Distriktsmessig konsekvensutredning av forsvarssjefens fagmilitære råd Click icon to add picture

Transkript

1 Distriktsmessig konsekvensutredning av forsvarssjefens fagmilitære råd 2011 Click icon to add picture

2 Forord Forsvarsdepartementet (FD) arbeider med en ny langtidsplan for forsvarssektoren. Forsvarssjefen har gitt sitt råd til politisk ledelse om innrettingen av Forsvaret og dette danner ett av de mest sentrale innspillene til langtidsplanen. Den nye langtidsplanen er planlagt fremlagt for Stortinget våren Et av hovedelementene i den nye langtidsplanen er en oppdatering av hovedlinjene for forsvarssektorens utvikling på midlere og lengre sikt, herunder strukturelle og økonomiske rammer, samt operativt ambisjonsnivå. Dette kan inkludere en endring i bruk av militærbaser med en hensikt at basene skal bli færre og større. Målet er å oppnå mer rasjonell drift hvor stordriftsfordelene utnyttes, og mer kampkraft ut av ressursene til rådighet. Tiltakene kan derimot få noen regionaløkonomiske konsekvenser. For de aktuelle kommunene og regionene, kan konsekvensene av å miste aktivitet fra Forsvaret innebære tap av arbeidsplasser og etterspørsel, som kan føre til svekket utvikling i sysselsetting og bosetning og ytterligere svekket økonomisk utvikling. Dette danner bakgrunnen for en distriktsmessig konsekvensutredning (DKU) av de lokaliseringsmessige tiltakene forsvarssjefen anbefaler. PwC (PricewaterhouseCoopers) er blitt engasjert til å utarbeide en DKU for regioner som kan miste aktivitet fra Forsvaret. DKUen er blitt gjort i samarbeid med SINTEF Teknologi og Samfunn. Analysen er blitt gjort ved bruk av det etablerte PANDA 1 -modellverket. Dokumentasjonen, analysene og vurderingene i DKUen blir sammenstilt i denne rapporten. Hos PwC er arbeidet utført av Helge Dønnum (prosjektleder), Paal B. Wangsness og Roger Mortensen (ansvarlig partner). Hos SINTEF er arbeidet utført av Arne M. Stokka, Heidi Bull-Berg og Ulf Johansen. Oberst Sverre G. Iversen har vært FDs prosjektleder. Oberstløytnant Aage L. Longva og seniorrådgiver Vegard Kvamtrø har fungert som kontaktpersoner for PwC og SINTEF. Vi takker Forsvarsdepartementet for et spennende oppdrag og god samhandling underveis i prosjektet. PwC 21. november Plan- og analysesystem for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked 2

3 Sammendrag Et av hovedelementene i forsvarssektorens nye langtidsplan er en oppdatering av hovedlinjene for sektorens utvikling. Dette kan inkludere en endring i bruken av enkelte baser i Norge. De kommunene som mister forsvarsaktivitet kan få en svekket økonomisk utvikling. Som ett av tiltakene for å oppfylle utredningsinstruksen skal det utarbeides en DKU. DKUen omfatter en analyse av utviklingen i næringsliv, arbeidsmarked og befolkning i de kommunene som det er foreslått å flytte forsvarets aktivitet fra. Tiltakene blir nærmere beskrevet i kapittel 1. All aktivitet flyttes fra Heimvernets skole- og kompetansesenter på Dombås i Dovre kommune. På samme måte vil all aktivitet flyttes fra Luftforsvarets stasjon på Mågerø i Tjøme kommune og fra Luftforsvarets stasjon på Sørreisa i Sørreisa kommune. Noe av aktiviteten, i underkant av halvparten av stillingene, flyttes fra Rygge flystasjon i Rygge kommune. DKUen av disse fire kommunene analyseres ved bruk av PANDA-modellverket. I tillegg er tre mindre HV-distriktsstaber vurdert nedlagt. Dette gjelder Drevjemoen i Vefsn kommune, Setnesmoen i Rauma kommune og Terningmoen i Elverum kommune. Disse tre kommunene vil ikke bli analysert ved bruk av PANDA-modellverket, men vil få en mer overordnet gjennomgang. I kapittel 2 har vi beskrevet den historiske utviklingen i næringsliv, arbeidsmarked og befolkning for alle de aktuelle kommunene. De siste årene har Rygge og Mågerø hatt en positiv utvikling på alle disse tre områdene. Sysselsettings- og befolkningsveksten i Rygge har vært spesielt sterk. Dovre har hatt en positiv utvikling i næringsliv og arbeidsmarked, men har hatt en svak negativ befolkningsvekst. Sørreisa har hovedsakelig hatt en positiv utvikling i befolkning og arbeidsmarked, men en negativ utvikling i næringsliv. Alle kommunene har de siste årene hatt en arbeidsledighet som er nær eller under landsgjennomsnittet. I kapittel 3 forklarer vi metoden bak PANDA-beregningene av effekten av å flytte forsvarsektorens aktivitet fra de fire aktuelle kommunene. Her forklares blant annet personellmessige tilpasninger. I kapittel 4 presenteres resultatene fra PANDA-beregningene. Effektene på sysselsettings- og befolkningsutvikling av å flytte forsvarssektorens aktivitet fra de aktuelle kommunene er relativt beskjedne, uavhengig om vi regner med at en høy andel av forsvarets personell velger å flytte samtidig. Ringvirkningene av reduksjonene i lokale forsvarsarbeidsplassene er forholdsvis små, ettersom enhetenes forbruk av varer og tjenester utgjør en liten andel av markedet til lokale leverandører. Konsumeffekten fra personell gir større utslag. Under forutsetningen om at en høy andel av personellet velger å flytte samtidig som aktivitetene flyttes vekk, beregner vi en reduksjon i sysselsettingen i 2020 på 1,3% for Dombås, 0,09%, for Tjøme 0,46% for Sørreisa og 0,4% for Rygge i forhold til referansebanen. De samme forutsetningene gir en beregnet reduksjon i befolkningen i 2020 på 2,6% for Dombås, 2,0% for Tjøme, 1,3% for Sørreisa og 0,5% for Rygge i forhold til referansebanen. Vi vurderer at de distriktsmessige konsekvensene av å endre bruken av de aktuelle basene slik de er planlagt er beskjedne. Dette gjelder for alle de fire kommunene som har blitt analysert med PANDA-modellverket, med forutsetninger til grunn vi mener er realistiske. Slik det framkommer i beregningene er det Dovre og Dombåsregionen som vil oppleve de relativt sterkeste konsekvensene, men selv her er avviket fra referansebanen beskjedent. Effektene på lokal sysselsetting og folketall av å legge ned de tre HV-distriktsstabene på Setnesmoen, Drevjemoen og Terningmoen er også vurdert som beskjedne. 3

