Oppdragsgiver. Hol, Ål, Gol, Hemsedal, Flå, Nes og Krødsherad kommune. Rapporttype. Årsrapport

Transkript

1 Oppdragsgiver Hol, Ål, Gol, Hemsedal, Flå, Nes og Krødsherad kommune Rapporttype Årsrapport ÅRSRAPPORT OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2012

2

3 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (70) ÅRSRAPPORT OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2012 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Overvåking av Hallingdalsvassdraget i 2012 Revisjon Årsrapport Dato Utarbeidet av Lise Irene Karlsen Kontrollert av Knut A. Moum Beskrivelse Årsrapport for overvåking av Hallingdalsvassdraget i 2012

4 4 (70) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2012 INNHOLD 1. OVERVÅKING AV VANNKVALITET I HALLINGDALSVASSDRAGET, 2012 (KORTVERSJON) INNLEDNING Bakgrunn Landskap, berggrunn og løsmasser Arealer, jordbruk og befolkning METODEBESKRIVELSE Prøvesteder Tidspunkt for prøveuttak Analyseparametere på vannprøver Totalt fosfor Total nitrogen Total organisk karbon (TOC) ph Alkalitet Turbiditet Tarmbakterier Fargetall Kalsium Klassifisering av forurensningstilstand og egnethet for bruk Gjennomsnitt Metodebeskrivelse ved bestemmelse av begroingsalger KLIMA OG VANNFØRING I Temperatur Nedbør Kraftverk Vannføring VANNTYPE ANALYSERESULTATER OG FORURENSNINSGTILSTAND I Total fosfor Total nitrogen Organisk stoff ph og alkalitet Turbiditet Tarmbakterier Undersøkelser av begroingsalger i perioden EGNETHET FOR BRUK I Egnethet for råvann til drikkevann Egnethet for fritidsfiske Egnethet for bading og rekreasjon Egnethet for jordvanning... 51

5 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (70) 8. UTSLIPP FRA RENSEANLEGGENE VIRKNING PÅ VANNKVALITETEN I VASSDRAGET Hol kommune Ål kommune Hemsedal kommune Gol kommune Nes kommune Flå kommune Krødsherad kommune REFERANSER VEDLEGG VEDLEGG 1: ANALYSERESULTATER ELVEPRØVER 2012 VEDLEGG 2: ANALYSERESULTATER NEDSTRØMS RENSEANLEGG 2012 VEDLEGG 3: ANALYSERESULTATER BEGROINGSALGER Ramboll

6 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (70) 1. OVERVÅKING AV VANNKVALITET I HALLINGDALSVASSDRAGET, 2012 (KORTVERSJON) Det er gjennomført felles overvåking av Hallingdalsvassdraget siden Overvåkingen omfatter Usta, Hemsila, Hallingdalselva og Krøderen, og har vært et samarbeid mellom kommunene Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå og Krødsherad. For å dokumentere den generelle tilstanden i vassdraget, er det tatt ut månedlige vannprøver fra april til november på faste prøvesteder, spredt fra Geilo sentrum til utløpet av Krøderen. I tillegg er det tatt ut 1-2 ekstraprøver nedstrøms de største renseanleggene, for nærmere å kunne vurdere disse utslippenes virkning på vannkvaliteten i elva. Det er analysert begroingsalger i vassdraget i august. Vannkvaliteten er vurdert i henhold Klif veileder 01:2009 og SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitet i ferskvann (se tabell nedenfor) var preget av enkelte svært kraftige nedbørsepisoder i løpet av sommeren. Erfaringsmessig øker verdiene for flere av parameterne i perioder med kraftig nedbør, på grunn av overløp og raskere avrenning, spredte avløpsløsninger og / eller beiteområder. Flere av prøverundene falt på regnværsdagene i 2012, spesielt prøvetakingen i august kan være påvirket av unormale tilstander i vassdraget da denne prøven sammenfalt med en nedbørsepisode som ga intenst mye nedbør over en kort periode (gjelder særlig nederst i vassdraget). Årsgjennomsnittet for enkelte parametere er i flere tilfeller betydelig påvirket av høye enkeltmålinger. Høye enkeltmålinger trekker opp resultatet for tarmbakterier Bakterietallet var mange steder høye i 2012 sammenlignet med tidligere år. Prøvepunktene Strandafjorden inn, Kvinna, Votna, Lya, Hemsila ved Holde bru, Hemsila ved Langeset, Melen, Bergheim har mindre god eller dårlig forurensningstilstand med hensyn på tarmbakterier mens Flå bru viser tilstandsklasse svært dårlig. Grunnen til de dårlige resultatene er sannsynligvis at det er gjennomført flere prøvetakinger i nedbørsperioder. Antall tarmbakterier øker da på grunn av overløp og raskere avrenning spredte avløpsløsninger og / eller beiteområder Lavt innhold av næringsstoffer, men også et sårbart økosystem Undersøkelsene av begroingsalger viser at tilført fosfor og nitrogen er lett tilgjengelig for alger i Hallingdalsvassdraget, og dermed raskt bidrar til økt algevekst. Økt utslipp av næringsstoffer kan raskt få synlige effekter i vassdraget, ved algeoppblomstring og økt begroing. Eksempler på dette er algevekst og begroing i Strandafjorden i 2007 og Årsgjennomsnitt for nitrogen lå i tilstandsklasse meget god eller god for alle prøvepunkter i Hallingdalsvassdraget i Alle prøvepunktene viste også lave fosforkonsentrasjoner med årsgjennomsnitt som gir svært god eller god tilstand (med unntak av for Hemsila ved Holde bru og Eiklid som viser mindre god tilstand) Flomepisoder kan gi høy partikkeltransport (turbiditet) Turbiditeten er lav eller moderat i hele vassdraget. Tilførsler av breslam i øvre del av vassdraget kan øke turbiditeten, det samme kan økt avrenning ved kraftig snøsmelting og/eller regnvær. Tilstanden er meget god med hensyn på ph og god med hensyn på alkalitet Alle prøvesteder hadde årsgjennomsnitt over ph 6,5 og tilstandsklasse meget god. Årsgjennomsnitt for alkalitet (bufferevne) lå i tilstandsklassen god for de fleste prøvestedene. Forsuring er ikke noe vesentlig problem i vassdraget i dag, og dette begrenser ikke det gode ørretfisket.

7 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (70) Lavt innhold av organisk stoff Årsgjennomsnitt for total organisk karbon (TOC) lå i tilstandsklasse meget god eller god for alle prøvepunkter i 2012 i Hallingdalsvassdraget, med unntak av prøvepunkt Votna, Lya og Hemsila ved Hesla bru der tilstandsklassen var mindre god. Trenden som tidligere har vist seg med økt innhold av organisk stoff ved mange av prøvepunktene, videreføres i 2012 med en signifikant økning for prøvepunktene Geilo sentrum, Strandafjorden inn, Trillhus, Hemsil v/holde bru,krøderen inn, Noresund og Krøderen ut. Anbefalinger for videre overvåking Overvåkingen av Hallingdalsvassdraget gir en god dokumentasjon av den generelle tilstanden i vassdraget. Det anbefales at overvåkningen av hovedvassdraget fortsetter på samme nivå som tidligere, både for å kunne dokumentere langtidstrender for vannkvaliteten, og for å dokumentere effekter av eventuelle forurensningstilførsler og gjennomførte tiltak på lokalt nivå. Videre overvåking er også i tråd både med innbyggernes interesser for god informasjon om eget nærmiljø og krav i Forskrift om rammer for vannforvaltningen. I forbindelse med gjennomføringen av denne forskriften, vil det bli økt fokus på biologiske parametre som begroingsalger, bunndyr og fisk i framtidig vassdragsovervåking. Det utvikles et nytt økologisk klassifiseringssystem for klassifisering av tilstand med bakgrunn i slike parametre, med klassegrenser som er tilpasset vanntype. Tabell (neste side): Resultater fra vassdragsovervåkingen i Hallingdalsvassdraget i perioden 2003 til Resultatene fra 1999 og 2002 er utelatt fra denne tabellen, se tidligere rapporter. De oppgitte tallene er tidsveid gjennomsnitt for perioden og aritmetisk gjennomsnitt for I henhold til SFTs klassifiseringssystem er resultatene for termotolerante koliforme bakterier (TKB) oppgitt som 90 % persentil. Grenseverdier for total fosfor og total nitrogen er ut ifra Klifs veileder 01:2009, mens det for de andre parameterne er benyttet klassegrenser fra SFTs klassifiseringssystem

