringen er utenfor planområdet for denne planen, og den andre vil bli liggende på sjøareal. Det er satt av plass for slike boder på PSAL2-5. En utbyggingsavtale vil kunne fordele bodplass mellom partene. - Høgde på mudderfylling. Dette er i mellomtida uaktuelt, i det det tillates vannflate innafor vegkryssinga. Innholdet i dok. 37 er kommentert allerede, også i fordeling båtplasser, m.v. De 6 punktene som er gjengitt i dok. 46, kommenteres: 1. Snuplassen for bussen er utenfor planområdet. 2. Vegforløpet forbi Myhres eiendom (og Sørums eiendom) ligger utenfor planområdet; det inngår i gjeldende plan. 3. Veg fra Kjellersand (navnet har ikke vært presentert i noe dokument; antakelig er det snakk om vegen via Engebakken): Se kommentar til dok Svingområdet har ikke vært med i Sørums uttalelser i forbindelse med offentlig ettersyn og etterpå, men det var med i innspillet i forbindelse med forhåndsvarsling, og er kommentert av planforfatteren i planbeskrivelsen som fulgte med til offentlig ettersyn. Sirkelen er beholdt fra den tidligere planen. 5. Sjøbua er kommentert over her. 6. Sjøbu på Tvillingene er kommentert av planforfatteren i beskrivelsen som var med til offentlig ettersyn. Det har nå vært mange telefonsamtaler, dialogmøter og brev rundt denne saken. Nå er det ikke lengre tid til å ta enda et eller flere nye møter, dersom saken i det hele tatt skal kunne behandles ferdig før sommerferien. 47 (Myhre) Båtfestet ved Engeskjæret ligger på 47/11 i følge kartet. For øvrig ingen kommentar; se likevel siste punkt under kommentar til dok (Båtforening, Velforening) Kommentarene til 19, 25 og 36 gjelder fortsatt. Brevet i dok. 48 er datert 2. januar, men er avsendt og mottatt 10. april Til punktene i dok. 48: Planforslaget dekker hele det arealet som i gjeldende plan ( ) er vist som vannflate. Varslet om planprosessen for det aktuelle planforslaget er datert og sendt ut I varselet er det angitt at områdene på nordsiden vil bli tørrlagt. Det planforslaget som foreligger nå, gir rom for vannspeil også på innsiden av Møteinnkalling side 16 av 60

17 der vegen krysser. Planforslaget (kart/bestemmelser) sier ingenting om kryssinga blir bru eller fylling med kulvert. Men i beskrivelsen angis det nå at kryssinga bygges som fylling. Spørsmålet om konstruksjonen holder mål, blir en sak mellom anleggseieren og entreprenørene, og styres ikke av reguleringsplanen. Imidlertid har konstruksjonen vært kontrollberegnet, i følge opplysning fra søkeren. I den grad foreningenes innspill er kommet som innspill til reguleringsplanen, er de vurdert og kommentert tidligere. Videre regulering er åpenbart ment som drift av anlegget, og ikke ytterligere reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven. Slike forhold er ikke en del av reguleringsplanprosessen, med mindre løsningen skulle være at kommunen skulle drive småbåthavn-anleggene som kommunal havn. Da måtte arealene reguleres til offentlig havneområde i stedet; det har til nå vært vurdert som uaktuelt. Det er meget mulig det kan lages midlertidige kryssinger av kilen. Slike ting kan gjøres uavhengig av reguleringsplanen, som midlertidig eller transportabelt anlegg etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Kommunen anser nå at dialogfasen er over. Saksgangen i reguleringssaker er slik at høringer og uttalelser kommer inn før kommunens faste utvalg for plansaker foretar sin innstilling til kommunestyret. Parter i området har hatt svært mange kontaktmøter i forkant av den endelige behandlingen. 