O K S RØ D KI L E N M ARI N N ATU R TYP E K AR TL E G GI N G

Transkript

1 Oppdragsgiver John Kristian Oksrød Rapporttype Marine naturtyper - konsekvensutredning Dato O K S RØ D KI L E N M ARI N N ATU R TYP E K AR TL E G GI N G

2

3 3 (14) OKSRØDKILEN Oppdragsnummer: Oppdragsnavn: Reguleringsplan Oksrødkilen-Detaljreguleringsplan Dokumentnummer: M-rap-001 Filnavn: M-rap-001-Marin naturtypekartlegging i Oksrødkilen_tojosl_hososl Revisjon 000 Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Hans Olav O. Sømme Tom Jahren Tom Jahren I forbindelse med flytting av brygge i Oksrødkilen har Rambøll som en del av konsekvensutredningen gjennomført en marin naturtypekartlegging. I undersøkelsen ble det spesielt lagt vekt på eventuelle ålegrasforekomster. Sammendrag (maksimum 1300 tegn, bør være over 1000) I forbindelse med flytting av en flytebrygge i Oksrødkilen har Rambøll, som en del av konsekvensutredningen, gjennomført en marin naturtypekartlegging. I Oksrødkilen har det nasjonale kartleggingsprogrammet tidligere registrert naturtypene bløtbunnsområder i fjæra og ålegrassamfunn. Bløtbunnsområder har høy produksjon og viktige raste- on næringsområder for fugl. Ålegrasforekomster er en viktig naturtype da de lagrer store mengder karbon, er viktige føde- og oppfostringsplasser for økonomisk viktige skjell- og fiskearter, har høy artsrikdom og binder sedimenter og hindrer erosjon. Kartlegging ble gjort ved fridykking og ved visuell inspeksjon fra brygger. Foruten noen mindre skjær og steiner, besto hele det kartlagte området av bløtbunn. Ålegraset vokste mellom 0,5 og 1,5 meters dyp og forekomstene var ikke større en ca. 2 meter i diameter. Det ble registrert noen mindre forekomster sørvest i området for hvor brygga skal flyttes. Det ble ikke registrert ålegras i området hvor brygga er i dag. Da ålegrasforekomstene hovedsakelig finnes utenfor området for hvor brygga skal flyttes, og siden flyttingen trolig ikke vil gi økt deponering av organisk materiale og miljøgifter, er det lite sannsynlig at brygga vil gi negative effekter på ålegrasforekomstene og bløtbunnsområdet. Det anbefales at flytting av brygga gjøres skånsomt for ikke å skade naturtypene. Vår leveranse Marine naturtyper, ålegras, bløtbunn, miljøgifter, brygge, marina, inngrep.

4 4 ( 14 ) M ARIN NATU RTYPE KARTL EGGING F ORORD Eksisterende brygge i Oksrødkilen skal flyttes til ny lokasjon lengre sør i kilen. Som en del av detalj reguleringsplanen for Oksrødkilen er Rambøll engasjert av John Kristian Oksrød til å gjennomføre en marin naturtypekartlegging. Foreliggende rapport tar sikte på å kartlegge eksisterende marine naturtyper, da særlig med vekt på eventuelle ålegrasforekomster i henhold til utspill fra Fylkesmannen i Østfold. R ambø ll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO OSLO T F o Rambø ll

5 5 (14) Innhold 1. INNLEDNING Bakgrunn Problemstilling og mål for undersøkelsen METODE Marine naturtyper RESULTATER Marine naturtyper VURDERINGER Konsekvenser av flytting av eksisterende brygge REFERANSER Ramboll

