E6 Ringebu sør - Otta

Transkript

1 E6 Ringebu sør - Otta Risikovurdering E6 Odenrud - Nord-Fron grense Sør-Fron kommune Dombås Stryn/Måløy E6 15 Otta Sel Hedmark 257 Sjoa Kvam Nord-Fron 255 Vinstra Harpefoss Hundorp 27 Ringebu 256 Ringebu Sør-Fron Fåvang E6 Gausdal Øyer Lillehammer Juli 2010

2 RISIKOVURDERING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Dokument nr.: Risikovurdering ny E6 mellom Odenrud og Nord-Fron grense R-rap-006 Revisjon Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av TAD / LGN LGN / TAD TCH Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Torgeir Vraas plass 4 Pb 2394 Strømsø NO-3003 DRAMMEN T F

3 3 SAMMENDRAG Som del av planprosessen utarbeides det reguleringsplan for Odenrud til Nord-Fron grense i Sør-Fron kommune herunder risikovurderinger av veg. Denne rapporten oppsummerer arbeidet knyttet til risikovurderingen av strekningen. Det er avdekket én kritisk risiko for driftsfasen, og dette er ulykke med utforkjøring ved bru over Lågen. Det er sammenfall av flere uheldige forhold som tilsier at sannsynligheten øker. Overgang fra to til ett felt, noe krapp kurve, bru, samt bratt nedoverbakke i sørgående felt gjør at dette peker seg ut som et sannsynlig ulykkespunkt på strekningen. Det er i løpet av høsten 2009 gjort noen tiltak for å redusere faren ved å flytte forbikjøringsfelt for sørgående trafikk mot bru nordover, samt at frigjort areal er brukt for øke radius noe. For driftsfasen vil ny E6 gjennom Sør-Fron med stor bedre trafikksikkerheten betydelig. Spesielt vil risiko bli redusert ved at sannsynligheten for møteulykker praktisk talt blir borte. Restrisikoen ved driftsfasen utenom den nevnte bru er akseptabel, men et akseptabelt nivå er avhengig av kontinuerlig vedlikehold, spesielt av fyllinger og stikkrenner. Risiko knyttet til flom anses som akseptabelt så lenge man dimensjonerer til 200-årsflom og 100-års nedbørsintensitet. For anleggsfasen er det også avdekket en kritisk risiko, denne er knyttet til skade på gyteplass i Lågen sør for planlagt bru. Tiltak som kan avbøte skaden bør gjennomføres. Det skal i anleggsfasen gjøres et betydelig arbeid som har et iboende betydelig risikonivå. Arbeid i bratte skrenter med eksisterende E6 under, bruk av anleggsmaskiner og sprengningsarbeid krever god planlegging og gjennomføring med kyndig personale og etterlevelse av gjeldende forskrifter. De identifiserte risikoreduserende tiltak anbefales gjennomført.

4 4

5 5 INNHOLD Sammendrag 3 1. Innledning Kort om ny E6 i Gudbrandsdalen Bakgrunn og hensikt Metode og organisering av arbeidet Forutsetninger og antagelser Avgrensninger Vurderingskriterier risikomatrise Forkortelser Beskrivelse av analyseobjektet Fartsgrenser og profiler Delelementer Trafikkvolum Forventede ulykkesdata Farlig gods Utrykningstider ved ulykke Identifiserte sikkerhetsproblemer Anleggsfasen Trasé nord for Hundorp tunnelen ( ) Bru Breivegen ( ) Trasé ved deponi ( ) Bru Lågen ( ) Trasé fra Harpefoss til bru ( ) Kryss Harpefoss ( ) Trasé fra grensen mot Nord-Fron til Harpefoss ( ) Oppsummering av identifiserte hendelser Driftsfasen Trasé nord for Hundorp tunnelen ( ) Bru Breivegen ( ) Trasé ved deponi ( ) Bru Lågen ( ) Trasé fra Harpefoss til bru ( ) Kryss Harpefoss ( ) Trasé fra grensen mot Nord-Fron til Harpefoss ( ) Oppsummering av identifiserte hendelser Analyse av risiko Anleggsperioden Driftsperioden Detaljert analyse av Flom 25

6 6 5.1 Beskrivelse av elver i området Lågen Kvikstadåa (7550) Brandrudåa (8250) Augla (ca 8850) Lauvåa(9460) Skurdalsåa (11600) Analyse av flomrisiko Returperioder flom Konsekvens ved flom Evaluering av flomrisiko Evaluering Risikoreduserende tiltak Detaljert analyse av Skade på gyteplass under anleggsarbeid Beskrivelse av gyteplasser i området Gyteplasser i Lågen Gyteplasser i sidevassdrag Analyse av risiko for skade på gyteplass Vurdering av at gyteplasser skades under anleggsarbeidet Konsekvens dersom gyteplasser skades under anleggsarbeidet Evaluering av risiko knyttet til skade på gyteplass Evaluering Risikoreduserende tiltak Risikoreduserende tiltak Anleggsfasen Driftsfasen Konklusjoner og anbefalinger Referanser og kilder 36

7 7 1. INNLEDNING 1.1 Kort om ny E6 i Gudbrandsdalen 1 Vegvesenet har definert et prosjekt på strekningen Biri - Otta. Denne strekningen inngår i stamvegruta Oslo - Trondheim som en del av hovedforbindelsen sør - nord i landet. Vegen er viktig for næringsliv og bosetting i regionen, og for næringslivets transporter mellom nordre del av Vestlandet og Østlandet, samt videre til eksportmarkedene i Europa. Dagens E6 tilfredsstiller ikke kravene til standard i forhold til trafikkmengde og funksjon. Prosjektet er delt i flere delprosjekter hvor det ene er strekningen Ringebu sør - Otta. Det er foreslått at E6 Ringebu sør - Otta blir lagt i ny trasé utenom tettstedene og bygd ut som tofeltsveg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt. Det vil ha stor positiv betydning for trafikksikkerhet og miljø, samtidig som framkommeligheten blir bedre. Det pågår planarbeid på hele strekningen. Som del av planprosessen utarbeides det reguleringsplan for Odenrud til Nord-Fron grense i Sør- Fron kommune herunder risikovurderinger av veg. Denne rapporten oppsummerer arbeidet knyttet til risikovurderingen av strekningen i planområdet. Figur 1: Kartutsnitt Ringebu sør - Otta 1 Tekst fra

8 8 1.2 Bakgrunn og hensikt Som del av arbeidet med å lage ny reguleringsplan fra Odenrud til Nord-Fron grense for ny E6, utarbeides det også risikovurdering av strekningen. Figur 2: Planområdet fra Odenrud (høyre) til Nord-Fron grense (venstre). Hensikten med denne analysen er å avdekke spesielle faremomenter på et tidlig tidspunkt i planprosessen for å kunne redusere risikoen i resterende del av prosessen, slik at ny veg har lavere risiko enn den gamle og på den måten bidrar til vegvesenets 0-visjon. Videre skal det identifiseres fravik fra regelverk, og disse skal vurderes særskilt. Plan- og bygningslovens 4-3 stiller følgende krav til risikovurderinger: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. 1.3 Metode og organisering av arbeidet Føringer vedrørende risikovurderinger er gitt i følgende dokumenter: Risikovurderinger i vegtrafikken Håndbok 017, Normaler (veg- og gateutforming) DSBs veileder for ROS-analyser