4 Innhold Forord... 2 Sammendrag Prosjektbeskrivelse Oppdrags- og situasjonsbeskrivelse De ulike tiltakene Valg av regioninndeling Tilgjengelig data for beregninger Historisk bakgrunn Dombås Næringsutvikling Arbeidsmarked Demografi Mågerø Næringsutvikling Arbeidsmarked Demografi Sørreisa Næringsutvikling Arbeidsmarked Demografi Rygge Næringsutvikling Arbeidsmarked Demografi Drevjemoen, Setnesmoen og Terningmoen distriktsstaber Drevjemoen Setnesmoen Terningmoen Metode Regionaløkonomisk analyse med PANDA Personellmessige tilpasninger Innkjøp leveranser fra næringslivet Referanseutvikling og konsekvenser PANDA-beregninger av regionaløkonomiske konsekvenser Dombås Arbeidsmarked Sysselsetting og næringsliv

5 4.1.3 Folketall Mågerø Arbeidsmarked Sysselsetting og næringsliv Folketall Sørreisa Arbeidsmarked Sysselsetting og næringsliv Folketall Rygge Arbeidsmarked Sysselsetting og næringsliv Folketall Drevjemoen, Setnesmoen og Terningmoen distriktsstaber Samlet vurdering Vedlegg 1: Datagrunnlag på forsvarets effekt på næringsliv gjennom innkjøp Vedlegg 2: Pendleradferd

6 1 Prosjektbeskrivelse 1.1 Oppdrags- og situasjonsbeskrivelse Regjeringen la frem langtidsplan for Forsvaret i mars. Den neste langtidsplanen for Forsvaret er planlagt fremlagt for Stortinget våren Basert på erfaringer fra tidligere langtidsplanprosesser vil det gjennom grunnlagsarbeidet komme forslag til organisasjonsendringer og organisasjonstilpasninger som berører primærkommuner og regioner. For noen primærkommuner står Forsvaret for en vesentlig andel av de lokale arbeidsplassene og lokal etterspørsel. Hvis grunnlagsarbeidet avdekker en mulig flytting eller nedleggelse av Forsvarets aktiviteter vil dette i noen kommuners tilfelle kunne gi konsekvenser for sysselsetting, bosetning og økonomiske utvikling. Alternativt vil et lokalsamfunn som gjennom grunnlagsarbeidet får økt aktivitet i Forsvaret kunne oppleve en økonomisk oppblomstring og fremtidstro som gir grunnlag for økt sysselsetting og positiv demografisk utvikling. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det dermed fordelingseffektene av en omlegging av basestrukturen som er interessant. Noen regioner vil få tilført ny økonomisk aktivitet, mens andre vil miste deler av sin eksisterende økonomiske aktivitet. Nettogevinstene for nasjonen som helhet vil rimeligvis være positive, gitt at det styrker forsvarssektorens drift og kampkraft. Likevel er det et grunnlag for å gjennomføre en DKU for de kommunene som mister aktivitet fra Forsvaret. Utredningsinstruksen og Veileder for distriktsmessige konsekvensutredninger gir retningslinjer for hvordan analyser av distriktsmessige konsekvenser skal gjennomføres. I Veilederen pekes det på følgende forhold som bør utredes: Vurdere omfanget av de distriktsmessige konsekvensene. Om mulig beregning/tallfesting av konsekvenser i forhold til relevante forhold som sysselsetting, bosetting, tjenestetilbud, tilgjengelighet mv. Vurdere aktuelle avbøtende tiltak som kan settes inn for å redusere eventuelle negative konsekvenser for distriktene. Gi en samlet vurdering av de distriktsmessige konsekvensene med utgangspunkt i distriktspolitiske mål. Et sentralt spørsmål i denne sammenheng er om forslaget bidrar til oppfyllelse av distriktspolitiske mål eller har forslaget en motsatt virkning? For å oppfylle Utredningsinstruksen og Veilederens krav har Forsvarsdepartementet bedt om at utredningen skal belyse følgende problemstillinger 1. Hvor mye vil sysselsettingen bli redusert med i primærkommunen og hvor mye i regionen, sammenlignet med en mulig utvikling uten nedlegging? 2. Hvor mye vil folketallet synke i primærkommunen og i regionen sammenlignet med en mulig utvikling uten nedlegging? 6

7 1.2De ulike tiltakene De foreslåtte tiltakene er at Forsvarets aktivitet skal flyttes helt eller delvis fra de fire følgende baser: Aktivitet flyttes fra Heimvernets (HV) skole- og kompetansesenter på Dombås i Dombås kommune. Aktiviteten skal flyttes til Terningmoen Aktivitet flyttes fra Luftforsvarets stasjon Mågerø i Tjøme kommune. Aktivitet flyttes til Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan Aktivitet flyttes fra Luftforsvarets stasjon Sørreisa i Sørreisa kommune. Aktivitet flyttes til Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan Aktivitet flyttes fra Rygge flystasjon i Rygge kommune til Gardermoen flystasjon og til ny kampflybase. I tillegg planlegges det nedleggelse av HV-distriktsstab på Rygge. Deler av aktiviteten skal benyttes til å styrke gjenværende distrikter i HV. I tillegg foreslås det nedleggelser av tre andre mindre HV-enheter. Nedleggelse av HV- distriktsstab på Drevjemoen i Vefsn kommune Nedleggelse av HV- distriktsstab på Setnesmoen i Rauma kommune Nedleggelser av HV- distriktsstab på Terningmoen i Elverum kommune Deler av aktiviteten fra disse distriktsstabene skal benyttes til å styrke gjenværende distrikter i HV. Denne rapporten skal utrede de regionaløkonomiske konsekvensene for de fire førstnevnte primærkommunene og deres respektive regioner som mister aktivitet fra Forsvaret ved hjelp av PANDA-modellverket. Det vil ikke bli gjort en utredning av konsekvensene omstillingen vil ha for kommuner som mottar aktivitet fra Forsvaret. Det vil også bli gjort en overordnet vurdering av de regionaløkonomiske konsekvensene for Vefsn, Rauma og Elverum kommune, men de vil ikke bli analysert med PANDA-modellverket. De tre sistnevnte kommunene vil bli omtalt i kapittel 2.5 og kapittel 4.5. All aktivitet fra Heimvernets skole- og kompetansesenter (HVSK) på Dombås vil bli flyttet over til Terningmoen. Dette vil innebære flytting 45 stillinger og kursing av ca HV-kurselever i året. Videre vil all aktivitet på Luftforsvarets stasjon Mågerø flyttes over til Reitan. Dette vil innebære 124 stillinger. Likeledes vil all aktivitet på Luftforsvarets stasjon Sørreisa flyttes over til Reitan. Dette vil innebære 90 stillinger. For Rygges del er det bare deler av aktiviteten som skal flyttes over til bl.a. Gardermoen. De avdelingene som skal flyttes over vil blant annet være tekniske og operative avdelinger, avdeling for baseforsvar og flyskolens seleksjonssenter. Dette vil innebære 221 stillinger, eller omtrent halvparten av dagens stillinger på Rygge. Det som vil gjenstå på Rygge vil blant annet være basen for transporthelikoptre, redningshelikoptre og Luftforsvarsstaben. Hovedtrekkene av disse tiltakene er at basene skal bli færre og større. Målet er å oppnå mer rasjonell drift hvor stordriftsfordelene utnyttes, og få mer kampkraft ut av ressursene til rådighet. Tiltakene kan derimot få noen regionaløkonomiske konsekvenser. For de aktuelle primærkommunene og deres respektive regioner, kan konsekvensene av å miste aktivitet fra Forsvaret innebære svekket økonomisk utvikling som igjen kan påvirke utviklingen i sysselsetting og bosetning. Forsvaret representerer en del av den økonomiske aktivitet i de fire aktuelle primærkommunene. Denne aktiviteten kommer dels gjennom at Forsvaret er en betydelig kjøper av varer og tjenester. Erfaringsmessig utgjør kjøp av varer og tjenester rundt 1/3 av det samlete driftsbudsjettet for offentlige virksomheter. Aktiviteten kommer også dels gjennom at mannskaper, befal og sivilt ansatte med familier representerer en betydelig del av etterspørselen etter varer og tjenester som omsettes lokalt. Med mannskap mener vi vernepliktige og vervede. Til sammen bidrar dette til et økonomisk grunnlag for vare- og tjenesteproduksjonen. Når dette grunnlaget svekkes vil det oppstå ringvirkningseffekter som forsterker konsekvensene ytterligere. 7

