Ny spesialistutdanning

Transkript

1 Ny spesialistutdanning Veilederkurs. Fylkesmannen i Troms og Finnmark 7 og Andreas Wedervang-Resell, Seniorrådgiver Helsedirektoratet

2 Disposisjon Ny spesialistutdanning og spesialistforskriften Hva er nytt og hva videreføres i del 1? Kommunens ansvar og oppgaver Veileders oppgaver LIS 1 sitt ansvar Fylkesmannens oppgaver Læringsmål og læringsaktiviteter. Kliniske læringsmål og felles kompetansemål Godkjenning av læringsmål -elektronisk dokumentasjon (Dossier)

3 Minimum 6 ½ år Ny spesialistutdanning

4 Spesialistforskriften

5 Spesialistforskriften Beskriver rammene for spesialistutdanning. Beskriver roller og ansvar for aktørene. Regulerer krav til utdanningsvirksomheter. Gir hjemmel for spesialistgodkjenning og vurdering av tjeneste fra andre land. Inneholder overgangsordninger for turnus ( 31) og leger i dagens spesialistutdanning (LIS) ( 32). Erstatter spesialistgodkjenningsforskriften og turnusforskriften samt generelle bestemmelser for spesialistutdanning for leger. Vedlegg I liste over spesialistutdanningene. Vedlegg II - læringsmål for spesialistutdanningene.

6 6 Hovedgrep i ny spesialistutdanning Det innføres nasjonale, utbyttedefinerte, læringsmål for medisinske kompetanser og kompetanser i utøvelse av legerollen (FKM) Etablering av læringsaktiviteter tilpasset læringsmålene Kompetansevurdering gjennom hele utdanningen Styrke supervisjon og veiledning Krav til utdanningsplan for å bedre logistikk og utdanningsløp Aktørenes ansvar tydeliggjøres

7 7 Spesialistutdanningen innrettes på fag- og helsesystemutvikling Det legges opp til større fleksibilitet raskere tilpasning til endringer i fag og teknologi. Åpner for å oppnå læringsmål på ulike tjenestesteder, eksempelvis avtalespesialister, private institusjoner, sykehjem.

8 Roller og ansvar

9 9 Roller og ansvar Helsedirektoratet Følge med på helheten og kvaliteten i utdanningen. Fastsette læringsmål og kan anbefale læringsaktiviteter og vurderingsformer. Vedtak om spesialistgodkjenning. Vedtak om godkjenning av utdanningsvirksomheter. Registrering av utdanningsvirksomheter.

10 Roller og ansvar RHF/HF Tilstrekkelig antall stillinger for leger i spesialisering (også foreslått tilrettelegging for sykehustjeneste for allmennleger). Helhetlige utdanningsløp. Læringsaktiviteter (regionale utdanningssentre).

11 Roller og ansvar Legeforeningen Gi faglige råd til Helsedirektoratet. Læringsaktiviteter del 3 allmenn-, samfunns- og arbeidsmedisin (ASA-spesialitetene)

12 Roller og ansvar- kommunen (Del 1) Spesialistforskriften 15. For en lege som gjennomfører praktisk tjeneste i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som en del av utdanningens første del, skal kommunen a) legge til rette for læringsaktiviteter slik at legen kan oppnå læringsmålene knyttet til denne delen av utdanningen b) sørge for at legen får nødvendig veiledning og supervisjon c) sørge for at det oppnevnes en individuell veileder for den enkelte lege d) sørge for at den enkelte lege får løpende vurdering av om læringsmålene er oppnådd e) sørge for at oppnådde læringsmål dokumenteres f) utstede bekreftelse på gjennomført praktisk tjeneste.

13 Roller og ansvar Fylkesmannen (Del 1) Fylkesmannen Læringsaktiviteter: Kurs i offentlig helsearbeid. Kurs i akuttmedisin. Gruppeveiledning. Opplæring av veiledere for LIS1. Rolle i å opprette, godkjenne og kvalitetssikre stillinger for del 1 (Spesialistforskriften 11).

