(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F42C 19/02 ( ) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato (30) Prioritet , DE, , DE, U (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MT NL NO PL PT RO SE SI SK TR (73) Innehaver JUNGHANS Microtec GmbH, Unterbergenweg, 786 Dunningen-Seedorf, Tyskland Diehl BGT Defence GmbH & Co. KG, Alte Nussdorfer Strasse 13, Überlingen, Tyskland (72) Oppfinner Kienzler, Frank Martin, Am Blutrain 8, Villingen-Schwenningen, Tyskland Zinell, Alexander, Kreuzstrasse 27, Aichhalden, Tyskland Kautzsch, Karl, Karl-Plesch-Strasse 4, 9096 Schwanstetten, Tyskland Heussler, Gerhard, Silcherstrasse, 7868 Zimmern-Stetten o.r., Tyskland Bär, Klaus, Laufer Strasse 1, Lauf, Tyskland (74) Fullmektig Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 170 Vika, 0118 OSLO, Norge (4) Benevnelse Gjennomtrengende prosjektil (6) Anførte publikasjoner DE-B DE-U EP-A EP-A EP-A FR-A

2 Beskrivelse [0001] Oppfinnelsen vedrører et gjennomtrengende prosjektil med et brannrør. [0002] Betongbrytende prosjektiler, for eksempel bombekaster- eller artilleriprosjektiler, innbefatter vanligvis et mekanisk anslagsbrannrør. Prosjektilers gjennomtrengningsevne kan forbedres med multifunksjonsbrannrør. Disse må være i stand til å utløse detonasjon også etter at prosjektilet har trengt gjennom et betongmål. [0003] Fra EP er det kjent en tennanordning for en sprenggranat. Brannrøret og hylsen til sprenggranaten er koblet til hverandre via en koblingsring forsynt med en bunnplate. Mellom endeflatene av koblingsringen og sprenggranathylsen er det anordnet en tetning for å isolere sprengladningen i granaten mot fukt. I bunnplaten på koblingsringen er det fordypninger, og med det blir en del av denne ved detonasjon av et relé i brannrøret slynget i retning av sprengladningen i granaten. [0004] Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe et gjennomtrengende prosjektil med et brannrør, hvor en evne til å trenge gjennom et mål oppnås av en etterfølgende detonasjonsfunksjon. [000] Dette formålet oppnås av et gjennomtrengende prosjektil med en kropp og et brannrør som innbefatter en brannrørhusunderdel i samsvar med trekkene ifølge krav 1. [0006] Med prosjektilet ifølge oppfinnelsen kan multifunksjonelle komponenter, hvis funksjon er påkrevet umiddelbart etter nedslag på et mål, beskyttes. Dette omfatter for eksempel funksjonaliteten til en sikringsinnretning med en tennsats. De ikke lenger relevante komponentene, som allerede har utført sin funksjon ved treff på målet, kan bli ødelagt ved nedslag og befinner seg for eksempel foran prosjektilets gjennomtrengende struktur. [0007] Det gjennomtrengende prosjektilet er fortrinnsvis en granatpatron, i det følgende også omtalt som et prosjektil, eller et artilleriprosjektil. Brannrørhusunderdelen er den delen av brannrøret som vender mot kroppen, mens tuppen av prosjektilet betraktes som toppen. Grenseområdet er det området hvor brannrøret, eller dets underdel, er forbundet med kroppen, dvs. for eksempel den delen av prosjektilet som inneholder stridshodet. Form- og/eller styrkemodifikasjon er et middel for å hindre at brannrørhusunderdelen skyves i retning av kroppen eller på tvers av kroppen, selv om denne forhindringen ikke trenger å anses som absolutt i alle tilfeller. Ved at innskyving forhindres har for eksempel en multifunksjonsenhet nok plass også etter nedslag til at den kan forbli funksjonell og utløse detonasjon. [0008] Form- og/eller styrkemodifikasjonen kan fjerne behovet for et innsnitt, som normalt er dannet ved enden av en gjenge for å lette gjengeskjæring. Hensiktsmessig er det i grenseområdet anordnet en munnhulltoppring, med et første innvendig gjenget parti på kropp-siden og et andre innvendig gjenget parti med en mindre gjengediameter på brannrør-siden, idet en overgang er dannet mellom det første og det andre innvendig gjengede partiet, uten et innsnitt og som en konisk avsmalning. En veldig god

