3 UNDERSØKELSESOMRÅDENE OG GRØNN HVERDAG

Transkript

1 3 UNDERSØKELSESOMRÅDENE OG GRØNN HVERDAG 3.1 Utvalg og utvalgskriterier Formålet med undersøkelsen er å finne ut hvordan energibruk i boligen og transport varierer mellom husholdninger som bor i ulike typer boliger, i ulike områder i Stor-Oslo, når det kontrolleres for andre relevante påvirkningsfaktorer. For å danne grunnlag for å en analyse av husholdningens fysiske bosituasjon i forhold til energi og transport, har vi lagt vekt på et begrenset antall planfaktorer 32 som utgangspunkt for valg av boligområder. De strukturelle planfaktorene knyttes igjen til henholdsvis: Utforming av boligen; i hvilken grad området er dominert av ulike boligtyper; hhv enebolig, rekkehus eller blokk/karrébebyggelse. Lokalisering av boligen; 1) avstand til Oslo sentrum, og 2) tetthet i betydningen utbyggingstetthet med hensyn til antall innbyggere/husholdninger per areal 33. De tre strukturelle planfaktorene boligtype, tetthet og lokalisering griper også til en viss grad inn i hverandre. Tetthet er nært knyttet til lokalisering innen byen jo lengre fra sentrum, jo større mulighet er det for å finne lavere tetthet. Boligtype følger deretter ofte av tettheten i området. Lavere tetthet antyder større andel arealkrevende boliger, som eneboliger og rekkehus. Utover de tre strukturelle planfaktorene, har vi i tillegg søkt å finne et utvalg som representerer ulik kollektivdekning, arealbruksstruktur i betydningen i hvilken grad området er homogent eller variert med hensyn til å inkludere bolig, næringsvirksomhet og annet tjeneste- og servicetilbud, samt avstand til lokalt sentra. Når det gjelder kollektivdekning, har vi først av alt lagt vekt på om området har nærhet til skinnegående kollektivtilbud (dvs. t-bane, trikk eller tog) eller ei. Områdene er også i ulik grad rene boligområder og områder med en blanding av bolig, næringsvirksomhet og annet tjenesteog servicetilbud. Til slutt, avstanden til et lokalt sentra med et visst service- og tjenestetilbud er også trukket inn ved utvelgelse av områdene. Enkelte områder er et lokalt sentra i seg selv, mens andre har relativt lang avstand til et område hvor en rekke hverdagsfunksjoner er samlokalisert (mer om hva dette innebærer kommer vi tilbake til senere). Dette har gitt oss følgende utvalg (se tabell under), der de konkrete grunnkretsene innen hvert område er valgt på bakgrunn av egne synfaringer, informasjon fra lokalkjente 34 og som resultat av koordinering med tidligere forbruksundersøkelser i områder i Oslo (Næss mfl 1993) Begrepsbruk fra Holden (2002) Tetthet blir nærmere diskutert nedenfor Bl.a. Ivar Høyvik i Byutviklingsavdelingen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune. 49

2 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Tabell 3.1 SusHomes undersøkelsesområder, Stor-Oslo Områdenr. Områdenavn Grunnkretser 1 Bjørndalen Brunåsen 2 Grünerløkka Grünerløkka rode Grünerløkka rode 5 3 Holmlia Skovbakken Holmlia senter 4 Hovseter Hamborg Jarbakken 5 Rykkinn Rykkinn Rykkinn Rykkinn 27 6 Sandvika Sandvika-Valler Sandvika-Valler Jong 15 7 Silkestrå Søndre Skøyen 8 Vålerenga Vålerenga rode Vålerenga rode 5 Figur 3.1 Undersøkelsesområdene 50

3 Undersøkelsesområdene og Grønn Hverdag Tabellen under viser hvordan vi har karakterisert de åtte boligområdene etter de tre prioriterte planfaktorene og andre områdekarakteristika, basert på kartstudier, egne synfaringer, andre prosjekter (se nedenfor) og innspill fra enkeltpersoner. 35 Tabell 3.2 Utvalgets spredning over prioriterte planfaktorer og kriterier Bjørndalen Grünerløkka Holmlia Hovseter Rykkinn Sandvika Silkestrå Vålerenga Kommune Oslo Oslo Oslo Oslo Bærum Bærum Oslo Oslo Grunnkretser , , , , 1926, , 1417, , 2705 Dominerende boligtype Enebolig/ rekkehus Blokk Blokk/ rekkehus Blokk Enebolig Blokk Blokk Enebolig/ rekkehus/ blokk Relativ tetthet Lav Høy Høy Høy Lav Høy Høy Middels Relativ avstand til Oslo sentrum Nærhet til skinnegående kollektivtilbud Variasjon i arealbruksstruktur Nærhet til lokalt sentra Lang Kort Lang Middels Lang Lang Middels Kort Nei Ja Ja Ja Nei Ja Ja Nei Lav Høy Lav Middels Lav Høy Lav Middels Langt Nært Nært Middels Langt Nært Nært Middels Utvalget spenner ellers over områder i vest (Sandvika, Rykkinn, Hovseter og Silkestrå), sentrum (Grünerløkka) og øst (Vålerenga, Holmlia og Bjørndalen) av det sentrale Oslo (jfr. figuren over). I hvilken grad øst/vest-skillet i dag representerer markante sosioøkonomiske skillelinjer, og dermed kan være en sentral faktor for å belyse boligrelatert forbruk i ulike områder, er derimot usikkert. Dagens byutvikling og individuelle bostedsvalg er ikke i like sterk grad som før styrt av mer tradisjonelle klasseskillelinjene i Oslo. Mer interessant er det kanskje at utvalget kan sies å dekke relevante elementer av ulike utbyggingsformer med hensyn til boligbygging og byutvikling i Stor-Oslo, ved at det spenner over: i) selvstendig lokalsentrum utenfor Oslo sentrum (Sandvika); ii) eneboligstrøk langt fra sentrum og uten skinnegående kollektivtilbud (Rykkinn og Bjørndalen); 35 Bl.a. Ivar Dyrvik (PBE). 51

4 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo iii) klassisk karré/bygårdsbebyggelse (Grünerløkka), iv) tett boligstrøk relativt langt fra sentrum og med skinnegående kollektivtilbud (Hovseter og Holmlia); v) blanding av småhusbebyggelse og blokk (Vålerenga); og vi) moderne tett boligbebyggelse sentralt i Oslo (Silkestrå). Figuren under synliggjør hvordan områdene varierer med hensyn til arealbruksstruktur (som vil bli nærmere diskutert under presentasjonen av hvert område). Vi finner til dels store forskjeller innad i utvalget. Mortensrud Holmlia Vålerenga Grünerløkka Silkestrå Hovseter Bolig Næring Off./tjenester annet Rykkinn Sandvika 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 3.2 Arealbruksstruktur per område Utvalget er til en viss grad overlappende med en liknende studie i Oslo fra 1993/1994: Hvor bor de som kjører mest? (bl.a. Næss mfl 1993). Områdene Grünerløkka, Silkestrå og Holmlia er direkte overlappende i de to prosjektene, mens våre områder Rykkinn og Hovseter grenser til to områder i det forrige prosjektet. Bakgrunnen for dette valget har vært at Næss mfl (1993) allerede har klassifisert områdene etter sentrale planfaktorer og dermed gjort det lettere for oss å velge etter våre egne tre hovedkriterier. Samtidig kan det i løpet av SusHomes vise seg interessant å trekke veksler på resultatene fra prosjektet ti år tilbake i tid. 3.2 Om fysisk/strukturelle karakteristika og datagrunnlag Tetthet For å beskrive tettheten i boligområdene har vi valgt å se på både befolkningstetthet og utbyggingstetthet. Med befolkningstetthet menes antall personer per dekar. Med 52

