Tro, håp og jobbmestring i praksis Forskning og erfaringer fra Senter for jobbmestring

Transkript

1 Tro, håp og jobbmestring i praksis Forskning og erfaringer fra Senter for jobbmestring Hilde Schei Psykologspesialist Senter for jobbmestring Akershus

2 Innledning Hvorfor er temaet arbeid viktig i terapi? Senter for jobbmestring teoretiske rammer Eksempel fra praksis Forskningsresultater Senter for jobbmestring Innhold

3 Effekten av terapi på å komme tilbake i jobb Effekten av intervensjoner på å komme tilbake i jobb ved «mental distress» eller angst, depresjon eller somatoform lidelse. Soegaard, Terapeutiske intervensjoner omfattet konvensjonelle intervensjoner som kognitiv atferdsterapi, løsningsorientert terapi, psykodynamisk terapi og disclosure therapy. Konklusjon: It was remarkable that therapies do not have an effect on sickness absence and return to work, which is in contrast with the effect of psychological and quality of life parameters found in other studies. This indicates a gap between a subjective positive effect on mental health and being active in the labour market.

4 Sammenligning av ulike intervensjoner på tilbakeføring til arbeid etter sykemelding grunnet angst, depresjon og utbrenthet. Blonk, Brenninkmeijer, Lagerveld, Houtman, Tre grupper: 1. Kognitiv terapi (CBT) (11 timer). Utført av psykoterapeuter. 2. Kombinasjon av kort kognitiv terapi (psykoedukasjon om jobbstress, registrering av symptomer og situasjoner, avspenning, selvhjelpslitteratur, skriving, time-management) + råd om hvordan mestre jobben + fokus på gradert sykemelding (4-6 timer). Utført av jobbspesialister. 3. Kontrollgruppe: To korte timer hos sin fastlege.

5 Konklusjon: Some surprising findings were revealed. First, the difference in the duration to full return to work between the three conditions was almost 7 months in favour of the combined intervention, whereas no difference was found between CBT and the control group. Furthermore, also in favour of the combined intervention, a significant effect was found on partial return to work.

6 Work CBT Lagerveld, Blonk, Brenninkmeijer, Meij, Schaufeli, 2012 Sammenligner effekten av kognitiv terapi og kognitiv terapi med jobbfokus på return to work (RTW) for sykemeldte grunnet vanlige mentale helseproblemer. Utviklet en protokoll for work CBT hovedfunn: Concerning our main outcome measure, return to work, we found robust and large effects in favour of W-CBT: these clients fully resumed work 65 days earlier than clients receiving regular CBT. Most clients (over 90 %) from both groups resumed work within 1 year, but W-CBT achieved this result about 2 months earlier. We also found that gradual work resumption occurred earlier and was implemented more often in the W-CBT group.

7 Sykdomsforståelse Kognitive og emosjonelle representasjoner av sykdom. Leventhal s theory of self-regulation: Experiencing symptoms or receiving a diagnosis will cause people to construct common sense beliefs about their illness in order to cope with health treaths. Adaptive or maladaptive illness perceptions

8 Forventninger om RTW Personens vurdering av tilbakeføring jobb er avgjørende Sammenheng med self-efficacy: The belief in one s ability to organize and execute the courses of action required to produce given attainments. Hva er sammenhengen mellom sykdomsforståelse og tilbakeføring jobb? Det er en sterk sammenheng mellom sykdomsforståelse og tilbakeføring arbeid hos personer med lettere til moderate psykiske lidelser. Særlig gjaldt dette konsekvenser : Å tenke at den psykiske lidelsen ville ha mange og negative konsekvenser, og påvirke mange områder av livet Personer med usikre eller negativ forventninger til tilbakeføring jobb hadde en mindre hensiktsmessig sykdomsforståelse.

