Endelig tilsynsrapport etter tilsyn med Levanger kommune - Levanger ungdomsskole

Transkript

1 Levanger kommune Postboks LEVANGER Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 2018/5354 Deres ref.: Endelig tilsynsrapport etter tilsyn med Levanger kommune - Levanger ungdomsskole Fylkesmannen gjennomførte våren 2018 tilsyn med Levanger ungdomsskole i Levanger kommune. Temaet for tilsynet var skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet har vært: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet ble ikke utvidet til å omfatte skoleeiers forsvarlige system for å vurdere og følge opp om kravene i regelverket er oppfylt. Fylkesmannen vil likevel understreke at enkelte regelverksbrudd skyldes en praksis der også PPT har et medansvar. Kommunen må derfor sikre at også PPT blir en del av rettearbeidet i etterkant av denne rapporten. Fylkesmannen avdekket 4 brudd på regelverket på tilsynstidspunktet. Kommunen er gitt en rimelig frist til å rette disse bruddene. Fristen er satt til 10. desember Med hilsen Knut Olav Dypvik seksjonsleder Barnehage og opplæring Oppvekst- og velferdsavdelingen Bjørn Rist seniorrådgiver Oppvekst- og velferdsavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Kopi med vedlegg til: Levanger ungdomsskole, Postboks 130, 7601 Levanger Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Steinkjer: Strandveien Bjørn Rist 7734 Steinkjer Trondheim: Prinsensgt 1 Org.nr.: Telefon: fmtlpost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 26 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Levanger kommune - Levanger ungdomsskole

3 Side 3 av 26 Sammendrag Dette er en endelig rapport som inneholder konklusjoner om 4 brudd på regelverket. Kommunen gis en rimelig frist for å rette forholdene før eventuelt pålegg blir gitt. 1. Innledning Vi fører tilsyn med offentlige skoler, jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kapittel 10 A. I tilsyn kontrollerer vi om skolene oppfyller opplæringsloven med forskrifter. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Vi gir derfor eventuelle pålegg i tilsynet til kommunen som har ansvaret for at skolen retter opp brudd på regelverket. Våre tilsyn er offentlig myndighetsutøvelse, noe som innebærer at vi skal gjennomføre tilsynet i samsvar med reglene i forvaltningsretten og offentlighetsloven. Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. 2. Om gjennomføringen av tilsynet Vi åpnet tilsyn med Levanger kommune i brev av 7. februar Dere ble bedt om å levere dokumentasjon til oss, noe vi også har fått. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen er temaet for tilsynet. Vi har kontrollert følgende undertemaer: Skolens arbeid med opplæring i fag, jf. opplæringsloven 2-3, 5-1 og 5-5 og forskrift til opplæringsloven 1-1, 3-1 og 3-2. Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte, jf. opplæringsloven 5-5 og forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning, jf. opplæringsloven 1-3, 5-1, 5-4 og 5-5 og forskrift til opplæringsloven Vurdering av behov for særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Vi har ikke sett på hvordan dere oppfyller andre krav i regelverket. I denne rapporten presenterer vi våre Endelige vurderinger og konklusjoner. 3. Om tilsynsrapporten Våre vurderinger i denne rapporten baserer seg i hovedsak på opplysninger som kommer fram i: dokumentasjonen dere har sendt inn (se oversikt i vedlegg) informasjon fra våre egne systemer og offentlige registre intervju med elever, lærergrupper som underviser i henholdsvis matematikk, samfunnsfag og kroppsøving. I tillegg én gruppe med lærere som har ansvar for spesialundervisning og særskilt språkopplæring - og skoleledelsen Rapporten er Endelig. Dersom dere mener at vi har basert oss på uriktig informasjon eller har gjort andre feil, bør dere uttale dere om dette innen fristen som står i siste kapittel. Legg gjerne ved dokumentasjon der dere mener den støtter deres uttalelse.

4 Side 4 av Skolens arbeid med opplæringen i fag 4.1.Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. opplæringsloven 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal framgå av en individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må framgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/skoleeier gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOPen kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning.

5 Side 5 av 26 IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart fram i IOP-en. Det må også komme klart fram i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en framgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng. Framgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og gjennomføre opplæringen. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjon Skolens organisering og møteplasser Underveisvurdering skal preges av en kollektiv og forutsigbar praksis. Dette krever at skolen legger godt til rette for å skape tolkningsfelleskap blant personalet. Skolen har en ledelse bestående av rektor og fem avdelingsledere. Ledelsen møtes fast to ganger i uken. Skolen har teamtid/trinntid hver mandag. I tillegg er det faste møter for hele personalet på tirsdager. Disse møtene styres av ledelsen ved skolen. Miljøarbeiderne har eget møte Skolen har permanent ordning med faggrupper på tvers av trinn i de fleste fagene. Det er satt av tid til faglig samarbeid i personalet. Seksjonslederne har ansvaret for innhold og drift av disse møtene. Rektor deltar ved behov. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget, og at opplæringen dekker alle kompetansemål i faget på hovedtrinnet Rektor kan sikre dette lovkravet gjennom føringer og kontroll. Det er ingen krav om at eventuelle føringer må være skriftlige. Det betyr at rektors muntlige føringer kan være tilstrekkelig til å oppfylle kravet. Rektor kan gi føringer på ulike måter f.eks. gjennom å sette av tid til arbeid med læreplanen, sørge for forståelse i kollegiet omkring det nasjonale læreplanverket - og hva det innebærer å følge dette, i planlegging, tilrettelegging og organisering av opplæringen. På Levanger ungdomsskole har ledelsen satt av tid til arbeidet med læreplanene; blant annet sammenholdes læreplanene med de læreverkene som er valgt. Ledelsen har gitt føringer for arbeidet, blant annet ved å sette frister for ferdigstillelse av årsplaner. Skolen har også mal for årsplan som lærerne skal benytte. Årsplanene skal legges på It s Learning slik at det er mulig for ledelsen å kontrollere disse. I tillegg er rektor opptatt av å sikre at personalet har den kompetansen som skal til for å møte forventningene i læreplanene. Det framkommer at rektor tar opp ting som ikke er helt som det burde være; men rektor er opptatt at kontrollen skal være forutsigbar. Det framkommer av EVS og i intervju at resultater fra nasjonale prøver er én indikator for rektor på hvorvidt lærerplaner i fag oversettes på måter som fremmer elevenes læring. Faglærerne blir også gitt undervisningsfri samtidig. På den måten kan eksempelvis matematikklærerne få et faglig og forutsigbart samarbeid.

