Deres ref.: Vår ref.: p15080 Lilandsjordet Nord Bergen , revidert

Transkript

1 Deres ref.: Vår ref.: p15080 Lilandsjordet Nord Bergen , revidert SØKNAD OM DISPENSASJON FOR MASSEDEPNOERING OG TILTAK I LNF-OMRÅDE I henhold til Plan og bygningsloven 19-1, søkes det om dispensasjon fra bestemmelse 1A andre ledd samt 21 i gjeldende Kommuneplanens arealdel (KPA 2010). 1. Med dispensasjon menes: Med dispensasjon menes å bli fritatt for enkelte bestemmelser i gjeldende plan. Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan og bygningsloven kapittel Bakgrunnsinformasjon I forbindelse med detaljreguleringsplan på Lilandsjordet nord, planid , er det behov for å flytte store mengder matjord. Detaljreguleringsplanen er planlagt til innsending for 1.gangs behandling høsten Ettersom flere arealkrevende virksomheter i fremtidige byfortettingsområder må relokaliseres på grunn av ønsket byutvikling, er det et gjensidig mål fra utbygger og kommunens side å få gjennom det aktuelle planforslaget så raskt som mulig. Dette er årsaken til at det søkes om dispensasjon for jordflytting på et så tidlig stadium i planprosessen. I detaljreguleringsplanen har Trygve Torsteinsen i Norsk Landbruksrådgivning (NLR) utarbeidet en konsekvensutredning for jordvern datert (Vedlegg 1). Konklusjonen tilsier at matjorden på Liland er verdifull og må tas vare på ved å flytte den til et egnet sted. 3. Begrunnelse for å flytte matjord til Flesland gård Ifølge NLR fyller Flesland Gård alle kriterier for plassering av matjord. Gårdens arealer er i gjeldende og forslag til ny kommuneplanens arealdel avsatt til LNF-formål, og eierne av gården, Bodil Flesland Bakka og Ole Bakka Flesland, har et ønske om å holde frem med gårdsdrift. Flesland gård ligger i kort avstand fra Liland, rundt 4 kilometer, noe som er gunstig ved transport av jordmasser. Gården har flere arealer med dårlig jordkvalitet og har dermed behov for å få tilført ny matjord. Matjord deles inn i ulike «sjikt», hvor A-sjikt kalles for «topplaget» mens B-sjiktet kalles for «mellomlaget». Det er en fordel at begge jordlagene blir flyttet til samme område ut fra logistikkhensyn men også for å minimere andelen tungtransport. Det er i første omgang tre arealer på Flesland gård som det søkes tilført masser. Alle tre ligger innenfor gnr/bnr 109/6, eid av Bodil Flesland Bakka. Område 3 ligger i tillegg innenfor gnr/bnr 109/3 og 109/23. - Område 1: Dette arealet er en tidligere jordtipp hvor topplaget (A-sjiktet) er av så dårlig kvalitet at det må forbedres. Her vil vi bruke jord fra A-sjiktet på Liland. - Område 2: Dette er et innmarksbeite på ca 10 daa som ligger inneklemt mellom to tidligere jordtipper. Området er grunnlendt og kupert. 7 daa kan oppgraderes til fulldyrket jord ved hjelp Side 1 av 8

2 av tilkjørte jordmasser; her er det behov for jord fra både A- og B-sjiktet på Liland. I tillegg vil det være behov for noe overskuddsmasser i form av stein. - Område 3: På dette arealet er det behov for å bevare et område på ca 18 daa med fulldyrket jord som er i ferd med å gå tapt grunnet myrsynking og påfølgende dreneringsproblemer. Her er det mest aktuelt å fylle på med overskuddsmasser (stein) og jord fra B-sjiktet på Liland. I det aktuelle området er det stedegen matjord (A-sjikt) av god kvalitet som skal beholdes og legges oppå B-sjiktet. Ca 13,5 daa ligger innenfor gnr/bnr 109/6. Innenfor gnr/bnr 109/3 ønsker man å inkludere en fulldyrka teig på 5,2 daa, samt et mindre areal på ca 400 m 2 på eiendom 109/23. Illustrasjonen under viser beliggenheten og omfanget på de tre områdene hvor det søkes flyttes masser. Denne ligger også vedlagt søknaden. Figur 1. Illustrasjon som viser de tre arealene hvor det søkes tilført masser. Illustrasjonen ligger også som vedlegg til denne dispensasjonen. Side 2 av 8

