Regelverket knyttet til kvinnelig kjønnslemlestelse

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Regelverket knyttet til kvinnelig kjønnslemlestelse Barneoppdragelse i grenseland Hilde Bøgseth seniorrådgiver/jurist

2 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Regelverket knyttet til kvinnelig kjønnslemlestelse (omskjæring) juridisk terminologi - kjønnslemlestelse tydeliggjør at det er et skadelig inngrep) (WHO bruker i hovedsak betegnelsen female genital mutilation, forkortet FGM)

3 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kjønnslemlestelse- fakta Vi vet lite om hvor stort omfanget av kjønnslemlestelse er her i Norge Knyttet til folkegrupper ikke nasjonalstater Tradisjonen er forbundet med kulturelt forankrede oppfatninger, holdninger og verdier og ikke til religion

4 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kjønnslemlestelse- fakta primært utbredt i et belte tvers over Afrika rundt Sahara. (Somalia, Etiopia, Eritrea, Sudan, Gambia og Sierra Leone) noen land i Asia og Midt-Østen. m.m

5 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kjønnslemlestelse- fakta Inngrepet skjer oftest når jentene er i alderen 5 14 år. I noen land kjønnslemlestes jenter før de er fem år, Enkelte steder helt ned i spedbarnsalder

6 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kjønnslemlestelse- fakta Teoretisk skiller man vanligvis mellom fire typer etter inngrepets omfang. I praksis kan det ofte være vanskelig å skille de ulike formene for kjønnslemlestelse Det er mange mellomtyper

7 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kjønnslemlestelse regelverk en oversikt Lov om forbud mot kjønnslemlestelse/plikt til å avverge Lov om barnevern - opplysningsplikt ved omsorgssvikt/mishandling Straffeloven legemsbeskadigelse FN - barnekonvensjon- strid med menneskerettigheter

8 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kjønnslemlestelse -forbud Kjønnslemlestelse av jenter er - i alle former forbudt og straffbart etter norsk lov - fengselsstraff

9 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15.des.1995 Egen lov som setter forbud mot kjønnslemlestelse Bestemmelse om straff for den som utfører kjønnslemlestelse 1 Plikt til å avverge 2

10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Lov om forbud mot kjønnslemlestelse Straffbart å utføre/medvirke 1 Den som forsettlig utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer, straffes for kjønnslemlestelse.

11 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Lov om forbud mot kjønnslemlestelse Medvirkning til kjønnslemlestelse straffes på samme måte f. eks der foreldre slektninger bidrar til at jenta blir kjønnslemlestet i Norge eller utlandet

12 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Lov om forbud mot kjønnslemlestelse Rekonstruksjon/fornying av kjønnslemlestelse straffbart ( ny gjensying, etter samleie eller fødsel Samtykke fra jenta/foreldre fritar ikke for straff Rammer ikke inngrep som er medisinsk begrunnet

13 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Lov om forbud mot kjønnslemlestelse Forbudet gjelder for norske statsborgere og personer med bosted Norge også hvis handlingen er gjort i utlandet Bosted i Norge det kreves et opphold av en viss varighet (normalt over et år) Hvis formell bosettingstillatelse er gitt - selv ved meget kortvarig opphold

14 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Lov om forbud mot kjønnslemlestelse Er en jente kjønnslemlestet før hun komme til Norge rammes det ikke av forbudet og forholdet kan ikke straffes i Norge

15 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Lov om kjønnslemlestelse Plikt til å avverge kjønnslemlestelse 2 ansatte i barnehager, barnevernet, helse- og sosialtjenesten, skoler, skolefritidsordninger trossamfunn, forstandere og religiøse ledere i trossamfunn.

16 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Lov om forbud mot kjønnslemlestelse avvergelsesplikt 2 2. Med bøter eller fengsel inntil ett år straffes yrkesutøvere og ansatte i barnehager, barnevernet, helse- og sosialtjenesten, skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn, som forsettlig unnlater, ved anmeldelse eller på annen måte, å søke avverget en kjønnslemlestelse, jf. 1. Tilsvarende gjelder for forstandere og religiøse ledere i trossamfunn. Avvergelsesplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt. Unnlatelsen er ikke straffbar hvis kjønnslemlestelsen ikke kommer til fullbyrdelse eller til straffbart forsøk

17 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Lov om forbud mot kjønnslemlestelse Plikt til å avverge kjønnslemlestelse 2 Avvergelsesplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt i annen lovgivning Alle former for kjønnslemlestelse Straffbart å ikke overholde avvergesplikten

18 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Lov om forbud mot kjønnslemlestelse Plikt til å avverge kjønnslemlestelse når det er begrunnet mistanke om at kjønnslemlestelse planlegges Konkret vurdering i hver enkelt situasjon Ikke krav om sikker kunnskap Terskelen må ikke settes for høyt

19 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Lov om forbud mot kjønnslemlestelse Plikt til å avverge kjønnslemlestelse 2 begrunnet mistanke? Eksempler: Opplysninger om forestående reise til hjemland som praktiserer kjønnslemlestelse Kjennskap til at foreldrenes ønsker dette Kjennskap til søstre som er kjønnslemlestet Informasjon fra jenta selv eller andre

20 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Lov om forbud mot kjønnslemlestelse Plikt til å avverge kjønnslemlestelse 2 Loven sier ikke noe om hvordan plikten skal oppfylles? Anmeldelse eller på annen måte Dialog pårørende/nettverk Melding til barnevern Melding til politi/barnevernsvakta hvis nært forestående Annen måte?

