Vurdering av muntlige språkferdigheter hos Spor 1-deltakere

Transkript

1 Vurdering av muntlige språkferdigheter hos Spor 1-deltakere Cecilie Hamnes Carlsen, Høgskulen på Vestlandet Fagsamling, Sandefjord november 2018

2 Plan 1. Muntlige ferdigheter og skriftkyndighet hva vet vi? 2. Norskprøven og hensynet til Spor 1-deltakerne Spor 1-deltakernes utfordringer i prøvesituasjonen Hvordan Kompetanse Norge har tatt hensyn til dette i prøveutviklingen 3. Forberedelse til muntlig prøve Oppgaver, vurderingsskjema, eksempelvideo Litt om skillet mellom A1 og A2 4. Hvordan går det med Spor 1-deltakerne på prøven? Spor 1-deltakerne inndelt i undergrupper etter skolegang

3 Forholdet mellom muntlig og skriftlig språk Noen store og til dels ubesvarte spørsmål: Hvordan påvirker skriftkyndighet innlæringen av et nytt muntlig språk? Hvordan påvirker skriftkyndighet måten vi tenker om språk på? Hva har skriftkyndighet å si for språklig bevissthet? Hvordan påvirker skriftkyndighet kognisjon?

4 Skriftkyndighet og andrespråkslæring «[ ] det finnes svært lite andrespråksforskning om de kognitive prosessene til voksne innlærere med liten eller ingen skriftkyndighet» Young-Scholten 2007, Tarone et al (egen oversettelse) «[ ] det har nesten ikke vært noe forskning på hvordan skriftkyndighet påvirker innlæring av muntlige andrespråksferdigheter» Tarone et al (egen oversettelse)

5

6 Resultater fra studier i kognitiv psykologi [ ] forskning i kognitiv og eksperimentell psykologi har vist at tilegnelsen av grafem-fonemkorrespondanse evnen til å assosisere et fonem med et visuelt symbol forandrer måten muntlig språk prosesseres Tarone 2010, egen oversettelse

7 Resultater fra studier i kognitiv psykologi LESLLA-innlærere skårer signifikant lavere på tester som måler ordgrenseforståelse (Read et al 1984, Kurvers 2002, Onderdelinden, Van de Craats & Kurvers 2009, Homer 2010 LESLLA-innlærere skårer signifikant lavere på tester som måler ordgjenkjenning (nonsense-ord/pseudo-ord) (Kosmidis et al 2004, Tarone 2009) LESLLA-innlærere skårer signifikant lavere på en rekke nevropsykologiske tester generelt, og på verbale tester spesielt (Roselli 1993, Ostrosky-Solis et al. 1998, Byrd et al. 2005, Ardila et al. 2010)

8 Resultater fra studier i kognitiv psykologi MEN de skårer ikke lavere på verbale tester der semantikk/meningsinnholdet står i fokus! (Kolinsky, Cary & Morais, 1987) [ ] skriftkyndighet synes å ha en dramatisk effekt på de mental prosessering av muntlig språk når det gjelder lingvistiske segmenter (fonemer, stavelser og ord), heller enn mening (Tarone 2009, s. 77 (egen oversettelse) Skriftkyndighet er ikke en forutsetning for å kunne resonnere på høyt nivå (Scribner & Cole 1981)

9 Følgelig bør oppgaver for LESLLA-innlærere være autentiske og meningsfulle være testteknisk enkle og selvforklarende være meningsfokuserte heller en formfokuserte ikke basere seg på nonsenseord være kjente (av format)

10 Plan 1. Muntlige ferdigheter og skriftkyndighet hva vet vi? 2. Norskprøven og hensynet til Spor 1-deltakerne Spor 1-deltakernes utfordringer i prøvesituasjonen Hvordan Kompetanse Norge har tatt hensyn til dette i prøveutviklingen 3. Forberedelse til muntlig prøve Oppgaver, vurderingsskjema, eksempelvideo Litt om skillet mellom A1 og A2 4. Hvordan går det med Spor 1-deltakerne på prøven? Spor 1-deltakerne inndelt i undergrupper etter skolegang

11 Spor 1-deltakernes utfordringer i testsituasjonen Begrenset generell litterasitet Begrenset testlitterasitet

12 Begrenset testlitterasitet For voksne med liten skriftkyndighet kan det ser ut til at selve prøvesituasjonen representerer en hindring. Allemano, 2013:67 (egen oversettelse) [ ] selve testingen representerer en nonsensesituasjon personer uten skrifkyndighet kan finne unaturlig og absurd. Ostrosky-Solis mfl. 1998:657 (egen oversettelse)