6 Side 6 av 26 Skolen har valgt vurdering for læring som et viktig utviklingsområde, noe som synliggjøres i skolens utviklingsplan. Det er med bakgrunn i dette at skolen har valgt nettressurs (Skole VFL MOOC) for å utvikle både vurderingspraksis og læreplanforståelse. Utviklingsområdet er synliggjort i skolens utviklingsplan, og intervjuene bekrefter satsingen. Det framkommer i intervju at det ble gjort et grundig arbeid med læreplanen da den var ny, og da Levanger ungdomsskole startet, men at arbeidet ikke er like systematisk nå. EVS og intervju viser likevel til at det jobbes med læreplanene både på trinn og mellom trinn. Kompetansemålene brukes i ulik grad i årsplanene. Noen ganger refereres det til disse, mens det i andre tilfeller beskrives en tematisk tilnærming. Det er altså noe ulik praksis; spesielt mellom fag. Det framkommer i intervju med lærerne at norsk, matematikk og engelsk får mest fokus i planarbeidet. En slik praksis understøttes også av elevene. Lærerteamene har arbeidsplasser i egne teamrom. Dette gjør samarbeidet lett, og i EVS og intervju kommer det fram, at dette oppleves som et godt grep for å sikre sammenheng på tvers av planer og at opplæringen totalt sett dekker hele læreplanen. De løpende læreplanprosessene foregår både på trinn og i fagteamene. LK06 er en kompetansebasert læreplan, til forskjell fra L-97, som var innholds- /aktivitetsbasert. Kompetansebegrepet består av mer enn å kunne noe. Det er et klart anvendelsesaspekt i kompetansebegrepet. Det betyr at læringsarbeidet eksplisitt skal ivareta også ferdighetskomponentene. På Levanger ungdomsskole ser vi i mindre grad at ferdighetselementene er relatert til læreplanen. Vi ser ferdighetselementene i noen grad i ukeplanene, men det er ikke nødvendigvis de ferdighetene de nasjonale læreplanene beskriver. I intervjuene etterlyste vi praksisen til skolen på dette området. Der kom det fram at forståelsen, og dermed praksisen, varierer en del. På dette kontrollområdet er det prosessuelle omkring arbeidet med læreplanen vel så viktig som det å ferdigstille lokale læreplaner. Det innebærer at rektor må sørge for at lærerne får kompetanse i læreplananalyse og læreplanarbeid i fagene, og har tydelige forventninger til operasjonaliseringen av læreplanen. På Levanger ungdomsskole setter som sagt rektor av tid til slikt arbeid, og det jobbes både individuelt og i team med læreplanen. Skolen bruker nettressursen Skole VFL MOOC som et skolebasert kompetanseutviklingstiltak. Fylkesmannen mener dette vil gagne læreplanforståelsen på skolen. Praksisen knyttet til helheten i kompetansemålene; med både ferdigheter og kunnskaper synes som nevnt å variere, men vi ser og hører eksempler på en økt bevissthet om, og en forståelse av kompetansebegrepet. Rektor viser også at hun følger med, ved at hun både stiller krav til, gir føringer og følger opp dersom noe av arbeidet har svakheter. På bakgrunn av alle momentene over, konkluderer Fylkesmannen med at dette lovkravet er oppfylt. Det neste som må vurderes innenfor dette kontrollområdet, er hvorvidt rektor sikrer at alle kompetansemålene i læreplanverket dekkes i løpet av hovedtrinn. Vi viser her til beskrivelser først i dette delkapitlet. Levanger ungdomsskole er en ung skole. Ved oppstarten i 2015, var det derfor viktig å finne ny praksis, også for det lokale arbeidet med læreplanen. Det ble gitt godt med tid i starten til å finne gode strukturer for årsplaner, jobbe med tolkningsfellesskap i fagene og sikre helhet. Vi får høre i intervju at en av avdelingslederne innleder årsplanarbeidet ved skolestart; vesentlig i hennes innledning er forventninger til at helheten i læreplaner i fag sikres gjennom treårsløp. Videre er det løpende prosesser knyttet til læreplanen. Skolen har ønsket å lage flerårsplaner, som kan sikre faglig sammenheng og progresjon mellom årstrinnene. Dette har skolen i flere fag, men ikke i alle. Rektor er tydelig på at også den fysiske tilretteleggingen ved skolen, romløsningen, der teamene sitter sammen, er et viktig element for å sikre progresjon og sammenheng i fagene samt at hele læreplanen dekkes. Det samme

