E18 Sky Nøklegård. Faunapassasjer og vanngjennomløp

Transkript

1 E18 Sky Nøklegård Faunapassasjer og vanngjennomløp desember 2005

2 Foto: Statens vegvesen og Multiconsult AS Forsidebilde: Det er skiltet elgfare mange steder på E18 Kartgrunnlag: Statens kartverk N50

3 Forord Forord Foreliggende dokument gir en vurdering av behovet for og plassering av faunapassasjer og vanngjennomløp på ny E18 mellom Sky og Nøklegård. Tiltakshaver og ansvarlig for utredningsarbeidet er Statens vegvesen Region sør. Arbeidet skjer i nært samarbeid med de berørte kommunene. Hos Statens vegvesen har senioringeniør Sissel Innhaug Dahl ledet arbeidet. Til å gjennomføre utredningen har Statens vegvesen engasjert Multiconsult. Arbeidet ble utført i perioden juli september Prosjektleder hos Multiconsult har vært siv. ing Lars Hjermstad. Han har sammen med naturforvalter Vegard Meland utført arbeidet. Oslo, desember

4 E18 Sky Nøklegård Faunapassasjer og vanngjennomløp Innhold Forord...3 Innhold Innledning Dyrelivet i området Generelt Fisk Amfibier og krypdyr Insekter Hjortevilt og vilttrekk Andre pattedyr Opprettholdelse av vilttrekk over framtidig E Vest for Fagerholt Mellom Damås og Eikedalsbekken Hobekkstermyra Skillingsmyr Fylkesgrensa Alternativ 5b Utforming av passasjene Bredde Utforming Sambruk Sikring av områder Andre tiltak Vanngjennomløp Funksjonskrav Hydrologi Flom i mindre vassdrag Nedbørfelt Utforming av vanngjennomløp som faunapassasjer Tilpasninger som gir faunapassasjer i planområdet Konklusjon...22 Referanser

5 Innledning 1 Innledning Denne rapporten tar for seg behovet for faunapassasjer og plassering og dimensjonering av vanngjennomløp på ny firefelts motorveg mellom Sky i Larvik og Nøklegård i Porsgrunn. Det kan synes uvanlig å behandle disse temaene under ett, men det er gjort for å vurdere om vanngjennomløpene som uansett må bygges også kan fungere som faunapassasjer for mindre dyr utenom flomperioder. Hensikten med faunapassasjene er å begrense vegens barriereeffekt og å gi dyr trygge vandringsmuligheter på tvers av vegen. Ny E18 skal ha langsgående viltgjerder og faunapassasjene må derfor være planskilte, enten over eller under vegen. Det settes som regel størst fokus på hjortevilt i forbindelse med faunapassasjer, og det er også krysninger for hjortevilt som er mest utførlig beskrevet her. De tiltak som anbefales for hjortevilt vil også gi trygge passeringssteder av E18 for de fleste andre landlevende dyr. I tillegg er det også gjort vurderinger omkring muligheter for å utforme vanngjennomløp på en slik måte at de kan fungere som faunapassasjer for mindre dyr. Det er lagt vekt på å finne gode lokaliseringer som det forventes at dyr vil benytte. Steder der vegens barriereeffekt brytes grunnet bru- eller tunnelføring, er også vurdert ut i fra egnethet som faunapassasje. 5