8 År Geilo Strandafj. Tunnel Tunnel Strandafj. Torpo Holde Langeset Hesla Kvinna Votna Lya Trillhus Eiklid Melen Bergheim Flå bru Krøderen Noresund Krøderen sentrum inn Hol III Nes ut badeplass bru bru bru inn ut 03 13,3 6,1 4,3 4,5 5,2 3,1 8,3 5,6 5,0 5,2 6,9 3,0 3,1 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET 05 4,5 6,3 3,9 I ,9 4,2 4,1 6,6 5,3 4,4 4,5 3,58 (70) 5,2 5,8 4,8 4,5 4,8 4,6 5,1 3,5 3,4 06 4,8 5,9 4,2 4,6 5,3 5,1 7,1 5,3 5,6 5,5 3,4 6,7 4,9 5,6 4,9 5,0 5,4 5,1 4,0 4,1 07 4,0 7,6 3,9 4,3 4,7 4,0 5,2 4,8 4,9 5,1 9,4 9,7 4,1 4,8 4,5 4,8 5,0 5,1 5,1 4,7 08 3,1 5,6 2,4 2,3 2,5 2,7 4,7 3,7 2,8 3,4 4,7 4,9 3,1 3,4 2,8 3,1 3,2 3,7 3,9 4,4 09 4,6 6,9 4,3 5,4 5,7 5,1 5,8 4,6 4,9 5,7 3,7 5,3 5,1 5,5 5,0 4,9 4,5 5,5 4,9 4,9 10 5,9 5,2 5,7 5,9 5,7 5,6 7,3 7,2 6,1 5,9 3,7 4,6 5,8 6,4 6,2 6,2 6,2 8,4 6,1 4,9 11 4,3 11,6 6,5 6,0 5,9 5,2 11,4 5,3 10,5 5,9 8,2 12,4 14,5 27,9 6,5 5,7 9,6 14,6 10,4 8,3 12 5,7 6,4 6,2 6,9 10,8 7,3 8,1 7,9 7,4 7,3 11,4 6,6 6,6 12,0 7,8 8,8 6,7 11,2 6,6 6, ,99 1,34 0,40 0,73 0,75 0,51 1,22 0,91 0,77 0,70 1,16 0,45 0, ,82 0,81 0,48 0,84 0,86 0,40 0,55 0,57 0,74 0,66 0,41 0,46 0,53 0,58 0,85 0,74 0,85 0,73 0,46 0, ,46 0,65 0,33 0,47 0,57 0,32 0,56 0,51 0,54 0,49 0,37 0,50 0,42 0,53 0,46 0,56 0,51 0,61 0,41 0, ,41 0,45 0,37 0,67 0,70 0,23 0,34 0,46 0,59 0,54 0,47 0,34 0,30 0,63 0,66 0,61 0,65 0,63 0,47 0, ,53 0,50 0,40 0,71 0,62 0,30 0,47 0,53 0,69 0,61 0,95 0,52 0,25 0,44 0,56 0,65 0,60 0,59 0,47 0, ,68 0,58 0,46 0,62 0,83 0,45 0,95 0,54 0,54 0,47 0,48 0,54 0,30 0,57 0,67 0,55 0,59 0,67 0,37 0, ,58 0,41 0,49 0,62 0,65 0,32 0,53 0,63 0,71 0,67 0,27 0,32 0,50 0,87 0,54 0,74 0,71 1,03 0,66 0, ,10 1,70 0, ,00 0,56 0,65 0,47 1,10 1,10 0,70 0,52 1,20 1,01 1,40 0,94 0,94 0,87 0,72 0, ,55 0,47 0,22 0,45 0,48 0,25 0,29 0,42 0,44 0,39 0,54 0,19 0,19 0,27 0,57 0,54 0,45 0,76 0,28 0, ,2 2,4 1,7 2,6 2,7 1,3 1,7 2,5 3,9 3,1 3,3 2,9 3,1 05 2,3 2,6 1,7 1,8 2,6 3,8 3,5 3,7 2,5 2,6 1,6 1,6 3,1 2,4 2,2 2,5 3,1 2,9 2,9 2,7 06 2,1 2,3 1,4 1,6 2,2 3,6 3,7 3,3 2,6 2,7 1,3 1,5 3,4 2,9 2,2 2,2 2,5 2,6 2,9 3,0 07 1,3 1,7 1,3 1,3 1,4 2,8 1,9 2,6 1,9 2,0 1,0 1,0 2,7 1,7 1,5 1,7 1,7 1,8 2,8 3,0 08 2,0 2,2 1,2 1,3 1,8 2,9 2,8 2,8 2,1 2,3 1,4 1,3 3,5 2,0 1,5 1,7 2,0 2,0 2,7 3,1 09 2,2 2,3 1,7 1,7 2,1 3,3 2,8 3,0 2,3 2,5 1,7 1,6 4,3 2,6 2,5 2,5 2,7 2,9 2,9 3,0 10 2,9 2,7 2,0 2,4 3,0 3,8 3,8 3,5 3,0 3,4 1,7 1,5 4,0 2,7 3,0 3,0 3,2 3,4 3,6 3,5 11 1,9 2,2 1,9 2,3 2,8 3,2 3,7 3,4 2,9 3,1 1,6 1,7 2,7 2,3 2,5 2,8 2,9 3,1 3,5 3,6 12 2,0 2,4 1,4 1,6 2,4 3,2 3,7 3,7 2,4 2,5 1,6 1,5 3,7 2,3 2,7 3,0 2,3 2,6 2,8 3, ,03 6,99 6,90 6,78 7,08 6,57 6,66 6,95 6,99 6,82 6,84 6,76 6, ,04 7,08 6,80 6,93 6,96 7,24 7,13 6,99 7,00 7,03 6,59 6,53 6,84 6,89 6,93 6,84 6,83 6,83 6,80 6, ,92 7,03 6,75 6,91 6,93 7,22 7,13 6,96 7,01 7,05 6,66 6,60 6,91 6,90 6,88 6,82 6,80 6,76 6,80 6, ,99 7,03 6,79 6,89 6,93 7,22 7,19 7,05 7,03 7,08 6,52 6,58 6,85 6,74 6,88 6,80 6,76 6,78 6,83 6, ,06 7,08 6,77 6,84 6,98 7,29 7,13 7,08 7,03 7,04 6,68 6,65 6,98 6,73 6,86 6,79 6,79 6,79 6,75 6, ,14 7,15 6,88 6,99 7,13 7,32 7,24 7,13 7,06 7,11 6,73 6,79 7,17 7,00 6,98 6,89 6,89 6,88 6,83 6, ,06 7,09 6,79 6,91 7,08 7,31 7,07 6,94 7,06 7,00 6,57 6,65 6,79 6,95 6,83 6,82 6,82 6,51 6,86 6, ,80 7,00 6,70 6,80 7,10 7,20 7,10 7,00 7,00 7,00 6,60 6,60 6,70 6,80 6,30 6,80 6,80 6,90 6,22 6, ,00 7,00 6,60 6,80 7,00 7,20 7,10 6,80 7,00 7,00 6,60 6,70 7,00 7,00 6,90 6,80 6,80 6,70 6,70 6, Næringssalter Partikler Organisk stoff Bakterier Forsuring Total fosfor Total nitrogen Partikler Total organisk karbon Tarmbakterier (TKB) ph Alkalitet µgp/l µgn/l FTU mg C/l ant/100ml µmol/l

9 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (70) 2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Overvåking av vannkvaliteten i Hallingdalsvassdraget i 2012 er en videreføring av den felles overvåkingen som startet i 1999 (BUVA, 2000; 2001; 2002; 2005; 2006, Eurofins 2007; 2008; 2009 og 2010, 2011 og 2012). Deltakende kommuner er Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå og Krødsherad. Overvåkingen ble satt i gang pga. algeoppblomstringen i Krøderen i 1998 og sik-døden i Hensikten var, foruten å kartlegge forurensningsutviklingen over tid, å følge med endringer i vannkvaliteten gjennom året, og om mulig på et tidlig tidspunkt fange opp indikatorer på en eventuelt ny algeoppblomstring eller fiskedød. Rapporten for overvåkingen av Hallingdalsvassdraget er finansiert som et spleiselag mellom de ulike kommunene i Hallingdal og Krødsherad. (tidligere BUVA og Eurofins) har hatt ansvaret for gjennomføringen av overvåkingen, samt rapportering av resultatene siden overvåkingen startet i Prøvetakingen er utført av personell fra kommunene. Analyser av vannprøver er gjort ved Eurofins akkrediterte laboratorier, mens artsbestemmelse av begroingsalger ble gjort av Limno- Consult (Øyvind Løvstad). Takk til de personer som har hentet inn vannprøver, og til de som har vært behjelpelig med å skaffe til veie vannføringsdata og andre nødvendige opplysninger. 2.2 Landskap, berggrunn og løsmasser Hallingdalselva renner gjennom hele Hallingdal, fra Hardangervidda i nord til Krøderen i sør, og overvåkingsområdet strekker seg fra Geilo sentrum til utløpet av Krøderen. Elva kalles Usta fra utspringet nord for Hardangerjøkulen og til samløpet med Holselva oppstrøms Strandafjorden. Derfra og ned til Krøderen kalles den Hallingdalselva. Hemsila renner gjennom Hemsedal kommune og ut i Hallingdalselva rett ved Gol tettsted. I denne rapporten brukes begrepet Hallingdalsvassdraget om alle de omtalte delene av vassdraget. Berggrunnen i Hallingdal består i hovedsak av harde, tungt forvitrbare bergarter som gneis og granitt. I nordre del av Hallingdal og i Hemsedal er det innslag av bl.a. fyllitt, som er en bergart som forvitrer lett. Nord for Gol og i Hemsedal er det også områder med kvartssandstein som forvitrer svært langsomt. I søndre del av Hallingdal er det mer av bergarten kvartsitt, som er hard og i likhet med kvartssandstein forvitrer svært langsomt. Dekket av løsmassene varierer i mektighet, og består hovedsakelig av morenemateriale som sand og grus. Det er lite bart fjell i området, kun små spredte partier langs elva. 2.3 Arealer, jordbruk og befolkning De sju kommunene som er med i dette overvåkingsprogrammet har et samlet areal på km 2. Hol, Ål og Hemsedal er høyfjellskommuner der % av arealet ligger høyere enn 900

10 10-(70) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2012 m.o.h. For disse kommunene, samt Gol, er husdyrhold den viktigste driftsformen i jordbruket (Tabell 1). For kommunene Nes, Flå og Krødsherad er korndyrking også en viktig driftsform. Jordbruksarealet utgjør fra 1 3 % av kommunenes totale areal. Arealet med produktiv skog varierer betydelig mellom kommunene, fra ca 4 % i Hol til 60 % i Krødsherad. Tabell 1. Grunnlagstall fra SSB jordbruk i den enkelte kommune (Jordbrukstellingen, 1999). Areal av ulike vekster og antall av ulike husdyrslag. Arealbenevningen er dekar der ikke annet er oppgitt. Navn Hol Ål Hemsedal Gol Nes Flå Krødsherad Totalareal km Jordbruks-areal Korn og oljevekster - : - : Engfrø / annet frø Potet : 27 : 34 : : 587 Fórvekster Grønnsaker friland : : : Frukt og bær Eng / innmarksbeite Annet åker- / hage : : : : : Sau antall Melkekyr antall Storfe i alt antall Total befolkning i 2012 var (Tabell 2), og det var en økning på 406 personer fra Turistnæringen er godt utviklet i Hallingdalskommunene, og i forbindelse med vinterferie og påske øker folketallet betydelig i enkelte kommuner. Dette forklarer også at andelen av befolkningen som er tilknyttet kommunalt avløp kan være høyere enn kommunens eget innbyggertall (Tabell 2). Tallene i tabellen er hentet fra KOSTRA, og kan erfaringsmessig ha enkelte svakheter.