9 Arbeidshåp og mestringstro Evnen til å utføre de handlingene som skal til for å komme i jobb eller yrke, være i stand til å holde på denne jobben over tid og kunne trives og utvikle seg som ønsket innen det aktuelle yrket Individers evne til å sette seg arbeidsspesifikke mål Evnen til å identifisere og utvikle planer for å nå yrkesmål Drivkraft til å gjennomføre planene Juntunen & Wettersten, 2006

10 Arbeidshåp og mestringstro Forskning som ble gjort på SFJ viser at arbeidshåp og mestringtro (self efficacy) er en sterkere predikator for retur til jobb enn symptomnivå (Løvvik et al, 2014)

11 Jobb som antidepressiva Struktur (ytrestyrt) Rutiner Sosial omgang Arena for å mestre Status, økonomi, være en del av samfunnet Mindre tid til negative tankeprosesser/grubling/bekymring Meningsfull aktivisering Ta medisinen (arbeid) lenge nok til den virker på psykiske helseplager Unngå både over- og undermedisinering Mestre psykiske helseplager i jobben Ved tilbakevendende psykisk lidelse: Ikke først og fremst lavere symptomtrykk, men hvilken jobbmestring du har. Hvorfor? Arbeid er en buffer for psykisk helse med god tilbakefallsforebygging.

12 De tre viktigste faktorene som fremmer god mental helse på jobb (Berge et al, 2014) Kompetanse (utdannelse, kurs, erfaring) Tilhørighet (kolleger, hvilken tone har arbeidsmiljøet, relasjon til leder, konkurransepreget) Autonomi (mulighet for å påvirke egen arbeidssituasjon)

13 Arbeidsrettet kognitiv terapi Bruker arbeid som mekanisme og kontekst for å nå behandlingsmål. Mål i NAV er å bedre arbeidstilknytning Grunntanke at arbeid er helsefremmende og en arena for vekst og utvikling. En arena for å trene på uhensiktsmessige strategier som fremmer dårligere mental helse (unngåelse, monitorering med mer) Kunnskap om at manglende eller usikker arbeidstilknytning er med på å opprettholde de psykiske helseplagene Det som predikerer jobbsuksess er motivasjon og mestringstro Working helps further recovery more than any other single thing more than therapy, case management or medication alone. Darthmouth IPS, Supported Employment Center

14 Teoretiske rammer Senter for jobbmestring tilbyr arbeidsrettet kognitiv terapi og individuell jobbstøtte Med arbeidsrettet kognitiv terapi mener vi terapisamtaler hvor mestring av arbeid er hovedfokus. Mål tilbakeføring til arbeid og mestring av psykisk helse. IPS-prinsipper 1. Deltagelse på bakgrunn av brukers eget ønske 2. Målet er en vanlig lønnet jobb 3. Individuell jobbstøtte integrert med behandlingen 4. Jobbsøk skjer ut fra deltagerens interesser og ferdigheter. 5. Jobbsøk starter med en gang og senest etter 1 måned. 6. Systematisk jobbskapning: Jobbspesialisten etablerer relasjoner med arbeidsgiver med utgangspunkt i personens yrkesønsker. 7. Tilpasset økonomisk rådgivning i overgangen fra trygd/stønader til arbeid. 8. Individuelt tilpasset oppfølging (Oversatt fra Bond,2008)

15 Rammene ved Senter for jobbmestring Henvisning fra NAV, fastlege og selvhenvisning Lettere til moderate psykiske lidelser Vurderingssamtale innen 14 dager Kartlegging av psykisk helse som arbeidshinder Nærhet til jobb, inkludert behov for jobbkonsulent Vurdering av evt. eksklusjonskriterier; alvorlig problematikk, omfattende rus, mm. Terapiforløpet er 5-15 samtaler, jobbspesialisttjenesten er ubegrenset i tid/omfang

16 Vår kunnskap og holdninger til arbeid og psykisk helse Hjelper oss å holde fast på jobbfokus i møte med klienter som er: - uten tro på egen mestring - med frykt for arbeidslivet - med velutviklede unngåelsesstrategier - med sykdomsforståelse preget av «fare» Hvordan se på tema jobb i terapien? Terapeut og jobbkonsulent som bærer av håp!

