NØSTET forprosjekt gateopprustning Jonsvollsgaten og del av Baneveien, Vestre Murallmenningen og Nøstegaten
|
|
- Åshild Larssen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NØSTET forprosjekt gateopprustning Jonsvollsgaten og del av Baneveien, Vestre Murallmenningen og Nøstegaten Bergen, 30. november 2012
2
3 Side 1 (38) PLAN RAP Nøstet - Forprosjekt gateopprustning ( ).docx R A P P O R T Oppdrag: Nøstet forprosjekt gateopprustning Oppdrag nr.: Emne: Tilgjengelighet: Opprustning av Jonsvollsgaten, Baneveien mellom Komediebakken og Jonsvollsgaten, nedre del av Vestre Murallmenningen og Nøstegaten mellom Nøstetorget og Vestre Murallmenningen. Nye linjeføringer med økte fortausbredder, kryssløsninger, formgivning, materialbruk, møblering, belysning, trær, skilting. Ugradert Utarbeidet av: Knut Angerman, Inger Hageberg og Smedsvig Landskapsark. AS Sign.: Kontrollert av: Inger Hageberg Sign.: Dokument nr.: 01 Dato / rev.nr.: Godkjent av : Knut Angerman Sign.: Rev. Dato Tekst Antall sider Utarb. av Kontr. av Godkj. av MULTICONSULT AS Avdeling Plan og infrastruktur, Fortunen 1, 5013 Bergen Tlf.: NO MVA bergen@multiconsult.no
4 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 2 (38) FORORD Forprosjekt for opprustning av Jonsvollsgaten, Baneveien mellom Komediebakken og Jonsvollsgaten, nedre del av Vestre Murallmenningen og Nøstegaten mellom Nøstetorget og Vestre Murallmenningen, er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og Statens vegvesen, i regi av Bergensprogrammet. Forprosjektet skal avklare premissene for hvordan gaten skal opparbeides, blant annet: Nye linjeføringer med økte fortausbredder, kryssløsninger, formgivning, materialbruk, møblering, belysning, trær, skilting. Multiconsult AS, i samarbeid med Smedsvig Landskapsarkitekter AS, har vært engasjert av Bergen kommune, Etat for plan og geodata, som rådgivere. Arbeidet har vært utført gjennom en gruppe bestående av: Bergen kommune, Etat for plan og geodata: Rolf Knudsen (oppdragsgiver), Ingrid Haukeland. Bergen kommune, Samferdselsetaten: Svein Arne Langeland. Statens vegvesen: Marit Eidsnes Rogne. Multiconsult AS: Knut Angerman (oppdragsleder), Bent Stensaker, Inger Hageberg, Ketil Tepstad. Smedsvig Landskapsarkitekter AS: Arne Smedsvig, Marte Maardalen, Liva Handeland. Det har under planprosessen også vært kontakt og drøftinger med Sparebanken. Forprosjektet blir grunnlag for høring og politisk behandling. På bakgrunn av forprosjektet blir det utarbeidet endelige byggeplaner i regi av Statens vegvesen. INNHOLD 1 BAKGRUNN PLANOMRÅDET MÅL OG VIRKEMIDLER HISTORIEN SOM PÅVIRKER OMRÅDET BRANNOMRÅDER HISTORISKE KART ELDRE GATESTRUKTUR MM HISTORISKE FOTOS FRA PLANOMRÅDET HISTORISKE TREKK SOM PÅVIRKER PLANOMRÅDET DAGENS FORHOLD TRAFIKKREGULERING GATEDEKKER FORHOLD TIL EKSISTERENDE PLANER GJELDENDE REGULERINGSPLAN SPAREBANKENS BYGGEPROSJEKT TRAFIKKFORHOLD PLANPREMISSER FUNKSJONSKRAV Kjørende trafikk Fotgjengere Syklister Trafikksikkerhet Parkering Varelevering Prinsipper for trafikkskilting Universell utforming FORMGIVINGSPRINSIPPER Gateløp / byrom Fortau / plasser / oppholdsarealer Gatedekker Kantstein Møbleringselementer Belysning ALTERNATIVE LØSNINGER TRAFIKKALTERNATIVER Trafikkalternativ A Trafikkalternativ B Trafikkalternativ C Trafikkalternativ D Trafikkalternativ E Trafikkalternativ F ALTERNATIVE TVERRSNITT I JONSVOLLSGATEN INNSPILL I ARBEIDSPROSESSEN FRA ETATER STATENS VEGVESEN BYANTIKVAREN SAMFERDSELSETATEN BOSSNETT ANBEFALT LØSNING DE ENKELTE DELELEMENTER Trafikkregulering Fortau / plasser / gågate Gatedekker Gatedekke i vareleveringslommer Kantstein Trær Belysning Tverrsnitt Baneveien Tverrsnitt Nøstegaten ANBEFALT PLAN Illustrasjonsplan Perspektivtegninger... 30
5 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 3 (38) FIGURER Figur 1 Skråfoto sett fra nordvest... 5 Figur 2 Planområdet... 6 Figur 3 Omtrentlig brannutbredelse i Figur 4 Omtrentlig brannutbredelse i Figur 5 Kart Figur 6 Orienteringskart Bergensutstillingen Figur 7 Gatestruktur og allmenninger Figur 8 Kulturminnegrunnlag for Bergen sentrum.. 8 Figur 9 Vestre Murallmenningen Figur 10 Nøstegaten Figur 11 Vestre Murallmenningen - vinteren Figur 12 Nøstegaten V.Murallmenningen Figur 13 Baneveien Figur 14 Sukkerhusgaten Figur 15 Jonsvollsgaten Figur 16 Jonsvollsgaten / Kjellersmauet Figur 17 Skråfoto av planområdet Figur 18 Dagens trafikkregulering Figur 19 Eksisterende gatedekker Figur 20 Jonsvollsgaten Figur 21 Nedre del av Vestre Murallm Figur 22 Nedre Banesmauet Figur 23 Nøstegaten Figur 24 Gjeldende reguleringsplan Figur 25 Sparebankens byggeprosjekt Figur 26 Døgntrafikk med nytt Sparebankbygg Figur 27 Strandkaien, naturlig ledelinje Figur 28 Gateløp / byrom / kvartaler Figur 29 Trafikkalternativ A Figur 30 Trafikkalternativ B Figur 31 Trafikkalternativ C Figur 32 Trafikkalternativ D Figur 33 Trafikkalternativ E Figur 34 Trafikkalternativ F Figur 35 Alternative tverrsnitt i Jonsvollsgaten Figur 36 Gatedekke i Jonsvollsgaten Figur 37 Belysning Figur 38 Tverrsnitt Baneveien Figur 39 Tverrsnitt Nøstegaten Figur 40 Anbefalt plan Figur 41 Perspektiv kryss Banevn. / Jonsvollsgt Figur 42 Perspektiv Jonsvollsgaten VEDLEGG (innheftet bak i rapporten) Tegning i mål 1:1000 (A3), datert : Nøstet, forprosjekt gateopprustning, illustrasjonsplan.
6 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 4 (38) SAMMENDRAG Forprosjektet som presenteres i denne rapporten er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og Statens vegvesen, i regi av Bergensprogrammet. Prosjektet omfatter opprustning av Jonsvollsgaten, Baneveien mellom Komediebakken og Jonsvollsgaten, nedre del av Vestre Murallmenningen og Nøstegaten mellom Nøstetorget og Vestre Murallmenningen. Premisser for hvordan gatene opparbeides, skal avklares: Nye linjeføringer, økte fortausbredder, kryssløsninger, formgivning, materialbruk, møblering, belysning, trær, skilting. Graveklubbens arbeider med legging av ny infrastruktur i planområdet er langt på vei avsluttet i løpet av Sparebanken har programmert oppstart på nyåret i2013 av byggearbeider i forbindelse med sitt planlagte nybygg i Jonsvollskvartalet. Bergen kommune legger opp til at når det nye bankbygget ferdigstilles, skal også tilstøtende gater, fortau og oppholdsarealer være opparbeidet. Forprosjektet anbefaler at gatene i planområdet opprustes som illustrert i figuren til høyre. Kryssområdet ved Klostergarasjen er gitt en stram og bymessig utforming. Trafikkreguleringen blir mye lik dagens regulering, men gateløpet mellom Klostergarasjen og Nøstegaten er redusert til ett kjørefelt. Dagens fortau her er meget smale, bare ca 1,0 m brede på det smaleste flere steder. Ved å snevre kjørebanen inn fra dagens 2 kjørefelt til ett kjøre- felt med bredde 4,0 m mellom kantsteinene, kan fortausbreddene ved disse knipene økes til ca 2,5-3,7 m. Øverste del av rampen opp fra Klostergarasjen utvides i bredden, slik at skiltportalen og bomløfteren i innkjøringssonen kan trekkes tilbake og ikke dominere det visuelle inntrykket av denne del av allmenningen. Eventuelt kan trafikkløsningen her bygges ut i to trinn, slik at tilbaketrekkingen av innkjøringspartiet til Klostergarasjen utsettes til byggetrinn 2. Nedkjøring fra Vestre Murallmenningen mot Nøstegaten stenges, - dette vil føre til en bedre og sikrere trafikkløsning. Fordelene med denne løsningen er større enn de ulempene som blir påført beboerne i Skottegaten og de trafikanter som får en omvei i forhold til eksisterende trafikkløsning. Det anbefales å benytte skifer på fortauene som omkranser Sukkerhuskvartalet, Vestre Murallmenningen og Nøstegaten. Skiferen tilpasses mot eksisterende skifer som ligger der i dag. Storgatestein brukes i kjørebanen i Baneveien, Vestre Murallmenningen og Nøstegaten. Smågatestein legges i buemønster i gågaten i Jonsvollsgaten og i smauene. Jonsvollsgaten får rullevennlig sone (granittheller) som er universelt tilgjengelig. Sparebanken ønsker å legge granittheller i fortausarealet ned mot Baneveien. I forprosjektet anbefaler vi at det også legges granitt langs den gamle bebyggelsen i Jonsvollsgaten. Granitt i dette området vil være en holdbar, god løsning med tanke på at i dette området vil det forekomme kjøring i form av varelevering m.m. Nedre Banesmauet får smågatestein, trukket ut over fortauet i Baneveien og Nøstegaten for å synliggjøre at smauet er en offentlig gjennomgang. Hovedprinsippet er et offentlig brosteinsdekke i smauet tilpasset det som ligger av skifer foran private inngangsdører. Sukkerhusgaten får også smågatestein. Forprosjektet anbefaler at belysningen i gateløpet er armaturer i overheng.