21 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Annet relevant regelverk Ved siden av kjønnslemlestelsesloven har annet regelverk bestemmelser som gir ulike yrkesgrupper generelle plikter til å melde fra til barnevernet og/eller politiet. Relevant ved kjønnslemlestelse selv om dette ikke uttrykkelig nevnes i bestemmelsene Dels overlappende regelverk

22 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Meldeplikt til barnevernet Går foran taushetsplikten Offentlige myndigheter/ private som utfører oppgaver for det offentlige eks. helsepersonell, lærere, førskolelærere, tj. ytere etter helse- og omsorgstjenesteloven, familievernkontor osv

23 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Meldeplikt til barnevernet Opplysningsplikt til barnevernet når «det er grunn til å tro at» et barn blir mishandlet i hjemmet utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt (for eksempel kjønnslemlestelse) når foreldrene ikke sørger for at jenta kommer til nødvendig medisinsk undersøkelse f. eks etter at inngrepet har skjedd

24 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Meldeplikt til barnevernet Det er tilstrekkelig med en begrunnet bekymring eller mistanke om at en jente kan bli utsatt for kjønnslemlestelse (evt også ved mistanke om at inngrepet allerede er utført)

25 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Meldeplikt til barnevernet Ikke brudd på taushetsplikten hvis man meldte fra til barnevernet om kjønnslemlestelse men det i ettertid viste seg at bekymringen var ubegrunnet («grunn til å tro»)

26 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Melding til barnevernet etter pålegg Barnverntjenesten kan også gi pålegg om at opplysninger skal gis. (bare ved mistanke om mishandling og alvorlig omsorgssvikt)

27 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva kan barnevernet gjøre for å forhindre starte undersøkelsessak hjelpetiltak - råd og veiledning til foreldre/avtale foreldre gi pålegg om at barnet skal til medisinsk undersøkelse. midlertidig akuttvedtak vurdere omsorgsovertakelse

28 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva kan barnevernet der det har skjedd undersøke barnets omsorgssituasjon sørge for at jenta blir undersøkt medisinsk og at hun får hjelp, støtte og behandling fylkesnemnda kan fatte vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling uten samtykke fra foreldrene. vurdere omsorgsovertakelse

29 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Meldeplikt til politiet Antas kjønnslemlestelsen å være nært forestående skal det også meldes til politiet, jf. bl.a straffeloven 139, og avvergelsesplikten Politiet kan nekte å utstede pass ved fare for kjønnslemlestelse i utlandet Utreisekontroll/utreisenektelse ved fare for kjønnlemlestelse

30 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Forholdet opplysningsplikt - avvergelsesplikt Avvergelsesplikten er bare aktuell der det er mulig å avverge når en jente står i fare for å bli kjønnslemlestet Opplysningsplikten til barnevernet kan i tillegg også være aktuell også når en jente er skadet etter kjønnslemlestelse og er i behov for helsehjelp

31 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva med anmeldelse til politiet når kjønnslemlestelse har skjedd? Helsepersonell har ikke adgang til å anmelde til politiet for å straffeforfølge overgriper, bare etter samtykke fra pasient Men hvis jenta har søsken som står i fare for å bli kjønnslemlestet gjelder avvergelsesplikten kan ha plikt til å anmelde-

32 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva med anmeldelse til politiet når kjønnslemlestelse har skjedd? Barneverntjenesten kan anmelde hvis dette er til det beste for jenta. Skjønnsmessig adgang Andre, lærere, førskolelærere offentlig ansatt m.m relativ vid adgang til å anmelde jf. forvaltningslov.

33 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Rettsregler oppsummering I strid grunnleggende menneskerettigheter og mot FNs kvinnekonvensjon og barnekonvensjon, artikkel 24 Egen lov om forbud mot kjønnslemlestelse Plikt til å avverge - for eksempel gjennom melding til barnevern/politiet Meldeplikt til barnevern og politiet Kan ha meldeplikt til barnevernet også etter at overgrepet har skjedd

34 Problemstillinger vedrørende såkalte tvangsekteskap og arrangerte ekteskap Erfaringer og utfordringer i forbindelse med barna oppdragelse i eksil. 1

35 Hvem oppdrar Individualistisk: Foreldrene Kollektivistisk: Den utvida familien, inkl. søsken

36 Oppdragelse i eksil

37 Minoritetsfamilie med tradisjonell bakgrunn

38 Stigmatisering, diskriminering, Andre utfordringer i eksil Tap av sosialt nettverk Manglende mulighet for å praktisere sin religion Språkbarrierer Sosioøkonomiske forhold Erfaringer fra hjemlandet og flukten (krig, tortur, trusler, forfølgelse, diskriminering )

39 Hva tenker du på når du hører ordet kultur? Hvordan skal vi så definere kultur? Felles verdier og holdninger.

40 Hvorfor en liten gutt vil gjøre dette?

41 Og hva kan gjøres med disse utfordringene

42 Temaet har blitt diskutert både internasjonalt og nasjonalt i forhold til menneskerettighet Problemstillinger man mener har med innvandring å gjøre.