3 Ttegninger og profiler som gir utfyllende informasjon om lokalisering, masseberegning og annen informasjon ligger vedlagt søknaden, se vedlegg på slutten av dokumentet. Vedleggene kan lastes ned på Opus Bergen sine hjemmesider; 4. Bakgrunn for dispensasjonssøknad Planen er å få utføre terrenginngrep i et uregulert LNF-område, og det må derfor søkes om dispensasjon fra 1A andre ledd i KPA 2010: - I områder som ligger utenfor hovedformål bebyggelse og anlegg kan tiltak som nevnt i 20-1 ikke finne sted før det er utarbeidet reguleringsplan med planprogram og konsekvensutredning, jf og 4-2. Det søkes om dispensasjon for alle de tre områdene omtalt i avsnitt 3 samlet. Ettersom det søkes om å tilføre jordmasser til et areal på over 1 daa må det søkes om dispensasjon fra 21, Råstoffutvinning, massedeponering og masseuttak, i KPA 2010: - Tiltak med arealbehov over 1 da eller høyde som overstiger 1,5 m, og utvidelse av eksisterende tiltak slik at disse kriteriene blir overskredet, skal inngå i reguleringsplan. Plankrav for massedeponering og masseuttak som lokaliseres til gårdsbruk i drift, som godkjennes etter særlov og som ikke strider mot kommuneplanens bestemmelser behandles etter pbl Det er hensiktsmessig å legge ulike jordlag fra Liland på tre ulike teiger innenfor samme eiendom på Flesland Gård. Områdene har et omfang på 7, 13,5 og 21,2 daa, altså mer enn grensen på 1 daa satt i KPA Det er vurdert som hensiktsmessig å søke om dispensasjon for alle områdene samtidig for å forenkle saksbehandlingsprosessen samt selve gjennomføringen av jordflyttingen. Dette er også avklart med byggesaksavdelingen i Bergen kommune. Det er også vurdert om det omsøkte tiltaket kommer i strid med 25, Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder), i KPA 2010 for andre tiltak i LNF-område: - LNF-områdene er det bare tillatt å oppføre bygninger eller iverksette anlegg eller andre tiltak som er nødvendig for drift av næringsmessig landbruk, herunder gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Tilretteleggingstiltak for friluftsliv er tillatt. Det er et stort behov for å forbedre matjorden på Flesland gård. Den enkleste og mest skånsomme måten å få til dette på er å tilføre matjord vurdert som verdifull fra jordbruksareal som planlegges bygget ned, i dette tilfellet Liland. Å forbedre matjorden vil kunne føre til mer næringsmessig landbruk basert på gårdens ressursgrunnlag. Ut fra en helhetlig vurdering er det konkludert med at det omsøkte tiltaket ikke strider med Informasjon om de omsøkte områdene Omfang og terrenghøyde - Område 1: Arealet som ønskes tilført masser har et totalt omfang på 21,2 daa. Det er ønskelig å tilføre et tynt lag matjord på ca 15 cm over det meste av arealet. Det er ikke hensiktsmessig å lage jordprofiler for dette området ettersom det å tilføre nytt topplag nærmest kan sammenlignes med vanlig bearbeiding av jordbruksareal. - Område 2: Arealet som ønskes tilført masser har et totalt omfang på 7 daa. Største fyllhøyde vil være omkring 3 meter. Etter oppfylling vil arealet bli knyttet sammen med omkringliggende, tidligere oppfylt areal til en helhet. En bergknaus på 2,5 3 daa blir Side 3 av 8

