Intervensjon mot kjønnslemlestelse Erfaringer fra tilbudet "Samtaler og frivillige underlivsundersøkelser

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Intervensjon mot kjønnslemlestelse Erfaringer fra tilbudet "Samtaler og frivillige underlivsundersøkelser"

Margit Jørgensen
8 år siden
Visninger:

1 Intervensjon mot kjønnslemlestelse Erfaringer fra tilbudet "Samtaler og frivillige underlivsundersøkelser NKVTS rapport 2/2012 Inger-Lise Lien, Jon-Håkon Schultz, Geir Borgen

2 Rundskriv I- 5/2009 Det skal eksistere et tilbud om samtale og frivillige underlivsundersøkelse overfor jenter/kvinner med innvandringsbakgrunn fra bakgrunn i områder i land der forekomsten av kjønnslemlestelse er 30 % eller mer. Tilbudet til kvinnelige innvandrere skal være en del av helseundersøkelsen i kommunen, utføres av kompetent lege og gis innen 1 år etter ankomst. Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse skal også gis ved skolestart (5 6 år), i barneskolens 5 klassetrinn (10 11år) og på ungdomsskolens klassetrinn (14 16 år). Det skal gjennomføres i regi av helsestasjonen og skolehelsetjenesten

Tilbudet til kvinnelige innvandrere skal være en del av helseundersøkelsen i kommunen, utføres av kompetent lege og gis innen 1 år etter ankomst.

5 NKVTS NKVTS får oppdraget fra BLD i mars/april Bruker sommeren og høsten 2011 til datainnsamling. Utskriving i løpet av høsten og våren

6 Problemstillinger I hvilken utstrekning praktiseres ordningen? Hva er erfaringer fra bruk av ordningen der den er iverksatt? Hva er de samfunnsmessige konsekvenser av ordningen? Hva er tiltakets nytte?

7 Antall personer intervjuet Metode 1.Uformelle samtaler og intervju 2.Spørreskjem a til 48 berørte 3.Dokumentgje nnomgang Kategorier Antall Leger 7 Helsesøstre 51 Asylmottak 4 Andre 4 Dep og dir. 4 Intervj. totalt 70 Innfasingskommuner Tilfeldige kommuner fra resten av landet Oslo: bydel Stovner Bærum Oslo: bydel Vefsn Grünerløkka Tromsø Oslo: bydel Sagene Trondheim Oslo: bydel Bjerke Fredrikstad Drammen Bergen Lier Skien

totalt 70 Innfasingskommuner Tilfeldige kommuner fra resten av landet Oslo: bydel Stovner Bærum Oslo:

8 Rammeverk og historikk

9 Obligatorisk? Obligatorisk undersøkelse foreslått i 2000 av Odd Einar Dørum Karita Bekkemellom, FRP, HRS 2005:Utredninger: Helsedirektoratet, ISF-rapport, Senter for Menneskerettigheter: Sinding Aasen Sylvia Listhaug (FRP)i Oslo

10 Ingeniørenes hus i 2005: Franske erfaringer 1987: Kommunelege Emanuelle Piet hadde en kartleggingsundersøkelse i Parisforstaden Saint Denis. 500 undersøkte jentebarn i alderen 0 til 6 år var kjønnslemlestet. Etter systematiske og obligatoriske helseundersøkelser, falt omfanget av nyekjønnslemlestelser ned til bare syv tilfeller i 1997 og ingen registrerte tilfeller i Koblet til trygdemottak

500 undersøkte jentebarn i alderen 0 til 6 år var kjønnslemlestet.

11 Debatten i Media: Hvis noen pålegger meg å undersøke en pasient for å tilfredsstille politikeres kontrollbehov, kommer jeg til å nekte med loven i hånd. Så får de arrestere meg hvis de vil. (Pernille Nylehn, 2008) Putt meg i fengsel, jeg kommer ikke til å gjøre det! (Olav Gunnar Ballo, Klassekampen, 2008)

hånd. Så får de arrestere meg hvis de vil.

12 Debatt Hva skjer når man takker nei? 12 Chicu Ali, Aud Bergli, Zoita Jakobsen, Betty Kamau og Agnete Strøm i Kvinnefronten: «Frivillig underlivssjekk er tvang» Bergens Tidende Sitat fra Dagens Medisin: «Obligatorisk underlivsundersøkelse?» Debattinnlegg av fastlege Pernille Nylehn 16 «Undersøk alle!» Avisinnlegg i Aftenposten 21/ Omskjæring til Besvær: Sverre Sand i Aftenposten 2/ Bente Moe: «Undersøkelse er frivillig» Klassekampen 10/

tvang» Bergens Tidende 03.05.2010 13 Sitat fra Dagens Medisin: «Obligatorisk underlivsundersøkelse?

13 Spillover effekter Oppfatninger rundt obligatoriske undersøkelser har spilt over på frivillig tilbud Motstanden mot obligatorisk undersøkelse spiller over på det frivillige tiltaket Frivillig, kan takke nei uten konsekvenser, Kan takke ja til første del og nei til neste

undersøkelse spiller over på det frivillige tiltaket Frivillig, kan

14 «Spill over effekter» Kjønnslem lestelses lov 1995 Avvergelsesplikt 2004 Rapport eringspli kt Historikk Frivillige samtaler og undersøkelse 2009 Tegn for avvergelse Hva står på spill Mistenkeliggjøring? Arrestasjon? Tap av barn? Tap av ære? A B Overfortolke? Hva står på spill? Strafft? 14

Tegn for avvergelse Hva står på spill Mistenkeliggjøring? Arrestasjon?