6 M ARIN NATU RTYPE KARTL EGGING 1. IN N LE D NIN G 1.1 Bakgrunn For å forbedre forholdene for fritidsbåter skal en eksisterende flytebrygge flyttes til en annen lokasjon i Oksrødkilen i Fredrikstad kommune. For å undersøke om flyttingen av brygga kan påv irke naturverdiene i området, har det som en del av detaljregulering en og konsekvens utredningen blitt gjennomført en marin naturtypekartlegging. I undersøkelsen er det vektlagt å innhente data som gjør det mulig å vurdere effekter av moringer og flytebrygger på viktige naturtyper og biologisk mangfold Områdebeskrivelse Oksrødkilen ligger i Fredrikstad kommune, sørvest for Fredrikstad sentrum og sør for tettstedet Slevik. Okrødkilen er 1,7 m dyp på det dypeste og ligger relativt åpent ut mot ytre Oslofjord, men blir noe beskytte t av skjær og holmer som ligger 0,3-1 km øst for kilen. Langs de ytre delene av kilen er det svaberg, mens det innerst i kilen er sandstrand. innerste delen av kilen og langs sørsiden finnes det noen fritidsbo liger. I den De fleste bryggeanleggene er konsentrert innerst i kilen, men det finnes ca. 10 mindre brygger også langs sørsiden. Bryggene innerst i kilen har mellom 10 og 60 båtplasser. Der er ca. 170 båtplasser i kilen i dag Tiltaksbeskrivelse Tiltaket består i flytting av eksisterende brygge til ny lokalitet i kilen ( Feil! Fant ikke referansekilden. ). Brygga har i dag 62 båtplasser. Brygga vil etter flytting ha samme utforming og samme båt kapasitet som i dag. Øksrødkilen Figur 1. Tiltaket i Oksrødkilen i Fredrikstad kommune består av flytting av eksisterende flytebrygge (rød sirkel) til ny lokalitet i kilen ( stiplet linje ). Stiplet linje angir kun omtrentlig plassering. Rambø ll

7 1.1.3 Naturverdier og tidligere registreringer Det nasjonale kartleggingsprogrammet 1 kartla i 2011 et bløtbunnsområde i strandsonen på 40 daa og i 2008 en ålegrasforekomst på 25 daa i Oksrødkilen. Bløtbunnsområder består av mudder og/eller fin, leirholdig eller grovere sand som ofte tørrlegges ved lavvann. Mange arter holder til her og områdene har ofte høy produksjon. Dyr som lever i eller på bløtbunn er børstemark, skjell, snegl og pigghuder (som for eksempel sjøstjerner og kråkeboller). Mangfoldet av arter og individer i bløtbunn gjør at områdene fungerer som viktige beiteområder for fugl og fisk. Bløtbunnsområdet i Oksrødkilen ble gitt verdien lokalt viktig ut fra viktigheten som næringsområde for fugl og fisk [1]. Kartleggingsprogrammet satte bløtbunnsområdet i Oksrødkilen til verdien lokalt viktig i Ålegras (Zostera marina) er det vanligste sjøgresset i Norge og forekommer langs hele kysten. Til forskjell fra makroalger er ålegras en blomstrende frøplante med leddede røtter (Figur 2). Ålegras vokser i beskyttede bukter, poller, fjorder, strender og estuarier ned til ca. 10 meters dyp [2] hvor ålegraset ofte danner undervannsenger. Slike enger har høy primærproduksjon [3], evnen til å lagre karbon [4], og fungerer samtidig som oppfostringssted og næringsområde for økonomisk viktige fiske- og skalldyrsarter [5,6,7]. Disse egenskapene gjør ålegrasenger til en meget viktig marin naturtype [8]. Kartleggingsprogrammet satte ålegrasforekomsten i Oksrødkilen til verdien viktig i Figur 2. Tegnet figur av ålegras (Zostera marina). Til forskjell fra makroalger er ålegras en blomstrende frøplante. Ålegraset fester seg til bløtbunn ved hjelp av røtter. 1 Samarbeid mellom Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet. Ramboll