7 Side 7 av 26 er strukturen med fagseksjoner, og fast samarbeidstid i faggruppene på skolen. Fylkesmannen legger merke til at skolen, gjennom flerårsplaner, ikke bare ønsker å sikre faglig progresjon. Det framkommer i intervju at dette også skal sikre mangfold og variasjon i læringsarbeidet. Lovkravet er oppfylt. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Rektors sikring i denne sammenhengen handler ikke om å sikre lik praksis eller presentere rigide maler for dette arbeidet. Dette handler om at rektor må sikre at lærerne har forståelse for intensjonene bak dette kravet, og rammene for det. Levanger ungdomsskole følger, som tidligere nevnt, den digitale kompetanseutviklingspakken Skole VFL MOOC. Her er sammenhengen mellom læreplan og vurdering, og målorientering to av flere tema. Rektor legger, gjennom en slik kompetanseutvikling, opp til et felles arbeid i kollegiet for å øke vurderingskompetansen. Vi viser også til de føringer som ligger i dokumentet fra ledelsen «Våre forventninger til vurderingsarbeidet ved skolen 2015/2016». Det kommer fram i EVS og intervju at rektor har klare forventninger til at målene skal gjøres kjent for elevene. I EVS er det stort sett skriftliggjøringen av mål det fokuseres på, så som at mål skal stå på ukeplanene og på tavla. I intervjuene nyanseres dette. Det kommer fram at lærerne konkretiserer målene for elevene, og deler opp kompetansemålene til delmål. Noen av lærerne beskriver at de prøver å være bevisst på mål i ulike tidsspenn. Elevene opplever at det er store forskjeller mellom fagene, og mener at det ofte er fremmedspråk, matematikk, engelsk og norsk som har skriftlige mål, mens andre fag gjerne beskriver tema og aktivitet. Hvert år gjennomføres Elevundersøkelsen for alle på 10. årstrinn. Noen av de spørsmålene elevene der får, er knyttet til skolenes vurderingspraksis. Ett av spørsmålene er: «Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem»? På en skala fra 1 til 5, scorer Levanger ungdomsskole 3.7 inneværende skoleår ( ). Dette er lavere enn kommunen (4.0), fylket (4.3) og landet (4.3). Resultatene på dette spørsmålet har siden vært lavere enn kommunen og landet. Rektor har gjennom føringer og arbeid med skolebasert kompetanseutvikling i personalet tatt tak i denne utfordringen. Rektor sier i intervju at å sikre skolens arbeid med vurdering for læring, herunder å ivareta elevenes rett til å kjenne mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurdering, er at hun som rektor tar ansvaret for utviklingsarbeid på skolen. En konsekvens av dette er at hun har klare og målrettede forventninger til lærerne, men også at hun gir lærerne mulighet for å oppfylle dem gjennom faglig påfyll, tid til erfaringsdeling, at det gis rom for prioritering av tid, ressurser og krefter. Gjennom at skoleledelsen er tett på lærerne, så får de også innsikt i hva lærerne kan, og hvor det er utfordringer som det må tas tak i. Rektor er opptatt av at ting som ikke er i tråd med føringene, må tas tak i, men slik kontroll skal som nevnt oppleves forutsigbar. Gjennom den systematiske tilnærmingen til utviklingsarbeidet Vurdering for læring, er det i ferd med å etablere seg en kollektiv praksis. Med bakgrunn i rektors grep, hva angår føringer, rutiner og arbeid med kompetanseutvikling innenfor vurdering, konkluderer vi med at lovkravet er oppfylt. Når det gjelder rektors arbeid med å sikre at elevene vet hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse, er bildet mer sammensatt. Vi vet at Skole VFL MOOC, dekker alle de fire prinsippene for god underveisvurdering. Det å jobbe med skolebasert kompetanseutvikling, gjennom å følge en slik nettressurs, vil være én måte å sikre en praksis i tråd med loven og intensjonen bak den. En annen måte er de føringer som ligger i det nylig nevnte dokumentet fra ledelsen «Våre forventninger til vurderingsarbeidet ved skolen 2015/2016». Fylkesmannen understreker at kriterier og forventninger til læring skal komme i forkant av en oppgave eller en læringsaktivitet, ikke etter. At det i EVS vises til elevsamtaler,