11 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (70) Tabell 2. Grunnlagstall fra KOSTRA for kommunalt avløpsnett i kommunene. Hol Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m m m Lengde nylagt ledningsnett 200 m 550 m m Lengde fornyet ledningsnett m -- 0 m 150 m Lengde nylagt og fornyet m 550 m m 150 m Ål Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m m m m Lengde nylagt ledningsnett m 485 m m 45 m 0 m Lengde fornyet ledningsnett m 20 m 0 m Lengde nylagt og fornyet ledningsnett m 485 m m 65 m 0 m Hemsedal Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m m m m Lengde nylagt ledningsnett m 500 m m 220 m Lengde fornyet ledningsnett 520 m 500 m m 600 m Lengde nylagt og fornyet ledningsnett m m m 820 m Gol Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m m m m Lengde nylagt ledningsnett 0 m 265 m m 0 m m Lengde fornyet ledningsnett m m 0 m 0 m Lengde nylagt og fornyet ledningsnett 0 m 665 m 0 m m 0 m m Nes Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m m m m Lengde nylagt ledningsnett 0 0 m 400 m 0 m Lengde fornyet ledningsnett 120 m 0 m -- 0 m Lengde nylagt og fornyet ledningsnett 120 m 0 m 400 m Flå Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m m Lengde nylagt ledningsnett 970 m 0 m -- 0 m Lengde fornyet ledningsnett -- 0 m Lengde nylagt og fornyet ledningsnett 970 m 0 m -- 0 m Krødsherad Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m m m -- Lengde nylagt ledningsnett 0 m m Lengde fornyet ledningsnett m Lengde nylagt og fornyet ledningsnett 0 m m -- --

12 12-(70) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I METODEBESKRIVELSE 3.1 Prøvesteder Overvåkingsområdet strekker seg fra Geilo sentrum til utløpet av Krøderen. Prøvestedene er stort sett de samme som er benyttet siden den samordnede overvåkingen startet i 1999, men i 2005 kom det til flere nye prøvepunkter (Figur 2-8). Prøvepunktet som i 1999 var ved utløpet av Ustevatn ble fra 2000 flyttet til Geilo sentrum, og det er de siste årene ikke foretatt prøvetaking over dypeste punkt i nordre og søndre basseng av Krøderen. Prøvestedene er valgt nær kommunegrensene for å kunne observere endringer i vannkvaliteten gjennom hver enkelt kommune. Som et supplement ble det også tatt ut prøver nedstrøms utløpspunktene for de største renseanleggene i dalen ved 1-2 prøvetakinger i Disse prøvene er brukt til en nærmere vurdering av hvordan utslippet fra renseanleggene virker på vannkvaliteten i vassdraget, og resultatene er presentert i kapittel 6. Hallingdalsvassdraget er preget av flere store kraftreguleringer (Figur 1). Vann fra kraftstasjonene Usta og Hol III tilføres Hallingdalselva ved innløpet til Strandafjorden, nedstrøms prøvestedet Strandafjorden inn. Hallingdalselva oppstrøms Gol får tidvis tilført en betydelig vannmengde fra Hemsila, mens rett nedstrøms Gol slippes vannet fra kraftverket Hemsil II ut i elva. Ved utløpet av Strandafjorden er det vanninntak til Nes kraftstasjon. Dette tilbakeføres Hallingdalselva på strekningen mellom prøvestedene Eiklid og Melen, rett oppstrøms Melen. Vannkvaliteten i innløpet til Krøderen vil i stor grad være bestemt av vannkvaliteten i Hallingdalselva. Teoretisk oppholdstid for vannmassene i Krøderen er 143 dager. Det betyr at forurensningstilførsler via Hallingdalselva først etter flere dager vil kunne observeres ved Noresund bru og ved utløpet av Krøderen. Figur 1: Kart over vanninntak, vannveier (rørledninger) og vannkraftverk i Hallingdalsvassdraget. Kartet er hentet fra NVE-Atlas, (NVE, 2007).

13 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (70) Hol renseanlegg Geilo renseanlegg Geilo sentrum Prøvepunkt Geilo sentrum Geilo renseanlegg Hol renseanlegg Beskrivelse Usteåni ved Geilo bru (RV 40), like oppstrøms skår i terskelen ved utløp fra Ustedalsfjorden. Skåret medfører sterk strømning. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Utslippsledningen fra renseanlegget har utløp nedenfor Bardøla. Prøven tas fra kanten med prøvestang. Geilo renseanlegg ble rehabilitert i 2007, var igjen i full drift fra slutten av februar Renseanlegget ligger i Hol sentrum, men prøven tas ut fra Seimsbrua. Figur 2. Prøvepunkter i Hol kommune.

14 14-(70) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2012 Votna Ål renseanlegg 3 Lya 0 Torpo renseanlegg Trillhus Torpo 2 badeplass Kvinda 4 Strandafjorden ut Hallingdalselva Strandafjorden ut tunnel Nes Tunnel Hol III Strandafjorden inn Prøvepunkt Beskrivelse Strandafjorden inn Fra bru over elva til E-CO vannkraft, oppstrøms Kleivi næringspark. Mulig forurensning fra jordbruk, spredt avløp og kommunale avløpsanlegg. Ligger langs både RV 7 og jernbanen. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Tunnel Hol III Fra støpt kant rett ved utløpet. Kun v/vannføring i tunnelen. Vann fra kraftstasjonen i Rud, Holsfjorden og vassdraget opp til Myrland. Mulig forurensning fra jordbruk, spredt avløp og kommunale avløpsanlegg. RV 50 med stor trafikk. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Strandafjorden ut Fra betongkant ca. 20 m oppstrøms inntaket. Kun v/vannføring i tunnelen. Mulig forurensning fra tunnel Nes Kleivi næringspark, jordbruk, spredt avløp og overløp fra kommunalt ledningsnett. Biloppsamlingsplass, slaggdeponi fra forbrenningsanlegg og lagringsplass for bygg- og rivningsavfall i nedslagsfeltet. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Strandafjorden ut Fra overløpet på dammen der vannet renner ut i Hallingdalselva. Vann fra oppstrøms prøvepunkter, Hallingdalselva samt tidvis stor andel fra Kvinda. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Kvinda Fra gangbru over elva ca. 100 m før utløp i Strandafjorden. Mulig forurensning fra jordbruk, spredt avløp, hytteområder. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Ål renseanlegg Fra elvebredden ca 100 m nedstrøms utslippspunktet. Votna Fra gangbane rett over tunnelinntaket. Vannet herfra renner inn i tunnel Nes. Mulig forurensning fra kommunale og private anlegg, spredt avløp, jordbruk og hytteområder. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Lya Fra gangbane rett over tunnelinntaket. Vannet herfra renner inn i tunnel Nes. Mulig forurensning fra hytteområder og noe jordbruk. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Torpo badeplass Fra bru over elva. Mulig forurensning fra bebyggelse langs elva, RV 7 og jernbanen. (UTM-sone 32: X= Y= ) Torpo renseanlegg Fra motsatt elvebredd ca 100 m nedstrøms utslippspunktet. Mulig forurensning fra arealer oppstrøms, renseanlegget og Torpo sentrum med tilhørende jordbruksområder. Trillhus bru Fra Trillhus bru. Mulig forurensning fra Torpo sentrum, privat avløpsanlegg og noe spredt bebyggelse. Komposteringsanlegg (Hagaskogen) i nedbørsfeltet. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Figur 3: Prøvepunkter i Ål kommune

15 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (70) Hemsil v/holde bru Trøim renseanlegg Ulsåk renseanlegg Hemsil v/langeset bru Prøvepunkt Beskrivelse Hemsil v/holde bru Fra Holde bru nord for Hemsedal sentrum. Nedstrøms Tuv og Grøndalen rensedistrikter. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Trøim renseanlegg Prøven tas fra elvekanten med prøvestang like nedenfor utslippspunktet. Trøim renseanlegg ble ferdig rehabilitert i Ulsåk renseanlegg Prøven tas fra elvekanten med prøvestang like nedenfor utslippspunktet. Hemsil v/langeset bru Langeset bru sør for Hemsedal sentrum. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Figur 4. Prøvepunkter i Hemsedal kommune.

16 16-(70) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2012 Hemsil v/hesla bru Oppstrøms Gol renseanlegg Eiklid Prøvepunkt Beskrivelse Hemsil v/hesla bru Hesla bru før utløpet i Hallingdalselva. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Gol renseanlegg Prøve er tatt ut oppstrøms utslippspunktet. Prøven er tatt ut fra elvekanten ved hjelp av prøvestang. Eiklid Eiklid ligger kun ca. 200 m nedstrøms utløpet fra Gol renseanlegg (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Figur 5. Prøvepunkter i Gol kommune.

17 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (70) Melen Nesbyen renseanlegg Bergheim Prøvepunkt Beskrivelse Melen Melen. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Nesbyen renseanlegg Nesbyen renseanlegg ble rehabilitert høsten Bergheim Bergheim bru. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Figur 6. Prøvepunkter i Nes kommune.

18 18-(70) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2012 Flå renseanlegg Flå bru Krøderen inn Prøvepunkt Beskrivelse Flå bru Mulig forurensning fra Flå sentrum og områdene oppstrøms (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Flå renseanlegg Renseanlegget ligger på oversiden av Flå bru, men utslippsledningen fra renseanlegget ligger på nedsiden av Flå bru. Prøve blir tatt fra elvekanten. Det festes en stein til flaska, som blir hevet ut i elva, for så å synke noe og deretter dratt opp ved hjelp av en tråd som er festet til flaska. Krøderen inn Innløp Krøderen fra Gulsvik bru. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Figur 7. Prøvepunkter i Flå kommune.