6 E18 Sky Nøklegård Faunapassasjer og vanngjennomløp 2 Dyrelivet i området Naturmiljøet i området er beskrevet gjennom flere utredninger utført i forbindelse med modernisering av Vestfoldbanen og planlegging av ny E18. Dette behandles derfor ikke grundig i denne rapporten, men beskrives summarisk for å gi en oversikt over leveområder og trekkveger. Konsekvensutredningen /1/ fra 2003 og verdi og sårbarhetsanalysen /10/ fra 2005 er benyttet som kilder der annet ikke er oppgitt. 2.1 Generelt Til tross for næringsfattig og sur berggrunn (larvikitt) må planområdet karakteriseres som rikt. Det er preget av stor variasjon i topografi. Høye skrinne åser og koller er omkranset av mer næringsrike daler og søkk. Området er preget av intensiv skogsdrift med plantet gran og drenerte myrer. Det omfattende skogbruket har ført til kraftig endringer av det opprinnelige naturmiljøet, men innimellom finnes små usammenhengende edelløvskoger. 2.2 Fisk Paulertjerna og Hallevann har store fiskebestander. Solumsbekken er ørretførende og kalkes i regi av den lokal jeger- og fiskerforeningen. Eikedalsbekken nedenfor Nedre Paulertjern er viktig som gyte- og oppvekstområde for ørret i Hallevann. Oppstrøms Paulertjern er bekken påvirket av støvforurensning fra steinindustrien, men det finnes likevel ørret i bekken. Vassbotnbekken er også en mulig ørretbekk. 2.3 Amfibier og krypdyr De vidt utbredte artene frosk, padde og huggorm er vanlig forekommende i planområdet. I tillegg er liten salamander observert i flere småtjern og slettsnok er vanlig i Paulerområdet. Disse to artene er oppført på den norske rødlista. Nord for planområdet er det registrert både stor og liten salamander i flere småtjern og pytter. 2.4 Insekter Paulerområdet er viktig for insekter, hele elleve rødlistede arter er påvist. Enkelte rødlistearter er også funnet andre steder i planområdet. 2.5 Hjortevilt og vilttrekk Elg og rådyr er vanlig i området, og det er en økende hjortebestand. Topografien fører til at elgtrekkene er forholdsvis faste, mange av åsene er så bratte at det ikke er mulig å ta seg fram over dem. Radiomerking av elg har vist at den vanligvis foretrekker å følge høydedrag i terrenget /9/. Dette er trolig ikke tilfelle i dette området siden mange av kollene er så bratte at de nærmest er uframkommelige. I Direktoratet for naturforvaltning sin naturbase er det vist sju vilttrekk i planområdet /2/, se figur 2-1. Alle disse er registrert som trekkveg for både elg og rådyr hele året, bortsett fra den østre som bare er vist som en elgtrekkveg. Trekkvegene har viltvekt 3, dvs. viktig viltområde. 6

7 Dyrelivet i området I konsekvensutredningen nevnes 14 ulike krysningspunkter over vegen i Larvik kommune og en krysning ved Løkka i Porsgrunn kommune /1/. Etter en egen vurdering, bl.a. i samarbeid med lokal viltnemnd ble det skilt ut fire spesielle verdifulle trekkorridorer. 1) Vest for Fagerholt 2) Mellom Paulertjern og Vassfjordbotn 3) Vest for Tjønnemyr 4) Øst for Solum Det første er definert som det viktigste av disse i utredningen. Figur 2-1: Skjermbilde fra DN sin naturdatabase, tema vilttrekk (brun strek) og og viltområder (brun skravur) Viltnemnda har i samarbeid med jegere og lokalkjente gjort en mer detaljert kartlegging av vilttrekk i planområdet etter KU-en. I alt ni trekk er identifisert over ny trasé til E18. Flere trekk finnes, men disse ni blir ansett å være de viktigste. Trekkene er mer eller mindre samlet i firefem områder; vest for Fagerholt (krysser ny E18 ved profil ), mellom Damås og Eikedalsbekken (tre trekk mellom ), ved Hobekksetermyra (17 600), ved Skillingsmyr ( ) og ved fylkesgrensa (20 000). Denne kartleggingen er brukt som grunnlag for de vurderinger som er gjort i denne rapporten. 2.6 Andre pattedyr Det foreligger ingen kartlegging av andre pattedyr i området, men vidt utbredte arter som rev, hare, bever, ulike smågnagere osv. er vanlig forekommende. 7