8 Side 8 av 26 foreldresamtaler og kartleggingsprøver, kan indikere at det er begrunnelser for vurdering elevene får, og ikke kriterier eller bestillinger til oppgaver eller læringsaktiviteter. Fylkesmannen er forelagt eksempler på forventninger i fagene matematikk, samfunnsfag og kroppsøving som også viser til vurderingskriterier. Dokumentene viser imidlertid delvis til vurderingskriterier som ikke er relevante. Eksempelvis viser vurderingskriterier i svømming til elevenes holdninger, mens det i vurderingskriterier i norsk, vises til struktur på fremføringa, kroppsspråk, stemmebruk med mere. Gode holdninger og gode strukturer er selvfølgelig en viktig byggestein i alle fag, og et meget sentralt moment i all underveisvurdering, men det er ikke riktig at elevene blir presentert for og vurdert etter slike kriterier all den tid kompetansemålene i læreplanene ikke framkommer på den måten. Lærergruppene beskriver også bruk av modellering i dette arbeidet. Å modellere er én god måte å vise forventninger til et arbeid. Vi kan også se at enkelte av planene inneholder mål i fag, som er på et slikt nivå at de tangerer kriterier. Disse vil være en god rettesnor for elever i deres læringsarbeid. Elevene uttrykker i intervju at de får høre hva de skal øve på til en prøve, og at de i mange fag vet hva som forventes. Elevene er likevel tydelige på at det ofte er det korte tidsperspektivet som det fokuseres på når det kommer til vurderingskriterier. De er like tydelige på at det ofte er i etterkant av vurderingssituasjoner de får vite hva de «skulle ha kunnet». Rektor setter altså av tid til arbeidet med Skole VFL MOOC, men akkurat dette området ser ikke ut til å ha vært tema Endelig. Svarene i EVS og intervju spriker, og det framkommer også at praksis varierer. Ettersom dette lovkravet knytter seg til rektors sikring av arbeidet med å skape transparens og forutsigbarhet for elever i vurdering, og ikke eksempler på praksiser, finner vi likevel at lovkravet er oppfylt. Rektor skal sikre at opplæringen dekker de individuelle opplæringsmålene i IOP For en elev med spesialundervisning er det IOP-en som er hans/hennes læreplan. Eleven kan ha individuelle opplæringsmål som avviker fra LK06. Dersom enkeltvedtaket indikerer individuelle opplæringsmål, skal dette komme tydelig fram i IOP-en. Skolen må selvfølgelig sikre at elevens opplæring dekker alle de individuelle målene. På Levanger ungdomsskole er det laget mal for IOP, og det er tydelige føringer og forventninger til at IOP skal skrives i tråd med sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. Det beskrives i intervju at både enkeltvedtak og sakkyndig vurdering brukes i arbeidet med å utforme IOP. Det er noe uklart hvem som utarbeider IOP-en. I EVS beskrives det at det er kontaktlærer som gjør det, mens intervju viser til at faglærerne og spes. ped-lærer skriver IOP sammen. Selv om EVS viser til en praksis der enkeltvedtaket er tydelig med tanke på konkrete opplæringsmål, så kommer det fram i intervju at det ofte er vanskelig å skrive IOP fordi sakkyndig vurdering, og dermed enkeltvedtaket, er ulne. Det kommer klart fram at det i realiteten er faglærer som velger ut kompetansemålene for elever med IOP. Dette betyr kort og godt at elevenes rettigheter først synliggjøres når IOP er skrevet. Fylkesmannen vil derfor peke på at en slik praksis kan uthule klageinstituttet. Det er i enkeltvedtaket klageadgangen nevnes eksplisitt. Foreldre kan derfor tro at muligheten til klage derfor ikke gjelder når IOP-en endelig beskriver detaljene i elevens opplæringstilbud. Det framkommer i intervju at rektor leser gjennom alle IOP-er. Slik kontroll kan være én måte å sikre dette lovkravet. Vi får også høre at rektor rent faktisk har sendt IOP-er tilbake dersom det har vært manglende samsvar. Vi har mottatt dokumenter tilhørende to elevsaker relatert til spesialundervisning. Når det gjelder opplæringen i fag, så har begge elevene individuelle mål i fagene de har spesialundervisning i. Det kommer fram av sakkyndig vurdering at begge elevene skal ha opplæring i kompetansemål på lavere trinn. Det kommer ikke fram i sakkyndig vurdering

9 Side 9 av 26 hvilke konkrete mål som skal følges på de lavere trinnene. For begge elevene kan vi lese i sakkyndig vurdering at man må sikre at kompetansemålene på det lavere læreplannivået er dekket, før man går videre til påfølgende mål. Her er det meget uklart hva som er elevens individuelle mål i sakkyndig vurdering, og dette avspeiles også i enkeltvedtaket og delvis i IOP. Når sakkyndig vurdering ikke gjør det tydelig hvilken kompetanse eleven skal utvikle i de ulike fagene, blir det også vanskelig å fatte et tydelig enkeltvedtak som rammer inn elevens spesialundervisning, hva angår mål og innhold. Konsekvensen er at lærerne må velge ut de individuelle opplæringsmålene. Det er altså i realiteten faglærer som velger ut kompetansemålene for elever med IOP. De kjenner elevene godt, og vil gjøre sitt for å tilpasse etter beste evne, men her undersøker vi rektors sikring av de individuelle målene. En praksis som medfører at lærerne er de som sikrer at individuelle mål utformes, er ikke en praksis i tråd med lovkravet. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. Før skolen fatter enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som vil gi eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik skal begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. Svarene i EVS er entydige på at det er samsvar mellom enkeltvedtak og IOP, og i intervju kommer det fram at IOP bygger på enkeltvedtaket og sakkyndig vurdering. På Levanger ungdomsskole er ikke vedtaket alltid i tråd med den sakkyndige vurderingen fra PPT noe som, i følge intervju, blir begrunnet i vedtakene. Rektor kontrollerer imidlertid at det er samsvar mellom enkeltvedtaket og IOP-en. Vi har ovenfor beskrevet at det er uklare tilrådninger av det læreplannivå elevene skal følge i de fagene de har spesialundervisning i. Enkeltvedtaket blir naturlig nok tilsvarende uklart, med den naturlige følgen at det i IOP-ene blir gjort en utvelgelse/beskrivelse av opplæringsmål. For begge elevene konkluderes det i sakkyndig vurdering med at de bør få spesialundervisning i utvalgte fag og ferdigheter. Av de faglige mål som faktisk er angitt, angis det kun fra hvilket nivå (avsluttende årstrinn) de skal hentes, og at det ved måloppnåelse, skal arbeides med påfølgende mål. Felles for begge sakkyndige vurderinger, er at de gir fagdidaktiske og metodiske tips til opplæringen. Dette kan selvfølgelig være til hjelp for lærerne som skal skrive IOP, da det viser hva som er spesielt viktig for de aktuelle elevene. Selv om vi ser en sammenheng og delvis en rød tråd mellom dokumentene, så er selve innrammingen i sakkyndig vurdering så vag, at enkeltvedtaket blir tilsvarende vagt og IOP til slutt blir et produkt der man som lærer, etter beste evne, forsøker å finne mål og innhold som møter elevens behov. Dette framkommer også tydelig i intervju av både rektor og lærere. Sakkyndig vurdering er ullen og vanskelig å konkretisere. Disse vurderingene skal være gjort før tilbudet rammes inn i enkeltvedtaket og lærerne skal slippe å plukke ut mål, og gjøre vurderinger av hva som skal inn og ut av faglige rettigheter. Fylkesmannen mener en slik praksis blir for tilfeldig til at den kan sikre elevene sine rettigheter. Lovkravet er ikke oppfylt. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP Det bekreftes i EVS og i intervju at det for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning blir utarbeidet IOP. De eksemplene vi har mottatt viser at enkeltvedtaket gjelder for ett år, mens sakkyndig vurdering gjelder for tre år. Skolen har frist for ferdigstillelse.