19 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (70) Noresund renseanlegg Noresund Krøderen ut Krøderen renseanlegg Prøvepunkt Noresund Noresund renseanlegg Krøderen ut Krøderen renseanlegg Beskrivelse Fra Noresund bru, på nordøstsiden midt på brua. Tas ca 2 m under vannoverflaten. Ingen kjente forurensningskilder i nærheten, men sterk strøm gjennom sundet kan virvle opp grums. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Prøven tas fra båt, ca. 100 meter på nedsiden av utløpet fra RA. Omtrent rett ut for Noresund Barnehage. Prøven tas ca. 2 meter under overflaten. Sterk strøm gjennom sundet kan virvle opp grums, ellers ingen kjente forurensningskilder utenom RA i nærheten. Fra Krøderen bru, på nordvestsiden midt på brua. Tas ca 2 m under vannoverflaten. Ingen kjente forurensningskilder i nærheten. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Prøven tas fra land, ca. 100 meter på nedsiden av utløpet fra RA. På odde på østsiden av elva. Prøven tas fra ca. 2 meter under overflaten. Sterk strøm gjennom i elva kan virvle opp grums, ellers ingen kjente forurensningskilder utenom RA i nærheten. Figur 8. Prøvepunkter i Krødsherad kommune.

20 20-(70) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I Tidspunkt for prøveuttak Det ble tatt ut i alt 8 vannprøver med ca én måneds mellomrom fra april til begynnelsen av november. Som et supplement ble det også tatt ut prøver nedstrøms utslippspunktene for de største renseanleggene ved 1-2 prøvetakinger. Forurensningssituasjonen i et vassdrag vil være avhengig av tilførslene, deriblant avrenning fra arealene rundt. Derfor fører kraftig nedbør eller snøsmelting også ofte til en forverring i forurensningstilstanden, særlig på stigende flom. For å kunne sammenlikne resultatene fra vannprøver tatt nedover hele vassdraget, er det derfor en stor fordel at alle prøvene tas ut på samme dag. Stort sett er koordinering mellom kommunene god (Tabell 3), men enkelte prøver satt opp på prøveplanen i 2012 ble ikke gjennomført pga. diverse ferier og forglemmelser. Tabell 3. Prøvetaking i 2012 Sted Usteåni v/geilo sentrum X 1 X 1 X 2 X 2 X 1 X 1 Nedstr. Geilo ra X 1 X 2 Nedstr. Hol ra X 1 X 2 Strandafjorden inn X X X X X X X Tunnel Hol III X X X X X X X X Strandafj. ut tunnel Nes X X X X X X X X Strandafj. ut Hallingd.elva X X X X X X X X Kvinna X X X X X X X X Nedstr. Ål ra X X Votna X X X X X X X Lya X X X X X X X Torpo badeplass X X X X X X X X Nedstr. Torpo ra X X Trillhus bru X X X X X X X X Hemsil v/holde bru X X X X 3 X X X Nedstr. Trøim ra X X Nedstr. Ulsåk ra X X Hemsil v/langeset bru X X X X 3 X X X Hemsil v/hesla bru X X X X X X X Oppstr. Gol ra X Eiklid X X X X 3 X X X Melen X 1 X X X X Nedstr. Nes ra X X Bergheim X 1 X X X X Flå bru X X X X X X X Nedstr. Flå ra X Krøderen inn X X X X X X X Noresund X X X X X X X X Nedstr. Noresund ra X X Krøderen ut X X X X X X X X Krøderen ra X X 1) Prøven ble tatt en dag tidligere enn oppsatt plan 2) Prøven ble tatt to dager tidligere enn oppsatt plan 3) Prøven ble tatt en dag senere enn oppsatt plan

21 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (70) 3.3 Analyseparametere på vannprøver Det følgende er en generell beskrivelse av de analyseparameterne som er brukt i dette overvåkingsprogrammet Totalt fosfor Totalt fosfor (Tot-P) omfatter fosfor både i partikulær og i løst form. I ferskvann er det vanligvis fosfor som er det begrensende næringsstoff for plantevekst. Fosfor tilføres vannet fra berggrunn og løsavsetninger og fra vegetasjonen når den råtner. Vassdrag som drenerer områder over marin grense er fra naturens side næringsfattige, og naturlig bakgrunnsverdier for midlere konsentrasjon av total fosfor er på 5 g/l eller mindre. For områder under marin grense vil mindre, sakteflytende elver naturlig kunne ha helt opp mot tredobbelt konsentrasjon. Økt tilførsel av fosfor resulterer i økt produksjon av organisk stoff i vannet. Menneskelig aktivitet i form av kloakkavrenning og avrenning fra jordbruksdrift medfører økte tilførsler av fosfor (Økland og Økland, 1998): Urenset avløpsvann fra boliger inneholder i gjennomsnitt 1,7 g fosfor per person per døgn. Dette er i hovedsak avføring, men med noe tillegg av vaskemidler m.m. Et balanseregnskap fra 1990 for jordbrukets tilførsler av fosfor i alle typer gjødsel viste at 60 % av fosforet ikke gikk inn i landbruksproduksjonen, men havnet i jord eller vassdrag. I 1994 viste en næringsstoffbalanse for norske jordbruksarealer at det var et overskudd på 0,7 kg fosfor per dekar som ikke ble tatt opp av jordbruksvekstene. Dette har blitt bedre ettersom man har fått økt fokus på gjødselsplanlegging basert på jordprøver Total nitrogen Total nitrogen (Tot-N) omfatter nitrogen både i partikulær og i løst form. Nitrogen er, i likhet med fosfor, viktig for vekst av planteplankton. Nitrogen tilføres vannet naturlig fra berggrunn og løsavsetninger og fra vegetasjonen når den råtner. Nitrogen tilføres også via nedbør og tørravsetninger (langtransportert støv ). Vassdrag som drenerer områder over marin grense er fra naturens side næringsfattige. Naturlig bakgrunnsverdier for en midlere Tot-N vil være rundt 200 g/l. For områder under marin grense vil mindre, sakteflytende elver naturlig kunne ha helt opp mot tredobbelt konsentrasjon. I ferskvann er det vanligvis fosfor som er det begrensende næringsstoff for plantevekst, men i fjellområder kan også nitrogen være begrensende, slik at økte tilførsler fører til økt begroing. Menneskelig aktivitet i form av industrivirksomhet, kloakkavrenning og avrenning fra jordbruksdrift medfører økte tilførsler av nitrogen (Økland og Økland, 1998): Urenset avløpsvann fra boliger inneholder i gjennomsnitt 12 g nitrogen per person per døgn. Et balanseregnskap for Norge i 1990 viste at 70 % av nitrogenet som ble tilført jordbruket som gjødsel ikke ble utnyttet i landbruksproduksjonen, men havnet i jord eller vassdrag. I 1994 viste en næringsstoffbalanse for norske jordbruksarealer at det var et overskudd på 7,6 kg nitrogen per dekar som ikke ble tatt opp av jordbruksvekstene. Innføringen av egen gjødslings- og driftsplan for hvert enkelt bruk bedrer utnyttelsen av gjødselen Total organisk karbon (TOC) Organisk stoff er i denne undersøkelsen målt som TOC, denne analysen bygger på bestemmelse av karbon. Organisk stoff/materiale forekommer enten oppløst i vannet eller som partikulært materiale. Fra naturens side vil vann som drenerer fjellområder og områder der morenemateriale

22 22-(70) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2012 dominerer løsavsetningene, ha TOC- verdier på 2 mg O/l eller mindre. Områder med skog og spesielt mye myr kan imidlertid fra naturens side være så humuspåvirket at det organiske innholdet blir 3 til 4 ganger så stort. I tillegg til de naturlige tilførslene av humusstoffer fra skog og myrområder, kommer tilførsler som skyldes menneskelig aktivitet: kloakkvann, visse industriutslipp (næringsmiddelindustri, treforedling etc.) og jordbruksvirksomhet (f.eks. silosaft), samt produksjon av organisk materiale i selve vannforekomsten i form av planktonorganismer, alge- og soppvekst og høyere planter ph ph er et mål på konsentrasjonen av hydrogenioner (H + - ioner) i vannet og beskriver vannets sure eller basiske egenskaper. Ikke forsuret nedbør har en ph på 5,6 på grunn av CO 2 -innholdet (karbondioksid/kullsyre) i lufta. Når regnvann kommer i kontakt med vegetasjon, løsmasser og berggrunn påvirkes/nøytraliseres den. Ikke forsurede elver og innsjøer i Norge har vanligvis en ph fra 6,5 til 7. Fra naturens side har nedbørfelt ulik evne til å nøytralisere nedbøren, kalkholdige bergarter og marin leire er gunstig for nøytraliseringsevnen. Ved lavere ph enn 6 er det tydelig forsuring i vassdrag Alkalitet Alkaliteten er et mål på vannets innhold av stoffer som kan nøytralisere sure tilførsler. Vannets bufferkapasitet eller alkalitet er avgjørende for en eventuell forsuringsutvikling i et vassdrag. Vannforekomster der vannets alkalitet er høy, alkalitet > 100 mol/l kan motta betydelige mengder sur nedbør uten at vannet blir vesentlig surere. Er derimot alkaliteten lav, alkalitet < 25 mol/l vil vannet reagere raskt på endringer i nedbørens surhetsgrad. En forsuringstendens merkes først på en nedgang i alkalitet, før ph blir berørt Turbiditet Partikkelinnholdet i vann måles som turbiditet og angis i FNU- enheter. Vanligvis er partikkelinnholdet lavt i norske vassdrag, med unntak av breelver. Fra 0,5 til 1,0 FNU og lavere er vanlige bakgrunnsverdier. I flom vil turbiditeten naturlig bli langt høyere, spesielt i leirpåvirkede elver. Slam eller økt konsentrasjon av partikulært materiale i et vassdrag kan oppstå som følge av erosjon. Erosjonsprosessene styres av vannføringen, og partikkelinnholdet kan derfor være stort under snøsmelting og i andre flomsituasjoner. Erosjon kan være en naturlig prosess eller f.eks. skyldes jordbruksvirksomhet som pløying og bakkeplanering, eller komme som følge av anleggsvirksomhet i eller langs vassdraget. Utslipp av kommunalt eller industrielt avløpsvann kan også øke partikkelinnholdet. Naturlige prosesser som algevekst i vannet kan også føre til det samme Tarmbakterier I vann finnes det en naturlig bakterieflora som stammer fra tilsig fra jordbunn og overflateavrenning eller som er tilstede i vannmassene eller i sedimentene. I tillegg kan vannet periodisk eller ved konstante utslipp av ekskrementer tilføres tarmbakterier fra mennesker og dyr. 5 Kimtall l Koliforme TKB TKB Termostabile E. koliforme E. coli