8 E18 Sky Nøklegård Faunapassasjer og vanngjennomløp 3 Opprettholdelse av vilttrekk over ny E18 I dette kapitelet blir mulighet for å opprettholde vilttrekkene i området vurdert. 3.1 Vest for Fagerholt Hjortevilt passerer i dag på en slette over E18, se figur 3-1. Ny E18 var opprinnelig planlagt i tunnel fra profil til Fram mot tunnelpåhugget ville da en bekk krysses og en rik edelløvskog berøres. Påhugget er nå flyttet østover til , og både bekken, edelløvskogen og dagens skogsveg bevares. Dette gir også dyr gode muligheter til å trekke over tunneltaket. Trekket er ikke markert akkurat her i dag, men det er sannsynlig at elg vil vri trekket litt vestover slik at hjortevilttrekket opprettholdes over tunneltaket. Skogsvegen benyttes trolig også noe av vilt, det ble observert elgspor på den under befaring. Fjellet går ned mot bekken, noe som skaper en naturlig skjerm mot forstyrrelse som støy og lys fra vegen/tunnelåpningen. Det opprinnelige tunneltaket anses å være lite egnet som trekkveg fordi åssiden er for bratt. Foruten å gi et godt vilttrekk vil tunnelføringen skåne den rike edelløvskogen og en bekk, samt opprettholde dagens skogsveg. Figur 3-1: Bilde viser hvor elgtrekk over dagens E18 vest for Fagerholt går 8

9 Opprettholdelse av vilttrekk over ny E18 Figur 3-2: Driftsveg i rik edelløvskog vest for Fagerholt. Den omtalte bekken kan skimtes til venstre 3.2 Mellom Damås og Eikedalsbekken I området ved et lite tjern mellom Damås og Eikedalsbekken er det kartfestet tre vilttrekk rundt og på en kolle som krysses av E18-traseen. Disse samles sør for kryssingen. Det er i utgangspunktet planlagt en tunnel fra profil til Det østre av de tre trekkene bevares bra siden det går over tunneltaket. Det midtre passerer rett ved tunnelpåhugget. Ved å forlenge tunnelen til profil vil avsatsen i kollen som dyr bruker bevares, og trekket opprettholdes. Det er tilstrekkelig overdekning til dette, og det er uansett godt mulig at en slik forlenging er fornuftig i dette tilfelle ut i fra hensyn til rassikring. Det tredje trekket går i dalbunnen forbi det lille tjernet. Det er planlagt en mektig fylling i dalen, og dette trekket vil da bli avskjært. En mulighet for å oppretthode dette trekket er å legge vegen på bru. Av hensyn til hjortevilt anses det ikke som nødvendig. Elg vil kunne bruke de to andre trekkmulighetene her, og det er ikke nødvendig med tre trekkruter på en strekning på 200 meter. 9

10 E18 Sky Nøklegård Faunapassasjer og vanngjennomløp Figur 3-3: Lite tjern mellom Damås og Eikedalsbekken 3.3 Hobekksetermyra I området mellom Hobekksetermyra og Lauvhjelmyr er det markert tre trekkveger på nordsida av traseen. Det ene trekket går over åsen, mens de andre på hver side. Trekkene samles og krysser traseen over den planlagte tunnelen mellom profil og Her vil tunnelføringen opprettholde vilttrekket på en god måte, og det er ikke behov for ytterligere tiltak. 3.4 Skillingsmyr Nord for Skillingsmyr ligger den viktigste trekkorridoren i planområdet sammen med Pauler. Det fanger opp dyr fra et stort oppland på nordsida av E18, og defineres som et regionalt trekk. Det østligste trekket går ca. i profil der ny E18 er planlagt på mektig fylling, se figur 3-4. Det midtre trekket går omtrent i profil og følger en gjengrodd traktorveg ned mot dagens E18, se figur 3-5. Det vestligste trekket krysser ny E18 i profil