14 Roller og ansvar - Fylkesmannen Det er utarbeidet maler for Fylkesmannens aktiviteter med fordeling av læringsmål. Det legges vekt på kontakt mellom gruppeveileder og veileder i oppfølging av LIS. Fylkesmannen har i noen fylker påtatt seg rollen som koordinator mellom sykehus og kommune.

15 Hva er nytt og hva videreføres i del 1?

16 Hva er nytt og hva videreføres i del 1? Dagens turnusordning avvikles med overgangsordning. Det innføres en felles del 1 for alle spesialiteter. Del 1 bli obligatorisk for alle leger i spesialisering (LIS). Endringene i forhold til dagens turnus blir hovedsakelig i overgang til læringsmål, måten oppnådde læringsmål bekreftes på og de felles kompetansemålene. Endring fra attestasjon av tjenestetid, tilfredsstillende utført tjeneste og prosedyrer til tjenestetid og oppnådde læringsmål.

17 Hva er nytt og hva videreføres i del 1? Del 1 er søknadsbasert som dagens turnus- og LISstillinger. Fortsatt 12 måneder på sykehus (kirurgi, indremedisin evt. psykiatri/andre spesialiteter) etterfulgt av 6 måneder i kommunehelsetjenesten. Hovedrammen i kommunehelsetjenesten forblir lik, legevakt inngår som en del av arbeidet for LIS1 osv.

18 Hva er nytt og hva videreføres i del 1? Det legges vekt på grunnleggende ferdigheter i legearbeid som alle leger skal kunne, herunder: håndtering av akutte og livstruende tilstander journalopptak, klinisk undersøkelse, diagnostisk tankegang, vurdering av kliniske tilstander og håndtering av disse enkelte praktiske prosedyrer felles kompetansemål innen utøvelsen av legerollen Ny IKT-løsning for attestasjon av oppnådde læringsmål oppfølging av LIS.

19 Hva er nytt og hva videreføres i del 1? Mange av læringsaktivitetene videreføres i justert form tilpasset læringsmålene: gruppeveiledning akuttmedisinkurs kurs i offentlig helsearbeid arbeid på sykehjem, helsestasjon, legevakt osv. Helsedirektoratet foreslår introduksjonsdag for LIS 1 for læringsmål knyttet til samfunnsmedisin og andre allmennmedisinske arbeidsoppgaver.

20 Hva er nytt og hva videreføres i del 1? Strukturerte, planlagte, målrettede utdanningsløp HF: Utdanningsplan for hvilke LM de kan tilby selv, og hvilke som tilbys gjennom avtaler med andre. Tilsvarende foreslått for kommuner. Plan for del 1 basert på fordeling av LM mellom sykehus og kommune. Helsedirektoratet har laget «generisk plan» med fordeling av læringsmål. Publisert på Helsedirektoratets hjemmeside. Individuell utdanningsplan for LIS, også i kommunen.

21 Overgangsregler for turnus I en overgangsperiode vil det være nødvendig å forholde seg til både til turnusregelverket og ny spesialistforskrift. Overgangsperioden vil for de aller fleste være frem til 1. mars For leger i lovfestet permisjon er det imidlertid ikke satt en sluttdato.

22 22 Overgangsregler for turnus Overgangsregler for leger som: Per 1. mars 2017 er ansatt eller har fått tilbud om ansettelse i turnusstilling disse kan frem til 1. mars 2019 fullføre turnus i henhold til turnusregelverket. Per 1. mars 2017 ikke er ansatt i turnusstilling men som har gjennomført deler av turnus disse kan ansettes i reststillinger for del 1. Har gjennomført og fått godkjent turnus godkjent turnus likestilles med oppnådde læringsmål for del 1.