10 Side 10 av 26 Kontaktlærer/faglærer og spes. ped.-lærer skriver IOP-en sammen. Ledelsen leser gjennom alle IOP-er. Det at ledelsen leser IOP-er, i tillegg til at to skriver sammen, vil bidra til å sikre at det utarbeides IOP for alle elever med spesialundervisning. Fylkesmannen vil påpeke at begge IOP-ene vi er forelagt viser til at eleven «I de øvrige fag får ( ) tilpasset opplæring etter opplæringslovens 1-2 femte ledd». Tilpasset opplæring er regulert i opplæringsloven 1-3. Vi har altså mottatt to eksempler på IOP. Begge gjelder for ett år og det framgår også hvilket tidsintervall IOP-en gjelder for. Lovkravet er oppfylt. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner IOP-en skal inneholde mål for opplæringen. Målene skal alltid settes med utgangspunkt i enkeltvedtaket og kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det skal angis hvilken kompetanse det tas sikte på at eleven skal utvikle i de aktuelle fagene. For elever med spesialundervisning kan målene avvike fra de ordinære læreplanene. I slike tilfeller må de individuelle målene komme fram av IOP-en. Av de to eksemplene på IOP vi har mottatt, ser vi at elevene skal ha mål fra lavere læreplannivå/utvalgte læreplanmål. Den ene av elevene har spesialundervisning i mange fag, den andre i tre. Den sistnevnte følger derfor ordinær læreplan i de andre fagene. Den ene av elevene har i tillegg egne mål knyttet til sosial kompetanse. Vi kan se at det i IOP-ene utdypes og detaljeres mål i fagene. Målene er gjenkjennbare fra beskrivelser av elevens individuelle behov som er beskrevet i sakkyndig vurdering. IOP-ene er mest konkret i fagene matematikk, engelsk og norsk, og mindre tydelig i de andre fagene. I fagene naturfag, KRLE og samfunnsfag blir spesialundervisningen gitt i begrepsgruppe. Her kan det synes som innholdet kun er knyttet til grunnleggende ferdigheter i fagene, og ikke til kompetansemål. For en av elevene står det i enkeltvedtaket at han skal ha spesialundervisning innenfor området sosial kompetanse. Dette kommer ikke fram av IOPen. På grunnlag av at de fleste av fagene har tydelige og individuelle mål i de eksemplene vi har fått oversendt, så konkluderer vi med at lovkravet er oppfylt. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringen Dersom vedtaket om spesialundervisning inneholder avvik fra læreplanene i LK06; enten ved at eleven følger læreplanmål på et lavere nivå, at læreplanen er beskåret eller at eleven følger andre mål, må dette som nevnt komme klart fram i IOP-en. Det må også komme klart fram i hvilke fag, eller deler av fag, eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en framgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng. Framgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en, og for å gjennomføre opplæringen. Formålet er et helhetlig opplæringstilbud, gjennom å planlegge for faglig og sosial inkludering. Vi har tidligere omtalt samsvar og sikring av individuelle mål og vil nå se mer konkret på skolens framgangsmåte for selve samordningen. På Levanger ungdomsskole kommer det fram i EVS og i intervju at hovedregelen er at elever som har spesialundervisning i så stor grad som mulig skal være i klassefellesskapet (i klassen). Dette er enstemmig fra alle informanter. Kontakt-/faglærer og lærer som har spesialundervisning, skriver IOP sammen. De sitter også i samme kontorfellesskap og dette gjør den løpende samordninga mulig. For den ene av de elevene vi har mottatt IOP til, kommer det fram at elevens spesialundervisning skal gjennomføres i klassen med to-lærersystem og i grupper på

