NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre

Transkript

1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Pb Dep 0030 OSLO ARBEIDS - OG IjKlU0ER1t3GS0EPARTEtv1EPTET MOTTATT Q3' OKT 2007 vårref. SEM/FJ/STT/ab/ gc Deres ref /ICK Dato 1. oktober 2007 NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke har gjennomgått ovennevnte utredning og har følgende kommentarer. LHLs hovedsynspunkter o LHL mener at uførestønaden må opprettholdes som en reell kilde til livsopphold for mennesker i yrkesaktiv alder som på grunn av kronisk sykdom og funksjonshemning ikke kan skaffe seg inntekt ved eget arbeid. o LHL støtter forslaget om at ny uførestønad beregnes som en prosentdel av inntekten før uførhet. o LHL foreslår at beregningsgrunnlaget skal være gjennomsnittlig inntekt i de 3 beste av de 8 siste årene. o LHL krever en lovfestet garanti for en parallell utvikling i uførestønad og yrkesaktives lønninger. o LHL mener at unge uføres garanterte pensjonsinntekt bør økes til o LHL mener at det kun bør være alder ved uføretidspunkt som må være avgjørende for å få garantert tilleggspensjon for ung ufør. o LHL støtter forslaget om å øke uførestønaden før skatt tilsvarende det skatteøkningen vil utgjøre, og forutsetter at ingen skal tape økonomisk på denne endringen. o LHL støtter mindretallets forslag om at dagens ordning med behovsprøvd forsørgingstillegg til barn videreføres. o LHL mener at inngangsvilkåret til uførepensjon må senkes til 25 prosent. o LHL støtter utvalgets mindretall om at dagens ordning med friinntekt inntil 1 G og avkortningsregler må videreføres. o LHL støtter utvalget i at det fortsatt må være et medisinsk inngangsvilkår for å få uførestønad. o LHL mener en inntektsnedgang ved overgang til alderspensjon slik utvalget går inn for, er uakseptabel. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke , $e :. a

2 LHL ` o LHL støtter utvalgets innstilling om at inntektsgrunnlaget for opptjening av rett til alderspensjon bør være inntekten før uførhet med en øvre grense på 7,1 G og en opptjeningsprosent på 1,35. o LHL støtter mindretallet forslag om overgang til alderspensjon ved 67 år. o LHL krever skjerming mot virkningen av levealdersjustering for personer som går fra uførestønad og til alderspensjon. Innledning Et samfunn med små sosiale forskjeller LHLs mål er et samfunn med små sosiale forskjeller og sterke sosiale nettverk. Vi mener det er innenfor velferdsstatens rammer det er best mulighet til å oppnå et godt samfunn for alle. En grunnpilar i velferdsstaten er folketrygden som gjennom sin innretning må kombinere solidaritet og egeninteresse. Et arbeid for å gi mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemning bedre økonomiske levekår, forutsetter innsatser på mange områder. Arbeidslivet må legges til rette slik at alle mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemning som kan, skal få mulighet til å delta. For mennesker i yrkesaktiv alder som på grunn av kronisk sykdom og funksjonshemning ikke kan skaffe seg inntekt ved eget arbeid, må uførestønad opprettholdes som en reell kilde til livsopphold. LHL mener det er viktig at Regjeringen har tatt tak i de sosiale helseforskjellene i Norge. Disse helseforskjellene er som det blir sagt i St. meld. nr. 20 "sosialt skapt, urettferdige og mulig å gjøre noe med" (St. meld. nr. 20 ( ) Nasjonal strategifor utjevne sosiale helseforskjeller, side 5). Som viktigste medisin peker strategien på "gode og trygge oppvekstvilkår for alle, rettferdig fordeling av inntekt og like muligheter til utdanning og arbeid er samfunnets mest grunnleggende investering for å redusere sosiale helseforskjeller ". Det er en formidabel oppgave - selv i verdens rikeste land. Inkluderende