5 Undersøkelsesområdene og Grønn Hverdag utbyggingstetthet menes antall boliger per dekar. I tillegg er det interessant å beregne andel nedbygd areal av totalareal, uavhengig av funksjon. Med nedbygd areal menes her grunnflaten av bygg til boliger, næringsvirksomhet og offentlige formål/tjenester (Næss og Larsen 1994). Befolkningstettheten i boligområdene sier oss noe om hvilket grunnlag som finnes for lokalisering av tjenester og servicetilbud som dagligvarebutikker, barnehager og allment kollektivtilbud i områdene. Det kunne i tillegg være interessant å trekke inn befolkningstettheten på bydelsnivå for bedre å kunne vurdere i hvilken grad området danner grunnlag også for lokalisering av funksjoner som dekker større områder enn boligområder; som skole, postkontor og skinnegående kollektivtilbud 36. Ved at vi inkluderer hele grunnkretser, og i de fleste tilfeller flere grunnkretser i hvert område, vurderer vi våre områder likevel å være store nok i seg selv (med hensyn til innbyggertall) og gir oss dermed langt på vei mulighet for å vurdere befolkningsgrunnlaget også for større funksjoner. Beregning av befolkningstetthet i våre områder gjøres på grunnlag av oversikt over befolkning per grunnkrets (Oslo kommune 2001; SSB 2003a). Tall for fysisk nedbygd areal per grunnkrets har vi fått gjennom egne kjøringer fra SSB (SSB 2003d), basert på GAB-registeret, Bedrifts og Foretaksregisteret (BoF), Felles Kartbase Bygg (FKB) og Administrative grenser og kystlinje i målestokk 1: (N50 ABAS). Oversikt over grunnkretsers samla areal er henta fra SSBs arealstatistikk. Oversikt over antall boliger per grunnkrets har vi fått fra Oslo kommune og Statens kartverk, basert på GAB-registert (PBE 2003; Statens kartverk 2003). Angående totalareal per grunnkrets, vil dette i ulik grad også inkludere større sammenhengende ubebygde områder. I området Rykkinn spesielt, men også til dels i områdene Hovseter, Silkestrå og Holmlia, inkluderer grunnkretsene tilgrensende ubebygde arealer (jordbruksland, skog, park, gravlund og lignende). Dette gir en lavere tetthet enn den reelle tettheten innen boligkvartalene eller de bebygde områdene som vi studerer. Metodemessig trenger dette derimot ikke by på problemer for analysen. Tilgrensende, i dette tilfellet grønne områder er av en viss betydning for de som bor der, og lav tetthet gir oss dermed indirekte informasjon om de stedegne mulighetene for ulike former for rekreasjon. Vel å merke inkluderer ikke våre tall areal dekket av veier og parkeringsplasser etc.. I enkelte analyser blir denne type tilleggsareal beregnet til å være i størrelsesorden omtrent 10 prosent av det bygningsbebygde arealet. I realiteten varierer derimot forholdet mellom areal til bygg og areal til veier/parkering mellom ulike områder i byen. Når vi opererer med tall på et så detaljert nivå som grunnkretser, vil det dermed være vanskelig å trekke inn denne type gjennomsnittsvurderinger. Bebyggelse Bebyggelsen i områdene vil vi beskrive ved boligstrukturen, dvs. fordeling mellom ulike boligtyper, og arealbruksstrukturen, dvs. den lokale fordelingen av fysisk nedbygd areal mellom ulike funksjoner. Boligstrukturen supplerer inntrykket av tetthet som ovenfor indikatorer gir oss, i tillegg til å indikere hvilke forventninger vi kan ha til faktorer som for eksempel energiforbruk 36 Næss mfl (1993) trekker også inn befolkningstetthet på bydelsnivå definert som området i en radius på 800m fra boligområdet (og dekker da et område på totalt 2 km 2 ). 53

6 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo innen hvert område. Materialet gir oss også grunnlag for å vurdere representativiteten i det innkomne materialet med hensyn til å ha dekket de eksisterende/utvalgte boligstrukturene. Tall på fordeling mellom ulike boligtyper hentes fra GAB-registeret (PBE 2003; Statens kartverk 2003) som benytter en detaljert liste over ulike boligtyper. Vi har aggregert materialet til tre hovedtyper bolig; 1) enebolig (inkluderer eneboliger og våningshus); 2) rekkehus (inkluderer rekkehus, tomannsboliger og terrassehus); og 3) blokk (inkluderer blokk- og bygårdsbebyggelse). En for detaljert inndeling av materialet vil svekke muligheten for å analysere potensielle store mønstre. Skillelinjene mellom de ulike boligtypene som nå er gruppert er også små og til dels vanskelige å definere ut. SSB kan gi oss detaljert oversikt over fysisk nedbygd areal til ulike formål, basert på næringskoder fra GAB-registeret, samt Bedrifts og Foretaksregisteret (BoF), Felles Kartbase Bygg (FKB) og Administrative grenser og kystlinje i målestokk 1: (N50 ABAS) (SSB 2003d). Vi har aggregert materialet i arealbruksklasser basert SSBs tonivåsystem (Bloch 2002): i) bolig (inkluderer bolig og bolig/blandet), ii) næringsvirksomhet (inkluderer industri og foretningsdrift, bygg og anlegg), iii) offentlige og private tjenester og formål (inkluderer tjenestebasert virksomhet, transport og kommunikasjon), og iv) annet. Dette gir oss grunnlag for å klassifisere områdene etter grad av lokal blanding av de tre funksjonene med hensyn til arealbruk. For vår analyse vil det være mest interessant å se i hvilken grad bolig som funksjon er fremtredende i området eller ei: i hvilken grad området er et rent boligområde eller et mer variert byområde. Vi kan for eksempel gjøre en grov vurdering av dette basert på prosentfordelingen som arealbruksstrukturen ovenfor gir oss, og gi områdene en karakteristikk etter i hvilken grad bolig er dominerende i området (jfr. tabellen under). Tabell 3.3 Bakgrunn for klassifisering av boligdominansen i områdene Andel areal brukt til boligformål Lav < 50 % Middels % Høy > 70 % Lokalisering Lokalisering henspeiler her på boligområdenes plassering i forhold til sentrum og andre nøkkelfunksjoner som kan styre reisemønsteret. Sentrum betyr i denne undersøkelsen; 1) Oslo sentrum, og 2) lokalt sentrum med et visst tjeneste- og servicetilbud (se nedenfor). Denne avstanden kan i utgangspunktet oppgis på to måter: i luftlinje og korteste offentlige vei. Ved analyse av transportmønster knyttet til bosituasjoner vil avstand i forhold til vei være det mest avgjørende for hvordan materialet skal forstås. Vi vil likevel også ta med avstand i luftlinje for slik å gi en mer standardisert verdi for sentraliteten til hvert område. Med lokalt sentrum med et visst tjeneste- og servicetilbud mener vi her områder der et spekter av nøkkelfunksjoner som post, bank, apotek, butikker, spisesteder etc. er samlokalisert. Utpeking av lokale sentrum er gjort ut fra egne synfaringer og kartstudier. I forlengelsen av lokalisering kommer også aspektet med umiddelbar nærhet til ulike basistjenester og servicetilbud. Dersom vi definerer umiddelbar nærhet som tilgjengelighet i gå-/sykleavstand, vil det i de aller fleste tilfeller si lokalisering av service- og tjenestetilbud 54

7 Undersøkelsesområdene og Grønn Hverdag inne i selve utvalgsområdet (grunnkretsene) eller i umiddelbar nærhet til disse. Funksjoner som folk bruker i hverdagen vil for eksempel være: apotek, post, bank, dagligvarehandel, bibliotek, barnehage, barneskole, ungdomskole, kino og spisesteder, og tilgjengeligheten i nærområdet vil kunne ha innvirkning på det daglige transportbehovet. Vi har derfor registrert hvor mange av de ti funksjonene som innbyggerne i hvert område har umiddelbar nærhet til, basert på egne synfaringer og informasjon fra lokalkjente. Når det gjelder datatilgang, henter vi avstandsmålinger for korteste offentlige vei fra Nasjonal vegdatabank: Visveg (Statens kartverk/statens vegvesen) 37. Disse målingene gir oss også et anslag for estimert kjøretid. I lys av at avstandene vi her snakker om er alle relativt korte og at reisetiden vil variere sterkt avhengig tiden på døgnet, vurderer vi tidsberegningene som for unøyaktige til at vi kan legge stor vekt på de i analysen av materialet. Målinger av avstand i luftlinje er blitt gjort direkte på kartblad over Stor-Oslo, og da dratt opp utenom vesentlige fysiske barrierer som for eksempel fjordarmer, viker og bratte hellinger/skrenter. Alle avstander er målt fra det geografiske midtpunktet av boligområdene. Sentrumsavstanden er målt i forhold til Stortinget t-banestasjon (Egertorget) som sentrumspunkt. Transport kollektivdekning og bil Mange faktorer virker inn på trafikanters bruk av kollektivtransport, og alle forsøk på å beskrive kollektivdekningen og -tilbudet i hvert boligområde vil være forenklinger. Andre studier har utviklet komplekse indekser for kollektivtilbud (bl.a. Næss mfl 1993) som vektlegger å fastslå kvaliteten på kollektivtilbudet, bl.a. basert på antall avganger og avstand til holdeplasser. Vi har derimot valgt å peke ut noen få enkeltfaktorer som indikerer tilgjengelighet, og som vi mener kan bidra i analysen av materialet. 38 Ved utvelgelse av områdene ville vi sikre en viss spredning mellom ulike kollektivtilbud, og da spesielt med hensyn til nærhet til skinnegående transportmiddel. Utvalget inkluderer derfor områder med nærhet til t-bane, trikk eller tog, men også områder med kun buss som kollektivtransportmiddel. Avstand til nærmeste holdeplass for skinnegående transportmiddel og reisetid kollektivt til Oslo sentrum er dermed interessante faktorer å trekke inn i analysen. Vi har beregnet avstand til nærmeste t-bane/trikk/togstasjon ved hjelp av Nasjonal vegdatabank: Visveg (Statens kartverk/ Statens vegvesen) 39, og reisetid fra boligområdet til Oslo sentrum (Egertorget/Stortinget t-banestasjon) ved hjelp av Trafikantens reiseplanlegger 40. Tidspunkt for kollektivreisen har vi satt til kl en hverdag, for å synliggjøre reisetid i morgenrushet. Når det gjelder busstilbud i de enkelte områdene, har alle boligområdene mer eller mindre umiddelbar nærhet til busslinjer. Det er derimot vanskelig å anslå busstilbudet i form av sammenlignbare data per område, da busslinjene ikke har samme struktur som de skinnegående (dvs. hovedsaklig i retning Oslo sentrum). I analysen skiller vi dermed 37 Se Ruteplanleggeren inneholder alle offentlige og private veger med lengde over 50 metersom er kjørbare med personbil. Nøyaktigheten på vegnettet er 10 meter eller bedre, og bakgrunnsmaterialet blir oppdatert jevnlig. 38 Kompliserte indekser kan tilsløre de faktiske underliggende faktorene i analysen, og vi velger derfor å belyse kun et par enkeltfaktorer som vi anser å være kritiske for bruken av kollektivtransport til hverdagsreiser. 39 Se fotnote Se 55

