FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE

Transkript

1 FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: av 55

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG NØKKELOPPLYSNINGER BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET BAKGRUNN INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET PLANPROSESSEN KUNNGJØRING OG VARSLING AV OPPSTART GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER FYLKESPLAN KOMMUNEPLAN/ KOMMUNEDELPLAN Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun vest REGULERINGSPLAN(ER) Reguleringsplan for Bybanen Nesttun- Rådal (Plannr ) EVENTUELLE TEMAPLANER Overordnet grøntstruktur kommuneplanens arealdel ( ) Temakart Landskap grøntstruktur (kdp Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun Vest) Temakart Transportstruktur (kdp Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun Vest) Temakart Støy - Forurensing (kdp Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun Vest) RIKSPOLISTISKE RETNINGSLINJER BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) BELIGGENHET AVGRENSNING PLANGRENSEN FØLGER MOTORVEI TILSTØTENDE AREALERS BRUK/STATUS EKSISTERENDE BEBYGGELSE TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK SOLFORHOLD VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURFORHOLD GRØNNE INTERESSER KULTURMINNEVERDIER VEI OG TRAFIKKFORHOLD STØY OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/KOLLEKTIVDEKNING VANN OG AVLØP ENERGI PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD RISIKO OG SÅRBARHET PRIVATRETTSLIGE BINDINGER UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET INNLEDNING REGULERINGSFORMÅL BYGGEFORMÅL LEK/ UTEOPPHOLDSAREAL PARKERING/ GARASJE(R) TRAFIKKAREAL STØYTILTAK AVFALLSHÅNDTERING/ MILJØSTASJON RISIKO OG SÅRBARHET ANNET av 55

3 9 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET OVERORDNEDE PLANER OG VEDTAK EKSISTERENDE REGULERINGSPLANER ESTETIKK KONSEKVENSER FOR NABOER TRAFIKK- OG PARKERINGSFORHOLD KULTURMINNER FRILUFTSAKTIVITET, NATUROMRÅDER, BARN OG UNGES INTERESSER I NÆRMILJØET PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD RISIKO OG SÅRBARHET INFRASTRUKTUR KONSEKVENSER FOR NÆRINGSINTERESSER JURIDISKE/ ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN UTTALELSER OG MERKNADER FORSLAGSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR av 55

4 Figurliste: Figur 5.1 utsnitt av kommunedelplanens arealdel ( ) Figur 5.2 Utsnitt av kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun vest (Plannr ) Figur 5.3 Utsnitt fra Reguleringsplan for Bybanen Nesttun- Rådal (Plannr ) planområdet markert med sirkel Figur 5.4 Utsnitt temakart overordnet grøntstruktur (Kommuneplanens arealdel ) Figur 5.5 Utsnitt temakart Landskap- grøntstruktur kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun vest (Plannr ) Figur 5.6 Utsnitt temakart Transportstruktur kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun vest (Plannr ) Figur 5.6 Utsnitt temakart Støy- Forurensing kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun vest (Plannr ) Figur 6.1 Planområdet lokalisert med sirkel Figur 6.2 planavgrensing som ble meldt til oppstart Figur 6.3 Nesttunbrekka Figur 6.4 Parkering ved Nesttunbrekka Figur 6.5 Nesttunbrekka Figur 6.6 Bebyggelse mellom Fanavegen og Osbanelinjen, sør for planområdet Figur 6.7 Bebyggelse mellom Fanavegen og Osbanelinjen, sør for planområdet Figur 6.8 Bebyggelse mellom Fanavegen og Osbanelinjen, sør for planområdet Figur 6.9 Bebyggelse mellom Fanavegen og Osbanelinjen, sør for planområdet Figur 6.10 Odinsvei sykehjem sett fra planområdet Figur 6.11 Yrkesskole paviljong. Vest for planområdet Figur 6.12 Odinsvei barnepark. Eksisterende bygg i planområdet ses i bakgrunnen på bildet Figur 6.13 Boligbebyggelse øst og sørøst for planområdet. Bildet er tatt fra eksisterende parkeringsplass i planområdet Figur 6.14 Boligbebyggelse øst for planområdet. Bildet er tatt fra eksisterende parkeringsplass i planområdet Figur 6.15 Boligbebyggelse øst for planområdet. Bildet er tatt fra eksisterende parkeringsplass i planområdet Figur 6.16 Odinsvei terrasse, nord for planområdet. Bildet er tatt fra eksisterende parkering i planområdet Figur 6.6 De røde og blå symbolene markerer de nærmest beliggende barnehagene. Planområdet markert med sirkel. (Kilde: Bergenskart.no) Figur 8.1 Eksisterende og planlagt bebyggelse i planområdet Figur 9.2 Ny situasjon i planområdet sett fra øst Figur 9.3 Ny situasjon i planområdet sett fra sør Figur 9.4 Ny situasjon i planområdet sett fra vest Figur 9.5 Sol/ skygge forhold vårjevndøgn kl 15 eksisterende situasjon Figur 9.6 Sol/ skygge forhold vårjevndøgn kl 15- ny situasjon Figur 9.7 Sol/ skygge forhold vårjevndøgn kl 17- eksisterende situasjon Figur 9.8 Sol/ skygge forhold vårjevndøgn kl 17- ny situasjon Figur 9.9 Sol/ skygge forhold vårjevndøgn kl 18- eksisterende situasjon Figur 9.10 Sol/ skygge forhold vårjevndøgn kl 18- ny situasjon Figur 9.11 Sol/ skygge forhold 20.mai kl eksisterende situasjon Figur 9.12 Sol/ skygge forhold 20.mai kl ny situasjon av 55

5 Figur 9.13 Sol/ skygge forhold midtsommer kl eksisterende situasjon Figur 9.14 Sol/ skygge forhold midtsommer kl ny situasjon Figur 9.15 Sol/ skygge forhold midtsommer kl eksisterende situasjon Figur 9.16 Sol/ skygge forhold midtsommer kl ny situasjon Figur 9.17 Fotomontasje planområdet sett frå Nesttunbrekka av 55

6 1. SAMMENDRAG Reguleringsplanen er utarbeidet for Nesttunbrekken 97 AS, av Opus Bergen AS. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for økt utnyttelse i planområdet under formålene kontor industri, og lager, med tilhørende infrastruktur. En vil beholde eksisterende industri og utvide kontorlokalene. Planområdet ligger i Fana bydel. Planområdet er 12,5 daa stort og består av gnr 42 bnr og 819 og 844 m.fl. Planområdet reguleres til kombinerte formål (industri/kontor/lager) med hovedvekt på kontorformål. Industri og lagerformålene representerer en videreføring av eksisterende bruk i området. Eksisterende bygg ved Nesttunbrekka 95 vil ikke endres, men reguleringsplanen åpner for å utvide/bygge om eksisterende bygning ved Nesttunbrekka 97 med to nye etasjer, i tillegg til et nybygg i den sørlige delen av planområdet. 6 av 55