8 Omfanget og formen på de regionaløkonomiske konsekvensene vil også avhenge av når og hvor raskt Forsvarets aktivitet blir nedskalert. For eksempel vil en kommune som forventes høy vekst i både verdiskaping og befolkning i den kommende tiårsperioden være mer robust mot konsekvensene av nedskalert aktivitet i Forsvaret jo lenger tid kommunen får til å vokse. For Dombås sin del er den foreløpige planen at nedkjøringen av Forsvarets aktivitet vil begynne i 2014 og hoveddelen av personell og aktiviteter regnes med å være flyttet før For Mågerø sin del er den foreløpige planen at nedkjøringen av Forsvarets aktivitet vil begynne i 2016 og fullføres i løpet av For Sørreisa sin del er den foreløpige planen at nedkjøringen av Forsvarets aktivitet vil begynne i 2017 og fullføres i løpet av Nedskaleringen av aktiviteten på Rygge vil gå over et noe lengre tidsrom. Den foreløpige planen innebærer at de tekniske og operative avdelingen vil begynne sin overflytting i 2014, mens avdelingene for baseforsvar og flyskolens seleksjonssenter vil begynne sin overflytting i Innen 2020 skal all flytting av de planlagte avdelingene være fullført. I figur 1 under vises den foreløpige tidsplanen til Forsvaret for når nedskaleringen av aktivitet skal finne sted for de respektive fire basene. Figur Foreløpig tidsplan for nedskalering av aktivitet Tidsrom for nedskalering av aktivitet Militærbase Dombås Mågerø Sørreisa Rygge Drevjemoen Setnesmoen Terningmoen 1.3 Valg av regioninndeling Det er etablert flere ulike regioninndelinger som legger til grunn ulike kriterier for regionavgrensningen. Vi har her lagt til grunn NIBR (Juvkam) sin inndeling i bo- og arbeidsmarkedsregioner. Denne inndelingen tar i betraktning både pendling og reisetid. I forhold til en senterkommune, må kommuner i omlandet ha en innpendling til senteret på minimum 10% for å blir regnet med til denne bo- og arbeidsmarkedsregionen. Samtidig må ikke reisetiden overstige 75 minutter. Dette gir regioner som har et felles og funksjonelt bo- og arbeidsmarked. Samtidig gir disse kriteriene (særlig kravet om reisetid) at en får mange små regioner, og det er også mange enkeltkommuner som utgjør egne bo- og arbeidsmarkedsregioner. I forhold til at vi her skal vurdere tilpasninger på arbeidsmarkedet synes likevel denne regiondefinisjonen å være best egnet. SSB har etablert en "Standard for økonomiske regioner" hvor utgangspunktet har vært å skape en regioninndeling som er egnet for publisering av statistikk på nivået mellom kommuner og fylker. Her er ikke krav om funksjonalitet i forhold til pendling og reisetid vektlagt, og denne inndelingen har derfor vært vurdert som mindre hensiktsmessig i forhold til funksjonalitet for en felles bo- og arbeidsmarkedsregion. I den senere tid har SSB også foreslått en regioninndeling for såkalte bo- og arbeidsmarkedsregioner hvor pendling er et kriterium sammen med et krav om en minstestørrelse. Dette har gitt relativt store regioner som resultat, og vi har ikke valgt å legge disse til grunn her. 8

9 Regioninndelingen benyttet i denne analysen er som følger: Ryggeregionen (002 Moss) 0104 Moss 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler Tjømeregionen (025 Tønsberg) 0701 Horten 0704 Tønsberg 0716 Re 0719 Andebu 0720 Stokke 0722 Nøtterøy 0723 Tjøme Dombåsregionen (014 Dovre) 0511 Dovre 0512 Lesja Sørreisaregionen (139 Lenvik+137 Målselv) 1925 Sørreisa 1926 Dyrøy 1927 Tranøy 1931 Lenvik 1924 Målselv 1922 Bardu De offisielle navnene på bo- og arbeidsstedsregionene er angitt i parentes. I et tilfelle har vi valgt å avvike fra denne etablerte inndelingen i bo- og arbeidsstedsregioner, fordi sammenhengen mellom militære enheter har en annen struktur. Dette gjelder Lenvik-Målselv, som består av to bo- og arbeidsmarkedsregioner i hht. Juvkam sin inndeling. Disse er slått sammen på grunn av at Forsvaret er sterkt til sted i begge disse naboregionene. Det er ingen utpreget pendling fra Målselv til Sørreisa. Det er imidlertid en betydelig sivil pendling fra Sørreisa inn til Målselv (over 10%), og Målselv kan representere et alternativ å pendle til når aktiviteten i Sørreisa legges ned. Dombåsregionen består av bare to kommuner, og dersom vi ser på pendlemønsteret i området, er det en viss pendling mellom Dovre og Sel kommuner (men mindre enn 10%). Sel danner imidlertid en egen region som har flere kommuner lenger sør og vest knyttet til seg. Hele området er samlet innenfor det som er kalt Nord- Gudbrandsdal i SSB sine økonomiske regioner, og denne regioninndelingen er også benyttet bl.a. i lokalt planarbeid. Grunnen til at vi likevel velger å holde på Dovre og Lesja som en bo- og arbeidsmarkedsregion, er at i den dokumentasjonen vi har fått fra både HVSKS og Dovre kommune, er disse to kommuner omtalt som nærområdet, og det er få (5 av 45) som er bosatt utenfor disse to kommunene. Over halvparten av Forsvarets ansatte på Rygge pendler inn til Rygge-regionen slik vi har definert den. Men ca. 70% av disse har bosted utenfor Østfold, og her er det et sterkt innslag av langtidspendling fra mange steder i landet. Blant de som pendler inn fra eget fylke kommer det et flertall fra Fredrikstad og Sarpsborg. Disse kommunene m/flere kunne derfor vært inkludert. Imidlertid har SSB sin inndeling i økonomiske regioner også med de samme fire kommunene (i Moss-regionen), mens i SSB sitt forslag til bo- og arbeidsmarkedsregioner er Rygge plassert sammen med et 50-talls andre kommuner i en Stor-Oslo-region. Vi har derfor holdt oss til Juvkams inndeling med de fire kommunene i Moss-regionen. Uansett så er det vertskommunen som er viktigst i vår analyse. Regionen omkring vil først og fremst ha betydning som en egnet geografisk enhet ved gjennomføringen av modellberegninger. 9