8 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo mellom godt og dårlig kollektivtilbud ved å skille mellom områder som har god tilgang på ulike transportmidler og de som bare har busstilbud tilknyttet området. Når det gjelder bruk av bil, kan dette knyttes til faktorer som bilhold og parkeringsmuligheter. Parkeringsmulighetene blir beskrevet ved i hvilken grad husstandene har tilgang til egen parkeringsplass, enten det er egen garasje, carport eller annen parkeringsplass. Tall for både parkeringsmuligheter og i hvilken grad husstandene disponerer egen bil (en eller flere) per grunnkrets har vi hentet fra kommuneheftene i Folke- og boligtellingen 2001 (SSB 2002). Ovenfor materiale har gitt oss følgende opplysninger per område (se kapittel 4 for nærmere gjennomgang av resultater per område): Tetthet Tabell 3.4 Samletabell for verdier for fysisk/strukturelle forhold per område Bjørndalen Grünerløkka Holmlia Hovseter Rykkinn Sandvika Silkestrå Vålerenga Befolkningstetthet, pers/da Utbyggingstetthet, husstander/da Andel utbygd areal samla sett, % fysisk nedbygd areal 2,8 17,2 4,1 6,2 0,9 1,6 5,1 7,3 0,9 11,8 1,4 3,0 0,3 1,4 2,0 4, Bebyggelse Dominerende boligtype Enebolig/ rekkehus Blokk Blokk/ rekkehus Blokk Enebolig Blokk Blokk Enebolig/ rekkehus/ blokk Arealbruksstruktur, andel bolig høy lav lav middels høy lav høy middels Lokalisering Avstand til Oslo sentrum, km off. vei Estimert kjøretid, min. Avstand til Oslo sentrum i luftlinje, km Avstand til nærmeste lokalsentrum, km off. vei Lokalt service- og tjenestetilbud (av 10 mulige) 16,5 3,1 13 8,9 22,6 16,1 7,2 5, ,6 1,5 9,6 6,7 15,8 13,3 3,5 2,7 5,3 <0,5 <1 2,3 <1 <0,5 1 1,

9 Undersøkelsesområdene og Grønn Hverdag Tabell 3.4 Samletabell for verdier for fysisk/strukturelle forhold per område (forts.) Kollektivdekning Bjørndalen Grünerløkka Holmlia Hovseter Rykkinn Sandvika Silkestrå Vålerenga Avstand til nærmeste t- banestasjon, km Reisetid til Oslo sentrum, kl.08.00, min. 4,6 1,6 <1 <1 3,1 < Bil Andel husstander som disponerer egen bil, % Andel husstander med egen parkeringsplass, % Om sosioøkonomiske og demografiske forhold og datagrunnlag Befolkning/demografi De ulike boligområdene har til dels svært ulik demografisk struktur. Oversikt over alderssammensettingen av den lokale befolkningen gjør oss i stand til å vurdere representativiteten i materialet. Vi har da brukt prosentvis fordeling mellom følgende aldersgrupper av totalt antall voksne i områdene: over 70 I tillegg er det interessant å trekke inn i analysen i hvilken grad områdene preges av barnefamilier. Andelen barn under 18 år av totalt innbyggertall er lagt inn i presentasjonen av områdene. Det samme er fordelingen mellom menn og kvinner (i alderen 18 år og eldre) samlet sett per område. Tall over innbyggere fordelt etter alder og kjønn har vi hentet fra Oslo kommunes befolkningsoversikt (Oslo kommune 2002) og fra SSB (SSB 2003e). Når det gjelder familiestrukturer, har vi lagt vekt på antall familiemedlemmer per husstand, og oppgitt antall husstander bestående av fra en til sju eller flere personer. Tall for dette har vi fått fra Folke- og boligtellinga 2001 (SSB 2003e). 41 Ingen under 18 år har svart på spørreskjemaet. 57

10 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Inntekt, utdanning og yrkesliv Opplysninger om inntektsfordeling på grunnkretsnivå finnes i SSBs selvangivelsesstatistikk Egne kjøringer av materialet har gitt oss antall innbyggere i en alder av 17 år eller eldre i følgende bruttoinntektsklasser (SSB 2003c): Under kr kr kr kr kr Over kr Bruttoinntekt består av lønnsinntekt, næringsinntekt, pensjoner og kapitalinntekter. Vi har også fått verdier for gjennomsnittlig bruttoinntekt per område samlet sett. Opplysninger om innbyggernes høyeste utdanningsnivå per grunnkrets kan hentes fra SSBs befolkningsstatistikk pr etter befolkningens høyeste utdanning pr (SSB 2003b). Vi har fått data etter følgende inndeling for innbyggere over 17 år: Grunnskole Videregående skole Høyere utdanning inntil 4 år Høyere utdanning over 4 år Oversikt over innbyggernes fordeling i ulike inntektsgrupper og etter utdanningsnivå vil gi noe ulike totale befolkningstall enn befolkningsoversikten ovenfor. Dette skyldes at innbyggertallet varierer hele tiden, og datamaterialet fra eksterne kilder stammer fra ulike år. 42 Endringene, og dermed forskjellene, er derimot marginale med hensyn på konsekvenser for bruk av materialet i analysen. Som grunnlag for vurdering av representativiteten i det innkomne materialet, vil vi også vurdere i hvilken grad vi har dekket aktivitetsstatus i området, dvs. andel innbyggere som er yrkesaktive, arbeidsledige, under utdanning, pensjonister eller annet. Opplysninger om dette har vi fått fra Folke- og boligtellinga 2001 (SSB 2003f). 3.4 Boligområdene BJØRNDALEN Bjørndalen og området Mortensrud langs E6 sørøst for byen er et av de nyeste utbyggingsområdene i Oslo kommune. Utbyggingen av boliger startet ikke før i midten av 1980-åra, og da med vekt på relativt lav utnyttelse av områdene, dvs. hovedsaklig eneboliger og rekkehus. T-banen ved Skullerud ble forlenga til Mortensrud i 1998, og området rundt stasjonen er fremdeles et utbyggingsområde, men har etter hvert fått kjøpesenter, svømmehall, skole og bo- og rehabiliteringshjem (Oslo byleksikon 2000). Området vi har i utvalget inkluderer den nyeste eneboligbebyggelsen på Bjørndalen (helt sør ved grensa til Kolbotn og Oppegård kommune), som hovedsakelig er utbygd på 1990-tallet. Området Bjørndalen grenser også til store friområder og ligger nær Østmarka. I området øst for boligfeltet er det i løpet av de neste ti årene planlagt gjennomført 42 Alle eksterne data er fra perioden