7 2. NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Fana Gårdsnavn (adresse i sentrum) Nesttunbrekka Gårdsnr./bruksnr. Gnr. 42, bnr. 819,844 m.fl. Gjeldende planstatus (regulerings- Uregulert, del av senterområde S18 i /kommune(del)pl.) kommuneplanensarealdel, næringsareal i kommunedelplan for Kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun vest, Reguleringsplan for bybanen Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Ny plans hovedformål Planområdets areal i daa Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Konsekvensutredningsplikt (j/n) Nesttunbrekken 97 AS Nesttunbrekken 95 og 97 AS Opus Bergen AS i samarbeid med Bjerk og Bjørge Arkitekter AS Industi/ kontor/ lager ca 12,5 daa Totalt næringsareal ny situasjon m 2 Trafikkapasitet ved veikryss Fanavegen Nesttunbrekka, Trafikksikker kryssing Nesttunbrekka Osbanelinjen N N Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) N 7 av 55

8 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3.1 BAKGRUNN Nesttunbrekka 95 og 97 er vist som senterområde i kommuneplanes arealdel og som næringsområde i Kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun vest. Planområdet bærer preg av en relativt forsiktig tomteutnyttelse, og tiltakshaver har sett behovet for å utnytte tomtearealene på en bedre måte. Tiltakshaver ønsker å regulere for en videreutvikling av området i tråd med overordnede planer. 3.2 INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET Formålet med planarbeidet er å legge til rette for økt utnyttelse i planområdet under formålene industri, kontor og lager, med tilhørende infrastruktur. En vil beholde eksisterende industri og utvide kontorlokalene. 8 av 55

9 4. PLANPROSESSEN 4.1 KUNNGJØRING OG VARSLING AV OPPSTART Det ble avholdt oppstartsmøte med Bergen kommune Varselbrev til berørte parter, naboer og offentlige og privat høringsinstanser ble sendt ut Oppstart ble annonsert i Bergens Tidende og Bergensavisen Det ble avholdt undervegsmøte med Bergen kommune av 55

10 5. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 5.1 FYLKESPLAN Fylkesplan for Hordaland har som mål at: Bergen skal utviklast vidare som kunnskaps- og utdanningsby, som grunnlag for innovasjon og verdiskaping. 5.2 KOMMUNEPLAN/ KOMMUNEDELPLAN Kommuneplanens arealdel Nesttunbrekka er i kommuneplanens arealdel ( ) del av senterområdet S18, Tors vei bybanestopp. I følge retningslinjene i kommuneplanen er rammene for maksimale byggehøyder og arealutnyttelse for lokalsentra og bybanestopp: 3-5 etg. Maksiamlt 16 meter, % TU= 250 Senterområde Byggeområde Boligområde Regulerte fri- og grøntområde > 5 daa Bybane Figur 5.1 utsnitt av kommunedelplanens arealdel ( ) 10 av 55

11 5.2.2 Kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun vest Nesttunbrekka er i Kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun vest vist som næringsområde med krav om bebyggelsesplan. Planområdet Nærings formål offentlig bebyggelse Offentlig friområde Boligområder Framtidig bybane Gangsykkelveg Figur 5.2 Utsnitt av kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun vest (Plannr ) Langs Vossebanetraseen, Osbanetraseen og Sundtsveg, kan arbeid og tiltak som nevnt i planog bygningsloven 86a og 93 ikke finne sted nærmere senterlinjen enn 20 meter målt i horisontalplanet. I næringsområdene som ligger ved Fanavegen tillates en utnytting på maksimun 40 % BYA. Maksiamale gesimshøyder er 12 meter. I områder med plankrav kan planen fastsette en høyere utnyttelse dersom det etter kommunen sitt skjønn ligger til rette for det. 11 av 55

12 5.3 REGULERINGSPLAN(ER) Reguleringsplan for Bybanen Nesttun- Rådal (Plannr ) Planområdet sett i forhold til planlagt bybanetrasee. Planområdet Figur 5.3 Utsnitt fra Reguleringsplan for Bybanen Nesttun- Rådal (Plannr ) planområdet markert med sirkel 12 av 55

13 5.4 EVENTUELLE TEMAPLANER Overordnet grøntstruktur kommuneplanens arealdel ( ) Planområdet markert med blå sirkel. Illustrasjonen viser lokalisering av planområdet i forhold til grønne korridorer. Grønne områder er videre utdypet i kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest, se under. Figur 5.4 Utsnitt temakart overordnet grøntstruktur (Kommuneplanens arealdel ) 13 av 55

14 5.4.2 Temakart Landskap grøntstruktur (kdp Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun Vest) Planområdet er markert med blå sirkel. Illustrasjonen under viser grøntområder og gangsykkelstier i nærområdet. Nesttunbrekka er definert som grønn adkomststvei, og fungerer som innfallsport til gang- og sykkelvegnettet i området. Figur 5.5 Utsnitt temakart Landskap- grøntstruktur kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun vest (Plannr ) 14 av 55

15 5.4.3 Temakart Transportstruktur (kdp Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun Vest) Planområdet er markert med blå sirkel. Illustrasjonen under viser lokalisering av planområdet i forhold til viktige transportsystem, både veinett, gang- og sykkelveg og traseforslag for framtidig bybane. Figur 5.6 Utsnitt temakart Transportstruktur kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun vest (Plannr ) Nesttunbrekka er vist som grønn samlevei. 15 av 55

16 5.4.4 Temakart Støy - Forurensing (kdp Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun Vest) Planområdet er markert med blå sirkel. Illustrasjonen under viser planområdets lokalisering i forhold til forurensingskilder og støybelastning. Som det fremkommer av kartet ligger planområdet utenfor belastede områder med hensyn til støy og forurensing. Den sørlige delen av planområdet grenser mot områder med støybelastning over MDs planleggingsnivå for utendørs støy. Figur 5.6 Utsnitt temakart Støy- Forurensing kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun vest (Plannr ) 5.5 RIKSPOLISTISKE RETNINGSLINJER Planforslaget strider ikke mot rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanlegging (T-5/93) eller rikspolitiske retningslinjer for barn og arealplanlegging (T1/95). 16 av 55

17 6 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) 6.1 BELIGGENHET Planområdet ligger i Fana bydel, Bergen kommune. Planområdet ligger nær krysset mellom Fanaveien og Nesttunbrekka. Planområdet grenser mot sykehjem i vest, friområde og boliger i nord, i øst til boliger, i sør til Osbanetrasèen og næringslokaler. Osbanetraseen Figur 6.1 Planområdet lokalisert med sirkel 6.2 AVGRENSNING Planområdet omfatter i hovedsak gnr 42 bnr 819 og 844, Nesttunbrekka 95 og 97. I tillegg er deler av Osbanetraseen og tilgrensende vegarealer tatt med i planområdet. Etter varsling har en valgt å ikke inkludere arealet mellom Osbanetraseen og Fanaveien ettersom en anser dette arealet som løst i reguleringsplan for Bybanen Nesttun - Rådal. 17 av 55