11 Side 11 av 26 maksimalt 4-6 elever. For den andre eleven kommer det fram at elevens spesialundervisning skal gjennomføres i klassen med to-lærersystem, i mindre gruppe eller ved én til én når det er ønsket av eleven. Sakkyndig vurdering overlater til skolen å vurdere hvilken organisering som passer best til elevens vansker. IOP-ene vi har mottatt er ikke eksplisitte hvor man tenker seg at eleven kan følge klassens mål. For elever med spesialundervisning, på samme måte som for ordinære elever, er det behov for fleksibilitet i organiseringen. For mange elever med spesialundervisning kan dette være ekstra viktig. Dette krever imidlertid høy grad av profesjonalitet hos det personalet som skal realisere spesialundervisningen, og en høy grad av bevissthet omkring intensjonene i det spesialpedagogiske tilbudet; ikke minst dersom det er flere personer som skal gi tilbudet. Enkeltvedtaket bør i slike tilfeller, der fleksibilitet er et poeng, i alle fall sette noen rammer for hva som skal være hovedregelen med tanke på organisering i de ulike fagene eller på de ulike områdene. Vi ser at enkeltvedtakene i all hovedsak viser til «medlærer» i klassefellesskapet. Dette er en organisatorisk tilnærming skolen har et meget bevisst forhold til, og vi ser det gjenspeilet i de to eksemplene vi har fått av IOP-er. Planlegging av spesialundervisning skal skje både i det lengre tidsspennet; i arbeidet med IOP, men også i det løpende arbeidet i hverdagen. Skolens lærere som er på samme team har arbeidsrom sammen. Dette gjør den løpende samordningen lettere gjennomførbar. Holdningen og føringene på skolen, er at elevene i hovedsak skal være inne i klassen. Det ligger altså meget godt til rette for at IOP samordnes med klassens plan. Selv om enkeltvedtaket og IOP til dels er uklare på det konkrete læreplaninnholdet, altså der spesialundervisningen tangerer ordinær opplæring, konkluderer vi med at lovkravet er oppfylt.

12 Side 12 av Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2 og Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5.

13 Side 13 av 26 Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjon Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til, og hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Elevene skal forstå målene for opplæringen, slik at de vet hva de skal navigere mot i eget læringsarbeid. Fylkesmannen har sett eksempler på planer som viser at lærerne beskriver mål skriftlig, både i det korte og lange tidsspennet. Gjennom intervju framkommer det at like vanlig som den skriftlige framstillingen av målene, enten på ukeplanen eller presentert på smartboard, er å kommunisere målene muntlig til elevene i oppstarten av timen/temaperioden. Gjennom intervju kommer det fram at det brukes mer tid på å presentere mål i norsk, matematikk og engelsk, kroppsøving og fremmedspråk, mens det for andre fag kommuniseres i mindre grad. I intervju med en av lærergruppene kommer det fram at man gjerne jobber med oppgaver over lengre tid i fag som kroppsøving, og at det dermed ikke er like naturlig å gjenta målene på planen uke etter uke. Elevene opplever at det er ulikhet mellom fag og lærere når det gjelder å veilede hvilke mål opplæringa knytter seg til. Resultater fra Elevundersøkelsen, som ble referert i forrige delområde, gjenspeiler også en praksis som er sprikende. Vi leser i EVS, og hører i intervju, at skolen arbeider med Skole VFL MOOC, der læreplananalyse er en del av kompetansepakken. Vi hører i intervju at lærere reflekterer rundt viktigheten av at elevene forstår målene, framfor at de bare gjengis, og at man må konkretisere delmål samtidig som man hjelper elevene å ha et langt læringsperspektiv. Vi hører også om en økt bevissthet omkring ferdighetsaspektet i kompetansemålene. Selv om det er noe variasjon mellom fag og lærere, så konkluderer vi med at praksisen som helhet innenfor dette kontrollområdet er i tråd med regelverket. Elever som har spesialundervisning får IOP. Deres mål er nedfelt i IOP-en, og selv om foresatte mottar denne, så har ikke alltid disse elevene et forhold til det som står skrevet der. Vi hører om en praksis der veiledningen omkring mål gjerne blir gjennomført i det løpende arbeidet. Elever med IOP får også ukeplan, og deres mål i fag står beskrevet der. Lovkravet er oppfylt. Når det gjelder å gjøre det kjent for elevene hva som vektlegges i vurdering, så kommer det fram av EVS at skolen er mer usikker på hvor godt dette fungerer i alle fag. Dette er også noe av årsaken til at skolen har valgt å følge Skole VFL MOOC. I dokumentasjonen er det lagt ved kriterier som er brukt i forbindelse med oppgaver i ulike fag, og i EVS nevnes eksempler på kriterier i ulike fag. I noen av de dokumentene som er sendt oss, f.eks arbeidsplan i norsk for sammensatte tekster, uttrykkes tydelige forventninger til læring/læringsarbeidet. Dette gjelder også i stor grad kriteriene for svømmeopplæringen. I intervju kommer det fram at lærere kommuniserer kriterier muntlig, og modellerer for elevene. Å modellere for elever er kanskje den mest konkrete og læringsstøttende måten man kan tilkjennegi forventninger til læring eller forventninger til en konkret arbeidsoppgave. Selv om det varierte noe, sa elevene vi snakket med at de sjelden er usikre på hva lærerne forventet av dem, eller hva de ble vurdert opp mot i de ulike fagene. Det kommer fram i EVS og intervju, at det er noe usikkerhet knyttet til om skolen har en praksis i tråd med regelverket. Vi har tidligere nevnt at enkelte kriterier er irrelevante med tanke på læreplanens kompetansemål. Vi ber skolen rydde i denne praksisen. På bakgrunn av de eksemplene vi har mottatt, samt intervjuene, konkluderer vi likevel med at lovkravet er oppfylt.