arbeidsliv Det er LHLs mening at gode velferdsordninger ikke utgjør noen trussel i forhold til folks vilje til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Etter vår mening er det et større problem at mange kronisk syke og funksjonshemmede faktisk ikke kommer inn i arbeidslivet eller blir presset ut og dermed mister muligheten til selvforsørging gjennom arbeid. LHL savner at utvalget hadde gått enda dypere inn i de ulike utstøtings- og utestengningsmekanismene som bidrar til å holde arbeidsføre mennesker utenfor arbeidslivet. LHL mener at i svært mange tilfeller er det arbeidsgiveres lunkne holdning som fører til at funksjonshemmede eller eldre arbeidstakere blir utestengt eller utstøtt av arbeidslivet. Landsforenin en for h'erte - o lun es ke

3 Utvalget slår fast at "det synes vel dokumentert både at omfanget av nedbemanninger og den generelle stramheten i arbeidsmarkedet, for eksempel målt ved arbeidsledigheten, er av betydning for hvor mange som blir uførepensjonert" (NOU Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre, side 101). Dette mener vi har vært en veldig uheldig utvikling. Når uførepensjon over år har blitt benyttet som førtidspensjon i forbindelse med at bedrifter innskrenker eller legger ned, skaper det problemer både for den enkelte og for samfunnet. Altfor mange spesielt over 60 år har fått etiketten ufør, mens den egentlige forklaringen er å finne i arbeidslivets omstruktureringer - det gjelder både privat og offentlig sektor. Dette har ført til at en viktig velferdsordning for syke og funksjonshemmede har blitt brukt til å skjule et stort strukturproblem i samfunnet. Andelen funksjonshemmede i arbeidsstyrken har stort sett stått på stedet hvil de senere årene. Arbeidskraftundersøkelsen for 2. kvartal 2007 bekrefter at andelen sysselsatte blant funksjonshemmede er på samme nivå som foregående år. Gruppa funksjonshemmede i arbeid utgjorde til sammen eller 45,3 prosent. Av de ikke-sysselsatte funksjonshemmede var det 17 prosent som oppga at de ønsket arbeid ( ). Til tross for betydelig innsats de siste år, blant annet gjennom Avtalen om et inkluderende arbeidsliv, må mer gjøres for å gjøre arbeidslivet tilgjengelig for de som ønsker arbeid. LHL var positiv til Regjeringens mange forslag i St.meld. nr. 9 Arbeid, velferd og inkludering ( ), noe vi ga uttrykk for gjennom uttalelse til Arbeids- og sosialkomiteen. Et av de aller viktigste tiltakene som LHL vil peke på er området arbeidsrettet rehabilitering. Her mener LHL at regjeringen må ha et ekstra sterkt trykk og sørge for større ressurser. Uførestønaden LHL mener det er helt avgjørende at uførestønaden opprettholdes som en reell kilde til livsopphold for mennesker i yrkesaktiv alder som på grunn av kronisk sykdom og funksjonshemning ikke kan skaffe seg inntekt ved eget arbeid. Et av hovedgrepene i utvalgets forslag til ny uførestønad er å legge om beregningen av uførestønaden slik at den ikke lenger knyttes til beregningen av alderspensjon, men i stedet beregnes som en prosentandel av inntekten før uførhet. LHL støtter utvalget i en slik omlegging. Dermed bygger uførestønaden på en inntektserstatningsmodell på samme måte som ny tidsbegrenset inntektssikring. LHL støtter utvalgets forslag om å legge seg på 66 prosent av tidligere inntekt (lik den tidsbegrensende inntektssikringen) og at inntektsgrunnlaget kan utgjøre inntil 6 G. Utvalget foreslår at beregningsgrunnlag skal være gjennomsnittlig inntekt av de 3 beste av de 5 siste årene. LHL foreslår dette endret til de 3 beste av de 8 siste årene. Vi vil utdype våre synspunkter på stønadsnivå og endret skattelegging nedenfor. Landsforenin n for W erte- o lun es ke