43 Utfordringer som kan oppstå i møte med kulturer og gamle tradisjoner Det er ulike oppfatninger av hvordan man skal forstå disse måtene å inngå eteskap på. P15VQBSKc

44 Til slutt jeg vil takke norsk regjeringen for tiltakene Takk for meg

45 Flerkulturelt familieliv Anja Bredal, ISF

46 1. Noen tanker om kultursensitivitet 2. Flerkulturelt vs transnasjonalt familieliv 3. Klassisk patriarkalske», autoritære familier 4. Hva ser (ikke) hjelperblikket?

47 Kultursensitivitet Å være kultursensitiv innebærer å anerkjenne forskjeller uten å fordømme. (NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet) + å gjenkjenne og kunne håndtere kulturelt forskjellige overgrep mot barn? Kultursensitive fordømmelser? + å kunne trekke grenser mellom ulik barneoppdragelse og uakseptabel barneoppdragelse?

48 Balanse mellom: 1. Andre normaliteter ulike versjoner av god (nok) omsorg 2. Andre patologier ulike versjoner av svikt og overgrep Hvor går grensen mellom 1 og 2?

49 Oppdragelse i grenseland Bagasje: Normer, traumer, forpliktelser, savn Inkludering vs ekskludering/diskriminering Integrert vs marginalisert familie? Frykt for å miste «for norsk» Ungdomsproblemer - løsningsrepertoar Familien som beskyttelse vs beskyttelse mot familien

50 Oppdragelse i flere land Transnasjonalt familieliv Reiser, besøk Pengeoverføringer, husbygging Kommunikasjon - telefon, Skype, chat Ekteskap, allianser, migrasjon, omsorg Lojalitet, følelser, drømmer, tilhørighet Framtid, flytte «hjem», en grav Ikke bare «hjemlandet»

51 Patriarkalsk familiekultur «Fars lov» (Göran Therborn) Kjønnsmakt Generasjonsmakt

52 Autoritære familier Kollektivistiske og strengt patriarkalske familienormer Kjønns- og generasjonshierarki Ekteskap og andre livsvalg er slektsanliggender Autoritær oppdragelse til lydighet og dydighet Blind respekt Jomfrudom Æreslogikk: Den enkeltes atferd slår tilbake på alle. Kvinners seksualitet. Ryktet betyr mer enn faktisk atferd. Omdømme i andres øyne. Man er den man er i kraft av andre.

53 Autoritær, kollektivorientert oppdragelse Vant til å bli bestemt over (ytre kontroll) Lite erfaring med individuelle beslutninger, ansvar og konsekvenser Sterk ansvarsfølelse for andre og for fellesskapet Seksualitet. Fremmedgjort overfor egen kropp Unge!

54 Fellesskap på godt og vondt Familien min er som en del av meg selv, av kroppen min. Hvis jeg kutter den av, ville jeg kunne dø. Men det er en del som gir meg så mye smerte at jeg ikke kan bære det. Sitat i Amrit Wilson (1987): Finding a Voice. Asian Women in Britain, min oversettelse

55 Norm eller unntak? Normalitet vs patologi (Ewing) Forhandlinger og hverdagspolitikk vs kommandorelasjoner Fleksibilitet vs rigiditet Ytre fasade (ære) vs indre liv Minoritetskontekst ulike påkjenninger skaper retradisjonalisering Mangfold og endring individualisering?

56 Brudd vs «jobbe med familien» Kunstige motsetninger Jobbe med familien for individenes skyld Alternativ vs supplement til brudd Ikke mekling rundt et bord Forhandlinger og konfliktløsning backstage er en del av kulturen Forhandlinger utelukker ikke sanksjoner og tydelighet Makt- og kjønnsperspektiv Sikkerhet! Metodeutvikling!

57 Hva ser hjelperblikket? Alle utsatte er ikke utsatt på samme måte Er våre briller og verktøy basert på noen bestemte (kulturspesifikke?) måter å svikte barn på? Betyr det at andre måter/barn/familier faller ut av synsfeltet? Hvordan kan blikket utvides (flerfokale briller?)til å se og håndtere flere svikt/problem-repertoar?