11 Undersøkelsesområdene og Grønn Hverdag tilsvarende store boligutbygginger (Gjersrud/Stensrud-utbygginga), også her med hovedvekt på mindre tett bebyggelse. Dette er en bevisst prioritering fra Oslo kommune sin side, med mål om å etablere et variert boligtilbud og en variert sosioøkonomisk struktur i dette området som i utgangspunktet er dominert av mer tette utbygginger. 43 Når det gjelder kollektivtransport er Bjørndalen lokalisert relativt langt fra Mortensrud t-banestasjon, og buss er dermed eneste kollektivtilbud i området. Ellers knyttes området til Oslo sentrum ved kort adkomst til E6. Som del av de større utbyggingsplanene i området rundt Bjørndalen har det vært snakk om å forlenge enten t-banelinja fra Mortensrud eller koble området på en lokaltoglinje via Hauketo stasjon i vest, men en eventuell realisering av dette ligger langt fram i tid. 44 I dag anses befolkningsgrunnlaget i området å være for lite til å legitimere en slik utbygging. Figur 3.3 Kart over Bjørndalen, område Pers. meddelelse, Ivar Høyvik, PBE, Oslo kommune Pers. meddelelse, Ivar Høyvik, PBE, Oslo kommune. 59

12 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Vi har valgt området Bjørndalen for å fokusere på arealkrevende boligutbygging, dvs. områder med lav tetthet i Oslo-området, med relativt svak kollektivdekning og uten samlokalisert daglig tjeneste- og servicetilbud. Området ligger også relativt langt fra Oslo sentrum. Området har i tillegg mange likhetstrekk med Rykkinn i vest, noe som gir godt grunnlag for sammenlikning og identifisering av kritiske faktorer med hensyn til boligrelatert forbruk. Befolkning Befolkningsstrukturen (som vist i tabell og figur under) viser at Bjørndalen er det desidert mest barnerike området i utvalget, med 37,4 prosent av innbyggerne under 18 år. Dette er derimot ikke overraskende når vi sammenholder dette med aldersgruppen år, som dominerer med mer enn 75 prosent av den voksne befolkningen. Aldersgruppen 60 + er derimot marginal i sammenlikning (kun vel fem prosent). Tabell 3.5 Alderssammensetning, Bjørndalen Antall , , , , , ,7 Over ,8 Totalt voksne ,4 Over ,6 Totalt Figur 3.4 Alderssammensetning, Bjørndalen 60

13 Undersøkelsesområdene og Grønn Hverdag Fordelingen mellom kvinner og menn er svært jevn, med kun en minimal overvekt av kvinner (jfr. tabell under). Tabell 3.6 Fordeling kvinner menn, Bjørndalen Kvinner Menn Antall voksne ,2 49,8 Når det gjelder størrelsen på husholdningene på Bjørndalen, så er hver tiende en enmannshusholdning. Dette er den laveste andelen enmannshusholdninger i utvalget. Derimot består så mange som 35,5 prosent av husholdningene av fire personer, og majoriteten (dvs. over 60 prosent) består av 3-5 personer. Sammenliknet med resten av utvalget er dette den desidert høyeste verdien. Tabell 3.7 Antall husholdningsmedlemmer, Bjørndalen Antall husholdninger 1 person 45 10,8 2 personer personer 78 18,7 4 personer ,5 5 personer 54 12,9 6 personer 14 3,4 7 personer eller flere 7 1,7 Husholdninger i alt På Bjørndalen er andelen av innbyggerne med kun grunnskole som høyeste utdanningsnivå lav (kun overgått av Silkestrå), mens andelen med videregående skole som høyeste utdanningsnivå er av de høyeste i utvalget (kun overgått av Holmlia). Samlet gir dette et gjennomsnittlig utdanningsnivå som er av de laveste i utvalget. Færre enn hver tiende innbygger over 17 år har høyere utdanning over fire år, og rundt 35 prosent har høyere utdanning i det hele tatt. Vel å merke refererer ovenfor informasjon om utdanningsnivå ikke til fullendt utdanning, og dermed kan mange fremdeles være under utdanning. Tabell 3.8 Høyeste utdanningsnivå, Bjørndalen Antall beboere Grunnskole 80 9,2 Videregående skole ,1 Høyere utdanning inntil 4 år ,5 Høyere utdanning over 4 år 80 9,2 Totalt Ser vi nærmere på innbyggernes hovedbeskjeftigelse, finner vi at så mye som 81,6 prosent er yrkesaktive, dvs. at de har inntektsgivende arbeid. Dette er den høyeste andelen yrkesaktive i utvalget. Nest største gruppe er deretter de som definerer seg selv som 61

14 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo hjemmeværende, og det gjelder for knapt hver tiende innbygger. Arbeidsledigheten ligger på under en prosent. Tabell 3.9 Hovedbeskjeftigelse, Bjørndalen Antall Yrkesaktiv, inntektsgivende arbeid ,6 Hjemmeværende 77 8,6 Skoleelev/student 35 3,9 Alderspensjonist 17 1,9 Uføretrygdet/annen pensjonist 29 3,2 Arbeidsledig, uten inntektsgivende arbeid 8 0,9 Totalt Området skiller seg også inntektsmessig fra de andre områdene, med en svært høy gjennomsnittlig bruttoinntekt. Mer enn hver tredje voksne innbygger har en inntekt på kr eller mer, mens kun hver fjerde har laver enn kr Tabell 3.10 Bruttoinntektsfordeling, Bjørndalen Bruttoinntekt Antall innbyggere 17 år og eldre og over Gjennomsnittlig bruttoinntekt, Bjørndalen I alt Kr ,- Bebyggelse og tetthet Boligbebyggelsen er totalt dominert av eneboliger og rekkehus. Innen kategorien rekkehus, er det i dette tilfellet bygninger med inntil fire boenheter i kjede som dominerer, noen få vertikaldelte tomannsboliger og noen rekkehus med fem eller flere i kjede. Samtidig inkluderer området minimalt med andre funksjoner enn boliger. Området må dermed sies å være et ytterst homogent område både med hensyn til funksjon og boligstruktur. Tabell 3.11 Fordeling mellom ulike boligtyper, Bjørndalen Antall (registrert i GAB) Enebolig ,4 Rekkehus ,6 Blokk - - Totalt

15 Undersøkelsesområdene og Grønn Hverdag Tabell 3.12 Fysisk nedbygd areal etter bruksfunksjon, Bjørndalen Dekar Andel av fysisk nedbygd areal Bolig 40,3 97,1 Næring 0,1 0,2 Offentlige formål/tjenester 1,0 2,4 Annet 0 0 Totalt bebygd 41,5 100 Åtte prosent av grunnkretsens totalareal er fysisk nedbygd av bygninger. Andelen vei per husstand må forventes å være større enn i tettere områder, men størstedelen av det ubebygde arealet er grøntområder i form av friareal, og private hager. Det er derimot ikke mulig å anslå fordelingen mellom disse to kategoriene areal. Samlet gir dette en lav befolkningstetthet og utbyggingstetthet: Befolkningstetthet - 2,8 innbyggere per dekar Utbyggingstetthet - 0,9 husstander per dekar Ser man utvalget under ett, er Bjørndalen et av de minst tette områdene med hensyn til befolkning og bolig/utbyggingsgrad, sammen med Rykkinn og Sandvika. Lokalisering og transport Utvalgsområdet Bjørndalen er lokalisert langt fra Oslo sentrum: 16,5 km fra Egertorget når man måler korteste kjøreavstand med bil. Som vist ovenfor, er området et rent boligområde, noe som gir også lang avstand til nærmeste lokale sentrum der man har tilgang på et visst tilbud av butikker og tjenester. Senter Syd Mortensrud, som er lokalisert i området rundt Mortensrud t-banestasjon, ligger mer enn fem km fra boligområdet, målt i korteste kjøreavstand. Senteret inkluderer post, bank, apotek, spisesteder, dagligvarebutikker, andre butikker og helsetjenester. Korteste kjøreavstand til selve t-banestasjonen blir målt til 4,6 km. Dette gir dermed lang reisetid dersom man skal nytte kollektivtransport helt fra området og inn til Oslo sentrum. Vi har beregnet reisetiden kl en hverdag til å bli 38 minutter, og man reiser da med buss. Buss til Mortensrud t-banestasjon og videre med banen inn til sentrum gir om lag samme tidsbruk. Nært sagt alle husstandene har egen parkeringsplass tilknyttet boligen, og hele 83 prosent disponerer også egen bil (en eller flere). Dette er den høyeste bilandelen i vårt utvalg. 63