9 9. Figur 3 Metodikk for risikovurdering Arbeidet er gjennomført av Rambøll Norge AS i samarbeid med Statens vegvesen region øst. Trinnene Identifisere sikkerhetsproblemer, Vurdere risiko og Foreslå tiltak ble gjennomført i arbeidsmøtet 17. mars 2009 sammen med representanter fra Statens vegvesen, Jernbaneverket, Sel kommune, Sør-Fron kommune og Nord-Fron kommune, NVE, Fylkesmannen og Mattilsynet. Rambøll Norge har vært prosessleder og dokumentert resultatene ( Dokumentere ). Det er ikke gjennomført eget oppstartsmøte som del av risikovurderingen siden dette er en del av et større arbeid Rambøll gjør for Vegvesenet. Behovet er dekket gjennom fortløpende avklaringer i forkant av prosessen. Det er i tillegg gjennomført flere koordineringsmøter mellom Statens vegvesen og Rambøll. Under oppdatering våren 2010 er det gjennomført separate møter med NVE 22/6 og Fylkesmannen 12/5 for å se spesielt på flomberegninger, ras og rødlistearter. Tabell 1 Deltagere på arbeidsmøter Deltakere Firma 17/ / /6-10 Jan Terje Løitegård Statens vegvesen, region øst X X Siri Guldseth Statens vegvesen, region øst X Ola Sunde Statens vegvesen, region øst X Arne Meland Statens vegvesen, region øst X x

10 10 Deltakere Firma 17/ / /6-10 Rune Edvardsen Statens vegvesen, region øst X X Per Arne Skartlien Statens vegvesen, region øst X Thomas Moen Statens vegvesen, region øst X Ola Næprud Sel kommune X Arne Skuterud Nord-Fron kommune X Asbjørn Nybakken Sør-Fron kommune X Terje Dalbakk Jernbaneverket X Morten Haugom NVE X X Kristin Hasle Haslestad NVE X Tord Smestad Fylkesmannen i Oppland X X Ole Anders Moskaug Mattilsynet/ DK Gudbrandsdal X Jon Dohrn Politiet/ Fron Lensmannskontor X Tor Christensen Rambøll Norge AS, Lillehammer X X Iver Reistad Rambøll Norge AS, Lillehammer X X X Linn Gulbrandsen Rambøll Norge AS, Drammen X Tore Askeland Rambøll Norge AS, Drammen (prosessleder) X X X 1.4 Forutsetninger og antagelser Det forutsettes at opplysninger som kommer fra Statens vegvesen, Sør-Fron kommune og andre offentlige etater er korrekte. Oppdragets ramme innebærer at det ikke er mulighet for å verifisere denne informasjonen. 1.5 Avgrensninger Risikoanalysen er begrenset til vurdering av konsekvenser relatert til trafikant/ personsikkerhet, samfunnssikkerhet og ytre miljø i både anleggsfasen og i driftsfasen på ny E6. Det er igangsatt et prosjekt som skal se på trafikksikkerhetstiltak også på den delen av E6 som skal beholdes som lokalveg. Det er derfor ikke sett videre på den strekningen i denne analysen.

11 Vurderingskriterier risikomatrise Vurderingen skal identifisere eventuelle risikoreduserende tiltak som kan implementeres i det videre planarbeidet. Det skal også vurderes om ny plan gir høyere eller lavere risiko i driftsfasen. Det er lagt vekt på å avdekke lokale forhold og farer i hvert delelement for bedre å komme frem til tiltak. Det er likevel gjort en kvalitativ analyse av de identifiserte hendelsene. Risiko er definert som en funksjon av sannsynlighet og konsekvens. De identifiserte hendelser er derfor gitt en sannsynlighet og en konsekvens. På bakgrunn av gitt sannsynlighet og konsekvens plasseres hver hendelse i en risikomatrise, som så rangerer hendelsene etter hvor alvorlig risikoen er. I Veileder for risikovurderinger i vegtrafikken er det foreslått en 5x5 matrise, dvs. en inndeling i 5 for både sannsynlighet og for konsekvens. Det ble valgt å benytte en inndeling på 4x4 i denne analysen. Til forskjell fra veilederen, er det i denne analysen valgt å benytte en inndeling i 3 risikonivåer og matrisen er tilpasset deretter. Følgende inndeling av sannsynlighet og konsekvens ligger til grunn for analysen: Tabell 2: Inndeling av sannsynlighetsklasser (frekvens) Svært ofte Ofte Sjelden Svært sjelden Oftere enn en gang per år Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år Mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 100. år Sjeldnere enn en gang hvert 100. år Tabell 3: Inndeling av konsekvensklasser Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Liv & Helse Lettere skadd Hardt skadd 1-4 drepte 5 eller flere drepte Ytre miljø Liten, selvopprettelig miljøskade Liten miljøskade som krever opprydding Betydelig miljøskade som krever opprydding Uopprettelig miljøskade Risikomatrisen er presentert i figuren under og er delt inn i 3 risikonivåer: Kritisk For risikoer som havner her, er tiltak nødvendig. Betydelig For risikoer som havner her, skal/ bør tiltak vurderes. Ubetydelig For risikoer som havner her, vurderes ikke tiltak nærmere. Svært ofte Ofte Sjelden Svært sjelden Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Figur 4: Eksempel på risikomatrise 1.7 Forkortelser ÅDT SDT JDT NLA Hb - Årsdøgnstrafikk (gjennomsnittlig antall kjøretøy per døgn på et gitt punkt) - Sommerdøgntrafikk (gjennomsnittlig antall kjøretøy per døgn på et gitt punkt for månedene juni, juli og august) - Julidøgntrafikk (gjennomsnittlig antall kjøretøy per døgn på et gitt punkt for juli måned) - Norsk Luftambulanse - Håndbok

12 12 2. BESKRIVELSE AV ANALYSEOBJEKTET 2.1 Fartsgrenser og profiler Ny E6 planlegges som ensartet veg fra Lillehammer til Otta, og ut fra prognoser for fremtidig trafikkfordeling på vegnettet og ut fra kravene i Statens vegvesens håndbok 017 Vegutforming. Standardklasse S5 er valgt (tofeltsveg m/midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger). Figur 5: profil for S5 Figur 6: profil for S5 md forbikjøringsfelt 2.2 Delelementer Analysen er gjennomført ved å dele vegstrekningen inn i 7 delelementer: 1. Trasé nord for Hundorp tunnelen ( ) 2. Bru Breivegen ( ) 3. Trasé ved deponi ( ) 4. Bru Lågen ( ) 5. Trasé fra Harpefoss til bru ( ) 6. Kryss Harpefoss ( ) 7. Trasé fra grensen mot Nord-Fron til Harpefoss ( ) 2.3 Trafikkvolum Beregning av trafikkvolum har pågått samtidig med arbeidet med risikovurderingen. Tallene viser hva trafikkvolumet var i år 2007, og hva volumet vil bli på ny veg i åpningsåret 2014 og 2034 (20 år etter åpningsåret). Tabell 4: Trafikkvolum Sør-Fron År ÅDT (Årsdøgntrafikk) SDT (Sommerdøgntrafikk) 2007 Ca 6260 (5820) Ca Ca 6720 (6250) Ca Ca 8000 (7400) Ca 10400