58 «Malen»: Toalett uten papir Toalettpapir kan i framtiden bli en saga blott i de tusen hjem. Som første norske avis har Dagsavisen prøvd et nytt og papirløst toalettkonsept. (...) Toalettet ser ut som et ordinært veggtoalett, men bak fasaden skjuler det seg funksjoner som varmtvannsdusj og varmluftsføning.(...) Hun forteller videre at vannstrålens hardhet og bevegelsesmønster også kan justeres etter ønsket behov. Det finnes dessuten en egen funksjon for kvinner. Trykker man inn «kvinneknappen», går dyserøret lenger fram enn ved vanlig spyling. (Dagsavisen 6. september 2007)

59 Det som faller utenfor Krangler dere mye hjemme? Nei Har du et nært forhold til foreldrene dine? Mamma og jeg er veldig nær Har du regler for når du må være inne om kvelden? Nei Får du lov til å ha mobil og bruke internett? Ja Trives du på skolen? JA! Har du etnisk norske venner? Ja Har du blitt slått noen gang? Nei Er det sikkert at dette er ditt valg, at du følger din egen vilje? Ja

60 Omsorgssvikt Den abdiserte forelder vs den kontrollerende For lite vs for mye forelder Gradvis økende medbestemmelse og privatliv vs Kontrollen og begrensningene innskjerpes ved puberteten Lov om barn og foreldre?

61 Barnemishandling Mishandling vs fysisk avstraffelse som ledd i oppdragelsen Vilkårlig vs planlagt, systematisk vold Illegitim vs legitim Ressurssvak vs ressurssterk? Fysisk vold vs krenkelser og frihetsberøvelse, innsnevring av livet Individuell vs kollektiv

62 «Vold i nære relasjoner» Partnervold «hvit mal»? Døtre (sønner), søstre, kusiner Vold i storfamilie (Salole, van der Weele) «Svigervold»?

63 «Det er ikke mange i det norske samfunn, kanskje generelt i verden, som har hørt så mange historier om gutter. De fleste har jo bare hørt om kvinner.» (Imran 19)

64 Mellom makt og avmakt Om unge menn, tvangsekteskap, vold og kontroll Anja Bredal Institutt for samfunnsforskning

65

66 Datamaterialet

67 Problemorientert fokus Gir ikke en bred beskrivelse av variasjon i gutters oppvekst i visse minoritetsgrupper Sier ikke noe om omfang Fokus på familien, mindre om jevnaldrende og storsamfunn/diskriminering ute

68 Sønn, bror, kjæreste Selv utsatt for begrensninger, tvang og vold fra foreldre eller søsken Sine søstres voktere, beskyttere, støttespillere Kontrollerende kjærester Ofre, utøvere, endringsagenter

69 Sønn Mye ansvar hjemme Utdanningsvalg Partnervalg, skilsmisse Misanerkjennelse/«fornorsking» Disiplinering, bl.a. tvangsflytting til utlandet

70 Ansvar hjemme «En god sønn skal klare alt, ikke sant» «Jeg skal passe på at alt skal gå bra» Far er blitt «norsk»/abdisert Mor som forbilde, mors forventninger Mange bekymringer, strekker ikke til Konsekvenser på skolen?

71 Misanerkjennelse Hun driver alltid og maser og sier «ingeniør, når blir du ingeniør?» og fornærmer meg og sier at «du er ikke noe ingeniør». Hun forvirrer meg. Noen ganger driver hun med ironi, mens andre ganger vil hun bare såre meg - at jeg ikke er flink nok, at jeg suger og er dårlig i de fagene. Hvilke ord bruker hun da? Hun sier: du er dum, du er gal, det er bedre at du hadde... At på en måte... når du er dårlig på skolen, så er det bedre å heller dø og drepe seg selv enn å være på skolen og føle seg flau over at du er den dårligste eleven i klassen. Det har hun sagt et par ganger, og det sier hun på forskjellige måter, da. (Imran 18) Misanerkjennelse hjemme + ute =??

72 Ekteskap og skilsmisse Gutter kan ha sex og kjærester, men ikke gifte seg med kjæresten? Unge menn kan oppleve giftepress seinere enn unge kvinner Foreldre spiller på familielojalitet og frykt for kvinner? Gutter blir med på å gifte seg, og får ikke skille seg Tvangsekteskap er en jentegreie?

73 Tahir, 30 «Fordi jeg har splitta personlighet, eller jeg lever i to kulturer. Det utelivet mitt, der er jeg kongen. Med én gang jeg kommer hjem, eller må forholde meg til voksne pakistanere, så er jeg en valp. Jeg hadde ikke tørt å si det for noen år tilbake, men jeg tør å si det nå. Ute er jeg kongen, hjemme er jeg en valp. Jeg er som en 15-åring som ikke tør å ta mine egne valg og stå for dem.» (Tahir)

74 Bror «Skal brødre også være med og beskytte søstrene sine? Said: Ja, de klikker helt Hva betyr det? Jalal: Man juler opp typen.» «Jeg følte jeg hadde et press på meg. Det var ikke noe behagelig fordi jeg gikk og tenkte på det hele tiden. Jeg klarte ikke å tenke meg at søsteren min skulle være sammen med en, og gjøre ting med han.» (Gutt 17) «Han sier hvis jeg ikke hadde brydd meg, da hadde jeg driti i deg. Jeg tenker på deg, jeg bryr meg, jeg vil ikke ha rykter.» (Emine 19)