18 Figur 6.2 planavgrensing som ble meldt til oppstart 6.3 PLANGRENSEN FØLGER MOTORVEI Ikke aktuelt 6.4 TILSTØTENDE AREALERS BRUK/STATUS Planområdet grenser mot sykehjem i vest (R ), i nord til friområde og boliger (R ), i sør til Osbanetrasèen og næringslokaler som omfattes av reguleringsplan for (R ) Bybanen Nesttun - Rådal. 18 av 55

19 6.5 EKSISTERENDE BEBYGGELSE I planområdet ligger det to næringsbygg. Nesttunbrekka 95 er et kontorbygg, i 4 etasjer lokalene er blant annet utleid til Fana Politistasjon. Nesttunbrekka 97 er produksjons-, lager og kontorlokale for Anderaa Data Instruments AS. Bygningen består av 1 og delvis 2 etasjer. Figur 6.3 Nesttunbrekka 97 I dag er parkeringsarealene i hovedsak på gateplan i og rundt byggene, i tillegg er det ved Nesttunbrekka 95 etablert parkeringsgarasje under bakken med plass til 89 biler. Figur 6.4 Parkering ved Nesttunbrekka av 55

20 Figur 6.5 Nesttunbrekka 95 Mellom planområdet og Fanavegen ligger der næringsbebyggelse. Byggene blant annet i bruk som fargehandel, kontor, bilverksted og solstudio. Figur 6.6 Bebyggelse mellom Fanavegen og Osbanelinjen, sør for planområdet 20 av 55

21 Figur 6.7 Bebyggelse mellom Fanavegen og Osbanelinjen, sør for planområdet. Figur 6.8 Bebyggelse mellom Fanavegen og Osbanelinjen, sør for planområdet 21 av 55

22 Figur 6.9 Bebyggelse mellom Fanavegen og Osbanelinjen, sør for planområdet Vest, nordvest for planområdet ligger Odinsvei sykehjem og serviceboliger, yrkesskolepaviljong og Odinsvei barnepark. Figur 6.10 Odinsvei sykehjem sett fra planområdet. 22 av 55

23 Figur 6.11 Yrkesskole paviljong. Vest for planområdet. Figur 6.12 Odinsvei barnepark. Eksisterende bygg i planområdet ses i bakgrunnen på bildet. Øst, sør og nord for planområdet ligger boligområder. Øst for planområdet ligger eneboliger og tomannsboliger. Det er også eneboliger i området mellom Fanavegen og Osbanelinjen. 23 av 55

24 Figur 6.13 Boligbebyggelse øst og sørøst for planområdet. Bildet er tatt fra eksisterende parkeringsplass i planområdet. Figur 6.14 Boligbebyggelse øst for planområdet. Bildet er tatt fra eksisterende parkeringsplass i planområdet. 24 av 55

25 Figur 6.15 Boligbebyggelse øst for planområdet. Bildet er tatt fra eksisterende parkeringsplass i planområdet. Nord for planområdet ligger Odinsveg terrasse, som er lavblokker. Figur 6.16 Odinsvei terrasse, nord for planområdet. Bildet er tatt fra eksisterende parkering i planområdet. 6.6 TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK Planområdet er stort sett flatt, og ligger på nivå med sykehjemmet i vest. Friområdet som ligger nord for planområdet skrår gradvis oppover. Boligområdene i øst ligger noe høyere enn planområdet. 25 av 55

26 6.7 SOLFORHOLD Planområdet vender mot sørøst. 6.8 VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURFORHOLD Det er ingen vegetasjon, tegn på dyreliv eller andre naturforhold av betydning innenfor planområdet da dette består i hovedsak av næringsbygg og asfaltert parkeringsplass. Planområdet grenser mot friområde i nord. Det er vanlig for fotgjengere å nytte planområdet som gjennomgang. 6.9 GRØNNE INTERESSER Planområdet er et næringsområde i dag, og det er ikke grønne interesser knyttet til området. Planområdet benyttes ikke av barn og unge, da det er et næringsområde som ikke egner seg til lek og opphold. Osbanelinjen krysser planområdet. Dette er en viktig transportåre for gående og syklende og et viktig rekreasjonsområde. Det er i dag gjennomgangsmulighet over parkeringsplassen til planområdet og til sti nord for planområdet. Øst og nord for planområdet er det gangveg, som knytter boligområdene i nord mot Fanavegen. Vest for planområdet er det gangveg som knytter Odinsvei sykehjem mot Osbanelinjen KULTURMINNEVERDIER Ved søk på kulturminnedatabasen Askeladden fantes det ingen registrerte kulturminner innenfor planområdet. Planområdet grenser mot og krysser Osbanelinjen som representerer spor etter jernbanehistorie. I kulturminnegrunnlaget for bybanen bemerker Byantikvaren at Osbanelinjen sin bredde, høyde over havet og kurvatur er viktig å bevare. Det er dette som gjør banetraseer spesielle og gjenkjennelige i landskapet. Det er byantikvaren sin vurdering at den delen av Osbanen som er innenfor planområdet for bybanen bør reguleres til spesialområde vern. (Kulturminnegrunnlag bybanen) Enkelte eldre bolighus som fremstår med originale detaljer er nevnt i planen, blant annet Nesttunbrekka 66 som er tillagt verneverdi. Huset ligger for øvrig utenfor planområdet. I kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun Vest peker en på jernbanens betydning for endringer av kulturlandskapet fra et jordbrukslandskap til et landskap preget av bolig, næring og industri. I tillegg til jernbanelinjen er Fanavegen markert som vei fra Nesttun til Stend bygd stykkevis fra 1901 (kart 3 Kommunikasjonslinjer hovedtraseer rundt år 1900) VEI OG TRAFIKKFORHOLD Hovedatkomst til planområdet er fra Nesttunbrekka som er en kommunal veg. Næringslokalene i Nesttunbrekka 95 og 97 har i dag varelevering fra Osbanelinjen vest for 26 av 55

27 Nesttunbrekka 97. Videre er sykkelveien (Osbanelinjen) sin kryssing av Nesttunbrekka inkludert i planområdet. Kryssingen er i dag ikke markert på noen måte STØY Det er ingen støyende virksomhet i planområdet i dag OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/KOLLEKTIVDEKNING Det er bussholdeplass i Fanavegen (Buss 20, 21 og 23). Her passerer buss retning Bergen sentrum ca. hvert 10. minutt. I tillegg er det kort gangavstand til Skoldskiftet og Apeltunvegen.. Videre er det planlagt fremtidige bybanestopp i Torsvei og i Skjoldskiftet, som ligger i gangavstand fra planområdet, henholdsvis ca. 400 og ca 200 meter fra planområdet VANN OG AVLØP Vannet i området leveres fra Kismul vannbehandlingsanlegg. Statisk trykkhøyde på offentlig vannledningsnett i området er normalt maks 110 moh. Avløpet i området føres til Flesland kommunale avløpsrenseanlegg. VA rammeplan er lagt ved ENERGI Planområdet ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme, men langt unna eksisterende fjernvarmetrasee. 27 av 55

