Konkurranse og effektivitet i sluttbrukermarkedet for kraft

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konkurranse og effektivitet i sluttbrukermarkedet for kraft"

Transkript

1 Konkurranse og effektivitet i sluttbrukermarkedet for kraft Rapport utarbeidet for NVE Oslo, 7/ Jørgen Bjørndalen, Svein Roar Brunborg - 1 -

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Kraftkontrakter og anskaffelseskostnader Eksempel: Reell kostnad for kraftanskaffelse Variable priser Faste priser Spekulanten AS Porteføljeforvaltning Hva om Kraftsalg og Spekulanten fusjonerer? Eksisterende datakilder Leverandørskifteundersøkelsene erapp Statistisk sentralbyrå TNS Gallup Konkurransetilsynet Utenlandske kilder Prinsipielle forhold Effektivitet Tilsyns- og reguleringsstrategi. Reguleringsfilosofi Markedsindikatorer definisjon og drøfting Kroner en, kroner to, Hvor mange? Hvorfor? Forslag til datainnsamling og analyser Dekningsbidrag Markedsandeler og leverandørskifter Ad hoc analyser Praktisk gjennomføring Sammendrag og Konklusjoner

3 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Denne rapporten er et bidrag til NVEs arbeid med effektivisering av sluttbrukermarkedet for elektrisitet. NVEs arbeid har også et nordisk perspektiv med tanke på harmonisering av sluttbrukemarkedene i Norden. Målet med denne rapporten er å utarbeide konkrete forslag til hvilke typer informasjon om utviklingen i sluttbrukermarkedet som NVE bør samle inn og legge til grunn for sitt tilsyn med effektiviteten i sluttbrukermarkedet. Utgangspunktet for dette arbeidet har vært en kartlegging av eksisterende kilder til informasjon om relevante sider ved aktiviteten i sluttbrukermarkedet. Hovedpunktet i rapporten er en analyse av eksisterende datakilder og en vurdering av hvilke informasjonsbehov som er nødvendig for tilsynet med effektiviteten i sluttbrukermarkedet. Som grunnlag for denne analysen har det vært nødvendig å foreta en definisjon og presisering av begrepet effektivitet i relasjon til sluttbrukermarkedet for elektrisitet. Videre har vi satt effektivitetsbegrepet inn i en langsiktig tilsyns- og reguleringsfilosofi for sluttbrukermarkedet. I vurderingen av hvilke typer informasjon som er hensiktsmessig har det vært nødvendig å gå nærmere inn på problemer knyttet til måling av effektivitetsbegrepet og hvordan en skal forholde seg til usikkerheten knyttet til den informasjon som i praksis er hensiktsmessig å samle inn. Rapportens anbefalinger er knyttet både til tilrettelegging og bruk av datakilder og hva slags type beregninger som må utføres for å kunne tolke og vurdere utviklingen i sluttbrukermarkedets effektivitet. 1.2 Kraftkontrakter og anskaffelseskostnader I en analyse av effektiviteten i sluttbrukermarkedet for elektrisitet vil begrepet kraftkontrakt stå sentralt. Vi vil innledningsvis presisere hva vi mener med en elektrisitetskontrakt og hva slags type pris- og kostnadsbegep som legges til grunn i rapporten. Generelt avhenger en leverandørs anskaffelseskostnader av hva slags type kontrakt kunden har valgt. En enkel måte å anskueliggjøre dette på er å tenke at alle kunder mottar en fysisk leveranse og at noen kunder i tillegg har valgt en forsikring mot variasjoner i prisene. Selv om fastpriskontrakter ikke formelt er to slike kontrakter, kan de oppfattes som det. Anskaffelseskostnaden for den fysiske leveransen er dermed lik spotprisen, hvor det for så vidt må tas hensyn til når forbruket finner sted (profil), samt prognoseusikkerhet mv

4 Kostnaden ved å utstede forsikringen avhenger av flere forhold, som for eksempel: Tidspunktet for utstedelse av forsikringen. Terminprisene varierer hele tiden. I uke falt terminprisene med % på grunn av sterkt fall i prisene for utslippsrettigheter for CO2. Omfanget av forsikringen. Prissikring for 1 år innebærer en annen risiko en prissikring for 10 år. Arten av prissikringen. En fast, konstant pris blir noe annet enn en garanti mot ekstra høye priser (spot m/ tak). Vi har i neste kapittel gått nærmere inn på en del av de forhold som må tas i betraktning når anskaffelseskostnaden skal vurderes. 2 EKSEMPEL: REELL KOSTNAD FOR KRAFTANSKAFFELSE Betrakt et enkelt eksempel for å belyse prinsippene for kalkulering av anskaffelseskostnadene for de som leverer kraft til sluttforbrukere. Kraftsalg AS er et rent salgsselskap for strøm. Selskapets eiere er hvem som helst, og har ikke noen særskilt tilknytning til nettvirksomhet eller kraftproduksjon. Kraftsalg satser bredt og har kunder innen alle næringskoder og i privatmarkedet. Kundene finnes over hele Norge. Utsalgsprisene varierer sterkt mellom kundesegmenter, men kan generelt deles i to hovedgrupper: Faste og variable priser. Faste priser betyr at prisen er avtalt på forhånd for en periode på mer enn 2 uker. Om kontrakten løper like lenge som prisbestemmelsen anses som likegyldig, idet kunden ved hvert tidspunkt for prisjustering har mulighet til å tre ut av avtalen. Fastprisavtaler varer dermed i praksis ikke lenger enn prisbestemmelsen i kontrakten. Variable priser betyr følgelig avtaler der prisen kan endres med kortere varsel, og dekker dermed standard variabel, som har 14 dagers oppsigelsestid, og spotbaserte kontrakter, som for så vidt kan ha lengre varighet, men med løpende prisendringer. Filosofien er enkel: Kraftsalg skal kjøpe kraft i engrosmarkedet og selge den videre med en prisbestemmelse som passer kundene. Med mindre volum og uttaksprofil er fastsatt i kontrakten, vil en forsøke å selge kraften for 5 øre/kwh mer enn engrosprisen på tidspunktet for salget (eller mer presist: tidspunktet for fastsettelse av salgsprisen). Dersom volum- og uttaksprofil er avtalt, er målet et dekningsbidrag på 2 øre/kwh. Differansen på 3 øre/kwh tilsvarer hva volum- og profilrisikoen rent faktisk forventes å koste og bære (dvs dette elementet justeres hvis en erfarer at kostnaden er høyere eller lavere). De 2 ørene forventes å dekke alle øvrige kostnader, for eksempel administrasjon, markedsføring, ubalanse, kredittrisiko, men også en anstendig fortjeneste. I eksemplet sees det bort fra problemer med delbarhet, altså at mengdene som omsettes i sluttbrukermarkedet er mindre pr transaksjon enn i engrosmarkedet. Vi ser derfor bort fra at når Kraftsalg skal sikre marginen ved et salg kan det være vanskelig å kjøpe like mye (lite) i engrosmarkedet

5 Anta videre, for å forenkle regneøvelsene, at forwardkurven alltid er flat. Det betyr at dagens pris for levering i morgen (spotprisen) er lik dagens pris for levering neste uke, måned, år osv. 2.1 Variable priser For alt Kraftsalg selger til variable priser, kjøper de løpende inn i spotmarkedet. Selskapet tar med andre ord sjansen på at prisene ikke endrer seg nevneverdig innenfor de neste 14 dagene. Skulle de endre seg, risikerer man å tape penger på hver eneste kwh som leveres inntil kontraktsprisen kan endres eller avtalene sies opp. Men siden perioden er begrenset (og volumet følgelig er begrenset i forhold til årsomsetningen) og det finnes en rimelig sjanse for å tjene i noen situasjoner, regner en at dekningsbidraget på 2 (eller 5) øre/kwh skal dekke denne kostnaden, og fortsatt gi selskapet en anstendig avkastning. 2.2 Faste priser For fastpriskontraktene skal Kraftsalg alltid kjøpe tilsvarende kontrakt i engrosmarkedet som det en klarer å selge til kundene. Kraftsalg samarbeider med engrosselskapet Spekulanten, slik at selgerne hver dag rapporterer inn hvor mye som er solgt på (nye) kontrakter med ulik bindingstid. Deretter inngås avtale om kjøp (finansielt) av en slik mengde fra Spekulanten på den avtalte innkjøpsprisen. Selgerne sørger for å være oppdaterte, slik at prisen i kontraktstilbudet er alltid 5 (eller 2) øre/kwh høyere enn hva tilsvarende kontrakt kan kjøpes for hos Spekulanten. La oss betrakte en normal handelsdag. Selgerene har startet dagen med å innhente dagens pris, som er 35 øre/kwh (eks avgifter). Når dagen er over, har de solgt kontrakter med forventet volum 90 MWh og 180 dagers varighet, samt 180 MWh med 360 dagers varighet. Alle salgskontrakter har pris lik 40 øre/kwh eks avgifter. Levering starter i morgen. Ettersom tiden går, leverer Kraftsalg 1 MWh daglig (90/ /360=0,5+0,5) til disse kundene. La oss definere og beregne noen ulike marginer: Spotmargin = forskjell mellom kontraktspris og spotpris Dekningsbidrag = forskjell mellom kontraktspris og innkjøpskostnad Spotpris og pris for nye terminkontrakter Spotmargin 40-35= = = = =15 Dekningsbidrag 40-35= = = = =5 Øre/kWh virkning av endrede priser etter kontraktsinngåelse Så lenge spotprisen ligger på 35 øre/kwh, er spotmarginen lik dekningsbidraget. Men straks prisene flytter seg i engrosmarkedet, blir spotmarginen et lite presist estimat på dekningsbidraget for å si det forsiktig. Og siden Kraftsalg faktisk har 35 øre/kwh som innkjøpskostnad for disse kontraktene, er det bare dekningsbidraget som måler hvor dyktige selgerne var den aktuelle dagen. Om engrosprisene endrer seg etterpå har ikke selgerne noe med, og er irrelevant for hvordan salgsaktiviteten skal måles. Andre dager klarer de kanskje ikke å selge - 5 -