4 Stønadsnivå LHL mener det må være rom for en reell styrking av uførestønaden. Ved å velge de 3 beste årene av de 8 siste, og ikke 3 beste av de 5 siste - slik utvalget foreslår, sikres uføre et bedre og mer representativt inntektsgrunnlag. Flere av dem som i lang tid har slitt med kronisk sykdom før uføretidspunktet har over år hatt en variabel og til dels lav inntekt. Ved å utvide beregningsgrunnlaget på denne måten vil man kunne gi flere en bedre mulighet til å få en bedre pensjon. I tillegg til kronisk syke vil kvinner komme bedre ut ved å øke antall år for beregning. Mange uføretrygdede kvinner sliter med lave pensjoner. LHL mener at siden begynnelsen av 1980-årene har mange som får sin inntekt fra folketrygden, opplevd en relativ fattigdom sammenlignet med yrkesaktive. Årsaken har vært en mangeårig underregulering av folketrygdens grunnbeløp. Økningen i grunnbeløpet har tidligere vært mindre enn økningen i det allmenne lønnsnivået for yrkesaktive. Det er positivt at det i årets trygdeoppgjør ble gitt et større tillegg enn lønnsvekst, men likevel mener LHL at grunnbeløpet er for lavt. Det er fremdeles et historisk etterslep som gjør at en ikke har oppnådd intensjonen om at pensjonene skal utgjøre 2/3 av inntekten ved full opptjening. Resultatet er at over tid rykker den offentlige fattigdomsgrensen nærmere for stadig flere som har folketrygdpensjon som eneste inntekt. LHL krever en lovfestet garanti for en parallell utvikling i uførestønad og yrkesaktives lønninger. Unge uføre Ut fra dagens ordning er unge uføres garanterte pensjonsinntekt i underkant av kroner brutto. Etter forslaget til nye regler vil brutto uførestønad til ung ufør bli på om lag kroner, men samtidig vil de nye foreslåtte skatteregler redusere stønaden ned til dagens nivå. LHL mener denne ytelsen er for lav og bør økes til Utvalget både drøfter og dokumenterer at unge uføre er en gruppe som ofte er dårlig stilt økonomisk og derfor må ivaretas på en spesielt god måte. LHL hadde derfor forventet et forslag om å heve unge uføre stønaden og ikke bare opprettholde den på dagens nivå. LHL mener at det ikke er rimelig at det går et skille mellom unge uføre og andre som var 26 år eller yngre på uføretidspunktet, men som ikke fyller de spesielt strenge vilkårene for å få uførestønad med garantert tillegg. Inngangsvilkårene for å få uførestønad er generelt sett strenge. Det bør derfor være alder ved uføretidspunkt som må være avgjørende for å få garantert tilleggspensjon. LHL mener den innstramningen som skjedde i 1998 skyver unge uføretrygdede uten garantiordning ut i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Argumentasjonen om at man tidlig i livsløpet er ekstra sårbar økonomisk om man blir arbeidsufør, gjelder for alle i denne aldersgruppen - ikke bare de som står på diagnoselisten. Landsforenin en for h erte- o lun es ke

5 Utvalget peker på at en løsning kan være å fjerne det særskilte medisinske inngangsvilkåret for å få garantert tillegg. Utvalget påpeker også at det i praksis er vanskelig å avgjøre når de særskilte vilkårene er oppfylt. LHL mener derfor det er positivt at utvalgets flertall ber om at det sees nærmere på inngangsvilkårene for ordningen unge uføre og om bestemmelsen om strengere medisinske vilkår bør utgå, slik at vilkårene for denne ordningen blir de samme som for uføreordningen generelt. Samme skatteregime for uføre som for yrkesaktive I dag omfattes personer som har varig uførepensjon og nedsatt ervervsevne med minst 2/3, av skattebegrensningsregelen, som sikrer at pensjonister med lave og midlere inntekter betaler lavere skatt enn etter ordinære regler for pensjonsinntekt. Inntekter fra midlertidige trygdeytelser som tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger og rehabiliteringspenger gir ikke rett til