17 Mål ved SFJ Terapeutene bidrar med håp og kunnskap om hvordan man kan mestre psykiske plager kombinert med kunnskap om arbeidslivet sin helsefremmede effekt Jobbkonsulentene er bærer av arbeidshåp og bidrar med kunnskap og verktøy om hvordan alle kan bli en del av det ordinære arbeidsmarkedet. Kombinasjonen gir økt arbeidshåp og mestringstro for mennesker med psykiske plager og arbeidsdeltagelse

18 Kasuistikk Sosial angst og depresjon

19 Eksempel fra vårt arbeid Kvinne, 22 år, arbeidsledig. Lite arbeidserfaring. Fullført videregående, usikker på veien videre og har ikke søkt på høyskole/universitet. Lite nettverk. Moderat sosial angst som hoveddiagnose, depressive symptomer som sekundært. Sterkt frykt for å oppføre seg på en pinlig måte i telefonsamtaler, i samtaler med ukjente, kjente f.eks lunsj og intervju. Sterk unngåelse av situasjoner. Symptomer: hjertebank, skjelvinger, kognitive symptomer, uro, lavt energinivå, isolerer seg.

20 Arbeidsrettet kognitiv terapi De første samtalene Gi håp og bygge allianse Anamnese Kartlegge jobbstatus/jobbhistorikk Avklare behovet for jobbspesialist Lage problemliste med problemene knyttet til arbeidssituasjonen og psykisk helse : Hva er hindringene ift jobb? I hvilke situasjoner på jobb har du mest angst? Hvordan påvirker problemene arbeidsevnen? Psykoedukasjon sosial angst og depresjon Ressurskartlegging- Eks. hvilke oppgaver liker du og mestrer du, ferdigheter du har hatt god nytte av? Målsetting ift arbeid og sosial angst og depresjon: Realistiske, konkrete og målbare

21 Problemliste Få frem utfordringer/plager knyttet til helse og jobb. Ranger hvor vi skal begynne (hva plager deg mest, hvis du gikk på jobb i morgen, hvordan ville du merket det?)

22 Den kognitive modellen Illustrer sammenhengen mellom tanker, følelser, kroppsreaksjoner og handlinger Kan brukes på deltakers forhold til jobben, for å systematisere hindre for tilbakevending til jobb, og for å analysere enkelthendelser med jobb. Få overblikk og reflektere over sammenhenger Atferd/ handlinger Tanker Den kognitive diamanten Kropp Følelser

23 Vanlige mentale jobbhindre (negative jobbtanker) Åpenhet eller ikke? Må bli frisk før jeg kan jobbe Redselen for å bli sykere av å jobbe Stigma som ligger latent dersom en ikke utfører jobben godt nok Å sitte fast i personsituasjon-konflikten

24 Negative jobbtanker (tankefeller/snarveier) Overbevist om sin utilstrekkelighet, mangler håp Tanker om: Vil aldri fungere i jobb igjen Passer ikke i jobben jeg har valgt Har aldri fungert godt i jobben (selektive minner/hukommelse preget av depresjon) Leder/kolleger ønsker meg ikke tilbake Jeg må holde mine psykiske plager skjult Kan ikke være i jobb når jeg ikke fungerer hjemme Jeg er en byrde for andre

25 Angsthierarki Starte på ny arbeidsplass Intervju Ta telefoner til nye arbeidsgivere Søke på jobber Spise lunsj på kafe med venner Ringe venner Ringe veileder eller jobbkonsulent

26 Sosial angst og frykt for arbeid TANKER: Det er ikke vits i å søke jobber. De ønsker meg ikke. Skulle jeg komme på intervju vil jeg rødme, og stotre. Oppdager de at jeg har sosial angst vil de avsky meg, og jeg vil aldri komme i jobb. HANDLINGER: Utsetter å søke jobber. KROPP: Klump i halsen, tung i FØLELSER: Engstelig, trist, skam. kroppen, trøtt. Ond sirkel med unngåelse, gir ingen muligheter for korrigering. Bekreftelse av egen udugelighet. Forsterker sosial angst, negative tanker og depressive plager.