28 6.16 PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD Ved Nesttun lokalsenter som er om lag 1 km fra planområdet er det et større handelstilbud, samt diverse servicetilbud som lege- og tannlegekontor. I tillegg til dagligvarebutikker i Skjoldskiftet og i krysset Fanavegen Odinsvei. Det er etablert kommunal og privat barnehage i gangavstand fra planområdet. Videre er det lokalisert diverse handels- og næringsområder, blant annet bensinstasjon og verkstedsbedrifter, i området mellom Oslinjen og Fanaveien like sørvest for planområdet. Figur 6.6 De røde og blå symbolene markerer de nærmest beliggende barnehagene. Planområdet markert med sirkel. (Kilde: Bergenskart.no) 6.17 RISIKO OG SÅRBARHET Trafikksikkerhet og utrykkingskjøretøy er viktige aspekt med hensyn til risiko og sårbarhet i planområdet. Osbanelinjen sin kryssing av Nesttunbrekka er et problematisk kryss. Utrykking fra Fana politistasjon til Fanaveien forutsetter at utrykkingskjøretøy tar hensyn til myke trafikanter i området PRIVATRETTSLIGE BINDINGER Ikke aktuelt 28 av 55

29 7 UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER I etterkant av oppstartsmøte med Bergen kommune ble det utarbeidet et notat i forhold til vurdering av krav om konsekvensutredning, i den sammenheng konkluderte Bergen kommune med at tiltaket ikke krever konsekvensutredning etter forskriften. I E-post fra Bergen kommune ble det i etterkant av undervegsmøte konkludert med at tiltaket ikke er KU- pliktig. 29 av 55

30 8 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 8.1 INNLEDNING Reguleringsplanen er utarbeidet av Opus Bergen AS i samarbeid med Bjerk & Bjørge Arkitekter AS på oppdrag fra Nesttunbrekken 97 AS. Reguleringsområdet ligger på Nesttun i Bergen kommune og er på ca 12,5 daa. Formålet med planen er å legge til rette for etablering av i hovedsak kontor, men for industri, kontor og lager, med tilhørende infrastruktur. En beholder eksisterende industri og utvider kontorlokalene. 8.2 REGULERINGSFORMÅL Samlet areal for planområdet er på om lag 12,5 daa, inkludert veiareal. Planområdet reguleres til kombinerte formål (industri/kontor/lager) med hovedvekt på kontorformål. Industri og lagerformålene representerer en videreføring av eksisterende bruk i området. Planforslaget fastsetter at andelen av planområdet som kan nyttes til industri og lagerfomål maksimalt kan utgjøre 3500 m2. Hensikten er i størst mulig grad å vektlegge kontor som vil være en sentral del av et fremtidig senterområde. Reguleringsformål I/K/L Park 1 Park 2 Kjøreveg Ga 1 Ga 2 Ga 3 Areal m2 500 m m2 30 av 55

31 8.3 BYGGEFORMÅL Byggeformål Reguleringsformål Areal (Tomt) Byggehøyde BRA Planområde Industri/Kontor/Lager Ca 12,5 daa Maks 16 meter m2 Maksimal byggehøyde er satt til 16 meter. Maksimal BRA i planområdet er m 2, dette inkluderer parkering på og under bakkeplan. I illustrasjonsmaterialet er det vist en mulig løsning der en utnytter mulighetene i reguleringsplanen. Planen skisserer ingen endringer for eksisterende bygg i Nesttunbrekka 95. For Nesttunbrekka 97 legger planen til rette for å utvide grunnflaten i den nordlige delen av bygget, samt å utvide med en og en halv etasje. Det reguleres i tillegg for et nybygg på fire etasjer. Jf. figur 8.1. Figur 8.1 Eksisterende og planlagt bebyggelse i planområdet Utnyttingsgraden for formålet I/K/L er m 2 BRA inkludert parkering på og under bakkeplan, dette utgjør en %-BRA= 252%. BRA-% er regnet ut med grunnlag i areal i reguleringsformålene K/I/L 1, samt Park 1 og Park LEK/ UTEOPPHOLDSAREAL Ikke aktuelt. 31 av 55

32 8.5 PARKERING/ GARASJE(R) Parkeringsdekningen i planområdet er i henhold til Bergen kommunes parkerings vedtekter. Parkeringskravene for næringsparkering i ytre by er 12 parkeringsplasser for bil per 1000m 2 BRA for kontor og 10 parkeringsplasser for bil per 1000m 2 industri. I reguleringsbestemmelsene er parkeringskravet for industri lagt til grunn også for lager ettersom eventuelle lagerarealer i planområdet vil være knyttet til industrivirksomheten. Det er også stilt krav til 2 parkeringsplasser for sykkel per 1000m 2 kontor eller industri. Parkering er foreslått i parkeringsgarasje under bakkenivå og på oppmerkede parkeringsplasser på tomten. Det vil videre reguleres garderobeanlegg for syklister i planområdet. Avhengig av hvordan fordelingen mellom kontor og industriformål blir ved gjennomføring av reguleringsplanen vil kravet til parkeringsplasser bli ulikt. Under er det vist to eksempler for parkeringskrav ved utnyttelse av planområdet lik maksimal tillatt BRA=30.000m 2. Med parkeringskrav 12 parkeringsplasser pr 1000m 2 kontorareal kreves det 1300m 2 BRA (12 parkeringsplasser *25m2 =300m2) for å kunne etablere 1000m 2 kontor. Dersom det bare skal være kontorformål i planområdet vil det gi følgende regnestykke: m 2 BRA/1300=23,076*1000=23077m 2 kontor 6923 m 2 er da parkeringsareal, det løser parkering i henhold til normden med 277 parkeringsplasser. Reguleringsbestemmelsene åpner for at dagens industrivirksomhet kan videreføres i planområdet. Dette kan gi opp mot 3500m 2 industriformål. Industriformål har parkeringskrav på 10 parkeringsplasser pr 1000m 2 til formålet. 3500m2 industri medfører krav om 35 parkeringsplasser, det krever 875m 2 (3500/1000*10=35*25) for å løse dette antallet parkeringsplasser. Til sammen blir 4375m 2 BRA benyttet til industriformål og tilhørende parkering. For kontorformål kan man da sette opp følgende regnestykke: 25625m 2 BRA/1300=19,711*1000=19711m 2 kontor 5913m2 er da parkeringsareal det gir rom for 237 parkeringsplasser for kontor. Totalt antall parkeringsplasser ved denne formålsfordelingen blir da 272 parkeringsplasser. I illustrasjonsmaterialet er det vist at det ved etablering av parkeringskjellere og ved noen parkeringsplasser på bakkeplan er rom for å etablere parkeringsplasser i tråd med kravet ved maksimal utbygging av planområdet. Ved gjennomføring av planen må man i byggesak vise at man etablerer parkeringsplasser i tråd med Bergen kommunes krav. I illustrasjonsmaterialet er det vist parkeringsdekning for kontor og industriarealene som er løst uten å etablere ny parkeringskjeller under eksisterende Nesttunbrekka av 55