4 liggende igjen som en åkerholme midt i et sammenhengende fulldyrket jordbruksareal på over 60 daa sør på gnr/bnr 109/6. - Område 3: Arealet som ønskes tilført masser har et areal på ca 18 daa. Det vil være naturlig å trekke fyllingen litt opp og inn i skogarealet mot øst på bruk 109/3. Her er terrenget relativt bratt, og det blir ikke snakk om mer enn en meter eller to. Hensikten er kun å få til en naturlig overgang mot eksisterende terreng. Det samme gjelder for areal på 109/23. Avstand til naboer og veg - Område 1: Arealet grenser inntil bruk 109/7, men ligger langt fra nærmeste bolig (se vedlegg), og fra nærmeste offentlige vei. - Område 2: Arealet grenser inntil bruk 109/7, men fyllingen vil bli avsluttet minimum 4 meter fra eiendomsgrensen. Tilgrensende område består av skog og utmark, og avstanden til bolighus er 35 meter. Området ligger langt fra offentlig vei. - Område 3: Det omsøkte arealet ligger langs Fleslandsvegen og vil gå helt inntil asfaltkanten på Fleslandsvegen. Fyllingen vil måtte gå helt inntil grensen på gnr/bnr 109/71 og 109/72. Transport: Jordflytting innebærer at det vil bli økt tungtransport på strekningen mellom Liland og Flesland gård (Rv. 580 Flyplassvegen Fv. 176 Flyplassvegen Lønningsvegen - Fv. 177 Fleslandsvegen) i en begrenset periode, estimert til senhøsten 2018 til og med vekstsesongen Ansvaret for vegene hører til under henholdsvis Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og Hordaland Fylkeskommune. Statens vegvesen er informert om planene men har ikke hatt anledning til å uttale seg om dem før søknaden ble sendt ut. Vegsituasjon Fleslandsvegen er en smal vei uten fortau på store deler av vegen. Det er fortau langs Fleslandsvegen fra Birkeland senter frem til Bergen Vann (krysset Fleslandsvegen - Sletteneset). Videre nordover på Fleslandsvegen er det ikke fortau, inkludert forbi gnr/bnr 109/6. På denne strekningen benytter innbyggerne i området traktorveien over jordtippen på sistnevnte eiendom. På den måten går de bilfritt nesten helt ned til der gangvegen begynner ved Bergen Vann. Det er i reguleringsplan planid Fv 177 Fleslandsvegen - gang- og sykkelveg, vedtatt i 2006, regulert inn gang- og sykkelfelt langs vegen for å gjøre denne mer trafikksikker. Tiltakene er ikke gjennomført enda. Frem til den nye gang- og sykkelvegen er bygget vil det være mulig å benytte driftsveger etablert som følge av jordflyttingen som gangveg etter at anleggsarbeidet er avsluttet. Nærmeste skole er Liland barneskole, litt under 4 km fra Flesland gård. Nærmeste ungdomsskole er Ytrebygda ungdomsskole ved Øvre Birkeland. I 2011 ble det gjennomført en barnetråkkregistrering av 9.klasse sammen med Etat for plan og geodata. Registreringen viste at Fleslandsvegen oppleves som en farlig/utrygg skolevei. Det går skolebuss fra Flesland snuplass, nord for Flesland gård, til Liland skole. Side 4 av 8