3 formstabilitet kan oppnås også ved treff mot et mål, noe som gjør det mulig å opprettholde funksjonen til en tennmekanisme. Brannrørhusunderdelen kan være skrudd inn i munnhulltoppringen. [0009] Form- og/eller styrkemodifikasjonen kan i en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen være et svakt punkt. For dette formål er brannrørhusunderdelen dannet med et svakt punkt. Overføring av en for stor kraft til et hus med et installasjonsrom for en tennermekanisme kan avskjæres, og huset kan beskyttes. [00] For dette formål er det svake punktet fortrinnsvis dannet i overgangsområdet mellom en husstruktur som ødelegges ved nedslag og en gjennomtrengningsrelevant husstruktur på brannrørhusunderdelen. [0011] Det svake punktet kan dannes spesielt enkelt dersom det innfatter en rille som strekker seg periferisk rundt en utvendig overflate av brannrørhusunderdelen, eller er laget som en slik. [0012] Ved nedslag av prosjektilet virker det veldig store krefter på brannrørhuset, som kan resultere i utspredning av en komponent eller i sideveis forskyvning av en komponent mot en tilstøtende komponent. Dette svekker huset, og som følge av dette kan et installasjonsrom for en tennkjede bli skadet, eller andre funksjonsfeil kan oppstå. Utspredning eller sideveis forskyvning motvirkes ifølge oppfinnelsen ved at det ved en endeflate av grenseområdet er anordnet et inngrepselement. [0013] I tilfellet med et artillerprosjektil er brannrøret normalt stort nok til at det kan skrus rett inn i en munnåpning i prosjektilet. En munnhulltoppring som en type adapter for en forholdsvis liten tenner er ikke nødvendig. I denne utførelsesformen av prosjektilet kan en spesielt god virkning mot spredning eller forskyvning oppnås dersom inngrepselementet er anordnet på en endeflate, som vender mot en endeflate av en munnåpning i kroppen. Spesielt er brannrørhusunderdelen av brannrøret skrudd rett inn i en munnåpning i kroppen, og dannet med et inngrepselement som strekker seg periferisk rundt brannrørhusunderdelen og som hviler på en endeflate av munnåpningen. [0014] Ifølge oppfinnelsen omfatter inngrepselementet et klosystem for å grave seg inn i et motstående element ved treff mot målet, spesielt inn i en motstående endeflate av elementet. På den måten kan glidning av elementene i forhold til hverandre hindres. [001] Hensiktsmessig er inngrepselementet innrettet for å motvirke radial utvidelse av endeflaten hvor det er innlemmet eller på hvilken det er anordnet, eller radial forskyvning av endeflaten i forhold til et tilstøtende element. [0016] Dersom inngrepselementet er dannet på en ringformet endeflate, kan forskyvning langs hele periferien hindres. [0017] I tilfellet med et bombekasterprosjektil er brannrøret normalt koblet via en munnhulltoppring til en prosjektilspiss, dvs. et hus til et stridshode. I denne utførelsesformen er inngrepselementet hensiktsmessig anordnet på en endeflate av en

4 munnhulltoppring. Dette kan hindre forskyvning av munnhulltoppringen i forhold til kroppen. [0018] Et inngrepselement med stor overflate kan oppnås med lite materialforbruk dersom det dannes på en krage som strekker seg periferisk rundt brannrørhusunderdelen. [0019] Ifølge oppfinnelsen er inngrepselementet dannet av et flertall riller. Med dette kan en oppnå at rillene graver seg inn i en motstående komponent ved nedslag og således et veldig fast gjensidig grep mellom de to komponentene. Rillene og de respektive fremspringene beliggende mellom disse kan således tjene som klør som graver seg inn. [0020] Spesielt fast er et gjensidig grep dersom inngrepselementet er dannet av to motstående rillestrukturer som griper inn i hverandre. [0021] I en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen har inngrepselementet innbyrdes konsentriske, ringformede periferiske fremspring. Dette gjør det mulig å gi støtte langs hele periferien. Fremspringene kan være riller eller utspringere beliggende mellom disse. [0022] Fortrinnsvis har de ringformede fremspringene et spissprofil for å gripe inn i en motstående komponent. [0023] Dersom de ringformede fremspringene er atskilt fra hverandre med forskjellige avstander radialt, så kan en på den ene side oppnå en spesielt god bestandighet mot ødeleggelse av inngrepselementet, og på den annen side en spesielt god fastgjøring av inngrepselementet i den motstående komponenten. De forskjellige avstandene kan her være målt fra tuppene av fremspringene. [0024] Ytterligere fordeler vil fremkomme fra den følgende beskrivelsen av tegningene. Tegningene viser eksempler på utførelser av oppfinnelsen. Tegningene og beskrivelsen inneholder en rekke trekk i kombinasjon, som fagmannen også tjenlig kan betrakte enkeltvis og kombinere for å sette sammen ytterligere aktuelle kombinasjoner. [002] Tegningene viser: Figur 1 en munnhulltoppring og en brannrørhusunderdel av et bombekasterprosjektil i sammenstilt tilstand i et lengdesnitt; Figur 2 brannrørhusunderdelen fra figur 1; Figur 3 detalj III i figur 2 i forstørret målestokk; Figur 4 et lengdesnitt gjennom en ytterligere munnhulltoppring; Figur munnhulltoppringen fra figur 4 på en kropp til et bombekasterprosjektil; Figur 6 et lengdesnitt gjennom en brannrørhusunderdel til et artilleriprosjektil; Figur 7 en forstørret betraktning av detalj VI i figur ; Figur 8 en kropp til et artilleriprosjektil for å holde brannrørhusunderdelen fra figur 6 i et lengdesnitt; og

