Deres ref Vår ref Dato 2018/3988-EIDA
|
|
- Leiv Petersen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetsledelsen Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2018/3988-EIDA Svar fra Universitetet i Bergen: Høring - Regulering av spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin i spesialistforskriften Vi viser til utsendt høring fra Helse- og omsorgsdepartementet vedr. spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin. Høringen har blitt vurdert av Institutt for global helse og samfunnsmedisin, universitetets primære fagmiljø innen alle de tre spesialitetene som er gjenstand for høringen. Instituttets innspill tjener som Universitetet i Bergen høringssvar i denne saken, og er vedlagt. Vennlig hilsen Dag Rune Olsen Rektor Kjell Bernstrøm universitetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Vedlegg: Høringsinnspill Telefon postmottak@uib.no Internett Org no Universitetsledelsen Telefon /02 Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Muséplass 1 Bergen Saksbehandler Eirik Dalheim side 1 av 2
2 side 2 av 2
3 UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin Høringsinnspill regulering av spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin Viser til høring datert med høringsfrist der det foreslås hvordan spesialistutdanningen i spesialitetene allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin (heretter kalt ASA-spesialitetene) også skal reguleres gjennom spesialistforskriften. Institutt for global helse og samfunnsmedisin har ansvar for grunnutdanning av leger innen allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin og gir på denne bakgrunn vår høringsuttalelse. Våre kommentarer knyttet til allmennmedisin er gitt i punkt A nedenfor, og for arbeidsmedisin og samfunnsmedisin i punkt B. Behovet for presiseringer er stort da utdanningen for en stor del gjennomføres utenfor sykehusene og er ikke underlagt regionalt nivå for styring og koordinering, slik spesialistutdanningen i sykehusene er med de regionale helseforetakene. I tillegg er det særlig utfordrende at man i stor grad benytter en rekke private virksomheter, herunder både selvstendig næringsdrivende fastleger og bedriftshelsetjenester, som arena for utdanningen. Det er viktig å få på plass en god og vel gjennomtenkt struktur for disse utdanningene. Oppsummering av våre innspill A spesialistutdanning i allmennmedisin Vi er enige med departementet i at spesialistutdanningen i allmennmedisin må styrkes og kvalitetssikres, og at dette bør gjøres på en måte som likestiller allmennmedisin med andre medisinske spesialiteter. Departementets forslag vil i liten grad føre til dette målet. Det er nødvendig å tydeliggjøre at dagens ordning der ned til 50% klinisk praksis kan kombineres med allmennmedisinsk forskning i resterende stillingsbrøk fortsatt vil telle 100% i spesialistutdanningen. Spesialistforskriften må instruere om hvilken instans som skal ha ansvar for veiledning og supervisjon, og om hvor utgiftene i forbindelse med veiledning og supervisjon skal tas fra. Det er behov for minst to timers veiledning pr uke; veileder bør være godkjent spesialist i allmennmedisin. Det er behov for daglig og fortløpende supervisjon; den som gir supervisjon bør være erfaren allmennlege, helst godkjent spesialist i allmennmedisin. Verken veiledning eller supervisjon bør foregå asynkront eller via elektronisk kommunikasjon. Gateadresse: Postadresse: Telefon: Telefax: Kalfarveien BERGEN
4 B spesialistutdanning i arbeidsmedisin og samfunnsmedisin Vi er enige med departementet i at spesialistutdanningen i arbeidsmedisin og samfunnsmedisin må styrkes og kvalitetssikres, og at dette bør gjøres på en måte som likestiller arbeidsmedisin og samfunnsmedisin med andre medisinske spesialiteter. Det er nødvendig å forskriftsfeste at leger som arbeider innenfor samfunnsmedisinske og arbeidsmedisinske stillinger må være spesialist i relevant fag eller under spesialistutdanning i relevant fag. Det er nødvendig å organisere utdanningene på en ny måte med en felles kompetansedel for arbeids- og samfunnsmedisin på 2 år, med felles læringsmål og læringsaktiviteter Det må utarbeides nye spesialitetsspesifikke kompetansedeler på tre år for arbeidsmedisin og samfunnsmedisin, med spesialitetsspesifikke læringsmål og læringsaktiviteter som bygger videre på den foreslåtte felles kompetansemodulen. Gruppeveiledningen innenfor arbeids- og samfunnsmedisin må kontinueres, men må for arbeidsmedisin økes i tidslengde slik at den harmoniserer med den spesialitetsspesifikke delen på 3 år. Spesialistforskriften må instruere om hvilken instans som skal ha ansvar for veiledning og hvordan supervisjon skal ivaretas Det er behov for daglig og fortløpende supervisjon; den som gir supervisjon bør være erfaren samfunns- eller arbeidsmedisiner, helst godkjent spesialist i samfunns- eller arbeidsmedisin. Supervisjonen kan i noen tilfeller måtte gis over avstand og i samarbeid på tvers av spesialitetene. Spesialistforskriften bør sikre en kontinuerlig faglig vurdering av spesialitetene gjennom at universitetene, Legeforeningens fagmedisinske foreninger og Hdir har en rolle i dette A Spesialistutdanning i allmennmedisin Vi vil innledningsvis rette oppmerksomheten mot formålet med de foreslåtte endringene. Departementet skriver på side 6 i høringsdokumentet at formålet er å styrke og kvalitetssikre utdanningen i de tre aktuelle spesialitetene og slik likestille disse spesialitetene med sykehusspesialitetene. Dette formålet er viktig og verdig. Men vår oppfatning er at i hvert fall når det gjelder spesialistutdanningen i allmennmedisin, så er departementets forslag i stor grad en sementering av allerede eksisterende ordninger. Det tas ikke skikkelige grep for styrking og kvalitetssikring av spesialistutdanningen i allmennmedisinen, og slik oppnås ikke likestilling med utdanningen i sykehusspesialitetene. Uten sykehusspesialitetenes utdanningsstillinger, fordypningstid, internundervisning og nærmest kontinuerlig tilgang på supervisjon, vil tiltakene som departementet foreslår være utilstrekkelige for å heve kvaliteten i den allmennmedisinske spesialistutdanningen. Forskning er en nødvendig del av utviklingen av primærhelsetjenesten, og det er viktig å understøtte spesialistkandidatenes deltakelse i forskning. Forskning med relevans for fagområdet er allmennmedisinsk arbeid. Det er essensielt at dagens ordning der ned til 50% klinisk allmennpraksis kan kombineres med allmennmedisinsk forskning i resterende stillingsbrøk fortsatt vil telle 100% i spesialistutdanningen. 2