7 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 5 (38) 1 BAKGRUNN Forprosjekt for opprustning av Jonsvollsgaten, Baneveien mellom Komediebakken og Jonsvollsgaten, nedre del av Vestre Murallmenningen og Nøstegaten mellom Nøstetorget og Vestre Murallmenningen, er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og Statens vegvesen, i regi av Bergensprogrammet. Forprosjektet skal avklare premissene for hvordan gatene skal opparbeides, blant annet: Nye linjeføringer, økte fortausbredder, kryssløsninger, formgivning, materialbruk, møblering, belysning, trær, skilting. I forbindelse med legging av rør og kabler for fjernvarme, bossug, vann, avløp, tele og strøm i en rekke av sentrumsgatene, har VA-etaten i Bergen kommune, gjennom Graveklubben, de senere årene utført en rekke gravearbeider i sentrumsgatene. Innen planområdet er disse arbeidene langt på vei avsluttet i løpet av I mangel av planer for endelig utforming av kjøregater, kantstein, gangarealer mm har Graveklubben noen steder tilbakeført gatene til den form disse hadde før gravearbeidene startet. Andre steder (Jonsvollsgaten, Vestre Murallmenningen) tilbakeføres gatene til en midlertidig standard, med kun asfaltdekke på kjøre- og gangarealer. Sparebanken har programmert oppstart på nyåret i 2013 av byggearbeider i forbindelse med sitt planlagte nybygg i Jonsvollskvartalet (avgrenset av Baneveien, Jonsvollsgaten og Teatergaten). Bergen kommune legger opp til at når det nye bankbygget ferdigstilles, skal også tilstøtende gater, fortau og oppholdsarealer være opparbeidet. Figur 1 Skråfoto sett fra nordvest (Kilde: Bergen kommune)
8 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 6 (38) 2 PLANOMRÅDET Planområdet ligger mellom Puddefjorden og sentrum, i et knutepunkt for gangtrafikk mellom Nøstetorget/ Askøyfergen/TV2/ Verftet/Nordnes/Den Nasjonale Scene og bykjernen. Området omfattes av Jonsvollsgaten, Baneveien mellom Komediebakken og Jonsvollsgaten, nedre del av Vestre Murallmenningen og Nøstegaten mellom Nøstetorget og Vestre Murallmenningen. Vi har valgt å dele inn planområdet i fem delområder på et areal på tilsammen ca 8.000m 2. 1) Baneveien 2) Jonsvollsgaten 3) Vestre Murallmenningen, øvre del 4) Vestre Murallmenningen, nedre del 5) Nøstegaten I tillegg vurderes gatedekker i Sukkerhusgaten og Nedre Banesmauet i 6) Sukkerhuskvartalet Forhold rundt Klostergarasjen og byrommet Vestre Murallmenninng vil være en sentral del i diskusjonen om anbefalt løsning i forprosjektet. 3 MÅL OG VIRKEMIDLER Mål for forprosjektet er å knytte gatene og byrommene rundt det nye Sparebankbygget sammen med det øvrige areal ved Klostergarasjen og videre ned mot Nøstet slik at dette blir et trafikksikkert og estetisk godt område. Vi ønsker at både den historiske identiteten, hensynet til myke trafikanter og gode trafikksikkerhetsmessige løsninger skal vises igjen i prosjektet. Virkemidler for å oppnå dette beskriver vi i denne forprosjektrapporten. Figur 2 Planområdet
9 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 7 (38) 4 HISTORIEN SOM PÅVIRKER OMRÅDET 4.1 Brannområder Planområdet ligger i grensen for brannutbredelsen fra den omfattende bybrannen i Bebyggelsen nord for Jonsvollsgaten og St.Hansstredet ble berørt av brannen, mens Sukkerhuskvartalet og bebyggelsen sør for Jonsvollsgaten unnslapp. Kartet som viser brannområdet etter bombeeksplosjoner på Nøstet i 1944, viser at en rekke hus i Baneveien og Komediebakken brant ned, men Sukkerhuskvartalet ble ikke berørt. 4.2 Historiske kart Kartet fra 1864 viser at Baneveien fortsetter der Vestre Murallmenning ligger idag. Nøstegaten og Kjellersmauet er også inntegnet, men ikke Jonsvollsgaten. I kartet som ble laget til orientering under Bergensutstillingen i 1898 er Jonsvollsgaten for første gang tegnet inn. (Kilde kart: Bergen kommune) Figur 5 Kart 1864 Figur 3 Omtrentlig brannutbredelse i 1702 Figur 4 Omtrentlig brannutbredelse i 1944 Figur 6 Orienteringskart Bergensutstillingen 1898
10 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 8 (38) 4.3 Eldre gatestruktur mm Figurene nedenfor viser i hvilke tidsperioder ulik gatestruktur og allmenninger i sentrum ble etablert. Vi ser her at Jonsvollsgaten ble etablert i siste halvdel av 1800-tallet, og således er en historisk sett «ung» gate i Bergen sentrum. Nøstegaten og en trase oppover langs dagens østsiden av Vestre Murallmenningen er vesentlig eldre. Figur 7 Gatestruktur og allmenninger 1913 (Kilde: Byantikvaren) Figur 8 Kulturminnegrunnlag for Bergen sentrum (Kilde: Byantikvaren)
11 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 9 (38) 4.4 Historiske fotos fra planområdet (Kilde historiske fotos: Universitetsbibliotekets bildebase) Vestre Murallmenning - Det store åpne byrommet med Sukkerhuskvartalet fungerer som fondvegg nederst i allmenningen. Figur 9 Vestre Murallmenningen 1930 Figur 11 Vestre Murallmenningen - vinteren 1930 Nøstegaten / Vestre Murallmenning - Skiferfortau og buesatt smågatestein. - Ingen trær. Figur 10 Nøstegaten Figur 12 Nøstegaten V.Murallmenningen 1957
12 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 10 (38) Baneveien og Sukkerhusgaten Skiferfortau og buesatt smågatestein. Det smale Nedre Banesmau er markert med gatestein over fortauet. Figur 13 Baneveien 1965 Figur 15 Jonsvollsgaten 1971 Figur 14 Sukkerhusgaten 1965 Jonsvollsgaten Handlegate/ julegate med publikumsrettet virksomhet på begge sider av gaten. Skifte mellom buesatt smågatestein og rettsatt smågatestein Figur 16 Jonsvollsgaten / Kjellersmauet 1928
13 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 11 (38) 4.5 Historiske trekk som påvirker planområdet Dokumentasjonen viser at Sukkerhuskvartalet er noe av det eldste vi har av trehusbebyggelse. Det er derfor grunn til å videreføre den historiske materialbruken med skifer på fortau og brostein i kjørebane, i Baneveien og Nøstegaten. Vestre Murallmenning er relativt ny som allmenning, anlagt mellom 1855 og Like fullt er allmenningene viktige element i byveven, og de bør fremheves med historisk materialbruk. Jonsvollsgaten er en nyere gate, oppstått mellom 1864 og Den har ingen historisk sammenheng med Vaskerelven. Før bygningsrekken på vestre side av Jonsvollsgaten ble revet, var Jonsvollsgaten det eneste gjenstående enhetlige gateløpet fra denne perioden med pussede fasaderekker på begge sider. Utformingen av Jonsvollsgaten kan derfor fristille seg de historiske rammene. Figur 17 Skråfoto av planområdet (Kilde: Bergen kommune)
14 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 12 (38) 5 DAGENS FORHOLD 5.1 Trafikkregulering Dagens trafikkregulering i området er vist på skissen til høyre. Tidligere riksvegtrafikk går ikke lenger via Jonsvollsgaten og Vestre Murallmenningen. Jonsvollsgaten er i gjeldende reguleringsplan regulert til gågate. Gaten er nå fri for trafikk. Graveklubbens arbeider med legging av ny infrastruktur i gaten vil ventelig være ferdig ved årsskiftet 2012/2013. Hovedtrafikken føres i dag via Teatergaten, Komediebakken, Nøstegaten og Håkonsgaten (vist med blå farge i figuren). Lokaltrafikken til/fra Klostergarasjen, Skottegaten, TV2, Verftet føres via Baneveien, Vestre Murallmenningen og Nøstegaten (vist med rød farge i figuren). Figur 18 Dagens trafikkregulering
15 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 13 (38) 5.2 Gatedekker Dagens gatedekker er vist i firguren. Flere gater som tidligere har hatt brosteinsdekker, er nå asfaltert. I planområdet er det i dag smågatebrostein i Baneveien og Sukkerhussmauet, ellers er gatene asfaltert. Figur 19 Eksisterende gatedekker
16 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 14 (38) Figur 20 Jonsvollsgaten 2012 Figur 22 Nedre Banesmauet 2012 Figur 21 Nedre del av Vestre Murallm Figur 23 Nøstegaten 2012
17 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 15 (38) 6 FORHOLD TIL EKSISTERENDE PLANER 6.1 Gjeldende reguleringsplan Gjeldende reguleringsplan fra 2010 forutsetter at Jonsvollsgaten skal være gågate, Baneveien skal ha 2 kjørefelt som videreføres via Vestre Murallmenningen ned til Nøstegaten. Reguleringsplanen viser ingen endringer ved inn/ut-kjøringspartiet til Klostergarasjen. Planen er tilpasset nytt bankbygg for Sparebanken i Jonsvollskvartalet (område F/K i plankartet). Forprosjektet avviker fra gjeldende reguleringsplan ved at det reduseres fra to til ett kjørefelt mellom Klostergarasjen og Nøstegaten, at det stenges for nedkjøring fra allmenningen, og at innkjøringspartiet til Klostergarasjen (med bomløfter og skiltportal) trekkes noe tilbake og inn i kjørerampen fra garasjen. 6.2 Sparebankens byggeprosjekt Det foreligger godkjent rammetillatelse for et utbyggingsprosjekt som Sparebanken ønsker å etablere i Jonsvollskvartalet. Tomten er avgrenset av Jonsvollsgaten i nordøst, Baneveien i nordvest, Teatergaten i sørøst og bebyggelsen langs Komediebakken i sørvest. Bygging er planlagt oppstartet primo Figur 24 Gjeldende reguleringsplan Figur 25 Sparebankens byggeprosjekt (Kilde: Sparebanken/Cubus)