13 13 Tallene er justert for høy tungtrafikkandel i henhold til Håndbok 146 Trafikkberegninger der tungtrafikkandel over 15 % er justert slik at et tungt kjøretøy tilsvarer 2,5 personbilenheter. Som det fremkommer av tallene er SDT betydelig høyere enn ÅDT. Dersom man isolerer julitrafikken vil den være enda høyere, ca 1,7 ganger ÅDT. Dette er et trekk ved E6 som tas med i den videre analyseprosessen. 2.4 Forventede ulykkesdata Eksisterende E6 er belastet med store ulykkestall. For perioden (10 år) har det langs E6 Sør-Fron vært 6 dødsulykker, hvorav 5 var møteulykker og en var utforkjøring. I samme periode var det 5 ulykker med hardt skadde, herav 1 møteulykke, 1 utforkjøringsulykke, 2 kryssulykker og en fotgjengerulykke. Totalt er halvparten av ulykkene møteulykker. Man kan ikke med sikkerhet si hvor mange ulykker som kan inntreffe på ny E6, men bedre kvalitet på vegen og bruk av midtrekkeverk vil med meget stor sannsynlighet føre til reduksjon i antall ulykker. I følge Effekthåndboken 2 viser norske og svenske erfaringer at antallet drepte og hardt skadde reduseres med henholdsvis 82 og 47 %, mens antallet lettere skadde øker med ca 12 %. Det er derfor grunn til å tro at antall drepte/ hardt skadde vil bli redusert med ca 50 %. I henhold til Vegvesenets håndbok 115 (Analyse av ulykkessteder, Vedleggsdel for manuelle beregninger), er ulykkesfrekvensen på 2-felts motorveier med 90-sone på 0,09 ulykker pr millioner kjøretøykilometer. Med ÅDT på 7000 vil det i snitt være 1-2 ulykker per år med personskade på strekningen. Av personskadeulykker i perioden utgjorde hardt skadde og drepte ca 10 % av ulykkene, og det er mest vanlig med lettere personskader. Dette vil sannsynligvis også være situasjonen her etter åpning. På andre tilsvarende ulykkesstrekninger har ulykkestallet gått enda mer ned enn dette etter åpning av ny veg, og det er grunn til å tro at forbedret standard vil føre til det samme her. 2.5 Farlig gods Det er ikke identifisert spesielle forhold knyttet til farlig gods på strekningen. Det er ikke lokal tilvirkning av spesielle kjemikaler eller annet farlig gods. Det bør imidlertid bemerkes at det meste av transport fra Østlandet til deler av Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal vil komme til å benytte strekningen. Det vil være transport av alle mulige stoffer og alt fra drivstoff til ammoniakk, etc. Det er således mulig at alvorlige ulykker kan inntreffe, men det er ikke forhold som tilsier at denne risikoen er mer alvorlig her enn ellers. 2.6 Utrykningstider ved ulykke Følgende utrykningstider er oppgitt av etatene lokalt (tid i parentes varierer avhengig av hvor på strekningen ulykken skjer): Brann, politi og ambulanse: 5-20 min fra Vinstra Helikopter fra Dombås (Norsk Luftambulanse):15-25 min 2 TØI rapport 851/ SSB, Norges offisielle statistikk, Veitrafikkulykker 2000.

14 14 Figur 7: Reaksjonstid for legehelikopter fra base Dombås (Kilde: Helse Sørøst)

15 15 3. IDENTIFISERTE SIKKERHETSPROBLEMER Det er identifisert farer og hendelser per delelement i henholdsvis anleggsfasen og driftsfasen. 3.1 Anleggsfasen Trasé nord for Hundorp tunnelen ( ) Generelt: Det skal etableres en høy skjæring. Vegen vil gå parallelt med jernbanen. Identifiserte aktuelle hendelser: Ras/ steinsprang Støy for boliger over E6. Sprengningsulykker. Fallulykker. Aktuelle risikoreduserende tiltak: Stabil skråningsvinkel i naturlige masser eller tiltak for å kunne bygge brattere skråning. God informasjon til beboere før og under anleggsarbeid om midlertidig risikoøkning i form av sprengningsarbeid. Sikker jobb analyser ved alle aktiviteter knyttet til sprengning pga nærliggende boligområde Bru Breivegen ( ) Generelt: Vassdraget som passeres må senkes. Området ligger i en dyp skjæring. Gudbrandsdals Energi har et trafoanlegg langs lokalveg mellom Lågen og ny E6. Identifiserte aktuelle hendelser: Sprengningsulykker. Støy (nærhet til boligområde). Aktuelle risikoreduserende tiltak: Sikker jobb analyser ved alle aktiviteter knyttet til sprengning. God informasjon til beboere før og under anleggsarbeid om midlertidig risikoøkning i form av sprengning. Anleggsdrift som berører bekk må i størst mulig grad pågå i perioden 15. juni 15 september for å unngå løsmasseutvasking i gyte og klekkeperioder. Bekk reetableres mest mulig naturlig, for å opprettholde strømningsmønster, kulper og lignende mest mulig likt det opprinnelige løpet Trasé ved deponi ( ) Generelt: Det foreligger to valgalternativer for trasé ved deponi. Valget av trasé har mye å si for antall m 3 med masser som må fjernes. Det er registrert noen problemer med utvasking langs elv. Området rundt øy er også gyteplass for fisk.