5 Supervisjon og veiledning er avgjørende i medisinsk spesialistutdanning. Det er derfor meget uheldig at det foreliggende høringsdokumentet verken legger opp til tydelig ansvarsplassering eller sikrer tilstrekkelig mengde eller kvalitet på disse områdene. Departementets forslag innebærer at kommunene i 5 gis overordnet ansvar for å «legge til rette» for spesialistutdanningen i allmennmedisin. Videre står det i 28 at de «registrerte utdanningsvirksomhetene» skal utarbeide en plan for spesialistutdanningen med blant annet opplysninger om hvordan veiledning og vurdering av leger i spesialistutdanning organiseres og gjennomføres og hvordan det legges til rette for supervisjon. Men verken de ovennevnte paragrafene eller andre deler av forskriften angir hvilken instans som skal ha ansvar for veiledningen og supervisjonen. I 17 pålegges kommunene ansvaret for veiledning og supervisjon m.m. for spesialistutdanningens første del (LIS1). Tilsvarende burde enten kommunene eller de registrerte utdanningsvirksomhetene gis konkret ansvar for veiledning og supervisjon i spesialistutdanningen. Og mens 16 angir at kommunene fortsatt skal motta et økonomisk tilskudd for utdanningens første del (LIS1), legger forskriften ikke opp til at kommunene skal motta tilskudd til dekning av sine utgifter i forbindelse med spesialistutdanningen i allmennmedisin. Det blir dermed ikke klart hvem som skal bære disse kostnadene. Vi mener at dette må avklares. Det er spesielt viktig å avklare hvordan utgifter til veiledning og supervisjon skal dekkes. Vår neste kommentar handler om hvor mye veiledning leger som er under spesialisering i allmennmedisin trenger. Allmennmedisin utøves i stor grad av den enkelte lege, med liten direkte støtte fra kollegaer og institusjoner. De faglige kravene til spesialister i allmennmedisin vokser, ikke minst på grunn av oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten og på grunn av at befolkningen lever større deler av sitt liv med kroniske sykdommer som det finnes økte muligheter for å behandle. Samfunnet trenger høykompetente spesialister i allmennmedisin for å ivareta det medisinske ansvaret i primærhelsetjenesten og for å utøve portnerrollen overfor andrelinjetjenesten på en måte som sikrer riktig behandling uten å overbelaste helsevesenet. Profesjonskompetanse utvikles best gjennom kombinasjon av praksis og veiledet refleksjon over praksis. Det er derfor nødvendig at spesialister i allmennmedisin under sin utdanning får rikelig anledning til refleksjon og tilbakemeldinger i form av veiledning fra erfarne kollegaer. Høringsdokumentets forslag i 2 om at leger i spesialistutdanning i allmennmedisin skal få veiledning minst en time annenhver uke er derfor altfor lavt. Vi mener at veiledning bør gis minst to timer per uke. I 25 stilles det krav om at veileder skal være godkjent spesialist i den aktuelle spesialiteten. Vi deler departementets vurdering om at dette kravet selvsagt skal gjelde for spesialistutdanningen i allmennmedisin som for andre legespesialiteter. Men i likhet med departementet er vi usikre på om kommuner med ustabil legedekning vil kunne oppfylle dette kravet allerede når forskriftsendringen trer i kraft. En overgangsordning der kommunene kan søke Helsedirektorat eller fylkeslege om dispensasjon det første 1/2-1 året blir kanskje nødvendig. Men departementet må umiddelbart iverksette tiltak for å sikre alle landets kommuner tilgang på veiledere som er godkjente spesialister i allmennmedisin. Pasienter og myndigheter stiller med rette krav om at leger skal ta faglig forankrede og pålitelige beslutninger i høyt tempo. Et av de sentrale midlene som sikrer kvaliteten på de medisinske beslutningene er supervisjon, det vil si korte ad-hoc møter der man utveksler synspunkter på aktuelle problemstillinger, gir råd og innspill og utfordrer hverandres hypoteser. Denne formen for «second opinion» og felles høytenkning er helt nødvendig i et komplisert og ansvarsfullt yrke som klinisk medisin er. Vi mener derfor det må være en selvfølge at alle leger under spesialistutdanning skal ha tilgang på erfarne kollegaer for supervisjon hver eneste dag. 3
6 Departementets forslag til forskrift gjør dessverre ikke rede for hvilken kompetanse de som skal gi leger i allmennmedisinsk spesialistutdanning supervisjon må ha. Følgende setning i høringsdokumentet (side 33) gir grunn til å mistenke at departementet ikke har forstått at den som skal supervisere må være høykompetent innenfor det aktuelle kliniske fagfeltet: «I mange tilfeller vil det imidlertid være en fordel om supervisør har medisinskfaglig bakgrunn». Kun leger som selv arbeider som allmennleger kan gi akseptabel supervisjon til kollegaer som er under spesialistutdanning, og disse bør helst være godkjente spesialister i faget. Vi ikke enige i høringsdokumentets antakelse om at det er tilstrekkelig at supervisjon gis via digitale medier som e-post eller skype. Bedømmelse av kliniske situasjoner krever tilstedeværelse. Ingen ville i dag drømme om å bemanne en sykehusavdeling der det hver dag står om helse, sykdom og store samfunnsressurser med en lege i utdanningsstilling uten umiddelbar tilgang på supervisjon fra mer erfaren kollega. Det samme er situasjonen i primærhelsetjenesten. Side 8 om videreføring av ett års forskningstjeneste: Dette er viktig for å opprettholde insentivet for å styrke allmennmedisin som et forskningsbasert fag. Side 19 om læringsaktiviteter: Vi er enige i at det fortsatt skal være krav om to års uselektert allmennpraksis, og at tjeneste kan telle ned til 50%. Side 26 om sykehustjenesten: Vi støtter forslaget om at helseforetakene skal få ansvar for å sikre tilgang på utdanningsstillinger. Men det er ikke nok å slå fast at helseforetakene skal «legge til rette». Vi mener forskriften bør pålegge helseforetakene og de kommunale utdanningsinstitusjonene å inngå konkrete avtaler om utdanningsstillinger for utdanningskandidater i allmennmedisin. B Arbeidsmedisin og samfunnsmedisin Vi anerkjenner jobben som ligger til grunn for høringen og er i stor grad enig i de betraktninger som er gjort. Forslagene til regulering er derimot ikke gjennomførbare gitt hvordan de ulike helsetjenestene, og da læringsaktivitetene, er organisert i dag og hvordan spesialistutdanningene innenfor arbeids- og samfunnsmedisin er organisert i dag. En ny organisering av utdanningene, som vil ivareta de aspektene som nevnes i høringen, er nødvendig å utarbeide som innebærer at man må utarbeide nye læringsmål for en felles kompetansemodul og deretter spesialitetsspesifikke læringsmål som bygger på disse i de nye spesialitetsspesifikke modulene, et alternativ er å definere en rekke felles læringsaktiviteter på tvers av spesialitetene. Arbeidet vil kreve både avsatt tid og ressurser for å realiseres. Vi håper forslaget, som vi beskriver for organisering, tas til etterretning og at Hdir er enige i at en slik organisering gir betydelig økte muligheter og et betraktelig kompetanseløft innenfor både arbeids- og samfunnsmedisin som er viktig for den fremtidige eksistensen av begge spesialiteter. 4