27 Spør spesifikt etter negative jobbtanker, strategier og holdninger Her er vårt største handlingsrom som terapeuter! Eks. på spørsmål: Hva tenker du skjer når starter på jobb? Hva tenker du skal til for at du skal klare å stå i jobb? (eks. bli helt symptomfri, forståelse på arbeidsplassen, tilrettelegging, hjelp til å takle plagene) Hvilke strategier har du brukt før, for eksempel i skole? Hva har du gjort for å holde angsten nede? Hva tenker du at hindrer deg i å få jobb? Hva tenker du om å være i jobb selv om du har symptomer på angst og depresjon? Hva tror du kollegaer / leder tenker om deg? Hva tror du vil skje dersom kollegaer / leder får vite at du har depressive / angstplager?

28 Samarbeid med jobbkonsulent 1. fellesmøte: Fokus: Etablere teamet Hovedmål: Komme i ny jobb. Skaffe meg kunnskap om mine jobbmuligheter. Se på utdanning som et mulig mål på sikt. Delmål: Søke på en jobb innen 4 uker, ta kontakt med referanse innen 2 uker, ringe butikk for å klage på en telefon innen 1 uke, gå innom vikarbyrå innen 2 uker, trene 2 ganger i uken, ta initiativ til kaffe med to venninner. Hva er hindringene i jobbsøkerprosessen? Å måtte kontakte potensielle arbeidsgivere per telefon Sende inn søknader Intervju Oppsøke bedrifter Tenke jobbrelatert aktivitet innen 4 uker

29 Midtre del av terapiforløpet Psykolog Aktivitet og trening for å redusere depresjon Bruke angsthierarkiet som utgangspunkt for angsttreningen Identifisere og endre negative tanker som forsterker/opprettholder angsten «Jeg kommer til å få jernteppe» «Jeg vet ikke hva jeg skal si» «Jeg kommer til å si noe dumt» Kartlegge og redusere trygghetsstrategier: «Jeg vet ikke hva jeg skal si» (unngå øyekontakt, si minst mulig, planlegge replikker til samtaler) «Jeg kommer til å si noe dumt» (øve mentalt på setninger, si lite om meg, snakke fort) Eks: Øvelse- «Trine» skal ha samtale med to venninner Frykter jernteppe, bli tom i hodet, stokke ordene Jobbspesialist Oppdatere CV Utforme jobbsøknader Gjennomføre ulike kartlegginger eks: interessekartlegging WIE Se på muligheter i arbeidsmarkedet Rollespill Ta telefoner i timen Intervjutrening Besøke alternative arbeidsplasser

30 Midtre del av terapiforløpet, forts. Psykolog Redusere selvfokus ( aksept innover, fokus utover) Trene på intervju, med terapeut og «ukjent» Hjemmeoppgaver Gå på bytur med hevet hode, smile til fremmede Eks: Gå innom en butikk for å spørre om et produkt Ta kontakt med en bestemt bedrift per telefon Ringe Opplysningen for å spørre et telefonnummer Spørre en person om veien Jobbkonsulent Tema: Åpenhet- hvor åpen skal jeg være om mine helseplager? Hvordan kan jeg forklare huller i CVen? Hjemmeoppgaver Innhente informasjon om en bedrift Ta kontakt med en referanse Utforme og sende søknad Forberede spørsmål til intervju

31 Bruk av kognitiv metode Psykoedukasjon og jobbedukasjon Sokratisk utspørring Diamanten Kasusformulering Eksponering Atferdseksperimenter Konkret problemløsning Relasjonell problemløsning

32 Atferdseksperiment Som utgangspunkt for å teste tankenes gyldighet. Teste ut mentale jobbhindre: Eks. ingen på jobb ønsker meg tilbake jeg kan ikke bidra med noe på jobb slik jeg fungerer nå De tenker at jeg snylter, at jeg er gal Øvelse: kontakte leder, avtale møte for avklaring av oppstartsmuligheter, evt. delta i jobblunsj Erfaringer hva erfarte du? Telefonsamtale med leder; kolleger har spurt etter henne, ønsker at du kommer til lunsj. Lunsj: støttende samtaler, ønsker å se henne snart tilbake