49 (Sørum) Endringsforslagene er kommet dels fra forslagsstilleren (virksomheten for havn) som resultat av samtaler og møter med parter og andre, og samtaler med planforvaltningen i kommunen, og dels fra planforvaltningen som oppfølging av innkomne brev. 1.8 er allerede foreslått endret for å gi ikke bare separat tinglyste avtaler, men også avtaler som Sørum nevner med hyttetomt-festere; se også kommentar til dok. 42 jfr kommentar til fordeling båtplasser m.v. 4. strekpunkt. For øvrig bør utbyggingsavtale (pkt 1.7) også legge opp til samordnet drift og plasstildeling, nettopp for å forebygge de ulempene Sørum nevner. Tildeling etter slike kriterier har for øvrig vært gjort andre steder i kommunen uten at det har vært ansett som noen stor administrativ byrde. Punktet om vannspeil gjelder bare innenfor plangrensa, og det er ikke i denne saken ment noe om vannspeil utenfor planområdet. Skal man se på arealene nord for plangrensa, så bør det heller gjøres i en separat planprosess. Se for øvrig kommentar til dok. 35. Endringen i 5.3, som ikke (lenger) inneholder noe om gjestehavn, er begrunnet med at trafikk av gjestende, altså ukjente, båter, inn gjennom hele fiskehavna med manøvrerende større fartøyer, vil kunne medføre en betydelig fare for disse båtene og deres besetninger. Se også første strekpunkt, og kommentar til dok. 44. Vannspeilet Det blir mulig å opprettholde vannspeil på deler av det området som reguleres til landbruk innafor vegbrua, men det vil ikke være hensiktsmessig å skulle mudre der inne, og det ville være nødvendig med en høyere og dyrere brukonstruksjon. Derfor settes det ikke av plasser til joller o. l. Overgangen mellom vannflate og land vil variere med årstidene og over tid, på samme måte som innerste del av kilen i dag. En illustrasjon av dette er innfelt i plankartet. Bekken fra daldraget i nord må føres gjennom området på en hensiktsmessig måte. Parkeringsdekning andre parkeringsplasser (f. eks. slike som forsvinner langs hovedvegen, Kravet pr båtplass reduseres til 0,4. I tillegg må parkeringsplassene dekke behovet for utenfor Bygningshøgde i I1 og F/K/I Fordeling båtplasser, m. v. planområdet). Dette må eventuelt fastlegges i utbyggingsavtalen. Bygningshøgdene bør tilpasses bakgrunnen i øst: I I1 gesims 8 m, møne 11 m. I F/K/I1 gesims 6 m, møne 9 m. (vedtatt i UMT i oktober 2006) - I PSAS3 fjernes delen om gjesteplasser, for å unngå at gjestende båter skal risikere konflikter med fiskefartøyer som manøvrerer. Skulle gjesteplasser likevel tas med, burde de fordeles med en prosentandel over hele PSAS- Møteinnkalling side 17 av 60

18 Utbyggingsavtale området. Men det vil heller være aktuelt å legge gjesteplasser lengre ut i kilen, eventuelt i en senere reguleringsplan. - Det må kreves at det skal inngås utbyggingsavtale mellom kommunen og grunneiere/utbyggere, der partene bl. a. kan fastsette kriterier for tildeling av båtplasser. - Plan- og bygningsloven 46 nr 2 beskriver dessuten at de som har lagt ut grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplass, annet felles areal for flere eiendommer eller parkbelte langs industristrøk kan kreve refusjon. Område som settes av til offentlig trafikkområde (som trafikkområde i sjøen, så langt det er privat eiendomsrett) skal normalt erverves av det offentlige. Slike forhold kan også inngå i en avtale mellom partene, som f eks kan legges inn i en felles utbyggingsavtale, eller i en separat avtale mellom kommunen og de berørte grunneierne. Planen selv regulerer ikke slike forhold. - Kriteriene i de foreslåtte bestemmelsenes 1.8 er de første slike bestemmelsene som foreslås i private havner. Kriteriene i planforslaget er tilpasset småbåthavnas status som privat, beliggende i Utgårdskilen som har status som del av lokalsenteret Hauge-Utgård i kommuneplanen. Her er det viktig å tilgodese båteiere med lokal tilknytning, men likevel uten å la det gå på bekostning av de mange fritidsbrukere som allerede har dokumenterbare avtaler med grunneierne om båtfester eller bryggeplasser. Det kan være nyttig å se på kriteriet for første