23 Tema 23 for presentasjonen Overgangsregler - LIS og spesialister Har norsk spesialistgodkjenning - denne beholdes. Er ansatt i en utdanningsstilling per 1. mars 2019 disse får rett til å få en vurdering av oppnådde læringsmål på bakgrunn av tidligere spesialistutdanning. Har mindre enn 3 år igjen av spesialistutdanningen per 1. mars 2019 disse kan søke om godkjenning i henhold til gjeldende regelverk. Egne regler foreslått for allmennmedisin men ikke vedtatt enda. Har autorisasjon fra EØS-land - disse unntas fra kravet til oppnådde læringsmål i del 1 dersom vedkommende har startet å arbeide som lege i spesialisering før 1. mars 2019.

24 Utdanningsvirksomheter Steder som skal utdanne leger skal godkjennes eller registreres som utdanningsvirksomheter. Kommunene skal ikke godkjennes eller registreres som utdanningsvirksomheter for del 1. Kommunen skal imidlertid ha ansvar for noen av de samme områdene som utdanningsvirksomhetene har.

25 Individuell utdanningsplan Kommunen vil ha ansvar for individuell utdanningsplan for LIS1 Dette vil fremgå av revidert rundskriv til spesialistforskriften

26 Revidert spesialistforskrift Lenke: regulering-av-spesialistutdanning-i-allmennmedisinsamfunnsmedisin-og-arbeidsmedisin-ispesialistforskriften/id / Vært på høring med høringsfrist: 22. juni

27 Forslag til bestemmelser for ASA-spesialitetene Krav til individuell veiledning (1 time hver 14 dag for allmennleger) og gruppeveiledning (2 år i allmennmedisin og arbeidsmedisin; 3 år i samfunnsmedisin). Allmennmedisin: Krav til minstetid i åpen uselektert allmennpraksis på 2 år. Mist 50% stilling i åpen uselektert allmennpraksis. Ikke krav til sykehusår i allmennmedisin, men fremgår av læringsmål innen selekterte populasjoner. RHF legge til rette for sykehustjeneste for allmennleger. Overgangsregler for de som har påbegynt spesialistutdanning innen ASA-spesialitetene før 1. mars 2019.

28 Tema 28 for presentasjonen Forslag til bestemmelser for ASA-spesialitetene Registrering av utdanningsvirksomheter (kommune, offentlig eller privat virksomhet). Kommunen som utdanningsvirksomhet. Må kunne tilby hovedparten av læringsmålene, avtale med andre utdanningsvirksomheter dersom ikke alle læringsmålene kan oppnås ved utdanningsvirksomheten. Søknad om registrering av utdanningsvirksomhet for utdanning innen den eller de spesialitetene som virksomheten skal utdanne leger i. Tar utgangspunkt i utdanningsplan.

29 Tema 29 for presentasjonen Kommunens ansvar tydeliggjøres ( 5) Ansvar for å legge til rette for utdanning av spesialister i allmennmedisin. Blant annet bidra til: Gjennomføring av spesialistutdanning i åpen uselektert allmennpraksis og andre kommunale stillinger der det ytes helsehjelp i medhold av helseog omsorgstjenesteloven. Helhetlige utdanningsløp på tvers av læringsarenaer, andre aktører og kommuner. Samarbeid med andre kommuner om samordnet og harmonisert utdanning.

30 Forslag nye overgangsregler ASA For leger som per 1. mars 2019 er under spesialisering i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin gjelder følgende overgangsregler: a) Legene har rett til å gjennomføre spesialistutdanningen og søker om spesialistgodkjenning etter ordningen de startet spesialistutdanningen i. b) Dersom legen og virksomheten legen er tilknyttet blir enige om at legen skal gå over i ny ordning for spesialistutdanning, kan legen gjennomføre resten av spesialistutdanningen og søke om spesialistgodkjenning etter denne forskriften. Virksomheten må i så fall oppfylle kravene etter denne forskriften for den gjenstående delen av spesialistutdanningen. Legen får i så fall rett til en vurdering av oppnådde læringsmål på bakgrunn av kompetanse oppnådd ved tjeneste og andre læringsaktiviteter som allerede er gjennomført etter påbegynt ordning for spesialistutdanning. Virksomheten skal sørge for at oppnådde læringsmål vurderes og dokumenteres innen 1. mars For leger som da er i permisjon eller har annet fravær fra tjenesten, er fristen seks måneder etter at legen er tilbake i tjenesten. c) Når leger gjennomfører resten av spesialistutdanningen etter denne forskriften, skal praktisk tjeneste gjennomført under spesialisering før 1. mars 2019 telle med i beregningen av samlet utdanningstid etter 31