8 1.2 Problemstilling og mål for undersøkelsen Ved småbåthavner kan det forventes tilførsler av forurensede stoffer til sjøen. Hovedsakelig vil dette dreie seg om drivstofflekkasjer, mindre oljesøl og utlekking av begroingshemmende midler fra bunnstoff. I tillegg kan det lekke ut rester av maling, lakk og impregneringsstoffer fra båter og bryggeanlegg. Flere av miljøgiftene som vanligvis finnes i havner binder seg til finpartikulært materiale og avsettes på bunnen. I områder hvor det drives småbåthavner danner det seg naturlig begroing av alger, blåskjell, rur osv. på tauverk, brygger og andre faste og flytende konstruksjoner. Når organismene dør vil de synke til bunns og gi økt organisk tilførsel. Nedbryting av organisk materiale er en naturlig prosess i sedimenter. Ved økt tilførsel av næringssalter og organisk materiale vil hurtigvoksende trådalger vokse raskere og etter hvert dekke over annen vegetasjon. Saktevoksende flerårige arter kan dermed bli utkonkurrert. Økt tilførsel av organisk materiale kan videre føre til oksygenmangel og dannelse av hydrogensulfid i sedimentet, noe som er vanlig i småbåthavner i Sør-Norge [1]. Arter og dyregrupper i sedimentene har ulik toleranse ovenfor oksygenmangel og hydrogensulfid [2]. Sedimenter med oksygenmangel er ofte karakterisert av å ha få arter med høy individtetthet. En endret sammensetning og mengde av arter og dyregrupper kan videre påvirke organismer som lever i eller får sin føde fra sedimentet. I mer lukkede områder kan et større bryggeanlegg redusere vannutskiftningen i området. Dette kan gi utslag i dårligere vannkvalitet, økt sedimentasjon av forurensning og finmateriale, og økt opphopning av organisk materiale. Flytting og montering av brygger kan skape sedimentoppvirvling som kan sedimentere på, skygge for og skade ålegraset. Når bryggeelementene er flyttet vil alle flytende konstruksjoner skygge for ålegresset som igjen kan degradere forekomsten. Andre aktiviteter som er skadelige for ålegraset, og som ofte er relatert til bruken av småbåthavner er oppankring, oppvirvling av sedimenter fra båtpropeller og forurensning fra land [5-8]. Utbygging av brygger vil kunne føre til redusert lystilgang for ålegrasengene. Det er noe usikkert hvor langt unna tiltaket dette vil få konsekvenser for ålegraset. I Ødegårdskilen vil nærmeste avstand til den registrerte ålegrasenga ved Dalsholmen være ca. 60 m og tiltaket vil følgelig ikke få konsekvenser for lysforholdene. Etablering av småbåthavna vil kunne få mindre konsekvenser for ålegraset som følge av nedfall og søppel. Avstanden til den registrerte ålegraslokaliteten vurderes imidlertid å være tilstrekkelig til at båthavn ikke får direkte konsekvenser for ålegraset Undersøkelsen la vekt på - En kartlegging av viktige marine naturtyper, da med spesiell vekt på ålegressforekomster, i området hvor brygga skal flyttes - En vurdering av konsekvenser ved flytting av brygge Rambøll

9 2. METODE Feltarbeidet ble gjennomført 7. juli Under feltarbeidet var det sol, ca. 20 ºC og en sørvestlig bris. Feltarbeidet ble gjennomført av Jonas Hovd Enoksen og Hans Olav O. Sømme. 2.1 Marine naturtyper Kartleggingen ble utført ved visuell inspeksjon fra bryggene og ved hjelp av fridykking. Fridykkeren svømte først langs ålegrasets antatte utbredelse (Figur 3). Deretter ble det svømt langs transekter i kilen. Det ble lagt spesiell vekt på å gjøre grundige registreringer ved eksisterende brygge og ved området hvor brygga skal flyttes. Aktuelle naturtyper ble kontinuerlig notert på vannfast skriveplate samt dokumentert med foto og video. På bakgrunn av ovenstående observasjoner ble ålegrasets utbredelse tegnet inn på kart. Strandsonen ble kartlagt ved visuell befaring. Dominerende tangvegetasjon og annen vegetasjon ble notert. Figur 3. Transekter for dykking (røde streker) brukt ved kartlegging av marine naturtyper i Oksrødkilen. Det ble lagt spesiell vekt på kartlegging ved eksisterende brygge (heltrukken svart linje) og ved området hvor brygga skal flyttes (stiplet svart linje). Kartleggingsprogrammet har tidligere registrert bløtbunnsområder i fjæra (lys grønn) og ålegrassamfunn i Oksrødkilen (mørk grønn). Stiplet linje angir kun omtrentlig plassering av brygge. Ramboll