23 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (70) Bakterier fra varmblodige organismer har ikke optimale forhold i vannet og dør ut etter relativt kort tid. Termotolerante koliforme bakterier (TKB) er et vanlig brukt mål på vannets innhold av tarmbakterier, disse dyrkes ved 44 o C og benevningen er antall bakterier per 100 ml vann. Om påvist avføring stammer fra kloakk fra mennesker eller avrenning fra kulturbeite og gjødselkjellere kan i enkelte tilfeller vær vanskelig å avgjøre. Kloakk blir samlet i rør og ført til renseanlegg eller andre renseanordninger, og dessverre fortsatt av og til direkte ut i elver eller bekker. Ved stor nedbør eller snøsmelting vil avløpsnettet ofte ta inn fremmedvann og bli overbelastet, og da vil en del av kloakken kunne lekke ut eller gå i overløp og på den måten raskt kunne nå elva. Tilsig av husdyrgjødsel er mer diffus og avhengig av nedbør, avrenningsforhold og topografi. Overløp fra gjødselkjellere går sjelden direkte ut i vassdrag. Høy bakteriebelastning skyldes derfor i hovedsak kloakkpåvirkning Fargetall Fargetall er en viktig vannkvalitetsparameter som mål for organisk stoff. Det er hovedsakelig humusforbindelser som farger vannet. Humus er produkter fra nedbrytning av planterester. Humus tilføres vannet fra vegetasjon, jord og myr i nedbørfeltet. Fargen måles ved å sammenligne vannfargen i en vannprøve med en standardisert fargeskala (Pt-skalaen). Fargeskalaen skal være et uttrykk for ulike humuskonsentrasjoner. Er fargen mindre enn 15 mg Pt/l er vannet nærmest fargeløst, svak gul-brunt og høyere enn 45 sterkt brunaktig. Er vannet sterkt farget kan dette gi negativ estetisk opplevelse hos brukerne, og vannet kan ha dårlig smak. I henhold til veileder 01:2009 (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet 2009), er fargetall en av parametrene som benyttes for å bestemme vanntype Kalsium Innholdet av kalsium i vann måles i mg/l. Høyt kalsiuminnhold i vann og vassdrag skyldes kalkrik berggrunn. Kalking av sure vassdrag kan også gi et bidrag. Analyser av kalsium gir et bilde på om vannet er kalkfattig eller kalkrikt. I henhold til veileder 01:2009 (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet 2009), er kalsium en av parametrene som benyttes for å bestemme vanntype. 3.4 Klassifisering av forurensningstilstand og egnethet for bruk Vannforekomstene ble vurdert etter Klif-veileder 01:2009 (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, 2009) og SFTs system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (SFT, 1997). Vanntype i henhold til veileder 01:2009 er bestemt (se kap 5) og nye klassegrenser etter vannforskriften er brukt for vurdering av parameterne total fosfor og total nitrogen. For vurdering av de andre parameterne er SFT systemet benyttet, da det ikke foreligger klassegrenser for disse i veileder 01:2009. Vannkvaliteten klassifiseres etter forurensningstilstand og egnethet til ulike bruksområder (råvann til drikkevann, bading og rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning). Klassifisering av tilstand er basert på målte verdier av ulike vannkvalitetsparametre. Siden så å si alle vannforekomster i Norge er mer eller mindre påvirket av mennesker, vil et måleresultat derfor i prinsippet være sammensatt av to hovedkomponenter; tilførsler som skyldes naturlige prosesser i nedbørfeltet (forventet naturtilstand) og tilførsler som følge av menneskelig aktivitet (forurensning). Klassifisering av egnethet bygger på miljømyndighetenes og helsemyndighetenes vurdering av hvilke krav som bør stilles til miljøkvalitet i forhold til ulike bruksformål. Tabell 4 gir en skjematisk oversikt over begreper og klasseinndeling.

24 24-(70) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2012 Tabell 4. Klassifiseringsgrenser for tilstandsvurdering og egnethetsvurdering er gitt i SFTs veileder Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (SFT, 1997).Klassifisering av tilstand etter vanntype og nye klassegrenser (veileder 01:2009) følger en tilsvarende inndeling i 5 tilstandsklasser. Tilstand Egnethet Klasser Fem klasser: Fire klasser: I = Meget god 1 = Godt egnet II = God 2 = Egnet III = Mindre god 3 = Mindre egnet IV = Dårlig 4 = Ikke egnet V = Meget dårlig Klassifiseringssystemet for ferskvann er delt inn i seks virkningstyper, dvs. virkningen av næringssalter, organiske stoffer, forsurende stoffer, miljøgifter, partikler og tarmbakterier. I denne undersøkelsen er det gjort analyser som muliggjør vurdering av 5 av disse virkningstypene. Det er ikke analysert på miljøgifter. Tabell 5 gir en oversikt over hvilke parametre i denne undersøkelsen som er knyttet til de ulike virkningstypene. De parametre som skal tillegges størst vekt (nøkkelparametre) er skrevet i kursiv. Tabell 5. Virkningstyper og nøkkelparametere. Næringssalter Organiske stoffer Forsurende stoffer Miljøgifter (tungmetaller) Partikler Total fosfor TOC ph Turbiditet TKB Total nitrogen Alkalitet Bakterier Gjennomsnitt Fram til og med 2011 er det i overvåkingen av Hallingdalsvassdraget brukt tidsveid gjennomsnitt for å angi middelverdien gjennom prøvetakingsperioden. Tidsveid gjennomsnitt (Cm) kan uttrykkes slik: Cm = S (ci ti) / S ti, hvor ci er midlere konsentrasjon mellom to etterfølgende prøvetakinger og ti er antall dager mellom prøvetakingsdatoene og S markerer summen av disse. Tidsveid gjennomsnitt brukes når det er et varierende tidsintervall mellom prøvetakingene. Fra og med 2012 er aritmetisk gjennomsnitt benyttet for å angi middelverdien gjennom prøvetakingsmetoden. Grunnen til dette er at alle grenseverdier i det i det nye klassifiseringssystemet (veileder 01:12009) gjelder årsmiddelverdier. Selv om nye klassegrenser etter veileder 01:2009 kun er benyttet for vurdering av parameterne total fosfor og total nitrogen, har vi valgt å beregne aritmetisk gjennomsnitt for alle parametere og brukt dette som grunnlag i vurderingene.

25 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (70) 3.5 Metodebeskrivelse ved bestemmelse av begroingsalger Prøveuttak for analyse av begroingsalger i 2012 ble gjort etter samme metodikk som tidligere år (Løvstad & Stabell, 1997; Løvstad, 2002; Løvstad & Bjørnskau, 2004). Som tidligere år var formålet med prøvetakingen å dokumentere vannkvaliteten i vassdraget for å kunne si noe om utviklingen av eventuell forurensning over tid. Prøvene ble tatt fra områder i elva med god bevegelse av vannet. For hvert prøvested ble lokaliteten avgrenset til å strekke seg 1-2 m langs elva. Det ble tatt prøver fra steiner i elveløpet Steinene ble løftet opp, og algematerialet ble børstet av og overført til 10 ml reagensrør av plast med propp. På bløtbunnslokaliteter ble algene forsiktig skrapt opp med en fin børste. Til hvert rør ble det tilsatt åtte dråper Lugols løsning med pasteurpipette. Korken ble satt forsiktig på slik at ikke plastrøret skulle sprekke. Det ble ristet godt slik at Lugols løsning blandet seg godt med prøven. Alle prøvene ble mikroskopert med et Nikon TMS omvendt-mikroskop og sikker forekomst av de enkelte algeindikatorer ble angitt med ett kryss (x). Sjeldne arter ble følgelig ikke notert. På grunnlag av algeindikatorer i bekken eller elva kan den generelle vannkvalitetstilstand (trofigraden) bestemmes. Den generelle vannkvalitetstilstand ble beregnet ved å summere de observerte algenes indikatorverdi i henhold til Løvstad (1991) modifisert metode (Tabell 6), og deretter ble summen delt på antall indikatorer. Verdien opphøyes til nærmeste hele tall for å få den aktuelle tilstandsklasse. Dette systemet er fosforbasert og i samsvar med SFTs klassifikasjonssystem som anvender fem klasser (SFT, 1997). Generelt er det derfor ofte samsvar mellom SFTs klassifiering og tilstand mhp. begroingsalger. Begroingsalgene kan imidlertid også fange opp forurensninger som ikke så lett måles i tradisjonelle vannprøver. I klarvannssystemer kan tilført løst (biotilgjengelig) fosfor rask tas opp i alger, slik at algesamfunnet kan endres selv om det ikke måles økte fosforkonsentrasjoner i vannet. Videre er biologiske parametre som begroingsalger nyttige i forhold til episodisk forurensning, f.eks. som følge av turistsesongen. Økologisk status. Med ny beregningsmetode (NIVA) vil samtlige prøver antagelig gi god meget god økologisk status (Se Schneider, C. S & Lindstrøm, E-A., 2011).