18 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 16 (38) 7 TRAFIKKFORHOLD I forbindelse med planutredningen for nytt Sparebankbygg i Jonsvollskvartalet ble det foretatt en trafikkanalyse. Beregnet trafikk på veinettet etter at ny Sparebankbygning er bygget er vist i figuren nedenfor. Trafikkberegningene viser at det vil bli god avvikling ved den forutsatte utforming av vegnettet. Figur 26 Døgntrafikk med nytt Sparebankbygg (Kilde: Sparebanken / Rambøll) 8 PLANPREMISSER 8.1 Funksjonskrav Kjørende trafikk I løpet av arbeidet med forprosjektet er det konkludert på at trafikkarealene skal gis en stram bymessig utforming. Generelt er trafikken i området av en annen art og vesentlig mindre i volum sammenlignet med den gang det kjørte riksveitrafikk gjennom Jonsvollsgaten og videre forbi Klostergarasjen ned til Nøstegaten. Av denne grunn er det ikke lenger aktuelt å lysregulere krysset Baneveien / Jonsvollsgaten / Klostergarasjen. For å kunne øke fortausbredden på de smaleste punktene mellom Klostergarasjen og Nøstegaten er det anbefalt å innsnevre kjørebanen til ett felt i dette kvartalet. For at krysset ved Klostergarasjen skal få en god sikkerhetsmessig utforming, er det forutsatt at nedkjøringen fra allmenningen til krysset stenges. Dette medfører at trafikk som kjører fra Baneveien opp til Vestre Murallmenningen, må kjøre vekk fra området via Skottegaten, Vestre Holbergsallmenningen, Tempelkroken og Nøstegaten. Denne trafikken er imidlertid relativt liten. De sikkerhetsmessige og byplanmessige fordelene med denne utformingen av kryssområdet ved Klostergarasjen, er større enn de ulempene som blir påført beboerne i Skottegaten og de trafikanter som får en omvei i forhold til eksisterende trafikkløsning. Trafikken i planområdet er i all hovedsak personbiler og andre mindre kjøretøy. Men det skjer varelevering til en rekke virksomheter også med større biler, både innen planområdet (herunder det nye Sparebankbygget) og til destinasjoner lenger utover Nøstet og Verftet (herunder TV2 og en rekke andre bedrifter). Det legges til rette for at lastebiler som er inntil 12,0 m lange (typekjøretøy «L») skal kunne kjøre gjennom området og drive varelevering, basert på kjøremåte B
19 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 17 (38) (alt areal mellom kantstein kan tas i bruk ved trange punkter og i veikryss). Det kjører i dag ingen busser gjennom planområdet. Kun biler som er kortere enn 8 m får lov til å varelevere i Jonsvollsgaten (se kapitel om skilting). Kjøring til/fra Klostergarasjen er dimensjonert for personbiler (typekjøretøy «P») både mht sporingsegenskaper og høydebegrensninger Fotgjengere Fremtidige fortau / gangarealer skal være minimum 3,0 m brede. Fysiske elementer (murer, bossnedkast eller annet) må ikke umuliggjøre dette kravet. Ved 3 punkter utenfor hushjørner i nedre del av Vestre Murallmenningen (kvartalet mellom Klostergarasjen og Nøstegaten) er dagens fortau meget smalt, bare ca 1,0 m bredt. Disse knipene søkes utvidet mest mulig, - dette er kun mulig ved å innsnevre kjørebanen til ett felt i dette kvartalet Syklister I Bergensprogrammets «Sykkelstrategi for Bergen » forutsettes det etablert en sykkel bydelsrute som går via Komediebakken og Nøstegaten til Verftet. Ved detaljprosjekteringen av gateopprustningen som omtales i denne rapport, må det tas detaljert stilling til om en gjennomløpende bydelsrute for syklister krever fysisk tilrettelegging i denne del av Nøstegaten, med blant annet motstrøms sykkelfelt. I forprosjektet i denne rapport er det ikke vist spesiell oppmerking eller fysiske tiltak for syklister i Nøstegaten. Andre planlagte hovedsykkeltraseer i Bergen sentrum går ikke innom planområdet. Antall syklister som sykler gjennom planområdet har ikke vært registrert, men gatene i området antas å være relativt lite benyttet av syklister i dag. I en fremtidig situasjon, med opprustete gater i samsvar med planene i denne rapport, antas antall syklister inne i planområdet fortsatt å være relativt beskjedent. Det vurderes som uproblematisk at de syklister som i fremtiden sykler gjennom planområdet, valgfritt benytter kjørebane eller gågate til å sykle på Trafikksikkerhet Veikryss og annet kjøreareal gis en utforming som gir god trafikksikkerhet. På grunn av de relativt store trafikkmengdene i Baneveien / nedre del av Vestre Murallmenningen / Nøstegaten anbefales ikke løsninger basert på blanding av kjørende og gående («Shared space») Parkering Det forutsettes ingen parkering på gategrunn i planområdet, bortsett fra en parkeringslomme med plass til én bil for bevegelseshemmede i Baneveien Varelevering Baneveien får 2 kjørefelt frem til Klostergarasjen (i samsvar med reguleringsplanen), for å unngå blokkering dersom Klostergarasjen går full og bilkøen vokser bakover i Baneveien. Eventuell varelevering i kjørebanen langs fortauskant vil blokkere ett kjørefelt og således ødelegge denne «sikkerhetsventilen». Virksomheter som har behov for regelmessig varelevering gis muligheter for dette via vareleveringslommer eller skiltet varelevering langs fortau. Av sikkerhetsmessige grunner er det ikke ønskelig at varelevering til Sparebanken skjer ved at varebiler kjører opp på fortauet/plassen mellom Baneveien og bankbygget og leverer varer derfra. Det anlegges derfor vareleveringslomme for banken i Baneveien Prinsipper for trafikkskilting Løsningene utformes slik at behov for skilting blir minst mulig. I tråd med Statens vegvesens håndbok 050 skiltes ikke gangfeltene med egne gangfeltskilt, da vi her befinner oss i sentrumsgater med mange gangfelt. Kjørehastigheten innen planområdet vil være lav på grunn av gateutformingen og de krappe svingene ved Klostergarasjen og Nøstegaten. Det vurderes unødvendig å skilte særskilt for 30 km/t. Det skiltes for at kun kjøretøy med lengde inntil 12 m (stor lastebil) kan kjøre gjennom planområdet. For å unngå at det skjer rygging i krysset med Baneveien i forbindelse med varelevering til virksomhetene i Jonsvollsgaten, anbefales skiltet at varelevering i gågaten er tillatt kun for kjøretøy med lengde inntil 8 m (liten lastebil). Varelevering via vareleveringslommer ved stans langs fortau skiltes på vanlig måte. Varelevering langs fortau i Nøstegaten skiltes tillatt kun utenom ettermiddagsrushtid. Det vil da ikke bli kapasitetsproblemer i lyskrysset ved Nøstetorget.
20 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 18 (38) Universell utforming Detaljer knyttet til kantstein og gangfelt utformes slik at krav til universell utforming tilfredsstilles. Universell utforming vil bli ivaretatt ved at en tar hensyn til at flest mulig skal kunne orientere seg i trafikken og kunne ta seg fra start til mål på en reiserute. Transportsystemet må imøtekomme den orienteringshemmedes og bevegelseshemmedes behov med hensyn til å kunne følge veien og unngå farer. 8.2 Formgivingsprinsipper Gateløp / byrom Krysset ved Klostergarasjen er «navet» i planområdet, med hensyn til allmenningen og gateløpene, kjøretøytrafikken og gangtrafikken. Utformingen av kryssområdet er valgt med det mål å fremheve og binde sammen bygaterommmene: Vestre Murallmenningens rektangulære form med Klostergarasjens innkjøringsparti Forlengelsen av Jonsvollsgaten og Baneveien Videreføringen ned til Nøstegaten. Samtidig er krysset ved Klostergarasjen utformet med et nødvendig klart skille mellom kjøreareal og gangareal, slik at krysset har en best mulig trafikkavviklingsmessig og sikkerhetsmessig utforming. Gatestrukturen i området rundt Nøstet bør ha gater med bymessig linjeføring som viderefører områdets opprinnelige form med allmenninger og gater. Figur 27 Strandkaien, naturlig ledelinje (Kilde: Eivind Senneset) Ved universell utforming må en ta hensyn til: Forutsigbarhet, enkelhet og tydelighet Definerte gangarealer fri for hindringer og klart avgrenset Overflater som informerer om bruk og er jevne og sklisikre God informasjon God belysning Ledelinjer det bør satses på naturlige ledelinjer (Kilde: Statens vegvesens håndbok 278) Figur 28 Gateløp / byrom / kvartaler
21 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 19 (38) Fortau / plasser / oppholdsarealer Det er ønskelig å tilrettelegge for de myke trafikantene med brede fortau, lave kantsteiner og god tilgjengelighet for syklister. Gangtraseer gis mest mulig direkte førte traseer, selv om visse «traseknekk» inntreffer i kryssområdet. Gangarealene i gågaten Jonsvollsgaten, plassen i Baneveien foran Sparebanken samt Kjellersmauet henger funksjonelt og visuelt sammen med hverandre Gatedekker Kjørebanen i en del gater i Bergen har gamle gatedekker med smågatestein. Disse dekkene er opprinnelig lagt i en tid da biltrafikken var liten. Både fundamentering og leggingen av steinene ble utført noe forenklet sammenlignet med dagens krav og metoder. Større trafikkmengder i nyere tid har ført til setninger i kjørebanen og at stein løsner. Spesielt i kryssområder og steder der store kjøretøy fortar manøvrering eller krappe svingebevegelser er smågatestein vanskelig å få til å ligge stabilt. Selv med moderne metoder for legging av steinen viser det seg at også større kantstein kan bli skrudd ut av posisjon når tungekjøretøy kjører svinger over dem (ref. skader på kantstein på Torgallmenningen og i Olav Kyrres gate). Dette gir økte vedlikeholdskostnader. Smågatestein er av tilsvarende grunner ikke egnet i kjørebanen i gater med stor trafikk. Det forutsettes derfor benyttet storgatestein i kjørebanen i alle kjøregatene i planområdet. Av hensyn til enhetlig utforming av gatearealene, benyttes også storgatestein i Vestre Murallmenningen ovenfor innkjøringsportalen til Klostergarasjen. Skiferheller er ikke egnet som dekke der det forekommer kjøring med biltrafikk, på grunn av at hellene da lett knekker eller skades på andre måter. I Jonsvollsgaten som er gågate (og blindgate) vil det måtte tillates varelevering med bil til virksomhetene der. Når varebiler skal snu inne i gaten må det påregnes at hele gatebredden tidvis tas i bruk, fra fasadene til den eldre bebyggelsen til den nye bankbyggfasaden. Hele gatebredden mellom bygningene må derfor være kjøresterk. Det legges derfor opp til at et 5 m bredt «fortausareal» (i plan med resten av gatebredden) utføres i granitt. Resten av gågaten får smågatestein som gatedekke Kantstein Det forutsettes 5 cm kantsteinshøyde generelt langs kjøregatene, nedknekket til 2 cm ved gangfeltene. Vareleveringslommer etableres med kantsteinhøyde 2,5 cm mot kjørevei og 2,5 cm mot fortau. Da Jonsvollsgaten skal fungere som gågate, kan gaten i henhold til gjeldende bestemmelser om gågater (Statens vegvesens håndbok 017) ikke ha tradisjonelt fortau med kantstein, - hele gatetverrsnittet må ligge i samme plan. I gågaten Jonsvollsgaten benyttes derfor ikke tradisjonell kantstein, men en lav kantstein med kun 2 cm høyde, som en markering av overgangen mellom de to dekketypene og som vannrenne i gaten Møbleringselementer Plassering av benker, søppelspann, sykkelstativ og andre eventuelle installasjoner bør generelt være samlet i en møbleringssone ytterst på fortauet. Men også ikke for langt ute slik at det kan bli ødelagt ved eventuelt brøytebil eller påkjørsler. Sparebanken legger opp til at det kan bli uteservering langs bygningsfasaden mot Baneveien. Dette må i så fall etableres slik at det blir en god og bred gangsone igjen mellom vareleveringslommen og uteserveringsmøblene. For å hindre uønsket kjøring av store og mindre biler på fortausarealene forslås benyttet pullerter i form av granittblokker som: Plasseres med ca 3 m avstand litt innenfor fortauskanter og langs vareleveringslommen ved Sparebanken Er kubiske i form Har en høyde og utforming som gjør det mulig og behagelig å sitte på dem Er så tunge at personer ikke kan flytte på dem med håndkraft Kan om nødvendig skubbes vekk av en stor brannbil Står løst på underlaget, slik at verken blokk eller underlag skades dersom en granittblokk blir påkjørt eller av spesielle grunner ønskes midlertidig flyttet Nærmere detaljer rundt plassering, utforming mm må avklares i en senere detaljplanfase Belysning Det er i dag overhengende belysning i gatene i planområdet. Overhengende belysning forutsettes benyttet som gatebelysning i forprosjektet, men med bedre armatur enn dagens. Se også kapitel