6 noen ting med de marginkrav vi har gitt dem, men den aktuelle dagen klarte de å selge til sammen 270 MWh, som hver gir oss 50 kroner/mwh i dekningsbidrag, dvs 1350 kroner. 2.3 Spekulanten AS La oss til siste se hva Spekulanten AS holder på med. Enkelt sagt har de to hovedaktiviteter. Den ene aktiviteten er å tilby fastpriser til Kraftsalg AS, slik at selgerne der kan tegne fastprisavtaler med sine kunder uten å ta prisrisiko selv. Den andre hovedaktiviteten er å kjøpe og selge terminkontrakter i engrosmarkedet, med siktemål å kjøpe når prisene er lave og selge igjen når prisene er høye nøyaktig slik en aksjespekulant drømmer om å holde på. Den aktuelle dagen i eksemplet ovenfor solgte Spekulanten 0,5 MW med 180 dagers varighet og 0,5 MW med 360 dagers varighet. Det finnes ingen standardkontrakter som matcher denne tidsoppløsningen eksakt. Men siden Spekulanten er en aktiv trader, er det en smal sak å estimere hva slike kontrakter ville ha kostet, og det er denne beregningen som har dannet grunnlag for tilbudet til Kraftsalg om 35 øre/kwh. Hvorvidt Spekulanten velger å kjøpe noen kontrakter som ligner sånn noenlunde for å begrense sin risiko eller ikke, beror på flere forhold. De viktigste faktorer er Spekulantens syn på fremtidig prisutvikling og deres tilgang til risikokapital. Dernest spiller det en rolle hva slags portefølje av kontrakter de allerede har. En ting som ikke betyr noen ting, er hvorvidt Kraftsalg får problemer med sine kunder eller sitt fremtidige salg. Kraftsalg tar kredittrisikoen selv, og dekker den inn i sin margin. Generelt kan man jo si at hvis Spekulanten tror neste prisbevegelse er nedover, venter de med å kjøpe. Hvis de frykter oppgang, vil de trolig kjøpe. Men da vil de kanskje kjøpe mer enn 2 ganger 0,5 MW er det lurt å kjøpe, så er det i prinsippet lurt å kjøpe mye, for da blir gevinsten større. La oss om eksempel anta at Spekulanten kjøper tilsvarende volum som de har solgt til Kraftsalg. Så starter prisene å falle. Da er det ikke så trivelig å være kjøper i engrosmarkedet. Om de nå tror at fallet kan bli stort, kan de kanskje lykkes med å selge samme volum ganske raskt. Om de først kjøpte på 35 øre/kwh, så klarer de kanskje å selge tilbake på 34 øre/kwh da har de kun tapt 1 øre/kwh. Hvis prisen faller til sammen 5 øre/kwh fremstår det som en ganske vellykket operasjon, alt i alt. De kan da kjøpe igjen på 30 øre/kwh, og tjener til sammen 4 øre/kwh (solgte først for 35, kjøpte til 35, solgte til 34 og kjøpte til sist på 30 betyr =4). 2.4 Porteføljeforvaltning Porteføljeforvaltning kan oppfattes som en mellomting mellom fast pris og variabel pris. I stedet for at kunden selv velger en pris (ved å akseptere fastpristilbudet idet prisen er akseptabel) eller at markedet hele tiden bestemmer priser (ved at kunden følger spotprisen), får kunden ta del i leverandørens (forvalterens) evne til å kjøpe billig og selge dyrt i terminmarkedet. Avhengig av hvordan kontrakten er utformet, må imidlertid kunden være forberedt på å bære en del av tapet dersom forvalteren ikke lykkes med sin strategi i terminmarkedet. For de som tilbyr porteføljeforvaltning ligger noe av fordelen ved et slikt opplegg i at de får tilgang til variansen i volumet til kunden. Dette kan redusere forvalterens kostnader med å bære risiko, på samme måte som en eier av et vannkraftverk - 6 -

7 med magasin har lavere kostnader med å ta posisjoner i terminmarkedet fordi noen slike posisjoner reelt betyr lavere risiko for totalporteføljen. Ettersom konseptet innebærer at kunden skal få del i leverandørens mer eller mindre tilfeldige handelsgevinster finnes ingen veldefinert anskaffelseskostnad for denne type leveranser. I prinsippet kan anskaffelseskostnaden oppfattes som spotpris minus andel av handelsgevinst, men siden sistnevnte er ukjent for alle andre enn leverandøren, er det i realiteten ikke mulig å måle objektivt hva marginen eller dekningsbidraget egentlig er. For kunder som velger porteføljeforvaltning er det antagelig to forhold som er sentrale: 1. De må legge stor vekt på kontrakten med leverandøren. Gjennom kontrakten med leverandøren må de søke å begrense sitt ansvar for leverandørens tap i terminmarkedet. De må også legge til rette for at leverandøren ikke dumper dårlige kontrakter på kundens konto på samme måte som en aksjekunde må sikre seg mot å få aksjer inn i sin portefølje som meglerbordet selv ikke ønsker å beholde. Det er neppe adekvat regulering av dette i det norske kraftmarkedet i dag. 2. Dersom de over tid erfarer at differansen mellom hva de betaler og spotprisen de kan observere er relativt lav hos sin leverandør, vil denne trolig få fornyet tillit hele tiden. I praksis vil kunden derfor gjerne følge med på spotmarginen for å evaluere sin forvalter. 2.5 Hva om Kraftsalg og Spekulanten fusjonerer? Som en digresjon kan vi tenke gjennom hva som ville (burde) skje hvis de to selskapene i eksemplet fusjonerte. Generelt kan vi tenke oss to muligheter: i) ingen endring i oppgavefordeling mellom avdelinger eller forretningsområder eller ii) full sammenslåing til én ny avdeling/enhet. Med alternativ i) blir det altså ingen vesentlige endringer, men kanskje noen synergier på kostnadssiden, for eksempel risikokapital (Spekulanten kan nå bruke kundemassen som risikokapital), evt også for inntektssiden. Men med ii) annulleres Kraftsalgs kjøp fra Spekulanten for å sikre marginen. Hvis man nå velger å la være å kjøpe i engrosmarkedet, blir det litt uklart hvem sin disposisjon det er. Er det selgeren, som presumptivt er spesialist på å markedsføre og forhandle med forbrukere, eller er det engroshandleren, som forhåpentligvis er spesialist på å ta stilling til om prisen skal opp eller ned i neste sving, og hvordan man skal forholde seg om prisen går hit eller dit? Og hvordan skal det fusjonerte selskapet kunne plassere ansvar og måle hvor godt de ulike personene gjør arbeidet sitt? Vel, det eneste alternativet er å velge en organisasjonsmodell og noen forretningsprosesser som er utformet som i eksemplet: En enhet selger strøm en annen handler i engrosmarkedet. Mellom dem skal det løpende kontraheres slik at Kraftsalg ikke tar risiko om nivået for kraftprisen. I virkelighetens verden er den største forskjellen mellom de eksisterende kraftselgere i hvilket omfang de selv tar volum- og prisrisiko. Det kan hende at de interne handelsavdelinger er bedre til å gjøre det også. I eksemplet her betyr det bare at de 3 ørene som skulle dekke denne risikoen skal tilfalle handelsavdelingen, og kanskje kan de klare dette til en lavere kostnad enn 3 øre, hvilket kan gi rom for økt fortjeneste eller redusert samlet påslag

8 Dersom noen velger å benytte synergiegevinster og/eller handelsgevinster til å redusere differensen mellom prisene til sluttbrukere og i engrosmarkedet, vil det resultere i et lavere dekningsbidrag og en lavere spotmargin enn i tabellen ovenfor. Synergiene endrer jo ikke prisdannelsen i engrosmarkedet, så virkningen av redusert differanse må resultere i reduksjoner i marginene. Men hvis utsalgsprisen settes ned (for eksempel fra 40 til 39,5 øre/kwh i eksemplet) på grunn av reduserte kostnader, kan virkningen like gjerne bli økt overskudd ikke minst hvis prisen settes ned mindre enn kostnadsbesparelsen, og prisreduksjonen er stor nok til å gi vekst i volumet. 3 EKSISTERENDE DATAKILDER 3.1 Leverandørskifteundersøkelsene NVE har siden 1997 hatt regelmessige undersøkelser av hvor mange sluttbrukere som har skiftet leverandør. Data hentes ut fra nettselskapenes registreringer i forbindelse med sluttbrukernes skifte av leverandør innen nettselskapets område. Registreringen skjer kvartalsvis i de 29 største nettområdene. Undersøkelsen omfatter opp mot 80 % av husholdningskundene i Norge. Registreringen gjelder antall leverandørskifter knyttet til de 5 største (dominerende) leverandørene innen hvert av nettområdene. Registreringen har fra starten bare omfattet husholdninger (og fritidshus), men fra 1999 registreres også leverandørskifter blant næringskunder. De data som er tilgjengelig om næringskunder i nettselskapene gir mulighet for å skille mellom ulike næringer. Undersøkelsen omfatter mer enn 90 % av antall næringskunder. NVEs rapport gir rene data om omfanget og endringene i leverandørskifter, men rapporten kobler leverandørskifteinformasjon med andre datakilder og foretar analysepregede beregninger. Fra 2004 omfatter undersøkelsen også anslag på de markedsandeler de dominerende leverandørene har i hvert av nettområdene. Markedsandelene er en beregnet størrelse og er basert på antagelser om antatt salgsvolum. NVEs analyse av leverandørskiftene kobles til konkurransetilsynets liste over de enkelte leverandørenes pristilbud. NVE presenterer prisen på standard variabel kontrakt i forhold til den løpende spotpris og bruker denne differansen som indikasjon på leverandørmargin. Basert på denne typen tilleggsinformasjon presenteres analyseresultater: hvordan spredningen i leverandørenes pristilbud har utviklet seg over tid. hvordan sluttbrukernes valg av ulike kontraktstyper har variert over tid. antall sluttbrukere som benytter leverandør som ikke har en dominerende posisjon i nettområdet. hvor mange sluttbrukere som har skiftet leverandør hvert kvartal. gjenommsnittlig markedsandel til de fem største leverandørene per nettområde