skattebegrensning (NOU 2007:41 vy uførestønad og ny alderspensjon til uføre, side 45). LHL er enig med utvalget i at det er en fordel om alle som er i yrkesaktiv alder, er underlagt det samme skatteregime. Blant annet vil det da være lettere å gjøre sammenligninger mellom yrkesaktives og uføres inntekter og levekår. Det vil også slik utvalget peker på, lette overganger til arbeidslivet. LHL støtter derfor forslaget om å øke uførestønaden før skatt tilsvarende det skatteøkningen vil utgjøre, og forutsetter at ingen skal tape økonomisk på denne endringen. Forsørgingstillegg (barnetillegget ) (pkt ) Ordningen med å styrke uførestønaden til dem som har forsørgingsansvar for barn, er etter LHLs mening en svært viktig ordning. Det er derfor positivt at et samlet utvalg går inn for å opprettholde tillegg til uføreytelsen for forsørgede barn under 18 år. LHL er sterkt uenig i flertallets forslag om å endre barnetillegget fra et behovsprøvd tillegg til et standardisert tillegg. Ved å endre utformingen av barnetillegget fra behovsprøvd tillegg til et standardtillegg slik flertallet foreslår, vil tillegget bli redusert kraftig - for en del trolig med kroner. Flertallets forslag vil spesielt ramme familier med lav inntekt. LHL støtter mindretallets forslag om at dagens ordning med behovsprøvd forsørgingstillegg til barn videreføres. Mange som har uførestønad som eneste inntekt og i tillegg har forsørgingsansvar for barn, har problemer med å få pengene til å strekke til. Når personer som lever på uførepensjon sjeldnere har anledning til å reise på ferie og å delta i aktiviteter i samfunnet, går det ekstra hardt ut over deres barn. LHL mener det er viktig å bryte tendensen til at barn av trygdemottakere får en høyere risiko til å "arve" trygdesituasjonen. Vi mener forsørgingstillegget for barn i uførestønadsordningen, er viktig for å sikre alle like muligheter til deltakelse i samfunnet. Derfor mener vi også at det er viktig at dagens ordning med behovsprøvd barnetillegg blir videreført. Landsforenin en for h' rte- o lun es ke

6 LHL er enig med mindretallet i at det bør vurderes å innføre en øvre grense for hvor stor samlet ytelse kan bli, i forhold til den inntekt som vedkommende kan oppnå i arbeidsmarkedet. Vi vil samtidig understreke at en slik vurdering av inntekt må ta høyde for at de fleste som har en sammenhengende yrkeskarriere, normalt stiger i lønn etter en del år i arbeidslivet. Revurdering av uføreytelse Utvalget tar til orde for at det i NAVs regi bør foretas revurdering av uføreytelser i bestemte tilfeller. Det understrekes samtidig at dette ikke er aktuelt for alle tilfellene. Vi støtter utvalgets forslag, men understreker behovet for klare føringer for hvordan systemet med revurdering skal fungere. LHL understreker at den endelig beslutning om eventuelt å si fra seg en innvilget uføreytelse, må ligge hos den enkelte uføre. Som representant for mottakere av uføretrygd, mener vi at en ordning som gir NAV anledning til ensidig å frata en person en innvilget uførestønad, vil representere en betydelig innstramming i regelverket i forhold til dagens regler. Krav til omfang av nedsatt inntektsevne (uføregrad) Det er i dag et vilkår for å få uføreytelse at arbeidsevnen/inntektsevnen er nedsatt med minst halvparten. Ytelsene graderes i intervaller på fem prosent. Ved vesentlig endring som har betydning for arbeidsevnen/inntektsevnen, skal uføregraden revurderes. Inntekt inntil ett grunnbeløp (friinntekt) regnes ikke som vesentlig endring. Mottakere av tidsbegrenset uførestønad og uførepensjonister med hvilende pensjonsrett, kan beholde ytelsen med en uføregrad ned til 20 prosent. Utvalget understreker at det bør legges til rette for at flest mulig skal kunne