16 16 Ny veg passerer jernbanen. Jernbaneverket stiller krav til rystelser ved sprengning. Identifiserte aktuelle hendelser: Kollisjon med anleggstrafikk. Sprengningsulykker. Skade på rødlistearter (gyteområder for fisk). Skader på Jernbaneverkets infrastruktur (spor, omformerstasjon, etc.). Aktuelle risikoreduserende tiltak: God informasjon til beboere før og under anleggsarbeid om midlertidig risikoøkning i form av sprengningsarbeid. Sikker jobb analyser ved alle aktiviteter knyttet til sprengning pga. nærliggende jernbanelinje. Forebygge skader på grunn av søl av drivstoff ved å unngå maskinfylling rett ved vassdrag og sidevassdrag. Anleggsdrift som berører bekk må i størst mulig grad pågå i periden 15. juni 15 september for å unngå løsmasseutvasking i gyte og klekkeperioder. Lysregulere anleggstrafikk som krysser eksisterende E Bru Lågen ( ) Generelt: Anleggsarbeider både i og på begge sider av elva. Det finnes gyteplasser for fisk i dette området av elva. For å realisere brua, er det ønske om å etablere fylling i elva for å bygge pilarer på land. Identifiserte aktuelle hendelser: Søl av drivstoff (nær elv). Drukning. Kontakt med høyspentledning. Skade på rødlistearter. Forurensning fra fyllmasser som brukes til fyllinger i Lågen. Fallulykker. Aktuelle risikoreduserende tiltak: Kontroll av fyllmasser. Sikker jobb analyser før arbeid ute i og ved elva. Forebygge skader på grunn av søl av drivstoff ved å unngå maskinfylling rett ved vassdrag og sidevassdrag. Reetablering av elvebunn med masser som ivaretar gytemulighet Trasé fra Harpefoss til bru ( ) Generelt: Et dalsøkk skal fylles opp. Det skal bygges bru over bekk (Skurdalsåa) som er ørretførende. Identifiserte aktuelle hendelser: Skade på rødlistearter (ørret). Søl av drivstoff/kjemikalier. Aktuelle risikoreduserende tiltak: Sikre ivaretakelse av høydeforskjeller i bekk pga. ørreten.

17 17 Anleggsdrift som berører bekk må i størst mulig grad pågå i perioden 15. juni 15 september for å unngå løsmasseutvasking i gyte og klekkeperioder. Forebygge skader på grunn av søl av drivstoff ved å unngå maskinfylling rett ved vassdrag og sidevassdrag Kryss Harpefoss ( ) Generelt: Det ligger et oppvekstsenter ved krysset. Dette medfører at det går mange unge daglig i området. Dagens gang- og sykkelveg er ikke sammenhengende slik at man må krysse fylkesveg underveis. Ny E6 vil passere eksisterende fylkesveg i plan. Identifiserte aktuelle hendelser: Påkjørsel av myke trafikanter. Kollisjon med anleggstrafikk. Sprengningsulykker nær bebyggelse. Støy. Aktuelle risikoreduserende tiltak: God informasjon til beboere før og under anleggsarbeid om midlertidig risikoøkning i form av sprengningsarbeid. Forlenge gang-/ sykkelveg oppover mot Vintervegen. Endre mønsteret for gang-/ sykkelveg ved bussplass. Sikker jobb analyser ved alle aktiviteter knyttet til sprengning. Ha hjelpeperson/ sidemann som dirigerer ved rygging av store maskiner/ kjøretøy i tettbebygd strøk (arbeid ved eksisterende trafikk og boligområde) Trasé fra grensen mot Nord-Fron til Harpefoss ( ) Generelt: Det er et stort turområde nord for Harpefoss. Her er det også mye vilt. Området strekker seg tvers over E6. Ved første gården fra nord skal det etableres kryssing via bru. Det skal etableres noen skjæringer og fyllinger. Det ligger i dag et dynamittlager på et jorde som tilhører entreprenør. Det vurderes om dette skal flyttes. Identifiserte aktuelle hendelser: Sprengningsulykker - nær noe bebyggelse og dynamittlager. Fallulykker. Ras/ steinsprang Aktuelle risikoreduserende tiltak: God informasjon til beboere før og under anleggsarbeid om midlertidig risikoøkning i form av sprengningsarbeid. Sikker jobb analyser ved alle aktiviteter knyttet til sprengning.

18 Oppsummering av identifiserte hendelser Tabell 5: Identifiserte hendelser anleggsfasen ID-nr Hendelse A-1 Sprengningsulykke A-2 Ras/ steinsprang A-3 Kollisjon med anleggsmaskiner A-4 Påkjørsel med myke trafikanter A-5 Støy A-6 Søl av drivstoff/ kjemikalier A-7 Forurensning fra sprengte masser A-8 Fallulykker A-9 Skade på rødlistearter (herunder skade på gyteplass under anleggsarbeid) A-10 Drukning A-11 Strømgjennomgang/ støt 3.2 Driftsfasen Trasé nord for Hundorp tunnelen ( ) Generelt: Her går vegen parallelt med vegbanen. Det vil monteres tilstrekkelig med barrierer slik at kjøretøy ikke kan risikere å komme over på jernbanesporet ved utforkjøring. Det ligger i dag en VA-ledning i elvekanten mellom Gålå og Frya. Identifiserte aktuelle hendelser: Møteulykker pga tunnel. Kollisjon med midtdeler. Utforkjøring. Støy. Påkjørsel bakfra. Aktuelle risikoreduserende tiltak: Legge om kommunalt ledningsnett Bru Breivegen ( ) Generelt: Industriområde får adkomst via lokalveg. Brannvesenet ønsker hurtig adkomst til E6. Dette kan løses. Identifiserte aktuelle hendelser: Sidekollisjon pga brannvesenets utkjøring på E6. Påkjørsel bakfra. Utforkjøring. Flom i sidebekker Aktuelle risikoreduserende tiltak: Etablere variabel skilting og bom ved påkjørsel fra brannstasjon. Sidebekker legges om med dimensjonering for 200 års flom og sikres mot erosjon

19 Trasé ved deponi ( ) Generelt: Det foreligger to valgalternativer for trasé ved deponi. Valget av trasé har mye å si for antall m3 med masser som må fjernes. Ny veg passerer jernbanen. Identifiserte aktuelle hendelser: Utforkjøring. Påkjøring bakfra. Oppfylling kan påvirke flommagasin i Lågen Flom i sidebekker Aktuelle risikoreduserende tiltak: Det foretas vannlinjeberegninger for Lågen for å vurdere flomnivåer ved 200-års flom Sidebekker legges om med dimensjonering for 200 års flom og sikres mot erosjon Bru Lågen ( ) Generelt: Det er planlagt innsnevring i nedoverbakke etter forbikjøringsfelt sørover mot brua, dette øker ulykke ved at man har høy hastighet i en forbikjøringssituasjon. Forbikjøringsfeltet i sørgående felt ned mot bru over Harpefoss er flyttet noe nordover (vekk fra bru). Kurven inn på brua fra nord er under normalkravet, og dette øker utforkjøring og andre ulykker. Identifiserte aktuelle hendelser: Utforkjøring. Påkjørsel bakfra. Feltskifteulykker. Skade på gyteplass under anleggsarbeid. Aktuelle risikoreduserende tiltak: Trekke innsnevringen nordover, lenger unna brua. Vurdere å trekke forbikjøringsfelt gjennom krysset i Harpefoss. Trekke rekkverk eller fylle opp terreng frem til brurekkverk. Lage 4-felts bru Trasé fra Harpefoss til bru ( ) Generelt: Forbikjøringssoner i begge retninger er planlagt i dette området. Identifiserte aktuelle hendelser: Feltskifteulykke. Støy. Utforkjøring. Påkjøring bakfra. Flom i Skurdalsbekken Aktuelle risikoreduserende tiltak: Skjerme husene som ligger i nærheten for støy. Skurdalsbekken legges om med dimensjonering for 200 års flom og sikres mot erosjon