5 Figur 9 et lengdesnitt gjennom en annen utførelse av en brannrørhusunderdel til et artilleriprosjektil. [0026] Figur 1 viser i et lengdesnitt viktige deler av et gjennomtrengende prosjektil, i dette tilfellet et bombekasterprosjektil. Prosjektilet innbefatter en munnhulltoppring 12 og en brannrørhusunderdel 14 (se også figur 2) av et brannrør 1, som er skrudd sammen med hverandre. [0027] Munnhulltoppringen 12 er forsynt med et første innvendig gjenget parti 16 på kropp-siden, for eksempel for å skrus inn i en tennladning, og med et andre innvendig gjenget parti 18 på brannrør-siden. Det andre innvendig gjengede partiet 18 har en mindre gjengediameter enn det første innvendig gjengede partiet 16. En overgang 20 mellom de innvendig gjengede partiene 16, 18 er dannet uten innsnitt - som kjente munnhulltoppringer for bombekasterprosjektiler normalt har - men i stedet med en konisk avsmalning 22, slik at det ved overgangen 20 i stedet for en materialsvekkelse som følge av et innsnitt skapes en forsterkning av munnhulltoppringen 12 som en form- og/eller styrkemodifikasjon. [0028] Brannrørhusunderdelen 14 som er skrudd inn i munnhulltoppringen 12 er utført med et svakt punkt 24 som en ytterligere form- og/eller styrkemodifikasjon. Som tydelig kan sees i figur 2, og spesielt i figur 3, er det svake punktet 24 dannet som en rille 26 som strekker seg rundt en utvendig overflate 28 av brannrørhusunderdelen 14. Rillen 26 er anordnet i overgangsområdet, antydet i figur 3 av en stiplet linje 30, mellom en husstruktur 32 og en husstruktur 34 på brannrørhusunderdelen 14. Husstrukturen 32 rommer for eksempel et middel for en nærhetsfunksjon og et batteri, og kan bli ødelagt ved nedslag av prosjektilet. Husstrukturen 34 forblir fortrinnsvis så intakt som mulig etter nedslag, for eksempel for å beskytte en tennkjede anordnet i denne. [0029] Figur 4 viser en ytterligere munnhulltoppring 36 - uten innskrudd brannrørhusunderdel 14. Den følgende beskrivelsen begrenser seg stort sett til forskjellene fra utførelseseksempelet i figurene 1 til 3, som det henvises til når det gjelder trekk og funksjoner som forblir uendret. Komponenter som forblir hovedsakelig uendret er betegnet med de samme henvisningstegn. [0030] Munnhulltoppringen 36 omfatter som en form- og/eller styrkemodifikasjon et inngrepselement 38 som er dannet som tre periferiske riller 40 med tilstøtende spisser 42, 44, 46. Inngrepselementet 38 er innlemmet i en endeflate 48 på munnhulltoppringen 36, som er anordnet i et grenseområde 0 (figur ) mellom en kropp 2 av prosjektilet og brannrørhusunderdelen 14 (figur 1). Endeflaten 48 ligger motstående en endeflate 4 av kroppen 2, som er illustrert i figur, med de to endeflatene 48, 4 anlagt mot hverandre. [0031] Når prosjektilet treffer et mål, virker det innledningsvis store krefter på brannrøret 1, dets fremre plastdel, som ikke er illustrert, splintrer opp og brannrør-