10 1.4 Tilgjengelig data for beregninger Datagrunnlag om Forsvaret som er spesielt framskaffet og lagt til rette for denne analysen omfatter følgende: 1. Kjøp av varer og tjenester fra lokalt næringsliv er kartlagt gjennom å koble den enkelte enhet/avdeling sin reskontro for innkjøp med en bedriftsdatabase hvor de ulike leverandører identifiseres med adresse og næringstilhørighet. På grunnlag av dette har vi identifisert hvilke leverandører som er lokale/regionale, og hvilke næringer de tilhører. Koblingen foregår via bedriftenes/foretakenes organisasjonsnummer. Disse leverandørdataene benyttes i PANDA til å beregne direkte økonomiske virkninger i det regionale/lokale næringslivet som følge av Forsvarets innkjøp av varer og tjenester. 2. Oversikter over lønnsutbetalinger gir grunnlag for å beregne disponibel inntekt i husholdninger knyttet til Forsvaret. Koblet mot tallgrunnlag i PANDA for sammensetningen av konsumet gir dette grunnlag for å beregne lokale/regionale konsumvirkninger. 3. Mannskapets konsum av varer og tjenester beregnes spesielt på grunnlag av erfaringstall, koblet mot de samlede inntekter knyttet til mannskapet. 4. Lister over ansatte innen de berørte enheter i Forsvaret etter ansettelseskategori, og etter bosteds- og tjenestekommune gir relevante sysselsettingstall, bl.a. fordelt på vernepliktige og sivilt og militært ansatte. Den enkelte ansatte er også oppgitt med familiestørrelse, som gir grunnlag for å beregne befolkningstall knyttet til hhv. militært og sivilt ansatte. Dette har betydning ved beregning av flyttekonsekvenser. Øvrig datagrunnlag som er benyttet omfatter data lagt til rette i PANDA (kilde SSB/SINTEF). 10

11 2 Historisk bakgrunn I dette delkapitlet vil vi gjennomgå den historiske utviklingen til de aktuelle kommunene på områdene næringsutvikling, arbeidsmarked og demografi. 2.1 Dombås Dombås er et tettsted som befinner seg i Dovre kommune, lengst nord i Gudbrandsdalen. Tettstedet har 1161 innbyggere per 1. januar 2011, mens kommunen som helhet har 2756 innbyggere. I beregningene benyttes den bo- og arbeidsmarkedsregion for Dombås som beskrevet i kapittel Næringsutvikling De siste ti årene har næringsutviklingen i Dovre kommune vært forholdsvis stabil for de fleste sektorene. Unntakene er sektorene kommunal tjenesteyting, bygg og anlegg, kraft og vann, som har hatt sysselsettingsvekst. Dette har betydd sysselsettingsvekst totalt sett det siste tiåret. Dette vises i figur 2.1 under. Figur 2.1 Næringsutvikling i Dovre kommune Sysselsatte fordelt etter næring, Dovre kommune Primærnæringer 2. Foredling og ekstraktiv 3. Bearbeidende industri 4. Bygg og anlegg, Kraft og vann 5. Varehandel 6. Hotell og restaurant 7. Transport, post og tele 8. Forretningsm. og privat tjen.yting 9. Kommunal tjenesteyting 10. Statlig tjenesteyting Kilde: SSB/PANDA Arbeidsmarked Arbeidsledigheten i Dovre og Dombåsregionen forøvrig var høy første halvdel av 90-tallet, men har de siste årene ligget under landsgjennomsnittet 2. Dette vises i figur 2.2 til høyre. Figur 2.2 Arbeidsledighet i Dovre kommune og Dombåsregionen 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % Arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken Kilde: SSB/PANDA Dovre Dombåsregionen 2 SSB:» 06 Arbeidsliv, yrkesdeltaking og lønn Arbeidsledighet» Tabell

12 Nettopendlingen i Dovre kommune har vært hovedsakelig ut av kommunen de siste 13 årene, med unntak av de siste to årene, hvor nettopendlingen har vært positiv. Dette vises i figur 2.3 til høyre (mer om pendleradferd i vedlegg 2). Figur 2.3- Pendleradferd vis-a-vis Dovre Pendling, Dovre kommune Kilde: SSB/PANDA Utpendling Innpendling Nettopendling Demografi De siste 20 årene har Dovre kommune og Dombåsregionen forøvrig hatt en hovedsakelig negativ trend i befolkningsutviklingen. Dette vises i figur 2.4 under. Figur 2.4 Befolkningsutvikling i Dovre kommune og Dombåsregionen 3 % 2 % 1 % 0 % -1 % -2 % -3 % Årlig befolkningsvekst Dovre Dombåsregionen Kilde: SSB/PANDA 2.2 Mågerø Mågerø er et tettsted som befinner seg i Tjøme kommune i Vestfold. Tjøme kommune har 4767 innbyggere per 1. juli I beregningene benyttes den bo- og arbeidsmarkedsregion for Mågerø som beskrevet i kapittel Næringsutvikling De siste ti årene har næringsutviklingen i Tjøme kommune vært forholdsvis stabil for de fleste sektorene. Unntakene er sektorene kommunal tjenesteyting, hotell og restaurant, som har hatt sysselsettingsvekst. Dette har betydd sysselsettingsvekst totalt sett det siste tiåret. Dette vises i figur 2.5 under. 12

13 Figur Næringsutvikling i Tjøme kommune Sysselsatte fordelt etter næring, Tjøme kommune Primærnæringer 2. Foredling og ekstraktiv 3. Bearbeidende industri 4. Bygg og anlegg, Kraft og vann 5. Varehandel 6. Hotell og restaurant 7. Transport, post og tele 8. Forretningsm.og privat tjen.yting 9. Kommunal tjenesteyting 10. Statlig tjenesteyting Kilde: SSB/PANDA Arbeidsmarked Arbeidsledigheten i Tjøme og Mågerøregionen forøvrig var høy første halvdel av 90-tallet, men har de siste årene ligget omtrent på landsgjennomsnittet. Dette vises i figur 2.6 til høyre. Figur Arbeidsledighet i Tjøme kommune og Mågerøregionen 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % Arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken Kilde: SSB/PANDA Tjøme Mågerøregionen Nettopendlingen i Tjøme kommune har vært klart ut av kommunen de siste 13 årene, i økende omfang. Flere bosatte i Tjøme tar jobber utenfor kommunen. Dette vises i figur 2.7 til høyre. De fleste pendler til Tønsberg (jf. pendletabellene i vedlegg 2). Figur Pendleradferd vis-a-vis Tjøme Pendling, Tjøme kommune Kilde: SSB/PANDA Utpendling Innpendling Nettopendling Demografi De siste 20 årene har Tjøme kommune hatt en hovedsakelig positiv trend i befolkningsutviklingen med unntak av tiden rundt. Mågerøregionen for øvrig har hatt stabil befolkningsvekst i perioden. Dette vises i figur 2.8 under. 13