16 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Tabell 3.13 Avstander, parkeringsplasser og disponering av bil, Bjørndalen Faktor Sted Avstand til Oslo sentrum, kjørevei* 16,5 km Estimert kjøretid 20 min Avstand til Oslo sentrum, luftlinje* 12,6 km Avstand til nærmeste lokalsentrum** 5,3 km Senter Syd Mortensrud Avstand til nærmeste t-bane/togstasjon 4,6 km Mortensrud Reisetid koll. kl til Oslo sentrum* 38 minutter Husholdninger som har egen parkeringsplass 98 % Husholdninger som disponerer egen bil 83 % * Egertorget/Stortinget t-banestasjon ** Med en viss mengde tjenester, servicetilbud, butikker osv. GRÜNERLØKKA Byområdet som kalles Grünerløkka omfatter boligstrøket øst for Akerselva, mellom Sannerbrua og Nybrua. Størstedelen av området består av sammenhengende karrébebyggelse (bygårder i mur) fra slutten av 1800-tallet. Boligstørrelsen i disse gårdene er jevnt over liten, og mange leiligheter har bare et eller to rom. Grünerløkka ble gjenstand for omfattende byfornyelsesprosjekter særlig på og 80-tallet og som bestod i å rehabilitere de gamle bygårdene (inkluderte bl.a. isolering, innlegging av bad og WC og opprusting av bakgårder). En del av bebyggelsen var derimot i en så dårlig stand at bygårder ble revet og erstattet av nye bygg, framfor å bli rehabilitert. Leiligheter har også blitt slått sammen for å gi større boenheter, og samtidig har folketallet gått ned. Murbyen i indre by i Oslo står i dag på Byantikvarens gule liste som er en oversikt over registrerte verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i Oslo 45. Kulturminnene som er oppført i listen har så stor kulturhistorisk og/eller arkitektonisk verdi, at de ønskes bevart. I tillegg er murbebyggelsen nevnt spesielt i Kgl.res : ( ) samt byens unike og homogene murgårdsbebyggelse fra 1800-tallet. Utviklingen i disse områdene vil måtte ta hensyn til de antikvariske og historiske interessene som knytter seg til dem. Dette betyr ikke at murbebyggelsen er vernet, men at det er mulighet for å overstyre kommunale vedtak som går på tvers av bevaringsinteresser. I dag rives det dermed i liten grad eldre karrébebyggelse (med unntak av bakgårdsbebyggelse som rives for å få bedre uteområder). Gjenværende bygårdene blir heller restaurert, og åpne tomter blir gjenbygd. I løpet av 1990-tallet har området Grünerløkka blitt svært populært blant unge, og gjennomsnittsalderen er derfor lavere enn byen samlet sett. Det gamle arbeiderstrøket har blitt et trendsettende lokalsentrum i byen, med kaféer, trendbutikker, barer og kulturtilbud som tiltrekker seg folk med et høyere utdanningsnivå enn før. Byområdet Grünerløkka inkluderer en rekke parker bl.a. Olaf Ryes plass, Birkelunden, deler av Sofienbergparken. I området ligger også Foss videregående skole og Grünerløkka barneskole. Vi har valgt ut kvartaler av bebyggelsen som er sentralt lokalisert i forhold til tilbud og aktiviteter i området, samt kollektivtilbud (trikk og buss) og parker (grunnkretsene 2203 og 2205). Men først av alt er området valgt for å representere den klassiske karrébebyggelsen i Oslo (kun 17,5 prosent av bebyggelsen er bygd etter 1970; SSB 2002), 45 Hva er Byantikvarens gule liste? : handbok/sentralt/informasjonsarkxogxpublikasjoner/infoark_gul_liste_ pdf 64

17 Undersøkelsesområdene og Grønn Hverdag sentrumsnær og med høy tetthet. Det at området i tillegg i dag er svært populært, gjør det ytterliggere interessant å studere med hensyn til boligrelatert forbruk og med tanke på diskusjoner om fortetting og boligbygging i det sentrale Oslo. Figur 3.5 Kart over Grünerløkka, område 2 Befolkning En klar majoritet - om lag 70 prosent - av befolkningen i området Grünerløkka er i alderen år, og overgår alle de andre sju områdene med hensyn til størrelsen på denne aldersgruppa. Ser vi på aldersgruppa år, øker andelen til opp mot 85 prosent. Området er derimot ikke av de mest barnerike i vårt utvalg, samtidig som det har nesten ingen ungdommer i alderen Andelen i gruppen 60 + er også marginal (opp mot seks prosent), sammenliknet med de andre områdene. 65

18 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Tabell 3.14 Alderssammensetning, Grünerløkka Antall , , , , , ,5 Over ,3 Totalt voksne ,6 Over ,4 Totalt Figur 3.6 Alderssammensetning, Grünerløkka Utvalgsområdet Grünerløkka har en viss overvekt av menn (i underkant av 6 prosent. Selv om dette er beskjedent, er det interessant at dette er det eneste området i utvalget som har en overvekt av menn. Tabell 3.15 Fordeling kvinner menn, Grünerløkka Kvinner Menn Antall voksne ,1 52,9 Når det gjelder størrelsen på husholdningen ei området, er det en klar dominans av enmannshusholdninger (nesten 65 prosent). Dette er den høyeste andelen enmannshusholdninger i hele utvalget. Dernest består nesten hver fjerne husholdning av kun to personer. Husholdninger med tre eller flere medlemmer er mer sjeldent. 66

19 Undersøkelsesområdene og Grønn Hverdag Tabell 3.16 Antall husholdningsmedlemmer, Grünerløkka Antall husholdninger 1 person ,4 2 personer ,2 3 personer 82 7,9 4 personer 41 3,9 5 personer 4 0,4 6 personer personer eller flere 3 0,3 Husholdninger i alt Ser vi nærmere på utdanningsnivå og inntektsnivå i området, finner vi en relativt stor andel med høyere utdanning inntil fire år (langt høyere enn i alle de andre områdene). Samlet overgås andelen på vel 45 prosent med en eller annen form for høyere utdanning kun av Silkestrå. Tabell 3.17 Høyeste utdanningsnivå, Grünerløkka Antall beboere Grunnskole ,7 Videregående skole ,3 Høyere utdanning inntil 4 år ,5 Høyere utdanning over 4 år ,5 Totalt Tre av fire voksne (dvs. over 17 år) på Grünerløkka er yrkesaktive (dvs. har inntektsgivende arbeid). Dernest er 11,8 prosent hjemmeværende, og de resterende kategoriene ligger alle i underkant av fem prosent hver. Arbeidsledigheten ligger her på 2,9 prosent. Tabell 3.18 Hovedbeskjeftigelse, Grünerløkka Antall Yrkesaktiv, inntektsgivende arbeid Hjemmeværende ,8 Skoleelev/student 30 2,2 Alderspensjonist 51 3,7 Uføretrygdet/annen pensjonist 64 4,6 Arbeidsledig, uten inntektsgivende arbeid 40 2,9 Totalt Inntektsmessig skiller Grünerløkka seg derimot mer fra Silkestrå, med nesten kr lavere gjennomsnittlig årlig bruttoinntekt. Over 30 prosent har en inntekt lavere enn 67

20 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo kr Befolkningen i området er ung og mange kan være studenter som tar høyere utdanning, noe som gir lavere inntekt enn i andre områder. 24 prosent har inntekt på kr eller mer. Tabell 3.19 Bruttoinntektsfordeling, Grünerløkka Bruttoinntekt Antall innbyggere 17 år og eldre og over 68 5 Gjennomsnittlig bruttoinntekt, Grünerløkka I alt Kr ,- Bebyggelse og tetthet Som nevnt innledningsvis, er området Grünerløkka dominert av bygårdsbebyggelse, og som vi ser av tabellen neden for, så er nærmest alle boligene i området registrert som blokkleilighet. Området er dermed svært homogent med hensyn til boligstruktur. Tabell 3.20 Fordeling mellom ulike boligtyper, Grünerløkka Antall (registrert i GAB) Enebolig 1 0,1 Rekkehus 15 1,4 Blokk ,5 Totalt Samlet er 48 prosent av områdets areal dekket av bygninger, og er det høyeste i utvalget. I tillegg kommer store deler vei og annen plastring av bakken (parkering, bakgårder og lignende). Parkområdet Olav Ryes Plass og et grøntområde langs østsiden av Akerselva er unntaket. Vi ser også at det bebygde arealet deles mellom bolig- og næringsformål. 46 Næringsarealene i området blir nytta til industri, varehandel, restauranter og forretninger. Boligene inngår i all hovedsak i reine boligbygg (bygårder). Tabell 3.21 Fysisk nedbygd areal etter bruksfunksjon, Grünerløkka Dekar Andel av fysisk nedbygd areal Bolig 18,5 41,3 Næring 19,4 43,3 Offentlige formål/tjenester 6,6 14,7 Annet 0,3 0,7 Totalt bebygd 44, Siden boligbebyggelsen i all hovedsak består av blokker (dvs. bygårder), ville en framstiling av bruksareal etter samme funksjonsinndeling derimot vist en overvekt av areal til boligformål. 68

