H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 7500% mellomboreal 2500% Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Kartblad: 1118I Dato feltreg.:

Transkript

1 Bortnen 4 Referanse: Jordal J. B Naturverdier for lokalitet Bortnen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2015 Kommune: Bremanger Inventør: JBJ H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 7500% mellomboreal 2500% Areal: 979 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Kartblad: 1118I Dato feltreg.: Sammendrag Området ligger ca. 3-5 km sørøst for tettstedet Lofnes i Bremanger kommune, på sørsida i indre del og innenfor den lange og smale Bortnepollen. Bortnedalen går øst-vest, og liene fortsetter utover fjorden. Undersøkelsesområdet er 2710 daa. Klimaet er uvanlig fuktig med antakelig over 3000 mm nedbør i året, og rundt 240 nedbørsdager. Høydeintervallet er ca m.o.h. i ei li som overveiende heller relativt bratt i nordlig retning. Det renner mange bekker nedover lisidene, og en større bekk renner vestover fra Skorabovatnet. Området ligger i sørboreal og mellomboreal vegetasjonssone, og i sterkt oseanisk seksjon (O3). Berggrunnen består av øyegneis og litt anortositt øst for tunnellinnslaget, og gir for det meste grunnlag for nøysom vegetasjon. For det meste ligger området ganske beskyttet. Området har fattig boreonemoral regnskog med bjørkedominans (tilhører rødlistet naturtype temperert kystfuruskog), og ellers litt sørvendt hasselskog under Rinden. Andre treslag er rogn, bjørk, gråor og innslag av hegg, samt lokalt også hassel. Furu er veldig sparsom. Det er også en god del bergvegger. Vegetasjonen omfatter blåbærskog, svak lågurt-, storbregne- og høgstaudeskog. Det er mest av blåbærskog med overgang til svak lågurtvegetasjon, mindre mengde av storbregnevegetasjon og minst av høgstaudevegetasjon. Det er også innslag av rødlistet naturtype fosseberg og fosseeng. Dette er et sammenhengende område som virker lite påvirket av inngrep i nyere tid, bare noen små granplantefelt finnes nederst. Gjennomgående er det flersjiktet eldre skog. Læger, gadd og høystubber av løvtrær forekommer spredt. Arronderingen til området vurderes som god da det er en stor, sammenhengende li. Man må også se det i sammenheng med at resten av skogområdene i Bortnedalen (undersøkt tidligere) har tilsvarende verdier, men også tilfører mer variasjon. Innenfor forvaltningsområdet er det avgrenset to kjerneområder, hvorav én av verdi svært viktig. Det er hittil påvist to rødlistearter i området. Særlig for en av disse - fossegrimemose (VU) - er forekomsten nasjonalt viktig, og Bremanger er klart den viktigste kommunen i landet for denne arten, mens flere andre arter er regionalt sjeldne. Med grunnlag i mangelanalyser i skogvernet (Fremstad m.fl 2002, 2003, 2010) skårer området høyt på dekning av regnskogsmiljøer. Samlet sett får området 4 poeng og vurderes som regionalt til nasjonalt verdifullt. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av John Bjarne Jordal Terrenget er bratt, på undersøkelsestidspunktet stort sett oppfuktet, og veldig sleipt. Det er også en masse langsgående berghammere og tverrstilte svaberg og kløfter som gjør at det er lett å gå seg fast, noe som da også skjedde flere ganger. Det er også vanskelig å bevege seg vertikalt i lia pga. rekkene med berghamrer. På grunn av tilkomstvansker er bare deler av lia undersøkt. Det er mangler særlig i de bratteste og høyestliggende delene. Ortofoto var ubrukelig pga. fjellskygge. Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær og rolige vindforhold den , godt egnet vær for feltarbeidet. Tidspunktet var velegnet for karplanter, lav og moser, men ikke så gunstig for sopp. Men sopp antas å være mindre viktig for verdisetting i den nordvendte lia, derimot kunne den vesle hasselskogen ha potensiale for enkelte rødlistede marklevende sopparter. Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet inngår i en tematisk kartlegging av kystfuruskog i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane i 2015 i regi av Miljødirektoratet. Det på forhånd avgrensede undersøkelsesområdet Bortnen omfattet et areal på 2710 daa. Et viktig grunnlag for utvelgelsen var at det er snakk om ei stor, sammenhengende og nokså intakt skogsli, der det i midtre deler tidligere er gjort funn av flere krevende og dels sjeldne regnskogsarter. Tidligere undersøkelser Selve Bortnedalen er undersøkt flere ganger i ulike prosjekter. Forvaltningsområdet i den nordvendte fjordlia innover til Skorabovatnet er imidlertid bare oppsøkt to ganger tidligere av biologer såvidt vites. Gaarder (2004) har avgrenset og beskrevet lokaliteten Bortnen: Rinden (BN ) på grunnlag av K. Hassel (medd. Gaarder 2003). Denne foreslås slettet fra Naturbase da den trolig er feilplassert (jf. posisjon i Hassel & Løe 1998). Lokaliteten (et mindre område i midtre deler sør for Rinden) er oppsøkt i regi av Moseklubben (Torbjørn Høitomt, Perry G. Larsen, Kåre Lye m.fl.), noe som resulterte i en del viktige funn som er tilgjengelige i Artskart. Videre har Anders Breili undersøkt et område langs elva

2 fra Skorabovatnet (Artskart). Bortsett fra midtre deler sør for Rinden virker området ikke tidligere undersøkt. Beliggenhet Området ligger ca. 3-5 km øst for tettstedet Lofnes i Bremanger kommune. Bortnedalen er en ganske lang dal, med østlig-vestlig retning, og hvor liene fortsetter utover fjorden. Mesteparten av undersøkelsesområdet utgjøres av den nordvendte lia ved Bortnen, fra et stykke ute i Bortnepollen (Håbergsnakken) i vest til Skorabovatnet i øst. Området grenser mot kulturpåvirket skog, dyrket mark og sjøen i nedkant i nord, mot annen skog i øst og vest og litt diffust mot mer høyereliggende berg og bjørkeskog oppe i lia i sør. Ortofoto er ubrukelig pga. skygge. Naturgrunnlag Topografi Lokaliteten er i hovedsak ei nordvendt skogli, men med litt sørvendt terreng på sørsida av Rinden - en lav fjellrygg som går parallelt med Bortnedalen på sørsida. Oppover i terrenget mot sør har lia en del bergvegger, før den flater ut til ei smal langsgående hylle på ca. 200 moh. Ovenfor der kommer igjen brattere bjørkelier og berghamrer. Det renner mange bekker nedover lisidene, og en større bekk renner vestover fra Skorabovatnet. Undersøkelsesområdet ligger mellom ca. 10 og 380 moh. Geologi Berggrunnen består av øyegneis, og dessuten litt anortositt øst for tunnellinnslaget, og gir for det meste grunnlag for nøysom vegetasjon. Sigevann som har hatt en lang vei gjennom finknust øyegneis kan imidlertid gi grunnlag for enkelte svakt kalkkrevende arter. Det er en del løsmasser mellom bergveggene, dette er dels dannet av erosjon og ras. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 7500% mellomboreal 2500%. Området tilhører klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Nedre deler av lisidene i området ligger i sørboreal vegetasjonssone (75%), mens de høyereliggende partiene hører til mellomboreal vegetasjonssone (25%, over ca. 250 moh). Klima Klimaet er uvanlig fuktig med over 2500 mm nedbør i året, kjølige somre og milde vintre. Området er generelt ganske beskyttet i forhold til vind. Øvre deler av området er litt mer eksponert for vind og vær enn resten. Artsmangfoldet indikerer fuktig og humide forhold i den nordvendte lia, mens det er litt mer soleksponert og tørkeutsatt i den vesle sørvendte lia sør for Rinden. Det er mange små fosserøykmiljø (småbekker som danner flere små fosser og sprut- og dryppsoner) og våte dryppvegger, som trolig har god og stabil fuktighet. Økologisk variasjon Området er overveiende vendt mot nord, men inneholder også ei sørvendt li under Rinden, og flate partier på Rinden og såvidt langs elva fra Skoraborvatnet. Det er hellende, dels bratte skoglier og lave bergvegger som karakteriserer området, men det er ingen skarpe terrengutforminger med kløfter av noe størrelse. Luftfuktigheten antas å være nokså stabil og høy i skogen. Den varierer mer på de åpne partiene (som Rinden), men generelt vurderes variasjonen å være nokså begrenset pga. de store og jevne mengdene med nedbør. Fossebergene antas å ha svært stabil luftfuktighet. Berggrunnen består ganske ensartet av fattige bergarter, men rikere sigevann forekommer og gir grunnlag for svakt kalkkrevende arter enkelte steder. Vegetasjon og treslagsfordeling Generelt er skogen i den nordvendte lia dominert av bjørk (80-90%), mens sørvendt under Rinden er det hasseldominans (ca. 50%). De nordvendte områdene tilhører rødlistet naturtype temperert kystfuruskog. Andre boreale løvtrær er rogn, gråor, selje og hegg. Furu finnes på Rinden og veldig sparsomt øverst i den store nordvendte skoglia. Etter NiN er dette fastmarksskogsmark med blåbærskog, svak lågurtskog, storbregneskog og høystaudeskog. Svak lågurtskog (med en del storfrytle) og blåbærskog er vanligst i nordvendt, og svak lågurtskog i den sørvendte hasselskogen. Høgstaudeskog forekommer sjeldent, men opptrer lokalt i kildepåvirkede partier. Storbregneskog er relativt utbredt. På toppen av Rinden er det små heipartier i mosaikk med nakent berg. Ellers er det meste av bergvegger kalkfattige til svakt kalkrike, og av noe varierende helningsgrad. Små myrflekker finnes, men dekker et lite areal. Det meste av dette er myrkantmark av fattig type. Det finnes også svakt kalkrike kildepåvirkede sig. Det er også innslag av rødlistet naturtype fosseberg og fosseeng. Skogstruktur og påvirkning Store områder er preget av relativt glissen bjørkedominert lauvskog som er flerskiktet med noen lavvokste einerbusker og innslag av yngre lauvtrær i busksjiktet. Største stammediameter: bjørk ca. 40 cm, rogn 30 cm, selje 60 cm. Det finnes litt død ved, men ikke særlig grov. Læger har ulike nedbrytningsstadier, mens det er lite av løvtregadd. Lia ser ikke ut til å ha blitt merkbart påvirket av husdyrbeite i de senere årene, men det kan muligens ha vært litt streifbeite av sau. Tidligere har det trolig vært betydelig beitetrykk.