22 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 20 (38) 9 ALTERNATIVE LØSNINGER 9.1 Trafikkalternativer For kryssområdet foran innkjøringspartiet til Klostergarasjen har det vært utarbeidet ulike alternative trafikkløsninger Trafikkalternativ A Dette alternativet er basert på at dagens utforming av kryssområdet beholdes. Trafikk fra Vestre Murallmenningen kan her kjøre direkte ned mot Nøstegaten, slik situasjonen var den gang krysset var lysregulert. Denne løsning kan ikke anbefales, hovedsakelig på grunn av vanskelige og trafikkfarlige konfliktforhold bil/bil og bil/fotgjenger i området der trafikken ned fra allmenningen skal veksle seg sammen med trafikk ut av Klostergarasjen Trafikkalternativ B Løsningen er identisk med alternativ A, bortsett fra at nedkjøringen fra allmenningen er stengt. Dette vurderes som en akseptabel løsning trafikksikkerhetsmessig sett, og er i tråd med premissene for trafikal løsning drøftet i kapitel Løsningen anbefales likevel ikke på grunn av at den er lite bymessig utformet Trafikkalternativ C Løsningen forutsetter stengt nedkjøring fra allmenningen som i alternativ B. Øverste del av rampen opp fra Klostergarasjen er her utvidet i bredden, slik at skiltportalen og bomløfteren i innkjøringssonen kan trekkes tilbake og ikke dominere det visuelle inntrykket av denne del av allmenningen. Isolert sett er dette en meget bra egenskap ved alternativet. Men som for alternativ B, anbefales ikke løsningen på grunn av at den er lite bymessig utformet. Figur 29 Trafikkalternativ A Figur 30 Trafikkalternativ B Figur 31 Trafikkalternativ C
23 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 21 (38) Trafikkalternativ D Løsningen er i prinsippet identisk med alternativ B i kryssområdet utenfor Klostergarasjen. Alternativet viser en kryssløsning i Nøstegaten uten trafikkøy. Trafikkløsningen ved Klostergarasjen forkastes av samme grunn som for alternativene B og C. Isolert sett anbefales kryssløsningen i Nøstegaten, da den kan utformes komprimert og trafikksikkert Trafikkalternativ E Løsningen viser et oppstrammet og bymessig utformet kryssområde, som fremhever allmenningens form og gir en god kontakt og sammenheng med tilstøtende gater. Nedkjøring fra allmenningen forutsettes stengt, som i alternativene B, C og D. Kryssområdet utenfor Klostergarasjen er basert på prinsippet «Shared space», dvs fotgjengere og biltrafikk blandes på samme areal. Dette kan ikke anbefales, da trafikkmengdene er altfor store i kryssområdet til at man kan oppnå akseptabel trafikksikkerhet med en slik løsning. Krysset med Nøstegaten er basert på tilsvarende løsning som eksisterte den gang det var lyskryss og 2 kjørefelt ned fra Klostergarasjen, med trekantøy for fotgjengere. Anbefales ikke nå, da krysset kan strammes mer opp uten trekantøyen, noe som gir en mer fleksibel løsning for utrykningskjøretøy, og som gir en fullt ut akseptabel løsning for fotgjengerne Trafikkalternativ F Løsningen viser et oppstrammet og bymessig utformet kryssområde, som fremhever allmenningens form og gir en god kontakt og sammenheng med tilstøtende gater. Nedkjøring fra allmenningen forutsettes stengt, som i alternativene B, C, D og E. Som i alternativ C er øverste del av rampen opp fra Klostergarasjen utvidet i bredden, slik at skiltportalen og bomløfteren i innkjøringssonen kan trekkes tilbake og ikke dominere det visuelle inntrykket av denne del av allmenningen. Disse egenskapene vurderes som meget bra ved dette alternativet. Kryssområdet er åpent og oversiktlig, og fotgjengere og biler er adskilt på vanlig måte, noe som gir god trafikksikkerhet. Alternativet er identisk med anbefalt løsning i forprosjektet. Alternativet kan eventuelt bygges ut i to trinn, der tilbaketrekkingen av innkjøringspartiet til Klostergarasjen utsettes til byggetrinn 2. Figur 32 Trafikkalternativ D Figur 33 Trafikkalternativ E Figur 34 Trafikkalternativ F
24 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 22 (38) 9.2 Alternative tverrsnitt i Jonsvollsgaten En rekke ulike tverrsnitt har vært drøftet for Jonsvollsgaten. I løpet av prosessen er det konkludert på at fortau med kantstein ikke er aktuelt, på grunn av Statens vegvesens krav knyttet til gågater. Løsningene nedenfor basert på fortau med kantstein på en eller begge sider av gaten er derfor heller ikke aktuelle. Av veg til vegg variantene er løsning med skifer i en sone langs den gamle bebyggelsen uaktuell, på grunn av at skiferheller ikke tåler at det kjører biler på dem. Det er ønskelig å bruke smågatestein i hovedløpet i Jonsvollsgaten på grunn av at smågatestein ble brukt i tidligere tider, se foto i figur 16. Smågatestein i hovedløpet i gågaten Jonsvollsgaten gir i tillegg en god og naturlig sammenheng med smågatesteinen i det bilfrie Kjellersmauet. Granittheller bør legges i en gangsone/«fortau» langs de gamle bygningene. «Fortauet» med granitthellene avgrenses mot smågatesteinen uten tradisjonell kantstein. Det anbefales benyttet en lav kantstein med kun 2 cm høyde, som en markering av overgangen mellom de to dekketypene og som vannrenne i gaten. (se også kapitel 8.2.4). Figur 35 Alternative tverrsnitt i Jonsvollsgaten
25 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 23 (38) 10 INNSPILL I ARBEIDSPROSESSEN FRA ETATER 10.1 Statens vegvesen (Brev datert ) Statens vegvesen har ingen merknader til planforslaget, herunder at kryssområdet ved Klostergarasjen er gitt en stram og bymessig utforming, og at gateløpet mellom Klostergarasjen og Nøstegaten er redusert til ett kjørefelt. Vegvesenet er enig i at stenging av nedkjøring fra allmenningen mot Nøstegaten vil føre til en bedre og sikrere trafikkløsning. Fordelene med denne løsningen er større enn de ulempene som blir påført beboerne i Skottegaten og de trafikanter som får en omvei i forhold til eksisterende trafikkløsning. Kommentarer fra forprosjektet: Ingen kommentarer Byantikvaren (Mail datert ) Byantikvaren anbefaler at eksisterende skifer Gatedekke gjennom Sukkerhuskvartalet, i Nedre Banesmauet, ikke fjernes og erstattes med smågatestein. I Baneveien ønskes smågatestein beholdt i fremtidig løsning. Jonsvollsgaten er et historisk gateløp som ble etablert med skiferfortau. Skifer ønskes beholdt i dekket mot den eldre bebyggelsen. Kommentarer fra forprosjektet: Det er i dag bare små enkeltstående rester med skiferheller i Nedre banesmauet. Det er ønskelig å synliggjøre og markere at Nedre Banesmauet er en offentlig gangtrase som man inviterer publikum til å bruke. Det anbefales derfor bruk av smågatestein i smauet, både inne mellom husene og som en forlenget trase ut tvers over skiferfortauene som omkranser Sukkerhuskvartalet. Tilsvarende anbefales benyttet for den smale Sukkerhusgaten. Vi viser ellers generelt til kapitel om gatedekker. Smågatestein er lite egnet som gatedekke i gater med stor trafikk. Skiferheller er tilsvarende lite egnet dersom det skjer kjøring på dem. Storgatestein anbefales derfor benyttet i alle kjøregater. I Jonsvollsgaten anbefales kombinert bruk av granitt og smågatestein Samferdselsetaten (Mail datert ) Varelevering må ivaretas bedre, med vareleveringslommer. I gågaten Jonsvollsgaten må det ikke anlegges fortau med kantstein. Det er ikke ønskelig at det i forbindelse med varelevering til virksomhetene i Jonsvollsgaten skjer rygging i krysset med Baneveien. Kommentarer fra forprosjektet: Vi viser generelt til kapitel om gatedekker og kapitel om kantstein. Presiseringene fra Samferdselsetaten er tatt hensyn til i forprosjektet som presenteres i denne rapport Bossnett (Mail datert ) Bossnett planlegger en bosskurv / litterbin med bossug øverst i Jonsvollsgaten. All teknisk installasjon for dette etableres når Bossug legger sine rør i gaten høsten Her er det behov for samordning. I Baneveien skal det anlegges bossug til det nye Sparebankbygget. Også ved Sparebanken skal det plasseres bosskurv / litterbin med bossug. Detaljplaner for disse prosjektene er pt ikke laget. Viktig med snarlig samordning. Kommentarer fra forprosjektet: Sparebanken legger opp til oppstart av sine anleggsarbeider på nyåret Det er derfor viktig, som Bossnett presiserer, med en snarlig og god koordinering på detaljnivå mellom planene til Sparebanken, Bossug og planer for annen teknisk infrastruktur under bakkenivå. Det er et mål at opprustingen av gatene i planområdet skal skje parallelt med byggingen av det nye bankbygget, slik at hele området fremstår i ny drakt når bankbygget er ferdig.