21 Undersøkelsesområdene og Grønn Hverdag Tabellene ovenfor antyder en svært høy tetthet, både med hensyn til befolkning og utbyggingsgrad. Befolkningstettheten er på hele 17,2 innbyggere per dekar, mens utbyggingstettheten er 11,8 boliger per dekar. Dette overstiger radikalt alle de andre områdene i utvalget (jfr. Tabell 3.4). Lokalisering og transport Området Grünerløkka i utvalget er del av bydel Grünerløkka-Sofienberg, og ligger mellom hovedtransportårene Ring 1 og Ring 2 rundt Oslo sentrum. Området er desidert mest sentralt med hensyn til nærhet til Oslo sentrum, sammenliknet med de andre områdene i utvalget. To trikkelinjer går i retning nord-sør gjennom Grünerløkka som sådan, og knytter slik området til Oslo sentrum. I tillegg eksisterer det en rekke busslinjer i retning både øst-vest og nord-sør. Nærmeste t-banestasjon vil enten være Oslo sentrum eller Grønland som begge ligger i en avstand av 1,6 km fra sentralt i utvalgsområdet. Ønsker man å reise kollektivt til Oslo sentrum, kan det beregnes til å ta om lag 18 minutt kl en hverdag, og da basert på trikk. Kjøreavstand til Egertorget er 3,1 km. Området inkluderer et rikt utvalg av butikker, både dagligvarebutikker og andre tilbud, samt post og apotek, og innbyggerne i vårt utvalgsområde vil dermed ha kort avstand til disse tilbudene. Når det gjelder bilhold, så disponerer kun 29,6 prosent av husholdningene egen bil. Dette er mye lavere enn i alle de andre områdene. Samtidig har bare 15,7 prosent egen parkeringsplass tilknyttet boligen. Tabell 3.22 Avstander, parkeringsplasser og disponering av bil, Grünerløkka Faktor Sted Avstand til Oslo sentrum, kjørevei* Estimert kjøretid Avstand til Oslo sentrum, luftlinje* 3,1 km 5 min 1,5 km Avstand til nærmeste lokalsentrum** 0,5 km Grünerløkka Avstand til nærmeste t-bane/togstasjon 1,6 km Oslo S Avstand til nærmeste trikkestopp 0,5 km Reisetid koll. kl til Oslo sentrum* 18 min Husholdninger som har egen parkeringsplass 15,7 % Husholdninger som disponerer egen bil 29,6 % * Egertorget/Stortinget t-banestasjon **Med en viss mengde tjenester, servicetilbud, butikker osv. HOLMLIA I 1956 stod de første lavblokkene ved det som senere ble Holmlia senter, innflyttingsklare (Nygaard 1990). På 50-tallet begynte også industriforetak å etablere seg i området. Boligblokker ble reist på Holmlia i 1960-årene, mens den store boligutbygginga i området først ble vedtatt i 1976 (Oslo byleksikon 2000). Selve Holmlia-senteret åpna i Store utbygginger kom på 1980-tallet, med blokker, rekkehus og atriumshus. 88,4 prosent av bebyggelsen i våre grunnkretser (3203 og 3204) er bygd etter Selv om Holmlia stasjon (ved Holmlia senter) ikke åpna før i 1988, så lå toglinjene i området fra før, og utbyggingsprosjektet Holmlia er helt fra starten planlagt der det er nettopp pga 69

22 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo mulighetene for å koble seg til kollektivtransportsystemet som allerede eksisterte. Området har i tillegg kort adkomst til E18/Mosseveien. På 1980-tallet kom også barneskoler (Hallagerbakken og Rosenholm) og ungdomskole (Holmlia) i området. Holmlia senter har i dag et rikt utvalg butikker, service- og tjenestetilbud (helse, sosial, idrett mm) og spisesteder. Innbyggerne i området har dermed de fleste hverdagbehov dekket i umiddelbar nærhet. Figur 3.7 Kart over Holmlia, område 2 Vi har valgt å studere Holmlia siden det representerer en type boligutbygging som finnes flere steder i Oslo (Stovner, Romsås, Furuset osv.). Tette boligområder ble etablert med blokker og rekkehus, langt fra Oslo sentrum, men med direkte t-baneforbindelse inn til byen. Holmlia, som de andre områdene, ligger i områder som også er preget av grønne lunger eller som grenser til marka. Området er relativt homogent, i den forstand at det preges av boliger og få andre funksjoner er lokalisert her, med unntak av sentrene. Området har i utgangspunktet en rekke likhetstrekk med grunnkretsene i området Hovseter, med unntak av at Holmlia bl.a. ikke inngår i et ellers eneboligdominert område. 70

23 Undersøkelsesområdene og Grønn Hverdag Sosio-økonomisk kan man også forvente forskjeller mellom områdene, ved at de representerer henholdsvis vestkant og østkant, men dette kan vise seg å ikke stemme ved nærmere analyse. I dag har om lag 25 prosent av innbyggerne i bydel Søndre- Nordstrand innvandrerbakgrunn, og i blokkene rundt Holmlia senter (grunnkrets 3204) er andelen over 50 prosent. Befolkning Den voksne befolkningen domineres av aldersgruppa år som utgjør 70 prosent. Barneandelen på 33,6 prosent er samtidig av de høyeste i utvalget, kun overgått av Bjørndalen. Andelen eldre (60 +) ligger på 11 prosent, noe som er mye lavere enn Sandvika, Rykkinn og Hovseter, men er på linje med Silkestrå. Tabell 3.23 Alderssammensetning, Holmlia Antall , , , , , ,0 Over ,0 Totalt voksne ,6 Over ,4 Totalt Figur 3.8 Alderssammensetning, Holmlia Andelen kvinner på Holmlia er kun marginalt større enn andelen menn. Kun vel tre prosent skiller mellom kjønnene. 71

24 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Tabell 3.24 Fordeling kvinner menn, Holmlia Kvinner Menn Antall voksne ,8 48,2 Drøyt hver tredje husholdning består av kun en person. Sammen med Silkestrå er dette det desidert laveste i utvalget. Dernest har området 22,4 prosent tomannshusholdninger. Det er nesten like mange tre- som firemannshusholdninger, men nesten 15 og 13 prosent respektivt. Vel å merke er andelen husholdninger med seks eller flere familiemedlemmer den høyeste i utvalget (om lag 6 prosent). Tabell 3.25 Antall husholdningsmedlemmer, Holmlia Antall husholdninger 1 person ,9 2 personer ,4 3 personer ,9 4 personer personer 82 8,9 6 personer 33 3,6 7 personer eller flere 21 2,3 Husholdninger i alt Holmlia representerer det området i utvalget med gjennomsnittlig lavest utdanningsnivå og lavest inntektsnivå, og avstanden til de andre er også relativt stor. Kun hver fjerde innbygger i alderen 18 år eller eldre har utdanning høyere enn videregående skole. Tabell 3.26 Høyeste utdanningsnivå, Holmlia Antall beboere Grunnskole ,9 Videregående skole ,9 Høyere utdanning inntil 4 år ,9 Høyere utdanning over 4 år 74 5,2 Totalt Ser vi nærmere på hvilken hovedbeskjeftigelse innbyggerne på Holmlia er registrert med, finner vi at 60,6 prosent av den voksne befolkningen er yrkesaktive, dvs. at de har inntektsbringende arbeid. Dette er relativt lavt sammenlignet med de foregående områdene (dvs. Bjørndalen og Grünerløkka) men likevel høyere enn Hovseter og Sandvika. Holmlia er derimot det området i utvalget med høyest andel registrerte hjemmeværende (16,9 prosent). Området har også om lag 15 prosent registrerte pensjonister eller andre trygdede. Arbeidsledigheten er registrert til 3,7 prosent. 72