utnytte arbeidsevnen sin fullt ut. LHL støtter flertallets syn om det bør vurderes å senke kravet til omfang av nedsatt inntektsevne (uføregraden) for å få uføreytelse. Utvalgets resonnement er at med en kompensasjonsgrad i uføreordningen på 66 prosent vil den enkelte som har uføregrad på minst 50 prosent måtte bære 1/3 av inntektstapet selv. Ut fra dette mener utvalget det må vurderes om 1/3 bør være nedre grense, det vil si en uføregrad på 33,3 prosent. Flertallet i utvalget mener at det vil kunne bidra til at flere utnytter arbeidsevnen i inntektsgivende arbeid. Forutsetningen må være at det er gjennomført hensiktsmessig behandling og forsøk med attføring. LHL støtter utvalgets forslag. Landsforenin en for h' rte- o lun es ke

7 Friinntekt Muligheten for mottakere av uførestønad til å tjene litt ved siden av stønaden har alltid vært et viktig prinsipp for LHL. Selv om man er 100 prosent arbeidsufør er det av stor verdi for den enkelte å kunne utføre noen oppgaver - enten det er i arbeidslivet eller i form av tillitsverv og frivillig arbeid. Bestemmelser om friinntekt gjør det mulig også å motta noe lønn eller godtgjørelse for innsatsen. LHL mener at ordningen med friinntekt på 1 G gir det handlingsrommet uføre trenger for å holde seg i noe aktivitet, enten det er gjennom små oppdrag i arbeidslivet eller gjennom tillitsverv og frivillig arbeid. En friinntekt på 1 G vil fange opp denne muligheten til å tjene litt ekstra gjennom lønnet arbeid eller godtgjørelse for frivillig arbeid eller politiske verv. LHL støtter derfor det mindretallet i utvalget som ønsker å beholde dagens ordning med friinntekt på 1 G og avkortningsregler. Av den lille andelen (23 prosent) som har arbeidsinntekt i tillegg til uførepensjonen, er det kun 0,5 prosent som har en inntekt som overstiger 0,8 G. Videre støtter LHL dette mindretallets vurdering i at det ikke er grunn til å foreslå en prosentavkortningsmodell for å unngå en terskelproblematikk, da det er svært få som kan jobbe mer enn 1G. Ved å videreføre dagens ordning vil en kunne tilby uførestønadsmottakere den fleksibiliteten de ønsker og bør ha for å opprettholde et mest mulig aktivt liv. Det medisinske inngangsvilkåret LHL støtter utvalget i at det fortsatt må være et medisinsk inngangsvilkår for å få uførestønad. Folketrygden har alltid hatt sykdom som et vilkår for uførepensjon, noe LHL mener er riktig. Nedsatt arbeidsevne på grunn av skade, lyte eller sykdom gir uføreordningen legitimitet, og som utvalget selv skriver - sikrer dette en objektiv avgrensning av rettighetsgruppen og gir en viss trygghet og likebehandling. Utvalget foretar også en interessant drøfting med hensyn til å knytte arbeidsevne- og funksjonsvurdering tettere inn i de søknadsprosesser den enkelte gjennomgår før det innvilges eller avslås uførestønad. LHL er innforstått med og mener det er riktig at det er nedsatt arbeids-/inntektsevne og ikke sykdommen i seg selv som gir rett til ytelse, men at sykdomskravet skiller de som har rett til ytelsen fra de som ikke har det. LHL er av den oppfatning at om funksjonsvurdering skal vektlegges sterkere som grunnlag for ytelsen, må dette utvikles langt bedre som metode. I tillegg må det utvikles en bedre formell struktur. Utvalget er også inne på dette i sin drøftning, og vi vil understreke det de sier - at det er viktig at grunnlaget for denne skjønnsutøvelsen har best mulig kvalitet og at den ivaretar hensynet til medvirkning, rettssikkerhet og likebehandling. LHL vil samtidig legge til at vi ikke ønsker at man på noe tidspunkt forlater det medisinske inngangsvilkåret, selv om det er positivt at arbeids- og funksjonsvurdering blir vektlagt mer i framtiden. Landsforenin en for h 'erte - o lun es ke