7 Departementets forslag til regulering av ASA-spesialitetene Det er et svært viktig premiss i reguleringen av ASA-spesialitetene, å sikre gjennom lovverk, at leger som skal inneha relevante jobber innenfor spesialitetsområdene bør ha kompetanse. Uten en slik forskriftsfesting vil det bli utfordrende å motivere private virksomheter til å legge til rette for spesialisering og faglig fordypning slik forskriften legger opp til. For allmennmedisin, og til en stor grad samfunnsmedisin, er forskriften om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som ble innført 1. mars 2017 viktig. Denne forskriften gjør at leger med virke innenfor denne sektoren må enten være spesialist i allmennmedisin eller under utdanning til dette for å inneha stillinger i den kommunale helseog omsorgstjenesten. Det er tre unntak fra dette: 4.Unntak fra kravet om spesialisering i allmennmedisin Kravet om spesialisering i allmennmedisin i 3 første ledd gjelder ikke for leger som a) tiltrer et vikariat av inntil ett års varighet, b) deltar i kommunalt organisert legevakt utenom sitt ordinære arbeid eller c) har en godkjent spesialistutdanning og arbeider utenfor fastlegeordningen. Punkt c) er et svært viktig unntak for for eksempel kommuneleger/skoleleger og andre. Dette sikrer at disse må enten være spesialist i relevant spesialitet, eller under utdanning til relevant spesialitet. Det er derimot ingen tilsvarende forskrift eller bestemmelse som krever kompetanse hos leger som arbeider innenfor det arbeidsmedisinske feltet utenfor sykehus. Det er heller ikke forskriftsfesting av samfunnsmedisinske stillinger utenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette bør det arbeides for å få på plass for å gi tydelige insentiver både til leger og til arbeidsgivere om å legge til rette for spesialistutdanning og faglig fordypning. Uten et slikt kompetansekrav, vil man kunne få en utfordring med at leger i disse stillingene ikke har arbeidsgivere som legger til rette for økt kompetanse, eller en egenmotivasjon til å øke kompetansen i faget man utøver. 5
8 6.3 Rammer for utdanningene Det er flere momenter i den foreslåtte reguleringen som ikke vil fungere med dagens organisering av samfunnsmedisin og arbeidsmedisin. Følgende momenter mener vi gjør dette problematisk: MODNING Spesialitetene i arbeidsmedisin og samfunnsmedisin er i svært stor grad modningsspesialiteter. De aller fleste som er spesialister i dag er blitt det i relativt høy alder, etter lang tjeneste innenfor en rekke ulike områder i medisinen. Dette vises tydelig i at begge spesialiteter topper legeforeningens statistikk over spesialistenes alder, og antall spesialiteter. De nye reglene for spesialistutdanning minsker mulighetene til å skifte spesialiteter og har et høyt mål om å redusere tiden fra man er ferdig utdannet lege til man er spesialist. FRAGMENTERT GRUNNLAG Samfunns- og arbeidsmedisin har helt klare fellestrekk, særlig når det gjelder det grupperettede forebyggende perspektivet. Dette er også tydelig i de læringsmål som er forskriftsfestet for begge spesialiteter. Det er også tydelig gjennom at fagene undervises samlet på alle de fire medisinutdanningene i Norge og har felles nasjonale læringsutbyttebeskrivelser som er utviklet de seneste 4 år. Dette arbeidet som universitetene har gjort, har tydelig markert at fagene må sees i sammenheng og har nytte av hverandres kompetanser. Dette bør det bygges videre på i en ny spesialitetsstruktur fremfor å ha to delvis parallelle løp. VEILEDNING Kravet om individuell veiledning vil være svært vanskelig å gjennomføre innenfor, særlig arbeidsmedisin, gjennom de private registrerte utdanningsvirksomhetene. Noe av dette kan løses gjennom en forskriftsfesting om kompetansekrav, men vil fortsatt være belemret med betydelige utfordringer, som for eksempel å sikre en god nok uavhengig og selvstendig veiledning innenfor en privat virksomhet. En foreslått løsning på dette er felles kompetansemodul der kravet om individuell veileder faller bort de første to årene, deretter ivaretas i de spesialitetsspesifikke modulene med tillegg av gruppeveiledning. En annen løsning er at de regionale helseforetakene får en rolle i forhold til godkjenningen av utdanningsaktivitetene særlig innenfor arbeidsmedisin som også fordrer tjeneste hos de regionale helseforetakene. STYRKING OG KVALITETSSIKRING Den nye spesialiststrukturen har som målsetting å styrke og kvalitetssikre spesialistutdanningen. Dette mener vi også bør fordre at man ser på hvilke muligheter man har til å bygge sterkere og mer robuste fagmiljø gjennom felles læringsarenaer og møtepunkt. VÅRT FORSLAG: Felles plattform for arbeids- og samfunnsmedisin (del II) og deretter separate spesialistspesifikke deler (del III) for arbeids- og samfunnsmedisin Vi mener at følgende modell for utdanningene i arbeidsmedisin og samfunnsmedisin løser utfordringene nevnt ovenfor på en god og gjennomførbar måte innenfor dagens rammer for finansiering. Vi mener videre at modellen tydeliggjør sammenhengen mellom spesialitetene og gjør utdanningen mer relevante gjennom å tydeliggjøre hva slags kompetanse man oppnår og hvordan disse kan nyttes i videre arbeidskarriere. I tillegg vil modellen legge til rette for videre- og etterutdanning hos spesialistene i form av at de i løpet av en kortere tid kan oppnå dobbelspesialitet som nok fortsatt vil være viktig i en rekke av de stillingene som er aktuelle innenfor arbeids- og samfunnsmedisin. 6
9 Modellen innebærer følgende: 1. Det bør innføres et forskriftsfestet kompetansekrav for leger som utøver sitt virke i den samfunns- og arbeidsmedisinske sektoren, særlig for de sektorer som er utenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten, på lik linje med kompetansekravet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som ble innført 1. mars Det bør innføres en felles kompetansemodul for arbeids- og samfunnsmedisin på 2 år som inkluderer en rekke felles læringsmål og kursvirksomhet. Modulen må utarbeides grundig og det må være tydelig hvilke læringsaktiviteter man ser for seg kan inngå i denne. 3. Modul 3 bør ha spesialitetsspesifikke læringsmål for arbeidsmedisin og samfunnsmedisin og en varighet på 3 år. Disse bør inneholde gruppeveiledningen og spesialitetsspesifikk kursvirksomhet. Gruppeveiledningen vil da kunne også ivareta kravet om individuell veiledning i tillegg til den normale supervisjonen som foregår i de ulike virksomheter. Utfyllende om modellen Det er mulig å innføre en felles plattform for fagene Arbeidsmedisin og Samfunnsmedisin med varighet på 2 år. Deretter kan kandidatene gå videre til enten 3 år Arbeidsmedisin, eller 3 år Samfunnsmedisin. En slik ordning kan også gi muligheter senere for at spesialister i Arbeidsmedisin kan utdanne seg til spesialister i Samfunnsmedisin og vise versa i løpet av 3 år. Modellen vil ivareta departementets innspill om viktigheten av fleksibilitet når det gjelder læringsarenaer og læringsaktiviteter på en meget god måte. I forslaget som er på høring ligger det ikke noe krav til spesifikk tjenestetid innenfor særskilte stillinger, men at kandidatene må oppfylle gitte læringsmål for å oppnå spesialiteten, og få disse vurdert av sin veileder. En felles kompetansemodul med tydelige felles læringsmål vil gjøre det mer oversiktlig for en rekke virksomheter å se hva de kan tilby som ivaretar læringsmål innenfor modulen, og er viktig for legene av samme grunn. 7