11 Opprettholdelse av vilttrekk over ny E18 Figur 3-4: Det østligste av trekkene nord for Skillingsmyr går i dette området. Dalbunnen er planlagt fyllt med masser Opprinnelig var vegen planlagt i fylling i dalen over det første vilttrekket og videre i skjæring gjennom det andre. Det er mulig å erstatte skjæringa med tunnel mellom profil og Med en liten utvidelse av tunnelen i øst vil driftsvegen og det midtre elgtrekket kunne gå på tunneltaket og dermed opprettholdes dette viktige vilttrekket. Ved å legge til rette for krysning på tunneltaket her er det også mulig å fange opp dyr som benytter det østlige trekket. Fyllinga i dalsøkket kan formes på en slik måte at dyr som kommer nordfra ledes vestover og benytter tunneltaket til trekk. Ved en slik løsning anses det ikke nødvendig med tiltak for å opprettholde trekket ved profil Vegen er planlagt i tunnel i profil Her er det ikke vilttrekk i dag, og av hensyn til dyrelivet anses ikke tunnelen å være av stor betydning. Figur 3-5: Elg benytter denne gjengrodde traktorvegen til trekk. For å opprettholde trekket kan ny E18 legges i tunnel her. Dalsøkket til høyre vil bli dekket av en mektig fylling 11

12 E18 Sky Nøklegård Faunapassasjer og vanngjennomløp 3.5 Fylkesgrensa Et elgtrekk går i området ved fylkesgrensa, rundt profil Trekket følger mer eller mindre en gjengrodd skogsveg. Ny veg er planlagt i skjæring i dette området. For å opprettholde trekket er stedet godt egnet til å legge en miljøtunnel mellom profil og En slik tunnel vil også kunne opprettholde driftsvegen som går i området. Figur 3-6: Hjortevilttrekket ved fylkesgrensa følger delvis denne skogsvegen 3.6 Alternativ 5b Dette alternativet samsvarer med det opprinnelige fram til profil Derifra har det en mer sørlig føring og krysser dagens E18 på bru ved fylkesgrensa, og legges sør for E18 før det kobles til dagens veg ved Nøklegård. Ny E18 vil i dette alternativet krysse dagens vilttrekk ved fylkesgrensa på bru. I utgangspunktet vil en høg luftig bru over et vilttrekk gi en god mulighet til å opprettholde trekket. Et problem i dette området er dagens E18 som fortsatt vil være trafikkert og gamle E18 som i dag ligger der som en lokalveg. Ny bru vil heller ikke gå veldig høyt over dagens E18 med en anslått frihøyde på 4,7 meter. Dette kan gi problemer i forhold til støy, støt og lys fra brua som kan skremme vilt fra å benytte trekkmuligheten. En fjerning av gamle E18 og tilbakeføring av det vegarealet til naturtilstand vil bedre mulighetene. Eventuelt kan asfalten fjernes og erstattes med grus og gis et mer naturlig preg. En løsning som dette vil gi fortsatt mulighet for vilttrekk her. 12

13 Opprettholdelse av vilttrekk over ny E18 Figur 3-7: Gamle E18 ved vilttrekket. Dagens E18 ligger skjult av kantvegetasjonen til høyre Det går en landbrukskulvert under E18 i dag, se figur 3-8. Den er for smal til å kunne benyttes av elg, men rådyr og mindre dyr kan bruke den til en viss grad. Figur 3-8: Driftsveg under dagens E18 13

14 E18 Sky Nøklegård Faunapassasjer og vanngjennomløp 4 Utforming av passasjene Utforming av faunapassasjene må avklares i den videre planleggingen, men noen generelle betraktninger følger her. 4.1 Bredde Begrepet bredde på en faunapassasje brukes her motsatt av hva en vegingeniør vil gjøre. Bredden er sett fra dyrenes synsvinkel, se figur 4-1. For en som konstruerer vegen vil dette tilsvare lengde. Bredden på faunapassasjer er ofte ansett å være avgjørende for om de skal fungere godt. Det er imidlertid vanskelig å fastslå en minimumsbredde som sikrer at en overgang skal fungere etter hensikten. Bredden på overganger/bruer til hjortedyr varierer mye. I Tyskland anbefales en brubredde på minimum 50 meter, mens det i Sveits og Nederland angis 30 meters bredde som minimum /5/. I Norge fungerer en viltovergang over E18 på Østerholtheia med en bredde på under 20 meter godt /7/. I dette området er det ikke noe tydelig sesongtrekk, og det er trolig stedegen elg som bruker overgangen. Viltovergang over rv. 35 og Gardermobanen rett sør for flyplassen har en minste bredde på 40 m. Denne brukes mye, men som tilfellet trolig er på Østerholtheia er dette lokale dyr, og passasjen fungerer ikke som et viktig forbindelse mellom sommer- og vinterbeiteområder. Overgangene over Gardermobanen nord for flyplassen ser nå ut til å fungere bra /9/. De har bredder mellom 20 og 40 m. Viltpassasje over E6 på Taralrud i Ski kommune er bygd med en bredde på 55 m, noe som bl.a. er begrunnet med sambruk som friluftslivsovergang. Utvidelse av E6 ved Gardermoen planlegges med viltoverganger med en bredde på 75 meter. I Statens vegvesen håndbok 242 anbefales det en bredde på Figur 4-1: Lengde (A) og bredde (B) på en faunaovergang. Bredden er definert som minsteavstand mellom voller, gjerder eller skjermer på overgangen, altså det arealet som er tilgjengelig for dyrenes forflytning. Figur 4-2: Faunapassasje rv. 32 på Hillestad