33 8.6 TRAFIKKAREAL Nesttunbrekka gjennom planområdet reguleres inn med eksisterende bredde, og med fortau på en side som i dag. Det skal etableres fartsreduserende tiltak i form av fartsdumper og merking ved krysning av Nesttunbrekka og Osbanelinjen jf. reguleringsbestemmelsene I planarbeidet har man vurdert og skissert et utkast til undergang for gang-sykkelveg under Nesttunbrekka. Etter en samlet vurdering har man kommet frem til at dette er en lite hensiktsmessig løsning for området, fordi: Osbanetraseen er å regne som et kulturminne, en undergang her vil kunne representere et relativt stort inngrep og gjøre stor endringer i forhold til hvordan banen var opprinnelig. På grunn av den aktuelle situasjon i området vil det være vanskelig å utarbeide en god terrengtilpasset undergangsløsning. Undergangsløsninger kan bli lite brukt på grunn av utrygghet spesielt på kveldstid. En undergangsløsning vil vanskeliggjøre tilkomst til eiendommen (42/412) sør for planområdet Gang- sykkelsti fremstår i dag som relativt flat, en viktig kvalitet både med hensyn til sykkeltrafikk og generelt med hensyn til prinsipp om universell utforming. En undergangsløsning med bratte bakker vil kunne forringe kvaliteten for en del stor andel brukere, eksempelvis turgåere med barnevogn og rullestolbrukere. Nesttunbrekka er et av mange kryss langs gang- og sykkelstien, hvis det skal etableres undergang ved samtlige kryss vil strekningen i stedet preges av en rekke undergangsog tunelløsninger. Som trafikksikringstiltak vil en undergangsløsning ha en relativt begrenset virkning. Tiltaket vil være positivt for gjennomgangssyklistene i området. Med hensyn til andre brukere av Oslinjen vil andre trafikksikkerhetstiltak trolig være mer hensiktsmessige, da de ikke utelukkende følger gang- og sykkelstien, men har målpunkter inne i nærings- og boligområdene ved Nesttunbrekka. En undergangsløsning kan gjøre det mer tungvindt å koble seg på gang- og sykkeltraseen for disse. En undergangsløsning vil innebære en større omlegging av vann- og avløpssystemet. I stedet for en løsning med undergang har man fokusert på trafikksikkerhetstiltak som: gangfelt, fartsdumper og skilting. Planforslaget legger til rette for utvidete kontorlokaler og dermed en rekke nye arbeidsplasser i området. Planområdet vises som senterområde i kommuneplanen og stikkord som fortetting og urban struktur står sentralt i denne sammenheng. Det er ikke til å se bort fra at en høyere utnyttelse i området vil generere noe økt trafikk til og fra planområdet (jf. Trafikkanalyse). Likevel er planområdets lokalisering med i umiddelbar nærhet til Osbanelinjen som er en hyppig brukt sykkelveg, samt nærhet til framtidig bybanestopp viktige aspekt i denne sammenheng, med tilrettelegging for miljøvennlige transportformer. Videre er det i planbestemmelsene regulert inn garderobeanlegg til benyttelse for syklister i planområdet (jf i planbestemmelsene). Frisiktssoner vises på plankart. 33 av 55

34 Eksisterende hovedadkomst til næringseiendommen reguleres som i dag. Varelevering m.m er planlagt via hovedadkomst, en endring fra dagens situasjon der vareleveringeringen skjer via Osbanelinjen. Trafikkanalyse Det er gjennomført en trafikkanalyse for området som viser at reguleringsplanen gir en viss trafikkøkning mellom krysset i Fanavegen og avkjørselen til planområdet, en strekning på under 50 meter. Videre at den planlagte utbyggingen ikke vil gi økt belastning av betydning på overordnet veinett. Den konkluderer med at det ikke er behov for å regulere ytterligere areal til krysset Fanavegen Nesttunbrekka enn det som allerede er regulert i reguleringsplan for bybane Nesttun Rådal. Trafikkanalysen er lagt ved. 8.7 STØYTILTAK Utvidelse av kontorlokaler gir ikke støyproblemer derfor er det ikke lagt inn krav om støytiltak i reguleringsbestemmelsene. 8.8 AVFALLSHÅNDTERING/ MILJØSTASJON Atkomst for bossbil er ivaretatt i planområdet. 8.9 RISIKO OG SÅRBARHET Trafikksikkerhet Sykkelveien (Osbanelinjen) sin kryssing av Nesttunbrekka inkludert i planområdet. Planforslaget legger opp til en mer trafikksikker løsning med fartsdumper og overgangsfelt hvor Nesttunbrekka krysser sykkelstien. Utrykkingskjøretøy Tiltakene som planen legger til rette for vil ikke være til hinder for utrykningskjøretøy ved politistasjonen ANNET 34 av 55

35 9 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 9.1 OVERORDNEDE PLANER OG VEDTAK Planområdet er i kommuneplanens arealdel ( ) del av senterområdet S18. Planområdet er lokalisert i nærhet til fremtidige bybanestopp i Tors vei og Skjoldskiftet. Utbyggingsforslaget er i så måte i tråd med Fylkes- og kommuneplanens målsetting om utbygging langs kollektivakser og fortetting i trafikknutepunkt. Planforslaget er videre i samsvar med kommuneplanens arealdels mål om utvikling omkring bybanestoppene. Planen regulerer for en kombinasjon av kontor, industri og lager. Etablering av arbeidsplasser i lokalsenter i tilknytning til bybanestoppene er i tråd med overordnete planer. 9.2 EKSISTERENDE REGULERINGSPLANER Planen berører reguleringsplan for Bybane i Bergen og fremkommelighetstiltak for buss på strekningen Nesttun- Rådal ( ). Det er likevel antatt at gjeldene tiltak vil ha minimale konsekvenser for denne planen. 9.3 ESTETIKK Den eksisterende bygningsmassen skal opprettholdes. Men planforslaget åpner for at den eksiterende bygningen ved Nesttunbrekka 97 (42/819) skal utvides i grunnplan og med to nye etasjer. Reguleringsplanen åpner for tilbygg mot øst, illustrasjonen under viser mulige fasader for byggene. Nesttunbrekka 95 (mørk grå bygning) vil ikke endres fra dagens situasjon. En mulig løsning er vist på illustrasjonene under figur Figur 9.1 Illustrasjon av planlagt bygningsmasse 1 1 Illustrasjonene ( ) viser mulige fasader 35 av 55

36 Forslaget til utbygging slik planen viser vil bidra til en fornying av eksisterende bygningsmasser og medvirke til å gi den eksisterende bygningsmassen et mer moderne og enhetlig uttrykk. Den skisserte bygningen sørøst i området er planlagt med en bueform som bidrar til å myke opp linjene i det visuelle uttrykket samlet sett. Videre tilrettelegger den for et grøntområde langs planområdets vestside, som fungerer som en buffer mot de nærmeste naboene. Figur 9.2 Ny situasjon i planområdet sett fra øst Figur 9.3 Ny situasjon i planområdet sett fra sør 36 av 55