75 Bror Søskensosialisering og omsorg: betydningsfulle bånd, oppdragelse, kompetanse «Passe på», «overbeskytte» Kontroll og kjærlighet Beskytte søsters, eget og familiens omdømme/verdi Oppdratt til vs (selv)pålagt rolle Familien vs jevnaldrende

76 Emine Kompisene hans sier sånn: «Hei bror, ikke for å ødelegge mellom dere, men jeg har sett søstera di... bare så du veit det». Det broren min sa til meg var: «Jeg har fått vite det og det, men ikke si til andre at jeg har fått vite». Han vil ikke at folk skal si: «Se broren lar henne gå rundt» Han vil ikke høre rykter. Hva ville de sagt da? Hva slags ord bruker de, på tyrkisk? Pezewenk. Det er sånn: «Du selger søstera di med dine egne hender, bare gir jenta til en annen gutt». «Har du hørt om broren til Emine? Han vet om det, men han gjør ikke noe! Hvordan kan han la det skje?» (Emine 19)

77 Kontrollerende kjærester Emines historie Jomfruhinneutpressing, isolasjon, trusler, vold Makt til å definere kvinners verdi Frykt for å miste? Egenverd?

78 Bror vs kjæreste Emine: «Broren min er ganske sjalu» Gutter lærer at å elske er å kontrollere? Jenter lærer at å bli kontrollert er å bli elsket?

79 En ren jente fra hjemlandet «Du må ha mikroskop for å finne en ren jente her i Norge!» «Faren min sa: Hun kommer til å piske deg rundt her og der, og du kommer til å angre. Hva mente han med det? At Iram er født og oppvokst i Norge, hun er vant til å få vilja si, og hun kommer ikke til å ta vare på meg og familien» (Tahir 30) «Moren min sa: Hun er norsk. Hun kommer til å forlate deg dagen etter.» (Amir 20)

80 Said: Ja, hvis du har fått dårlig rykte her og ikke får noen herfra, så er det bare å ta flyet til Pakistan og bli gift. Så er det bare å ta flyet tilbake igjen. Anja: Men det er jo folk her som kan tipse folk de kjenner i Pakistan? Jalal: Men de i Pakistan.. hvis de får komme hit, så bryr de seg ikke hvem de kommer til.. Said: Nei, de bryr seg selvfølgelig om hvordan mannen er, men... Ali: Det er ikke sånn at hvis du ikke får noen her, så bare stikker du ned der. Sånn som de norske gjør i Thailand (latter). Det er ikke sånn at du bare går ned og så får du med én gang. ( ) Said: De jentene som bor her er litt... Ali: De er ikke så bra, liksom, men de i Pakistan er... Det er et muslimsk land, der er jentene annerledes enn det jentene er her. Said: Jentene her, de krever... nei, ikke krever.. De er ikke helt tradisjonelle, de er litt sånn... Jalal: Hva krever de? Said: Litt sånn, hvis jeg sier «Gå og hent et glass vann til meg!» Så sier hun: «Reis deg opp selv». (latter)

81 Said: De er ikke helt lydige. Jalal: Lydig er bra. Said: Hvis du gifter deg her i Norge så sier hun «fuck deg, lag mat du i dag», liksom. Du ber henne ta oppvasken... og hun sier «der er utgangen». (latter) Anja: Betyr det at det er lettere å miste en herfra? Ali: Ja, de leker liksom litt mer kostbare, hvis du sier noe til dem, kjefter på dem, da sier de «der er utgangen, stikk herfra». Jalal: «Ellers ringer jeg politiet». (Latter) Said: I hvert fall de jentene som har høyere utdanning enn gutten. De leker for deilig. (...) Anja: Men dere som har søstre, er de søstrene sånn krevende og... kostbare? Said: Det som er, det er at i Pakistan lærer de ikke at de skal si så mye imot. Men her får de vite om rettighetene sine og hva de kan gjøre og... Ali: Ja, og så kommer de hjem og leker advokat og... (latter)

82 Hva sier guttene? «Alle jenter her er dårlige.» Bare ikke min søster! «Alle jenter her er dårlige.» Og svikefulle, kravstore, dominerende og kresne Jenter der er rene og lydige. Enkle å få og enkle å dominere. Men det betyr ikke at jeg ikke er ønsket, eller at jeg er svak Gutter/menn har definisjonsmakt over kvinner (gode/dårlige), men definerer samtidig seg selv? Gutter lærer å kontrollere, men også å frykte kvinner? Gutter lærer at de kan og skal vite om en kvinne er jomfru, men det er ikke mulig -?