15 Utforming av passasjene meter for hjortevilt. Forholdet mellom bredde og lengde bør være > 0,8 lengden /8/. I dette området er de fleste passasjene utformet i forbindelse med tunnel, noe som gir en god bredde og god tilpasning i landskapet. Ellers anbefales det en minste bredde på 30 meter på passasjene for at de skal fungere etter hensikten. 4.2 Utforming Bredden alene er imidlertid ingen garanti for at viltet vil benytte faunapassasjer. Det finnes eksempler på at dyr passerer åpninger som i utgangspunktet regnes for små, mens passasjer som er brede ikke brukes. Dette kan komme av individuelle forskjeller blant dyr, eller andre faktorer som skjerming av passasjen, plassering av den, utforming av inngangsparti, vegetasjon, leding mot passasjen og lignende. Et vesentlig moment er at dyrene har utsyn til den andre siden og at overgangen er skjermet mot vegen med tanke på lys og støy. På denne parsellen gir bruken av tunneltak som faunapassasjer ekstra utfordring. Det er viktig å skjerme godt mot vegen. Siden passasjene også skal benyttes til driftsveger er det viktig å gi vegene en utforming som i dag med et naturlig vegetasjonsdekke, se figur 4-3. Andre tiltak som bør iverksettes i forbindelse med viltovergangene for å sikre at de vil fungere er. la voller/gjerder på overgangen gå ut i terrenget slik at det oppstår en traktvirkning for å lede viltet inn mot overgangen planting av populære arter (selje, rogn, osp) i inngangspartiene til overgangen plassering av saltsteiner ved og på overgangen rask vegetering av overgangen for at dyra raskt skal ta den i bruk bevisst beplanting (artsvalg og tetthet) av overgangen 4.3 Sambruk Faunapassasjer kombineres ofte med annen bruk som f.eks. stier, turveger og landbruksveger. Dette gjøres som regel for å spare penger, men det kan også gjøres for å begrense antallet passeringspunkter over vegen av landskapsmessige hensyn. Ulempen med en slik sambruk er at den menneskelige bruken av passasjen kan føre til at dyr skremmes fra å bruke den. Alle de foreslåtte faunapassasjene på denne parsellen er foreslått kombinert med driftsveger for skogbruket. Dette anses ikke å være et problem for viltet. Skogsvegene i området bærer preg av å bli lite brukt. Bruken begrenser seg til hogst/tømmerdrift og skogkulturtiltak som planting, rydding og tynning. Den aktiviteten vil ikke føre til alvorlig forstyrrelse for viltet over lang tid. 15

16 E18 Sky Nøklegård Faunapassasjer og vanngjennomløp Figur 4-3: Skogsvegene i området bærer preg av liten bruk 4.4 Sikring av områder Det er meget viktig å bevare en grøntstruktur i området der vilt trekker. Det er meningsløst å legge store ressurser i faunapassasjer om arealene omkring ikke sikres mot framtidig utbygging. Denne sikringen må også omfatte retningslinjer for skogbruket slik at store flater ved passasjene ikke snauhogges. 4.5 Andre tiltak Andre tiltak som kan få vilt til å benytte passasjene, spesielt når de er nyetablerte for å lære dyr å bruke er å legge ut fôr (rundball) ved passasjene. Dette gjøres flere steder, og har en viss effekt. Kjøring med beltebil eller lignende for å pakke snøen og dermed lage veger for dyrene mot passasjene er en metode for å få viltet til å trekke mot passasjene i snørike vintre. 16