26 26-(70) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2012 Tabell 6. Algenes indikatorverdi i forhold til SFTs klassifiseringssystem for ferskvann (Løvstad, 1991) Blågrønnalger Indikatorverdi Kiselalger Indikatorverdi Gloeocapsa 1 Didymosphaenia geminata 1 Nostoc 1 Eunotia 1 Stigonema mamillosum 1 Tabellaria flocculosa 1.5 Calothrix 1 Achnanthes 2 Tolypothrix 1 Cymbella 2 Phormidium 4.5 Ceratoneis arcus 2.5 Oscillatoria 4.5 Fragilaria 3 Spirulina 5 Synedra (- S. ulna) 3 Anabaena constricta 5 Meridion circulare 3* Diatoma vulgare 3 Pinnularia 3.5 Gomphonema 3.5 Cocconeis 3.5 Synedra ulna 4.5 Melosira varians 4.5 Surirella 5 Navicula 5 Nitzschia 5 *5 sammen med bare Surirella og/eller Navicula Man kan forvente varierende vannkvalitet (innen visse grenser) både fra år til år og gjennom året på de ulike stasjonene. Vannkvaliteten og økologisk status kan deles inn i 5 klasser (De undersøkte stasjoner har næringsstoffbasert vannkvalitet i klasse 1-3): God til meget god økologisk status (etter EU-direktivet) er som regel knyttet til de tre første klassene. Klasse 1. Meget god. (<3 g TP-P/l, TP = totalfosfor). TN < 160 Moderate mengder med rentvannsindikatorer (kiselalger, blågrønnalger og grønnalger) Klasse 2. God. (3-6 g TP-P/l g TN-N/l) Masseforekomst av blågrønnalger (for eksempel Stigonema, Tolypothrix og Schizothrix) og kiselalger (spesielt Tabellaria) kan forekomme (noen ganger fullstendig tilgroing av elvebunnen). Ofte stort biomangfold med mange rentvannsarter. Klasse 3. Moderat god. (6 12,5 g TP-P/l). Stor fare for masseforekomst av kiselager og trådformige grønnalger (se også klasse 2). Ofte stort biomangfold med mange rentvannsarter og tolerante arter. Vannkvalitet klasse 3 vil representere en moderat økologisk status, men vannkvaliteten medfører spesielt stor risiko for uheldig vekst av kiselalger og trådformige grønnalger. Rentvannsindikatorer av blågrønnalgene vil kunne bli utkonkurrert øverst i klasse 3. Klasse 4. Dårlig. (12,5 25 g TP-P/l). Ofte stort mangfold av alger, dersom fysisk kompleksitet (høy habitat-kompleksitet) i elveløpet (Steinet bunnsubstrat, strykpartier, innbuktninger osv.). Slimaktig biofilm av blågrønnalger (av typen Phormidium/Oscillatoria) og kiselalger kan oppstå (uønskede alger). Synkende biomangfold. Klasse 5. Meget dårlig. (> 25 g TP-P/l). Slimaktig biofilm av blågrønnalger og kiselalger. Enkelte grønnalger og andre alger kan være indikatorer på kraftig næringsspåvirkning.

27 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (70) 4. KLIMA OG VANNFØRING I 2012 For å beskrive klima i 2012, er det hentet inn opplysninger fra tre av DNMIs målestasjoner (25260 Vats (i Ål kommune), Nesbyen og Grimeli i Krødsherad). Vannføringsdata er hentet fra E-CO vannkraft og NVE. 4.1 Temperatur Nesbyen var den eneste av de tre målestasjonene som registrerte temperatur. Hele Hallingdalsregionen har innlandsklima, med varme somre og kalde vintre, og på Nesbyen er det ofte spesielt store svingninger i temperaturen gjennom året. Temperaturen i 2012 lå over normalen mange av månedene. Desember var noe kaldere enn normalt. Størst avvik fra normalen var mars, med svært høye temperaturer. Også juni, juli og oktober var kaldere enn normalt (Figur 9). Figur 9. Månedsmiddeltemperatur og temperaturnormal for DNMIs målestasjon på Nesbyen i Det ble ikke målt temperatur på Vats eller Grimeli. 4.2 Nedbør I 2012 lå årsnedbøren over normalen for alle målestasjonene (Figur 10). Ved å fordele nedbøren per måned ser vi en tydelig årstidsvariasjon i normalnedbøren (Figur 11). Normalnedbøren ved alle stasjonene er minst på vinteren og våren og størst på sensommeren og høsten. I 2012 kom det betydelig mer nedbør enn normalt i april. Månedene juli og august hadde høyere nedbør enn normalt ved Nesbyen og Grimeli. Nedbørsmønsteret går også igjen på oversikten over prøvetakingsdagene (figur 12). Prøvene som ble tatt ut i juli og august er tatt ut på regnværsdager. Særlig prøven i august kan være påvirket av unormale tilstander i vassdraget da denne prøven sammenfalt med en nedbørsepisode som ga intenst mye nedbør over en kort periode (gjelder særlig nederst i vassdraget). Prøvetakingen i april kan være påvirket av snøsmelting (Figur 13). Også ved prøvetakingen i november var det snø, og også noe smelting da denne prøven er tatt i en mildværsperiode etter snøfall.

28 28-(70) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2012 Figur 10. Årsnedbør for DNMIs målestasjoner Vats (863 m.o.h.), Nesbyen (167 m.o.h.) og Grimeli (367 m.o.h.). Siden vi ikke har brukt data fra Vats målestasjon før i 2006, har vi ikke årsnedbør fra tidligere år herfra. Figur 11. Nedbør per måned for DNMIs stasjoner Vats, Nesbyen og Grimeli. Noen av månedene mangler målinger for enkelte av dagene. Disse er markert med en lys skravert farge.

29 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (70) Figur 12. Nedbør per døgn for DNMIs stasjoner Vats, Nesbyen og Grimeli. Dato for prøvetaking er markert med røde punkter. En del prøvetakinger ble gjort på andre datoer enn de fastsatte. Disse er markert med gule punkter.

30 30-(70) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2012 Figur 13. Snødybde per døgn for DNMIs stasjoner Vats, Nesbyen og Grimeli. Dato for prøvetaking er markert med røde punkter.

31 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (70) 4.3 Kraftverk Øvre del av Hallingdal er sterkt preget av kraftutbygging. Innenfor området hvor det er tatt ut vannprøver i dette overvåkingsprogrammet, er det fire kraftverk: Usta, Hol III, Hemsil II og Nes. I tillegg er det flere små kraftverk i sideelver i vassdraget. Vann fra Hallingdalselva og sideelver ledes via tunneler til kraftstasjoner, for så å føres tilbake til elva nedstrøms kraftstasjonen. Dette medfører at vannføringen blir betydelig lavere på de elvestrekningene der vannet er ført i tunnel. Redusert vannføring fører igjen til at tilførte forurensninger ikke fortynnes like effektivt, og dermed lettere forringer vannkvaliteten i elva. Siden vannet fra tunnelene ofte er av bedre kvalitet enn vannet i elva, vil vannkvaliteten nedstrøms utløpet av tunnelen oftest bli bedre enn oppstrøms tunnelutløpet. Ustevann er regulert, og lite vann renner over demningen og ned i det naturlige elveløpet fra Ustevann og forbi Geilo sentrum til Strandafjorden. Minstevannføringen i Ustaåni, som renner gjennom Geilo sentrum, er 0,2 m 3 /s hele året (ved Geilo bru). Vanligvis er tilsiget nedenfor Ustevann så stort at kraftverket ikke behøver å tappe fra Ustevann for å oppfylle kravet. Vann fra Ustevann og Rødungen føres til Usta kraftstasjon, og tilbakeføres Hallingdalselva ved innløpet til Strandafjorden nedstrøms prøvestedet Strandafjorden inn (Figur 1). Vann fra Hol III kraftstasjon blir også tilført ved innløpet av Strandafjorden. Ved utløpet av Strandafjorden går mesteparten av vannet i tunnel til Nes kraftstasjon og tilføres elva rett sør for Sutøya (nord for prøvestedet Melen). Minstevannføringen ved utløpet av Strandafjorden er 2,5 m 3 /s om vinteren og 10 m 3 /s om sommeren. Vann fra sideelvene Votna, Lya og Rukkedøla blir også ledet til Nes kraftstasjon. Rukkedøla har ofte en del overløp i sitt inntak til rørledningen. Kraftstasjonen Hemsil II har magasin ved Eikredammen i Hemsila. I sommermånedene er det ofte et betydelig overløp over dammen (Figur 5), som renner i det naturlige elveleiet ned til Gol. Vann fra Hemsil II kraftverk tilføres Hallingdalselva nedstrøms Gol sentrum. Det er ikke bestemt noen minstevannføring, slik at nedtapping av Eikredammen om vinteren fører til at Hemsila nedstrøms Eikredammen er tilnærmet tørrlagt i denne perioden. Kraftverket har ikke målt tilsiget nedenfor Eikredammen. Reguleringsmagasinene fylles i hovedsak i sommerhalvåret, og tappes ned i vinterhalvåret. Dersom vannforbruket til kraftproduksjon er mindre enn vanntilførselen til magasinet, slippes noe av vannet igjennom kraftverket som forbitapping (Figur 14). Produksjonsvannføringen i verkene varierer imidlertid også kraftig over døgnet. For eksempel var laveste og høyeste vannføring henholdsvis 29 og 37 m 3 /s i Usta, 30 og 63 m 3 /s i Hol III, 12 og 24 m 3 /s i Hemsil II og 63 og 107 m 3 /s i Nes. Kraftverkene Hol III, Nes og Hemsil 2 hadde helårsdrift i 2012 (Figur 14), mens kraftverket Usta hadde en periode på våren/sommeren uten kraftproduksjon. Ved Usta, Hemsil II og Nes var det perioder med forbitapping.