3 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Bortnen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Bortnen Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: A Areal: 851daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av John Bjarne Jordal , basert på eget feltarbeid og noen tidligere kilder: Gaarder (2004) har avgrenset og beskrevet en liten lokalitet (Bortnen: Rinden, BN , foreslås slettet), ellers diverse opplysninger i Artskart: mosefunn (Moseklubben) og (Anders Breili). Undersøkelsene i 2015 ble foretatt på oppdrag av Miljødirektoratet, der formålet var å registrere regnskogsmiljø i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast til DN Håndbok 13 av faktaark fra høsten Rødlistestatus for arter for arter følger norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den nordvendte lia ved Bortnen, fra et stykke ute i Bortnepollen (Håbergsnakken) i vest til Skorabovatnet i øst, og er nordvendt skog med innslag av menge små og større bergvegger, som dels strekker seg over en viss horisontal avstand. Berggrunnen består av øyegneis og litt anortositt øst for tunnellinnslaget, og gir for det meste grunnlag for nøysom vegetasjon. Lokaliteten grenser mot kulturpåvirket skog, dyrket mark og sjøen i nedkant i nord, mot annen skog i øst og vest og litt diffust mot mer høyereliggende berg og bjørkeskog oppe i lia i sør. Det er mulig lokaliteten kan strekke seg utenfor forhåndsdefinert undersøkelsesområde bl.a. i øst og i vest. Ortofoto er ubrukelig pga. skygge, dette gjør at avgrensinga blir litt mer usikker, særlig i nedre del. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er regnskog av delnaturtypen fattig boreonemoral regnskog med innslag av små og større bergvegger (dels dryppende våte), samt små fosser og fosseberg. Området regnes å tilhøre rødlistet naturtype temperert kystfuruskog. Bjørk var vanligste treslag (over80%). Ellers fantes noe rogn (5-10%), og mer sparsomt med hassel, gråor og selje. Bare noen få furutrær ble observert i øvre deler. Feltskiktet varierte mellom blåbærdominans, svak lågurtvegetasjon, høystauder og storbregner, og med høy dekning av moser. Stedvis dominerte storfrytle. En del sølvbunke i nedre del kan skyldes tidligere beiting. Etter NiN er dette fastmarksskogsmark med blåbærskog, svak lågurtskog, storbregneskog og høystaudeskog. Det er også innslag av rødlistet naturtype fosseberg og fosseeng. Artsmangfold: Det er funnet mange regnskogstilknyttede/oseaniske arter. Kjennetegnende arter for regnskog var fossegrimemose (VU, mange og gode forekomster fra øst til vest i lokaliteten, totalt flere m2), hinnebregne (veldig vanlig), kystflatmose, tannåmemose, prakttvebladmose og kulegråmose. Andre oseaniske mosearter var dronningmose, fleinljåmose, glanssåtemose, grannkrekmose, gullhårmose (veldig vanlig), heimose, kostsåtemose, kystband, kystflak, kystfloke (NT, elva fra Skorabovatnet, Moseklubben), kystmose, kystsalmose, kystsotmose, kysttvebladmose, kysturnemose, pelssåtemose, rødmuslingmose, småstylte, storstylte, trøsåtemose, vasshalemose (NT, i elva fra Skorabovatnet, A. Breili), vingemose, vribustehette og Oxystegus daldinianus. Ellers forekommer glansperlemose, hettekimmose, kammose, kystbustehette, narremose, piggknoppgullhette, revemose, rødmesigmose, skjerfmose og vrengefellmose. På læger bl.a. fingersaftmose, larvemose, småstylte og kysttvebladmose. Av lav ble det funnet buktporelav, glattvrenge, grynvrenge, lungenever, skrubbenever og rund porelav, generelt var lungeneversamfunnet sparsomt. Det er potensiale for kravfulle skorpelav. Av karplanter (marka, berg) kan nevnes blåklokke, blårapp, brunrot, enghumleblom, fjellsyre, fjelltistel, grønnstarr, gulsildre, gulstarr, hengeaks, hvitsoleie, jordnøtt, kornstarr, kranskonvall, myske, raggtelg, ramsløk, rosenrot, skogfiol, skogkarse, skogrørkvein, skogstjerneblom, skogsvinerot, skogvikke, småtveblad, sumphaukeskjegg, svartburkne, trollurt og turt. Varmekjære arter var sparsomme. Det finnes ellers en bestand av nordpadde. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldringsfase og ganske glissen, med spredt dødt trevirke (mest bjørk) og få gamle trær. Største stammediameter: bjørk ca. 40 cm, rogn 30 cm, selje 60 cm. Fremmede arter: Gran forekommer sparsomt noen få steder lengst ned, bl.a. øst for tunnelinnslaget og to steder ved fjorden. Del av helhetlig landskap: Bremanger er et viktig område for regnskog i Norge, og denne lokaliteten er en del av et nettverk av slike områder. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse, middels til høy vekt på artsmangfold (antall kjennetegnende arter mindre enn10, men potensiale for flere), lav vekt på skogtilstand, middels vekt på store gamle trær (noen få grove seljer) og høy vekt på topografi/lokalklima. Den får derfor verdi A (svært viktig). Skjøtsel og hensyn: Det er viktig å unngå alle former for inngrep og hogst i lokaliteten. Gran i og inntil området bør fjernes på en skånsom måte. 2 Skorabovatnet NV Naturtype: Rik edellauvskog - Lågurt-hasselkratt BMVERDI: B Areal: 31daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av John Bjarne Jordal , basert på eget feltarbeid Undersøkelsene ble foretatt på oppdrag av Miljødirektoratet, der formålet var å registrere regnskogsmiljø i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast til DN Håndbok 13 av faktaark fra høsten Rødlistestatus for arter for arter følger norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørsida av Rinden og vest/nordvest for Skorabovatnet ved Bortnen, i en lav sørvendt skogli med innslag av små bergvegger. Den grenser til annen skog på alle kanter (granplantefelt i vest), i nord også til åpen hei, og avgrenses i sør av en bekk. Berggrunnen består av anortositt, og gir for det meste grunnlag for nøysom vegetasjon. Ortofoto er ubrukelig pga. skygge, dette gjør at avgrensinga blir litt mer usikker. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er rik edellauvskog av delnaturtype lågurthasselkratt. Hassel (ca. 50%) og bjørk (ca. 30%) var vanligste treslag. Ellers fantes noe gråor, hegg, selje og rogn. Feltskiktet var dominert av storfrytle, fugletelg, gaukesyre, jordnøtt, hvitveis, skogfiol, sølvbunke og markjordbær, og kan karakteriseres som svak lågurtvegetasjon, stedvis med innslag av store bregner, særlig raggtelg. Etter NiN er dette fastmarksskogsmark med svak lågurtskog. Artsmangfold: Av planter kan nevnes broddtelg, krattmjølke, raggtelg, skogkarse, stankstorkenebb, sumphaukeskjegg, teiebær, trollurt og vivendel. Det var ganske påfallende mangel på varmekrevende arter. Av lav ble det funnet hasselrurlav (NT), grynvrenge, lungenever og vanlig skriftlav. Av moser kan nevnes vrengefellmose på trær og gullhårmose i berg og bergerot. Det finnes ellers en meget god bestand av nordpadde. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase og ganske glissen, med lite dødt trevirke og få gamle trær.

4 Fremmede arter: Gran forekommer i kanten i vest. Del av helhetlig landskap: Bremanger har mange lignende edelauvskoger, også et par i Bortnedalen. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse, middels vekt på artsmangfold (rødlistearter), lav vekt på artsmangfold (edellauvskogsplanter), middels vekt på sjeldne eller truete naturtyper, middels vekt på påvirkning, middels vekt på habitatkvalitet, og middels vekt på fremmede arter. Den får derfor verdi B (viktig). Skjøtsel og hensyn: Det er ønskelig å unngå inngrep i lokaliteten, og hassel bør ikke hogges. Gran bør fjernes på en skånsom måte. Artsmangfold Dominerende treslag er bjørk. I tillegg forekommer det en del rogn i skogen og hassel er bestandsdannende på sørsida av Rinden. Gråor, hegg og selje finnes, men mer sparsomt. Det er lite furu (øvre deler og på Rinden). Feltsjiktet er relativt artsfattig. Det forekommer (på marka, på berg) blårapp, brunrot, enghumleblom, fjellsyre, fjelltistel, gulsildre, gulstarr, hengeaks, hvitsoleie, jordnøtt, kranskonvall, myske, raggtelg, ramsløk, skogfiol, skogkarse, skogrørkvein, skogstjerneblom, skogsvinerot, skogvikke, småtveblad, sumphaukeskjegg, svartburkne, trollurt, turt og vivendel. Noen av disse er litt kalkkrevende, og forekommer delvis i kildesig. Varmekjære arter var sparsomme. Et grunnlag for utvelgelse av området er forekomst av fossegrimemose (VU, mange og gode forekomster fra øst til vest i lokaliteten, totalt flere m2). Ellers er det hinnebregne (veldig vanlig), kystflatmose, tannåmemose, prakttvebladmose og kulegråmose, og dessuten gode bestander av følgearter som dronningmose, fleinljåmose, glanssåtemose, grannkrekmose, gullhårmose (veldig vanlig), heimose, kostsåtemose, kystband, kystflak, kystfloke (NT, elva fra Skorabovatnet, Moseklubben), kystmose, kystsalmose, kystsotmose, kysttvebladmose, kysturnemose, pelssåtemose, rødmuslingmose, småstylte, storstylte, trøsåtemose, vasshalemose (NT, i elva fra Skorabovatnet, A. Breili), vingemose, vribustehette og Oxystegus daldinianus. Disse artene er særlig hyppige inntil små fosserøykmiljø og våte dryppvegger, som trolig har god og stabil fuktighet. Ellers forekommer glansperlemose, hettekimmose, kammose, kystbustehette, narremose, piggknoppgullhette, revemose, skjerfmose og vrengefellmose. På læger bl.a. fingersaftmose, larvemose, småstylte og kysttvebladmose. Av lav er det funnet buktporelav, glattvrenge, grynvrenge, lungenever, skrubbenever og rund porelav, generelt var lungeneversamfunnet sparsomt (mest på lauvtrær, særlig rogn og selje). Lavfloraen inneholder også en rødlistet skorpelav i hasselskog: hasselrurlav (NT). Det er potensiale for flere kravfulle skorpelav. Når det gjelder sopp er det ikke gjort nevneverdige funn, men det kan ikke utelukkes interessante arter i hasselskogen og evt. på død ved. Fugl har ikke blitt spesielt kartlagt, men det ble observert bl.a. gjerdesmett. Generelt i hele Bortnedalen er det en stor bestand av nordpadde, kanskje en av de største i landet, noe som kan knyttes til det fuktige klimaet. Potensialet for å finne flere krevende og rødlistede arter, inkludert truede arter, er trolig godt. Tabell: Artsfunn i Bortnen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Moser Oxystegus daldinianus 1 Amfibier, reptiler Bufo bufo nordpadde 2 Karplanter Hymenophyllum peltatum hinnebregne Dryopteris affinis raggtelg 1 2 Saxifraga aizoides gulsildre 1 Saussurea alpina fjelltistel 1 Galium odoratum myske 1 Allium ursinum ramsløk 1 Carex flava gulstarr 1 Lav Lobaria pulmonaria lungenever 2 Sticta fuliginosa rund porelav 1 Sticta sylvatica buktporelav 1 Thelotrema suecicum hasselrurlav NT 2 Moser Andreaea alpina kystsotmose 1 Breutelia chrysocoma gullhårmose 1 2 Campylopus flexuosus trøsåtemose 1 Campylopus fragilis kostsåtemose 1 Campylopus gracilis glanssåtemose 1 Heterocladium wulfsbergii kystfloke NT 1