17 Vanngjennomløp 5 Vanngjennomløp 5.1 Funksjonskrav E18 er en stamveg og vanngjennomløp skal dimensjoneres for 200-års flom. Det er en fordel om vanngjennomløp kan tilrettelegges slik at de brukes som passasjer for mindre dyr utenom flomperioder. 5.2 Hydrologi I følge NVEs atlas er årsnedbøren i området fra 450 til 650 mm i året. Spesifikk avrenning er l/s*km Flom i mindre vassdrag Middelflommen antas på grunnlag av tidsserier fra vannmerke 366 i Sæternbekken i Bærum å være 250 l/s*km 2 (237 i Sæternbekken), 10-årsflommen å være 400 l/s*km 2, 100-årsflommen å være 600 l/s*km 2 og 200-årsflommen å være 700 l/s*km 2. Det er noe mer nedbør i Sæternbekkens nedbørfelt enn mellom Farris og Nøklegård, men for dette formålet er det nøyaktig nok. Refererte verdier er døgnmidler. Momentanflommen (største vannføring) er større. Den antas en faktor på 1,4 for aktuelle nedbørfelt som er fra 1-5 km 2. Som 200-årsflom brukes l/s*km 2, det vil si at et nedbørfelt på 1,0 km 2 oppstrøms vegen gir da en dimensjonerende vannføring på l/s. 5.4 Nedbørfelt Innenfor planområdet er det 6 nedbørfelt av noen størrelse, se figur 5-1. Disse er oppsummert i tabellen under. Når nødvendig dimensjon er regnet ut er det korrigert for at innløpet sjelden er hydraulisk optimalt fordi det i praksis som regel er mer kostbart å utforme innløpene hydraulisk optimalt enn å øke diameteren. Det er her forutsatt en kontraksjonsfaktor på 0,6 gjennom ev. rist og innløpskonstruksjon. Tabell 5-1: Oversikt over delnedbørområder med vannmengde Stedsnavn Feltstørrelse (km 2 ) Profil Type vanngjennomløp Vannmengde 200-års flom Nødvendig dimensjon som rør (mm) Eikedalsbekken 2, kulvert l/s mm Kjosevegen 2, bru l/s uproblematisk Dammyra 1, bru l/s uproblematisk Solumsbekken 5, bru l/s uproblematisk Sidebekk Solum 0, kulvert 750 l/s mm Prestskjeggen 3, kulvert l/s mm Det er gitt et spenn i rørdiameteren. Minste diameter velges hvis man kan tåle at røret går fullt og at det blir noe vanntrykk/oppstuvning på oppstrøms side, mens største velges hvis man ikke vil ha noe oppstuvning over topp rør. I praksis bør man velge et rektangulært tverrsnitt på de to største og tilrettelegge for at dyr kan passere. 2,0x2,0 m og 2,4*2,4 vil da være tilstrekkelig. 17

18 E18 Sky Nøklegård Faunapassasjer og vanngjennomløp Øvrige delnedbørfelt er så små at et 600 mm vanngjennomløp med godt utformet innløps- og utløpssone vil være tilstrekkelig. Kapasiteten på et 600 mm rør bør kunne antas å være rundt 500 l/s hvis det ikke blokkeres med kvist og man kan tillate noe oppstuving på oppstrøms side. Figur 5-1: Kart som viser nedbørfelt 5.5 Utforming av vanngjennomløp som faunapassasjer Faunapassasjer for mindre dyr og fisk trenger ikke å være spesielt store, de har som regel en diameter på 0,6 2 meter. Mange mindre arter som f.eks. oter, rev, hare og grevling er tilpasset å bruke trange passasjer. Fisk Det er viktig å utforme kulverter på en slik måte at muligheten for fiskevandring opprettholdes i fiskeførende vassdrag. Fallet gjennom kulverten må ikke være for stort. Vannhastigheten kan da bli så stor at det er vanskelig å vandre motstrøms. Kulverten bør også være så kort som mulig, være på linje med det naturlige bekkeløpet, ikke ha sprang ved utløpet og ikke være for glatt innvendig. Et vanlig problem er også at rister ved innløpet til kulverter tettes med kvist og lignende, slik at fisk ikke passerer. Det beste er å bevare den naturlige bekkebunnen, men det kan være problematisk i forhold til erosjon. 18