9 Generelt inneholder NVEs rapport objektiv informasjon eller analyseresultater uten normative vurderinger av effektiviteten i sluttbrukermarkedet. Men NVE har i enkelte av disse rapportene gitt til kjenne en normativ vurdering av omfanget av leverandørskifter og i senere rapport vist til en økt prisbevissthet blant sluttbrukerne og at dette kan skyldes NVEs vurderinger i tidligere rapport. NVEs leverandørskifteundersøkelse har sin styrke i å registrere de samme forhold i sluttbrukermarkedet regelmessig og over en forholdsvis lang tidsperiode. Bruken av Konkurransetilsynets prisliste antyder at prisene på de ulike kontraktstypene er representative for den faktiske prisen som den aktuelle leverandør oppnår, mens enkelte leverandører nok kan ha en del dyrere produkter sterkt profilert på hjemmesider og stands. Statistikkens og analysens svakhet ligger mer i at det kan stilles spørsmål ved om det man måler er egenskaper ved sluttbrukermarkedet som gjenspeiler kjernen i det som må defineres som effektivitetsbegrepet. Men uansett gir undersøkelsen og bearbeiding av data et nyttig bilde av andre viktige sider ved dynamikken i sluttbrukermarkedet. 3.2 erapp erapp er et system for innrapportering av økonomisk og tekniske data til NVE. Innhentingen av denne informasjonen er hjemlet i energiloven og omfatter alle markedsaktører som må ha omsetningskonsesjon. erapp er et meget omfattende sett av skjemaer, med opplysninger som primært er viktige ved nettreguleringen. Men noen spørsmål går på andre forhold, blant annet detaljert oversikt levert volum og salgsinntekt fordelt på kundemassens ulike segmenter. Andre spørsmål går på fysisk kraftkjøp, mens atter andre går på det som kalles finansiell handel. Rapporteringsfrekvensen er årlig, tidsfristen er senest en måned etter at årsregnskapet er fastsatt. Rapporteringsfrekvens- og tidspunkt fastsettes av NVE med utgangspunkt i NVEs databehov for tilsynsformål Kraftsalg Note 1.1 spesifiserer salg av energi til sluttforbrukere. For hvert kundesegment skal det føres opp solgt volum og samlet inntekt. Oppnådd gjennomsnittspris beregnes av systemet. (I andre rubrikker føres det opp hva de ulike segmentene har betalt i nettleie, men vi fokuserer ikke her på nettrelaterte inntekter.) Detaljeringen på segmenter er antagelig mer enn tilstrekkelig for NVEs formål i forhold til å vurdere konkurransen i sluttbrukermarkedet. Derimot er det ingen spørsmål knyttet til kundenes valg av kontraktsform, prisbinding, tilleggsytelser, etc. Slike opplysninger kan være ønskelige Kraftkjøp Note 10.1 tar frem opplysninger om fysisk kraftkjøp. Det understrekes i noten at finansielle kontrakter ikke skal tas med her, men at tap/gevinst ved finansielle kontrakter skal føre i egen linje i resultatskjema. Det som da gjenstår av kraftkjøp - 9 -

10 er eventuelle bilaterale (fysiske) kontrakter, kjøp av regulerkraft og spotkraft, kjøp fra utlandet, annet kjøp og internt kjøp fra produksjonen. For alle kategorier skal det oppgis mengde og periodisert kostnad, hvoretter systemet selv beregner en gjennomsnittspris. For bilaterale kontrakter skal tallene i tillegg fordeles på ulik løpetid for kontraktene (0-1, 1-5 og over 5 år). For NVEs bruk er skillet mellom fysisk og finansiell handel utgått på dato. Et selskap som selger til sluttforbrukere (salgsselskap) har i praksis bare 2 kilder til fysisk krafttilgang: Elspot og hel- eller deleide kraftverk. Såkalte bilaterale avtaler er i Norge i all hovedsak finansielle avtaler, som normalt cleares på Nord Pool Clearing, nøyaktig som terminkontrakter som faktisk handles hos Nord Pool. Unntaksvis inngås nye fysiske avtaler, men de fleste fysiske avtalene som finnes, er enten gamle avtaler, som før eller siden går ut, eller det er snakk om kraftleveranse for deleide kraftverk. Kjøp fra utlandet tilhører også unntakene, og vil uansett neppe ha noe med sluttbrukeraktiviteter å gjøre. Forøvrig har Nord Pool har lagt opp gebyrstrukturen sin slik at et integrert selskap like gjerne kan selge hele produksjonen på Elspot og kjøpe tilbake det som eventuelt skal leveres til egne kunder, i stedet for bare å anmelde nettovolumet som kjøp eller salg. Mens bruttoanmelding opprinnelig medførte såkalt volumgebyr på alt kjøp pluss alt salg, er det nå bare volumgebyr på nettovolumet, også for de som anmelder brutto. Note 10.1 gir dermed ikke den (formodentlig) tilsiktede oversikt over anskaffelseskostnaden for et salgsselskap i praksis får man bare frem den volumveide spotprisen selskapet har betalt helt uavhengig av om det er foretatt prissikring som påvirker den egentlige anskaffelseskostnaden. Når periodisert resultat av finansielle kontrakter føres på egen linje i resultatskjemaet, står en i fare for at også denne beregningen blir irrelevant. Som eksempel kan vi tenke oss et selskap med 1 kunde, som i begynnelsen av året avtalte en fast pris for hele året. For å eliminere prisrisiko har selgeren prissikret seg ved å kjøpe finansielle kontrakter av samme varighet og med samme geografiske referanse som kunden. La oss tenke oss at transaksjonen gir et dekningsbidrag på 2 øre/kwh for selgeren. Dersom nå engrosprisen raser nedover på våren, vil selgeren kanskje angre på prissikringen. Da kan han prøve og selge finansielle kontrakter tilsvarende den resterende mengden for resten av perioden før prisene når bunnen. Lykkes han med dette og prisene forblir lave resten av året, må han bokføre et tap på den finansielle handelen (kjøpte (prissikring) på høy pris og selger (et restvolum) på lav pris) og føre dette tapet i resultatlinjen, mens summen av note 1.1 og 10.1 vil vise et vesentlig større dekningsbidrag enn 2 øre/kwh. Det korrekte økonomiske resultat er imidlertid tilnærmet motsatt: Dekningsbidraget til denne ene kunden er hverken mer eller mindre enn 2 øre/kwh, mens den spekulative handel gav en gevinst: Han solgte før prisen nådde bunnen, og vil for sin spekulasjon bli belønnet med differansen mellom prisen han solgte for og spotprisen resten av året (som i eksemplet er forutsatt lavere enn kontraktsprisen). I Markedsrapportene, som NVE utga på 90-tallet, brukte NVE blant annet note 10.1 for å beregne marginer ved salg til sluttforbrukere. Opplysningene hentet fra noten dannet grunnlag for anslag på anskaffelseskostnader i marginberegninger. Det ble beregnet to ulike marginer: Faktisk margin, som skal være forskjellen mellom salgspris og innkjøpspris, og markedsmargin, som var forskjellen mellom salgspris og veiet spotpris. Det fremgår av for eksempel rapporten fra 1999, at man allerede den gangen hadde et tolkningsproblem, idet salgsporteføljen inneholdt kontrakter som avvek (tidsmessig) fra de kontraktene man hadde i innkjøpsporteføljen

11 3.2.3 Praktiske forhold ved utfylling av skjemaene Vi har hatt noen telefonsamtaler med vilkårlig utvalgte brukere (kraftleverandører), en revisor og en systemleverandør for å høre litt nærmere om en del praktiske forhold rundt utfylling av skjemaene. Overraskende nok er det systemleverandøren som hadde de mest interessante opplysningene: De fleste kraftleverandører i Norge har installert et KIS-system som maskinelt kan hente frem svært mye av tallene som skal rapporteres inn til NVE. I særdeleshet gjelder dette salgsinntekter, altså note 1.1. Det eneste som kreves av manuelt arbeid i forhold til våre noter 1.1 og 10.1 er avstemming av mengdene. Har det vært slurvet litt med klassifisering av kunder i forhold til næringskoder og fylkestilhørighet, kan det ifølge brukere lett oppstå store differanser som det er tidkrevende å avstemme. Men brukere antyder at dette er et startproblem i større grad enn et kronisk problem. Dette tilsier at det i utgangspunktet ikke nødvendigvis er ressurskrevende å be om noe mer detaljerte opplysninger på salgssiden, som for eksempel fordeling på ulike konktraktstyper og/eller nytegning av kontrakter og/eller nye/gamle kunder. Dersom det rimelig enkelt kan la seg gjøre å definere et nytt uttrekk av data fra KIS-systemene, er det neglisjerbare administrative kostnader involvert. Samtidig betyr dette at det i prinsippet ikke er noen større utfordring å øke frekvensen for innsamling av eksempelvis note 1.1 eller lignende. Dette bekreftes både av systemleverandør og et par brukere det handler om noen få tastetrykk. Dog må det bemerkes at dersom oftere innsamling skulle omfatte reviderte data, vil ressursbruken bli en annen. Når det gjelder note 10.1 kunne de vi snakket med bekrefte at slik skjemaet er definert er det stort sett kun spotkraft som rapporteres inn på denne posten. Det er mange år siden terminkontrakter var fysiske den store overgangen skjedde sommeren Etter at clearing ble vanlig et par år senere, er det ikke lenger noen relevante forskjeller mellom såkalte bilaterale kontrakter og tilsvarende kontrakter handlet på Nord Pools terminmarked. Revisoren vi snakket med kunne opplyse at erapp faktisk er et av de områder hvor de virkelig må gjøre noe for å forvisse seg om at tallene er så riktig som mulig. Blant annet må revisor fylle ut en egen sjekkliste i forhold til erapp. Denne sjekklisten anses å være såpass god at med de aktivitetene den krever, så blir det god kvalitet på dataene. Revisoren hadde også inntrykk av at hans klienter la ned et betydelig arbeid med å finne og kvalitetssikre dataene. Slik sett tyder alt på at kvaliteten på våre opplysninger i erapp er meget god. 3.3 Statistisk sentralbyrå SSB undersøker prisene i sluttbrukermarkedet hvert kvartal gjennom en utvalgsundersøkelse. For salg til private spørres det etter volum og gjennomsnittspris fordelt på standard variabel pris, spotrelaterte kontrakter, 1- årige fastpriskontrakter og andre fastpriskontrakter. For andre kategorier sluttbrukere skal volum og gjennomsnittspris fordeles mellom nye fastpriskontrakter, andre fastpriskontrakter, spotrelaterte avtaler, standard variabel og, for salg til kraftintensiv industri, ikke markedsbestemte priser. Prisene skal oppgis i øre/kwh med og uten virkningen av eventuelle fastledd. Fastledd skal også spesifiseres