20 Kryss Harpefoss ( ) Generelt: Det ligger et oppvekstsenter ved krysset. Dette medfører at det går mange unge daglig i området. Dagens gang- og sykkelveg er ikke sammenhengende slik at man må krysse fylkesveg underveis. Ny E6 vil passere eksisterende fylkesveg i plan. Identifiserte aktuelle hendelser: Sidekollisjon i rundkjøring. Påkjørsel av myke trafikanter. Aktuelle risikoreduserende tiltak: Forlenge gang-/ sykkelveg oppover mot Vintervegen. Endre mønsteret for gang-/ sykkelveg ved bussplass Trasé fra grensen mot Nord-Fron til Harpefoss ( ) Generelt: Det er et stort turområde nord for Harpefoss. Her er det også mye vilt. Området strekker seg tvers over E6. Ved første gården fra nord skal det etableres kryssing via bru. Det skal etableres noen skjæringer og fyllinger. Det ligger i dag et dynamittlager på et jorde som tilhører entreprenør. Det vurderes om dette skal flyttes. Identifiserte aktuelle hendelser: Viltpåkjørsel. Påkjørsel bakfra. Utforkjøring. Ras/ steinsprang Aktuelle risikoreduserende tiltak: Montere gjerder for vilt Oppsummering av identifiserte hendelser Tabell 6:Identifiserte hendelser driftsfasen ID-nr Hendelse D-1 Møteulykke D-2 Utforkjøring D-3 Sidekollisjon D-4 Feltskifteulykke D-5 Påkjørsel bakfra D-6 Kollisjon med midtrekkverk (endepute) D-7 Ras/ steinsprang D-8 Støy D-9 Påkjørsel av myke trafikanter D-10 Viltpåkjørsel D-11 Flom

21 21 4. ANALYSE AV RISIKO 4.1 Anleggsperioden Tabell 7: Anleggsrisikoer i det enkelte delelement. IDnr Hendelse Delelement der risiko er spesielt tilstede A-1 Sprengningsulykke x x x x x A-2 Ras/ steinsprang x x A-3 Kollisjon med anleggsmaskiner x x A-4 Påkjørsel med myke trafikanter x A-5 Støy x x x x A-6 Søl av drivstoff/ kjemikalier x A-7 Forurensning fra sprengte masser A-8 Fallulykker x x x A-9 Skade på rødlistearter (herunder skade på gyteplass under anleggsarbeid) A-10 Drukning x A-11 Strømgjennomgang/ støt x x x x x x Liv og helse Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Svært ofte Ofte 2 Sjelden 5 1 Svært sjelden 3, 4, 8, 10, 11 Figur 8: Risikomatrise for risikoer i anleggsfasen med konsekvens for liv & helse. Tabell 8: Anleggsrisikoer rangert etter risikonivå for liv og helse. ID-nr Hendelse Risikonivå før tiltak A-1 Sprengningsulykke Betydelig

22 22 A-2 Ras/ steinsprang/ utglidning av masse Betydelig A-3 Kollisjon med anleggsmaskiner Betydelig A-4 Påkjørsel med myke trafikanter Betydelig A-8 Fallulykker Betydelig A-10 Drukning Betydelig A-11 Strømgjennomgang/støt Betydelig A-5 Støy Ubetydelig Ytre miljø Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Svært ofte 6 Ofte 7 9 Sjelden Svært sjelden Figur 9: Risikomatrise for risikoer i anleggsfasen med konsekvens for ytre miljø. Tabell 9: Anleggsrisikoer rangert etter risikonivå for ytre miljø. ID-nr Hendelse Risikonivå før tiltak A-9 Skade på rødlistearter (gyteplass Lågen) Kritisk A-6 Søl av drivstoff/ kjemikalier Betydelig A-7 Forurensning fra sprengte masser Betydelig

23 Driftsperioden Tabell 10: Driftsrisikoer i det enkelte delelement. IDnr Hendelse D-1 Møteulykke x Delelement der risiko er spesielt tilstede D-2 Utforkjøring x x x x x x D-3 Sidekollisjon x x D-4 Feltskifteulykke x x D-5 Påkjørsel bakfra x x x x x x D-6 Kollisjon med midtrekkverk (endepute) x D-7 Ras/ steinsprang x D-8 Støy x x D-9 Påkjørsel av myke trafikanter x D-10 Viltpåkjørsel x D-11 Flom x x x x x x x Liv og helse Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Svært ofte Ofte 3, Sjelden 7, 10 Svært sjelden 6 1 Figur 10: Risikomatrise for risikoer i driftsfasen med konsekvens for liv og helse. Tabell 11:Driftsrisikoer rangert etter risikonivå for liv & helse. ID-nr Hendelse Risikonivå før tiltak D-2 Utforkjøring Kritisk D-1 Møteulykke Betydelig D-3 Sidekollisjon Betydelig D-4 Feltskifteulykke Betydelig D-5 Påkjørsel bakfra Betydelig D-7 Ras/ steinsprang Betydelig D-9 Påkjørsel av myke trafikanter Betydelig D-10 Viltpåkjørsel Betydelig D-6 Kollisjon med midtrekkverk (endepute) Ubetydelig

24 24 Ytre miljø Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Svært ofte Ofte Sjelden 8 Svært sjelden 11 Figur 11:Risikomatrise for risikoer i driftsfasen med konsekvens for ytre miljø. Tabell 12:Driftsrisikoer rangert etter risikonivå for ytre miljø ID-nr Hendelse Risikonivå før tiltak D-8 Støy Ubetydelig D-11 Flom Ubetydelig

25 25 5. DETALJERT ANALYSE AV FLOM 5.1 Beskrivelse av elver i området Lågen Lågen går gjennom hele planområdet, og er planlagt krysset med bru ca 300 meters lengde. NVE har målestasjon på Harpefoss. Måledata fra denne for årene 1934 til 1946 viser følgende vannstand over året. Figur 12: Variasjoner over året i vannstand i Lågen ved Harpefoss. Som det fremgår av dataene er det stor variasjon fra middel til maksverdier. Vannlinjeberegninger er utført, og disse viser at vannføring vinterstid kan være omkring 100 m 3 /s, mens flom med 200 års gjentaksintervall kan ha ca 2370 m 3 /s. Broen er planlagt lagt slik at flom ikke vil kunne skade brukonstruksjoner Kvikstadåa (7550) Denne krysser fylkesveg 403 like oppstrøms E6 og jernbanen like nedstrøms, i nokså bratt løp. Det legges opp til at denne skal krysse ny E6 i rør med større dimensjon enn disse kryssingene. Detaljplanleggingen av dette utføres senere i forbindelse med reguleringsplanen sørafor. Verken Sør-Fron kommune eller NVE har data om vannføring i elven. Sør-Fron kommune opplyser imidlertid at elven typisk vokser ved snøsmelting og ved mye nedbør ellers i året Brandrudåa (8250) Bekk som krysser kommunal veg Ysterivegen og fylkesveg 403 like ovenfor E6, samt adkomstveg og jernbanen like nedstrøms. Bekken har på strekningen et nokså flatt løp med lav vannhastighet. Kryssingene av eksisterende veger er av varierende størrelse, fra kulvert BxH 2,5x1,5 m til enkel plate på murte landkar ca. BxH 2 x 1,5m. Bekken berøres av E6, omlagt fylkesveg og omlagt kommunal veg over en lengde på ca. 250 meter. Det er forutsatt at denne