33 Jobbrelaterte hjemmeoppgaver Oppgaven tilpasses de hindringer for retur til arbeid som pasienten opplever. Hjemmeoppgaver avtales mellom hver time. Eks: Innhente informasjon Ta kontakt med leder Ta kontakt med kolleger på sosiale medier Delta på lunsj Be om tilbakemeldinger på en jobb som skal gjøres Hils på to kollegaer når du kommer på jobb Se etter ledige stillinger Oppdater CVen din Ta kontakt for karriereveiledning Bruk ABC i jobbrelaterte situasjoner Avtal eksponering i en jobbsituasjon Øv på selvhevdelse ovenfor en kunde

34 Atferdseksperiment, sykdomsforståelse. Eks. må bli frisk før jeg kan jobbe Teste ut sykdomsforståelsen Øvelse: Starte opp 2 timer 3 dager i uken Erfaringer: Grudde seg. Verst første dagen å møte kolleger igjen. Dagene etter; godt å få noe annet å tenke på, fikk mer ut av resten av dagen.

35 Konkret problemløsning Rangere arbeidsoppgaver ut fra hvor store vansker pasienten har med å utføre dem Enkle og spesifikke til komplekse og ustrukturerte Hierarki del inn i håndterbare delmål skru av pop-up-mail be om mer opplæring, kurs prioriter arbeidsoppgaver hver morgen ta 5 minutters pause hver halvtime skru av internett be om hjelp til å konkretisere arbeidsoppgavene

36 Konkret problemløsning Lage et system for hvordan evaluere egen prestasjon Sette av 15 min før du går hjem for å liste opp hva har jeg fått til i dag. Be leder eller kolleger om å gi konkret tilbakemelding på grad av måloppnåelse en gang i uka Husk: bruk psykoedukasjon og normalisering

37 Relasjonell problemløsning Ofte tanken om andres forventninger og bedømminger som er problemet. Hvordan få god dialog med leder om hvordan dette kan tilrettelegges? Åpenhet eller ikke? Eks-mann med 2. gangs depresjon

38 Fellesmøter Ca hver 4. uke Typisk agenda: Status for forrige møte Eks: Har sendt inn to søknader, men har ikke klart å følge opp søknadene per telefon Tema: Hvordan jobbe med angsttrening knyttet til telefonsamtaler? Jobbrelaterte mål til neste fellesmøte

39 Ved overgang jobb Introduksjon til arbeidsplass Åpenhet i tilfelle hva skal jeg si og til hvem Hva vil være behov å øve på i første uke Tørre å spørre om hjelp Snakke i lunsjen Hva er mine mestringsstrategier når jeg får angst på jobben? Hva er realistiske forventninger til egen mestring?

40 Mot avslutning av terapien Har vi nådd våre mål? Jobb Fremtidig utdanning Repetisjon av psykoedukasjon - hva har vært nyttig? Repetisjon - hva er jobbet med hos jobbkonsulent? Nyttige erfaringer Repetisjon av teknikker - hvilke fungerer for deg? Evaluering: Hva har du fått til? Hva sier dette om deg? Tilbakefallsforebygging- tiltak knyttet til det å stå i jobb over tid

41 Uni Helse Forskningsdesign Design Randomisert kontrollert-studie Tilfeldig fordeling av deltakere til intervensjonsgruppe eller kontrollgruppe Eneste systematiske forskjell om man har fått/ikke fått intervensjonen NAV 1 Ordinær god oppfølging ved NAV-lokalt eller hos fastlege samt selvhjelpsressurser NAV 2 Senter for jobbmestring

42 Betydelig angst 70% Betydelig depresjon 50% Alder 40 år I jobb 32% Høyskole/ Universitet 55% Kvinner 67% Antall helseplager 12 Sykmeldt 39% AAP/ufør/DP 27%