12 Etter SSBs oppfatning gir undersøkelsen et rimelig godt bilde av prisene i markedet, selv om den ikke fanger opp mer enn ca 60 % av samlet sluttforbruk. Utvalget omfatter de største leverandørene og et tilfeldig utvalg blant de øvrige. Hele landet er stort sett dekket gjennom dette utvalget. Respondentene bruker omlag 3 timer på å fylle ut et skjema. For vårt formål kan skillet mellom nye og gamle fastpriskontrakter være minst like interessant som skillet mellom fastpriskontrakters løpetid. Det skyldes ganske enkelt at mens helningen på forwardkurven som oftest er rimelig stabil (markedet er alltid contango 1, unntatt i ekstra tørre perioder), kan nivået på hele kurven skifte ganske ofte. For å vurdere om en fastpriskontrakt er høyt priset i forhold til engrosmarkedet er det derfor nødvendig å vite når kontrakten ble inngått. SSB vurderer visstnok om spørsmål om alder kan tas inn i skjemaet ved en revisjon, for eksempel om prisinformasjon vedrørende husholdninger kan splittes på samme måte som den splittes for alle andre segmenter. SSB undersøker samtidig fysisk omsetning i engrosmarkedet. Her skal det spesifiseres hvilke mengder som selges fysisk på fastpriskontrakter med full brukstid og med fritid, kontrakter uten markedsbestemte priser, leveranser gjennom Elspot og RK-markedet, samt leveranser til eget foretak. På tilgangssiden fokuseres på nye fastpriskontrakter, andre fastpriskontrakter, samt ikke markedsbestemte priser, Elspot og RK-markedet, samt egen produksjon. Svarene her indikerer at fenomenet som ble drøftet ovenfor vedrørende håndtering av engrosmarkedet i erapp er høyst relevant: Mindre enn 5 % av leverandørenes fysiske tilgang på kraft kommer fra fysiske fastpriskontrakter. Det er helt enkelt en gammeldags måte å anskaffe strøm på. 3.4 TNS Gallup TNS Gallup gjennomfører hvert kvartal en spørreundersøkelse rettet mot private. Problemstillingene kan variere fra gang til gang, men handler ofte om kunders holdninger og preferanser. Etter vårt inntrykk er ikke dette en relevant kilde for løpende informasjon om konkurransepresset, men det kan likevel være en god kanal for informasjon om hva som rører seg i sluttbrukermarkedet. Og skulle NVE fra tid til annen ha behov for å finne svar på bestemte spørsmål, er jo dette en av de potensielle leverandører. 3.5 Konkurransetilsynet Konkurransetilsynet vedlikeholder en database med prisdata for 3 kontraktstyper, basert på løpende egenrapportering fra selskaper med omsetningskonsesjon. 1 Forwardkurven viser dagens pris på fremtidige leveranser. Prisen måles langs den vertikale aksen, mens den horisontale aksen viser tid fremover. Dagens pris på dags- og ukekontrakter plottes lengst til venstre osv. Det betyr at dagens pris for en kontrakt som gjelder for eksempel 2008 plottes til høyre for årskontrakten for 2007, som plottes til høyre for 4. og 3. kvartal 2006, som plottes til høyre for juni 2006, som plottes til høyre for de neste 3 ukene, etc. Contango betyr at kontraktene har høyere markedspris jo lenger frem i tid de gjelder. Det motsatte heter backwardation, og betegner en situasjon der de nærmeste kontraktene er høyest priset

13 3.5.1 Markedskraft (spotpris med eventuelt påslag) Leverandøren skal basere seg på Nord Pools gjennomsnittspris hver måned. Prisen vil derfor variere i ulike områder basert på forskjeller i områdeprisene. Leverandøren sitter derfor ikke med prisrisiko knyttet til uforutsigbare områdepriser i og med at disse avvikene overføres til forbrukerens pris. Mens den underliggende kraftprisen endres hver måned, må eventuelle endringer i påslaget varsles med 2 ukers frist. Dette skaper en prisrisiko som leverandøren eventuelt må vurdere om det er hensiktsmessig å sikre. Dette kunne vært unngått om kontrakten var basert på justert innmatingsprofil (JIP) i hvert enkelt nettområde. Dette er imidlertid krav til de som kommer på Konkurransetilsynets oversikt. Det kan bety at det finnes andre varianter av denne leveranseformen, men at disse ikke offentliggjøres av Konkurransetilsynet. Dermed kan landsdekkende leverandører med noe avvikende kontraktsvilkår falle utenfor listen. Leverandørenes pris opplyses vanligvis som et ørepåslag på den beregnede spotpris. Men det er også eksempler på at markedsprisen selges med et ørepåslag lik null, men med et fast månedsbeløp. Eller det kan være en kombinasjon av fastbeløp og ørepåslag Standard variabel kraftpris Dette er en fastpriskontrakt hvor leverandøren kan endre prisen når som helst, men med 14 dagers varsel før prisendringen trer i kraft. Forbrukeren kan når som helst tre ut av kontrakten, men i praksis tar dette lenger tid enn 14 dager, da det må påregnes tid til avlesning av målerstand, postgang, etc.. Det er ingen formell kobling til prisene i markedet, leverandørene konkurrerer seg imellom ved å sette en kombinasjon av fastbeløp og øre per kwh. Leverandørens margin, om den vurderes mot spotpris, vil være en funksjon av eventuelt fastbeløp, avvik mellom spotpris og leveransepris for de siste 14 dagene og eventuelle forskjeller i områdepriser der de har leveranseforpliktelser. Leverandørens reelle margin vil i praksis være en funksjon av den kontraktsportefølje han sitter med gjennom handel mot Nord Pool eller bilaterale avtaler. Det er noe uklart hvordan eventuelle fastbeløp håndteres. De kan være knyttet til en mye lenger tidsperiode enn det som i praksis er oppsigelsestiden for leveransen. Dette kan gi en usikkerhet om totalprisen for kontrakter som avsluttes midt i en periode. Se også kommentar nedenfor om faktureringspraksis Fastpriskontrakter Konkurransetilsynets oversikt viser bare kontrakter knyttet til 1 eller 3 års bindingstid. Omfanget av, og betingelser på, kontrakter av andre varigheter er derfor ikke kjent. Det vises til at avtaletiden (bindingstiden) normalt ligger mellom 3 måneder og 3 år, men det nevnes ikke noen klar nedre grense. Standard variabel kontrakt kan vel derfor antagelig betraktes som en fastpriskontrakt med 14 dager som nedre grense for den avtaleperiode forbrukeren kan velge

14 Det er også her en betingelse at kontraktene følger Standardavtale for kraftlevering for at de skal komme på tilsynets oversikt. Leverandørene konkurrerer gjennom en kombinasjon av øre per kwh og størrelsen på et årlig fastbeløp (som kan være lik null). Leverandøren baker usikkerheten knyttet til forskjeller i områdepris inn i kontraktsprisen eller årlig fastbeløp. En marginberegning kan vurderes mot spotpris, men leverandørene har sannsynligvis en innkjøpsportefølje preget av mer langsiktige kontrakter enn for de øvrige kontraktstypene Oppdatering av databasen Leverandørene må selv melde inn endringer i sine leveransebetingelser til konkurransetilsynets oversikt. Det skjer løpende oppdatering. Leverandørenes betingelser for markedspris og standard variabel kraftpris må meldes inn til tilsynet senest 14 dager før de trer i kraft. Fastprisbetingelser skal meldes inn når de trer i kraft. Tilsynets oversikt inneholder også opplysninger om hvilke områder den enkelte leverandør tilbyr sine betingelser i, eventuelt forskjeller i betingelser avhengig av geografisk område Fakturering: Måten leverandører fakturerer kunden kan ha betydning for vurdering av kundens sluttpris og leverandørens margin. Det er på konkurransetilsynets nettsider nevnt tre faktureringsvarianter: etterskuddsvis akonto forskuddsbetaling I tillegg kan det være ulik praksis i hvilken grad leverandøren i sine betingelser (tilbud) forplikter seg til å redusere fastbeløp dersom kontrakten avsluttes midt i perioden som et fastbeløp er innbetalt for. Det er neppe store justeringer det her er snakk om Andre problemstillinger: Konkurransetilsynet tilbyr, på sine nettsider, en enkel beregning av forbrukerens gjennomsnittspris ved kjøp fra de ulike leverandørene. Det er ikke tydelig angitt om beregningene tar hensyn til forskudds- eller etterskuddsbetaling. Faktureringsbetingelsene kan være av beskjeden tallmessig betydning, men det må likevel vurderes om dette skal tas med ved en marginberegning. Avregning av den enkelte forbruker baserer seg på den såkalte JIP Justert Innmatings Profil. Disse beregnes særskilt for hvert enkelt nettselskap. Alle kunder som ikke er timesmålte danner grunnlaget for JIP, og innenfor denne gruppen skilles det ikke mellom virksomheter. Nærmere om standardkontraktene

15 EBL har i samarbeid med forbrukerombudet utarbeidet en standardkontrakt for kraftleveringer. Standarden dekker de tre kontraktstypene som er nevnt ovenfor. De leverandørene som bruker denne standardkontrakten plikter å oppgi priser og leveringsbetingelser til Konkurransetilsynets hjemmeside. Om innholdet i standardkontrakten skal endres må dette godkjennes av Forbrukerombudet. Den enkelte leverandør kan imidlertid ha særvilkår som vedlegg til standardkontrakten. Dette er vilkår som blant annet berører informasjonsplikt og informasjonsmåte ved prisendringer Særvilkårene kan med andre omfatte forhold som er vesentlige for kundens vurdering om endring av leverandør. Den frihet som leverandøren har til å definere kontraktsforhold i særvilkårene uthuler derfor standardkontrakten som en felles mal for all krafthandel til sluttbrukere. Dette svekker selvsagt også muligheten til å sammenligne ulike leverandørers vilkår og dermed blir det også vanskeligere (og mer ressurskrevende) å følge med på i hvilken grad markedet mot sluttbrukerne er effektivt gjennom f eks beregninger av leverandørenes individuelle marginer. I standardvilkårene vises det i 1-4 til at leverandørene har anledning til å gi forbrukeren prognoser for prisutviklingen ett kvartal frem i tid. Dette kan tolkes som et ønske fra Forbrukerombudets side å sikre forbrukeren et minimum av markedsinformasjon slik at kunden blir bedre i stand til å vurdere egen, eksisterende, pris mot prisen fra tilbyder. Det er noen viktige innvendinger mot et slikt punkt i standardvilkårene: Det er krav til informasjon av en type som det er behov for før det inngås en avtale og bør derfor være irrelevant som en del av den kontrakt som er inngått. Informasjon om markedssituasjonen er i utgangspunktet noe som forbrukeren selv har ansvar for å skaffe seg. Poenget med slik informasjon er å ha et grunnlag for å vurdere tilbud fra leverandørene. Det kan da ikke være leverandørene som tilfører denne informasjonen. Om det fra myndighetenes side skal legges til rette for, eller kreves fremstilt, slik markedsinformasjon, vil et ufravikelig krav være at informasjonen har meget høy grad av objektivitet. Standardavtalen gir ingen føringer på hvordan slik informasjon skal utarbeides. Leverandøren selv velger metode og presentasjon og slike prognoser vil ikke være noe annet enn et ledd i leverandørens egen markedsføring og kan tenkes å ha en meget lav grad av objektivitet. Standardkontrakten definerer tre typer kontrakter. Det er også en beskrivelse av kontraktene som kan oppfattes som en vurdering av egenskapene til kontraktene. Dette kan være uheldig. Kontraktenes egenskaper bør beskrives mest mulig objektivt. Kontrakt knyttet til spotpris: avtalen er ikke entydig i sin formulering om hvordan spotprisen faktisk beregnes. Standardkontrakten viser til at beregning av spotpris har en direkte referanse til spotprisen. Et slikt begrep kan gi leverandørene frihetsgrader til å lage sine varianter som kan avvike marginalt. Dette kan være ulikheter av betydning for vurdering av leverandørenes marginer. Protokoll vedrørende prisvarsling. Skal sikre mer enhetlige prosedyrer og at forbrukeren faktisk blir gjort oppmerksom på prisendringer. Men her ligger det en asymmetri mellom kjøper og selger i og med at leverandør kan endre prisen til sluttbruker på eget initiativ uten at det får karakter av en forhandling om ny pris