83 Mer å si enn jenter? Andre gutter jeg har snakket med mener gutter har mye mer å si enn jenter. Det er bare bullshit. Hør her: Faren min veit at jeg tok kokain, jeg røyka hasj, alkohol, damer. Sier ingen ting!! Jeg drar på diskotek og fester, jeg drar på ferier. Han kan se bilde av meg med en dame her og en dame der, ingen ting skjer. Ikke et pip. Jeg kan faen meg dra herfra og til enden av jorda og komme tilbake etter seks måneder: Ingen ting. Og så kommer vi til dette temaet her, ekteskapet. Da slår han folk ned. Hvis jeg velger å skille meg, da er det helvete. Hvis jeg vil ta noen vitale valg: Hus, bolig, flytte ut... Da først... da smeller det. (Tahir, 30)

84 Makt og avmakt Overordnet som kjønn, underordnet i kraft av alder «Stryke makten med hårene» Maskulinitet og foreldremakt i krise: Konsekvenser for gutter og unge menns posisjon? En avhengig og prisgitt maskulinitet? Kontroll er umulig? Ære og respekt : Hvordan spiller rasisme/marginalisering, global/amerikansk ungdomskultur og familie/opprinnelseskultur sammen?

85 Å få gutter i tale «Gutter lider en stille død, mens jentene er mer frempå.» «Kvinner er sånn som forteller til hverandre og støtter hverandre. Men det er ikke menn, de er ensomme. (...) De føler seg litt sånn flau hvis de forteller, og de føler seg driti ut. Og så er det egentlig kvinner som er offer. Men det er ganske sjeldent at dere får høre at gutter også er et offer. Det er derfor at de ikke tør.» Gutter snakker ikke, men vil gjerne? Tillit, tillit, tillit. Gjenkjennelse offerbilder av gutter Gutters uttrykk disiplinproblemer, atferd, frustrasjon..?

86 Holdninger: Utfordre Sønnen min er blitt for norsk Motstand og ulydighet er ikke «norsk», men «hjemmelagd» Ytre disiplin genererer ulydighet i det skjulte Lærer å skjule, lyve, fasade/ære Sosial kontroll i jevnaldergruppa Du er også «De andre» for noen «What s in it» for deg? Hva er ditt ansvar

87 Konfrontere Når han sier at alle jenter her er dårlige, snakker han om søstrene deres da? Når dere sier at gutter har mer å si, får lov til mer betyr det at du får lov til å gifte deg med kjæresten din?

88 Menneskeliggjøre «Alle jenter her». Hva med kjæresten din? Hva med søsteren din? Paralleller mellom rasisme og muslimhets vs horestempling. Hvordan gjøres og oppleves stigmatisering?

89 «Tøye» og «bøye» Støtte opp under utspill og prosesser som utvider rommet for hva som er riktig og bra Fleksibel maskulinitet. Støtte opp under mangfold og endring Individnivå: Støtte opp under strategier som muliggjør endring i det skjulte. Backstage. Utnytte potensialet i æreslogikken. Det ytre som teller. Kollektivt nivå: «Avsløre» og «spre rykter» om familier og personer som velger utenfor boksen, og som klarer seg likevel. Vise at endring er mulig

90 Rundskriv I- 5/2009 Intervensjon mot kjønnslemlestelse Erfaringer fra tilbudet "Samtaler og frivillige underlivsundersøkelser NKVTS rapport 2/2012 Inger-Lise Lien, Jon-Håkon Schultz, Geir Borgen Det skal eksistere et tilbud om samtale og frivillige underlivsundersøkelse overfor jenter/kvinner med innvandringsbakgrunn fra bakgrunn i områder i land der forekomsten av kjønnslemlestelse er 30 % eller mer. Tilbudet til kvinnelige innvandrere skal være en del av helseundersøkelsen i kommunen, utføres av kompetent lege og gis innen 1 år etter ankomst. Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse skal også gis ved skolestart (5 6 år), i barneskolens 5 klassetrinn (10 11år) og på ungdomsskolens klassetrinn (14 16 år). Det skal gjennomføres i regi av helsestasjonen og skolehelsetjenesten NKVTS NKVTS får oppdraget fra BLD i mars/april Bruker sommeren og høsten 2011 til datainnsamling. Utskriving i løpet av høsten og våren Problemstillinger I hvilken utstrekning praktiseres ordningen? Hva er erfaringer fra bruk av ordningen der den er iverksatt? Hva er de samfunnsmessige konsekvenser av ordningen? Hva er tiltakets nytte?