13 Spor 1-deltakernes to utfordringer: Begrenset generell litterasitet Prøveutviklernes mål: Begrenset lese- og skrivekyndighet skal ikke påvirke resultatet på de muntlige delprøvene (lese og snakke/samtale) Separate resultater i de fire delferdighetene (lese, skrive, lytte, snakke) Mulighet for å ta opp igjen én eller flere delprøver (Så godt som) Ingen lesing eller skriving i delprøvene i lytting og muntlig kommunikasjon Bruk av bilder (tegninger) som igangsettere Bruk av bilder (tegninger) som svar på oppgaven/distraktorer

14 Spor 1-deltakernes to utfordringer: Begrenset testlitterasitet Prøveutviklernes mål: Begrenset testerfaring skal ikke påvirke resultatet på prøven Kandidatene må vite hva som forventes av dem på prøven Alle oppgaveformat må være kjent Det må finnes øvingsmateriell/eksempeloppgaver Redusere stress og skape en avslappet atmosfære Egen lærer kan være eksaminator på muntlig prøve (men ikke sensor) Pareksamen snakke med medkandidat Oppgavene og emnene må være meningsfulle og relevante Unngå hypotetiske oppgaver («Tenk deg at») jfr. Kurvers studier («Jeg kjenner ikke Fatima») Gradert skala heller enn bestått/ikke bestått Alle kandidater skal få et resultat Viktig å inkludere A1 og under/pre-a1

15 Unngå disse temaene (tabuliste) i bilder og oppgaver sex seksuell legning vold religion krig død/selvmord alvorlig sykdom abort Også tema vi oppfatter som greie, kan være følsomme for kandidater som har flyktet fra krig og er traumatiserte. Å be noen fortelle om barndom, foreldre, barn osv. kan derfor også i noen tilfeller være følsomt.

16 Plan 1. Muntlige ferdigheter og skriftkyndighet hva vet vi? 2. Norskprøven og hensynet til Spor 1-deltakerne Spor 1-deltakernes utfordringer i prøvesituasjonen Hvordan Kompetanse Norge har tatt hensyn til dette i prøveutviklingen 3. Forberedelse til muntlig prøve Oppgaver, vurderingsskjema, eksempelvideo Litt om skillet mellom A1 og A2 4. Hvordan går det med Spor 1-deltakerne på prøven? Spor 1-deltakerne inndelt i undergrupper etter skolegang

17 Muntlig prøve, nivå A1-A2 Oppg. 1: Individuell Kan du fortelle litt om deg selv? Oppg. 2: Individuell Hva ser du på bildet? Oppg. 3: Samtale Kan dere snakke sammen om? Oppg. 4: Individuell oppgave Kan du fortelle om? Forutsigbart, reduserer stress, autentisk, noe de kan øve seg på, kjent, nært, personlig Forutsigbar, konkret, kjent vokabular, kan øve på fraser for å beskrive, farger, objekter, men også aktiviteter (verb) Ønske fra spor 1-lærere, positive pedagogiske konsekvenser at deltakerne ser verdien av å snakke med hverandre, autentisk, reduserer stress, kan øve på å stille hverandre spørsmål, gi tilbakemeldinger, uttrykke synspunkter, enighet/uenighet Sikre at alle kandidatene får vist hva de kan (også de som ikke kommer til orde i parsamtalen)

18 Oppgave 1: Kan du fortelle litt om deg selv? [Fortell om deg selv] er utrolig nyttig å kunne. Jeg har hatt deltakere som har øvd på dette og brukt det med hell og glede i oppgangen de bor og i barnehagen de fikk praksisplass. Flere har uttrykt glede og takknemlighet over å mestre og eie fortellingen om seg selv og de har fortalt at mange spør i Norge hvem de er og hvor de kommer fra. Mange er usikre på hva og hvor mye det er forventet at de deler. Beskjeden fra meg om at det bestemmer du og BARE du, har fått rørende mottagelse. Hege Kristin Forfod, Helsfyr voksenopplæring, Oslo

19 Hva kjennetegner tilbakemeldinger man lærer av? Avgjørende for at tilbakemeldingene skal virke læringsfremmende: Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hvordan kommer jeg dit? Vurderingsskjemaet til Norskprøven kan brukes for å synliggjøre hvor deltakeren er, hvor han/hun skal, og hva som skal til for å komme dit