5 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Moser Hookeria lucens dronningmose 1 Isothecium holtii vasshalemose NT 1 Loeskeobryum brevirostre kystmose 1 Neckera pumila vrengefellmose 1 2 Orthotrichum pulchellum vribustehette 1 Racomitrium ellipticum kulegråmose 1 Tetrodontium brownianum hettekimmose 1 Anastrepta orcadensis heimose 1 Apometzgeria pubescens skjerfmose 1 Bazzania trilobata storstylte 1 Calypogeia arguta kystflak 1 Douinia ovata vingemose 1 Gymnomitrion crenulatum tannåmemose 1 Harpanthus scutatus kystsalmose 1 Herbertus stramineus fossegrimemose VU Lepidozia pearsonii grannkrekmose 1 Metzgeria conjugata kystband 1 Mylia taylorii rødmuslingmose 1 Radula aquilegia kystflatmose 1 Scapania gracilis kysttvebladmose 1 Scapania ornithopodioides prakttvebladmose 1 Avgrensing og arrondering Det er bare små områder som er ikke aktuelle til å være med i en sammenhengende enhet i et mulig forvaltningsområde. I all hovedsak er det grenselinjene i nord som har blitt nøyere trukket opp mot tunnellåpninga og tidligere anleggsområde østenfor der. Denne lisida er en naturlig sammenhengende enhet uten særlige inngrep. Samlet sett er derfor arronderingen god. Det er mulighet for naturkvaliteter utenfor området både i øst og vest, og dessuten helt ned mot sjøen vestover langs fjorden. Andre inngrep Det er lite som tyder på vesentlig hogst i nyere tid. En kraftlinje krysser Rinden i kanten av området. Av fremmede arter finnes det kun sparsomme innslag av gran på sørsida av Rinden (begge sider av elva) og forøvrig ved kanten av området et par steder ute i fjorden, helt i sjøkanten. Vurdering og verdisetting Lisidene representerer et stort, sammenhengende område dominert av skog med naturlig treslagssammensetning og skogdynamikk, og uten fremmede treslag eller hogstflater. Området har samtidig en del variasjon i treslag og skogtyper, selv om det er bjørkeskog som dominerer. I tillegg er det litt hasselskog. Skogalder varierer noe, men gjennomgående er det flersjiktet eldre skog. Området har samlet sett ganske betydelige areal med fattig boreonemoral regnskog i nedre deler av lisidene. Arronderingen til området vurderes som god (stor sammenhengende liside), der en må se det i sammenheng med andre registrerte arealer ellers i Bortnedalen. Det er mange små fosserøykmiljø (småbekker som danner flere små fosser/sprut og dryppsoner) og våte dryppvegger, som trolig har god og stabil fuktighet. Det er avgrenset to kjerneområder, hvorav én av verdi svært viktig. Det er påvist to rødlistearter i området. Særlig for en av disse - fossegrimemose - er forekomsten stor og nasjonalt viktig. Med grunnlag i mangelanalyser i skogvernet (Fremstad m.fl 2002, 2003, 2010) skårer området høyt på dekning av regnskogsmiljøer. Samlet sett virker det korrekt å gi området 4 poeng og vurdere det som regionalt til nasjonalt verdifullt og svært viktig. Om man ser Bortnedalen samlet kan imidlertid verdien bli høyere.

6 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Bortnen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Bortnen 2 Skorabovatnet NV Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering - - *** ** ** * * 0 ** ** ** * ** *** *** 4 Samlet verdi Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Gaarder, G Biologisk mangfald i Bremanger kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2004: 2

7 Bortnen (Bremanger, Sogn og Fjordane). Areal 979daa, poeng Årlokevatnet Djupedalen Bortnedalen Bortnepollen Bortnen Skor 62 Skora 793 Breahornet Nibba 823 Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2015 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Målestokk 1: Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m avgrensning registreringer Rutenett 1km Pri. naturtype Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) Verneområder WGS84, sonebelte Kartgrunnlag N50 Produsert mN mE mE

8 Bilder fra området Bortnen Oversikt mot Bortnen fra andre sida av Bortnepollen, skoglia inngår i kjerneområde 1 (østre del), foto JBJ. Foto: John Bjarne Jordal Berg i kjerneområde 1, med store bestander av fossegrimemose (totalt i lokaliteten flere kvadratmeter), foto JBJ. Foto: John Bjarne Jordal Fosseberg i kjerneområde 1, habitat for fossegrimemose, foto JBJ. Foto: John Bjarne Jordal Fra hasselskogen under Rinden, foto JBJ. Foto: John Bjarne Jordal