6 husunderdelen 14 løsgjøres. Denne borer seg inn i målet med sin ringformede øvre ende og skjærer seg inn i dette tilsvarende som en borkrone. Som følge av dette blir komponenter i et rom 6 (figur 1) mellom denne ringformede øvre enden, for eksempel avstandselektronikk og et batteri, ødelagt. Batteriet har imidlertid avgitt tilstrekkelig energi til en i figur 2 skjematisk illustrert komponent 8, for eksempel en tennkjede, slik at denne forblir funksjonell med den overførte energien og kan bli utløst for eksempel etter en forbestemt forsinkelsestid. [0032] Anslagskreftene blir overført fra brannrørhusunderdelen 14 til munnhulltoppringen 12, 36 og derifra til kroppen 2 av prosjektilet. Dersom kreftene overstiger en bestemt verdi, brister brannrørhusunderdelen 14 i det svake punktet 24 for videre gjennomtrengning. Et installasjonsrom 60 (figur 2) for komponenten 8 forblir med dette intakt. Spesielt ved et ikke loddrett treff av prosjektilet på målet virker det nå store skjærkrefter på grenseområdet 0, som kan føre til radial og aksial forskyvning av munnhulltoppringen 12, 36 i forhold til kroppen 2 slik at for eksempel en tennkjede ikke lenger er optimalt rettet mot en tennladning 62 (figur ) eller annen feilfunksjon kan oppstå. [0033] Denne forskyvningen motvirkes av inngrepselementet 38. Dets spisser 42, 44, 46 graver seg inn i den motstående endeflaten 4 og danner med det et inngrep, bevirket av anslagskrefter, mellom munnhulltoppringen 36 og kroppen 2. Alternativt kan et tilsvarende inngrepselement med en negativ form i forhold til inngrepselementet 38 også være innlemmet i endeflaten 4, slik at inngrepet foreligger også før nedslag. Det er også tenkelig å tilveiebringe et inngrepselement bare i endeflaten 4, dvs. på prosjektil-siden, i stedet for inngrepselementet 38 som er tilveiebragt på siden mot munnhulltoppringen 36. [0034] Ved nedslag kan store sideveis krefter virke i spissene 42, 44, 46 som er begravet i endeflaten 4, som kan føre til ødeleggelse av spissene 42, 44, 46. For å sikre at spissene 42, 44, 46 har god bestandighet mot ødeleggelse, er spissene 42, 44, 46 og rillene 40 plassert med forskjellige innbyrdes avstander i radial retning. Forholdet mellom avstanden mellom de indre spissene 44, 46 og avstanden mellom de ytre spissene 42, 44 er for eksempel til 3. Det samme gjelder for de dypeste punktene i rillene 40 i forhold til hverandre. For å la spissene 42, 44, 46 være forholdsvis store og likevel oppnå et flertall spisser 42, 44, 46 med forskjellig virkning som følge av de forskjellige avstandene, omfatter inngrepselementet 38 hensiktsmessig mellom to og fem riller, spesielt tre riller 40, som illustrert i figur 4. [003] For å hindre forskyvning av brannrørhusunderdelen 14 i forhold til munnhulltoppringen 12, 36 kan det i grenseområdet 0 også mellom brannrørhusunderdelen 14 og munnhulltoppringen 12, 36 være innlemmet et inngrepselement 64, som antydet med en stiplet linje i figur 2. Det vil også være mulig å innlemme inngrepselementet i