14 Side 14 av 26 Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk og den kan som nevnt være både skriftlig og muntlig. Tilbakemeldingen skal inneholde begrunnet informasjon om hva elevene mestrer i fagene, samt veiledning om hva de kan gjøre for å øke kompetansen sin. I EVS kommer det fram at lærerne gir elevene løpende underveisvurdering - både på hva de kan i fagene og hva de må øve mer på. Fra lærergruppene kommer det mange konkrete eksempler på hvordan denne løpende underveisvurderingen blir gitt, på ulike trinn og i ulike fag. Det framkommer at lærerne gir veiledning i selve undervisningssituasjonen, samt at elevene får tilbakemeldinger og læringsråd skriftlig på lekser, prøver og innleveringer og kanskje spesielt på fagdagen i matematikk. Elevene bekrefter i intervju at de får tilbakemeldinger på kompetansen sin, men sier lærerne har mer å gå på hva angår læringsfremmende læringsråd. Vi ser at underveisvurderingen skjer løpende og underveis i timene, særlig peker kroppsøvingslærerne på en slik praksis; altså at det er i selve læringssituasjonen at eleven har bruk for slik veiledning. Vi registrerer også at det i enkelte fag og på enkelte trinn er et visst fokus på kapittelprøver. Levanger ungdomsskoles skår i Elevundersøkelsen på dette området, har variert lite de siste årene. Snittet ligger under kommunens, fylkets og landets snitt høsten Skalaen går fra 1-5, og Levanger ungdomsskole snitt var 3,5 på tilbakemeldinger, mens snittet for kommunen var 4,0 og fylket og landet lå på 4,1. Når det gjelder framovermeldinger var Levanger ungdomsskoles skår her 3,3, mens kommunen hadde 3,8 og fylket og landet lå på 3,9. Elevundersøkelsen gjennomføres på 10. trinn, og ved bruk av slike resultater må man alltid sammenholde denne informasjonen med annen informasjon. Kvaliteten på elevsvar er blant annet avhengig av at spørsmålene blir forstått. Å utvikle en skoles vurderingspraksis er et viktig utviklingsarbeid hvor man alltid vil føle at man er på vei. Det vil med andre ord alltid være praksiser å strekke seg mot. Et tilsyn skal vurdere lovlighet, og når vi vurderer skolens praksis som helhet, kommer vi her til at lovkravet er oppfylt. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Med innarbeidet framgangsmåte menes at skolen må ha avklart hvordan lærerne skal gå fram for å oppfylle kravet, og at lærerne er kjent med og følger denne framgangsmåten i praksis (slik gjør vi det her hos oss). I EVS leser vi at det gjennomføres foreldresamtaler/konferansetimer (elev og foresatte deltar) hver høst og vår. I Intervju kommer det fram at skolen ser halvårsvurderingen uten karakter i sammenheng med foreldresamtalen/konferansetimen. Det er ikke krav om at lærerne må gi disse vurderingene skriftlig. Elevene vi intervjuet forteller at tilbakemeldingene på disse samtalene i hovedsak knytter seg til norsk, matematikk og engelsk. Elevene beskriver i intervju også en praksis der kontaktlærer, i tillegg til egne fag, i hovedsak fokuserer på norsk, engelsk og matematikk. Innholdet i disse samtalene er ment å beskrive elevenes faglige ståsted, og peke på hva eleven må arbeide mer med for å øke kompetansen sin. Det er ikke utviklet felles (skriftlige) rutiner for disse samtalene, og selv om det gjort forsøk på å utvikle felles skjema som støttestruktur for innholdet i disse samtalene, så har ikke trinnene blitt enige om en felles praksis på tilsynstidspunktet.

15 Side 15 av 26 EVS og intervju viser at skolen har et tydelig fokus på dette vurderingsprinsippet; og dette blir også fokusert gjennom deltakelsen i vurdering for læring. I matematikk er det en stor bevissthet på bruk av fagdager/tentamen. Det brukes mye tid på at faglærerne peker på den sluttkompetansen elevene skal ha, og dermed også på hva elevene må jobbe med. Dette er likevel ikke en reell del av halvårsvurderingen. Når elevens kompetanse skal beskrives, som den første komponenten i halvårsvurdering, er det viktig å beskrive faglig kompetanse og ikke utelukkende vise til testresultater, grad av måloppnåelse eller å vise til egenskaper ved eleven selv eller deres orden og oppførsel. Av dokumenter vi har fått oversendt ser vi at det ofte vises til testresultater. Slike resultater alene sier lite om elevens kompetanse i et fag jf. læreplanen i faget. Mange av de kommentarene/kriteriene vi ser er knyttet til elevens væremåte, oppmerksomhet, aktivitet, engasjement og teknikker. I EVS beskriver kroppsøvingslærerne en praksis der de ikke gir halvårsvurdering, men periodevurdering og da relatert til grader av måloppnåelse. Matematikklærerne på sin side, knytter halvårsvurderingen til en halvårsprøve/fagdag. Samfunnsfaglærerne sier at elevene får mest tilbakemeldinger på studieteknikk og arbeidsmåter, og begrunner det med at faget ikke har et spiralprinsipp. På dette kontrollområdet kreves en innarbeidet framgangsmåte, hvilket vil si at alle ansatte på skolen kjenner kravene til hva en halvårsvurdering uten karakter skal inneholde, og at de gjennomfører dette i praksis. Her kan det godt være rom for ulike praksiser, men ledelsen må være trygg på at den innarbeidede framgangsmåten er kjent, og etterleves av alle om enn på ulike måter. I vurderingen av dette kontrollområdet, må vi gjøre en samlet vurdering. Når vi sammenholder eksempler vi har fått, og informasjonen i EVS, og opplysninger i intervju kan vi ikke konkludere med at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte på dette kontrollområdet. Lovkravet er ikke oppfylt. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Formålet med egenvurdering er at elevene reflekterer over og blir bevisst på eget læringsarbeid. Det er flere forhold som må være tilstede for at elever skal kunne involveres i vurdering av eget læringsarbeid. Elevene må først og fremst forstå hva og hvorfor de skal lære (mål), og dermed også hva som er forventet av dem. Lærerne på sin side må modellere gode tilbakemeldinger og læringsmiljøet må være trygt (det må være lov å feile). Levanger ungdomsskole er som tidligere nevnt, midt inne i et utviklingsarbeid knyttet til vurdering for læring. Elevers egenvurdering er ett av områdene skolen ønsker å utvikle gjennom å delta i den nettbaserte kompetanseutviklingen. I EVS kommer det fram at elevene får vurdere seg selv i forkant av utviklingssamtalen, men også at det er en bevissthet omkring egenvurdering i det løpende arbeidet, både skriftlig og muntlig. Både lærerne og elevene trekker fram hverandrevurdering, prosjektarbeid og framføringer når vi spør om praksis. Vi har fått noen eksempler på egenvurderingsskjema. De vi har fått bærer preg av egenvurdering ved enkel avkryssing. I sin enkleste form fremmer ikke en slik praksis refleksjon omkring egen læring i vesentlig grad. Vi vil understreke at det er viktig at man ikke har en praksis der egenvurdering er instrumentelle øvelser i å fylle ut skjema. Elevene reflekterte rundt bruk av egenvurderingsskjema i sitt intervju, og sier at de ikke lærer mye av å krysse av for måloppnåelse eller «kan» / «kan ikke» i et skjema. På den andre siden sier de at det især i matematikk gis mer konkrete mål å vurdere seg selv mot, og at dette fremmer dette en refleksjon omkring egen læring og utvikling. Det kommer fram i EVS og intervju at systematikken i egenvurderingen ofte avhenger av lærer, fag og trinn. Også elevene sier det er stor forskjell mellom fagene. Elevene vi intervjuet nevner spesielt