20

21

22 FORMIDLING Hva skiller A2 fra A1? A1: enkeltord, faste fraser, helt avhengig av spørsmål, mye støtte og stor velvilje A2: enkle setninger, kan uttrykke synspunkter (liker/liker ikke enkeltord, kan delta og ta initiativ i en samtale

23 FLYT Hva skiller A2 fra A1?

24 UTTALE Hva skiller A2 fra A1? A1: ikke alltid mulig å forstå hva kandidaten sier A2: stort sett forståelig

25 ORD OG UTTRYKK Hva skiller A2 fra A1? A1: helt få ord, faste fraser «jeg ser..», «jeg ser..» A2: produktivt ordforråd, kan nok ord til å gjøre seg forstått om enkle tema

26 GRAMMATIKK Hva skiller A2 fra A1? A1: enkle og innøvde setninger og fraser A2: kjenner til, bruker, men behersker ikke, grunnleggende grammatikk

27 Hva er grunnleggende grammatiske strukturer? Ordnivå (morfologi): Substantiv bøyes i tall, kjønn og bestemthet (et eple, eplet, epler, eplene) Verb bøyes i tempus (spise, spiser, spiste, har spist) Pronomen bøyes i tall og kjønn (hun, han, de) Setningsnivå (syntaks) Setninger må ha et subjekt (Jeg spiser. *Spiser) Setninger må ha et finitt (bøyd) verb (Jeg spiser/spiste/har spist. Jeg *spise/spist) «ikke» plasseres etter finitt verb i hovedsetninger (Jeg liker ikke is. *Jeg ikke liker is) Spørsmål har inversjon (Spiser du is? (*?) Du spiser is) (Forklaring til kriteriene, Kompetanse Norge, Vurderingsskjema muntlig)

28 2017-studie blant lærere i voksenopplæringen (n= 178) Vurderingsskjemaet og eksempelsvarene er nyttige i min daglige vurdering av kursdeltakerne Spor 1-lærere Spor 3-lærere

29 Eksempelvideo En dvd for hvert prøvenivå bestilles hos Kompetanse Norge Obs: Kun kandidatvideoene kan vises til kursdeltakerne Bli kjent med oppgaveformatene Redusere stress Bevisstgjørende Snakke om språkferdigheter, skillet mellom A1 og A2 Hva skal til for å få A2? Øve på prøvegjennomføring Tips! Noen voksenopplæringssentre har øve-eksamen for både deltakere og lærere (sensorer) der deltakere som har lyst, gjennomfører en tidligere eksempelprøve (eller oppgaver laget av lærerne over samme mal), lærere utgjør et sensorpanel, og alle får øvd seg. Fin anledning til å diskutere både oppgaver, vurdering og hva man kan tenke på til den reelle prøven

30 Plan 1. Muntlige ferdigheter og skriftkyndighet hva vet vi? 2. Norskprøven og hensynet til Spor 1-deltakerne Spor 1-deltakernes utfordringer i prøvesituasjonen Hvordan Kompetanse Norge har tatt hensyn til dette 3. Forberedelse til muntlig prøve Oppgaver, vurderingsskjema, eksempelvideo Litt om skillet mellom A1 og A2 4. Hvordan går det med Spor 1-deltakerne på prøven? Spor 1-deltakerne inndelt i undergrupper etter skolegang

31 Begrensninger i datamaterialet Vi vet lite om spor 1-kandidatene fordi: Få Spor 1-deltakere fyller ut persondataskjema Ikke alle skoler oppgir spor Skolene plassere ulike deltakere på Spor 1 Foreløpig ikke mulig å bruke data fra NIR

32 Resultater fordelt på Spor 4,00 Delprøveresultater fordelt på spor 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 LYTTEFERDIGHETER LESEFERDIGHETER MUNTLIG PROD. SKRIFTLIG PROD. SPOR 1 SPOR 2 SPOR 3 Forskjellene er signifikante for alle ferdighetene: Sig. =,000

33 A2 eller bedre resultater fordelt på spor Spor 1- deltakere gjør det forholdsvis godt på de muntlige ferdighetene Spor 1 Spor 2 Spor 3

34 Hvem er Spor 1-kandidatene? Data fra tre testavviklinger (vinter 2016, vinter 2017, sommer 2017) 2429 Spor 1-kandidater (kan være flere, men uten sporinformasjon) 710 (~30%) av de 2429 fylte inn persondataskjemaet med blant annet: Hjemland Førstespråk Kjønn Alder Tidligere skolegang (skoleslag og antall år) Tid i Norge Antall timer norsk Bruk av norsk utenfor klasserommet Status i Norge Hva de gjør i Norge Hva de skal bruke prøveresultatet til mm.