7 en motstående endeflate 66 av munnhulltoppringen 12, 36, eller på begge steder for gjensidig inngrep. [0036] Figur 6 viser et lengdesnitt gjennom en brannrørhusunderdel 14 av et brannrør 1 for et artilleriprosjektil med gjennomtrengningsevne. På artilleriprosjektiler finnes det normalt ingen munnhulltoppring, men brannrøret kan være skrudd direkte inn i munnåpningen 68 i kroppen 2 til artilleriprosjektilet. For dette formål er brannrørhusunderdelen 14 forsynt med et utvendig gjenget parti 70 for å skrus inn i en innvendig gjenge 72 i artilleriprosjektilets kropp 2. [0037] Brannrørhusunderdelen 14 er forsynt med et inngrepselement 38 (se også figur 7), som kan være dannet på en krage 74 på sideveggen av et kilespor 76 for en skruforbindelse. Kragen 74 har en ringformet endeflate 48 som, når artilleriprosjektilet er sammenstilt, er anlagt på endeflaten 4 av munnåpningen 68 til artilleriprosjektilet og, som beskrevet, graver seg inn i denne ved nedslag. Det vil her også være mulig, alternativt eller i tillegg, å tilveiebringe et inngrepselement på endeflaten 4 av munnåpningen 68, spesielt for inngrep allerede før nedslag. Dette kan imidlertid også utelates, for eksempel på grunn av standardspesifikasjoner eller forskrifter. [0038] Som det fremgår spesielt klart i figur 6 er endeflaten 48 av inngrepselementet 38 også forsynt med innbyrdes konsentriske, ringformede periferiske fremspring i form av spisser 44. Figurene 6 og 7 viser begge syv riller 40, selv om også her færre riller 40 med tilhørende spisser 44 gir meget god motstand mot forskyvning. [0039] Inngrepselementet 38 på brannrørhusunderdelen 14 er i hvert tilfelle anordnet for å hindre bevegelse av brannrørhusunderdelen 14 inn i kroppen 2 - enten direkte mot bevegelsesretningen eller indirekte gjennom radial bevegelse eller eventuelt rotasjon om en akse på tvers av bevegelsesretningen eller skråstilling som følge av dette - ved treff av prosjektilet mot et mål som skal gjennomtrenges. Som beskrevet blir ved treff mot et mål inngrepet dannet gjennom de ringformede, periferiske innbyrdes konsentriske fremspringene med deres spissprofil, hvorved de spissprofilerte, ringformige periferiske fremspringene presses inn i nevnte endeflater 48, 4, 66. Gjennom dette inngrepet hindres også uønsket utvidelse av munnåpningen 68 eller munnhulltoppringen 12, 36 og med det uønsket innskyving. Samtidig bedres kraftoverføringen inn i prosjektilets kropp 2. [0040] En viktig fordel med inngrepselementene 38 er også at det standardiserte grenseområdet mellom kroppen 2 og munnhulltoppringen 36 og/eller brannrørhusunderdelen 14 kan forbli uendret, siden brannrørhusunderdelen 14 ikke overstiger de maksimalt tillatte form- og/eller dimensjonsavvikene. [0041] Mens figur 6 viser en brannrørhusunderdel 14 til et artilleriprosjektil med en plan trefflate 78, viser figur 9 i et lengdesnitt en utførelsesform av husunderdelen 14 til et gjennomtrengende artilleriprosjektil som er laget med en flatkonisk tupp 80. Et

8 7 installasjons- eller hulrom for den påkrevede sikrings- og armingsenheten er også vist i figur 9, betegnet med henvisningstall 60. [0042] For å oppnå den ønskede gjennomtrengningsevnen er også en passende mekanisk styrke nødvendig, dvs. at strukturen kan ikke være for myk eller for hard; den må ha høy styrke og god slag- og skårfasthet Henvisningstall [0043] Prosjektil 12 Munnhulltoppring (på ) 14 Brannrørhusunderdel (på ) 1 Brannrør (på ) 16 Første innvendig gjenget parti (på 12) 18 Andre innvendig gjenget parti (på 12) 20 Overgang (mellom 16 og 18) 22 Konisk avsmalning (ved 20) 24 Svakt punkt (på 14) 26 Rille (for 24) 28 Utvendig overflate (av 14) 30 Overgangsområde (mellom 32 og 34 ved 26) 32 Husstruktur (på 14) 34 Husstruktur (på 14) 36 Munnhulltoppring (på ) 38 Inngrepselement (på 36) 40 Rille (i 38) 42 Spiss (på 38) 44 Spiss (på 38) 46 Spiss (på 38) 48 Endeflate (på 36) 0 Grenseområde (av ) 2 Kropp (av ) 4 Endeflate (på 2) 6 Rom (i 14) 8 Komponent (av 14) 60 Rom (i 14) 62 Drivladning (på ) 64 Inngrepselement (på 12, 14 eller 36) 66 Endeflate (på 12, 36) 68 Munnåpning (i 2)

9 8 70 Utvendig gjenget parti (på 14) 72 Innvendig gjenge (i 2) 74 Krage (på 14) 76 Kilespor (i 14) 78 Trefflate (på 14) 80 Tupp (på 14)