25 Undersøkelsesområdene og Grønn Hverdag Tabell 3.27 Hovedbeskjeftigelse, Holmlia Antall Yrkesaktiv, inntektsgivende arbeid ,6 Hjemmeværende ,9 Skoleelev/student 56 3,5 Alderspensjonist 86 5,4 Uføretrygdet/annen pensjonist 159 9,9 Arbeidsledig, uten inntektsgivende arbeid 60 3,7 Totalt Inntektsmessig gir dette seg utslag i svært lav gjennomsnittlig bruttoinntekt i området. Opp mot 40 prosent har lavere inntekt enn kr i året, mens kun 15 prosent har over kr i året. Tabell 3.28 Bruttoinntektsfordeling, Holmlia Bruttoinntekt Antall innbyggere 17 år og eldre Gjennomsnittlig Bruttoinntekt, Holmlia og over 32 2 I alt Kr ,- Bebyggelse og tetthet Området Holmlia domineres av blokkbebyggelse med 3-4 etasjer, men også noe med fem eller flere etasjer. Rekkehusbebyggelsen består i all hovedsak av fem eller flere boliger i kjede. Dette antyder i utgangspunktet høy tetthet med hensyn til både befolkning og boligutbygging. Tabell 3.29 Fordeling mellom ulike boligtyper, Holmlia Antall (registrert i GAB) Enebolig 11 1,4 Rekkehus ,8 Blokk ,8 Totalt Derimot er kun 8 prosent av grunnkretsenes totalareal dekket av bygninger. I tillegg kommer areal til veg, parkering og annen infrastruktur. Utover dette, utgjør grøntareal i form av friareal store deler av området (deler av Sloreåsen og Ravnåsen). Fysisk nedbygd 73

26 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo areal til bolig kan deles nærmest likt mellom rene boligformål og bolig i kombinasjon med annen virksomhet. Næringsarealene er i all hovedsak til varehandel, mens areal til offentlige formål/tjenester inkluderer skole, men også helse- og sosiale tjenster. Tabell 3.30 Fysisk nedbygd areal etter bruksfunksjon, Holmlia Dekar av fysisk nedbygd areal Bolig 23,1 49,5 Næring 11,2 24,0 Offentlige formål/tjenester 11,3 24,2 Annet 1,2 2,6 Totalt bebygd 46,7 100 Samlet gir dette følgende tetthet: Befolkningstetthet 4,1 innbyggere per dekar Utbyggingstetthet 1,4 husstander per dekar Lokalisering og transport Boligområdet Holmlia ligger i en avstand på 13 km fra Oslo sentrum, målt i korteste kjøreavstand per bil. Nærmeste lokalsentrum med et visst tilbud med butikker og tjenester er Holmlia senteret som ligger rett ved Holmlia stasjon (t-bane) som igjen ligger innenfor selve utvalgsområdet (inkluderer post, apotek, dagligvarebutikker, spisesteder og et rikt utvalg andre butikker og tjenester som bibliotek og legetjeneste). Innbyggerne i utvalgsområdet vårt vil dermed ha mindre enn 1 km i avstand til både kollektivtransport og en viss mengde tjenester, servicetilbud og butikker. Reisetiden med kollektivtransport til Oslo sentrum kl en hverdag er beregnet til 20 minutter. Reise med buss fra områdene i utvalgsområdet som ligger lengst fra Holmlia stasjon gir om lag samme reisetid. Når det gjelder bilhold og parkeringsmuligheter, er det langt færre som disponerer egen bil enn i hvilken grad boligene har egen parkeringsplass. Rundt halvparten av husstandene disponerer egen bil, mens fire av fem har egen parkeringsplass tilknyttet boligen. Tabell 3.31 Avstander, parkeringsplasser og disponering av bil, Holmlia Faktor Sted Avstand til Oslo sentrum, kjørevei* Estimert kjøretid Avstand til Oslo sentrum, luftlinje* 13 km 17 min 9,6 km Avstand til nærmeste lokalsentrum** <1 km Holmlia senter Avstand til nærmeste t-bane/togstasjon <1 km Holmlia Reisetid koll. kl til Oslo sentrum* 20 minutter Husholdninger som har egen parkeringsplass 81 % Husholdninger som disponerer egen bil 49 % *Egertorget/Stortinget t-banestasjon **Med en viss mengde tjenester, servicetilbud, butikker osv. 74

27 Undersøkelsesområdene og Grønn Hverdag HOVSETER Området Hovseter, i bydel Røa, skiller seg sterkt ut fra de omkringliggende boligområdene. Røa er først av alt dominert av enebolig/villabebyggelse, mens Hovseter representerer et tett bebygd blokkområde. OBOS og USBL bygget på slutten av 60-tallet og utover på 70-tallet en rekke borettslag etter forespørsel fra Oslo kommune. I denne perioden var Oslo kommune sentralt aktiv i boligsektoren. Kommunen kjøpte områder som ble regulert til boligformål ettersom kommunen så behov for dette. Området Hovseter ble regulert og bygd ut med tanke på å endre den relativt homogene boligstrukturen i området. Tanken var at alle byområdene i Oslo skulle være mer fleksible eller varierte med hensyn til sosiale og boligstrukturelle forhold 47. Boligbyggingen i området hadde altså en sosial dimensjon, og en del av leilighetene var, og er fremdeles, kommunale sosialboliger. Området Hovseter ble valgt av kommunen med tanke på dets nærhet til Røa-banen som allerede var etablert, og Hovseter-senteret ble regulert inn i utbyggingen helt fra starten for i stor grad å gjøre området selvforsynt med hensyn til dekking av daglige behov (butikker og tjenester). Dette var en dominerende planleggingsstrategi i samtiden. Liknende massive boligutbygginger som i utgangspunktet skulle være selvforsynte ble gjennomført i andre områder, bl.a. Ammerud, Romsås og Stovner. Innenfor vårt utvalgsområde (grunnkretsene 4910 og 4911) ligger i dag bl.a. borettslagene Orebakken i vest, Jarbakken i nord, Sætra i sør og Kollektivet sentralt øst. Innenfor området ligger også Hovseterhjemmet, skolene Voksen og Hovseter og Hovseter-senteret. Sistnevnte har i de senere åra vært prega av forfall og framstår i dag som nedtagga og vanskjøtta. I senteret finns frisør, dagligvarehandel og noen få butikker, men innbyggerne må til Røa sentrum for å få et større spekter av butikker og tjenester som for eksempel post, bank og apotek. Det finnes ellers en rekke barnehager innenfor området, mens nærmeste videregående skole blir Persbråten som ligger et stykke sørvest for utvalgsområdet vårt. Vi har valgt Hovseter på grunn av den tette blokkbebyggelsen, lang avstand til Oslo sentrum, men med t-baneforbindelse inn til byen. Området er også interessant ved at det ligger i et ellers homogent eneboligområde som sosioøkonomisk kan klassifiseres som vest. Selve boligområdet mangler i dag et lokalsentrum med et visst spekter av serviceog tjenestetilbud, men det har relativt kort avstand til lokalsentrum (Røa sentrum). 47 Pers. meddelelse Ivar Høyvik, PBE, Oslo kommune. 75

28 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Figur 3.9 Kart over Hovseter, område 4 Befolkning Området Hovseter har en av de høyeste andelene eldre, med over 30 prosent av den voksne befolkningen i gruppa Vel å merke utgjør de i alderen 70 år og eldre hele 23,4 prosent, noe som gir samme dominans som i Sandvika. Den klare overvekten av kvinner i området må også sees i sammenheng med den høye andelen eldre. Barneandelen er relativt lav sammenliknet med de andre områdene, men er på lik linje med Grünerløkka, og høyere enn Sandvika. Ser vi på aldersgruppa år, utgjør denne vel 50 prosent av den voksne befolkningen, noe som også er lavt sammenliknet med de andre områdene. 76

29 Undersøkelsesområdene og Grønn Hverdag Tabell 3.32 Alderssammensetning, Hovseter Antall , , , , ,1 Over ,4 Totalt voksne ,8 Over ,2 Totalt Figur 3.10 Alderssammensetning, Hovseter På Hovseter finner vi en klar overvekt av kvinner: 16 prosent. Dette er den største uskjevheten mht kjønnsfordeling blant områdene i utvalget, med Sandvika på neste plass. Tabell 3.33 Fordeling kvinner menn, Hovseter Kvinner Menn Antall voksne ,0 42,0 Andelen enmannshusholdninger ligger like under halvparten av registrerte husholdninger, mens hver fjerde er tomannshusholdninger. Tre- og firemannshusholdninger ligger begge rundt ti prosent, mens de høyeste kategoriene er marginale. 77