prioritet igjen; det er mange uomtvistelige avtaler som ikke har særlig tinglysning, men som f eks inngår i festekontrakter for hyttetomter. - Siden kommunen er en vesentlig bidragsyter i området, og med sine og andre offentlige investeringer i havneområdet gjør det mulig å komme til de arealene som nå kan bli småbåthavn, er det ikke urimelig at kommunen vil sette rammer for tildeling av plasser. - Bryggeplasseringene i planforslaget er gjort for å få best mulig plassutnyttelse; både ut fra naturgitte forutsetninger, som strandforløp og hindringer i form av skjær, og ut fra hindringer som manøvreringsarealer for fiskefartøyer, samt for å få oversiktlige adkomstforhold til båtplassene. Plasseringene er ikke gjort ut fra hvordan eiendomsgrensene forløper på land eller i sjøen, men de er gjort også i det man tar hensyn til manøvreringsarealet i sjøen. Ved telling av plasser i vedlegget til dok.23 (Sørum) kommer man til omtrent samme antall plasser totalt i området, men flere på Sørums side og færre på naboens side; se kommentar til dok. 23. Plasser som ville komme i vegen for manøvreringsområdet er ikke regnet med. - Fordelingen av båtplasser i havnebassenget er gjort ut fra en optimalisert utnytting av tilgjengelige sjøarealer. Det er ikke tatt spesielt hensyn til fordeling av brygger og plasser mellom de enkelte eiendommene, fordi dette ville gi en dårligere utnyttelse av sjøarealene som helhet. Kommunen har ikke til hensikt å forskjellsbehandle berørte grunneiere i denne forbindelse, men ber om forståelse for at optimalisert utnytting av hele havnebassenget har høyere prioritet enn hensyn til eksisterende eiendomsgrenser. Se også kommentar til dok Dersom fordeling av båtplasser mellom eiendommene slik den fremkommer av reguleringsplankartet medfører misforhold og urimelig skjevfordeling mellom eiendommene, bør nettopp dette forholdet behandles i utbyggingsavtalen. En måte å oppnå en riktigere fordeling på kan være å dele antallet regulerte bryggemeter på antall løpemeter strandlinje, og fordele bryggemeter ut fra dette prinsippet. Dette vil i så fall bli gjenstand for forhandlinger mellom utbyggerne og kommunen i forbindelse med utarbeiding av utbyggingsavtalen. Slike avtaler har formell basis i plan- og bygningsloven med forskrifter, og inngås mellom kommunen og de berørte grunneiere. Det er forutsetningen at man forhandler seg fram til innholdet, men kommer man ikke fram til noen avtale, kan det heller ikke settes i gang tiltak i de områdene som omfattes av bestemmelsen. Møteinnkalling side 18 av 60

19 Konklusjoner. - Endringene fra UMT i oktober 2006 (utbyggingsavtale, fjerne særbestemmelse om opplag i I1, redusere bygningshøgder, septikkmottak) videreføres, med noen justeringer; - Bestemmelsenes 1.8 første prioritet endres til å omfatte dokumenterbare avtaler som er i kraft (dato satt til ); - Det tillates uttrykkelig vannflate på landbruksarealet innafor bruforbindelsen; - Bestemmelsene om gjesteplasser fjernes. - Parkeringsdekning reduseres. Hvaler, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 19 av 60

20 BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR INDRE DEL AV UTGÅRDSKILEN FISKERIHAVN REGULERINGSENDRING HVALER KOMMUNE Bestemmelsene er vedtatt av Hvaler kommunestyre: Bestemmelsene er sist revidert: DISSE REGULERINGSBESTEMMELSENE GJELDER FOR DET OMRÅDET SOM PÅ PLANKARTET ER VIST MED REGULERINGSGRENSE. Planområdet er inndelt i reguleringsområder med følgende formål: Byggeområder Industri Landbruksområde Landbruk Offentlige trafikkområder Kjørevei Gang- og sykkelvei / fortau Trafikkområde i sjø Spesialområder Landskapsvernområde Privat småbåtanlegg (land) Privat småbåtanlegg (sjø) Privat parkeringsplass Kombinerte formål Forretning/kontor/industri Kai/industri Møteinnkalling side 20 av 60