14 Figur Befolkningsutvikling i Tjøme kommune og Mågerøregionen Årlig befolkningsvekst 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % -1 % -2 % Tjøme Mågerøregionen Kilde: SSB/PANDA 2.3 Sørreisa Sørreisa er et tettsted som befinner seg i Sørreisa kommune i Troms. Tettstedet har innbyggere per 1. januar 2011, mens kommunen som helhet har 3367 innbyggere. I beregningene benyttes den bo- og arbeidsmarkedsregion for Sørreisa som beskrevet i kapittel Næringsutvikling De siste ti årene har næringsutviklingen i Sørreisa kommune vært forholdsvis stabil for de fleste sektorene. Unntakene er sektorene statlig tjenesteyting og bearbeidende industri som har hatt reduksjon i sysselsetting, og forretningsmessig tjenesteyting som har hatt noe sysselsettingsvekst. Dette har totalt sett betydd negativ sysselsettingsvekst det siste tiåret. Dette vises i figur 2.9 under. Figur Næringsutvikling i Sørreisa kommune Sysselsatte fordelt etter næring, Sørreisa kommune Primærnæringer 2. Foredling og ekstraktiv 3. Bearbeidende industri 4. Bygg og anlegg, Kraft og vann 5. Varehandel 6. Hotell og restaurant 7. Transport, post ogtele 8. Forretningsm.og privat tjen.yting 9. Kommunal tjenesteyting 10. Statlig tjenesteyting Kilde: SSB/PANDA 14

15 2.3.2 Arbeidsmarked Arbeidsledigheten i Sørreisa og Sørreisaregionen forøvrig var høy første halvdel av 90-tallet, men har de siste årene ligget under landsgjennomsnittet. Dette vises i figur 2.10 til høyre. Figur Arbeidsledighet i Sørreisa kommune og Sørreisaregionen 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken Kilde: SSB/PANDA Sørreisa Sørreisaregionen Nettopendlingen i Sørreisa kommune har vært klart ut av kommunen de siste 13 årene, i økende omfang. Flere bosatte i Sørreisa tar jobber utenfor kommunen. Dette vises i figur 2.11 til høyre. Ifølge SSB/PANDA pendler de fleste til Lenvik (mer om pendleradferd i vedlegg 2). Figur Pendleradferd vis-a-vis Sørreisa Pendling, Sørreisa kommune Kilde: SSB/PANDA Utpendling Innpendling Nettopendling Demografi I Sørreisa kommune har en negativ trend i befolkningsveksten på midten av 90-tallet, snudd til en hovedsakelig positiv trend siden Sørreisaregionen for øvrig har hovedsakelig hatt befolkningsnedgang de siste 20 årene, med unntak av de siste fire årene. Dette vises i figur 2.12 under. Figur Befolkningsutvikling i Sørreisa kommune og Sørreisaregionen 2 % 2 % 1 % 1 % 0 % -1 % -1 % -2 % -2 % Årlig befolkningsvekst Sørreisa Sørreisaregionen Kilde: SSB/PANDA 15

16 2.4 Rygge Rygge er en kommune i Østfold. Kommunen har innbyggere per 1. juli I beregningene benyttes den bo- og arbeidsmarkedsregion for Rygge som beskrevet i kapittel Næringsutvikling Rygge kommune har de siste ti årene hatt forholdsvis sterk vekst i sektorene varehandel, forretningsmessig tjenesteyting og kommunal tjenesteyting, mens bygg og anlegg, kraft og vann har hovedsakelig hatt en reduksjon i sin sysselsetting. Alle andre sektorer har holdt seg forholdsvis stabile. Dette vises i figur Figur Næringsutvikling i Rygge kommune Sysselsatte fordelt etter næring, Rygge kommune Primærnæringer 2. Foredling og ekstraktiv 3. Bearbeidende industri 4. Bygg og anlegg, Kraft og vann 5. Varehandel 6. Hotell og restaurant 7. Transport, post og tele 8. Forretningsm.og privat tjen.yting 9. Kommunal tjenesteyting 10. Statlig tjenesteyting Kilde: SSB/PANDA Arbeidsmarked Arbeidsledigheten i Rygge og Ryggeregionen forøvrig var høy første halvdel av 90-tallet, men har de siste årene ligget omtrent på landsgjennomsnittet. Dette vises i figur 2.14 til høyre. Figur Arbeidsledighet i Rygge kommune og Ryggeregionen 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % Arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken Kilde: SSB/PANDA Rygge Ryggeregionen 16

17 Nettopendlingen i Rygge kommune har vært klart ut av kommunen de siste 13 årene, men i stadig mindre omfang.. Dette vises i figur 2.15 til høyre. Ifølge SSB/PANDA blir det stadig flere bosatte utenfor Rygge som tar jobber i Rygge kommune. Den største andelen av pendlingen foregår til og fra Moss (mer om pendleradferd i vedlegg 2). Figur Pendleradferd vis-a-vis Rygge Pendling, Rygge kommune Kilde: SSB/PANDA Utpendling Innpendling Nettopendling Demografi De siste 20 årene har Rygge kommune og Ryggeregionen hovedsakelig hatt en forholdsvis sterk befolkningsvekst. Dette vises i figur 2.16 under. Figur Befolkningsutvikling i Rygge kommune og Ryggeregionen 3 % 2 % 2 % 1 % 1 % 0 % -1 % Årlig befolkningsvekst Rygge Ryggeregionen Kilde: SSB/PANDA 2.5 Drevjemoen, Setnesmoen og Terningmoen distriktsstaber Nedenfor gis en kort beskrivelse av kommunene til Drevjemoen, Setnesmoen og Terningmoen distriktsstaber knyttet til demografi, næringsutvikling og arbeidsmarked Drevjemoen Drevjemoen ligger i Vefsn kommune. HV-distriktsstab ligger litt utenfor Mosjøen, som er kommune- og regionsenter. Pendleravstand er 24,3 km. Vefsn kommune har innbyggere og har de siste fem årene hatt en befolkningsnedgang på til sammen 130 innbyggere. Hovedårsaken er utflytting fra kommunen. Litt over 60% er sysselsatt i privat sektor. Varehandel og anleggsvirksomhet er de to største næringene. Litt under 25 % er sysselsatt i kommunal sektor og ca. 9 % i statlig sektor. Antall sysselsatte utgjør 6700 personer. De 27 ansatte 17