15 Tiltakets historikk 2009: Tilbud om frivillige lansert og innfaset Bydeler i Oslo: Stovner, Sagene, Grunerløkka og Bjerke. Drammen og Lier 2010: Rundskriv fra H.dir sendt ut i november. Omhandler resten av landet. Veileder sendt ut i februar 2011

Bjerke. Drammen og Lier 2010: Rundskriv fra H.

16 I hvilken utstrekning praktiseres ordningen: Ikke kommet skikkelig i gang i resten av landet Tiltaket er ikke juridisk bindende for kommunen men veiledende Motstand blant fagfolk, og i media Noen kommuner (Bergen), og flere bydeler i Oslo mener de har bedre eller tilsvarende ordninger Vefsn, Trondheim, Tromsø, Fredrikstad og Skien hadde ikke kommet i gang Innfasingskommunene praktiserte ordningene og fikk erfaring

(Bergen), og flere bydeler i Oslo mener de har bedre eller tilsvarende ordninger Vefsn, Trondheim,

17 Hva er erfaringer fra bruk av ordningen der den er iverksatt? Begrenset bruk: I 2010: 186 jenter har fått tilbud 86 samtaler og 6 underlivsundersøkelser Underlivsundersøkelsene er mislykket nesten ingen benytter seg av tilbudet Flere helsesøstre mener de har bygget mer kompetanse Kommunene får erfaring med å ta opp sensitive temaer Gode rutiner rundt temaet Samarbeid om temaet Mange berørte er positive til samtalene, spesielt ungdom Samtalene oppleves å være i varetagende og kan gi helsehjelp

mislykket nesten ingen benytter seg av tilbudet Flere helsesøstre mener de har bygget mer kompetanse Kommunene får erfaring

18 Kritiske merknader Bruker for mye ressurser på dette i stedet for på andre ting rus Feil bruk av tid Invaderende Er redde for å stigmatisere Noen opplevde at det ikke var sammenheng mellom det pasientene sa og det de gjorde. Stovner: 70 til 100 samtaler pr år med barn i målgruppen Bjerke, Sagene, Grunerløkka, Drammen og Lier: fra samtaler pr år Andre steder kan det være godt under 10

19 Samtaler Programteorien: tiltakets teorifundament er at det må være mange samtaler. Mange samtaler leder til informasjon og at folk slutter. Allerede mange samtaler, spesielt i asylsøkersporet. De fleste samtaler er korte og instruerende. Ankomstregistrering, første helseundersøkelse i asylmottak, barselkontroll, spebarnkontroll, transittmottak, ordinært mottak, bosetning. Gruppeinformasjon på asylmottak. Har man tre barn i skolen: 3x3=9 samtaler Gir disse nye samtalene noe ekstra som ikke er der fra før? Denne samtalen kan ta 30 minutter eller mer og er mer dialogisk. Snakke med dialogisk ikke snakke til Kommer man som migrant, i videregående, kan man falle utenom de ordinære kanaler for informasjon

Ankomstregistrering, første helseundersøkelse i asylmottak, barselkontroll, spebarnkontroll, transittmottak, ordinært mottak, bosetning. Gruppeinformasjon på asylmottak.

20 Kvaliteten på samtalene «Vi opplever samtalene som et godt tiltak. Gjennom våre tidligere erfaringer, opplæringsprogrammer og nye erfaringer opplever vi at vi har samlet oss en god kunnskapsbase. Vi har utviklet våre prosedyrer og rutiner vi har en metodikk for hvordan vi gjennomfører sensitive samtaler innenfor ulike kulturelle rammer. Vi fokuserer særlig på at dette ikke skal være stigmatiserende, vi skal skape en dialog som er preget av respekt.» Vi er overrasket at så mange takker ja til samtalene når de tross alt har hatt de før. Det betyr vel at det også gir mening. Vi ser at i noen tilfeller velger mor å fortelle om sin egen omskjæring».

Vi har utviklet våre prosedyrer og rutiner vi har en metodikk for hvordan vi gjennomfører sensitive samtaler innenfor ulike kulturelle rammer.

21 Uttalelser om samtaler Jo mer man går inn i et tema, jo mindre skummelt blir det, jeg syntes det var helt forferdelig at vi skulle gå inn i det, men det synes jeg ikke lenger. ( )". (helsesøster) Det er når dette tiltaket settes inn i en større sammenheng at tiltaket gir mening og at det rettferdiggjør en kompetansebygging innenfor et tema som isolert sett er relativt lavfrekvent

22 Konsekvenser Helsepersonell blir tryggere på temaet Man holder temaet oppe i kollektiv bevissthet Avskrekkende og dialogisk Målgruppen kan føle seg forfulgt, trekke seg tilbake Nytte: Mange ungdommer spesielt opplever samtalene som nyttige og ivaretagende, mens undersøkelsesdelen i tilbudet virker unyttig.

23 Muligheter Omorganisere tilbudet med ny målformulering Videreføre samtaledelen som særskilt ordning Videreføre eksisterende tiltak Obligatoriske undersøkelser for alle jenter Videreføre tiltaket i det ordinære Droppe alt

24 Takk!!!

Like dokumenter

Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse

Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver Avd. for minoritetshelse og rehabilitering 1 Bakgrunn for regjeringens vedtak St. meld. nr.49 Mangfold gjennom