16 Et eksempel hentet fra et tillegg til en standardavtale: I et punkt omtales forhold som oppstår ved ekstraordinære situasjoner i kraftmarkedet. Når myndighetene definerer at en slik situasjon er oppstått, opphører de vanlige prisvilkårene i kontrakten. Dette vil vedvare inntil kraftsituasjonen har normalisert seg og selgeren har erklært situasjonen for opphørt. Dette kan tolkes som en asymmetri. At avvik fra avtalt pris kan utløses av myndighetsbeslutning, men tilbakevending til avtalepris skjer tilsynelatende først når leverandøren bestemmer seg for det. Med en slik asymmetri vil leverandøren kunne redusere sin økonomiske risiko på bekostning av kunden. Standardkontrakten er utviklet i samarbeid med Forbrukerombudet. Forbrukerombudet et er offentlig organ, noe som gir disse kontraktsvariantene autoritet i forhold til andre varianter. Hensikten, eller intensjonen, med å etablere standarder kan være å forenkle sluttbrukerens rolle som markedsaktør, og på den måten kompensere for asymmetrisk kunnskap og informasjon mellom kjøper og selger. Men hvis slike kontrakter har egenskaper som skaper økt asymmetri, mellom kjøper og selgers rolle prisdannelsen, betyr dette at myndighetene påvirker informasjonen i markedet på en måte som ikke er nøytral i forhold til kjøper og selger. 3.6 Utenlandske kilder I Sverige innhenter Statistiska Centralbyrån (SCB) hver måned elpriser fra samtlige leverandører som leverer i hele Sverige, ca 80 stykker. Disse leverer opplysninger om priser for (nye) kontrakter til leiligheter, villa uten og med elvarme. Jord- og skogbruk, næringsvirksomhet og småindustri. Det rapporteres priser for fastprisavtaler (1-, 2- og 3-års avtaler), spotpriser og såkalt tillsvidareavtal, hvor sistnevnte er sammenlignbar med den norske standard variabel. Statistikken er noenlunde sammenlignbar med SSBs prisundersøkelser, bortsett fra frekvensen og detaljeringsgraden begge deler er større i den svenske statistikken. Samtidig må alle netteiere hver måned rapportere antallet leverandørskifter. Den svenske undersøkelsen er derfor en totalundersøkelse, mens vi i Norge har utvalgsundersøkelse med lavere frekvens for denne parameteren. I Danmark er konkurransen om sluttbrukere svært forskjellig fra Norge og Sverige. Da lov om elforsyning ble behandlet i 1999, la regjeringen og Folketinget vekt på at spesielt mindre forbrukere med lav mobilitet (i markedet) og begrensede muligheter for å agere på det kommersielle markedet hadde behov for beskyttelse også etter en full markedsåpning. Til dette formål er det altså etablert en ordning med såkalte forsyningspliktige selskaper, hvis priser blir regulert av Energitilsynet. Energitilsynet har over tid utviklet en regulering som skal gi incentiver til effektiv drift av slike selskaper, i prinsippet ikke helt ulikt reguleringen på nettsiden. Som følge av denne organiseringen, er det for så vidt ikke adekvat å undersøke konkurransen i detaljmarkedet konkurransen er i praksis satt til side for en sentral regulering. Dog kan selve reguleringen ha en viss interesse. Dagens retningslinjer gjelder fra 1/7-05. Bransjeforeningen Dansk Energi har anlagt søksmål mot Energitilsynet, da de mener det er alvorlige mangler ved reguleringen. Inntil videre gjelder retningslinjene likevel. Det skilles mellom time-målte kunder og andre (sjablon

17 kunder). Sistnevnte skal ha tilbud om en fast pris ett kvartal ad gangen. De timemålte kundene skal ha tilbud om en spotpris-basert leveranse med et regulert påslag. Ikke-ervervsdrivende time-målte kunder skal selv kunne velge mellom kvartalspris eller spotpris. For kvartalsprisen legger Energitilsynet til grunn en maksimalpris beregnet ut fra observerte sluttkurser for de aktuelle prisområdene gjennom hele kvartalet forut (bortsett fra de siste 10 hverdagene), for å tvinge forsyningspliktselskapene til å spre sine innkjøp i tid. Profiltillegg baseres på den enkelte virksomhets faktiske profilomkostning for de ikke-time-målte kundene samme kvartal året før. Selskapene skal slik få redusert sin profilrisiko. Endelig fastsettes et tillegg som skal dekke ubalanser, administrasjon, fortjeneste osv. Tilsynelatende kan Energitilsynet fastsette dette nærmest etter skjønn. Tillegget bærer navnet spotpristillegget, og er så vidt vi forstår det samme som benyttes for spotprisproduktet. Utover reguleringen er Energitilsynet også opptatt av å sammenligne priser, gjøre dem tilgjengelige for publikum og å telle leverandørskifter. Større virksomheter i Danmark er derimot mer aktive. Dels har de organisert seg i en interessegruppe, FSE, Foreningen for Slutbrugere af Energi, og dels er de enten kunder hos porteføljeforvaltere eller meget aktive med å innhente tilbud, forhandle priser og vilkår, etc. Energitilsynet konkluderte nylig at dansk industri generelt ikke har dårligere betingelser enn sine europeiske naboer, snarere tvert i mot. Tross betydelige vanskeligheter med å fastslå industriens reelle kostnader til elektrisk energi rundt omkring, mener man altså at alt peker i retning en slik konklusjon. Konklusjonen samsvarer godt med prisnivået i spotmarkedene i de ulike landene, der Norden i lang tid har markert seg med lavere priser enn kontinentet. 4 PRINSIPIELLE FORHOLD Datakildene vi har gjennomgått i kapittel 3 fokuserer ikke overraskende på priser og mengder, foruten antall skifter av leverandør. I dette kapitlet skal vi drøfte nærmere to viktige teoretiske forhold, nemlig hva effektivitet egentlig betyr, og hva reguleringsfilosofi i praksis vil bety. 4.1 Effektivitet Det er en rekke grunnleggende, klassiske krav til et marked om det skal fungere som en effektiv mekanisme for ressursallokering, blant annet at antall tilbydere og kjøpere er tilstrekkelig stort til at hver enkelts agering ikke påvirker prisdannelsen i markedet at det ikke legges restriksjoner på at nye aktører kan tre inn i markedet at alle aktører har den samme tilgang til informasjon om, og innsikt i, forhold som påvirker tilpasningen i markedet at alle aktørene gjennomfører rasjonelle, økonomisk motiverte beslutninger

18 Dette er statiske krav til markedet. Samtidig vil et marked ha dynamiske egenskaper. Det vil hele tiden være i endring. Et ideelt marked vil i utgangspunktet være selvregulerende om de grunnleggende kravene er oppfylt. Med begrepet selvregulerende menes her evnen til å justere inn avvik fra optimal ressursallokering. Begrunnelsen for myndighetenes tilsyn med markedet er dels å overvåke at markedet oppfyller grunnleggende, prinsipielle krav til et effektivt marked overvåke markedets selvregulerende egenskapene etablere et faglig grunnlag for eventuelt å gjennomføre tiltak for å rette opp forhold som gjør at, eller er en følge av at, markedet ikke fungerer effektivt. Med effektivitet i sluttbrukermarkedet mener vi i denne sammenheng strømleverandørenes evne til å fungere som et kostnadseffektivt mellomledd for krafthandel mellom engrosmarkedet og den enkelte sluttbruker av strøm. Det må skilles mellom prisen på den tjenesten som leverandøren yter sluttbruker og det generelle prisnivået i kraftmarkedet på det tidspunktet kontrakten inngås. Det faktum at både sluttbruker og leverandør kan bomme på sine vurderinger av hvordan prisene i markedet vil utvikle seg i ettertid, er et forhold som må holdes atskilt fra begrepet effektivitet i sluttbrukermarkedet. Tap eller gevinst på en kontrakt målt mot den faktiske prisutviklingen på tilsvarende tjenester i ettertid, er ikke relevant for vurderingen av om leverandørene tilbyr tjenestene effektivt eller ikke, se også kapittel 5.1 om dekningsbidrag. En leverandør kan etter at kontrakten er inngått foreta vellykkede eller mislykkede transaksjoner i markedet som bidrar positivt eller negativt til selskapets samlede dekningsbidrag. Men krafttrading er en separat, forretningsmessig virksomhet og angår ikke det konkrete, forretningsmessige forholdet mellom sluttbrukeren og leverandøren som er definert gjennom den inngåtte kontrakten. Leverandørens tradingvirksomhet kan representere et problem ved måling av effektivitet fordi det kan være regnskapsmessig vanskelig å skille kostnader knyttet til tradingvirksomheten fra de kostnadene som er relevante for vurdering av effektiviteten i sluttbrukermarkedet. Om sluttbrukerne som hovedregel foretar dårlige valg av prissikring mhp timing og varighet, så kan dette betraktes som et selvstendig problem og ikke nødvendigvis være en svakhet ved selve markedet. Det kan være grunn for myndighetene til å bekymre seg for et slikt problem, men det må i så fall analyseres på sin egen måte, uavhengig av spørsmålet om markedets effektivitet som sådan. Assymetri mellom kjøper og selgers informasjonsgrunnlag og markedsinnsikt kan være en felles bakenforliggende årsak til slike trekk ved markedet. Om leverandøren tilbyr andre typer tjenester som tillegg til kraftkontrakten, og som ikke direkte har relevans for denne, vil kostnadene knyttet til dette måtte holde utenfor effektivitetsbegrepet. Men en døgnåpen, gratis telefontjeneste kan være et eksempel på en kvalitativ egenskap ved leverandørens kontraktstilbud hvor det er naturlig å inkludere utgiftene til dette i kontraktskostnadene