8 Alderspensjon til uføre (kapittel 13) Urimelig inntektsnedgang ved overgang til alderspensjon LHL mener en inntektsnedgang ved overgang til alderspensjon slik utvalget går inn for, er uakseptabel. En slik inntektsnedgang vil særlig ramme dem som ble uføre i starten av sin yrkeskarriere. Ifølge utredningen (NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre, side 248) kommer nesten halvparten av nye alderspensjonister fra uførepensjon. Hvis det er en trend som fortsetter, betyr det også at nesten halvparten av de som går over på alderspensjon ikke har helse eller mulighet til å stå lenger i jobb for å kompensere for virkningene av levealdersjustering. LHL mener at dette ikke er tilstrekkelig vektlagt i utvalgets forslag. I dagens folketrygd endres ikke pensjonsnivået ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon. Dette mener et samlet utvalg er en linje man nå bør forlate, jfr utredningen "det er grunn til å redusere gjennomsnittlige nivået på alderspensjonen til uføre noe, sammenliknet med hva det ville blitt ved en videreføring av dagens system. Uføre bør, på samme måte som yrkesaktive, kunne akseptere en viss nedgang i inntekten ved overgang til alderspensjon" (NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre, side 228). LHL er uenig i dette standpunktet. Vi mener det må tas i betraktning at uføre allerede ved overgangen fra yrkesaktivitet til uførestønad har måttet forholde seg til en betydelig inntektsnedgang. Vi mener det er urimelig å forlange en ytterligere inntektsnedgang ved overgangen til alderspensjon, slik utvalget legger opp til., jfr "For å begrense pensjonsgapet mener utvalget at den gjennomsnittlige alderspensjonen til uføre bør reduseres noe, sammenliknet med en videreføring av dagens folketrygd, før det tas hensyn til virkningene av nye regler for regulering av alderspensjonen og levealdersjustering" (NOU Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre, side 231). Hele utvalget synes dermed å være enig om at den måten det såkalte "pensjonsgapet" bør begrenses på, først og fremst er gjennom kutt i uføres allerede begrensede inntekter. Dette til tross for at i alle fall utvalgets flertall i diskusjonen om modeller, synes å være opptatt av at mange uføre har lave ytelser, jfr "Disse medlemmene vil påpeke at uførestønaden for mange vil være såpass lav allerede i utgangspunktet, at en vesentlig reduksjon ved overgang til alderspensjon kan være problematisk, og dermed også vanskelig å gjennomføre i praksis. Flertallet er derfor usikre på realismen i å gjennomføre modell 67 innenfor rammen av en kostnadsnøytral reform " (NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til ufør, side 246) LHL, er skuffet over at utvalget ikke synes å ha tatt inn over seg mange uføres vanskelige økonomiske situasjon. Det er opprørende at utvalgets flertall først argumenterer for at det vil være lettere å akseptere en mindre inntektsnedgang ved 62 år enn en større ved 67 år, samtidig som en har uttalt at mange har en svært lav ytelse. Landsforenin en for h'erte- o lun es ke

9 LH L mener at det i den modellen som velges for overgang til alderspensjon, må tas hensyn til at alderspensjonen til uføre må gi den samme uttelling i forhold til inntektsgrunnlag og antall opptjeningsår som det er lagt inn for yrkesaktive. LHL vil minne om at "høyere pensjon særlig til de med lavere og midlere inntekter" - var ett av "salgsargumentene" som Regjeringen brukte i St.meld, nr. 5 ( ) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden (side 84). Med et høyere utgangspunkt vil det være lettere å tåle de reduksjoner som ny reguleringsmåte og levealdersjustering vil medføre. Dette er ut fra utredningen ikke situasjonen for uføre som går over på