10 3. RESULTATER 3.1 Marine naturtyper Under feltarbeidet utført 7. juli 2013 ble det registrert to naturtyper i Oksrødkilen. Disse var bløtbunnsområder i fjæra og ålegrassamfunn. Begge naturtypene har tidligere blitt registrert i kilen av kartleggingsprogrammet Bløtbunnsområder i fjæra Foruten noen mindre skjær og steiner i fjæra nordvest i kilen, besto hele det kartlagte området av bløtbunn. Utbredelsen av bløtbunnsområdet, som tidligere har blitt registrert som en del av kartleggingsprogrammet, er derfor overens med Rambølls registreringer. Bunnen besto for det meste av sand med et topplag av brunt organisk materiale Ålegrassamfunn Det ble ikke registrert ålegras i området hvor eksisterende brygge er plassert. Vest i området for hvor brygga skal flyttes ble det registrert noe ålegras. Disse forekomstene var ikke større en ca. 0,5 meter i diameter. Det ble ikke registrert ålegras i andre deler av området hvor brygga skal flyttes (Figur 4). Figur 5 er basert på observasjoner fra fridykking og fra inspeksjon fra bryggene og viser området hvor det ble funnet ålegras i Oksrødkilen. Utenfor område for hvor brygga er i dag og område for hvor brygga skal flyttes ble det registrert flere ålegrasforekomster (Figur 6). Forekomstene var i all hovedsak konsentrert til den midtre og sørlige delen av kilen. Ålegrasforekomstene varierte i størrelse fra enkeltstående individer og opp Rambøll

11 M ARIN NATU RTYPEKARTL E GGING til mindre enger på om lag 2 meter i diameter. Ålegraset vokste fra ca. 0,5 meters dyp ned til ca. 1,5 meters dyp. Forekomstene virket friske uten nevneverdig algepåvekst. Ved flere anledninger ble det observert beitende snegler på plantene noe som bidrar med å holde algepåveksten nede. Hvor ålegraset dannet enger var disse tette og fine. Figur 4. Undervannsbilder tatt i Oksrødkilen 7. juni Bildene viser typisk sjøbunn hvor brygga er i dag (øverste bilder) og hvor brygga skal flyttes (nedre bilde). Det ble registrert noe ålegras sørvest i området for hvor brygga skal flyttes. Ramboll

12 Figur 5. Figuren viser ålegrasets utbredelse (rød skravering) i Oksrødkilen. Heltrukken svart linje angir eksisterende brygge stiplet svart linje angir området hvor brygga skal flyttes. Innenfor den røde skraveringen ble det registrert flere mindre ålegrasenger. Utbredelsen er basert på observasjoner fra brygger og fra registreringer fra fridykking. Det ble registrert sporadiske ålegrasforekomster sørvest i området for hvor brygga skal flyttes. Figur 6. Bilde av ålegras fra Oksrødkilen. Ålegraset vokste i enger opp til ca. 2 meter i diameter og på dybder fra 0,5 til 1,5 meter. Ålegraset virket friskt og det ble ikke registrert forekomster som virket mer verdifulle enn andre. Det ble ikke funnet ålegras i nærheten av eksisterende brygge eller i område hvor denne skal flyttes. Rambøll