37 Figur 9.4 Ny situasjon i planområdet sett fra vest 9.4 KONSEKVENSER FOR NABOER Det planlagte nybygget sørøst i planområdet vil medføre noe endring for naboene med hensyn til solforhold og utsikt. Det er utarbeidet sol/ skyggestudier som viser endring av solforhold ved som følge av nybyggene det reguleres for. 37 av 55

38 Figur 9.5 Sol/ skygge forhold vårjevndøgn kl 15 eksisterende situasjon Figur 9.6 Sol/ skygge forhold vårjevndøgn kl 15- ny situasjon Vårjevndøgn klokken kaster ikke nybygget skygge på naboeiendommene. 38 av 55

39 Figur 9.7 Sol/ skygge forhold vårjevndøgn kl 17- eksisterende situasjon Figur 9.8 Sol/ skygge forhold vårjevndøgn kl 17- ny situasjon Vårjevndøgn klokken vil nybygg i planområdet kaste skygge over nabo i øst. 39 av 55

40 Figur 9.9 Sol/ skygge forhold vårjevndøgn kl 18- eksisterende situasjon Figur 9.10 Sol/ skygge forhold vårjevndøgn kl 18- ny situasjon Klokken vårjevndøgn vil solsituasjonen ikke bli endret for naboene i øst i forhold til eksisterende situasjon. 40 av 55

41 Figur 9.11 Sol/ skygge forhold 20.mai kl eksisterende situasjon Figur 9.12 Sol/ skygge forhold 20.mai kl ny situasjon 20.mai klokken kaster nybygget skygge over deler av hagen til nabo sørøst for planområdet. 41 av 55

42 Figur 9.13 Sol/ skygge forhold midtsommer kl eksisterende situasjon Figur 9.14 Sol/ skygge forhold midtsommer kl ny situasjon Slik figur 9.11 og 9.12 viser endres solsituasjon for nedre del av hagen for bolig sørøst for planområdet ved bygging i henhold til reguleringsplanen midtsommer klokken av 55

43 Figur 9.15 Sol/ skygge forhold midtsommer kl eksisterende situasjon Figur 9.16 Sol/ skygge forhold midtsommer kl ny situasjon Klokken midtsommer er solsituasjonen ved planområdet stort sett uendret. Det er lagt ved solstudier fra vårjevndøgn klokken 09.00, og 17.00, 20.mai klokken 09.00, og og midtsommer klokken 09.00, og Ut over det som er kommentert i planbeskrivelsen er det lite endringer i solforhold som kommer fram i solstudiene. Fotomontasjen under viser utsikt fra Nesttunbrekka med bebyggelse i henhold til reguleringsplanen, og gir et inntrykk av endret utsikt for naboene øst og sørøst for planområdet. 43 av 55

44 Figur 9.17 Fotomontasje planområdet sett frå Nesttunbrekka Parkeringsdekning.i henhold til Bergen kommunes parkerings vedtekter løses i planområdet.. I planforslaget har en lagt opp til at en i minst mulig grad skal parkere på gateplan. Det reguleres for parkeringskjellere under bebyggelsen. Eventuell parkering i gaten, slik naboene har kommentert, må løses ved skilting. Det kan ikke løses i reguleringsplan. 9.5 TRAFIKK- OG PARKERINGSFORHOLD Varelevering/henting flyttes fra dagens lokalisering via Oslinjen (gang- sykkelsti) til planlagt hovedadkomst. På denne måten bidrar planen med en reduksjon av antall tyngre kjøretøy på eksisterende gang- sykkelveg. Parkeringsforholdene er i tråd med Bergen kommunens parkeringsnorm. Planforslaget fastsetter fartsdempende tiltak for biler i krysningspunkt mellom Oslinjen og Nesttunbrekka jf pkt KULTURMINNER Det er ingen kjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Planforslaget berører Osbanelinjen, men tiltaket medfører ingen inngrep linjen. Reguleringsplanen innebærer at varelevering som i dag skjer via Osbanelinjen blir flyttet til hovedatkomsten til planområdet. 9.7 FRILUFTSAKTIVITET, NATUROMRÅDER, BARN OG UNGES INTERESSER I NÆRMILJØET Planområdet er et næringsområde i dag og er ikke i bruk i nærmiljø eller friluftssammenheng. Folk går i dag igjennom planområdet, men dette er et forhold som vil ikke endres som følge av tiltaket. 44 av 55

45 Planforslaget viser parkområder og byggegrense i den vestlige- og den sørlige delen av planområdet mot Osbanelinjen. Parkområdet mot vest bidrar til å sikre naboene en grønn buffersone mot utbyggingsområdet. Reguleringsplanen fører til en bedret situasjon på Osbanelinjen ved at varelevering til planområdet som i dag skjer via Osbanelinjen skal skje via hovedatkomst til eiendommen. 9.8 PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD Ikke aktuelt 9.9 RISIKO OG SÅRBARHET Trafikksikkerhet Sykkelveien (Osbanelinjen) sin kryssing av Nesttunbrekka inkludert i planområdet. Planforslaget legger opp til en mer trafikksikker løsning med bedre opplysning av overgangen, fartsdumper og opphøyd overgangsfelt hvor Nesttunbrekka krysser sykkelstien. Utrykkingskjøretøy Tiltakene som planen legger til rette for vil ikke være til hinder for utrykningskjøretøy ved politistasjonen ved Nesttunbrekka INFRASTRUKTUR Planforslaget innebærer en mindre utviding av eksisterende VA-nett. Takvann fra nytt bygg ledes til eksisterende overvannsledning. Arealet på tette flater vil ikke økes i forhold til dagens situasjon og kommunalt ledningsnett vil ikke bli tilført store mengder overvann jf. vedlagte VA rammeplan.. Planen omfatter kryssing av sykkelsti (Osbanetraseen). Planen legger til rette for trafikksikker kryssing av Nesttunbrekka. Krysset mot Fanavegen er regulert i reguleringsplan for bybanen med venstre svingfelt KONSEKVENSER FOR NÆRINGSINTERESSER Konsekvensene for næringsinteressene i planområdet er udelt positive. Reguleringsplanen tilrettelegger større utviklingsmuligheter for Anderaa Instruments AS og andre næringsdrivende i området JURIDISKE/ ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN Ikke aktuelt. 45 av 55