19 Vanngjennomløp Figur 5-2: Gjenntetting av bekkeløpet er et vanlig problem Landlevende dyr Mulige utforminger av kulverter som også sikrer vandring for dyr er vist i figur 5-3 og i figur 5-4. Andre utforminger er også mulig, og det kan også brukes rør som fylles med betong med et vannløp i midten. I tider på året med mye nedbør/flom vil hele kulverten fylles med vann, og i den perioden vil den ikke kunne brukes av landlevende dyr. Det vil være i så korte perioder at det ikke anses å være et problem. En må ta hensyn til flere ting ved anlegging av slike kombinerte passasjer. For at dyr skal ta dem i bruk bør det være skjulmuligheter fram mot kulverten. Det er en fordel om dekket der dyr skal bevege seg er naturlig, og ikke bar betong. Dette er imidlertid vanskelig i betongkulverter med en egen bankett. Løsmasser som legges der vil bli tatt av vannet og føres nedover ved flom. Innløpet kan fort tettes og det er derfor viktig å ha god atkomst til kulverten for vedlikehold. Figur 5-3: Eksempel på kulvert for vanngjennomløp som er tilpasset dyrelivet med en cat-walk. Fra rv. 35 i Lunner kommune (bilde fra Vegvesenets håndbok 242) 19

20 E18 Sky Nøklegård Faunapassasjer og vanngjennomløp Figur 5-4: Prinsippskisser av mulige utforming av mindre faunapassasjer kombinert med vanngjennomløp. A viser en dårlig løsning som landlevende dyr ikke kan benytte seg, unntatt i tilfeller der bekken ikke har vannføring. Andre muligheter er også mulig 20

21 Vanngjennomløp Bru Luftige bruer over bekker/elver og/eller daler kan gi gode muligheter for faunapassasjer. For å gi landlevende dyr mulighet til å krysse langs en bekk, er det viktig å gi plass under brua til dette på begge sider av selve bekkeløpet, se figur 5-5. Det er også viktig å bevare bekkeløpet og kantvegetasjonen når brua bygges. Kantvegetasjon kan også reetableres om den ødelegges i anleggsfasen. Under større bruer vil skygge føre til at plantedekket blir begrenset. For å gi skjul til dyr kan det legges ut steinrøyser, røtter eller lignende. Figur 5-5: Prinsippskisse av bru over bekk. Landlevende dyr har her god mulighet til å krysse på begge sider av vannløpet 5.6 Tilpasninger som gir faunapassasjer i planområdet Eikedalsbekken er ørretførende til tross for negativ påvirkning fra steinindustrien. Bekkene er planlagt krysset på en mektig fylling i profil I utgangspunktet er fyllinga planlagt med bredde på omtrent hundre meter der bekken krysses. For å bryte opp barriereeffekten anbefales det å gjøre fyllinga så bratt som mulig, helst mure den opp med stigning 1:1 slik at kulvertene gjennom fyllinga blir så korte som mulige. I tillegg anbefales det å utforme kulverten med en kant/bankett som dyr kan benytte. Bunnen i kulverten anbefales utformet så naturlig som mulig, gjerne ved å fylle bunnen med naturlig substrat eller støpe inn naturstein. Innløpsbekken til det lille tjernet mellom Damås og Eikedalsbekken krysses i profil Den har for liten vannføring til å være viktig for fisk, men bever har eller har hatt tilhold i tilknytning til bekken. Om de tiltak som er beskrevet blir gjennomført for Eikedalsbekken, anses det ikke nødvendig med tilsvarende tiltak i den lille bekken siden avstanden mellom bekkene bare er omkring 100 meter. Vassbotnbekken er også en potensiell gytebekk. Den krysses på lang høg bru over Vassbotndalen, noe som opprettholder fiskevandringene, samtidig som bruføringen gjør det mulig for større og mindre dyr å krysse under ny E18. Hobekk er ikke registrert som viktig for fisk. Bekken krysses uansett på bru, noe som opprettholder passasjemuligheter for dyr. Solumsbekken krysses på bru, og fiskevandring opprettholdes derfor. En annen gren av Solumsbekken krysses i profil Bekkestrekningen er angitt som en mulig gytebekk, og kulverten her må utformes med det for øye. 21