13 4. VURDERINGER Undersøkelsen har hatt som mål å kartlegge marine naturtyper som kan berøres ved flytting og etablering av brygge i Oksrødkilen. I undersøkelsen har det spesielt blitt fokusert på eventuelle ålegrasforekomster Bare spredte forekomster av ålegras ble registrert i Oksrødkilen. Generelt lå forekomstene utenfor området for hvor brygga skal flyttes. Det ble derimot registrert noen mindre forekomster vest i området som brygga skal flyttes til. Ålegrasforekomstene virket friske og hadde lite påvekst. Det er derfor lite som tyder på at området har høyere næringstilførsel enn hva gjelder andre steder i ytre Oslofjord. Selv om det var et relativt tykt topplag av organisk materiale på sedimentene virket disse sunne. De gode forholdene tyder på at kilen har god vannutskiftning som forsyner området med friskt vann. 4.1 Konsekvenser av flytting av eksisterende brygge Et økt antall flytelegemer, brygger, stolper og tauverk vil gi økt tilgjengelig substrat for begroingsorganismer. Vanlige begroingsorganismer er blåskjell, rur, anemoner og trådformede alger. Når disse organismene dør vil de synke til bunns og gi en opphopning av organisk materiale på bunnen. Nedbrytning av organisk materiale er en oksygenkrevende prosess og dersom vannutskiftningen i kilen er dårlig kan denne prosessen overbelastes og det kan dannes hydrogensulfid i sedimentene. Siden tiltaket omfatter flytting av en eksisterende brygge vil det ikke føre til en forøkning av tilgjengelig substrat for begroingsorganismer i kilen sett under ett. Det er derfor lite sannsynlig at ålegrasforekomstene vil bli negativt påvirket som følge av økt næringstilførsel. Man bør derimot forvente at sedimentene i området hvor brygga skal flyttes kan bli negativt påvirket som følge av en lokalt økt organisk belastning. Flytting av brygga representerer ikke en forøkning i antall båtplasser i kilen. Av denne grunn er det ikke forventet at flyttingen av brygga vil gi økte tilførsler av forurensede stoffer (metaller, hydrokarboner og andre miljøgifter) fra utslipp og søl fra båtene til kilen i sin helhet. Plassering av brygger direkte over ålegrasenger kan føre til at disse blir borte på grunn av reduserte lysforhold og økt organisk belastning fra begroingsorganismer fra bryggene. Som andre planter er ålegraset avhengig av tilstrekkelig innstråling av sollys for å kunne leve. Dersom brygga kommer innenfor området for hvor det vokser ålegras kan man forvente at ålegraset blir redusert eller forsvinner helt. Siden det bare ble registrert ålegras helt i sørvest i området hvor brygga skal flyttes vil konsekvensene være begrenset. Det er likevel usikkert hvor lang avstand en småbåthavn har innflytelse på den økologiske kvaliteten på ålegrasenger, men det er lite sannsynlig at brygga vil ha store effekter på ålegrasengene lengre ute i kilen. I mer lukkede områder kan et bryggeanlegg redusere vannutskiftningen i området. Dette kan gi utslag i dårligere vannkvalitet, økt sedimentasjon av forurensning og finmateriale, og økt opphopning av organisk materiale. Brygga bør derfor plasseres på en måte som sikrer vanngjennomstrømningen i kilen. Selve flyttingen av brygga bør gjøres skånsomt. Det bør tilstrebes at sjøbunnen berøres så lite som mulig under flyttingen. Dette vil hindre at ålegraset blir skadet samtidig som det vil minske oppvirvling av sedimenter som videre kan sedimentere på, og skade ålegrasforekomstene. Ramboll

14 5. REFERANSER 1. DN-håndbok revidert Kartlegging av marint biologisk mangfold. Direktoratet for naturforvaltning. 54 s. 2. Green, E. P. og Short, F. T World Atlas of Seagrasses. UNEP World Conservation Monitoring Centre. Berkley, USA, University of California Press. 3. Duarte, C. M. og Chiscano, C. L Seagrass biomass and production: a reassessment. Aquatic botany 65: Duarte, C. M., Middelburg, J. og Caraco, N Major role of marine vegetation on the oceanic carbon cycle. Biogeosciences 2:1. 5. Nelson, W. G A comparative study of amphipods in seagrasses from Florida to Nova Scotia. Bulletin of Marine Science 30: Gotceitas, V Use of eelgrass beds (Zostera marine) by juvenile Atlantic cod (Gadus morhua). Canadian journal of fisheries and aquatic sciences 54: Beck, M. V., Heck Jr, K. L., Able, K. W., Childers, D. L., Eggleston, D. B., Gillanders, B. M., Halpern, B., Hays, C. G., Hoshino, K., Minello, T. J., Orth, R. J., Sheridan, P. F. og Weinstein, M. P The identification, conservation, and management of estuarine and marine nurseries for fish and invertebrates. BioScience 51: Costanza, R The value of the world s ecosystem services and natural capital. Nature 287: 253. Rambøll