31

32 Veiledning supervisjon

33 Veiledning Mange ulike definisjoner. Helsedirektoratet legger følgende til grunn når det gjelder veiledning: Planlagte, regelmessige og målrettede samtaler mellom LIS og veileder, hvor kandidatens læringsprosess drøftes med formål å sikre gode læringsvilkår og progresjon i utdanningen. Gjennom å utfordre og støtte kan veileder bidra til kvalifisert refleksjon som øker målforståelse, selvinnsikt og faglig forståelse Samtalene skjer ikke i konkrete arbeidssituasjoner, men skjermet fra andre arbeidsoppgaver.

34 Supervisjon Supervisjon: fortløpende tilbakemeldinger og råd mindre erfarne leger får fra mer erfarne kollegaer foregår i det kliniske arbeidet yrkesutøvelsen er overordnet læringen som regel uregelmessig, tilfeldig og ikke-planlagt. Strukturert supervisjon: Ved strukturert supervisjon menes supervisjon der man ikke bare observerer og gir feedback i en praktisk situasjon «bed-side», men også gir rom for refleksjon over handlingen og de valg man gjorde, i etterkant av handlingen.

35 Arbeidsgruppens anbefaling I tillegg til minst 6 individuelle veiledningssamtaler i løpet av tjenesten i kommunen bør det gjennomføres 3 møter som følger: Oppstartsamtale Ramme- og forventningsavklaring senest 3 uker etter oppstart som LIS 1 Midtveissamtale Summativ midtveisvurdering på bakgrunn av innsamlet dokumentasjon (Dossier, supervisors tilbakemeldinger, veileders vurdering, etc.) Sluttsamtale Avsluttende summativ vurdering på bakgrunn av innsamlet dokumentasjon (Dossier, supervisors tilbakemeldinger, veileders vurdering, etc.)

36 Veiledning I kommunehelsetjenesten bør det gjennomføres hyppigere veiledning med henblikk på å kunne vurdere måloppnåelse Veiledning dokumenteres i Dossier, supervisjon skal ikke dokumenteres Både veileder og LIS1 kan skrive referat

37 Tema 37 for presentasjonen Oppnåelse og godkjenning av læringsmål LIS1 skal selv ta initiativ til å få en vurdering av oppnådde læringsmål av veileder og supervisør(er) Vurderingen fra veileder kan både gjøres uten forutgående diskusjon med LIS1, men bør som hovedregel skje etter at måloppnåelse har vært diskutert Etter vurdering fra veileder og evt. supervisør ber LIS1 om godkjenning fra leder Leder godkjenner læringsmål(ene)

38 Veileder i vurdering på høring til 25. oktober:

39 Læringsmål og læringsaktiviteter - Kliniske læringsmål og felles kompetansemål

40 Læringsmål I spesialistforskriftens 2 defineres læringsmål som "hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre." Dette betyr at læringsmålene skal definere hva du kan, ikke hva du har gjort eller hvor du har vært.

41 Tema 41 for presentasjonen Læringsforløpet Læringsmål Læringsaktiviteter Vurdering Godkjenning

42 Tema 42 for presentasjonen Læringsmål og læringsaktiviteter LM1 Veiledning E-læring LM2 Supervisjon Klinisk praksis Simulering LM3 Kurs

43 Læringsmål del 1 i kommunehelsetjenesten Kliniske læringsmål og felles kompetansemål i del I (spesialistforskriftens vedlegg II): /KAPITTEL_9#KAPITTEL_9 Mer informasjon og utdypende dokumenter:

44 Informasjon til kommuner og fylkesmenn

45 Arbeidsark med læringsmål og anbefalte læringsaktiviteter som skal godkjennes i kommunen Alle kliniske læringsmål for LIS 1 Felles kompetansemål (FKM) for hele spesialistløpet

46 Kliniske læringsmål del 1 I alt 54 kliniske læringsmål i sykehus (+ 22 FKM) I alt 46 kliniske læringsmål (LM)i kommunehelsetjenesten (+26 FKM) 30 av LM knyttet opp mot åpen uselektert allmennpraksis 8 av LM knyttet opp mot legevakt 3 av LM knyttet opp mot helsestasjon 5 av LM knyttet opp mot sykehjem 1 LM knyttet opp mot samfunnsmedisin

47 Den kliniske beslutningsprosessen Kunne foreta anamneseopptak og klinisk undersøkelse. Kunne ordinere relevante supplerende undersøkelser. Kunne vurdere tentative diagnoser på bakgrunn av anamnese, objektiv undersøkelse og eventuelle supplerende undersøkelser. Kunne vurdere aktuelle behandlingsalternativer og starte primær behandling. Kunne gi en klar og adekvat fremstilling av dette til journal. Kunne overvåke og evaluere effekten av behandlingen.

48 Tema 48 for presentasjonen Eksempler på anbefalte læringsaktiviteter del 1 i sykehus Introduksjonskurs. Klinisk praksis under supervisjon. Veiledning/gruppeveiledning. Internundervisning. E-læring. Rapportskriving (egenevaluering). Kartlegge pasientforløp v. intervju og flytskjema. Kurs i pedagogikk og kommunikasjon.

49 Tema 49 for presentasjonen Eksempler på anbefalte læringsaktiviteter del 1 i kommunen Individuell veiledning Introduksjonskurs i kommunen Opplæringsvakt på legevakt Kurs i akuttmedisin Kurs i offentlig helsearbeid Gjennomføring av tverrfaglig medikamentgjennomgang Deltagelse i ansvarsgruppe/tverrfaglige møter

50 Læringsmål med anbefalte læringsaktiviteter, vurderingsformer og læringsarenaer

51 Tema 51 for presentasjonen Felles kompetansemål i kommunene I alt 26 læringsmål i kommunen De fleste av læringsaktivitetene ivaretas helt eller delvis gjennom Fylkesmannens opplæring og gruppeveiledning. 7 av læringsmålene omhandler opplæring innen samfunnsmedisin og andre allmennmedisinske arbeidsområder og er foreslått lagt til introduksjonskurs/introduksjonsdag i kommunen.

52 Felles kompetansemål i kommunene Mange av læringsmålene er påstartet i sykehus Opplæring gjennom kurs, gruppeveiledning osv. Påbygning/videreutdanning i løpet av kommunehelsetjenesten Endelig vurdering i kommunehelsetjenesten

53 Eksempel læringsmål i etikk LM-01: Kjenne til sentrale normer og verdier som styrer medisinsk og helsefaglig virksomhet og ha kunnskap om teorier og metoder i medisinsk etikk Introduksjonsdager på sykehus LM-02: Kunne identifisere, analysere og håndtere noen etiske utfordringer i egen klinisk praksis under veiledning (Gruppe)veiledning i sykehus (Gruppe)veiledning i kommune Foreløpig vurdering i sykehus, endelig vurdering og godkjenning i kommunehelsetjenesten

54 Fordeling av læringsmål mellom sykehus og kommune For de kliniske læringsmål er det en tydelig kategorisering av hvilke læringsmål som tilhører spesialisthelsetjenesten og hvilke som tilhører kommunehelsetjenesten. For de felles kompetansemålene er dette ikke like tydelig definert, men Helsedirektoratet har foreslått en fordeling av læringsmål mellom sykehus og kommune. Dette er publisert på Helsedirektoratets hjemmeside. Noen fylkesmenn har påtatt seg en koordinerende rolle mellom helseforetak og kommuner.