5 Forurensning: Ifølge NLR er det ikke noen særlige grunner til å mistenke at jorden på noen av gårdene på Liland er forurenset. Ved flytting av jord må det likefullt dokumenteres at det er rene masse, føres logg og utføres stikkprøvekontroll. Der har vært omfattende og aktivt hagebruk i området, og det bør derfor gjøres en henvendelse til mattilsynet for å sjekke for karanteneskadegjørere, og da særlig hvit potetcystenematode (PCN). Drenering, overflatevann, avrenning - Område 1: Her er det kun snakk om et tynt lag jord som skal tilføres, og så små jordmengder at tiltaket nærmest kan sammenlignes med normal jordarbeiding. Overflateavrenning vil være minimal, og vil gå til skog og utmark. Det er ingen vassdrag i nærheten. Området er drenert fra før, og ingen endringer blir nødvendig. - Område 2: Mye av jordmassene som tenkes tilkjørt er myrjord. Området heller svakt mot vest, og det blir derfor nødvendig å etablere en flomvoll av stein og andre tunge og stabile masser i utkanten av tippen mot vest. Senere drenering vil nødvendigvis måtte gå gjennom denne vollen. - Område 3: Fra hovedutløpet på nåværende drenering er det 400 meter til sjø ved hurtigbåtkaien i Fleslandsvika. Mesteparten av dette går i lukket kistegrøft eller betongrør, og terrenget er bratt. Det er derfor ikke snakk om en sårbar resipient, og en ser ikke behov for spesielle tiltak for å redusere partikkelavrenning. Et enkelt, men svært effektivt tiltak, er likevel å så igjen mindre felt med gras etter hvert som en blir "nesten ferdig" ettersom gressdekke reduserer erosjon (partikkelavrenning). Det vil ikke være mulig å så gress i vinterhalvåret, noe som betinger at tiltaket gjennomføres i vekstsesongen fra mai til september. Fremtidig drenering vil følge nåværende hovedløp. Den åpne kanalen som nå danner grense må legges i rør under veien. Terrenget vil formes slik at en får god overflateavrenning inn mot Fleslandsvegen. Behovet for ytterligere drengsgrøfter inne på feltet bedømmes best i ettertid. Naturmangfold I alle saker som berører økosystemer, naturtyper og arter, krever Naturmangfoldloven 7 at vurderingene og vektleggingene i 8-12 fremgår i saken. 8 (kunnskapsgrunnlaget) og 9-12 vurderes er vurdert i denne sammenheng. Kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget bygger i dette tilfellet på tidligere utførte registreringer i området. Artskart, Naturbase, Kilden-skog og landskap, og Vann-nett er benyttet for å finne eventuell foreligger informasjon. Det er ikke foretatt supplerende befaring med hensyn på biologi. I Kilden- skog og landskap sitt kart, er områdene 1, 2 og 3 registret som henholdsvis overflatedyrket jord, innmarksbeite og fulldyrket jord. Innenfor område 1 (overflatedyrket mark) ligger det åtte artsregistreringer i Artskart. Av disse er vipe rødlistet i kategorien sterkt truet (EN) og taksvale er registrert som nær truet (NT). Øvrige registrerte arter som er vurdert som livskraftige er hagesanger, tårnseiler, gulerle, låvesvale og tundrasnipe (sistnevnte er en trekkfugl som forekommer i Norge). Vipe er nært knyttet til dyrket mark, og har hatt stor nedgang i senere år, blant annet på grunn av endringer i landbruket. Det planlagte tiltaket legger opp til jordforbedring ved tilføring av jordmasser. Det er ikke kjent om vipe hekker i området i dag, men siden arealene fortsatt skal ha landbruksformål, vil de i utgangspunktet fortsatt ha potensiale som hekkeplass for vipe. Taksvaler (NT) er også nært Side 5 av 8

6 knyttet til kulturlandskap hvor den gjerne hekker i gårdsbygninger og finner mat i jordbrukslandskapet. Det samme som for vipen vil i stor grad gjelde for taksvale; dersom jordbrukslandskapet videreføres, vil områdets potensial som habitat (for mattilgang) fortsatt være til stede. I Vann-nett er det ikke registret noen vannforekomster i det aktuelle området, men det renner en liten kanalisert bekk gjennom område 3 i dag. Denne søkes holdt åpen så langt det lar seg gjøre. I rapporten Viltet i Bergen av Bergen kommune, revidert i 2018, ligger Flesland gård inne som en del av et viktig viltområde (område nr. 36) sammen med Gåstjørna. Om disse områdene står det følgende: Området Flesland gård består av flere jorder, og har vist seg som et viktig område for vadefugler på trekk, f.eks. sandlo, heilo, myrsnipe, brushane, kvartbekkasin, gluttsnipe. Eksempel på mer fåtallige arter som av og til påtreffes i området er gulerle, varsler og gulspurv. I tillegg hekker sanglerke i området. På bakgrunn av funnene nevnt ovenfor er det i forslag til ny kommuneplanens arealdel foreslått en hensynssone Naturmiljø viltområde som dekker område 1. På bakgrunn av eksisterende informasjon, går det frem at områdene som er aktuelle for jordforbedringstiltak utgjør habitat for rødlistearter og har verdi som viltområde for trekkfugl. Dersom jordforbedringstiltak i stor grad endrer driftsregimet av jorda, kan dette tenkes å ha negativ påvirkning på fuglefaunaen som er knyttet til området. Dersom det er hekkende vipe i området bør man sørge for å sikre mulighet for fortsatt hekking. Arealene består av jordbruksmark og skal fortsette å være det, dermed vil området med stor sannsynlighet fortsette å ha verdi som viltområde og habitat for fugl. Kulturminner Det er i følge Kartivest 1, Hordaland Fylkeskommune, ikke registrert fredete kulturminner innenfor de to arealene hvor det søkes flyttet masser. Arealene blir benyttet til jordbruksformål, og sannsynligheten for at kulturminner ville blitt oppdaget under arbeid er derfor stor. 6. Plan for gjennomføring Selve jordflyttingen vil bli ledet av NLR i tett dialog med Etat for Landbruk i Bergen kommune. NLR har jordfaglig kompetanse til å både planlegge, prosjektere og følge opp prosjektet underveis i flyttingen. Det vil være nødvendig med opplæring av dem som skal fjerne, transportere og omplassere massene. Når en begynner å ta ut matjord fra Liland må en nødvendigvis begynne med topplaget (Asjiktet). Dette kan kjøres til område 1 på Flesland for direkte plassering så langt det er mulig, eller til mellomlagring og senere plassering med egnet utstyr (lett utstyr). Når matjorden legges ut plasseres den på ett og ett mindre felt etter hvert som nye masser blir fraktet inn i området. Ved tilførsel av jordmasser til område 2 er det nødvendig å lage en driftsveg for å komme til de vestligste områdene av det omsøkte arealet. En slik driftsveg er en forutsetning for at inntransport og utlegging av jord skal kunne gjennomføres på en både effektiv og samtidig skånsom måte. 1 Hordaland Fylkeskommune: Side 6 av 8