19 Kostnaden for et produkt kan over tid variere på grunn av: endringer i den underliggende verdien på kraft (som indirekte påvirker noen kostnadsarter) endringer i den allmenne vurderingen av usikkerheten i kraftmarkedet endringer i prisen på administrative innsatsfaktorer hos leverandørene et skift i det normale avkastningskravet i økonomien En andel av leverandørens kostnader utvikler seg uavhengig av aktiviteten i sluttbrukermarkedet fordi prisen på kostnadselementene fastsettes i et annet marked enn i sluttbrukermarkedet. Effektiviteten i sluttbrukermarkedet må vurderes i forhold til de kostnadselementer som kan påvirkes av konkurransen mellom leverandørene og av sluttbrukerens opptreden som markedsaktør. Sluttbrukerens etterspørselsprofil, behov for prissikring og langsiktighet i prissikringen er med på å definere det produktet som sluttbrukeren etterspør og som leverandørene tilbyr. Disse faktorene representerer også kostnader leverandøren står overfor når han skal vurdere prissettingen av kontrakten han tilbyr sluttbrukeren. I tillegg kommer kostnader knyttet til verdivurdering av volumrisiko og øvrige administrative kostnader. Kostnadselementer som det er knyttet risiko til, vil bli vurdert ulikt av de enkelte leverandører og vil kunne variere over tid dersom prisusikkerheten i markedet, og leverandørenes vurdering av denne, endrer seg. Det vil derfor ikke være noe objektivt mål for vurdering av slike kostnader. Noen leverandører vil dessuten være flinke, andre mindre flinke til å tilpasse sine pristilbud til den risiko som alle leverandører står overfor. Kostnadselementene som det er knyttet risiko til vil derfor langt på vei bli endogent bestemt i samspillet mellom aktørene i markedet. Også vurderingen av volumrisiko kan variere over tid for ulikekundegrupper. Leverandørenes kontraktsrelevante fortjenestemargin er den sentrale parameter i vurderingen av sluttbrukermarkedets effektivitet og vil i hovedsak være et resultat av eksogent bestemte kostnader på innsatsfaktorer som leverandøren kan optimalisere, men ikke påvirke prisen på kostnader knyttet til risikoen i det underliggende råvaremarkedet kostnader knyttet til volum- og profilusikkerhet sluttbrukerens betalingsvilje for leverandørens produkt strukturelle forhold På grunn av leverandørenes ulike dyktighet (i noen grad også stordriftsfordeler) og ulike vurderinger av prisvariasjonene i det underliggende råvaremarkedet, vil det også i et effektivt marked være naturlige variasjoner i leverandørenes fortjenestemarginer og i den gjennomsnittlige leverandørmarginen. Det vil derfor ikke være noe konstant, objektivt optimalt nivå på leverandørenes fortjenestemargin som gjenspeiler et effektivt sluttbrukermarked. Det er vanskelig å identifisere entydig, en situasjon hvor markedet er, eller ikke er, effektivt. Det som kan være mulig å fastslå er derimot om endringer i markedet (leverandørenes fortjenestemargin og spredningen i disse) går i en retning som indikerer en forbedring eller svekking av effektiviteten i sluttbrukermarkedet. Både

20 endringer i nivået og endringer i spredningen av kontraktsrelevante fortjenestemarginer er kandidater til parametre som kan representere endringer i effektiviteten i markedet. Dynamikken i sluttbrukermarkedet vil gi naturlige variasjoner på nivå og spredning av leverandørmarginer. Det må skilles mellom naturlige fluktuasjoner i markedet og systematiske endringer over tid. Det vil nettopp være muligheten for, gjennom dyktighet, å oppnå fortjeneste utover det normale, som gjør sluttbrukermarkedet attraktivt å etablere seg i som leverandør. At markedet oppfattes som potensielt attraktivt for nye leverandører er med på å sikre det mangfold av aktører som er nødvendig for at konkurransen i markedet fungerer effektivt og over tid har tilstrekkelig selvregulerende evne til å opprettholde effektivitet. Strukturelle forhold kan ha betydning for kostnader og dermed for fortjenestemarginer. Tilknytninger mellom for eksempel nettselskap og leverandørselskap kan typisk bety synergier på kostnadssiden, ved for eksempel felles kundeinformasjonssystem, kundesenter, fakturerings- og avregningssystem, mv. Slike bindinger gjør det ekstra vanskelig for inntrengere i markedet. De eksisterende og integrerte selskaper har i stor grad arvet sine kunder fra monopoltiden. Den arvede kundemassen er typisk tregere og mer lojal/mer stabil enn kunder en nykommer har kjempet seg til gjennom markedsføring over tid Oppsummering - effektivitetsbegrepet I sin ytterste konsekvens vil myndighetene i sitt tilsyn med effektiviteten i sluttbrukermarkedet måtte forholde seg til et variabelt og vanskelig målbart nivå for effektiviteten. Dette svekker muligheten til å trekke klare konklusjoner om markedets effektivitet. Sluttbrukermarkedets egen evne til å korrigere inn økninger i leverandørmarginer må inkluderes i begrepet effektivitet i sluttbrukermarkedet. Det ligger en utfordring i å utforme en tilsyns- og reguleringsstrategi som er tilpasset dette. 4.2 Tilsyns- og reguleringsstrategi. Reguleringsfilosofi Tilpasningen i markedet er en dynamisk ulikevekt. Det skjer stadig endringer i forventninger og eksterne forhold som aktørene må tilpasse seg. Et effektivt marked vil ha endogene egenskaper som streber mot likevekt og gjør det selvregulerende. Om myndighetene observerer endringer som kan tolkes som svekket effektivitet (store leverandørmarginer) er det ikke gitt at dette vil kreve tiltak. Også temporære avvik i effektivitet (økte leverandørmarginer) vil være naturlige (og antagelig også nødvendige) fenomener i et effektivt marked. Slike avvik kan skyldes tregheter i prissetting, feilbeslutninger eller andre tilfeldige forhold. Myndighetenes fokus må være på forhold ved markedet hvor de selvregulerende mekanismene enten ikke er til stede eller hvor de permanent, eller i spesielle situasjoner, ikke fungerer tilfredsstillende. Myndighetenes arbeid med å oppnå effektivitet i sluttbrukermarkedet kan beskrives som et reguleringsproblem. Myndighetene har en målsetting med hvordan sluttbrukermarkedet skal fungere. Myndighetene må observere

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 36 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 3. kvartal 2005. Dette er en nedgang fra 2. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige tall viser at norske husholdninger skiftet kraftleverandør 82 800 ganger i første kvartal 2013.

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige 1 tall viser at det ble foretatt 85 600 leverandørskifter blant norske husholdninger i andre kvartal

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 59 400 husholdningskunder skiftet leverandør i 4. kvartal 2005. Dette er en oppgang fra 3. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer

MARKEDSFØRING OG INNGÅELSE AV AVTALER OM LEVERING AV ELEKTRISK KRAFT MARKEDSFØRINGSLOVEN

MARKEDSFØRING OG INNGÅELSE AV AVTALER OM LEVERING AV ELEKTRISK KRAFT MARKEDSFØRINGSLOVEN Etter adresseliste Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 05/2067 14.09.2005 Saksbehandler Ingrid Sandvei MARKEDSFØRING OG INNGÅELSE AV AVTALER OM LEVERING AV ELEKTRISK KRAFT MARKEDSFØRINGSLOVEN

Detaljer

Notater. Katharina Henriksen. Utvidelse av kraftprisindeksen i konsumprisindeksen Flere kontraktstyper og ny periodisering 2007/46.

Notater. Katharina Henriksen. Utvidelse av kraftprisindeksen i konsumprisindeksen Flere kontraktstyper og ny periodisering 2007/46. 2007/46 Notater Katharina Henriksen Notater Utvidelse av kraftprisindeksen i konsumprisindeksen Flere kontraktstyper og ny periodisering Avdeling for økonomisk statistikk/seksjon for økonomiske indikatorer

Detaljer

Fastpris med returrett. Torkel Rolfseng Trondheim Energi Kraftsalg AS, 2. desember 2008

Fastpris med returrett. Torkel Rolfseng Trondheim Energi Kraftsalg AS, 2. desember 2008 Fastpris med returrett Torkel Rolfseng Trondheim Energi Kraftsalg AS, 2. desember 2008 Produkt portefølje Strøm til innkjøpspris Fastpris med returrett Kombi avtale Ansattavtaler Rådgivende forvaltning

Detaljer

STANDARD LEVERINGSBETINGELSER FOR ELEKTRISK KRAFT TIL BEDRIFTSKUNDER

STANDARD LEVERINGSBETINGELSER FOR ELEKTRISK KRAFT TIL BEDRIFTSKUNDER STANDARD LEVERINGSBETINGELSER FOR ELEKTRISK KRAFT TIL BEDRIFTSKUNDER Gjeldende fra 01.05.2015 1. Produkt kategorier LOS AS (LOS) tilbyr følgende produkt kategorier: A. LOS Partner Porteføljeforvaltning

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Forbrukerombudets retningslinjer for markedsføring av elektrisk kraft til husholdningskunder

Forbrukerombudets retningslinjer for markedsføring av elektrisk kraft til husholdningskunder Revidert Juli 2001 Forbrukerombudets retningslinjer for markedsføring av elektrisk kraft til husholdningskunder 1 Innledning 2 Krav til prisopplysninger 2.1 Generelt 2.2 Konkurransetilsynets forskrift

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 N O T A T Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet Sakstype: Beslutningssak Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 Ansvarlig/Adm. enhet Kommersiell utvikling

Detaljer

MARKEDENE FOR OPPRINNELSESGARANTIER OG ELSERTIFIKATER MARKEDSKOMMENTAR ETTER TREDJE KVARTAL 2013

MARKEDENE FOR OPPRINNELSESGARANTIER OG ELSERTIFIKATER MARKEDSKOMMENTAR ETTER TREDJE KVARTAL 2013 MARKEDENE FOR OPPRINNELSESGARANTIER OG ELSERTIFIKATER MARKEDSKOMMENTAR ETTER TREDJE KVARTAL 2013 Fra: John Ravlo, markedsdirektør ECOHZ AS Dato: 30. oktober 2013 Volumer norske opprinnelsesgarantier første

Detaljer

Sol & Kraft. Prisene forutsetter at vekselretter kan monteres i umiddelbar nærhet av sikringsskap.

Sol & Kraft. Prisene forutsetter at vekselretter kan monteres i umiddelbar nærhet av sikringsskap. Sol & Kraft e20 er tilbyder av solceller til Hvaler Solpark. e20 skal hjelpe kundene med å redusere strømforbruket for å kutte kostnadene for kunden og samtidig spare miljøet. e20 er en del av Fredrikstad

Detaljer

Elsertifikatmarkedet. Energidagene 2011 Gudmund Bartnes ER

Elsertifikatmarkedet. Energidagene 2011 Gudmund Bartnes ER Elsertifikatmarkedet Energidagene 2011 Gudmund Bartnes ER Innhold: Forklare figuren 2 Mye brukte støtteordninger Elsertifikater Garantert påslag Garantert minstepris (kraftpris+støttebeløp) Kraftpris Feed

Detaljer

Fylkesutvalget 9. mars 2012 Jølster

Fylkesutvalget 9. mars 2012 Jølster Fylkesutvalget 9. mars 2012 Jølster Agenda: Presentasjon av Markedskraft Markedsutvikling Viktige prisdrivere i kraftmarkedet Sikringsstrategi Markedskraft ASA Arendal 34 Stockholm 9 Aarhus 8 Berlin 3

Detaljer

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Høring Energipolitiske Udvalg, Folketinget, København 26/02-09 Ove S. Grande ove.s.grande@sintef.no 1 Det Energipolitiske Udvalg EPU alm. del - Bilag 189 Offentligt

Detaljer

Vedtak V2007-4 - B2C Energy AS - vedtak om overtredelsesgebyr etter konkurranseloven 29 - uriktige eller ufullstendige opplysninger