30 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Tabell 3.34 Antall husholdningsmedlemmer, Hovseter Antall husholdninger 1 person ,9 2 personer ,9 3 personer ,5 4 personer 99 8,7 5 personer 40 3,5 6 personer 4 0,4 7 personer eller flere 4 0,4 Husholdninger i alt Går vi nærmere inn på hvem som bor i området, finner vi at andelen med en eller annen form for høyere utdanning er relativt høy. Sammenliknet med de andre områdene, overgås Hovseter kun av Silkestrå og Grünerløkka. Samtidig har området en relativt høy andel med kun grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Dette må kanskje sees i sammenheng med den høye andelen eldre i området. Tabell 3.35 Høyeste utdanningsnivå, Hovseter Antall beboere Grunnskole ,9 Videregående skole ,5 Høyere utdanning inntil 4 år ,1 Høyere utdanning over 4 år ,5 Totalt Ser vi på innbyggernes hovedbeskjeftigelse, er noe over halvparten yrkesaktive, mens hver fjerde er alderspensjonist. Inkluderer vi også uføretrygdede og andre pensjonister, når gruppen over 30 prosent. Sammenliknet med de andre områdene er dette svært høyt, og Hovseter blir kun forbigått av Sandvika på dette punktet. arbeidsledigheten ligger på 1,4 prosent. Tabell 3.36 Hovedbeskjeftigelse, Hovseter Antall Yrkesaktiv, inntektsgivende arbeid ,4 Hjemmeværende Skoleelev/student 49 2,6 Alderspensjonist ,7 Uføretrygdet/annen pensjonist Arbeidsledig, uten inntektsgivende arbeid 26 1,4 Totalt

31 Undersøkelsesområdene og Grønn Hverdag Eldreandelen gir nok også utslag i en relativt lav gjennomsnittlig årlig bruttoinntekt i befolkningen, sammenliknet med resten av utvalget. Opp mot 30 prosent har mindre enn kr i årlig inntekt. Samtidig har hver fjerde en årlig inntekt som er høyere enn kr Tabell 3.37 Bruttoinntektsfordeling, Hovseter Bruttoinntekt Antall innbyggere 17 år og eldre Gjennomsnittlig bruttoinntekt, Hovseter og over I alt Kr ,- Bebyggelse og tetthet Bebyggelsen er som forventet svært homogen, totalt dominert av blokkbebyggelse. Nærmere studier av tall for ulike blokktyper, finner vi en nærmere deling mellom blokker med tre/fire etasjer og blokker med 5 eller flere etasjer (PBE 2003). Eneboligene er konsentrert helt nord i grunnkrets 4911, og er ikke samlokalisert med blokkbebyggelsen. Tabell 3.38 Fordeling mellom ulike boligtyper, Hovseter Antall (registrert i GAB) Enebolig 22 1,9 Rekkehus 3 0,3 Blokk ,9 Totalt Ser vi på utbyggingsstrukturen i området, dvs fordelinga mellom ulike funksjoner, finner vi en overvekt av fysisk areal nedbygd til boligformål. Likevel er så mye som vel 30 prosent av bebygd areal brukt til offentlige formål og ulik tjenesteproduksjon (både privat og offentlig). I denne kategorien inngår skolene Voksen og Hovseter som dekker større arealer. Også Hovseter-hjemmet (sykehjem) ligger i dette området (arealet som inngår i offentlige formål/tjenester fordeles likt mellom kategoriene undervisning, helse- og sosiale tjenester og andre sosial- og persontjenester), noe som for øvrig også trekker opp andelen eldre. 11 prosent av områdets totalareal er fysisk nedbygd av bygninger. Det resterende arealet er til dels veier og parkeringsplasser, men i størst grad grøntarealer (friområder). Rundt halvparten av fysisk nedbygd areal blir nytta til reine boligformål, og i liten grad bolig blanda med andre funksjoner. 79

32 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Tabell 3.39 Fysisk nedbygd areal etter bruksfunksjon, Hovseter Dekar Andel av fysisk nedbygd areal Bolig 23,9 54,4 Næring 1,8 4,1 Offentlige formål/tjenester 13,3 30,3 Annet 4,8 10,9 Totalt bebygd 43,9 100 Boligstrukturen og utbyggingsgraden på 11 prosent indikerer høy tetthet innen de bebygde områdene, men at tettheten samlet sett ikke blir like høy: Befolkningstetthet 6,2 innbyggere per dekar Utbyggingstetthet 3,0 husstander per dekar I vårt utvalg utgjør denne tettheten noe av det høyeste, mer eller mindre på lik linje med Vålerenga, mens Grünerløkka er radikalt tettere (se nedenfor). Lokalisering og transport Boligområdet Hovseter ligger 8,9 km fra Oslo sentrum, når man måler korteste kjørevei. Nærmeste lokalsentrum med et godt basistilbud på tjenester og servicetilbud kan sies å være Røa sentrum som ligger om lag 2,3 km målt i kjørelengde (inkluderer post, bank, apotek, dagligvarebutikker, andre butikker og tjenester). Når det gjelder kollektivdekning, ligger Hovseter t-banestasjon i umiddelbar nærhet til vårt utvalgsområde. Gjennomsnittlig avstand til stasjonen er 1 km. Beregna reisetid med kollektivtransport kl en hverdag til Oslo sentrum er 22 minutt. Den samme distansen per buss gir en reisetid på rundt 40 minutt. En andel på 82,8 prosent av boligene i grunnkretsene har egen parkeringsplass tilknyttet boligen. Samtidig disponerer 53,2 prosent av husstandene egen bil (en eller flere). Tabell 3.40 Avstander, parkeringsplasser og disponering av bil, Hovseter Faktor Sted Avstand til Oslo sentrum, kjørevei* 8,9 km Estimert kjøretid 13 min Avstand til Oslo sentrum, luftlinje* 6,7 km Avstand til nærmeste lokalsentrum** 2,3 km Røa Avstand til nærmeste t-bane/togstasjon 1 km Hovseter Reisetid koll. kl til Oslo sentrum* 22 min Husholdninger som har egen parkeringsplass 82,8 % Husholdninger som disponerer egen bil 53,2 % * Egertorget/Stortinget t-banestasjon ** Med en viss mengde tjenester, servicetilbud, butikker osv. 80

33 Undersøkelsesområdene og Grønn Hverdag RYKKINN Boligområdet som går under navnet Rykkinn inngår i den første store strategiske boligutbygginga i Bærum kommune. Hele området ble regulert og planlagt under ett, i samarbeid mellom kommunen og private grunneiere, og tok sikte på å bygge opp en variert boligmasse med boliger bl.a. for unge i etableringsfasen. Den store utbygginga fant sted fra slutten av 1960-tallet og en ti års tid framover, og inkluderte eneboligområder, rekkehus og mer konsentrert blokkbebyggelse innenfor ringveien som dannes av veien Økriveien, Rykkinnveien og Pål Bergs vei. Området innenfor ringen er vel en km 2 stort. Rett nord for området ligger Bærumsmarka med Eineåsen, vest og sør for området finnes store jordbruksområder (bl.a. Tannberg, Frogner og Økern) og øst for området finner man nye boligutbygginger som gir sammenhengende bebyggelse innover mot Kolsås. Opp mot 6000 menneske flytta inn i Rykkinn-området i løpet av tidlig 1970-tall. En overvekt av unge familier med små barn gjorde området til et homogent boligområde på mange måter, samtidig som den varierte boligstrukturen ga innpass til familier med ulikt inntektsgrunnlag. Etter ti år opplevde området store utflyttinger, bl.a. av familier som flyttet fra blokkleiligheter og inn i den da nye rekkehus- eller eneboligbebyggelsen i Bærums Verk utbygginga øst for området. Etter hvert har området dermed utvikla seg til å inkludere en mer variert befolkning med hensyn til alder og livssituasjon. Området inkluderer i dag barne- og ungdomsskoler, barnehager, idrettsanlegg og kjøpesenter. KI-senteret på Rykkinn har et variert butikktilbud, og området har post, apotek, bank og helsetjenester sentralt lokalisert. Rykkinn ligger rett nord for krysset E16 og R168 (Lommedalsveien) og knyttes til Sandvika og Oslo med disse veiene. Når det gjelder kollektivtransport har området inntil juli 2003 vært knytta til Oslo sentrum med Kolsåsbanen (var tilfelle da vi gjennomførte spørreundersøkelsen), men den ytre delen av banen, mellom Kolsås og Bekkestua, ble da nedlagt. Til da hadde innbyggerne kunnet ta lokalbuss til Kolsås for så å benytte t-banen til sentrum. I dag er det satt opp ekspressbuss som går via Bekkestua stasjon (som ikke korresponderer med banen) og Lysaker til Oslo sentrum. Undersøkelser viser at pendlermassen som benytter banen i dag er redusert med 57 prosent i perioden juli-oktober , mens ekspressbussen ikkje har tilsvarende økning. Vi har valgt ut tre grunnkretser i Rykkinn-området (1925, 1926 og 1927) som inkluderer hovedsaklig eneboliger. Området har dermed lav tetthet og ligger langt fra Oslo sentrum. Samtidig er området interessant siden det også ligger relativt langt fra Sandvika sentrum, og har ikke noe direkte skinnegående kollektivtilbud verken i retning Sandvika eller Oslo sentrum : Passasjerene skyr Kolsåsbanen ( ) 81

34 Figur 3.11 Kart over Rykkinn, område 5 82