26 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 24 (38) 11 ANBEFALT LØSNING 11.1 De enkelte delelementer Anbefalt løsning er basert på planpremissene beskrevet ovenfor, samt mottatte uttalelser fra etater Trafikkregulering Trafikkalternativ F, som anbefalt i kapitel 9, legges til grunn i planløsningen. Alternativet kan eventuelt bygges ut i to trinn, der tilbaketrekkingen av innkjøringspartiet til Klostergarasjen utsettes til byggetrinn 2. Det anlegges følgende vareleveringslommer: - Baneveien: Mot Sparebankbygget - Baneveien: Mot Sukkerhuskvartalet, like før gangfeltet ved Jonsvollsgaten. - Vestre Murallmenningen: På venstre side nedenfor Vinspesialisten. Skiltet varelevering i gaten langs fortauskant forutsettes følgende steder: - Vestre Murallmenningen: Like ovenfor pianobutikken. - Nøstegaten: På venstre side av gaten like etter krysset med Vestre Murallmenningen Fortau / plasser / gågate Ved Vestre Murallmenningen vil fortauet følge linjeføringen av husrekken for å stramme opp gaten. Høyre fortauskant i Baneveien (sett fra Komediebakken) vil, ved enden av gaten, krysse nederste del av Jonsvollsgaten og markere skillet mellom kjøreareal og gågate. Fortauskanten fortsetter videre i en slak sving oppover i Kjellersmauet. Fortauskanten danner således et naturlig sammenhengende gangareal fra fortauet i Baneveien og plassen foran den nye bankbygningen, via Jonsvollsgaten (gågate) og videre oppover i det bilfrie Kjellersmauet. I Jonsvollsgaten etableres «fortau» uten kantstein mot eksisterende husrekke (se kapitel vedrørende kantstein). Det anbefales at gaten får granittheller i 5 meters bredde langs den gamle bebyggelsen, som ligger i plan med smågatestein i resten av gågatetverrsnittet. Dette gir universell tilgjengelighet i hele gatebredden. Granitthellene er vesentlig mer rullestolvennlige enn smågatesteinen i resten av gatetverrsnittet. Det etableres ikke spesielt belegg i gågaten langs det nye Sparebankbygget, siden dette ikke er en aktiv fasade. Gatetverrsnittet gir akseptable snumuligheter for liten varebil (mindre enn 8 m lang). Ved 3 punkter utenfor hushjørner i nedre del av Vestre Murallmenningen (kvartalet mellom Klostergarasjen og Nøstegaten) er dagens fortau meget smale, bare ca 1,0 m brede. Ved å snevre kjørebanen inn fra dagens 2 kjørefelt til ett kjørefelt med bredde 4,0 m mellom kantsteinene, kan fortausbreddene ved disse knipene økes til henholdsvis ca 2,5 m, 2,6 m og 3,7 m. Figur 36 Gatedekke i Jonsvollsgaten
27 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 25 (38) Gatedekker Det anbefales å benytte skifer på fortauene som omkranser Sukkerhuskvartalet, Vestre Murallmenningen og Nøstegaten. Skiferen tilpasses mot eksisterende skifer som ligger der i dag. Storgatestein brukes i kjørebanen i Baneveien, Vestre Murallmenningen og Nøstegaten. Smågatestein legges i buemønster i gågaten i Jonsvollsgaten og i smauene. Jonsvollsgaten får rullevennlig sone (granittheller) som er universelt tilgjengelig, se kapitel Sparebanken ønsker å legge granittheller i fortausarealet ned mot Baneveien. I forprosjektet anbefaler vi at det også legges granitt på «fortausarealet» i Jonnsvollsgaten. Skifer her vil bli ødelagt når det kjøres på. Granitt i dette området vil være en holdbar, god løsning med tanke på at i dette området vil det forekomme kjøring i form av varelevering m.m. Leggemønsteret av granitthellene bør harmonere mot tradisjonelt leggemønster som hardangerskifer. Dette vil si forbandte fuger, store heller i varierende bredder og lengder. Generelt bør heller legges og kutte med 90 rett vinkel mot kantstein. Nedre Banesmauet får smågatestein, trukket ut over fortauet i Baneveien og Nøstegaten for å synliggjøre at smauet er en offentlig gjennomgang. Hovedprinsippet er et offentlig brosteinsdekke i smauet tilpasset det som ligger av skifer foran private inngangsdører. Sukkerhusgaten får også smågatestein. Rennesteinen i Kjellersmauet fortsetter i en jevn linje ned til kantsteinen i fortauet langs Baneveien. Småbrostein fra Kjellersmauet møter småbrostein i Jonsvollsgaten. «Fortauskanten» fra Jonsvollsgaten møter fortauskanten som buer seg fra Vestre Murallmenningen. Brosteinen som i dag ligger i Baneveien tas vare på og brukes i Jonsvollsgaten. Byantikvaren krever forsvarlig mellomlagring av brosteinen for at denne ikke skal forsvinne under lagringstiden Gatedekke i vareleveringslommer I vareleveringslommene samt i parkeringslommen for bevegelsehemmede er det en utfordring å finne et belegg som både tilfredsstiller krav til kjøresterkhet og ønsket om at gjennomløpende fortauskanter ikke virker oppstykket og uryddig. Riktig valg må gjøres av farge og materiale (granitt eller brostein) som er best egnet til å fremheve skillet mellom kjørebanen og de gjennomløpende fortauskantlinjene ved varelommene. På Sparebanksiden av Baneveien legges det granittheller i vareleverings- og parkeringslommene. Dette harmonerer med granittbelegget på fortau og plass på denne siden av gaten. Fortausarealet rundt Sukkerhuskvartalet forutsettes gitt skiferbelegg. Vareleveringslommene her gis granittdekke med farge som matcher skiferdekket på fortauet Kantstein Det anlegges kantstein i hele gatens forløp som vil definere forskjellen mellom gate og fortau. Ettersom gatene skal oppleves mest mulig som bygaterom som også enkelt skal kunne krysses på tvers, er det lagt til rette for en gjennomløpende 5cm kantsteinshøgde, nedknekket til 2 cm høyde ved gangfelt. Vareleveringslommene etableres med kantsteinshøyde 2,5 cm mot kjørevei og 2,5 cm mot fortau Trær Det anbefales å etablere tre trær i Jonsvollsgaten, ett på hjørnet mot Sparebanken og ett tre på Vestre Murallmenningen. Enkeltstående trær kan være større trær som ask, alm eller hestekastanje. Lind og søyleeik er sorter som kan formes og kan passe bra som tresort i Jonsvollsgaten gågate. Plassen St.Hansstredet / Vestre Murallmenningen har i dag tre trær som følger veiens retning og understreker denne snarere enn å danne en plass. Vi anbefaler at ett beholdes som tuntre, men det må vurderes nærmere om treet bør skiftes ut og erstattes med et større tre.
28 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 26 (38) Belysning I de trafikale områdene der en forventer jevn trafikk, må gateløpet belyses etter normale belysningskrav for veianlegg. I forprosjektet er det diskutert ulike typer belysningsformer, formgivning og formål. Vi anbefaler at belysningen i gateløpet er armaturer i overheng. I Jonsvollsgaten anbefales å etablere noe mer detaljbelysning ettersom det her er lavere krav til lysstyrke. I løpet av planprosessen har det vært drøftet om det kan være ønskelig å justere gatebelysningsstyrken ulikt til døgnets varierende tider. Dette er teknisk mulig. Dersom eksempelvis belysningsstyrken i kjøreveiene justeres ned til et lavere nivå om natten, når det er lite trafikk av både kjørende og gående, vil dette gi lavere driftskostnader. Lysstyrken bør ikke justeres lenger ned enn til et nivå som kan defineres som sikkerhetsmessig forsvarlig. Før et slikt belysningsprinsipp innføres, bør dette avklares generelt for gater og gangarealer i Bergen sentrum. Figur 37 Belysning
29 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 27 (38) Tverrsnitt Baneveien Figuren viser et målsatt tverrsnitt i Baneveien, med det planlagte Sparebankbygget til høyre og deler av den eksisterende eldre trehusbebyggelsen til venstre. Figur 38 Tverrsnitt Baneveien
30 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 28 (38) Tverrsnitt Nøstegaten Figuren viser et målsatt tverrsnitt i Nøstegaten, med eksisterende Neumannbygget til venstre og deler av den eksisterende eldre trehusbebyggelsen til høyre. Figur 39 Tverrsnitt Nøstegaten
31 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 29 (38) 11.2 Anbefalt plan Illustrasjonsplan Med basis i mål og forutsetninger som beskrevet ovenfor, anbefales en samlet plan for opprusting av gatenettet i planområdet som illustrert i figuren på denne side, samt på vedlagte tegning i større målestokk innheftet bakerst i rapporten. Figur 40 Anbefalt plan
32 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 30 (38) Perspektivtegninger Figur 41 Perspektiv kryss Banevn. / Jonsvollsgt.
33 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 31 (38) Figur 42 Perspektiv Jonsvollsgaten
34 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 32 (38)
35 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 33 (38) V E D L E G G (innheftet) Tegning i mål 1:1000 (A3) NØSTET, FORPROSJEKT GATEOPPRUSTNING, ILLUSTRASJONSPLAN
36 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 34 (38)
37 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 35 (38) (pdf av illustrasjonsplanen i A3 format)
38 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 36 (38) (pdf av Bergensprogrammets rapport bakside)
Bergensprogrammet. Nøstet; Jonsvollsgaten, del av Baneveien, Vestre Murallmenningen og Nøstegaten. Forslag til forprosjekt gateopprustning.