Vedtak V2007-4 - B2C Energy AS - vedtak om overtredelsesgebyr etter konkurranseloven 29 - uriktige eller ufullstendige opplysninger Offentlig versjon B2C Energy AS Postboks 5890 Majorstua 0308 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2006/1947-14 MAB VEMA 478.0 Saksbeh.: Vegard M. Aandal Dato: 29.03.2007 Vedtak V2007-4 - B2C Energy AS - vedtak om

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. ... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA

SAKSFREMLEGG. ... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Tor Arne Selvli Arkivsaksnr.: 12/2181 Arkiv: 601 S01 Kjøp av kraft/energi til Lenvik kommune... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA Vedlegg: - Ingen Andre

Detaljer

ANALYSE AV PRISER OG VILKÅR FRA KRAFTLEVERANDØRER I SLUTTBRUKERMARKEDET. Utarbeidet for Norges vassdrags- og energidirektorat

ANALYSE AV PRISER OG VILKÅR FRA KRAFTLEVERANDØRER I SLUTTBRUKERMARKEDET. Utarbeidet for Norges vassdrags- og energidirektorat ANALYSE AV PRISER OG VILKÅR FRA KRAFTLEVERANDØRER I SLUTTBRUKERMARKEDET Utarbeidet for Norges vassdrags- og energidirektorat Dokumentdetaljer Econ-rapport nr. Prosjektnr. 5Z100099.10 ISBN 978-82-8232-189-1

Detaljer

Rapport fra tilsyn med nettselskap 2007

Rapport fra tilsyn med nettselskap 2007 NVE Rapport fra tilsyn med nettselskap 2007 Revidert enhet: Hadeland Energinett AS Revisjonsdato: 31.05.2007 Medvirkende for Jan A. Olsen, adm.dir. revidert enhet: Jon Ottesen, leder kundeservice Magne

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Kommunekrafts virksomhet Salg og forvaltning av konsesjonskraft. Oslo 21. mai 2013 Advokat Magnus Dæhlin

Kommunekrafts virksomhet Salg og forvaltning av konsesjonskraft. Oslo 21. mai 2013 Advokat Magnus Dæhlin Kommunekrafts virksomhet Salg og forvaltning av konsesjonskraft Oslo 21. mai 2013 Advokat Magnus Dæhlin Tema 1. Kommunekrafts virksomhet 2. Kommunekrafts erfaringer 3. Salg på fast- og spotpriskontrakter

Detaljer

Enkeltvedtak - klage på pris og leveringsbetingelser for fjernvarme

Enkeltvedtak - klage på pris og leveringsbetingelser for fjernvarme Norwegian Water Resources and Energy Directorate N IE Follo Fjernvarme AS Postboks 655 1401 SKI 1 9. 02. 2007 Vår dato: Vår ref.: NVE 200700377-1 emk/pno Arkiv: /200503169-11 U Deres dato: 20.10.2006 Deres

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Utfordringer for en kraftleverandør

Utfordringer for en kraftleverandør Utfordringer for en kraftleverandør Torkel Rolfseng Forretnings- og produktutvikler Trondheim Energi Kraftsalg AS 16. februar 2010 Agenda Trondheim Energi Kraftsalg AS Hvilke risiki er man eksponert for

Detaljer

Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 første ledd og 3-2 -Samarbeidsa...llom Alcatel Kabel Norge AS og Viken Energinett AS, divisjon entreprenør

Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 første ledd og 3-2 -Samarbeidsa...llom Alcatel Kabel Norge AS og Viken Energinett AS, divisjon entreprenør V1999-12 19.02.99 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 første ledd og 3-2 -Samarbeidsavtale mellom Alcatel Kabel Norge AS og Viken Energinett AS, divisjon entreprenør Sammendrag: Alcatel Kabel Norge og

Detaljer

V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter

V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter Sammendrag: Finansieringsselskapenes Forening gis dispensasjon fra forbudet mot prissamarbeid

Detaljer

Analyse av det norske sluttbrukermarkedet for kraft

Analyse av det norske sluttbrukermarkedet for kraft NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Vår 2014 Analyse av det norske sluttbrukermarkedet for kraft Kraftleverandører drar fordel av lite prisbevisste strømkunder Preben Stokkan Veileder: Steinar Ekern Masterutredning

Detaljer

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 V1999-54 24.08.99 Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 Sammendrag: De fire bedriftene ASAK AS, A/S Kristiansands

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

PRISMARKEDSFØRING KRAV TIL ANGIVELSE AV MINSTE TOTALPRIS

PRISMARKEDSFØRING KRAV TIL ANGIVELSE AV MINSTE TOTALPRIS Vedlegg 1 PRISMARKEDSFØRING KRAV TIL ANGIVELSE AV MINSTE TOTALPRIS Bruk av lokkepriser i markedsføringen I ekombransjen er det forholdsvis vanlig at det foretas prismarkedsføring av enkeltelementer som

Detaljer

Katharina Henriksen. Utvidelse av kraftprisindeksen i konsumprisindeksen Flere kontraktstyper og ny periodisering. 2007/46 Notater.

Katharina Henriksen. Utvidelse av kraftprisindeksen i konsumprisindeksen Flere kontraktstyper og ny periodisering. 2007/46 Notater. 2007/46 Notater rc O Z ro Katharina Henriksen *-» Utvidelse av kraftprisindeksen i konsumprisindeksen Flere kontraktstyper og ny periodisering

Detaljer

Eidsiva Marked AS - Standard leveringsbetingelser for elektrisk kraft til bedriftsmarkedet (endret 01.01.2012)

Eidsiva Marked AS - Standard leveringsbetingelser for elektrisk kraft til bedriftsmarkedet (endret 01.01.2012) Eidsiva Marked AS - Standard leveringsbetingelser for elektrisk kraft til bedriftsmarkedet (endret 01.01.2012) 1. Generelt 1.1 Partene og avtaleforholdet Partene i avtaleforholdet er kunden ( Kunden )

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Agenda Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Vår visjon Kraftfull og energisk Miljøvennlig energi og industriell utvikling for et bedre samfunn

Detaljer

Kraftmarkedet. Hvordan kraftmarkedet fungerer Omsetning av kraft Prisdannelsen Krafthandelen mellom landene Kraftproduksjonen i de nordiske landene

Kraftmarkedet. Hvordan kraftmarkedet fungerer Omsetning av kraft Prisdannelsen Krafthandelen mellom landene Kraftproduksjonen i de nordiske landene Kraftmarkedet Hvordan kraftmarkedet fungerer Omsetning av kraft Prisdannelsen Krafthandelen mellom landene Kraftproduksjonen i de nordiske landene 7 82 Energiloven regulerer kraftforsyningen i Norge. Energiloven

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Kommunekrafts virksomhet - Salg, forvaltning og anbud

Kommunekrafts virksomhet - Salg, forvaltning og anbud Kommunekrafts virksomhet - Salg, forvaltning og anbud Oslo 30. mai 2012 v/advokat ved Høyesterett Caroline Lund Tema 1. Kommunekrafts virksomhet og tjenester 2. Formidling av salg av konsesjonskraft til

Detaljer

fra tilsyn med Trondheim Energi Nett 2007

fra tilsyn med Trondheim Energi Nett 2007 ^apport fra tilsyn med Trondheim Energi Nett 2007 Revidert enhet: Trondheim Ener 'Nett AS TREN Revi s onsdato : 12.11.2007 Medvirkende for Konserndirektør, Bjørn Hølaas revidert enhet: Avd. leder kunde,

Detaljer

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning Norges vassdrags- og energidirektorat E Advokatene Rekve, Pleym & Co Pb 520 9255 TROMSØ Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Vår dato: q n Vår ref.: N?0e6Q12ZUY emp/plm Arkiv: 912-654

Detaljer

Høringsforslag 06.10.2015. Elhub gebyrer 2017 2019

Høringsforslag 06.10.2015. Elhub gebyrer 2017 2019 Elhub gebyrer 2017 2019 Høringsforslag 06.11.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Prinsipper for gebyrmodellen... 4 Alternative gebyrelementer... 4 Fastgebyr... 4 Aktørtype... 5 Målepunkt- og volumavhengig

Detaljer

Årsrapport 2014 nøytralitet

Årsrapport 2014 nøytralitet Årsrapport 2014 nøytralitet Innledning 30. mai 2014 kjøpte Hafslund tidligere Fortum Distribution. Selskapet ble drevet videre som et eget selskap i Hafslund-konsernet under navnet Hafslund Nett Øst AS.

Detaljer

1-1 Partene i avtalen Partene i avtalen er kunden som kjøper av elektrisk kraft og kraftleverandør som selger av elektrisk kraft.

1-1 Partene i avtalen Partene i avtalen er kunden som kjøper av elektrisk kraft og kraftleverandør som selger av elektrisk kraft. STANDARD KRAFTLEVERINGSAVTALE 1 ALMINNELIGE VILKÅR 1-1 Partene i avtalen Partene i avtalen er kunden som kjøper av elektrisk kraft og kraftleverandør som selger av elektrisk kraft. 1-2 Avtaleforholdet

Detaljer

Særskilt vilkår for Flesberg Elektrisitetsverk AS i forbindelse med at EBLs standard avtale for levering av elektrisk kraft tas i bruk.

Særskilt vilkår for Flesberg Elektrisitetsverk AS i forbindelse med at EBLs standard avtale for levering av elektrisk kraft tas i bruk. STANDARD KRAFTLEVERINGSAVTALE Særskilt vilkår for Flesberg Elektrisitetsverk AS i forbindelse med at EBLs standard avtale for levering av elektrisk kraft tas i bruk. Energibedriftenes landsforening (EBL)

Detaljer

Elsertifikater - Veien videre

Elsertifikater - Veien videre Elsertifikater - Veien videre Torkel Rolfseng Adm. Dir. Trondheim Kraft AS Konst. Direktør Storkunde og Allianse Fjordkraft AS Den endelige forskriften om elsertifikater kom Fjordkraft i hende fredag

Detaljer

Både Interkraft Energi AS og eierselskapene omsetter kraft i sluttbrukermarkedet, og dispensasjonsbehandlingen omfatter disse fire selskapene.