55 Oppnåelse og godkjenning av læringsmål - ansvarsfordeling Tema for presentasjonen

56 Kommunens ansvar og oppgaver Spesialistforskriften 15. For en lege som gjennomfører praktisk tjeneste i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som en del av utdanningens første del, skal kommunen a) legge til rette for læringsaktiviteter slik at legen kan oppnå læringsmålene knyttet til denne delen av utdanningen b) sørge for at legen får nødvendig veiledning og supervisjon c) sørge for at det oppnevnes en individuell veileder for den enkelte lege d) sørge for at den enkelte lege får løpende vurdering av om læringsmålene er oppnådd e) sørge for at oppnådde læringsmål dokumenteres f) utstede bekreftelse på gjennomført praktisk tjeneste.

57 Veileders ansvar Veileder skal gi nødvendig veiledning Refleksjon over egen praksis Veileder skal følge med på at LIS1 har tilstrekkelig progresjon i utdanningen. Veileder skal foreta en løpende vurdering av legens kompetanse. Veileder kommenterer og dokumenterer oppnådde læringsmål. Veileder vil i mange tilfeller også være supervisør/supervisor. Både veiledning og supervisjon har som felles mål å støtte opp under spesialistkandidatens læring.

58 LIS1 sitt ansvar LIS1 har ansvar for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen og delta i læringsaktiviteter ( 6). Legen skal utføre arbeidsoppgavene som hører til stillingen og vil være underlagt arbeidsgiverens instruksjonsmyndighet. LIS1 har ansvar for å be om vurdering av oppnådde læringsmål, be om bekreftelse på gjennomført tjeneste og ta ut bekreftelse på oppnådde læringsmål fra portalen.

59 Fylkesmannens rolle og ansvar Læringsaktiviteter: Kurs i offentlig helsearbeid. Kurs i akuttmedisin. Gruppeveiledning. Opplæring av veiledere for LIS1. Opprette, godkjenne og kvalitetssikre stillinger for del 1 (Spesialistforskriften 9).

60 Roller og ansvar - Fylkesmannen Det er utarbeidet maler for Fylkesmannens aktiviteter med fordeling av læringsmål. Det legges vekt på kontakt mellom gruppeveileder og veileder i oppfølging av LIS. Fylkesmannen har i noen fylker påtatt seg rollen som koordinator mellom sykehus og kommune.

61 Læringsmål kliniske læringsmål og FKM Tema for presentasjonen

62 /KAPITTEL_9#KAPITTEL_9

63

64

65

66

67 Felles kompetansemål (FKM) Felles kompetansemål definerer kompetanser som er nødvendige for å fungere optimalt i legerollen som behandler og medspiller i fellesskapet Opplæring og vurdering skal skje gjennom hele spesialistløpet og begynner i del 1 Felles kompetansemål i del 2/del 3 bygger i de fleste tilfelle videre på læringsmålene i del 1.

68 Felles kompetansemoduler Lover Systemforståelse Ledelse Organisasjonsutvikling Rammer og etikk Etikk Forskningsforståelse Kunnskapshåndtering Kvalitet og pasientsikkerhet Kunnskap og forbedring Pasientbehandling Kommunikasjon Pedagogikk Pedagogikk og kommunikasjon Pasient og pårørende opplæring Pasient- og brukermedvirkning

69 Tema 69 for presentasjonen Felles kompetansemål i kommunene I alt 26 læringsmål De fleste av læringsmålene ivaretas helt eller delvis gjennom Fylkesmannens opplæring og gruppeveiledning. 7 av læringsmålene omhandler opplæring innen samfunnsmedisin og andre allmennmedisinske arbeidsområder og er foreslått lagt til introduksjonskurs/introduksjonsdag i kommunen.