26 26 legges i rør 2 x D=1400 mm fra eksisterende kryssing av fylkesveg og under E6, ca 100 meters lengde, og deretter i åpen renne langsmed E6 fram til dagens løp videre ut mot Lågen. Kfr tegning GHI106. Verken Sør-Fron kommune eller NVE har data om vannføring i elven. Sør-Fron kommune opplyser imidlertid at elven typisk vokser ved snøsmelting og ved mye nedbør ellers i året Augla (ca 8850) Elv som krysser dagens E6 i en kulvert BxH 2x2,5m og jernbanen under ei bru med murte landkar BxH ca 4x2m. Det finnes også en mindre bru med lysåpning ca. 4x3 m nedenfor eksisterende E6, samt en gammel steinhvelvbru like ovenfor. Augla krysser ny E6 gjennom en kulvert med lysåpning 5x3m og lengde 35m. Lysåpningen er større enn de nevnte eksisterende konstruksjonene. Verken Sør-Fron kommune eller NVE har data om vannføring i elven, men som del av prosjektet er det beregnet verdier for enkelte sideelver. Denne viser at Augla har et nedbørfelt på 15, 6 km 2, og middelvannføring på 3,75 m 3 /s. 200-års flom har en verdi på 8,04 m 3 /s. Sør-Fron kommune opplyser imidlertid at elven typisk vokser ved snøsmelting og ved mye nedbør ellers i året Lauvåa(9460) Bekk som krysser jernbanen i nærheten av ny E6, murt renne BxH ca 0,5 x 0,8 m. Krysser under ny E6 i stikkrenne D=1000mm, L=50m (indre linje), stikkrenne D=1200, L=80m og åpen grøft L=120m nedstrøms renne (ytre linje). Verken Sør-Fron kommune eller NVE har data om vannføring i elven. Sør-Fron kommune opplyser imidlertid at elven typisk vokser ved snøsmelting og ved mye nedbør ellers i året. Prosjektets beregning viser at Lauvåa har et nedbørfelt på 4, 6 km 2, har en middelvannføring på 1,11 m 3 /s. 200-års flom har en verdi på 2,37 m 3 /s Skurdalsåa (11600) Ørretførende vassdrag, gyteplasser i nedre del ved Lågen. Krysser eksisterende landbruksveg 120m nedstrøms ny E6, kommunal veg 400m oppstrøms og fylkesveg 401 noe lenger oppe (bru lysåpning BxH ca 5x2m). Krysses med ny konstruksjon Solhaug bru, 3-spenns bru i E6, over Skurdalsåa og ny landbruksveg. Verken Sør-Fron kommune eller NVE har data om vannføring i elven. Sør-Fron kommune opplyser imidlertid at elven typisk vokser ved snøsmelting og ved mye nedbør ellers i året. Prosjektets beregning viser at skurdalsåa har et nedbørfelt på 14, 4 km 2, har en middelvannføring på 3,46 m 3 /s. 200-års flom har en verdi på 7,42 m 3 /s. Skurdalsåa skal legges om i nytt løp over en lengde på ca 150 meter. Løsningen ble drøftet i møte med Fylkesmannen den , der det ble lagt føringer for hvordan dette skal gjennomføres. Tiltaket bør i utgangspunktet gjennomføres i tidsrommet 15. juni til 15. september for å unngå tilslamming og ødeleggelse av ørretrogn. Elveløpet skal bygges opp med naturlig bekkeforløp etter modell av dagens bekk, uten utretting og utglatting av bekkeløpet slik at strømningshastigheten beholdes omtrent som i dag. På et kortere parti, ca 50 meter, vil bekken få en helning ca 1:3. På denne strekningen skal det etableres trinn i bekkeløpet slik at det oppnås horisontale vannflater med lengde 3 meter, og trinn / fossefall med opp til 1 meters høyde. Nedstrøms hvert fossefall skal vanndybden være minimum 1 meter. Det vises til teknisk detaljplan, lengdesnitt på tegning D10 samt plantegning nr C108. Det skal utarbeides detaljert plan for tiltaket i forbindelse med byggeplan

27 Analyse av flomrisiko Returperioder flom Det foreligger ikke flomsonekart i området, og det er som tidligere nevnt heller ikke registrerte data for sideelver. Det er 200-års flom som er dimensjonerende for alle krysninger av vannveger. Flomhendelser fra år til år forutsettes uavhengige av hverandre, og kan således regnes ved å forutsette at hendelsene er Poisson-fordelt. Med en årlig feilrate på 0,005 (tilsvarer en hendelse hvert 200 år), blir den årlige sannsynligheten for å overskride 200- årsflom er 0, 5 per år, det vil si svært lav Konsekvens ved flom Grunnforholdene i Sør-Fron består av mye elveavsatt materiale og morener, og vegen blir ikke liggende tett inne under bratte dalsider. Dette gjør områdene mindre utsatt for erosjonsras ved flom og sørperas som tetter stikkrenner. Dette i motsetning til områder med mye sand og silt som fører til høyt poretrykk og stor erosjon, med påfølgende utvasking av vegbanen (ref hendelse i Skibotn i mai 2010). Ved hendelser som er større enn 200-årshendelser må det påregnes materielle skader på veg og konstruksjoner. Skader på liv & helse kan oppstå i den grad situasjonen håndteres dårlig, og hvor man ikke er klar over farene, eller på tross av farene velger å trosse anbefalinger om å la kjøretøy stå. Dersom en slik flom inntreffer må det påregnes at kommunikasjon langs veg i Gudbrandsdalen er brutt flere steder. 200 års flom er en ikke-opplevd hendelse i Gudbrandsdalen. Det er sannsynlig at bekker og vassdrag vil være utsatt for rashendelser og erosjon langt ovenfor område som kan defineres under vegens ansvarsområde Samtidig vil det være en betydelig risiko for at sørpeskred, trær og hogstavfall og lignende vil forsterke konsekvensene ved ekstrem nedbør sannsynligvis i kombinasjon med snøsmelting. For sideelver er det beregnet flomverdier for følgende elver (flomverdier i parantes): Augla (8,04 m 3 /s) Skurdalsåa (7,42 m 3 /s) Lauvåa (2,37 m 3 /s) Bru/ kulverter vil bli dimensjonert for den beregnede 200-års flomverdi, og konsekvens ved flom anses således som lav. 5.3 Evaluering av flomrisiko Evaluering Med dimensjonering av veg i henhold til 200-årsflom mener vi at den statistiske sannsynligheten for hendelsen skal være sjeldnere enn en gang hvert 200 år. Det er dermed lav at hendelsen skal inntreffe, og faktisk gjøre skade på veg eller vegens berørte nærområde. En 200-årsflom vil ikke påføre ny veg skade ved eksisterende krysninger, men vil utvilsomt forvolde skade i dalen for øvrig, men områder utenfor vegen og vegens nærområde ligger utenfor analyseobjektet. Nye flomløp kan skade veg dersom stikkrenner er tette. Stikkrenner og mindre kulverter dimensjoneres for nedbørshendelser tilsvarende 100- årshendelser. Dimensjonering er avklart med NVE, og risikoen knyttet til flom anses som akseptabel.