32 32-(70) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2012 Figur 14. Vannforbruk til kraftproduksjon (= vannføring) og forbitapping ved kraftverkene Usta, Hol III, Hemsil II og Nes i Data er hentet fra E-CO vannkraft. Dato for prøvetaking er markert med røde punkter.

33 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (70) 4.4 Vannføring Vannføringen i vassdraget varierer gjennom året, som følge av bl.a. snøsmelting, nedbørvariasjoner og vannkraftregulering. Variasjonene har stor betydning for vannkvaliteten i elva, og i perioder med lav vannføring vil eventuelle forurensningstilførsler ha lav fortynning. Flomperioder vil også ha betydning for vannkvaliteten, da forurensninger både kan vaskes ut i vassdraget i løpet av kort tid og fortynnes ved økte vannmengder. Vannføringen ved Oppsjø bru i Ål (nedstrøms prøvepunktet Strandafjorden ut) er ofte svært stabil, og gjenspeiler bestemmelsene for minstevannføring. Ved Bergheim målestasjon er det en forholdsvis jevn vintervannføring, og en mer variabel vannføring i løpet av sommerhalvåret. Det var ingen stor vårflom i Enkelte nedbørsepisoder sommeren 2012 gjenspeiles i vannføringsprofilen for både Strandafjorden ut og Bergheim målestasjon. Figur 15. Døgnvannføring for 2012 ved målestasjonene Strandafjorden ut og Bergheim. Prøvetakingsdato er markert med røde punkter.

34 34-(70) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I VANNTYPE Det nye systemet for klassifisering av miljøtilstand i vann som er under utarbeidelse i forbindelse med gjennomføringen av forskrift om rammer for vannforvaltningen (Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, 2009) skal gi konkrete klassegrenser for en rekke kjemiske, fysiske og biologiske parametere tilpasset ulike vanntyper. Vanntype bestemmes ut i fra høyderegion, størrelse, kalkinnhold (kalsium) og humusinnhold (fargetall). Fra og med 2010 har parameterne kalsium og fargetall vært med i prøveprogrammet for Hallingdalsvassdraget. For alle prøvepunkter er det analysert for disse parameterne i 3-4 prøverunder (vedlegg 1). Resultater og hvilke vanntyper resultatene indikerer, er vist i tabellen nedenfor (Tabell 7). Verdiene som er oppgitt er aritmetisk gjennomsnitt av prøvetakingsresultatene for 2010, 2011 og Tabell 7. Vanntyper i Hallingdalsvassdraget, basert på målinger i Prøvepunkt Høyderegion Størrelse Geilo sentrum Skog Strandafjorden inn moh. Skog moh. Tunell Hol III Skog Strandafjorden ut, tunell Nes Strandafjorden ut moh. Skog moh. Skog moh. Kvinna Skog moh. Votna Skog moh. Lya Skog Torpo badeplass moh. Skog moh. Trillhus bru Skog Hemsil v/holde bru Hemsil v/langeset Hemsil v/hesla bru moh. Skog moh. Skog moh. Skog moh. Eiklid Skog moh. Melen Lavland <200 moh. Bergheim Lavland <200 moh. km 2 Gj.snitt Ca (mg/l) Gj.snitt Fargetall (Fargeenheter) Vanntype ,6 14 Små-middels, kalkfattig, klar ,8 16 Små-middels, kalkfattig, klar ,0 10 Små-middels, kalkfattig, klar ,6 13 Små-middels, kalkfattig, klar ,8 20 Små-middels, kalkfattig, klar ,9 24 Små-middels, moderat klar ,3 25 Små-middels, moderat klare ,4 28 Små-middels, kalkrik, kalkrike, kalkfattig, humøs ,6 20 Små-middels, kalkfattig, klare >1000 3,8 21 Store, kalkfattige, klare ,5 10 Små-middels, kalkfattig, klare ,6 10 Små-middels, km 2 kalkfattig, klare ,2 24 Små-middels, kalkfattig, klare >1000 2,8 18 Store, kalkfattige, klare >1000 2,7 15 Store, kalkfattige, klare >1000 2,5 17 Store, kalkfattige, klare Type-kode R-N5 R-N5 Settes til R-N5 Settes til R-N5 R-N5 Grensev mangler Settes til R-N5 Grensev mangler Settes til R-N5 R-N5 R-N5 R-N5 R-N5 R-N5 R-N5 R-N5 R-N2 R-N2

35 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (70) Flå bru Lavland <200 moh. Krødern inn Lavland <200 moh. Noresund Lavland <200 (innsjø) moh Krøderen ut Lavland <200 (innsjø) moh >1000 2,6 21 Store, kalkfattige, klare >1000 2,5 20 Store, kalkfattige, klare >5 2,4 21 Store, kalkfattige, klare >5 2,4 22 Store, kalkfattige, klare R-N2 R-N2 L-N2b L-N2b I henhold til det nye klassifiseringssystemet (Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, 2009) er det benyttet klassegrenser etter SFTs klassifiseringssystem for parametere der det nye systemet mangler vanntypespesifikke klassegrenser. For utløpet av tunell Hol III og innløpet til tunell Strandafjorden ut er vanntype satt til R-N5 (det er en vurderingssak om dette egentlig burde vært vanntype L-N5). Prøvepunktene Kvinna og Votna er vanntype små-middels, moderat kalkrik, klare. For denne vanntypen mangler klassegrenser, så for disse prøvepunktene er vanntypen som er nærmest der det finnes klassegrenser valgt (R-N5, små-middels, kalkfattig, klare). I denne rapporten er det benyttet nye vanntypespesifikke klassegrenser for parameterne total fosfor og total nitrogen. For de andre parameterne er SFTs system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (SFT, 1997) benyttet. for alle prøvepunkter (som beskrevet i kapittel 3.4).

36 36-(70) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I ANALYSERESULTATER OG FORURENSNINSGTILSTAND I 2012 Analyseresultatene for 2012 er vist i vedlegg 1, systematisert etter prøvested, parameter og prøvedato. I dette kapittelet er resultatene fremstilt grafisk som utvikling nedover vassdraget, og resultatene sammenliknes også med tidligere års overvåking. Spesielle forhold rundt avløpsrenseanleggene er diskutert i kapittel 6. Forurensningstilstanden er vurdert etter ulike virkningstyper. Som forklart i kapittel er aritmetisk gjennomsnitt brukt som karakteristisk verdi i vurderingene fra og med 2012 (tidligere år er tidsveid snitt benyttet), mens det for bakterier er brukt 90 % persentil. I tillegg er minimums- og maksimumsverdi oppgitt. Tilstandsklassene i Klifs klassifisering/sfts klassifisering er markert som fargede områder i grafene, etter følgende koder: Tilstandsklasser: Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig I II III IV V 6.1 Total fosfor Forventet naturtilstand for fosfor er lav i Hallingdalsvassdraget, antagelig godt under 7 g P/l de fleste stedene og tilstandsklasse meget god. Mange av prøvepunktene viste også i 2012 lave fosforkonsentrasjoner med aritmetisk gjennomsnitt under 7 µg P/l. Flere prøvepunkt havner imidlertid i dårligere tilstandsklasser. Resultatene fra prøvetakingen den er mye av årsaken til dette. For flere av prøvepunktene ble det målt markert høyere fosforkonsentrasjoner (tilstandsklasse mindre god) i disse prøvene sammenlignet med prøvene fra resten av året (Strandafjorden inn, Strandafjorden ut tunell Nes, Strandafjorden ut Hallingdalselva, Kvinna, Votna, Lya, Torpo badeplass, Trillhus bru). Denne prøven sammenfalt med en nedbørsepisode som ga intenst mye nedbør over en kort periode (gjelder særlig nederst i vassdraget). Også ved prøvetakingen ble det målt høye fosforkonsentrasjoner for mange av prøvepunktene (tilstandsklasse mindre god). Dette gjelder prøvepunktene Tunnel Hol III, Strandafjorden ut tunnel Nes, Strandafjorden ut Hallingdalselva, Kvinna, Torpo badeplass, Trillhus bru, alle prøvepunktene i Hemsil, Eiklid, Noresund og Krøderen ut. Denne prøvetakingen ble tatt i en mildværsperiode etter snøfall. Etter mange års stikkprøvetaking kan vi også undersøke utviklingstrender. Parameternes naturlige variasjonsbredde i vassdrag kan være stor og antall prøvetakinger ved kraftig regnvær og/eller stigende flom vil påvirke gjennomsnitt for året. Datamaterialet vil derfor fortsatt være noe usikkert, og videre prøvetaking er nødvendig for å bekrefte eller avkrefte disse trendene. Med unntak av prøvepunktet Hemsil ved Holde bru, er det ingen signifikant eller tydelig økning eller nedgang i fosforkonsentrasjon ved noen av prøvepunktene (Tabell 8). Ved prøvepunktet Hemsil ved Holde bru kan det imidlertid se ut som det har funnet sted en økning i fosforverdiene i perioden 2003 til Resultatene fra 2012 trekker imidlertid trenden kraftig opp, pga. en svært høy enkeltmåling i april. Figur 16 (neste side). Total fosfor nedover vassdraget i 2012 (øverst), og for perioden (nederst). Tabell 8 (neste side). Statistisk analyse (lineær regresjon) av utviklingstrender for total fosfor. Grunnlagsdata er tidsveid gjennomsnitt for perioden og aritmetisk gjennomsnitt for Positivt stigningstall betyr økende konsentrasjon, negativt stigningstall betyr synkende konsentrasjon. p-verdi < 0,05 betyr at resultatet ikke skyldes tilfeldig variasjon, men at trenden er tydelig (statistisk signifikant). Standard feil og t-ratio sier noe om spredningen i datamaterialet (mer for spesielt interesserte).