10 Et eksempel: Med dagens ordning har Samfunnsmedisin læringsmål 29 «Ha god kunnskap om ROSmetodikken», oppnås gjennom egen praksis og gjennom anbefalt kurs i miljørettet helsevern. Arbeidsmedisin har læringsmål 1 «Ha svært god kunnskap om risikoanalyse/-vurdering og kommunikasjon», oppnås gjennom praksis og kurs i risiko og forebygging. I foreslått modell vil disse være typiske felles læringsmål som man kan oppnå både i praksis og gjennom et felles kurs eksempelvis. Å utarbeide dette vil kreve tid og ressurser, men vi mener det vil være tid vel anvendt som sikrer faglig sterke og levedyktige spesialiteter som blir mer relevante for fremtidens yrkesutøvelse. Modellen vil ivareta kravet om veiledning i de spesialitetsspesifikke modulene, vi foreslår at dette bør være gruppeveilederen i samfunnsmedisin og arbeidsmedisin, mens supervisjon ivaretas av den enkeltes leges virksomhet, gjennom en kollega med erfaring innenfor faget og fortrinnsvis spesialist. Supervisjon vil i noen tilfeller måtte ivaretas på avstand, eller i samarbeid på tvers av spesialitetene. Dette vil sikre en uavhengig vurdering av læringsmålene som ikke er påvirket av ansettelsesforhold, lederfunksjoner og annet og er allerede ivaretatt økonomisk gjennom dagens ordning. Gruppeveiledningen sees på som særs viktig i både arbeids- og samfunnsmedisin. Modellen innebærer en økt tidsramme på veiledningen i arbeidsmedisin fra 2 år til 3 år, men med det samme antallet timer. Dagens veiledningsprogram innebærer for samfunnsmedisin et krav om 90 timer fordelt på tre år. I arbeidsmedisin er det samme kravet 120 timer fordelt på 2 år. Kravet om veiledning må ikke nødvendigvis harmoneres, men tidsrammen bør strekkes til 3 år for begge spesialitetene og det bør være et krav at legen i spesialistutdanning bør være i den spesialitetsspesifikke delen av utdanningen når hoveddelen av gruppeveiledningen foregår (definert som 2/3 av tiden). Det generelle kravet til individuell veiledning i spesialistforskriften er et gjennomsnitt på 1 time hver annen uke, 46 arbeidsuker i året. Totalt er da kravet 33 timer veiledning årlig. Gjennom disse gruppeveiledningene vil man da oppfylle dette kravet om veiledning på tross av at legene er utenfor regional styring i flere av de rollene som er aktuelle. Det som skal til for å oppnå dette er å harmonisere kravet om godkjent veiledning til et minimum av 99 timer i løpet av 3 år. Gjennom den foreslåtte modellen vil det bli mer praktisk håndterbart at det legges et krav om at to tredeler av utdanningstiden må gjennomføres ved en godkjent eller tilknyttet en registrert utdanningsvirksomhet. For både arbeids- og samfunnsmedisin ligger det inne en total tjenestetid på 6,5 år, hvorav 1,5 år er dekket i del I som er en godkjent utdanningsvirksomhet. Kandidatene må derfor tjene ytterligere nærmere 3 år ved en godkjent eller tilknyttet en registrert utdanningsvirksomhet. Dette samsvarer med den spesialitetsspesifikke foreslåtte del 3 og gir rom for at man i del 2 kan inneha mange ulike stillinger, både innenfor samfunns- og arbeidsmedisin, klinisk virksomhet, forskning, utenlandsopphold osv forutsatt at de kan dokumentere tjeneste og få læringsmålene bedømt og godkjent av sin veileder. Den foreslåtte modellen vil også øke mulighetene for å få til registrering av virksomheter i praksis både gjennom søknad til Hdir, men også gjennom en feedback-modell fra gruppeveileder som vil på en uavhengig og god måte få innblikk i om de registrerte virksomhetene legger til rette for spesialiseringen på en god måte, eller trenger råd i så henseende. Om et forskriftskrav kommer i tillegg vil dette gjøre registreringen og viktigheten av dette enda mer tydelig og lettere å gjennomføre særlig i de private virksomheter som ikke er underlagt offentlig styring. Det er i modellen fortsatt svært viktig at Legeforeningen har en sentral rolle i å tilby læringsaktiviteter gjennom kurs i spesialistutdanningen i tillegg til å organisere veiledningsgruppene, og at Universitetene er viktige bidragsytere i dette arbeidet. Det anbefales at Hdir ber Legeforeningen gjennom de respektive fagmedisinske foreningene 8
11 (herunder Norsk samfunnsmedisinsk forening og Norsk forening for arbeidsmedisin) utvikle læringsmål for del 2 og deretter nye spesialitetsspesifikke læringsmål for del 3 som bygger på målene oppnådd i del 2. Læringsmålene bør bygge videre på arbeidet som nå er gjort på universitetene med å utvikle nasjonale læringsmål i samfunnsmedisin (inklusiv arbeidsmedisin). Det bør også være et faglig tett samarbeid mellom universitetsmiljøene og de fagmedisinske foreningene i dette arbeidet. Modellen vil videre sikre på en bedre måte den systematiske kvalitetsoppfølgingen som er mulig å gjøre innenfor spesialistutdanningene i arbeids- og samfunnsmedisin. Modellen gir rom for en praktisk tilnærming til kravene om individuelle utdanningsplaner, den sikrer en god og regelmessig oppfølging av dette uavhengig av arbeidsforhold i den spesialitetsspesifikke delen og den sikrer en tydelig mulighet for vurdering og dokumentasjon av praktiske læringsmål. Vi ser på det som viktig å ikke forskriftsfeste noe minstekrav til stillingsbrøk, det er mer formålstjenlig at man som hovedregel ønsker utdanningsstillinger på heltid, men at så fremt de forskriftsfestede rammene overholdes og stillingsbrøken ikke er til hinder for å gjennomføre læringsaktiviteter, bør dette være en mulighet. Modellen legger til grunn en stor fleksibilitet og en mer strømlinjeformet vurdering av tjenester uten behov for ulike vurderinger av forhåndsgodkjenninger og spesialgodkjenninger som det har vært et relativt sett stort behov for innenfor arbeids- og samfunnsmedisin på grunn av et stort spekter av stillinger. Modellen gjør det tydelig at man kan ikke oppnå spesialiteten på mindre enn 6,5 år, men det er også viktig at en eventuelt senere tilleggsspesialitet ikke har samme kravet til modning, men