18 på Drevjemoen HV-enhet utgjør dermed 0,4% av sysselsettingen. Arbeidsledigheten har siden 2009 vært noe lavere enn gjennomsnittet for Nordland og Norge Setnesmoen Setnesmoen ligger i Rauma kommune. HV-distriktsstab ligger 3,9 km utenfor Åndalsnes sentrum, som er kommune- og regionssenter. Rauma kommune har 7000 innbyggere og har de siste fem årene hatt en befolkningsøkning på til sammen 50 innbyggere. Hovedårsaken er innflytting til kommunen. Litt over 75 % er sysselsatt i privat sektor. Varehandel, anleggsvirksomhet og land og lufttransport er de tre største næringene. Litt over 20 % er sysselsatt i kommunal sektor og ca. 2% i statlig sektor. Antall sysselsatte utgjør 3600 personer. De 29 ansatte på Setnesmoen HV-enhet utgjør dermed 0,8% av sysselsettingen. Arbeidsledigheten har siden 2009 hovedsakelig ligget høyere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet Terningmoen Terningmoen ligger i Elverum kommune. HV-distriktsstaben ligger i tilknytning til Elverum sentrum. Elverum kommune har litt under innbyggere, og har de siste fem årene hatt en befolkningsvekst på underkant av 1000 innbyggere. Litt over 60% er sysselsatt i privat sektor. Antall sysselsatte i Elverum er på De 29 ansatte på Terningmoen HV- distriktsstab utgjør dermed 0,3% av sysselsettingen. Arbeidsledigheten har siden 2009 ligget under både fylkes- og landsgjennomsnittet. Som tidligere nevnt er det planlagt å flytte HVKS (som per dags dato består av 45 stillinger) fra Dombås til Terningmoen. Den samlede virkning av tiltak i Forsvarssjefens fagmilitære råd som berører Terningmoen medfører en netto økning i stillinger. 18

19 3 Metode 3.1 Regionaløkonomisk analyse med PANDA Analysearbeidet er gjennomført ved hjelp av beregninger i modellsystemet PANDA. Framgangsmåten har bestått i å etablere en referanseutvikling med utgangspunkt i Forsvarets aktivitetsnivå i dag, og deretter simulere effekten for sysselsetting og befolkning av at Forsvarsaktiviteten nedlegges. I analysen er Forsvarets aktivitetsnivå i dagens situasjon beskrevet med angivelse av ansatte, ansattes sivilstand og vernepliktige, samt Forsvarets kjøp av varer og tjenester fra det lokale og regionale næringslivet. Ved hjelp av PANDA er de sysselsettingsmessige virkningene i næringslivet av disse innkjøpene beregnet, samt det konsumet som Forsvarets husholdninger inkl. vernepliktige står for. Forsvarets samlede virkning på sysselsettingen i kommunen/regionen er framkommet ved å simulere et bortfall av Forsvaret og alle dets aktiviteter. Differansen mellom denne beregningen og referanseutviklingen uten bortfall gir Forsvarets samlede betydning. Beregningen er dynamisk i den forstand at både referanseutvikling og konsekvenser av bortfall er plassert/fordelt i tid. Dette har videre gitt grunnlag for å beregne befolkningsmessige konsekvenser. Her er arbeidsstyrke og befolkning knyttet til Forsvaret behandlet på en annen måte enn det som er knyttet til næringslivet for øvrig. Selve beregningene i PANDA kan gjennomføres på ulike måter avhengig av situasjonen og hvilke forutsetninger en ønsker å legge til grunn for beregningene. PANDA er en såkalt økonomisk-demografisk modell hvor den regionaløkonomiske utviklingen bestemmes i en modul, og den demografiske i en annen. I befolkningsmodulen er det dessuten integrerte moduler for hhv. arbeidsmarkedet og boligbygging. PANDA beregner en region av gangen. Den regionaløkonomiske modellen er en klassisk makroøkonomisk kryssløpsmodell (Input-Output) spesielt tilpasset det regionale nivået. Modellen styres av utviklingen i etterspørsel utenfra regionen (eksportleveranser, investeringer utenfra regionen og offentlig konsum, leveranser til landet for øvrig). En referanseutvikling er etablert i PANDA basert på utviklingen i ulike variable fra MODAG 3 -beregninger. Dette benyttes ofte som en referanseutvikling ved denne typen konsekvensanalyser. I tillegg er det i PANDA lagt opp en mulighet (delmodul) for å spesifisere egne aktiviteter, f.eks. knyttet til nyetableringer og nedleggelser. Denne funksjonen benyttes i denne analysen for å simulere utviklingsforløpet ved endringer i Forsvarets sysselsetting, vernepliktige og regionale innkjøp. Den demografiske modellen består av en ren demografisk delmodul for framskriving av befolkningen (aldring, døde). I tillegg er det moduler som kan behandle ulike flyttekomponenter som konsekvens enten av utviklingen på arbeidsmarkedet (inn og ut av regionen), eller som konsekvens av boligbygging (internflytting i regionen). Tilpasningen på arbeidsmarkedet for regionen beregnes i PANDA på grunnlag av historiske fordelinger for hhv. flytting, pendling og arbeidsledige. Disse forutsetningene kan styres av brukeren. Den interne tilpasningen på arbeidsmarkedet i kommunene (fordeling mellom pendlere og flyttere) bestemmes av gravitasjonsmodeller hvor avstanden mellom arbeidssted og bosted er sentral. I tillegg er det også mulig å simulere flytting og befolkningsutvikling basert direkte på siste periodes flyttetrender. 3 MODAG (MODell av AGgregert type) er en makroøkonomisk modell for norsk økonomi, utviklet i Statistisk sentralbyrå. Modellen benyttes til framskrivninger og politikkanalyser for sentrale størrelser i økonomien. 19