37 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (70)

38 38-(70) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I Total nitrogen Forventet naturtilstand for nitrogen i Hallingdalsvassdraget er lav, antagelig under 300 g N/l og tilstandsklasse meget god, og dette er på linje med de målte konsentrasjonene i perioden 1999 til I 2003 ble det målt høyere nitrogenkonsentrasjoner enn normalt, og alle prøvestedene bortsett fra Tunnel Uste og Tunnel Hol III hadde det høyeste årsgjennomsnitt siden overvåkingen startet i Aritmetisk gjennomsnitt for nitrogen lå i tilstandsklasse meget god eller god for alle prøvepunkter i Hallingdalsvassdraget i 2012 (Figur 17). Ofte observeres de høyeste nitrogenkonsentrasjonene om våren og om høsten. Dette er en vanlig årstidsvariasjon for nitrogen, og skyldes at råtnende vegetasjon frigir nitrogen som er bundet i løpet av vekstsesongen. Denne vegetasjonen kan være både alger, vannplanter og nedfalne blader i vassdraget og ikke minst avrenning fra områdene som drenerer til vassdraget. Det vises en signifikant nedgang i nitrogenverdiene for prøvestedet Tunnel Hol III, mens det vises en signifikant økning i nitrogen for prøvestedene Trillhus (Tabell 9). 6.3 Organisk stoff Aritmetisk gjennomsnitt for total organisk karbon (TOC) lå i tilstandsklasse meget god eller god for alle prøvepunkter i 2012 i Hallingdalsvassdraget, med unntak av prøvepunktene Votna, Lya og Hesla bru der tilstandsklassen var mindre god (Figur 18). Verdiene i sidevassdragene Kvinna, Votna og Lya ligger noe høyere enn målingene nede i hovedvassdraget. Ved prøvepunktet Hesla i Hemsila kan man se en markert økning i TOC verdiene i forhold til verdiene lengre oppstrøms. Dette mønsteret finnes også igjen i nitrogenmålingene beskrevet over. Økt avrenning av humus fra myr- og skogområder, er en sannsynlig årsak til høye TOC-verdier, spesielt i sideelvene. I likhet med nitrogen kan man derfor vente forhøyede verdier, vår og høst, men også etter kraftig nedbørsperioder. Trenden som tidligere har vist seg med økt innhold av organisk stoff ved mange av prøvepunktene (Figur 18), videreføres i 2012 med en signifikant økning for prøvepunktene Geilo sentrum, Strandafjorden inn, Trillhus, Hemsil v/holde bru, Krøderen inn, Noresund og Krøderen ut (Tabell 10). En økning i organisk stoff over tid settes ofte i sammenheng med klimaendringer. Mer intens nedbør med påfølgende avrenning, regn og bar mark også om vinteren kan føre til at den totale mengden humus og organisk stoff som føres ut i vassdragene øker.

39 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (70) Total nitrogen Stigningstall Standard feil t-ratio p-verdi Geilo sentrum -0,701 0,958-0,73 0,4783 Strandafjorden inn 1,145 2,211 0,52 0,6140 Tunnel Hol III -4,482 0,975-4,60 0,0006 Strandafjorden ut -3,064 3,021-1,01 0,3305 Trillhus 3,590 1,608 2,23 0,0450 Hemsil v/holde bru 4,486 2,129 2,11 0,0613 Hemsil v/langeset bru 0,491 4,204 0,12 0,9093 Eiklid 2,756 1,562 1,77 0,1030 Melen 2,119 1,601 1,32 0,2104 Bergheim 0,347 1,390 0,25 0,8073 Krøderen inn 0,431 1,650 0,26 0,7982 Noresund 1,799 0,849 2,12 0,0555 Krøderen ut 0,526 0,925 0,57 0,5687 Figur 17. Total nitrogen nedover vassdraget i 2012 (øverst), og for perioden (nederst). Tabell 9. Statistisk analyse (lineær regresjon) av utviklingstrender for total nitrogen for perioden Se tabell 8 for forklaring av begrepene.

40 40-(70) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2012 Figur 18. Organisk stoff målt som total organisk karbon (TOC) nedover vassdraget i 2012 (øverst), og for perioden (nederst). Tabell 10. Statistisk analyse (lineær regresjon) av utviklingstrender for total organisk karbon (TOC) for perioden Se tabell 8 for forklaring av begrepene.

41 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (70) 6.4 ph og alkalitet I motsetning til de andre målte parameterne, er det ønskelig med høye verdier for ph og alkalitet, da dette betyr at vannkvaliteten ikke er sur og dermed skadelig for fisk og bunndyr. Da resultatene for ph og alkalitet har vært stabile for alle årene med prøvetaking, ble antallet prøveomganger for disse parameterne halvert i 2010 i forhold til tidligere. Forsuringstilstanden i hovedvassdraget i 2012 må sies å være tilfredsstillende, da alle prøvesteder hadde aritmetisk gjennomsnitt over ph 6,5 og tilstandsklasse meget god (Figur 19). De laveste verdiene var registrert ved prøvepunktene i Hemsila. Aritmetisk gjennomsnitt for alkalitet lå i tilstandsklassen god for alle prøvestedene med unntak av for Kvinna. Prøvepunktene i Hemsila gav de laveste alkalitetsmålingene (Figur 20). Hemsila har tradisjonelt hatt lavest alkalitet grunnet kalkfattig berggrunn og vegetasjonstype. I likhet med ph-verdiene, stiger imidlertid alkaliteten før utløpet i Hallingdalselva. Resultatene for hele perioden viser en signifikant økning i alkalitet for prøvepunktene Geilo sentrum, Tunnel Hol III, Strandafjorden ut, Trillhus, Hemsil ved Holde bru, Hemsil ved Langeset bru, Eiklid, Melen, Bergheim, Krøderen inn, Noresund og Krøderen ut (Figur 20, Tabell 11). Ved prøvestasjonene Strandafjorden inn og Strandafjorden ut registreres en signifikant økning i ph (Figur 19, Tabell 12). Økning i alkalitet og ph siden 1990 indikerer at tilførslene av sur nedbør har minket i de senere år, slik at vannets evne til å motvirke forsuring (alkaliteten), ikke blir oppbrukt i like stor grad som tidligere. 6.5 Turbiditet Turbiditeten øker generelt ved kraftig regnvær og påfølgende avrenning til vassdraget, eller ved stigende flom (utvaskingsfasen) på grunn av snøsmelting. Aritmetisk gjennomsnitt for 2012 tilsvarer meget god eller god forurensningstilstand og dermed generelt bedre resultater enn i I 2011 ble resultatene trukket opp av en spesielt høy måling (klasse mindre god- til meget dårlig) for en prøve tatt ut i juli, da vassdraget, spesielt i de øvre deler antagelig var påvirket av flere jordras etter et kraftig regnvær. Øverst i vassdraget kan høy turbiditet skyldes tilført breslam. Ved kraftig snøsmelting og/eller regnvær kan også økt avrenning føre til høyere turbiditet. Ved utsatte steder anbefales det å skjøtte kantsonene til vassdraget for å hindre avrenning og mindre ras langs vassdraget. Sammenstillingen av resultater fra 1990 til 2012 viser den store naturlige variasjonsbredden for turbiditet (Figur 21). Det er ingen signifikant eller tydelig økning eller nedgang i verdiene for noen av prøvepunktene (Tabell 13).

42 42-(70) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2012 Figur 19. ph nedover vassdraget i 2012 (øverst), og for perioden (nederst). NB: Antallet prøveomganger som er analysert for ph ble i 2010 halvert i forhold til tidligere år. Tabell 11. Statistisk analyse (lineær regresjon) av utviklingstrender for ph for perioden Se tabell 8 for forklaring av begrepene.

43 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (70) Figur 20. Alkalitet nedover vassdraget i 2012 (øverst), og for perioden (nederst). NB: Antallet prøveomganger som er analysert for alkalitet ble i 2010 halvert i forhold til tidligere år. Tabell 12. Statistisk analyse (lineær regresjon) av utviklingstrender for alkalitet for perioden Se tabell 8 for forklaring av begrepene.

44 44-(70) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2012 Figur 21. Turbiditet (vannets partikkelinnhold) nedover vassdraget i 2012 (øverst), og for perioden (nederst). Tabell 13. Statistisk analyse (lineær regresjon) av utviklingstrender for turbiditet for perioden Se tabell 8 for forklaring av begrepene.

45 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (70) 6.6 Tarmbakterier I henhold til SFTs veileder skal bakterietallet vurderes i forhold til 90 % persentil. I 2012 var bakterietallet høyt for flere av prøvestedene. Ved Strandafjorden inn, Kvinna, Votna, Hemsil ved Holde bru, Hemsil ved Langestet og Melen var tilstanden mindre god. Lya og Bergheim viser tilstandsklasse dårlig og Flå bru svært dårlig. For de resterende prøvepunktene var tilstanden meget god eller god (Figur 22). Som for fosfor er det er målingen fra prøven 08.08, tatt ut etter en intens nedbørsepisode, som trekker resultatene opp. For de aller fleste prøvestedene er det denne prøven som viser de høyeste bakterietallene i Erfaringsmessig øker bakterietallene i de fleste vassdrag i perioder med kraftig nedbør, på grunn av overløp og raskere avrenning, spredte avløpsløsninger og / eller beiteområder. Vi må helt tilbake til 2006 for å finne tilsvarende høye verdier for tarmbakterier i vassdraget. Utviklingen fra 1990 til 2012 viser at det er store variasjoner i bakterietallet i Hallingdalsvassdraget. Verdiene i 2012 er generelt høyere enn det verdiene har ligget på de siste åra. Men for enkelte prøvepunkter som tidligere har utmerket seg med tidvis høye verdier, for eksempel Strandafjorden inn, ser en de siste åra et langt lavere nivå for tarmbakterier enn tidligere år. Siden 1990 viser Strandafjorden ut, Trillhus og Eiklid en signifikant nedgang i antall bakterier (Figur 22; Tabell 14).

46 46-(70) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2012 Figur 22. Tarmbakterier (TKB) nedover vassdraget i 2012 (øverst), og for perioden (nederst). Tabell 14. Statistisk analyse (lineær regresjon) av utviklingstrender for TKB for perioden Se tabell 8 for forklaring av begrepene.