28 Risikoreduserende tiltak Da det allerede er vedtatt å dimensjonere veg og konstruksjoner basert på 200-års flom anses risikoen som akseptabel. Det må imidlertid sikres at stikkrenner og kulverter er åpne, og at vedlikeholdskontrakter på strekningen inneholder kontinuerlig opprenskning av trær/ kvister slik at disse ikke tetter kulverter og stikkrenner. Bestemmelser vedrørende dimensjonering, etter 200-årsflom, og 100-års nedbørsintensitet, bør tas med i reguleringsplanen.

29 29 6. DETALJERT ANALYSE AV SKADE PÅ GYTEPLASS UNDER ANLEGGSARBEID 6.1 Beskrivelse av gyteplasser i området Gyteplasser i Lågen Det er følgende gyteplasser i Lågen: Ved kryssing av Lågen Uppigardshytta). Relativt stor gyteplass for storaure som krysses av trase for ny E6. Vurdert som inntakt. v/ Nedre Grytting. Gyteplass med egnede forhold, men plasseringen i elva er utypisk for en gyteplass, usikker verdi. Ligger nedstrøms brukryssing. Gyteplasser lengre sør over en lengre strekning kan bli påvirket av slam som vaskes ut ved gravearbeider og fylling i Lågen Gyteplasser i sidevassdrag Det er gyteplasser i følgende sidevassdrag: Skurdalsbekken ved elvemunningen. Inntakt gyteplass. Kan bli truet av slam fra anleggsarbeider ved kryssing og omlegging av bekken lengre opp Skurdalsbekken, Gyteplass som strekker seg fra Lågen opp til ny E6-trase. Vurderes som noe redusert på grunn av tidligere påvirkning. Lauvåa. Gyteplass og oppvekstområde opp til jernbanen. Påvirket at kanalisering og organisk avfall. Vurderes som redusert gyteplass og oppvekstområde Augla. Mulig gyteplass opp til jernbanen. eller muligens opphørt 6.2 Analyse av risiko for skade på gyteplass Vurdering av at gyteplasser skades under anleggsarbeidet Ved arbeid i Lågen er det stor at anleggsarbeid vil medføre skade på gyteplass, og dermed på produksjon av fisk i anleggsåret. For sideelver er det lite sannsynlig at arbeid vil medføre skade dersom man unngår å arbeide i de mest sårbare månedene, da arbeidet per krysning har begrenset varighet, og fremdrift kan tilpasses dette Konsekvens dersom gyteplasser skades under anleggsarbeidet Gyteplasser kan bli påvirket av slam som vaskes ut ved gravearbeider og fylling i Lågen. Resultatet kan bli omfattende skade på fiskebestanden. 6.3 Evaluering av risiko knyttet til skade på gyteplass Evaluering Ved arbeid på konstruksjon i Lågen er det sannsynlig at skade kan inntreffe. Risikoen til dette anses som betydelig, og tiltak bør vurderes. Risikoen knyttet til skade ved arbeid på sideelver anses som ubetydelig så lenge fremdriftsplan tar hensyn til sårbarheten ved gyting Risikoreduserende tiltak Som et avbøtende tiltak kan forberedelse av settefisk som kan erstatte eventuell tap av fisk under anleggsarbeid i Lågen. Dette kan redusere konsekvensen av den negative påvirkningen i tilstrekkelig grad. Det bør ved byggeplanleggingen bygges inn bestemmelser om begrensning på oppbevaring av drivstoff/ smøremidler og plassering av fyllestasjoner for drivstoff, samt bestemmelser om kvalitet på anleggsutstyr som skal benyttes på anlegget.

30 30 7. RISIKOREDUSERENDE TILTAK 7.1 Anleggsfasen Følgende risikoreduserende tiltak er identifisert i løpet av arbeidet og anbefales implementert i det videre arbeidet. Tabell 13: Identifiserte risikoreduserende tiltak i anleggsfasen Tiltak nr. T-A1 Mulige tiltak Delelement Effekt Tidspunkt for gjennomføring av tiltak God informasjon til beboere før og under anleggsarbeid om midlertidig risikoøkning i form av sprengningsarbeid. 1, 2, 3, 6, 7 Planlegge i planfase. Pålegg i anbudsutlysning. Oppfølging av tiltak i anleggsfasen. T-A2 Sikker jobb analyser ved alle aktiviteter knyttet til sprengning pga nærliggende boligområde. 1, 2, 3, 6, 7 Pålegg i anbudsutlysning. Oppfølging av tiltak i anleggsfasen. T-A3 Forebygge skader på grunn av søl av drivstoff ved å: Unngå maskinfylling rett ved vassdrag og sidevassdrag. Påse at entreprenører har nødvendige kjemikalier eller oppryddingsmateriell til å tørke opp spill/ søl. Gi bestemmelser i byggeplan vedrørende oppbevaring av drivstoff/ smøremidler og plassering av fyllestasjoner for drivstoff, samt bestemmelser om kvalitet på anleggsut- 3, 4, 5, 6 og konsekvens av Pålegg i anbudsutlysning. Oppfølging av tiltak i anleggsfasen. styr som skal benyttes. T-A4 Ha hjelpeperson/ sidemann som dirigerer ved rygging av store maskiner/ kjøretøy i tettbebygd strøk (arbeid ved eksisterende trafikk og boligområde). 6 Pålegg i anbudsutlysning. Gjennomføres i anleggsfasen. Oppfølging av tiltak i anleggsfasen.