alderspensjon. Opptjening av alderspensjon i perioden på uførestønad (pkt 13.3) LHL støtter utvalgets innstilling om at inntektsgrunnlaget for opptjening av rett til alderspensjon bør være inntekten før uførhet. Dette er det samme inntektsgrunnlaget i utvalgets innstilling ligger til grunn for fastsetting av uførestønad. som For å sikre uføre en bedre og mer representativ uføreytelse, mener LHL at inntektsgrunnlaget for opptjening bør være gjennomsnittet av inntekten i de tre beste av de åtte siste inntektsårene før uføretidspunktet. Svært mange av dem som får innvilget en uføretrygd, har mange år bak seg med svært varierende inntekt på grunn av helseplager. Dette er det samme inntektsgrunnlaget som bør ligge til grunn for fastsetting av alderspensjonen. Ved å velge "de 3 beste av de 8 siste" årene sikres uføre noe høyere ytelse enn det som er foreslått fra utvalgets side. Et gunstigere beregningsgrunnlag vil være absolutt nødvendig for å sikre uføre en gunstigere alderspensjon. LHL mener det er riktig slik utvalget foreslår, at den øvre grensen for opptjening av rett til alderspensjon for mottakere av uførestønad settes til 7,1 G slik at grensen for opptjening blir den samme som for yrkesaktive. Utvalget har lagt til grunn at personer som mottar uførestønad, skal ha den samme opptjeningsprosenten som yrkesaktive, det vil si 1,35 prosent. LHL støtter utvalgets innstilling. Modell 67 LHL støtter mindretallets forslag om overgang til alderspensjon ved 67 år. Et viktig punkt for vårt standpunkt, er at modell 67 vil kunne sikre personer med lave inntekter eller kort opptjeningstid en høyere pensjonsytelse enn modell 62. Utvalget skisserer 3 modeller for overgang mellom uførestønad og alderspensjon. LHL har merket seg at uenigheten i utvalget med hensyn til overgangsmodell, ikke dreier seg om nivået på alderspensjonen. Utvalgets flertall går inn for modell 62 som innebærer overgang til alderspensjon ved 62 år. I tillegg til den beregnede alderspensjonen legges inn et livsvarig uføretillegg, slik at alderspensjonen fra 62 år blir som den ville ha blitt ved 66 år, dersom vedkommende hadde fortsatt å arbeide fram til 66 og så gått over på alderspensjon. Utvalgets mindretall går inn for modell 67 som innebærer at personer som har hatt uførestønad, går over på Landsforenin en for h"erte- o lun es ke

10 alderspensjon ved 67 år, men at opptjeningen av pensjonsrettigheter stanser før fylte 67 år. Mindretallet peker på at modell 67 har en klar fordel sammenliknet med modell 62 ved at alle etter overgang til alderspensjon står overfor det samme alderspensjonsregimet. Vi er enig i at et oversiktlig og sammenlignbart system for de som kommer fra henholdsvis arbeidsinntekt og uførestønad er en fordel, men ikke avgjørende. Langt viktigere er det at modellen sikrer uføre en god alderspensjon - både sammenlignet med tidligere inntekt og sammenlignet med andre alderspensjonister. Alderspensjon til unge uføre (pkt 13.6) Dagens ordning som sikrer unge uføre en høyere uførepensjon enn minstepensjonen, sikrer også personer som blir uføre i ung alder en høyere alderspensjon enn minstepensj onen. LHL mener det er positivt at utvalget legger til grunn at det også i framtida skal være en ordning som sikrer unge uføre en alderspensjon som er høyere enn garantipensjonen. Utover dette har utvalget ikke vurdert hva som er et rimelig nivå på alderspensjonen til unge uføre, jfr utredningen side 248. Utvalget har lagt til grunn at ordningen med høyere minsteytelse i uførestønaden til unge uføre skal videreføres på samme nivå som i dag. Videre uttaler utvalget at "Dersom enslige unge uføre skal få fullt ut kompensert skatteøkningen, må minsteytelsen økes til 2,811 G, tilsvarende kroner, dersom