46 10. UTTALELSER OG MERKNADER Det er kommet inn 15 merknader. Merknadsfrist: Oversikt over merknader Uttalelser fra stat, fylkeskommune og interkommunale instanser: Dato: Statens vegvesen, Region vest, Bergen distrikt Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga Hordaland politidistrikt, Fana politistasjon Uttalelser fra kommunen: Bergen kommune, Byantikvaren Bergen kommune, Bybanen Bergen kommune, Barn og unges representant i KMBY Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Bergen kommune, Grønn etat Bergen kommune, Kommunalt råd for funksjonshemmede Bergen kommune, Samferdselsetaten Uttalelser fra privatpersoner/bedrifter: BKK NETT AS Naboer i Nesttunbrekka, ved Hans Jan Erstad m. fl Naboer i Nesttunbrekka, ved Mads Ellefsen m.fl Uttalelser fra stat, fylkeskommune og interkommunale instanser: Statens vegvesen, Region vest, Bergen distrikt, i brev av Vegvesenet viser til at planområdet ligger innefor godkjent sentrumsområde S18 i kommuneplanens arealdel, og at planområdet er vist som næringsformål i kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop og Nesttun vest. Viser videre til at krysset mellom Nesttunbrekka og Fanavegen er regulert i reguleringsplanen for bybanen (Nesttun- Rådal/Lagunen plan: ). Kapasiteten i krysset Nesttunbrekka/Fanavegen ble ikke vurdert i overnevnte plan for bybanen. Vegvesenet vil kreve at det gjennomføres en trafikkanalyse for krysset Nesttunbrekka/Fanavegen og vegsystemet i området for å vurdere om utbygging av S18 medfører vesentlig trafikkøkning og mulig omregulering av krysset. 46 av 55

47 Planlegger kommenterer: Planen vil tilpasses nærliggende planer og omkringliggende infrastruktur. Krysset Nesttunbrekka/Fanavegen er utenfor gjeldene planområde, derimot vil vei og trafikk forhold beskrives, både med hensyn til dagens situasjon og evt. konsekvenser som følge av tiltaket. Planforslaget kommer ikke i konflikt med overordnede planer. Etter varsling har en valgt å ikke inkludere arealet mellom Osbanetraseen og Fanaveien ettersom en anser dette arealet som løst i reguleringsplan for Bybanen. I følge bybanekontoret er krysset Nestunbrekka/Fanavegen dimensjonert for stor trafikk, krysset kan lysreguleres. Det er gjennomført en trafikkanalyse for området som viser at det meste av trafikkøkningen som følge av tiltaket vil finne sted mellom krysset i Fanavegen og avkjørselen til planområdet, en strekning på under 50 meter. Videre at den planlagte utbyggingen vil ikke gi økt belastning av betydning på overordnet veinett. Den konkluderer med at det ikke er behov for å regulere ytterligere areal til krysset Fanavegen Nesttunbrekka enn det som allerede er regulert i reguleringsplan for bybane Nesttun Rådal. Trafikkanalysen er lagt ved. Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga i brev av Landbruksavdelinga har ingen landbruksfaglige merknader til saken. Planlegger kommenterer: Merknad tas til orientering. Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga i brev av Fylkesmannen peker på de arealpolitiske føringene i St.meld.nr. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets tilstand. Fylkesmannen minner om at planarbeid av et slikt omfang kan løse ut krav om konsekvensutredning, og skal vurderes etter KU- forskriften. Fylkesmannen oppmoder forslagsstiller om å bruke Miljøverndepartementet sin veileder Plan og kart etter og plan- og bygningsloven. Viser videre til problemstillinger, prinsipp og føringer for planarbeidet: - Landskap/estetikk - Universell utforming - Energi - Risiko og Sårbarhet (ROS) - Areal og transportplanlegging Planlegger kommenterer: I etterkant av oppstartsmøte med Bergen kommune ble det utarbeidet et notat i forhold til vurdering av krav om konsekvensutredning, i den sammenheng konkluderte Bergen kommune med at tiltaket ikke krever konsekvensutredning etter forskriften. Dette forholdet ble videre drøftet i undervegsmøtet ( ) og i E-post ( ) fra Bergen 47 av 55

48 kommune ble det i etterkant av undervegsmøte konkludert med at tiltaket ikke er KU- pliktig jf pkt. 7 i planbeskrivelsen. Problemstillingene, prinsippene og føringene fra Fylkesmannens miljøvernavdeling drøftes og kommenteres i planbeskrivelsen. Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga i brev av Fylkeskonservatoren peker på at kulturminneverdiene i planområdet må kartlegges og virkningene av planen på utredes. Fylkeskonservatoren peker på at eksisterende bygninger og anlegg må dokumenteres med fotografi og skriftlig materiale (byggeår, arkitekt, historie, tilstand m.m). Hordaland fylkeskommune er generelt kritisk til planlegging som er i strid med overordnet plan og ber forslagsstiller nøye vurdere regional arealpolitikk slik den fremgår av fylkesplanen og fylkesdelplaner. Fylkeskonservatoren gjør oppmerksom på at de i forbindelse med høring av et planforslag vil legge vekt på arealpolitikken og de fylkespolitiske retningslinjene og at de eventuelt kan fremme innsigelse på grunnlag av disse. Planlegger kommenterer: Planområdet er planert og bebygget. Det er ikke forutsatt riving av eksisterende bygningsmasse. Forslagsstiller har vurdert regional arealpolitikk i planarbeidet. Hordaland politidistrikt, Fana politistasjon i brev av Politiet påpeker at adkomstveien fra Fanaveien til eksisterende og framtidig virksomhet/beboelse i Nesttunbrekka og tilstøtende areal må sees i sammenheng. Politiet har som overordnet mål at publikum skal føle det trygt å ferdes i det offentlige rom, og at det i det videre planarbeidet må legges vekt på: Hensyn til trafikksikkerhet Hensyn til alminnelig trygghet, ro og orden. Som en planforutsetning bør viktige trafikksikkerhetsmessige forhold løses, dvs: - Hensyn til myke trafikkanter, herunder trygg og god tilkomst til området - Gang- sykkelvei gjennom planområdet brukes som skolevei for barn Fana politistasjon er lokalisert i Nesttunbrekka 95, og det må legges til rette for utrykkningskjøretøy både inn og ut av området. Politiet påpeker at eksisterende adkomst til Nestunbrekka fra Fanaveien har en uheldig planløsning og et trafikkfarlig veikryss. Og peker videre på at busstoppet på sørsiden av Fanaveien ikke har egen busslomme, slik at alle stopp foregår midt i veikrysset. Politiet peker videre på trafikkfarlige situasjoner og trafikkulykker som følge av at gang- sykkelvei som krysser Nesttunbrekka. 48 av 55