31 31 Tiltak nr. T-A5 T-A6 Mulige tiltak Delelement Effekt Tidspunkt for gjennomføring av tiltak Forlenge gang-/ sykkelveg oppover mot Vintervegen. Endre mønsteret for gang-/ sykkelveg ved bussplass. 6 6 Planlegge i planfase. Gjennomføres i anleggsfasen. Planlegge i planfase. Gjennomføres i anleggsfasen. T-A7 Sikre ivaretakelse av høydeforskjeller i bekk pga. ørreten. 5 Planlegge i planfase. Oppfølging av tiltak i anleggsfasen. T-A8 Lysregulere anleggstrafikk som krysser eksisterende E6. 2 Planlegge i planfase. Gjennomføres i anleggsfasen. T-A9 I størst mulig grad nyttiggjøre seg masser lokalt for å redusere transportbehov. 1,2,3,4,5,6,7 Planlegges i planfase. T-A10 Anleggsdrift som berører bekk må i størst mulig grad pågå i perioden 15. juni 15 september for å unngå løsmasseutvasking i gyte og klekkeperioder. Planlegges i planfase. T-A11 Forberede settefisk (aure) som kan erstatte tapt fisk under Planlegges i planfase. anleggsarbeidet i Lågen. konsekvens av hendelse Gjennomføres etter anleggsfase.

32 Driftsfasen De identifiserte tiltakene er listet i tabellen under. Noen av tiltakene vil redusere behovet for andre tiltak. De må således ses i sammenheng, og ikke gjennomføres uten videre vurdering. Tabell 14: Identifiserte risikoreduserende tiltak i driftsfasen Tiltak nr. T-D1 Mulige tiltak Delelement Effekt Tidspunkt for gjennomføring av tiltak Etablere viltgjerder. 1 Prosjekteres i planfase. Gjennomføres i anleggsfase. Oppfølging i driftsfasen. T-D2 Forlenge gang-/ sykkelveg oppover mot Vintervegen. 2 Prosjekteres i planfase. Gjennomføres i anleggsfase. T-D3 Endre mønsteret for gang-/ sykkelveg ved bussplass. 2 Prosjekteres i planfase. Gjennomføres i anleggsfase. T-D4 Etablere støyskjerming av bebyggelse. 3 konsekvens. Prosjekteres i planfase. Gjennomføres i anleggsfase. T-D5 Forebygge ulykker ved innsnevringer ved å: Etablere vedlikeholdskontrakt med ekstra fokus på bru med tilstøtende veg for å sikre bar veg vinterstid. Endre bruvinkel (og øke lengde noe) slik at veg kurvatur kommer innenfor gjeldende krav. Det er innsnevring fra to til ett kjørefelt i begge kjøreretninger på hver side av brua, og utvidelse på motsatt side. Kombinasjon innsnevring, sving og bru er uheldig kombinasjon, og det er økt ulykker på begge sider av brua. 4 hendelse Prosjekteres i planfase. Gjennomføres i anleggsfase

33 33 Tiltak nr. Mulige tiltak Delelement Effekt Tidspunkt for gjennomføring av tiltak T-D6 Forebygge utforkjøring sør bru ved å trekke rekkverk lenger eller fylle opp terreng frem til brurekkverk. 4 konsekvens av Planlegge i planfase. Gjennomføres i anleggsfase. Kontroll og oppfølging i driftsfase. T-D7 Etablere variabel skilting og bom ved påkjørsel fra brannstasjon. 6 Planlegge i planfase. Oppfølging av tiltak for å evaluere virkning i driftsfasen. T-D8 Legge om kommunalt ledningsnett. 7 Planlegge i planfase. Gjennomføres i anleggsfase. T-D9 Rassikring, kontroll av eventuell isdannelse og masseutglidning. 8, 9 Planlegge i planfase. Gjennomføres i anleggsfasen. Oppfølging i driftsfasen. T-D10 Skurdalsbekken legges om med dimensjonering for 200 års flom og sikres mot erosjon (utforming for å hindre erosjon på grunn av høy hastighet, plastring). 3 Planlegge i planfase. Gjennomføres i anleggsfasen. Oppfølging i driftsfasen. T-D11 Sidebekker i området deponi og bru Breivegen legges om med dimensjonering for 200 års flom og sikres mot erosjon. 5, 6 Planlegge i planfase. Gjennomføres i anleggsfasen. Oppfølging i driftsfasen.

34 34 Tiltak nr. Mulige tiltak Delelement Effekt Tidspunkt for gjennomføring av tiltak T-D12 Dimensjonere alle mindre kulverter og stikkrenner etter 100- årshendelse for nedbørsintensitet. 1,2,3,4,5,6,7 Planlegge i planfase. Gjennomføres i anleggsfasen. T-D13 Sikre at alle vedlikeholdskontrakter på strekningen innholder krav om at stikkrenner og kulverter renses for trær, kvist etc slik at dette ikke hindrer gjennomstrømning ved stor nedbørsintensitet. 1,2,3,4,5,6,7 Gjennomføres i driftsfasen.

35 35 8. KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Det er avdekket én kritisk risiko for driftsfasen, og dette er ulykke med utforkjøring ved bru over Lågen. Det er sammenfall av flere uheldige forhold som tilsier at sannsynligheten øker. Overgang fra to til ett felt, noe krapp kurve, bru, samt bratt nedoverbakke i sørgående felt gjør at dette peker seg ut som et sannsynlig ulykkespunkt på strekningen. Det er i løpet av høsten 2009 gjort noen tiltak for å redusere faren ved å flytte forbikjøringsfelt for sørgående trafikk mot bru nordover, samt at frigjort areal er brukt for øke radius noe. For driftsfasen vil ny E6 gjennom Sør-Fron med stor bedre trafikksikkerheten betydelig. Spesielt vil risiko bli redusert ved at sannsynligheten for møteulykker praktisk talt blir borte. Restrisikoen ved driftsfasen utenom den nevnte bru er akseptabel, men et akseptabelt nivå er avhengig av kontinuerlig vedlikehold, spesielt av fyllinger og stikkrenner. Risiko knyttet til flom anses som akseptabelt så lenge man dimensjonerer til 200-årsflom og 100-års nedbørsintensitet. Risiko knyttet til skade på gyteplasser i Lågen er betydelig i anleggsfasen, og tiltak som kan avbøte dette bør gjennomføres. Det skal i anleggsfasen gjøres et betydelig arbeid som har et iboende betydelig risikonivå. Arbeid i bratte skrenter med eksisterende E6 under, bruk av anleggsmaskiner og sprengningsarbeid krever god planlegging og gjennomføring med kyndig personale og etterlevelse av gjeldende forskrifter. De identifiserte risikoreduserende tiltak anbefales gjennomført.

36 36 9. REFERANSER OG KILDER Statens vegvesen. Håndbok 271. Risikovurderinger i vegtrafikken. Veileder. Vegdirektoratet (2007), Vedleggsdel for manuelle beregninger, Veiledning til Håndbok 115. NVE (2000). Flomberegning for Otta og Gudbrandsdalslågen. Flomsonekartprosjektet Sweco (2010). Påvikning av brupilarer og utfyllinger på vannstands- og vannhastighetsforhold og på gyteområde for storørret nedstrøms Harpefoss i Gudbrandsdalslågen. Rambøll (2009). Risikovurdering Sør-Fron. TØI (2000), Trafikksikkerhetshåndboken. Statistisk sentralbyrå (2001), Veitrafikkulykker Norsk Luftambulanse, Base Dombås, telefonsamtale, 2009.