skattereglene for 2006 legges til grunn" (NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre, side 216). LHL har ovenfor argumentert for at unge uføres økonomi bør styrkes og anbefaler at unge uføres garanterte pensjon må økes til LHL er videre av den mening at unge uføre bør få beholde sin pensjon også ved overgang til alderspensjon. De har aldri hatt mulighet til å tjene opp noen pensjon, og vi mener det vil være urimelig å pålegge dem inntektsnedgang ved overgang til alderspensjon. Levealdersjustering LHL har tatt til etterretning at mekanismen med levealdersjustering er vedtatt av Stortinget som del av ny alderspensjon. LHL mener levealdersjustering er en lite sosial mekanisme som først og fremst rammer de som har det vanskeligst fra før. Derfor mener vi det er positivt at utvalget har tatt levealdersjusteringen opp som separat tema og grundig drøfter konsekvensene for alderspensjonister som kommer fra uførestønad. Ifølge utredningen (NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre, side 248) kommer nesten halvparten av nye alderspensjonister fra uførepensjonsordningen. Det betyr at nesten halvparten av de som går over på alderspensjon i utgangspunktet har problemer med å kompensere for lavere alderspensjon med å stå lenger i jobb. landsforenin en for h'erte- o lun es ke

11 Utvalget anbefaler at det legges opp til en vurdering av tilpasninger av regelverket for alderspensjon til uføre, for eksempel etter fem år, basert på utviklingen i pensjonsgivende inntekt. LHL mener dette ikke er godt nok - spesielt tatt i betraktning den store andelen som går over på alderspensjon fra uførestønad. LHL forutsetter at det fra 2010 legges inn en skjerming for levealdersjustering for uføre som går over på alderspensjon. Det må vurderes om aldersgrensen for overgang fra uførestønad til alderspensjon skal øke i takt med økning i levealder, noe mindretallet bak modell 67 er inne på (NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre, side 247). Utvalget har lagt til grunn at uførestønaden skal være en erstatning for tapt arbeidsinntekt i yrkesaktiv alder, mens utformingen av alderspensjonen til uføre tar sikte på at en som blir ufør ikke skal få vesentlig lavere alderspensjon enn om vedkommende var yrkesaktiv fram til forventet pensjonsalder. Et hovedelement i pensjonsreformen er innføring av levealdersjustering for å dempe utgiftsveksten i folketrygden. Det vil si at de årlige pensjonsytelsene til nye pensjonistkull skal justeres ned hvis levealderen øker, slik at de samlede ytelsene gjennom pensjonistperioden blir uavhengig av levealderen. Slik utvalget har formulert det - vil framtidige yrkesaktive stå overfor valget mellom å arbeide lenger eller å akseptere en lavere kompensasjonsgrad dersom levealderen øker. Dersom de yrkesaktive utsetter uttaket av pensjon til etter 67 år, vil alderspensjonen til uføre - som ikke har mulighet til å arbeide lenger - over tid bli lavere enn alderspensjonen til jevnaldrende som har vært yrkesaktive fram til pensjonsalderen. Dermed er utvalgets forutsetning om en alderspensjon for uføre som ikke er vesentlig lavere enn om vedkommende var yrkesaktiv fram til forventet pensjonsalder, ikke gyldig. Utvalget mener derfor det er grunn til å vurdere om uføre bør skjermes for levealdersjusteringen - for eksempel gjennom å øke alderen for overgang fra uførestønad til alderspensjon i takt med endringen i levealderen. Etter vår mening er det ikke er tilstrekkelig kun å forespeile en vurdering om disse skal skjermes, og vi krever derfor at det allerede nå vedtas en skjerming fra Med vennlig hilsen Lagdsfor i gen for Verte- o ngesyke Svei ri My Forbu dsled Frode J en Fung. generalse etær Landsforenin en for h 'erte- o lun es ke