35 Representativt utvalg? Hvem fyller ut persondataskjemaet? Bare de flinkeste? Er det signifikante forskjeller i språkferdigheter mellom Spor 1-kandidater som har/ikke har levert? T-tests > Ingen signifikante forskjeller for lesing, skriving, lesing En liten, men signifikant, forskjell for delprøven i muntlig kommunikasjon > Spor 1-kandidater som leverte persondata, er ikke signifikant bedre enn kandidater som ikke fylte ut skjema

36 Hvem er Spor 1-deltakerne (n=710)? Skolebakgrunn Nei Ja Antall år VGS 83% 16% (5,9% 3 år) Ungdomsskole 65% 35% (16% 3 år) Barneskole 40% 60% (19% 6 år)

37 Spor 1-deltakere uten noen skolebakgrunn (n= 287) Største gruppen er fra Somalia (35%) Alder: 31 år (gjennomsnitt) Tid i Norge: 4 år (gjennomsnitt) Antall norsktimer: 22% har mellom 1500 og 3000, 5% har 3000 eller mer 33% snakker norsk utenfor klasserommet daglig, 12% sjelden eller aldri 53% vil bruke resultater for å søke jobb, 29% for permanent opphold, 23% for statsborgerskap 44% er flyktninger 25% tar grunnskolen for voksne i Norge 18% har jobb

38 Sammenlikning av Spor 1-kandidater med ingen vs. noe skolegang Delprøven i skriftlig framstilling Ungdomsskole (ja) Barneskole (ja) Barneskole (nei)

39 Sammenlikning av Spor 1-kandidater med ingen vs. noe skolegang Delprøven i muntlig kommunikasjon Ungdomsskole (ja) Barneskole (ja) Barneskole (nei)

40 Sammenlikning av innlærere uten noe skolegang vs. innlærere med noen år på barneskole Spor 1-innlærere med ingen vs. noen år på barneskole Alle fire ferdighetene: signifikante, men små forskjeller Den største forskjellen (effekt size): Skriftlig framstilling Snakke W = 34284, p-value = 0.023, r = Lytte W = 49285, p-value = 0.04, r = Lesel W = 50250, p-value = 0.008, r = Skrive = 46780, p-value = , r = Wilcoxon rank-sum test with continuity correction

41 Sammenlikning av innlærere uten noe skolegang vs. innlærere med noen år på ungdomsskole Spor 1-innlærere med ingen vs. noen år på barneskole Alle fire ferdighetene: signifikante, men små forskjeller Den største forskjellen (effekt size): Skriftlig framstilling Snakke W = 34290, p-value = , r = Lytte W = 45472, p-value = 0.011, r = Lese W = 43110, p-value = 0.000, r = Skrive W = 62896, p-value = 0.000, r = Wilcoxon rank-sum test with continuity correction

42 Spor 1-kandidater uten noen skolegang, alle ferdigheter (n=287)

43 Oppsummering Prøveutviklerne må legge til rette for gruppen Kompetanse Norge har tatt hensyn til Spor 1-deltakerne fra starten Spor 1-kandidater, også de uten noen skolegang, gjør det relativt bra på de muntlige delprøvene Vi trenger mer data om kandidatgruppen Det trengs mer forskning på innlærere med liten skolebakgrunn

44 NordForsk-søknad: Joint Nordic and UK-Migration and Integration Research Programme (Pre-proposal ) Linguistic Integration of Low-Literate Adult & Adolescent Learners Problemstilling: What characterizes a linguistic integration policy that bears a positive impact on LESLLA learners by promoting equality, social cohesion and well-being? Komparativ studie: Finland, Sverige, Norge, Storbritannia Språkkrav for permanent opphold og statsborgerskap Språkundervisning og språklæring Hvordan påvirker dette LESLLA-innlærerne? Prosjektleder: Cecilie Hamnes Carlsen (Norge) Postdoktorstillinger: Edit Bugge (Norge), Taina Tammelin-Laine (Finland), Anna Winlund (Sverige), Helena Colliander (Sverige), Enas Filimban (UK)

45 Har du erfaring med Spor 1-deltakere og PhD-ønsker? Send oss en e-post! (Krav: master med karakteren B eller bedre) Høgskulen på Vestlandet, Campus Bergen