20 Det er sammenhenger mellom de to hovedmodulene som gjør at den regionaløkonomiske utviklingen påvirker arbeidsmarkedet (bl.a. forholdet mellom pendling og flytting) og dermed flytting og befolkning. Omvendt vil den demografiske utviklingen og utviklingen på arbeidsmarkedet påvirke personoverføringer (pensjoner, trygder, pendlelekkasjer mv.), og endringer i disse inntektskomponentene vil så påvirke konsumetterspørsel og næringsutvikling i den regionaløkonomiske modulen. Det er mulig å bruke de to hovedmodulene hver for seg. Det gir mulighet for å rendyrke simuleringer hvor bare den økonomiske utviklingen tas hensyn til, eller bare den demografiske med enkle flytteforutsetninger. Det er ofte hensiktsmessig å gjennomføre slike forenklede beregninger innledningsvis for å få en systematisk innsikt i hvordan ulike forhold påvirker utviklingen i regional økonomi og befolkning. I analysen av Forsvarets enheter har vi først og fremst benyttet enklere beregninger med utgangspunkt i modelldelene hver for seg. Den tilpasningen som Forsvarets personell antas å gjøre er så vidt forskjellig fra den gjennomsnittlige tilpasningen i arbeidsmarkedet at det ikke er hensiktsmessig å koble alt sammen i en stor modellkjøring basert på gravitasjonsmodellene. Den regionaløkonomiske utviklingen knyttet til innkjøp/underleveranser og konsum er behandlet på ordinær måte i modellen sammen med den øvrige etterspørselen. 3.2 Personellmessige tilpasninger Søknads- og beordringssystemet i Forsvaret gjør at det er en stor mobilitet i forhold til tjenestested. Hvert år vil en stor del av befalet søke på nye stillinger som lyses ut. For en del av disse vil dette innebære beordring til et nytt sted. I forhold til bosted behøver ikke mobiliteten å være like stor. Enkelte kan legge opp til å pendle til nye tjenestesteder (evt. for en periode) framfor å flytte hele familien til et nytt sted. Dette innebærer at konsekvensene av omorganiseringen i forhold til flytting og befolkningsendringer må vurderes opp mot hvor de enkelte enheter flytter som ledd i omleggingen, hvilke stillingsmuligheter det finnes i dagpendleravstand til nåværende tjeneste- og bosted, osv. Betydningen av slike faktorer har sammenheng med hvilken karrierefase den enkelte befinner seg i. For yngre befal, som er i en tidlig karrierefase vil det telle mest med gode stillinger som ledd i en karriereutvikling. Eldre befal som er mer etablerte i sin yrkeskarriere, vil være mer tilbøyelig til å slå rot et sted, og da vil attraktive egenskaper ved alternativet som bosted telle mer. Yngre befal er i en karrierefase som gjør at de ser på forflytting til steder med større karrieremuligheter som en naturlig del av sin karriereutvikling. Dette omfatter hovedsakelig befal som enten er enslige eller som har et parforhold uten barn, og som har større aksept for flytting enn befalsfamilier med barn. Vi har derfor lagt til grunn at befal i disse gruppene har større tilbøyelighet for flytting enn befal i barnefamilier. Som en hovedregel vil vi legge til grunn følgende prinsipper for vurdering av flytting som en konsekvens av omorganiseringen: 1. Sivilt ansatte forutsettes ikke å flytte, men blir boende. - Et unntak kan gjelde for Sørreisa, hvor sivilt ansatte på radarstasjonen antakelig må flytte med til Reitan for å kunne opprettholde yrkesveien. Vi antar derfor at enslige sivile i Sørreisa også flytter 2. Yngre befal, her identifisert som enslige eller par uten barn, vil flytte dit det er størst karrieremuligheter. - For både Sørreisa og Mågerø vil det innebære flytting til Reitan ved Bodø - For Rygge vil det innebære flytting til ny kampflybase (Ørlandet eller eventuelt Bodø) 3. For etablert befal med familie er det litt ulikt på de forskjellige stedene. - Som et utgangspunkt antas i det høye alternativet at ca. halvparten av det øvrige befalet også flytter, dette vil imidlertid variere litt mellom de fire stedene 20

21 - I Sørreisa forventes en stor andel av befal med familie å flytte. Det vil være mulig å finne alternative muligheter i Forsvaret i nærheten dersom en aksepterer andre jobbtyper. Både Heggelia og Bardufoss (og evt. Sætermoen) kan by på alternativer dersom det å bli boende i området er viktig. Men en fortsatt karrieremessig utvikling innenfor den yrkeskategorien en har valgt innebærer at flytting til Reitan er mest aktuelt - På Mågerø vil det være attraktivt å bli boende for befalsgrupper som er i en mer etablert fase. For en større andel av befalet kan derfor pendling være en løsning - På Dombås antas alle militært ansatte å flytte - Rygge er attraktivt som arbeidssted for befal som er mer etablert i sin karriereutvikling, men innen rimelig pendleavstand finnes det også yrkesmessige karrieremuligheter. Her antas derfor den største andelen av befal med familie å bli boende fortsatt Med utgangspunkt i disse forutsetningene har vurdert hvordan ansatte som er bosatt i de aktuelle regionene vil tilpasse seg. Ved denne vurderingen har vi spesielt vurdert muligheten for hhv. lav og høy andel flytting, kalt Alt. 1 og Alt. 2. For det enkelte tjenestested kan situasjonen oppsummeres slik: Mågerø: 124 stillinger nedlegges og flyttes i løpet av 2016 og Betydelig andel yngre befal uten familie - Få alternative stillingsmuligheter i nærheten innen Forsvaret (Oslo blir for langt unna) Sørreisa: 90 stillinger nedlegges og flyttes i løpet av 2017 og Stor andel yngre befal uten familie - Alternative arbeidsplasser finnes i Målselv/Bardufossområdet Rygge: 221 stillinger nedlegges og flyttes i perioden 2014 til stillinger ved HV01 legges ned fra Første trinn i omorganiseringen omfatter flytting av knapt 40 stillinger til Gardermoen i Disse ventes ikke å flytte med, men bli boende og pendle til Gardermoen - 25 stillinger ved HV01 legges ned. Kun et fåtall av disse kan antas å flytte - Deretter flytter flere enheter i flere omganger fram til På grunn av den lange tidshorisonten forventes en vesentlig del som ønsker å bli boende å skaffe seg alternative arbeidsplasser i området gjennom beordringssystemet Dombås: 45 stillinger nedlegges og flyttes i løpet av 2014 og HV-skolen legges ned og flyttes til Terningmoen ved Elverum - De fleste militært ansatte som bor i Dovre forventes å flytte - De fleste sivilt ansatte forventes å bli boende Det er til dels mange som pendler inn til de fire tjenestestedene fra omlandet omkring regionene. Dette gjelder særlig på Rygge og i Sørreisa. Vi har i vår analyse ikke vurdert konsekvensene for disse eller for kommunene hvor disse er bosatt i. I utgangspunktet må vi forvente at disse vil tilpasse seg på tilsvarende måte som de bosatte i de fire regionene. I neste kapittelet presenteres det en oversikt over personellstrukturen innenfor ulike geografiske nivå. Denne strukturen er viktig når man skal forklare de ulike effektene som man ser ved utflytting av dagens enheter. 21