43 Forskningsresultater 1193 har deltatt i studien 630 fikk Senter for jobbmestring 563 fikk ordinær oppfølging fra NAV/helse Senter for jobbmestring bidrar til økt arbeidsdeltakelse, bedre sykdomsforståelse og bedre arbeidshåp Deltakere ved Senter for jobbmestring hadde etter et år høyere arbeidsdeltakelse enn kontrollgruppen. Henholdsvis 44 % og 37 % helt eller delvis i jobb. Arbeidsdeltakelsen holdt seg ved 18 mnd. Gruppen som hadde vært lengst ute av arbeidslivet hadde best utbytte av tiltaket. Sannsynligheten for å komme i jobb for denne gruppen var 28 % høyere for de som fikk Senter for jobbmestring enn for kontrollgruppen etter et år. Effekten ser ut til å øke over tid, og ved 18 mnd er det tre ganger så sannsynlig for at Senter for jobbmestringsdeltakere kommer i jobb. Kost-nytte-analysen viser en årlig gevinst på 4.7 mill pr år for seks sentre på AAPgruppen.

44 Resultater: arbeidsdeltakelse Helt eller delvis i arbeid ved 1 år: 6.2% forskjell mellom gruppene 0,500 % 0,450 0,400 0,350 0,300 0,250 0,200 Control AWaC 0,150 0,100 0,050 0, Months after inclusion

45 Resultater AAP, uføre, arbeidsledig 0,350 0,300 0,250 0,200 0,150 Control AWaC 0,100 0,050 0, Months after inclusion

46 Anbefaling fra Uni helse Senter for jobbmestring er det NAVtiltaket som med sikkerhet kan si har effekt på grunn av måten studien er gjennomført på og anbefaler videreføring.

47 Status i dag Tilbudet er godt kjent og blir hyppig brukt Ca 1/3 forebyggende, 1/3 sykemeldte, 1/3 AAP Stadig faglig utvikling, gjennom forskning og praksis Gode formidlingstall (83 % ble skrevet ut til økt arbeidsdeltagelse i ordinært arbeidsliv første tertial 2014) Behovet er større enn kapasiteten til sentrene (inntaksstopp i perioder)

48 Åpenhet eller ikke? - Ikke alltid lett å være åpen i praksis Tenk igjennom: Vil det ha noen fordeler for meg å fortelle om dette? Hva skal jeg fortelle? Hvem skal jeg fortelle det til? Hvor mye skal jeg fortelle? Hva ønsker jeg å oppnå med å fortelle?

49 Åpenhet? Fordeler Oppleve mer støtte Mer empati, interesse, omsorg fra kollegaer/sjef Bryter ned barrierer og stereotypier Tilpasninger kan bli implementert Kan få tilgang til ulike støtteordninger (mentor, tilrettelegging, etc) Ulemper Oppleve mindre støtte Andre føler seg truet/usikre Byrden ved å måtte fortelle Frykt for diskriminering, avvising, utlevering Misforståelser rundt lidelsen Nektet muligheter? Bli behandlet annerledes (som en skjør gjenstand)

50 Grunner til ikke å være åpen? Ikke behov for utvidet støtte. Usikker på hvem som får tilgang til informasjonen Har utviklet strategier for å takle din lidelse og vil ikke ha noen fordeler av å være åpen.

51 Åpenhet er en personlig avgjørelse Ikke gi etter for presset om åpenhet for andres skyld det er bare du som må leve med utfallet og det oppleves forskjellig fra individ til individ. Ofte et valg man tar over tid og i små etapper. Eksisterer dessverre en del feilinformasjon om psykiske lidelser. Kan resultere i stigmatisering, at personer behandler deg annerledes eller ser diagnosen fremfor personen. Dette skjer oftest i tilfeller der de ikke kjenner noen med en psykisk lidelse.

52 Hvis åpenhet hvordan forberede seg? Når du skal forberede deg på å fortelle om din psykiske lidelse, ta gjerne hensyn til følgende: Kjenn deg selv og din psykiske lidelse Identifiser dine styrker Identifiser områder du trenger støtte Planlegg og øv på det du vil si Kjenn dine rettigheter Tenk gjennom hvilke holdninger du kan bli møtt med og hvordan du skal forholde deg til dem. Vær forberedt på ufølsomme spørsmål