16 Side 16 av 26 norsk, fremmedspråk og matematikk som fag der de får være med å vurdere seg selv, men viser også til egenvurdering i kroppsøving og ved leirskoleopphold. Vi har blitt forelagt egenvurderingsskjema i kroppsøving. Emnene er friluftsliv; kano, orientering, friidrett, svømming og lagspill. Elevene skal her reflektere omkring mer eller mindre fagrelevante spørsmål. Fair play og innsats er relevant i kroppsøving, mens om man trives og får andre til å trives er relevant av andre årsaker enn det faglige i denne sammenhengen. Det viktige her er først og fremst elevens refleksjon og vurdering av progresjonen og utviklingen i faget, og hvordan han/hun vurderer kompetansen sett ut fra målene i læreplanen. Fylkesmannen ser tegn på en praksis der man ønsker å involvere elevene i eget læringsarbeid. Bruk av egenvurderingsskjema kan være en fin måte å strukturere arbeidet på, især i en startfase og av og til. Fylkesmannen vil allikevel minne om at elevers trening i refleksjon omkring egen læring må finne form gjennom varierte metoder og organiseres ulikt alt etter fag, elevenes alder, oppgavenes egenart og omfang, tidsspenn osv. Det er to spørsmål i elevundersøkelsen som omhandler dette kontrollområdet; «Jeg får hjelp av lærerne til å tenke over hvordan jeg utvikler meg i faget», og «Får du være med å vurdere skolearbeidet ditt»? Resultatene har variert noe gjennom de siste fire årene, men for inneværende skoleår, ligger Levanger ungdomsskole under snittet for fylket og landet og på begge spørsmålene; til dels betydelig under. Levanger ungdomsskole har et visst repertoar når det gjelder egenvurdering, og vi ser en skole som er på vei til å utvikle praksisen sin. Det er stor variasjon mellom trinn, fag og lærere når vi ser på skolens regeletterlevelse på tilsynstidspunktet. Vi konkluderer likevel med at lovkravet er ikke oppfylt. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en Med innarbeidet framgangsmåte menes at skolen må ha avklart hvordan lærerne skal gå fram for å oppfylle kravet, og videre at dette etterfølges i praksis. I intervju kommer det fram at det er faglæreren som skal skrive årsrapport ved skoleårets slutt. Levanger ungdomsskole benytter mal for årsrapport. Malen er IOP-en med en kolonne for oppstilling av mål/innhold, videre en kolonne for tiltak, metoder/læremidler etc - og til sist en kolonne for selve årsrapporten. Vi har mottatt to eksemplarer på årsrapport. Disse årsrapportene er skrevet for elever med et relativt omfattende tilbud om spesialundervisning. For å kunne gjøre gode vurderinger er man avhengig av at det er gjort et godt arbeid med målene i IOP-en. I oppll. 5-5 står det at «utviklinga til eleven skal vurderast ut frå måla som er sette i den individuelle opplæringsplanen til eleven». Elevene har IOP i flere fag. Det er variasjon mellom de ulike delene av IOP-en, men i hovedsak er målene definert og konkretisert på en slik måte at det er mulig å vurdere måloppnåelsen ved avslutningen av opplæringsåret. Vurderingene er stort sett konkrete, og beskriver hva elevene behersker innenfor de fagene eller områdene de har spesialundervisning i. Det kommer også fram hva eleven må arbeide med i fortsettelsen i disse fagene. Vi ser at strukturen skolen har valgt i sin mal, lager en god sammenheng mellom evaluering og planlegging av spesialundervisningen. Eksemplene på årsrapport som er lagt ved viser konkrete vurderinger av måloppnåelsen til elevene. Levanger ungdomsskoles framgangsmåte i forbindelse med årsrapport vil slik sett kunne være et godt verktøy for å vurdere fortsatt behov for spesialundervisning. Årsrapporten skal beskrive elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Av eksemplet som er vedlagt ser vi at det er det den gjør. Fylkesmannen konkluderer med at lovkravet er oppfylt.