22 E18 Sky Nøklegård Faunapassasjer og vanngjennomløp 6 Konklusjon Med de tiltak som er beskrevet her vil sju av ni viktige hjortevilttrekk over E18 opprettholdes. Det anses å være meget bra, og vil bryte opp vegenes barriereeffekt godt. De viktigste trekkrutene i området er vest for Fagerholt og Skillingsmyr, og de viktigste vilttiltakene er lokalisert på disse stedene. En forlenging av tunnelen ved Fagerholt vil også være positivt for naturmiljøet i og med at edelløvskogen skånes. I tillegg til de tilpasningene som er gjort vil hjortedyr kunne krysse under Vassbotnbrua, på taket til tunnelen mellom profil og , under bruene over Hobekken og Solumsbekken, samt tunnelen rundt Det er ikke trekk på disse stedene i dag, men det kan tenkes at dyr kan benytte dem i framtida. Behovet for faunapassasjer for mindre dyr er ikke like godt dokumentert, noe som kommer av at vandringsmønsteret og leveområder til mindre dyr er dårligere kjent. For fisk anbefales det at kulvertene i Eikedalsbekken og den ene grenen av Solumsbekken utformes med tanke på ørretvandring. Disse kulvertene bør i tillegg utformes med en vandringsveg for landlevende dyr Med tilpassning av disse kulvertene for dyrelivet anses barriereeffekten å brytes opp på en god måte på ny E18. Figur 6-1: Innløpsbekken til det lille tjernet mellom Damås og Eikedalsbekken (til venstre) og Eikedalsbekken (til høyre). Sistnevnte er tydelig slampåvirket 22

23 Referanser Referanser /1/ Statens vegvesen Konsekvensutredning E18 Farriseidet Nøklegård. Hoverrapport, datert juni /2/ Direktoratet for naturforvaltning sin naturbase: /3/ Statens vegvesen Konsekvensutredning E18 Farriseidet Nøklegård. Tekniske planer, datert juni /4/ Statens vegvesen Konsekvensutredning E18 Farriseidet Nøklegård. Nytte-/kostnadsberegning, datert juni /5/ Statens vegvesen Faunapassasjer. Hva er gjort i Europa - hva gjør vi i Norge? Statens vegvesen Vegdirektoratet, Miljø- og samfunnsavdelingen 98/05, 44 s.+ vedlegg. /6/ Kastdalen, L (red.). Romerikselgen og Gardermoutbyggingen. Hovedrapport fra Elgprosjektet på Øvre Romerike. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen, 115 s. /7/ Fjeld, P.E Etterundersøkelser viltpassasjer i Aust-Agder og Vestfold. Sluttrapport fra Biotop AS. /8/ Statens vegvesen Veger og dyreliv. Håndbok 242. /9/ Kastdalen, L. & Gundersen, H Romerikselgen arealbruk etter Gardermoutbyggingen. Konsekvenser av Forvarets etablering av nye øvings- og undervisningsområder på Øvre Romeriket. Rapport nr Høgskolen i Hedmark, 48 s. /10/ Statens vegvesen Region sør Ny E18 mellom Sky (Larvik) og Nøklegård (Porsgrunn). Verdi og sårbarhetsanalyse for naturmiljø. Utarbeidet av NVK Multiconsult. Foreløpig utgave, august