at man da kan oppnå dobbel arbeids- og samfunnsmedisinsk spesialitet på 9,5 år totalt (6,5 år først og deretter kun den spesialitetsspesifikke delen på 3 år). Økonomisk mener vi denne modellen er den eneste som er mulig å gjennomføre gitt dagens ordning. Et krav om individuell veiledning og spesialiseringstilrettelegging vil ikke ha noen kraft i private virksomheter med mindre det blir en entydig forskriftsfesting som pålegger dem dette. Vår modell tilbyr en løsning som kan ivareta mange behov. Forslaget vil kreve et større arbeid der man utvikler de nødvendige felles læringsmålene for del 2 i arbeids- og samfunnsmedisin (evt grupperettet medisin), og hvordan disse videre kan bygges på i del 3 innenfor arbeidsmedisin og samfunnsmedisin separat. Spesialitetene har allerede mye felles, men det vil kreve en jobb å harmonisere læringsmål, utvikle nye felles kurs som erstatter delvis parallelle kurs i dag og nye spesialitetsspesifikke kurs. Dette er en stor, men svært viktig jobb som bør utredes av de relevante universitetsmiljøene i samarbeid med Legeforeningen og de relevante fagmedisinske foreningene for å sikre utdanningens kvalitet på en god nok måte. Et slikt samarbeid i forhold til kvalitet i utdanningene er også viktig i fortsettelsen for å sikre god evaluering og nyttige kursendringer ettersom fagene og samfunnet utvikler seg. 9
Byrådssak /18 Saksframstilling
BYRÅDET Byrådssak /18 Saksframstilling Vår referanse: 2018/16911-2 Høringsuttalelse - regulering av spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin i spesialistforskriften Hva saken
DetaljerHøringsinnspill regulering av spesialistutdanning i allmenn-, samfunns- og arbeidsmedisin.
Rådmannen Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Saksbehandler Direkte innvalg Dato 2018/1388-2 Aud Marie Tandberg 78 40 27 47 22.06.2018 Høringsinnspill regulering av
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. desember 2018 kl. 15.50 PDF-versjon 9. januar 2019 19.12.2018 nr. 2171 Forskrift om
DetaljerHøringsnotat. Forslag til regulering av spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin
Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til regulering av spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin Endringer i forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
DetaljerForskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)
Fastsettelse av forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) og endringer i visse andre forskrifter I Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
DetaljerOslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid
Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Dato: 20.06.2018 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 18/1339 201802602-19
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten
DetaljerASA LIS 3 - Kommunens ansvar
ASA LIS 3 - Kommunens ansvar Kommuneoverlege Sunniva J. N. Rognerud Spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Hvordan har Steinkjer kommune gjort det? Hvilke utfordringer har Steinkjer kommune møtt?
DetaljerSpesialistutdanningen og karrieremuligheter
Spesialistutdanningen og karrieremuligheter Trond Egil Hansen Medisinsk fagsjef Bergen kommune Leder, spesialitetskomiteen i allmennmedisin Tidligere nestleder NFA, leder AF og visepresident Dnlf Aktuelle
DetaljerHøringsuttalelse - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)
Byrådssak 1261 /16 Høringsuttalelse - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger TROH ESARK-03-201600085-106 Hva saken gjelder: Helse- og omsorgsdepartementet fremmer
DetaljerStyret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016 SAK NR 091-2016 ORIENTERINGSSAK: ETABLERING AV NY MODELL FOR SPESIALISTUTDANNINGEN FOR LEGER - DE REGIONALE HELSEFORETAKENES
DetaljerSaka er felles for alle fire RHF, og er difor ikkje skriven på nynorsk.
STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 17.01. 2017 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen SAKA GJELD: Etablering av ny modell for spesialistutdanninga for leger Dei regionale helseføretaka
DetaljerNy spesialistutdanning og ny spesialitetsstruktur Overgang fra turnustjeneste til LIS1 Hva er nytt? Ansvars- og oppgavefordeling i kommunene
Ny spesialistutdanning og ny sstruktur Overgang fra turnustjeneste til LIS1 Hva er nytt? Ansvars- og oppgavefordeling i kommunene Introduksjonsmøte/kurs, Sandefjord 6.9.2018 Henning Mørland, tidl fylkeslege
DetaljerEtablering av ny modell for spesialistutdanning for leger - de regionale helseforetakenes rolle og ansvar
Møtedato: 23. november 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Knut Langeland, 930 63 720 Bodø, 11.11.2016 Styresak 141-2016 Etablering av ny modell for spesialistutdanning for leger - de regionale helseforetakenes
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening 50 40 30 20 10 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
DetaljerHøringssvar Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)
Høringssvar Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har sendt på høring forslag til tillegg og endringer
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten
DetaljerNorsam. Norsk samfunnsmedisinsk forening
Norsam. Norsk samfunnsmedisinsk forening www.legeforeningen.no/norsam Litt egenreklame og litt om spesialisering i samfunnsmedisin Formål: Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Samfunnsmedisin i grunnutdanningen
DetaljerSpesialistutdanningen i samfunnsmedisin
Spesialistutdanningen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke, 22. oktober 2018 Frantz Leonard Nilsen Spesialitetskomitèen i samfunnsmedisin 1 Generelt Dagens spesialistregler gjelder fram til 1.3.2019 Nye
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening 50 40 30 Vi ønsker at dere skal bidra her 20 10 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002
DetaljerSpesialistforskriften med kommentarer
Rundskriv Nr. Vår ref Dato I-2/2019 19/1032 28. februar 2019 Erstatter I-2/2017 Spesialistforskriften med kommentarer Spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger 1. INNLEDNING 5 2. SPESIALISTUTDANNING
DetaljerNy spesialistutdanning
Ny spesialistutdanning LiS-1 i kommunene Stavanger 22.8.2018 Karin Straume, fagdirektør, Helsedirektoratet 25.10.16 Minimum 6 ½ år Ny spesialistutdanning Kommunens ansvar og oppgaver Spesialistforskriften
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin
Kronikk Henning Mørland Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Michael 2018; 15: 308 14. Spesialisering i samfunnsmedisin er formalisert videreutdanning for leger. Samfunnsmedisin ble opprettet som medisinsk
DetaljerHøring Forslag til endringer i spesialistforskriften og forskrift om trygderefusjon for leger m.v.