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 201209905/10 Emnekode: ESARK 510 Saksbeh.: ROKN Til: Byråd for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for
DetaljerUtforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05
Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften
DetaljerBergen sentrum. Neumanns gate med tverrgater. Forslag til forprosjekt gateopprustning.
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Notat Saksnr.: 201420972/3 Emnekode: ESARK 510 Saksbeh.: ROKN Til: Byråd for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for plan
DetaljerBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE
HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: 08/4929 Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 03.06.2010 Sist revidert:
DetaljerTANGEN GRØNN_STREK 2010
TANGEN GRØNN_STREK 2010 ET EKSEMPEL PÅ UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL PLANLEGGING GRØNN_STREK 2010 TANGEN ny bydel i Kristiansand sentrum UTVIKLINGEN AV TANGEN 1991: KK kjøper NKL lager på Dalane 1993:
DetaljerBergen sentrum. Hovedsykkelrute i C. Sundts gate og Strandgaten mellom Østre Murallmenningen og Nordnesbakken. Forslag til forprosjekt.
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Notat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: 11.12.2014 Saksnr.: 201209904/11 Emnekode:
DetaljerUTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM
UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM 02.02.2015 Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Formannskapet 12.2.2015 Frist for høringsuttalelser: Områdeplan for Spikkestad sentrum 1 1 INNLEDNING...
DetaljerKampen om gaterommet. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS
Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS Stikkord for innlegget Hva er? Ny hovedgate i Bjørvika i Oslo : Dronning Eufemias gate Noen eksempler Hva er Hvem kjemper - og hva kjemper de om? Hvem Bilistene
DetaljerFebruar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør
Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;
DetaljerNOTAT: Henstilling om løsning for trafikk og avkjørsel
NOTAT: Henstilling om løsning for trafikk og avkjørsel Datert: 23.03.2012 BERGEN KOMMUNE PLANNAVN: Laksevåg, Gnr.151, Bnr. 196 m.fl. Reguleringsendring Plannr: 40050100 1. Bakgrunn 1.1 Henvisning til møte
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.
1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.4 Osebrogate 3.0 VEGETASJONSBRUK 4.0 BELYSNING, MØBLERING 4.1 Belysning 4.2 Møblering
DetaljerKriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater
Statens vegvesen Vedlegg til NA-RUNDSKRIV NR. 04/10 Kriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater Nedenstående kriterier skal legges til grunn for innføring av reguleringen.
DetaljerKRYSSUTFORMING Reguleringsplan for Vikhammer Øvre
Oppdragsnavn: Vikhammer Øvre, reguleringsplan Oppdragsnummer: 537645-01 Utarbeidet av: Ida Haukeland Janbu Dato: 11.12.2018 Tilgjengelighet: Åpen KRYSSUTFORMING Reguleringsplan for Vikhammer Øvre 1. KAPASITET...
DetaljerNotat angående innsigelse på planforslag Bergenhus, gnr 164, bnr 860 og 861 m.fl., Nygårdsgaten 91 og 93 / Johannes Bruns gate.
P 09037 Nygårdsgaten 91-93 Notat angående innsigelse på planforslag Bergenhus, gnr 164, bnr 860 og 861 m.fl., Nygårdsgaten 91 og 93 / Johannes Bruns gate. PlanID: 18690000 I forbindelse med offentlig høring
DetaljerJONSVOLLSKVARTALET KONSEKVENSER FOR BYSTRUKTUR, BYFORM OG BYLIV
Beregnet til Jonsvollskvartalet Dokument type Delrapport konsekvensutredning - revidert Dato 2010-07-07 JONSVOLLSKVARTALET KONSEKVENSER FOR BYSTRUKTUR, BYFORM OG BYLIV JONSVOLLSKVARTALET KONSEKVENSER FOR
DetaljerNorconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.
Til: Voss kommune Fra: Norconsult AS Dato: 14.11.2014 Ny barnehage Lundhaugen - Rogne Trafikkvurdering Innledning I forbindelse med reguleringsplan for Lundhaugen Rogne er det planlagt en ny barnehage.
DetaljerMiljøløftet - forslag til forprosjekt gateopprustning Nordnesbakken og Haugeveien
BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten Fagnotat Saksnr.: 201805328/1 Emnekode: ESARK 510 Saksbeh.: ROKN Dato: 5.3.2018 Miljøløftet - forslag til forprosjekt gateopprustning Nordnesbakken og
DetaljerBedre bymiljø på Strandkaien og Østre Murallmenningen
Bedre bymiljø på Strandkaien og Østre Murallmenningen HVORFOR? Prioritert gateprosjekt i Bergensprogrammet Behov for bedre gangforhold på fortau og en oppstramming av kjørearealet Universell utforming
DetaljerRV 168 Bogstadveien og Hegdehaugsveien. En av Oslos travleste gater
RV 168 Bogstadveien og Hegdehaugsveien En av Oslos travleste gater Planområde Lengde ca 1000 m ÅDT ca 8000 Trikk på hele strekningen Oslos (og Norges?) tettest befolkede område Hva er Bogstadveien Gata
DetaljerStatens vegvesen. Notat TRAFIKALE LØSNINGER SOM ER VURDERT I PLANPROSESSEN
Statens vegvesen Notat Saksbehandler/telefon: Sissel Amundsen +47 45670811 Vår dato: 06.04.2017 Vår referanse: TRAFIKALE LØSNINGER SOM ER VURDERT I PLANPROSESSEN Dette notatet omhandler de trafikale løsningene
DetaljerUTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10)
UTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10) Jevn stigning og samme høyde på opptrinn. Håndlist på begge sider og i hele trappeløpet. Avsluttes etter første og siste trinn med Obs: markering av hvert trappetrinn i hht
DetaljerTRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...
Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND
DetaljerTrafikksikkerhetsvurdering Hyggen
Til: Fra: ECO-BYGG v/egil Glørstad Norconsult AS v/knut Sagen Dato 2018-01-08 Trafikksikkerhetsvurdering Hyggen Bakgrunn I forbindelse med detaljregulering av gnr. 57, bnr. 10 m.fl., Hyggen i Malvik kommune
DetaljerBybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT:
Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Mulighet for etablering av miljøgater i Øvregaten - Nye Sandviksvei - Sandviksveien Prosess og kostnader 18.03.2014 Etat for plan og geodata Forord Konsekvensutredning
DetaljerOppfølgingsspørsmål angående trikk i Skovveien
Oppfølgingsspørsmål angående trikk i Skovveien Generelle tilbakemeldinger på forelagt tegningsmateriale? Byantikvaren ønsker at det forberedes tegningsmateriale som viser hvor/hvordan kjøreledninger er
DetaljerKrav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by
Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by Kommunevegdagene 2011 Ingrid R. Øvsteng, Statens vegvesen, Vegdirektoratet 23.mai 2011 Vi har ulike
DetaljerVIKTIGE FERDSELSÅRER STORGATA
VIKTIGE FERDSELSÅRER Storgata fra vest. Stigningsforhold ingen utfordring i Otta sentrum Tverrfall fortau er slake, ca 1:50 Gode bredder på fortausarealene stort sett Soneinndeling av gatesnittet, men
DetaljerEvaluering av standarder, håndbøker og veiledere. Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt
Evaluering av standarder, håndbøker og veiledere Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt Orientering og veifinning Samstemte: Hovedprinsippet skal være å utforme omgivelsene så logisk og enkelt
DetaljerDu skal få en dag i mårå. Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune
Du skal få en dag i mårå Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune Velkommen til en kronologisk vandring mot universell utforming av Hamar by s uterom. Torggata ( gågata ) Triangelen Strandgata Veilederen for
DetaljerRønvikveien 71 - Trafikkutredning
Rønvikveien 71 - Trafikkutredning 1 Innledning Norconsult er engasjert av Rønvikveien utvikling AS for å gjøre en trafikkvurdering i forbindelse med utvidelse av dagens butikk og tilrettelegging for nye
DetaljerVerksted Retningslinjer
Verksted Retningslinjer 1. Bakgrunn: Målsetninger for byrom og byliv 2. De fysiske rammene og rom for fleksibilitet 3. Funksjoner som må løses 4. Retningslinjer for utforming 5. Retningslinjer for salg
DetaljerVedtak om utlegging til offentlig ettersyn og høring - detaljregulering for Torvgata, strekningen Rensåsgata-Professor Schyttes gate
Byplan Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.2.2019 15830 2018/14025 L13 Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og høring - detaljregulering for Torvgata, strekningen Rensåsgata-Professor
DetaljerGranås Gård vest PKA/Heimdal Eiendom 2 rev Børge Grønli og Monica Marstad Tor Lunde
NOTAT Oppdrag 1350000805 Granås Gård vest Kunde PKA/Heimdal Eiendom Notat nr. 2 rev 2 Dato 2016-09-26 Til Fra Kopi Børge Grønli og Monica Marstad Tor Lunde Marte Dahl, Espen Berg, Monica Buran Rundkjøring
DetaljerDisse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015.
FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN (DETALJPLAN) FOR KVARTALET STORGATA, RÅDHUSGATA, MUSEUMSGATA, PETER GRØNS GATE GNR 173, BNR 115, 116, 117, 119, 120, 122, 123, 126, 127, 128, 129,
DetaljerX, Y og Z Bergen 2015 Over og Under Bakken
X, Y og Z Bergen 2015 Over og Under Bakken Oddbjørn Andersen Vann- og avløpsetaten Prosjektleder sentrumsprosjekter + Representerer Va-etaten i Graveklubben GRAVEKLUBBEN I BERGEN KOORDINERING I GRUNNEN
DetaljerByrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20
Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå
DetaljerUniversell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide
Universell utforming Trygt fram hele året Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide FotoFoto: Ida Harildstad Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide
DetaljerUniversell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide
Foto: Knut Opeide Universell utforming Trygt fram hele året Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide FotoFoto: Ida Harildstad Foto: Ingrid Øvsteng
DetaljerSaksprotokoll. Saksprotokoll - Detaljregulering av krysset Tungasletta, ramper til/fra E6, sluttbehandling
Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 26.01.2017 Sak: 11/17 Tittel: Saksprotokoll - Detaljregulering av krysset Tungasletta, ramper til/fra E6, sluttbehandling Resultat: Behandlet Arkivsak: 15/63166
DetaljerInnholdsfortegnelse. Reguleringsplan 369R Kampestad boligområde. Notat ang adkomst til delområdene. BF1 og BF2. PK Hus
PK Hus Reguleringsplan 369R Kampestad boligområde COWI AS Dyrmyrgata 27 3611 Kongsberg Telefon 02694 wwwcowino Notat ang adkomst til delområdene BF1 og BF2 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og eksisterende
DetaljerFv. 280 Fyllingsvegen og Fv. 582 Carl Konows gate Risikokartlegging Notat
Fv. 280 Fyllingsvegen og Fv. 582 Carl Konows gate Risikokartlegging 18.06.15 Notat Innledning Statens vegvesen er i gang med å utarbeide reguleringsplan for opprusting av veg og etablering av fortau langs
DetaljerINKOGNITOGATA OG RIDDERVOLDS GATE - KARTLEGGING
NOTAT INKOGNITOGATA OG RIDDERVOLDS GATE - KARTLEGGING Dato: 5. april 2016 Tema: Kartlegging Prosjekt: Trikk i Skovveien 1 INNLEDNING Briskebytrikken foreslås flyttet fra Inkognitogata og Riddervolds gate
DetaljerJADARHUS AS RØSSLYNGVEGEN TRAFIKKVURDERING SØNDAG 18. JUNI 2017
JADARHUS AS RØSSLYNGVEGEN TRAFIKKVURDERING SØNDAG 18. JUNI 2017 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Røsslyngvegen Trafikkvurdering Oppdragsnummer: Oppdragsgiver: Versjon: Dato: søndag 16.
DetaljerUTFYLLENDE NOTAT OM TRAFIKKLØSNINGER I PLANFORSLAGET
REGULERINGSPLAN MELLOMILA 79-81, ILSVIKVEGEN 22 UTFYLLENDE NOTAT OM TRAFIKKLØSNINGER I PLANFORSLAGET Utført: Kristian Sandvik 7.4.17 Kontrollert: Siri Luise Rørholt 7.4.17 INNHOLD Notatet gir en utfyllende
DetaljerRundkjøring Tungasletta/ramper Omkjøringsvegen kapasitet Kapasitet, geometri og sikkerhet valgt alternativ
N O TAT Oppdrag 1350000805 Granås Gård vest Kunde PKA/Heimdal Eiendom Notat nr. 2 Dato 2016-04-06 Til Børge Grønli og Monica Marstad Fra Tor Lunde Kopi Marte Dahl, Monica Buran Rundkjøring Tungasletta/ramper
DetaljerAdkomst til nytt parkeringsareal Botngård skole og Bjugnhallen
NOTAT Oppdrag 1350000733 Rammeavtale Bjugn kommune Kunde Bjugn kommune Notat nr. 0 rev 2 Dato 2015/11/12 Til Fra Kopi Ingjerd Astad Tor Lunde Eirik Gerhard Lind Adkomst til nytt parkeringsareal Botngård
DetaljerMøtebok. Saksbehandler: Kyrre Halvorsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 09/438-15. Reguleringsendring Fageråsen I, gangvei langs Trolldalsveien
Møtebok Saksbehandler: Kyrre Halvorsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 09/438-15 Reguleringsendring Fageråsen I, gangvei langs Trolldalsveien Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA &&&
DetaljerTrafikksikkerheten rundt Kolsås stasjon
Kolsås Vel Trafikksikkerheten rundt Kolsås stasjon Ref.: Referat fra styremøte 19. Mai 2016. Sak: Trafikksikkerheten rundt Kolsås Stasjon. Innhold Rapport fra befaring med Bærum kommune, Plan og Sikkerhet....
DetaljerShared space i middelalderbyen Bergen
Shared space i middelalderbyen Bergen Rune Herdlevær Fagsjef Transportplaner a Etat for plan og geodata, Byutvikling 10.oktober 2011 Kong Oscararsgate Sammenhengende veifar fra middelalderen -etablert
DetaljerSJØGATA OG PROFESSOR SCHYTTES GATE
SJØGATA OG PROFESSOR SCHYTTES GATE PRESENTASJON PLANFORSLAG Presentasjon til Bodø kommune PNM komiteen 7. mars 2018 Hanne Johnsrud Link Landskap GATA MELLOM BYEN OG HAVNA Samtidig som gatene skal ivareta
DetaljerPlanlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter. Guro Berge, SVV
Planlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter Guro Berge, SVV Ulykker Skjer når samspillet ikke fungerer Situasjonskomponenter Påvirker atferden og samspillet Utforming Regler «Bruk»
DetaljerTrafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen
Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen Bakgrunn og problemstillinger Ny barnehage ønskes lokalisert i enden av Johan Blytts vei, med opparbeidede grøntarealer og parkering i forbindelse med
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Kasia Szary-Skadell Arkiv: PLAN 2018p 18/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Kasia Szary-Skadell Arkiv: PLAN 2018p 18/815-12 Dato: 25.05.2019 Saken behandles slik: UTVALG MØTEDATO UTVALGSSAKNR Kommunestyret 20.06.2019 KS-/ Utvalg for plan
DetaljerBjerkelandsveien er en viktig turvei og foreslås regulert til dette, slik at det er ønskelig at den kan stenges ved fv. 155.
Oppdragsgiver: Oppdrag: 605517-01 Kvernstua BY22 Enebakk Detaljregulering Dato: 14.12.2017 Skrevet av: Trond Håvard Malvåg Kvalitetskontroll: Jannicken Throndsen ADKOMST OSLOVEIEN 264-270 INNHOLD Bakgrunn...
DetaljerSivilingeniør Helge Hopen AS. Vågedalen. Trafikkanalyse
Sivilingeniør Helge Hopen AS Vågedalen 17.4.2013 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 OVERSIKT OVER PLANOMRÅDET... 3 3 TILGJENGELIGHET... 4 4 KRYSSLØSNING... 5 5 TRAFIKKMENGDER... 5 6 KOLLEKTIVTRANSPORT... 8 7
DetaljerStatens vegvesen VURDERING AV MIDTSTILT BUSSTRASÉ OG PARALLELFØRT SAMLEVEG I STRANDGATA SØR FOR ALTONA BRYGGE
Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Vår dato: 20.04.2018 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: VURDERING AV MIDTSTILT BUSSTRASÉ OG PARALLELFØRT SAMLEVEG I STRANDGATA SØR
DetaljerTrafikkanalyse Landåstorget Nord
Trafikkanalyse Landåstorget Nord Juni 2009 1 Innledning I forbindelse med utarbeiding av privat forslag til reguleringsplan for Landåstorget er det laget en trafikkanalyse med tanke på: 1: Kartlegge dagens
DetaljerBergen Sentrum. Olav Kyrres gate. Forslag til forprosjekt gateopprustning.
BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten Fagnotat Saksnr.: 201731012/2 Emnekode: ESARK 510 Saksbeh.: KHOS Dato: 09.10.2017 Bergen Sentrum. Olav Kyrres gate. Forslag til forprosjekt gateopprustning.
DetaljerSaksframlegg. Evaluering av prøveprosjekt i Innherredsveien. Trondheim kommune
Saksframlegg Evaluering av prøveprosjekt i Innherredsveien Arkivsak.: 18/9049 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar evalueringsrapporten av trafikale effekter
DetaljerRambøll Norge AS. Shared space. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Erfaringer med shared space ved kryssutforming
Rambøll Norge AS Shared space Statens vegvesen Vegdirektoratet Erfaringer med shared space ved kryssutforming 2008-03-11 Shared space Shared space Oppdragsnr.: 2070700 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Vegdirektoratet
DetaljerTrygt fram hele året. Universell utforming BILDE AV GOD DRIFT. Hva ser dere her? Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst
Universell utforming Trygt fram hele året Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst BILDE AV GOD DRIFT. Hva ser dere her? 1 FotoFoto: Ida Harildstad Foto: Ingrid Øvsteng Nasjonal Transportplan Gang-
DetaljerMulticonsult AS i Trondheim har tidligere utarbeidet et trafikknotat som vedlegg til reguleringsplan for Sjetne skole, datert
NOTAT OPPDRAG 416907 Reguleringsplan Sjetne skole supplerende notat trafikk DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELIGHET Åpen 416907-RIT-NOT- 003_rev02 OPPDRAGSGIVER Trondheim kommune/pir II Arkitektkontor OPPDRAGSLEDER
DetaljerKIWI SEMSMOEN TRAFIKKANALYSE
Oppdragsgiver Kopstad & Haugen ANS Dokument type Rapport Dato 2014-11-25 KIWI SEMSMOEN TRAFIKKANALYSE KIWI SEMSMOEN TRAFIKKANALYSE Revisjon 04 Dato 2014-11-25 Utført av Marius Fossum Normann Kontrollert
DetaljerPlan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom
Plan ID 201401 Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom PLANBESTEMMELSER Plan dato 16.10.2014 Dato sist rev.: 20.03.2015 Dato vedtak: 21.05.2015 I henhold til 12-5 og 12-6 i Plan- og
DetaljerAsplan Viak AS er i gang med utarbeidelse av reguleringsplan for Spikkestadveien nr. 3 7 i Røyken kommune for GE Røyken terrasse AS.
Oppdragsgiver: GE Røyken terrasse AS Oppdrag: 530569 Spikkestadveien 3 7. Reguleringsplan. Veg og trafikk. Del: Veg- og trafikk Dato: 2014-11-14 Skrevet av: Olav Schou Knutsen Kvalitetskontroll: Berit
DetaljerGrønn lenke - fra veg 4l gate
Grønn lenke - fra veg 4l gate Marius Lid Avdelingsleder plan og miljø Porsgrunn kommune Samarbeid mellom Telemark fylkeskommune, Skien kommune, Porsgrunn kommune Siljan kommune, Jernbaneverket og Statens
DetaljerREGULERINGSPLAN ASKVEIEN 1-3/ST. OLAVS GT 5-7. TRAFIKK.
Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS Hønefoss 30.1.2013. REGULERINGSPLAN ASKVEIEN 1-3/ST. OLAVS GT 5-7. TRAFIKK. Prosjekt og trafikksituasjon. Planområdet omfatter de to nevnte eiendommene som ligger ved krysset
DetaljerOslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07
Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset
DetaljerKapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er
PLAN 2013118 INNKOMNE MERKNADER MED PLANSJEFENS KOMMENTAR Innkomne merknader Forslagsstillers kommentar Plansjefens kommentar Fylkesrådmannen, regionalplanavdelingen, brev datert 29.10.2014 Planforslaget
DetaljerJørgen Aunaas. Adkomstveger til Svartvika hyttefelt
Adkomstveger til Svartvika hyttefelt Utgave: 1 Dato: 12.01.2018 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Adkomstveger til Svartvika hyttefelt Utgave/dato: 1/12.01.2018 Filnavn: Adkomstveger
Detaljer1 Innledning Klassifisering av veger Normalprofil Samleveg Adkomstveg... 4
NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 20151005 Skrevet av: Joachim Salomonsen Kvalitetskontroll: Leif Arne Skei DIMENSJONERINGSGRUNNLAG FOR VEG
DetaljerTRAFIKKSIKKERHETSVURDERING HESTNESVEIEN
TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING HESTNESVEIEN 2012 Siv.ing. / bedriftsøkonom Magne Eikanger Edvard Griegsvei 114 4318 SANDNES 2 1. BAKGRUNN. I forbindelse med 1. gangs behandling av reguleringsendring for gnr.
DetaljerDette notatet er skrevet i forbindelse med områdeplan for Unstad i Vestvågøy kommune.
Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Dato: Skrevet av: Vestvågøy kommune 606551-01 Områdeplan for Unstad Trafikk 29.10.2018 Anne-Lise Sæther TRAFIKK 1 INNLEDNING Dette notatet er skrevet i forbindelse med områdeplan
DetaljerKommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022. Planbestemmelser
Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022 Planbestemmelser Vedtatt i Molde kommunestyre, sak KST 72/13, 1 Generelt 1.1 Planområde Planen gjelder for hele Molde kommune.
DetaljerNOTAT Hamar Stadion adkomst
NOTAT Hamar Stadion adkomst Dato 28.04.2011 Til: Jan Bøye Leirhol Ole Holsæter Ole Uno Iversen Veidekke AS Veidekke AS NSW Arkitekter og Planleggere AS Kopi til: Thomas McQuillan NSW Arkitekter og Planleggere
DetaljerHeller. gir utemiljøet rene linjer. [Et vell av variasjoner]
HELLE GRÅ OG RØD 30X30X7 HELLE STRUKTURA MED BRUDDKANT [Et vell av variasjoner] BILDET VISER GANGBANEHELLER I SPESIALFARGE KOMBINERT MED SMÅGATESTEIN I GRANITT > gir utemiljøet rene linjer Vårt brede sortiment
DetaljerNotat MULTICONSULT. Studentsenteret i Bergen. Plassdannelser/ fortaussoner. Materialbruk
Notat Oppdrag: Studentsenteret i Bergen Dato: Emne: Plassdannelser/ fortaussoner Oppdr.nr.: 22. juni 2004 Materialbruk Til: Bergen kommune v/ Gudrun Stefansdottir Kopi: Lusparken arkitekter as v/ Knut
DetaljerVEGLØSNINGER VED SILDETOMTA, KONGSBERG
Oppdragsgiver: Oppdrag: 537311-01 Sildetomta - bidrag til reguleringsplan Sildetomta - bidrag til reguleringsplan Dato: 08.09.2015 Skrevet av: Lise Carlsen Kvalitetskontroll: Kristine Mauland VEGLØSNINGER
DetaljerBergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v.
1 Forord Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v. Reglene gjelder på all offentlig veg- og gategrunn
DetaljerMerknadshefte REGULERINGSPLAN. Prosjekt: Undergang E6 Fauske. Parsell: Ev 6 Kommune: Fauske
REGULERINGSPLAN Merknadshefte Prosjekt: Undergang E6 Fauske Parsell: Ev 6 Kommune: Fauske Region nord Bodø, R.vegktr 05.01.2016 Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Høringen... 2 2.1 Reguleringsplanprosessen...
DetaljerStatens vegvesen. NA-Rundskriv 2016/7 - Reviderte kriterier for å tillate sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater
Statens vegvesen Likelydende brev - se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Kjersti Bakken / 22073499 15/204220-9 29.04.2016
DetaljerSykkelhåndboka på 1-2-3
Webinar i sykkelplanlegging, Marit Espeland, Vegdirektoratet 24.01.2019 Sykkelhåndboka på 1-2-3 Foto: Knut Opeide/Statens vegvesen Innhold Sykkelhåndboka på 1-2-3 Hvilke løsninger har vi, og når anlegger
DetaljerPLAN 1901E, 1785E, 1785B12E, 2410PE, 2431PE, 2218E - OPPARBEIDELSESPLAN FOR VEIAREALER MELLOM BREIVIKVEIEN OG PEDERSGATA STORHAUG BYDEL
PLAN 1901E, 1785E, 1785B12E, 2410PE, 2431PE, 2218E - OPPARBEIDELSESPLAN FOR VEIAREALER MELLOM BREIVIKVEIEN OG PEDERSGATA STORHAUG BYDEL 1. Hva saken gjelder Bakgrunn En rekke prosjekt er i ferd med å planlegges
DetaljerVår ref.: b/akn Dato: Sign. Rælingen kommune Trafikkvurdering i forbindelse med detaljregulering av Hansefellåsen B1-3
TRAFIKKNOTAT Notat nr.: 1 Vår ref.: 1288.17b/akn Dato: 27.02.18 Sign. Oppdragsnavn: Detaljreguleringsplan for Hansefellåsen B1-3. Kunde: Block Watne AS Utarbeidet av: Alf Kristian Nyborg Arealplanlegger
DetaljerVarsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring
Varsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring I medhold av plan- og bygningslovens 12-8 og 12-14 varsles oppstart av arbeidet med endringer av områdereguleringsplan for Oppdal sentrum.
DetaljerTempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring
Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring Trondheim, 31. august 2015 Til sak 11/44417-111, Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring er våre innspill som følger:
DetaljerBERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /7 Saksbeh.: NKLE Emnekode: NYBY-5210 Kopi til:
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: 6.7.2010 Saksnr.:
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR NORDLANDSPARKEN
RANA KOMMUNE PlanID Plankontoret 2174 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR NORDLANDSPARKEN --.--.-- Plan vedtatt Plan datert: 07.02.18 Bestemmelser datert: 07.02.18 Sist revidert: Sist revidert:
DetaljerNOTAT VEG OG TRAFIKK
NOTAT VEG OG TRAFIKK FORSLAG TIL REGULERINGSENDRING FOR LAKSEVÅG, NYGÅRDSLIEN. GNR. 149, BNR. 5 OG 29 MFL. Plannr. P. 425.01.00 FOR WALDE BOLIG AS MAGNUS HELLAND AS 09.08.2005 Revidert 09.04.2010 1 Innhold
DetaljerOverhalla formannskap
Møteinnkalling Utvalg: Overhalla formannskap Møtested: Telefonmøte, møterom 4. etg. Dato: 06.07.2018 Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller
DetaljerDispensasjon fra reguleringsbestemmelse 4 og 7.1 i reguleringsplan (godkjent )
Sandnes 18.01.2017 Dispensasjonssøknad Gnr./Bnr: 38/423 m.fl. Adresse: Skoleveien 1, Sandnes Hana Barnehage har blitt drevet på midlertidig dispensasjon siden 2012. Dispensasjonen er utløpt. Det søkes
Detaljer1 Reguleringsplan: Strandpromenade og parkering
1 Reguleringsplan: Strandpromenade og parkering Plankart og bestemmelser datert: 14.02.2005 Dato for siste revisjon av planen: 04.05.05 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 14.06.05 Dato for kommunestyrets
DetaljerDRIVHUSVEGEN. Reguleringsplan. Notat. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder
DRIVHUSVEGEN Reguleringsplan Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 30.04.2014 Hege Bjerka Pedersen NorgesGruppen Midt Norge, Dalgård Eiendom Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse
DetaljerDet er i dag tilrettelagt for toveis bil, og gateparkering i Skovveien. Det er ikke tilrettelagt spesielt for sykkel.
NOTAT LØSNINGER FOR SYKKEL Dato: 20. mai 2016 Tema: Sammenligning og vurdering av løsninger for sykkel Prosjekt: 539 Trikk i Skovveien 1 INTRODUKSJON 1.1 INNLEDNING Dette notatet er en vurdering av to
DetaljerForslag til regulering LINÅS, Ski Kommune. Konsentrert småhusbebyggelse i 2 og 3 etasjer ; Illustrasjon fra EFFEKT
Forslag til regulering LINÅS, Ski Kommune. Konsentrert småhusbebyggelse i 2 og 3 etasjer ; Illustrasjon fra EFFEKT Linås- utvidelse av eksisterende boligområde, syd for Langhus stasjon. Arealet er vedtatt
DetaljerOLAV TRYGGVASONS GATE, ORIENTERING OM PRINSIPPER FOR PROSJEKTERING AV MILJØGATE KJØPMANNSGATA, ORIENTERING OM FJERNING AV PARKERINGSPLASSER
Saksframlegg OLAV TRYGGVASONS GATE, ORIENTERING OM PRINSIPPER FOR PROSJEKTERING AV MILJØGATE KJØPMANNSGATA, ORIENTERING OM FJERNING AV PARKERINGSPLASSER Arkivsaksnr.: 11/13097 Saksbehandler: Øyvind Dalen
DetaljerTRAFIKKANALYSE BONDELIA PARK INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Eksisterende forhold 2. 3 Utbyggingsplaner 4
BONDELIA AS TRAFIKKANALYSE BONDELIA PARK ADRESSE COWI A/S Karvesvingen 2 0579 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 2 2 Eksisterende forhold 2 3 Utbyggingsplaner 4 4 Trafikale forhold etter
DetaljerSivilingeniør Bjørn Leifsen AS TRONRUD EIENDOM AS TRAFIKKVURDERING KONGEHAUGEN. JEVNAKER.
TRONRUD EIENDOM AS TRAFIKKVURDERING KONGEHAUGEN. JEVNAKER. 12.10.2015 Forord I forbindelse med behandlingen av denne detaljplanen har formannskapet bedt om at det lages en trafikkvurdering/-analyse. Trafikkvurderingene
DetaljerAKTUELLE LØSNINGER FOR TRIKK I SKOVVEIEN
NOTAT AKTUELLE LØSNINGER FOR TRIKK I SKOVVEIEN Dato: 14. juni 2016 Tema: Beskrivelse av aktuelle løsninger til PBE, supplerende info til bestilling av oppstartsmøte Prosjekt: Trikk i Skovveien 1 BAKGRUNN
DetaljerBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK
BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK Arkivopplysninger: PlanID: 071200 Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkivsak: 11/1450 Plankart Datert: 25.9.2013 Sist revidert:
Detaljer