7 Denne vegen vil i etterkant nyttes som flomvoll. Matjorden vil plasseres i området med egnet utstyr (lett utstyr). Område 3 er ligger tett inntil Fleslandsvegen. Det er behov for å anlegge driftsveg for å plassere ut matjorden, se vedlegg. Driftsvegen må bygges i grensen mellom gnr/bnr 109 /6 og 3, noe som innebærer at kanalen som renner gjennom området må legges i rør. Den mest verdifulle matjorden (A-sjikt) vil bli skavet av og tatt vare på. Massene som kjøres inn vil bli plassert ved hjelp av beltegående gravemaskin, før stedegen matjord legges tilbake på toppen på det hevede terrenget. Det vil være naturlig å dele området inn i mindre felt, og gjøre ett og ett felt "nesten ferdig", før en går videre med neste. Jordflyttingen tenkes å starte i løpet av senhøsten 2018, og skal være ferdig i løpet av vekstsesongen Oppsummering I den nasjonale jordvernstrategien er det et mål å sikre jordbruksareal for varig framtidig matproduksjon. Ved å gi dispensasjon for jordflytting til Flesland gård sikrer man at disse jordbruksarealene kan benyttes også i fremtiden. Det planlagte tiltaket legger opp til jordforbedring ved tilføring av jordmasser. Å videreføre jorddriften vil opprettholde og/eller gi potensiale som hekkeplass for fugler som vipe og taksvaler. Med det omsøkte tiltaket vil altså områdets potensial som habitat (for mattilgang) fortsatt være til stede. Det er ikke registrert truede eller rødlistede arter innenfor noen av områdene, men det er flere fugler som hekker her. Arealene består av jordbruksmark og skal fortsette å være det, dermed vil området med stor sannsynlighet fortsette å ha verdi som viltområde og habitat for fugl. Det er ikke registret noen kulturminner i noen av områdene, som Det er heller ikke registrert kulturminner i området. Som redegjort for i begrunnelsen over, er det laget en grundig plan for gjennomføring av jordflyttingen i samarbeid med NLR. Dette er essensielt for at en jordflytting skal bli vellykket. Etter en samlet vurdering vil fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Denne søknaden om dispensasjon har et to-delt mål: 1. Få dispensasjon fra 1A andre ledd i KPA 2010 for å få utføre terrenginngrep i et uregulert LNF-område. 2. Få dispensasjon fra 21 i KPA 2010 vedrørende kravet om å utarbeide reguleringsplan for massedeponering for tiltak med arealbehov over 1 daa. Vennlig hilsen Heidi Rosendahl Lindebotten Opus Bergen AS Side 7 av 8

8 Vedlegg D1 Liland eiendomsgrenser, kart over omsøkte områder Vedlegg E Lengdeprofil vei område 2 Vedlegg E Lengdeprofil bakkeplanering, område 2 Vedlegg E Tverrprofiler bakkeplanering område 2 Vedlegg E Tverrprofiler bakkeplanering område 2 Vedlegg E Plantegning bakkeplanering område 2 Vedlegg E Plantegning bakkeplanering område 2 Vedlegg E17 Situasjonsplan og profiler, område 3 Vedlegg E18 Masseberegning, område 3 Vedlegg E19 Dreneringsplan, område 3 Vedlegg Q1 KU jordvern , rev Vedlegg Q2 Oversiktskart varslede naboer Side 8 av 8