49 Ut ifra hensyn til trafikksikkerheten setter politiet det som en forutsetning at videre utbygging/fortetting i området Nestunbrekka ikke kan finne sted før nødvendige trafikkmessige tiltak er gjennomført i området ved krysset Fanaveien/Nesttunbrekka. Planlegger kommenterer: Trafikksikkerhet og hensyn til myke trafikkanter er vurdert i planarbeidet og beskrives i planen. Som et rekkefølgekrav før det kan gis brukstillatelse for nye næringsarealer skal det etableres fartsreduserende tiltak i form av fartsdumper og merking ved krysning av Nesttunbrekka og Osbanelinjen jf. reguleringsbestemmelsene Planforslaget kommer ikke i konflikt med overordnede planer. Etter varsling har en valgt å ikke inkludere arealet mellom Osbanetrassen og Fanaveien ettersom en anser dette arealet som løst i reguleringsplan for Bybanen. I følge bybanekontoret er krysset Nestunbrekka/Fanavegen dimensjonert for stor trafikk, og krysset kan lysreguleres. Det er gjennomført en trafikkanalyse for området som viser at det meste av trafikkøkningen som følge av tiltaket vil finne sted mellom krysset i Fanavegen og avkjørselen til planområdet, en strekning på under 50 meter. Videre at den planlagte utbyggingen ikke vil gi økt belastning av betydning på overordnet veinett. Den konkluderer med at det ikke er behov for å regulere ytterligere areal til krysset Fanavegen Nesttunbrekka enn det som allerede er regulert i reguleringsplan for bybane Nesttun Rådal. Trafikkanalysen er lagt ved. Uttalelser fra kommunen: Bergen kommune, Byantikvaren i brev av Byantikvaren peker på at planområdet ligger innenfor området for kommunedelplan for Ny- Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun vest der byantikvaren utarbeidet et kulturminnegrunnlag. Denne rapporten er ikke i tilstrekkelig grad detaljert og byantikvaren ber derfor om at det utarbeides en dokumentasjon over bygningsmassen slik den står i dag, som vil fungere som et grunnlag for Byantikvarens vurdering av planens innvirkning på kulturminneverdiene. Viser for øvrig til Osbanetrasèen som kulturminne i området. Planlegger kommenterer: Planområdet er planert og bebygget. Det er ikke forutsatt riving av eksisterende bygningsmasse. Deler av Osbanetraseen omfattes av planområdet, den er i dag i bruk som gang/sykkelveg et formål som videreføres i dette planforslaget. Forslagsstiller har lagt vekt på Oslinjen som kulturminne blant annet i vurderingen av undergang i kryssset Nesttunbrekka- Oslinjen. Bergen kommune, Bybanen i brev av Bybanekontoret viser til reguleringsplan for bybanen mellom Nesttun og Rådal (P ), og peker på at det ikke legges opp løsninger som vanskeliggjør eller fordyrer bygging av Bybanen i området. Bybanekontoret forutsetter at tiltakshaver tar kontakt med de nødvendige parter (bl.a. planavd., samf.avd., byantikvar og Statens vegvesen) for å få avklart løsninger for tilkomst og kjøremønster. 49 av 55

50 Planlegger kommenterer: Etter varsling har en valgt å ikke inkludere arealet mellom Osbanetraseen og Fanaveien ettersom en anser dette arealet som løst i reguleringsplan for Bybanen. Regionale og lokale myndigheter er varslet i henhold til lovverket. Bergen kommune, Barn og unges representant i KMBY i brev av Barn og unges representant peker på at barn og unges interesser må komme tydelig frem i detaljeringen og det må dokumenteres hvordan grønnstrukturen ivaretas Barn og unges representant viser til Bystyresak om rullering av Kommuneplanens arealdel: Tematiske bestemmelser og retningslinjer med særlig oppmerksomhet på følgende punkter: Barns interesser, utendørs oppholdsarealer for bolig, Grønnstruktur. Barn og unges representant minner om at ethvert planforslag skal ha et eget punkt i planbeskrivelsen som gjør rede for og vurderer konsekvensene ved forhold som berører barn og unge i et planområde. Planlegger kommenterer: Planområdet er planert og bebygd i dag. Grønt belte mot naboer ivaretas i planen,. Reguleringsplanen regulerer sikker kryssing for Oslinjen over Nesttunbrekka. Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten i brev av Vannet i området leveres fra Kismul vannbehandlingsanlegg. Statisk trykkhøyde på offentlig vannledningsnett i området er normalt maks 110 moh. Avløpet i området føres til Flesland kommunale avløpsrenseanlegg. VA-etaten peker på at nybygg i området kan påregne å få tilknytningsrett til kommunalt VAnett fra VA-etaten og dersom private ledninger skal benyttes forutsettes det at ansvarlig prosjekterende foretar en faglig vurdering av disse og at man finner både kvalitet og kapasitet tilfredsstillende for en eventuell økt belastning forårsaket av ny tilknytning. VA-etaten peker på at overvannet skal håndteres lokalt jfr VA-norm for Bergen kommune: Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune. Planlegger kommenterer: Det er utarbeidet VA- rammeplan for planområdet. VA- rammeplan er lagt ved. Bergen kommune, Grønn etat i brev av Grønn etat viser til kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, nesttun, Nesttun vest, der planområdet er vist som henholdvis senterområde (S18) og næringsområde. Grønn etat viser til Osbanetrasèen, som hovedtrasèe for gang- og sykkelvegtrafikk, og som overorndet grønnstruktur. Kommunedelplanen viser fremtidig gang- og sykkeltrasèe langs 50 av 55

51 Nesttunbrekka gjennom planområdet, samt grønn korridor langs østsiden av planområdet (jf. temakart overordnet grønnstruktur). Viser videre til friområder nord og vest for planområdet. Planarbeidet må sikre grønt belte langs Osbanetraseen, samt at grønn korridor på østsiden av planområdet og behovet for å videreføre gang- sykkelveg langs Nestunbrekka hensyntas jf. kommunedelplan. Evt. utbygging i området må legges til allerede opparbeidede flater, slik at resterende arealer forblir grønne. Planlegger kommenterer: Reguleringsplanen regulerer sikker kryssing for Oslinjen over Nesttunbrekka. Ulike løsninger har vært drøftet og på bakgrunn av en samlet vurdering har en foreslått fartsdumper og merking. Trygghetsaspektet og potensielle farer knyttet til undergangsløsninger har stått sentralt i denne sammenheng jf pkt 8.6 i planbeskrivelsen. Grøntbelte øst i og sør planområdet er ivaretatt i reguleringsplanen. Det er regulert inn en byggegrense på 20 meter mot gang- og sykkelsti. Utbygging i gjeldende planforslag reguleres inn på eksisterende asfaltflater. Bergen kommune, Kommunalt råd for funksjonshemmede i brev av Kommunalt råd for funksjonshemmede påpeker at: Tilrettelegging og utbygging av området må få mest mulig universell utforming, både veier og bygninger. - Det må settes av nok parkering for funksjonshemmede - Det skal dokumenteres hvordan universell utforming ivaretas. - Det vises til 6 Universell utforming/tilgjengelighet for alle (kommuneplanens arealdel ) - Det vises til Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming (høringsutkast 07 miljøverndep.). Planlegger kommenterer: Merknad tas til orientering. Bergen kommune, Samferdselsetaten i brev av Samferdelsetaten påpeker at planforslaget vil medføre utvidet bruk av eksisterende avkjørsel fra Fanavegen, samt kryssing av Osbanetraseen. I sin uttale til reguleringsplan for bybane Nesttun-Rådal stilte Samferdselsetaten krav om utbedring av vegkryss Fanavegen/Nesttunbrekka ved etablering av overgang/undergang for Osbanetraseen. Samferdelsetaten kan ikke gi samtykke for utvidet bruk av eksiterende avkjørsel inntil kryssing av Osbanetraseen er bygget. Planlegger kommenterer: Reguleringsplanen regulerer sikker kryssing for Oslinjen over Nesttunbrekka. I planarbeidet har man vurdert og skissert et utkast til undergang for gang-sykkelveg under Nesttunbrekka. 51 av 55