91 Antall personer intervjuet Metode 1.Uformelle samtaler og intervju 2.Spørreskjem a til 48 berørte 3.Dokumentgje nnomgang Kategorier Antall Leger 7 Helsesøstre 51 Asylmottak 4 Andre 4 Dep og dir. 4 Intervj. totalt 70 Innfasingskommuner Tilfeldige kommuner fra resten av landet Oslo: bydel Stovner Bærum Oslo: bydel Vefsn Grünerløkka Tromsø Oslo: bydel Sagene Trondheim Oslo: bydel Bjerke Fredrikstad Drammen Bergen Lier Skien Rammeverk og historikk Obligatorisk? Obligatorisk undersøkelse foreslått i 2000 av Odd Einar Dørum Karita Bekkemellom, FRP, HRS 2005:Utredninger: Helsedirektoratet, ISF-rapport, Senter for Menneskerettigheter: Sinding Aasen Sylvia Listhaug (FRP)i Oslo Ingeniørenes hus i 2005: Franske erfaringer 1987: Kommunelege Emanuelle Piet hadde en kartleggingsundersøkelse i Parisforstaden Saint Denis. 500 undersøkte jentebarn i alderen 0 til 6 år var kjønnslemlestet. Etter systematiske og obligatoriske helseundersøkelser, falt omfanget av nyekjønnslemlestelser ned til bare syv tilfeller i 1997 og ingen registrerte tilfeller i Koblet til trygdemottak Debatten i Media: Hvis noen pålegger meg å undersøke en pasient for å tilfredsstille politikeres kontrollbehov, kommer jeg til å nekte med loven i hånd. Så får de arrestere meg hvis de vil. (Pernille Nylehn, 2008) Putt meg i fengsel, jeg kommer ikke til å gjøre det! (Olav Gunnar Ballo, Klassekampen, 2008) Debatt Hva skjer når man takker nei? 12 Chicu Ali, Aud Bergli, Zoita Jakobsen, Betty Kamau og Agnete Strøm i Kvinnefronten: «Frivillig underlivssjekk er tvang» Bergens Tidende Sitat fra Dagens Medisin: «Obligatorisk underlivsundersøkelse?» Debattinnlegg av fastlege Pernille Nylehn 16 «Undersøk alle!» Avisinnlegg i Aftenposten 21/ Omskjæring til Besvær: Sverre Sand i Aftenposten 2/ Bente Moe: «Undersøkelse er frivillig» Klassekampen 10/

92 «Spill over effekter» Spillover effekter Oppfatninger rundt obligatoriske undersøkelser har spilt over på frivillig tilbud Motstanden mot obligatorisk undersøkelse spiller over på det frivillige tiltaket Frivillig, kan takke nei uten konsekvenser, Kan takke ja til første del og nei til neste Historikk Kjønnsleml estelses lov 1995 Hva står på spill Mistenkeliggjøring? Arrestasjon? Tap av barn? Tap av ære? Avvergelsesplikt 2004 Frivillige samtaler og undersøkelse A B Rapport eringspli kt 2009 Tegn for avvergelse Overfortolke? Hva står på spill? Strafft? 14 Tiltakets historikk 2009: Tilbud om frivillige lansert og innfaset Bydeler i Oslo: Stovner, Sagene, Grunerløkka og Bjerke. Drammen og Lier 2010: Rundskriv fra H.dir sendt ut i november. Omhandler resten av landet. Veileder sendt ut i februar 2011 I hvilken utstrekning praktiseres ordningen: Ikke kommet skikkelig i gang i resten av landet Tiltaket er ikke juridisk bindende for kommunen men veiledende Motstand blant fagfolk, og i media Noen kommuner (Bergen), og flere bydeler i Oslo mener de har bedre eller tilsvarende ordninger Vefsn, Trondheim, Tromsø, Fredrikstad og Skien hadde ikke kommet i gang Innfasingskommunene praktiserte ordningene og fikk erfaring Hva er erfaringer fra bruk av ordningen der den er iverksatt? Begrenset bruk: I 2010: 186 jenter har fått tilbud 86 samtaler og 6 underlivsundersøkelser Underlivsundersøkelsene er mislykket nesten ingen benytter seg av tilbudet Flere helsesøstre mener de har bygget mer kompetanse Kommunene får erfaring med å ta opp sensitive temaer Gode rutiner rundt temaet Samarbeid om temaet Mange berørte er positive til samtalene, spesielt ungdom Samtalene oppleves å være i varetagende og kan gi helsehjelp Kritiske merknader Bruker for mye ressurser på dette i stedet for på andre ting rus Feil bruk av tid Invaderende Er redde for å stigmatisere Noen opplevde at det ikke var sammenheng mellom det pasientene sa og det de gjorde. Stovner: 70 til 100 samtaler pr år med barn i målgruppen Bjerke, Sagene, Grunerløkka, Drammen og Lier: fra samtaler pr år Andre steder kan det være godt under 10