70 Tema 70 for presentasjonen Læringsmål introduksjonskurs/dag Systemforståelse, organisasjonsutvikling og ledelse Introduksjonskurs i kommunen LM-63 Kjenne til hvordan kommunens samfunnsmedisinske arbeid organiseres og utføres. LM-64 Kjenne til legevakttjenestens lokale organisering, funksjoner og rutiner i akuttmedisinske situasjoner. LM-65 Ha kunnskap om at prevalens av sykdom er annerledes i kommunehelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten, og kunne erkjenne at dette er viktig med tanke på utredning og behandling i en åpen og uselektert pasientpopulasjon LM-66 Kjenne til lokal organisering av svangerskapsomsorg og nasjonalt program for svangerskapsomsorg. LM-67 Kjenne til helsestasjonens og skolehelsetjenestens oppgaver og organisering. LM-68 Ha kunnskap om lokal organisering av forebyggende helsearbeid blant barn og unge, vaksinasjonsprogram og helseundersøkelser for barn. LM-69 Kjenne til sykehjemmets plass i utredning, behandling og rehabilitering av aktuelle pasientgrupper, og kjenne sykehjemslegenes rolle i ledelse, fagutvikling og medisinsk behandling.

71 Elektronisk dokumentasjon I helseforetakene benyttes det elektroniske systemet Dossier til vurdering og godkjenning av læringsmål, registrering av veiledning mm. Det er laget en løsning for kommunehelsetjenesten, der LIS1 gir leder, veileder og supervisør tilgang til det elektroniske systemet. Det jobbes videre med å få til en løsning for del 3 i allmennmedisin

72

73

74

75

76

77

78

79 Tema 79 for presentasjonen

80 Skjermbilde for veileder, læringsmål 02 FKM Helsedirektoratet 80

81 Digital løsning (kompetanseportal) for del 1 i kommunen RHF har utviklet en kompetanseportal for registrering av oppnådde læringsmål og -aktiviteter i HF. Har vært i bruk siden 1.sept Digital løsning Fra 1. september 2018 er en tilsvarende løsning tilgjengelig for registrering av oppnådde læringsmål og -aktiviteter i kommunene. Mange brukermanualer tilgjengelig

82 Elektronisk verktøy for dokumentasjon LIS1: Dokumentere egen spesialistutdanning Ha oversikt over læringsmål og læringsaktiviteter Opprette bruker i kompetanseportalen med HelseID Inviterer leder, veileder og supervisør inn i verktøyet Markere læringsaktiviteter som fullført Be leder om godkjenning av læringsmål Forberedelse og dokumentasjon av veiledningssamtaler Leder Opprette bruker med HelseID etter å ha fått invitasjon fra LIS Godkjenne læringsmål. Oppgaven kan delegeres men leder er ansvarlig Følge med på progresjon via rapporter / dashboard Veileder Opprette bruker med HelseID etter å ha fått invitasjon fra LIS Forberedelse veiledningssamtaler Referat fra veiledningssamtaler Se og kommentere læringsmål Supervisør Opprette bruker med HelseID etter å ha fått invitasjon fra LIS Signere på fullført supervisjon

83

84 Hvem ser hva? LIS Ser alt i egen profil Leder Ser alt for egne LIS ( minus innhold i veiledningssamtaler) IKT-verktøy Veileder CV, læringsmål /aktiviteter og veiledningssamtaler (egne LIS) Supervisør Vurdere og signere relevante læringsaktiviteter

85 Brev til kommunen: no/documents/godkjenn ing%20og%20autorisasjo n/spesialistutdanning/inf ormasjonsskriv%20til%20 kommunene%20vedr%20 ansvar%20og%20oppgave r%20i%20ny%20spesialist utdanning%20for%20lege r_ pdf Brukermanual LIS dkjenning%20og%20autorisasjon/spesialistu tdanning/overgang%20fra%20hf%20til%20k ommunehelsetjenesten%20lis1/lis%20i%20 kommune_%20brukermanual%20lis.pdf Brukermanual veileder dkjenning%20og%20autorisasjon/spesialistu tdanning/overgang%20fra%20hf%20til%20k ommunehelsetjenesten%20lis1/lis%20i%20 kommune_%20brukermanual%20veileder.pd f

86

87 Support:

88 Mer informasjon Helsedirektoratet: RHF-prosjektets blogg: Fra november: Spørsmål:

89 Takk for meg!