10 9 P a t e n t k r a v Prosjektil () med gjennomtrengningsevne, som har en kropp (2) og et brannrør (1) som har en brannrørhusunderdel (14), med en form- og/eller styrkemodisering dannet i et grenseområde (0) mellom kroppen (2) og brannrørhusunderdelen (14) for å hindre at brannrørhusunderdelen (14) blir presset inn i kroppen (2) ved nedslag mot et mål som skal gjennomtrenges, k a r a k t e r i s e r t v e d at et inngrepselement (38) er anordnet på en endeflate (48, 4, 66) av grenseområdet (0), hvor inngrepselementet (38) a) omfatter et klosystem for å grave seg inn i et element motstående endeflaten (48, 4, 66) ved nedslag mot målet, og b) er dannet av et flertall riller (40). 2. Prosjektil ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at en munnhulltoppring (12, 36) er anordnet i grenseområdet (0) og har et første innvendig gjenget parti (16) på kropp-siden og et andre innvendig gjenget parti (18) med en mindre gjengediameter på brannrør-siden, idet en overgang (20) er dannet mellom det første og det andre innvendig gjengede partiet (16, 18), uten et innsnitt og som en konisk avsmalning (22). 3. Prosjektil ifølge krav 1 eller 2, k a r a k t e r i s e r t v e d at brannrørhusunderdelen (14) er dannet med et svakt punkt (24) Prosjektil ifølge krav 3, k a r a k t e r i s e r t v e d at det svake punktet (24) er tilveiebragt i overgangsområdet (30) mellom en husstruktur (32), som ødelegges ved nedslag, og en husstruktur (34), som er relevant for gjennomtrengning, på brannrørhusunderdelen (14).. Prosjektil ifølge krav 3 eller 4, k a r a k t e r i s e r t v e d at det svake punktet (24) innbefatter en rille (26) som strekker seg periferisk rundt en utvendig overflate (28) av brannrørhusunderdelen (14). 6. Prosjektil ifølge ett av de foregående krav, k a r a k t e r i s e r t v e d at brannrørhusunderdelen (14) av brannrøret (1) er skrudd direkte inn i en munnåpning (68) i kroppen (2), og er dannet med et inngrepselement (38) som strekker seg periferisk rundt brannrørhusunderdelen (14) og er anlagt på en endeflate (4) av munnåpningen (68).

11 7. Prosjektil ifølge ett av de foregående krav, k a r a k t e r i s e r t v e d at inngrepselementet (38) er anordnet på en endeflate (48) som vender mot en endeflate (4) av en munnåpning (68) i kroppen (2). 8. Prosjektil ifølge ett av de foregående krav, k a r a k t e r i s e r t v e d at inngrepselementet (38) er ment for å motvirke radial utvidelse av endeflaten (48). 9. Prosjektil ifølge ett av de foregående krav, k a r a k t e r i s e r t v e d at inngrepselementet (38) er dannet på en ringformet endeflate (48).. Prosjektil ifølge ett av de foregående krav, k a r a k t e r i s e r t v e d at inngrepselementet (38) er anordnet på en endeflate (48) av en munnhulltoppring (12, 36) Prosjektil ifølge ett av de foregående krav, k a r a k t e r i s e r t v e d at inngrepselementet (38) er dannet av to motstående rillestrukturer som griper inn i hverandre. 12. Prosjektil ifølge ett av de foregående krav, k a r a k t e r i s e r t v e d at inngrepselementet (38) omfatter innbyrdes konsentriske, ringformede periferiske fremspring. 13. Prosjektil ifølge krav 12, k a r a k t e r i s e r t v e d at de ringformede fremspringene har et spisst profil Prosjektil ifølge krav 12 eller 13, k a r a k t e r i s e r t v e d at de ringformede fremspringene er atskilt fra hverandre med forskjellige radiale avstander Prosjektil ifølge ett av de foregående krav, k a r a k t e r i s e r t v e d at brannrørhusunderdelen (14) er dannet med en flatkonisk spiss (48). 16. Prosjektil ifølge ett av de foregående krav, k a r a k t e r i s e r t v e d at brannrørhusunderdelen (14) består av et duktilt materiale med høy styrke.

12 1/9

13 2/9

14 3/9

15 4/9

16 /9

17 6/9

18 7/9

19 8/9

20 9/9