Helse- og omsorgsdepartementet Høring Forslag til endringer i spesialistforskriften og forskrift om trygderefusjon for leger m.v. - fravær under spesialistutdanningens første del - fritak fra krav for
DetaljerSamfunnsmedisin (SAM) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter
Temahefte Samfunnsmedisin () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Helsedirektoratet Versjon 1.0 (26.04.19) S i d e 2 Innhold Innledning...
DetaljerLegeforeningens høringssvar - Forslag til endringer i spesialistforskriften og forskrift om trygderefusjon for leger m.v.
Deres ref.: Vår ref: HSAK201900432 Dato: 24-05-2019 Legeforeningens høringssvar - Forslag til endringer i spesialistforskriften og forskrift om trygderefusjon for leger m.v. Legeforeningen viser til høringsnotat
DetaljerSpesialistutdanningen i samfunnsmedisin
Spesialistutdanningen i samfunnsmedisin Nidaroskongressen 2017 Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Trondheim Frantz Leonard Nilsen Spesialitetskomitèen i samfunnsmedisin 18.10.2017 1 Dagens spesialitetsregler
DetaljerHelsedirektoratet ønsker å fremheve følgende i sitt høringssvar:
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 20613333 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 16/29640-7
DetaljerHøringsuttalelse - Forslag til regulering av spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin (ASA)
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland 28142833 Mottakers navn vil bli flettet inn ved ekspedering. Evt. kontaktpersons navn vil også bli flettet
DetaljerSaksbehandler/dir.tlf.: Brite Jacobsen,
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2016/346 /008 Saksbehandler/dir.tlf.: Brite Jacobsen, 915 79 732 Sted/dato: Bodø, 13.10.2016 Høringssvar - Forskrift om
DetaljerSpesialistutdanningen i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin Utredning om organisering og gjennomføring
Rapport IS-2646 Spesialistutdanningen i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin Utredning om organisering og gjennomføring Publikasjonens tittel: Utgitt: Publikasjonsnummer: Organisering og gjennom
DetaljerFastlegeordningen Rekruttering og stabilisering Allmennleger i spesialisering
Fastlegeordningen Rekruttering og stabilisering Allmennleger i spesialisering Kjell Maartmann-Moe, seniorrådgiver Disposisjon Kort om noen temaområder der bidrar til rekruttering av leger til kommunehelsetjenesten
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Nidaroskongressen 21. oktober 2015 Frantz Leonard Nilsen Spesialitetskomitèen i samfunnsmedisin 22.10.2015 1 Disposisjon Innledning (formål ++) Ulike roller knyttet
DetaljerLegenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - roller, ansvar og oppgaver i ny ordning
Helsedirektoratet Regionale helseforetak KS Legeforeningen Deres ref Vår ref Dato 13/2612 17.12..2015 Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - roller, ansvar og oppgaver i ny ordning Det vises
DetaljerLeger i spesialisering Kurs i ny utdanningsordning
Leger i spesialisering Kurs i ny utdanningsordning Gardermoen 290818: Ingrid K Hemmingsen RegUt Nord Lars-O Arnestad RegUt Vest Regionale utdanningssentre NY FORSKRIFT FOR SPESIALISTUTDANNING Det operative
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om endringer i forskrift 18. juni 1998 nr. 590 om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter og forskrift 29. juni
DetaljerNy spesialistutdanning
Ny spesialistutdanning Veilederkurs. Fylkesmannen i Troms og Finnmark 7 og 8.11.2018 Andreas Wedervang-Resell, Seniorrådgiver Helsedirektoratet Disposisjon Ny spesialistutdanning og spesialistforskriften
DetaljerSpesialistforskriften
Rundskriv I-2/2017 Nr. Vår ref Dato I-2/2017 16/6536 16. februar 2017 Forskrift 8. desember 2016 nr. 1482 om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)
DetaljerHøring: Veileder i vurdering av kompetanse hos leger i spesialisering (18/18320)
Page 1 of 28 Høring: Veileder i vurdering av kompetanse hos leger i spesialisering (18/18320) Helsedirektoratet ønsker tilbakemeldinger fra høringsinstansen både på veilederen som helhet, anbefalingene
DetaljerAvklaring av innhold i samfunnsmedisinske stillinger
Avklaring av innhold i samfunnsmedisinske stillinger Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Norsk samfunnsmedisinsk forening Seminar Gardermoen 18.4.2013 Spesialistutdanning i samfunnsmedisin: 1. Tjeneste
DetaljerHøringssvar til læringsmål for de medisinske spesialitetene del 2 og 3
Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Deres ref: Vår ref: 2013/428-1388/2017 Saksbehandler: Linn Jonassen 51963871 Dato: 16.03.2017 Høringssvar til læringsmål for de medisinske spesialitetene
DetaljerLis-legeundervisning og utdanningssystemer i helseforetakene
Lis-legeundervisning og utdanningssystemer i helseforetakene Innføringskurs for LIS, Soria Moria mai 2015 Guri Spilhaug Leder av NFRAM Spesialisthelsetjenestens oppgaver (men først og fremst den offentlige
DetaljerTILTAK FOR KVALIFISERING OG REKRUTTERING AV LEGER TIL KOMMUNENE PROSJEKT FOR REKRUTTERING AV LEGER TIL KOMMUNENE I HORDALAND OG SOGN OG FJORDANE
TILTAK FOR KVALIFISERING OG REKRUTTERING AV LEGER TIL KOMMUNENE PROSJEKT FOR REKRUTTERING AV LEGER TIL KOMMUNENE I HORDALAND OG SOGN OG FJORDANE Bakgrunn Manglende stabilitet og rekrutteringsvansker av
DetaljerNy legespesialistutdanning en ansvars- og kvalitetsreform
Ny legespesialistutdanning en ansvars- og kvalitetsreform Kjært navn har mange barn LIS: Leger i spesialisering Ledelsesinformasjonssystemet (HN-LIS) Legemiddelinnkjøpssamarbeidet Fra student til ferdig
DetaljerMal for utdanningsplaner i Helse Vest
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerSak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen
Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 11/291 Dato: 15.04.2011 Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen
DetaljerSpesialistforskriften
Rundskriv Nr. Vår ref Dato I-2/2017 16/6536 16. februar 2017 Redigert 22. juni 2017 Forskrift 8. desember 2016 nr. 1482 om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)
DetaljerNy spesialitet i samfunnsmedisin vil den styrke distriktene
Ny spesialitet i samfunnsmedisin vil den styrke distriktene NORSAMs tanker rundt nye regler for spesialiteten samfunnsmedisin og kommunenes behov for samfunnsmedisinsk kompetanse Vil dette styrke distriktene?
DetaljerLegeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen
Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 8. juni 2012, Bergen Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Legeforeningen som faglig forening har høyt engasjement i utvikling og kvalitetssikring
DetaljerLegeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen
Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 3. juni 2013, Stavanger Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Sentralstyrets anbefaling til landsstyret - kirurgiske fag «Legeforeningen vil arbeide
DetaljerForslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin
Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsam
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsam Spesialistutdanning i samfunnsmedisin: 1. Tjeneste 2. Veiledet utdanningsprogram (gruppe) 3. Kurs Rollefordeling og ansvar Spesialitetskomite
DetaljerDette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring:
v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 14/6213-1 Saksbehandler: Irene Sørås Dato: 18.06.2014 Høring- legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak Bakgrunn Helsedirektoratet skal bidra
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 13/
Regionale helseforetak Deres ref Vår ref Dato 13/2612 27.03.2015 Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - Oppgaver i ny organisatorisk modell videre utredning Det vises til Helsedirektoratets
DetaljerMal for utdanningsplaner i Helse Vest
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerNotat til. Mandat for regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt)
Notat til Til : Styringsgruppen Fra : Koordinerende RegUt HV/Ansgar Berg Dato : 17 oktober 2018 Versjon: 4.0 Mandat for regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) Bakgrunn Mandatet er
DetaljerNy spesialistutdanning. Veilederkurs Sogn og Fjordane Andreas Wedervang-Resell, Seniorrådgiver Helsedirektoratet.
Ny spesialistutdanning Veilederkurs Sogn og Fjordane 6.6.2018 Andreas Wedervang-Resell, Seniorrådgiver Helsedirektoratet Disposisjon Ny spesialistutdanning 325.10.16 Spesialistforskriften Kommunens ansvar
DetaljerUtdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset
Utdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset Innledning Nordlandssykehuset HF er Nord-Norges nest største helseforetak med tjenestetilbud som et tradisjonelt sentralsykehus og har både
DetaljerIntroduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014
Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014 Definisjon samfunnsmedisin Samfunnsmedisin er grupperettet legearbeid Status for spesialiteten,
DetaljerHøringsuttalelse - ny modell for spesialistutdanning av leger
Sykehuset i Vestfold HF Postboks 2168 3103 Tønsberg Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Tønsberg, 30. sept. 2016 Høringsuttalelse - ny modell for spesialistutdanning av leger Helse-
DetaljerHøring av læringsmål for de medisinske spesialitetene
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 20899884 HELSE MIDT-NORGE RHF Postboks 464 7501 STJØRDAL Deres ref.: Vår ref.: 16/35876-4 Saksbehandler:
DetaljerInnspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning
Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning Fakultetsstyremøte DMF 29. august 2014 Prodekan utdanning Hilde Grimstad Kunnskap for en bedre verden Disposisjon Prosessen til nå
DetaljerTil Helse- og omsorgsdepartementet 11.oktober 2016
Til Helse- og omsorgsdepartementet 11.oktober 2016 Deres ref.16/4283 Vår ref 16/3254 Høringssvar fra UNN; spesialistforskrift Om oss; Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN) vil være vertskap for Regionalt
DetaljerHøring - NOU 2016:25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 21971935 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 16/6520 Vår ref.:
DetaljerDeres ref. Vår ref. Dato 12/
Røyken kommune Grønn, nær og levende Helse- og omsorgsdepartementet (sendes på e-post) Deres ref. Vår ref. Dato 12/907-4 29.03.2012 Fastlegeforskriften - Høringsuttalelse fra Røyken kommune Vi viser til
DetaljerNy modell for spesialistutdanning for leger
Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Ny modell for spesialistutdanning for leger Digital læring i LIS-utdanningen Elisabeth Arntzen 09.11.16 www.lis-utdanning.info Tverregionalt
DetaljerSaksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G23 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G23 &13 Arkivsaksnr.: 12/10377-2 Dato: 14.09.12 HØRING - NY TURNUSTJENESTE FOR LEGER ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ
DetaljerI tillegg til denne høringsuttalelsen vil kommunene i helseområdet komme med egne uttalelser.
Utkast Høring Revidert fastlegeforskrift Kommunehelsesamarbeidet i Vestre Viken har i samarbeid med de 26 kommunene i Vestre Viken helseområde behandlet høringsnotatet. Vi vil i hovedsak gi tilbakemeldinger
DetaljerSpesialitet: Indremedisin 2 og 3 på Voss Publisert juni 2019
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerNy spesialistutdanning i geriatri
Ny spesialistutdanning i geriatri Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege slag og alderdomssjukdommar Medisinsk avdeling, Ålesund Sjukehus Leder spesialistkomiteen i geriatri Gift, 3 barn, bor i gammelt
DetaljerSpesialistutdanning for leger. Kliniske læringsmål for del 1 og læringsmål i felles kompetansemoduler (FKM) del 1-3
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland www.legeforeningen.no/norsam Hva er samfunnsmedisin? Hvorfor bli spesialist i samfunnsmedisin? Status pr 2011: 575 spesialister i samfunnsmedisin men
DetaljerUTDANNINGSPLAN FOR SPESIALITETEN RUS OG AVHENGIGHETSMEDISIN VED MANIFESTSENTERET I SAMARBEID MED VESTRE VIKEN
UTDANNINGSPLAN FOR SPESIALITETEN RUS OG AVHENGIGHETSMEDISIN VED MANIFESTSENTERET I SAMARBEID MED VESTRE VIKEN Hensikt og målsetting Denne utdanningsplanen («Planen») redegjør nærmere for utdanning av leger
DetaljerHøringsuttalelse - Krav om at leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal være spesialist i allmennmedisin eller under spesialisering
Byrådssak 379/16 Høringsuttalelse - Krav om at leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal være spesialist i allmennmedisin eller under spesialisering TROH ESARK-03-201600085-159 Hva saken gjelder:
DetaljerDeres ref.: Vår ref.: 18/2025 Dato:
Helse- og omsorgsdepartementet Sendt kun pr. e-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref.: Vår ref.: 18/2025 Dato: 21.06.2018 Legeforeningens høringssvar - regulering av spesialistutdanning i allmennmedisin,
DetaljerDekanmøtet, Sola 3. juni 2013
Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013 Helsedirektoratets gjennomgang Prosjekt spesialitetsstruktur og innhold leger Roller og ansvar Hans Petter Aarseth Programdirektør Helsedirektoratet Bakgrunn og rammebetingelser
DetaljerSak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport
Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 14/5023 Dato: 08.04.2016 Sak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport Landsstyret vedtok i 2013 at Legeforeningen skulle arbeide for å styrke
DetaljerLegenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - Oppdrag om detaljutredning av oppgaver for Helsedirektoratet i ny organisatorisk modell
Helsedirektoratet Pb 7000 St Olavs plass 0130 Oslo Deres ref Vår ref Dato 13/2612 27.03.2015 Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - Oppdrag om detaljutredning av oppgaver for Helsedirektoratet
DetaljerNy spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den?
Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den? Rune Tore Strøm Norsk forening for Rus- og avhengighetsmedisin Oslo universitetssykehus Prosessen Legeforeningen startet utredning
DetaljerYlf Høring Utredning av Helsedirektoratets og RHFenes oppgaver i fremtidig spesialitetsstruktur
Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum 0107 Oslo Deres ref: Vår ref:12/2322 Dato: 28.09.15 Ylf Høring Utredning av Helsedirektoratets og RHFenes oppgaver i fremtidig spesialitetsstruktur Yngre legers
DetaljerUtdanningsplan spesialitet Medisinsk mikrobiologi Publisert juni 2019
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerFremtidens legespesialister felles høringsuttalelse fra de allmennmedisinske universitetsenhetene i Norge.
Helsedirektoratet Postmottak@helsedirektoratet.no Fremtidens legespesialister felles høringsuttalelse fra de allmennmedisinske universitetsenhetene i Norge. Vi takker for muligheten til å levere inn en
DetaljerUtdanningsplan for Barne- og Ungdomspsykiatri ved Finnmarkssykehuset HF
Utdanningsplan for Barne- og Ungdomspsykiatri ved Finnmarkssykehuset HF Finnmarkssykehuset HF er organisert i fem ulike klinikker fra 01.01.20. Psykisk helsevern er representert i fire av disse: Klinikk
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet. Høring Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)
Helse- og omsorgsdepartementet Høring Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) Utsendt 23. juni 2016 Høringsfrist 14. oktober 2016 1 2 Høring
DetaljerHva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin?
Hva kan Nasjonalt Råd R gjøre for å øke rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Professor Borghild Roald (UiO), nestleder i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR)
DetaljerFastlegeforskriften høringsuttalelse fra Allmennmedisinske forskningsenheter i Bergen, Trondheim, Oslo og Tromsø
Fastlegeforskriften høringsuttalelse fra Allmennmedisinske forskningsenheter i Bergen, Trondheim, Oslo og Tromsø De allmennmedisinske forskningsenhetene anerkjenner behovet for en revidert fastlegeforskrift.
DetaljerEr sjømannslegen samfunnsmedisiner eller
Er sjømannslegen samfunnsmedisiner eller Henning Mørland bydelsoverlege, Bydel Sagene, Oslo kommune leder Norsam http://legeforeningen.no/fagmed/norsk-samfunnsmedisinsk-forening/ Hva er samfunnsmedisin?
DetaljerInnspill til høring vedr. ny spesialitetsstruktur- og innhold Monika Kvernenes, FoU-avd. HB
Spesialitet i mottaks- og indremedisin 1. Har den foreslåtte spesialiteten (i mottaks- og indremedisin) en innretning som er tilpasset behovene i akuttmottaket, og i hvilken grad den kan være anvendelig
DetaljerFREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen
FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen Side 2 Side 3 Regjeringens hovedføringer «Fremtidens kommunehelsetjeneste skal
DetaljerProsjekt Spesialistområdet
Prosjekt Spesialistområdet 01. november 2011 Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Helsedirektoratet Bakgrunn og forankring i styringsdokumenter Ny helse- og omsorgsplan (2011-2015), St meld 16 (2010-2011)
DetaljerAllmennmedisin 2020. Jan Emil Kristoffersen Leder, Allmennlegeforeningen
Allmennmedisin 2020 Jan Emil Kristoffersen Leder, Allmennlegeforeningen Fastlegeordningen(FLO) -finansiering Til 1984: Kun stykkprishonorar 1984: 40% av stykkprishonorar inndras og gjøres om til driftstilskudd
DetaljerUtdanningsplan for radiologi i. Helgelandssykehuset HF. Om Radiologi i Helgelandssykehuset
Utdanningsplan for radiologi i Helgelandssykehuset Denne planen viser hvordan vi gjennomfører utdanning innen radiologi i Helgelandssykehuset. Planen beskriver hele utdanningen med mulige tilrettelagte
DetaljerArbeidsgruppe utdanning
Prosjekt Allmennmedisin 2020 er en bred utredning av faget allmennmedisin og av allmennlegetjenesten i et tidsperspektiv frem til 2020, iverksatt av Legeforeningen i 2008 etter initiativ fra Norsk forening
DetaljerARBEIDSPROGRAM
ARBEIDSPROGRAM 2017-2019 Fastlegene opplever økende press på egen arbeidshverdag, og vi frykter at dette kan gå ut over pasientbehandlingen. Det er blitt tydelig at fastlegeordningen sliter med betydelige
DetaljerHøring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)
Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Hvordan besvare høringen? Høringen gjennomføres ved hjelp av en kombinasjon av faste svarkategorier og åpne spørsmål. Metodikken
DetaljerInnspill - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften)
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 20652161 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT Postboks 1708 Vika 0121 OSLO Deres ref.:
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF STYRET
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 91/17 Orienteringssaker Vedlegg Status for innføring av ny modell for spesialistutdanning for leger i Helse Midt- Norge Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 17/10
DetaljerHøringsbrev Vår ref.: 19/1516
Høringsbrev Vår ref.: 19/1516 Høring - forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie Bakgrunn Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til
DetaljerSak 16 Lovendringsforslag - komiteer og råd for ivaretakelse av Legeforeningens arbeid med spesialist- og etterutdanning
Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 18/797 Dato: 08.05.2018 Sak 16 Lovendringsforslag - komiteer og råd for ivaretakelse av Legeforeningens arbeid med spesialist- og etterutdanning Saksfremstilling 1. Bakgrunn
Detaljer