22 3.3 Innkjøp leveranser fra næringslivet For Luftforsvarets enheter (Mågerø, Sørreisa og Rygge) har vi mottatt reskontro-oversikter som viser de regionale innkjøpene. De detaljerte fordelingene av disse er gjengitt i vedlegg. Fra HVSKS på Dombås har vi mottatt totaltall for de regionale innkjøpene. Samlet ser dette slik ut: Tabell 3.1 Innkjøp fra de aktuelle militærbasene (mill. kr) Rygge Mågerø Sørreisa Dombås* Kommunen 1,033 0,05 0,144 Regionen utenom kommunen 1,399 0,827 0,835 4,4 Fylket utenom regionen 3,084 0,307 0,854 Resten av landet utenom fylket 65,433 5,982 3,44 4,8 Totalt 68,517 6,289 4,294 9,2 *For Dombås har vi bare regional tall, så her inngår også kommunale innkjøp Kilde: Forsvaret Disse fordelingene er basert på lister fra innkjøpsreskontro med oversikt over leverandører etter adresse og næring. Vi har grunn til å tro at de regionale tallene ikke er overestimert. F.eks. så er ikke Avinor eller Luftfartsverket tatt med som lokal leverandør på Rygge, selv om de faktisk er til stede der. Samtidig representerer dette aktiviteter som uansett vil være til stede der, og som derfor heller ikke skal tas med som et bortfall med sysselsettingskonsekvenser. Detaljene i leveransefordelingene er gjengitt i vedlegg 1. På Dombås er det fra HVSKS oppgitt en leie/kjøp fra Forsvarsbygg på 6,5 mill kr, og et direkte innkjøp til drift på 1,6 mil.l kr. For innkjøp via varehandel er det bare avansen (ca 20%)som ligger igjen lokalt. For andre typer av tjenester, bygg og anlegg mv kan det være betydelige lokale andeler. Vi har lagt til grunn at den samlede lokale andelen utgjør 40%. Dette gir en lokal andel på 3,2 mill av 8,1 mill.kr. I tillegg kommer det et konsum knyttet til elevene ved skolen. Basert på erfaringstall er dette estimert til ca. 25% av samlet forbruk, og dette utgjør 1,2 mill. kr. per år. på Dombås. 3.4 Referanseutvikling og konsekvenser I referansebanen er den regionaløkonomiske utviklingen og utviklingen i sysselsetting basert på modellberegninger med den nasjonale modellen MODAG (jf. også avsnitt 3.1). I utgangspunktet gir dette regionale utviklingsforløp for den enkelte sektor som ligger nært opp til den nasjonale utviklingen. Ulik næringssammensetning i regionene gir imidlertid at den samlede regionale utvikling i økonomi og sysselsetting vil variere mellom regionene. De tallmessige forutsetningene fra MODAG-kjøringene kan imidlertid justeres og tilpasses utviklingen i den enkelte region, basert bla på historisk trend for de ulike næringene i en region. Det er i dette arbeidet ikke vektlagt å gjennomføre grundige regionale tilpasninger av disse forutsetningene. Det som er vektlagt, er å utvikle et så grundig datagrunnlag som mulig for endringene knyttet til Forsvarets omorganisering, med hensyn til innkjøp og flytting av personale. Det er benyttet to alternativ med hensyn til flytting, et lavt alternativ (Alt. 1) og høyt (Alt 2). For å beregne konsekvenser av omorganiseringen, justeres referanseutviklingen med disse forutsetningene. Differansen mellom referansebanen og disse to alternativene knyttet til innkjøp og flytting gir da konsekvensene av Forsvarets omorganisering. I figurene er sysselsettingskonsekvensen angitt ved stolper som viser den direkte virkningen av Forsvarets omorganisering og de indirekte virkningene i næringslivet ellers. Stolpene gjengir differansen mellom de to kurveforløpen i figuren, og ikke den marginale endringen hvert år. 22

23 Sagt på en annen måte er det differansen mellom forløpene dette gir som er viktig, og ikke selve forløpet i de ulike alternativene i seg selv. En skal derfor være forsiktig med å tolke referansebanen for sysselsetting som uttrykk for den mest sannsynlige utviklingen dersom ingen ting hender. Denne referansebanen er kun et utviklingsforløp av flere mulige. Når det gjelder befolkningsutviklingen, så er referansebanen her et mer sannsynlig forløp. I tillegg til estimerte demografiske endringer i den faktiske befolkningsstrukturen, er dette basert på de siste fire års flyttetendenser i regionen, og gir sånn sett et forløp som er basert på faktisk befolkningsstruktur og historiske trender i denne strukturen. Men også her er det differansen mellom referanseutviklingen og de justerte utviklingsforløpene knyttet til forsvarets flytting som har stått i fokus i analysen, ikke selve forløpene i seg selv. 23

24 4 PANDA-beregninger av regionaløkonomiske konsekvenser Etter å ha beregnet alle konsekvenser som følger av at innkjøp faller bort og stillinger flyttes, er det beskjedne konsekvenser for de fleste regionene. Dombås har relativt sett de største konsekvensene, men det har også sammenheng med at den bo- og arbeidsmarkedsregionen vi her benytter er relativt liten. Innkjøpene er relativt beskjedne, og gir forholdsvis små ringvirkninger i næringslivet. Det som slår mest ut, er virkningene av selve personellflyttingen, dvs. de direkte sysselsettingsvirkningene. Av den grunn starter vi gjennomgangen av resultatene på hvert sted med en gjennomgang av arbeidsmarkedet, med fokus på sammensetning i stillingsstruktur og pendling mellom bosted og arbeidssted for de militært ansatte. Vi har også tatt med tilhørende familie basert på registreringer av dette. I alle beregningene er det gjort to alternativer, ett med lav grad av flytting (Alt. 1) og ett med høy grad av flytting (Alt. 2). Alternativene spesifiseres i delkapitlene om arbeidsmarked. I presentasjonen av resultatene i delkapitlene om sysselsetting og næring og demografi vil vi kun presentere Alt. 2, ettersom effektene i Alt. 1 er så små at de knapt kan sees på figurene. 4.1 Dombås Arbeidsmarked I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over personellstrukturen innenfor ulike geografiske nivå. I oversikten er det gjengitt tall for alle som jobber på Dombås og som bor innenfor hhv. kommune, region, fylke eller ellers i landet. Tabell Personellsituasjonen på Dombås Kilde: Forsvaret 45 stillinger vil bli nedlagt når HVSK flyttes til Terningmoen ved Elverum. Flyttingen vil foregå i løpet av 2014 og I en vurdering fra Dovre kommune heter det at de sivilt ansatte vil bli boende dersom HVSK flyttes, mens alt militært personell med familier mest sannsynlig vil flytte. På HVSK på Dombås er det ansatt 28 befal og 17 sivile. 3 av de sivile er tilknyttet Forsvarsbygg og 1 er knyttet til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Alle sivile bor i Dombåsregionen (Dovre og Lesja kommuner), mens 20 av de militært ansatte bor i Dovre-regionen. 5 av befalet er bosatt andre steder i Oppland, og 3 er bosatt utenfor fylket. Vi har ingen oversikt over bosetting av personell i Dovre kommune spesielt. I tabellen nedenfor er denne satt lik bosettingen Dombåsregionen. For bosatte i Dombåsregionen er det lagt til grunn følgende forutsetninger når det gjelder flytting kontra det å bli boende: Lavt alternativ for flytting (Alt. 1): - 75% av befalet flytter - Ingen sivile flytter Høyt alternativ for flytting (Alt. 2) Dovre kommune Dombåsregionen Totalt utenom Dovre Oppland Ansatte Familie Sum Ansatte Familie Sum Ansatte Familie Sum Ansatte Familie Sum Ansatte Familie Sum Sivile Sivile Sivile Sivile Sivile Befal Befal Befal Befal Befal Vervede Vervede Vervede Vervede Vervede Sum Sum Sum Sum Sum