Både Interkraft Energi AS og eierselskapene omsetter kraft i sluttbrukermarkedet, og dispensasjonsbehandlingen omfatter disse fire selskapene. V2000-24 14.04.2000 Interkraft AS - Søknad om dispensasjon til prissamarbeid og markedsdeling - konkurranseloven 3-1, 3-3 og 3-9 Sammendrag: Interkraft AS søkte om forlenget dispensasjon, slik at selskapet

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Nore og Uvdal kommune 28.03.2011

Nore og Uvdal kommune 28.03.2011 Nore og Uvdal kommune 28.03.2011 Innledning Ustekveikja Energi AS er en ren kraftomsetter og er avhengig av et mangfold i kraftmarkedet. Ustekveikja Energi AS ønsker å bidra til dette, der vi kan. Kem

Detaljer

Nettselskapenes nøytralitetsplikt

Nettselskapenes nøytralitetsplikt Nettselskapenes nøytralitetsplikt Temadag 4. november 2009 advokat Charlotte Heberg Trondal www.thommessen.no Nøytralitet - generelt Energiloven 4-1 og avregningsforskriften 1-1 Nøytral og ikke-diskriminerende

Detaljer

DOKUME. l!inorges. !!fr vassdrags- og energidirektorat NVE. Knut Matre, Kristin Kolseth. Markedsrapport

DOKUME. l!inorges. !!fr vassdrags- og energidirektorat NVE. Knut Matre, Kristin Kolseth. Markedsrapport DOKUME 13 1998!!fr vassdrags- og energidirektorat l!inorges NVE Knut Matre, Kristin Kolseth Markedsrapport -Marginer i kraftmarkedet 1997/Husholdningsmarkedet 1998 NORGES VASSDRAGS OG ENERGIDIREKTORAT

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar: : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4

Detaljer

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-09-06 Status elsertifikatprosessen Den norske elsertifikatloven

Detaljer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer Elsertifikater Muligheter og utfordringer EnergiAkademiet 10. februar 2011 Arnstein Flaskerud En markedstilnærming til klimautfordringene gir noen muligheter og mange utfordringer for aktørene Det er grunn

Detaljer

VILKÅR. for anmelding, håndtering av bud og prissetting i regulerkraftmarkedet (RKM) Gjeldende fra 28.09.2009. Statnett SF

VILKÅR. for anmelding, håndtering av bud og prissetting i regulerkraftmarkedet (RKM) Gjeldende fra 28.09.2009. Statnett SF VILKÅR for anmelding, håndtering av bud og prissetting i regulerkraftmarkedet (RKM) Gjeldende fra 28.09.2009 Statnett SF Vilkår for regulerkraftmarkedet NVE har pålagt Statnett å drive og utvikle et regulerkraftmarked.

Detaljer

Garanti- og mangelreparasjoner på hvitevarer, fastprissamarbeid mellom Elek...nkurranseloven 3-9 - avslag på søknad om dispensasjon fra 3-4 jf.

Garanti- og mangelreparasjoner på hvitevarer, fastprissamarbeid mellom Elek...nkurranseloven 3-9 - avslag på søknad om dispensasjon fra 3-4 jf. V2001-97 05.11.2001 Garanti- og mangelreparasjoner på hvitevarer, fastprissamarbeid mellom Elektroserviceforeningen og Norske Elektroleverandørers Landsforening - konkurranseloven 3-9 - avslag på søknad

Detaljer

Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte

Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte Oslo 30. mai 2012 Advokatfirmaet Lund & Co v/ advokat Silje Aga Rogan sar@lundogco.no Bruk av konsesjonskraft Utgangspunktet

Detaljer

STANDARD KRAFTLEVERINGSAVTALE 1 ALMINNELIGE VILKÅR

STANDARD KRAFTLEVERINGSAVTALE 1 ALMINNELIGE VILKÅR STANDARD KRAFTLEVERINGSAVTALE 1 ALMINNELIGE VILKÅR 1-1 Partene i avtalen Partene i avtalen er kunden som tar ut elektrisk kraft til bruk i et elektrisk anlegg og kraftleverandøren som avregner kunden for

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

NO9805347 NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK. os r i. Magnus Køber Ann-Kristin Hjeile KRAFTMARKEDSUNDERSØKELSEN 1997 EA/0/<- OG MARKEDSAVDELINGEN

NO9805347 NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK. os r i. Magnus Køber Ann-Kristin Hjeile KRAFTMARKEDSUNDERSØKELSEN 1997 EA/0/<- OG MARKEDSAVDELINGEN NO9805347 NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK Magnus Køber Ann-Kristin Hjeile os r i KRAFTMARKEDSUNDERSØKELSEN 1997 EA/0/

Detaljer

21.6.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 7. juni 2007

21.6.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 7. juni 2007 21.6.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 35/367 KOMMISJONSBESLUTNING 2012/EØS/35/22 av 7. juni 2007 om endring av rådsdirektiv 90/377/EØF med hensyn til metoden som skal anvendes ved

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1/1992 Klager: A Innklaget: N. A. Jensen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Vår oppfatning er at de foreslåtte endringer er i tråd med NordREGs anbefalinger for et harmonisert nordisk sluttbrukermarked.

Vår oppfatning er at de foreslåtte endringer er i tråd med NordREGs anbefalinger for et harmonisert nordisk sluttbrukermarked. Generelle betraktninger Vi er gjennomgående positive til de foreslåtte endringene, og mener disse legger godt til rette for et leverandørsentrisk marked gjennom et tydeligere skille mellom marked og monopol

Detaljer

SFFK - Konsesjonskraft

SFFK - Konsesjonskraft SFFK - Konsesjonskraft Har konsesjonskraft på ca. 400 GWh Selvkost er ca. 12 øre/kwh +/- 1 øre betyr 4,0 mill kr/år i ekstra inntekt/tap Med dagens pris (ca. 30 øre/kwh) er nettoverdien på år 2013: ca.

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Kraftsituasjonen pr. 23. august: : Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare

Detaljer

Tilsynsrapport - revisjon 01. 07 2011

Tilsynsrapport - revisjon 01. 07 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Tilsynsrapport - revisjon 01. 07 Revidert enhet: Hel elandskraft AS Revis'onsdato: 7..uni Sted: Mosjøen Medvirkende fra revidert enhet: Administrerende Direktør,

Detaljer

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker?

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Side 1 av 8 Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Hvordan kan norske butikker møte konkurransen fra globale nettbutikker? Handelslekkasjen til utenlandske nettbutikker i kategoriene elektriske

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 29. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

ANBEFALING NR. 7 ANBEFALTE RETNINGSLINJER VED SALG AV WARRANTS

ANBEFALING NR. 7 ANBEFALTE RETNINGSLINJER VED SALG AV WARRANTS ANBEFALING NR. 7 ANBEFALTE RETNINGSLINJER VED SALG AV WARRANTS Anbefalingen er fastsatt av styret i Norges Fondsmeglerforbund 22. desember 2008. ANBEFALTE RETNINGSLINJER VED SALG AV WARRANTS 1 Innledning

Detaljer

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 Sammendrag: Telenor Mobil pålegges å informere Konkurransetilsynet

Detaljer

Synspunkter fra Eidsiva Nett AS

Synspunkter fra Eidsiva Nett AS v.02.09.2010 Forbruksavgift og trekk til Energifondet (ENOVA)- Nettselskapenes ansvar og rutiner ved innkreving Temadag Energi Norge 08.09.2010 Synspunkter fra Eidsiva Nett AS Ivar Elias Lingaas ivar.lingaas@eidsivaenergi.no

Detaljer

Markedserfaringer fra Sverige

Markedserfaringer fra Sverige Markedserfaringer fra Sverige Presentasjon på Statnetts elcertifikat seminar Mats Larsson, Senior Originator Renewables Axpo Nordic AS Axpo Nordic AS Innhold 1. Kort om Axpo Nordic 2. Et fundamentalt overblikk

Detaljer

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * Svensk og finsk kjernekraft produksjon er på 83% av installert kapasitet,

Detaljer

A2000-02 10.02.2000 Nord Pools rolle i markedet for handel med kraftkontrakter

A2000-02 10.02.2000 Nord Pools rolle i markedet for handel med kraftkontrakter A2000-02 10.02.2000 Nord Pools rolle i markedet for handel med kraftkontrakter Sammendrag: På bakgrunn av henvendelser fra aktører i markedet bl.a. vedrørende Nord Pools prising av sine tjenester, har

Detaljer

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt. Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4. juni 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

meldinger Forskrift om overgangsregler ved beregning av forhøyet og redusert merverdiavgift fra 1. januar 2005 (nr. 129) Skattedirektoratet

meldinger Forskrift om overgangsregler ved beregning av forhøyet og redusert merverdiavgift fra 1. januar 2005 (nr. 129) Skattedirektoratet Skattedirektoratet meldinger SKD 12/04 26. november 2004 Forskrift om overgangsregler ved beregning av forhøyet og redusert merverdiavgift fra 1. januar 2005 (nr. 129) Fra 1. januar 2005 er satsene for

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune. Konsernselskapenes virksomhet er

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10 NOTAT Til: Fra: Kopi: Dato: 22.09.10 Sak: NHO Service Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import : Lavt forbruk og økt norsk import Mildt vær har bidratt til at det norske kraftforbruket i løpet av de siste fire ukene har vært 1 prosent lavere enn det som ble observert i de samme ukene i fjor. Også

Detaljer

Strømprisen avhengig av hvor man bor

Strømprisen avhengig av hvor man bor Strømprisen avhengig av hvor man bor 5 800 kroner mer for strømmen i Nord- Trøndelag enn i Finnmark Prisen på elektrisitet til husholdninger varierer med hvor i Norge man bor. Den totale prisen settes

Detaljer

Torgeir Ericson, Bente Halvorsen og Petter Vegard Hansen Hvordan påvirkes strømprisene i alminnelig forsyning av endret spotpris?

Torgeir Ericson, Bente Halvorsen og Petter Vegard Hansen Hvordan påvirkes strømprisene i alminnelig forsyning av endret spotpris? Rapporter 08/54 Torgeir Ericson, Bente Halvorsen og Petter Vegard Hansen Hvordan påvirkes strømprisene i alminnelig forsyning av endret spotpris? Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Detaljer

Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter

Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter Temadager EBL Kompetanse 12. og 13. juni 2007 Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning 1 Innhold Erfaring med kvalitet på timeverdier Forslag til krav til

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Ulovlig direkte anskaffelse. Vesentlig endring av kontrakt.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Ulovlig direkte anskaffelse. Vesentlig endring av kontrakt. Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Ulovlig direkte anskaffelse. Vesentlig endring av kontrakt. Innklagede gjennomførte to åpne anbudskonkurranser om håndtering av henholdsvis næringsavfall

Detaljer

!"#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (.

!#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (. !"#$%&' ( &)& * %,$ (. / (. 0 ( * &1 ! "# $% & ' ( ) *,. / / 01.0, 2 Mens september måned var en tørr måned, ble oktober måned som normalt. For uke 43 lå fyllingsgraden på 76,1 %, mot medianverdien for

Detaljer

Status for arbeidet med AMS

Status for arbeidet med AMS Status for arbeidet med AMS Hvor og når går veien videre? TEMADAGER 26. 27. MAI 2010, GARDERMOEN Seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt, NVE Innhold AMS-prosessen fra 2004 til 2009 Mål og virkemidler Forskrift

Detaljer

PRISER. for. Nettleie. Fra

PRISER. for. Nettleie. Fra PRISER for Nettleie Fra 1. Januar 2016 Dalane energi 2 Nettleie Generelt Priser for nettleie er utarbeidet etter «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer»

Detaljer