93 Samtaler Programteorien: tiltakets teorifundament er at det må være mange samtaler. Mange samtaler leder til informasjon og at folk slutter. Allerede mange samtaler, spesielt i asylsøkersporet. De fleste samtaler er korte og instruerende. Ankomstregistrering, første helseundersøkelse i asylmottak, barselkontroll, spebarnkontroll, transittmottak, ordinært mottak, bosetning. Gruppeinformasjon på asylmottak. Har man tre barn i skolen: 3x3=9 samtaler Gir disse nye samtalene noe ekstra som ikke er der fra før? Denne samtalen kan ta 30 minutter eller mer og er mer dialogisk. Snakke med dialogisk ikke snakke til Kommer man som migrant, i videregående, kan man falle utenom de ordinære kanaler for informasjon Kvaliteten på samtalene «Vi opplever samtalene som et godt tiltak. Gjennom våre tidligere erfaringer, opplæringsprogrammer og nye erfaringer opplever vi at vi har samlet oss en god kunnskapsbase. Vi har utviklet våre prosedyrer og rutiner vi har en metodikk for hvordan vi gjennomfører sensitive samtaler innenfor ulike kulturelle rammer. Vi fokuserer særlig på at dette ikke skal være stigmatiserende, vi skal skape en dialog som er preget av respekt.» Vi er overrasket at så mange takker ja til samtalene når de tross alt har hatt de før. Det betyr vel at det også gir mening. Vi ser at i noen tilfeller velger mor å fortelle om sin egen omskjæring». Uttalelser om samtaler Jo mer man går inn i et tema, jo mindre skummelt blir det, jeg syntes det var helt forferdelig at vi skulle gå inn i det, men det synes jeg ikke lenger. ( )". (helsesøster) Det er når dette tiltaket settes inn i en større sammenheng at tiltaket gir mening og at det rettferdiggjør en kompetansebygging innenfor et tema som isolert sett er relativt lavfrekvent Konsekvenser Helsepersonell blir tryggere på temaet Man holder temaet oppe i kollektiv bevissthet Avskrekkende og dialogisk Målgruppen kan føle seg forfulgt, trekke seg tilbake Nytte: Mange ungdommer spesielt opplever samtalene som nyttige og ivaretagende, mens undersøkelsesdelen i tilbudet virker unyttig. Muligheter Omorganisere tilbudet med ny målformulering Videreføre samtaledelen som særskilt ordning Videreføre eksisterende tiltak Obligatoriske undersøkelser for alle jenter Videreføre tiltaket i det ordinære Droppe alt Takk!!!

94 Integrering- og mangfoldsdirektoratet Lansering av: - sluttrapporten «ikke bare tvangsekteskap» og - ressurshefte «retten til å ta egne valg»

95 «Ikke bare tvangsekteskap» En artikkel samling som oppsummerer IMDis arbeid med Handlingsplan mot tvangsekteskap

96 «Ikke bare tvangsekteskap» Hovedmålet med handlingsplanen har vært å bekjempe tvangsekteskap, gjennom å forebygge og å hjelpe de som blir utsatt for slike overgrep. En viktig del av jobben har vært å forankre arbeidet i det offentlige hjelpeapparatet. IMDi har vært en sentral del av denne innsatsen. Rapporten presenterer noen eksempler på verktøy og metoder som har vist seg å være nyttige i arbeidet mot tvangsekteskap. Innholdet er også relevant for alle som møter barn, unge og familier i sitt arbeid

97 «Ikke bare tvangsekteskap» Viktige funn fra rapporten: Ulike målgrupper og ulike behov: Ulike tiltak til dels når ulike målgrupper og dekker ulike behov. Lavterskeltiltak og forebyggende arbeid nytter: Det er viktig å være til stede der ungdom og foreldre befinner seg Familierettet arbeid: Familierettet og dialogbasert arbeid har vist seg å være fruktbart både for den utsatte og familien

98 «Ikke bare tvangsekteskap» Viktige funn fra rapporten forts.: Sammensatte utfordringer krever sammensatte løsninger: Arbeidet mot tvangsekteskap krever samarbeid på tvers av mange instanser. Kvinne- og likestillingsinnsats i opprinnelseslandene: De fleste tvangsekteskap gjennomføres i utlandet. Transnasjonalt blikk : Innvandrere beholder ofte tette bånd med familie som befinner seg i hjemlandet og med diaspora i andre land

99 Handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012 Det er besluttet i handlingsplanene mot tvangsekteskap(tve) og kjønnslemlestelse(kll) for 2012 at i tillegg til det nasjonale kompetanseteamet det opprettes regionale nettverk. Kompetansenettverkene skal bidra til at fag- og veiledningsinstanser på fylkes- og regionnivå får kompetanse om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse samt æresrelatert vold og kontroll. I tillegg skal nettverkene bidra til økt handlingskompetanse i førstelinjen, samt avlaste Det nasjonale kompetanseteamet med veiledning i saker fra Midt-Norge

100 Handlingsplan mot TVE og KLL 012 Plan og status i Midt-Norge

101 «Retten til å ta egne valg» -Ideer til undervisningsopplegg om tvangsekteskap og nærliggende temaer

102 «Opplæring skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtydning. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitenskapleg tenkjemåte. Elevene og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunn. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.» (Opplæringslova, 1998, 1)

103 Prosessen utvikling av ressurshefte MR på skolen satte temaet på dagsorden gjennom ulike aktiviteter Ullsrud videregående skole i samarbeid med MR forankret i skolen Første utgave høsten 2010 Revidert utgave 2012 Godkjent av Udir til å brukes som ressurshefte på skolen

104 11 Tre deler Del 1: Bakgrunnsinformasjon om lovverk Forskjellen på arrangert og tvangsekteskap Belyser tematikk som ekstrem kontroll, vold i nære relasjoner og æresrelatert vold Del 2: Erfaringer fra ulike skoler Del 3: Eksempler på oppgaver Ressursliste (avisartikler, forslag til aktuelle filmer, bøker etc som kan brukes i undervisningen) Elektronisk quiz

105