VURDERING AV MUNTLIGE FERDIGHETER PÅ NORSKPRØVEN. Hege Kristin Forfod

Transkript

1 VURDERING AV MUNTLIGE FERDIGHETER PÅ NORSKPRØVEN FAGDAGER I FYLKENE, HØST 2018 Hege Kristin Forfod

2 PLAN FOR DAGEN Innledning Om muntlig kommunikasjon og vurdering av muntlig prøve Om kandidaten Om sensor og eksaminator Avslutning FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 2

3 NETTKURS I VURDERING, MUNTLIG Gratis nettkurs. Videoklipp av 5 par fra A1-B2. Du vurderer kandidatenes nivå og får «fasiten» med forklaringer. Bruk nettleseren Chrome eller Firefox. Kurset inneholder også fem miniforelesninger om muntlige ferdigheter Innlogging fra nettsiden til Brukernavn: sensorkurs Passord: xov15 FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 3

4 NETTKURSET FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 4

5 SENSORPRØVEN Sensorprøven Prøven i muntlig kommunikasjon har fått ny status med innføring av skjerpede krav til personer som søker om statsborgerskap og permanent oppholdstillatelse. Behovet for å sikre høy kvalitet på sensur av muntlig prøve har dermed blitt enda sterkere enn før. Kompetanse Norge innfører derfor en prøve for lærere som vil være sensor på muntlig eksamen. Sensorprøven er nettbasert og vil ha en varighet på om lag to timer. Det er mulig å ta prøven opp igjen dersom en ikke består ved første forsøk. Ved godkjent prøve utstedes et prøvebevis. Kompetanse Norge anbefaler alle eksaminatorer og sensorer å ta prøven. Vi oppfordrer også alle prøvesteder til å bruke kvalifiserte sensorer. Sensorprøven skulle opprinnelig lanseres 1.november 2017, men har blitt utsatt på grunn av tekniske utfordringer. Kompetanse Norge jobber for å få prøven klar så raskt som mulig. FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 5

6 NORSKPRØVEN FOR VOKSNE INNVANDRERE Utviklet av Kompetanse Norge på oppdrag fra Justisdepartementet Obligatorisk for de med rett og plikt (fra høsten 2013) Prøven har viktige funksjoner i samfunnet («high stakes») Permanent opphold (muntlig; A1) Statsborgerskap (muntlig; A2) Opptak til høyere utdanning (alle delprøver; B2) Stadig flere arbeidsgivere stiller språkkrav ved ansettelse Utviklet av fagpersoner i testing og vurdering Oppnådde ALTEs (Assoctiation of Language Testers in Europe) Q- mark (Quality-mark) våren 2018 Viktig at prøven holder høy faglig kvalitet i alle ledd FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 6

7 KRAV FRA 1. JANUAR 2017: Krav for permanent opphold: Nivå A1 på norskprøven, delprøven i muntlig kommunikasjon Bestått samfunnskunnskapsprøven på et språk kandidatene forstår Krav til inntekt Krav for statsborgerskap: Nivå A2 på norskprøven, delprøven i muntlig kommunikasjon Bestått samfunnskunnskapsprøven eller Statsborgerprøven på norsk Krav til inntekt Jan Tore Sanner (kunnskaps- og integreringsminister) varsler strengere krav. FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 7

8 TENK OG DEL «Lærerprofesjonens etiske råd har mottatt en bekymring fra lærere som jobber med voksne med liten eller ingen skolebakgrunn, som søker om norsk statsborgerskap. Bekymringen omhandler at det etter endringer i Statsborgerloven kreves at søkere om norsk statsborgerskap må ha oppnådd nivå A2 på norskprøve muntlig, og bestått samfunnskunnskapsprøve på norsk. Det er krevende å oppnå disse kravene for nevnte gruppe søkere. Bekymringen rettes også mot det problematiske ved at lærere har ansvar for å vurdere nevnte gruppe elever». Snakk sammen om utfordringen ved å vurdere kandidater til «high stakes»- prøver. FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 8

9 HVA MÅLER NORSKPRØVEN? Språkferdigheter! Lytteforståelse, leseforståelse, muntlig kommunikasjon, skriftlig framstilling Evne til å beskrive, fortelle, uttrykke synspunkter og meninger, og å argumentere Norskprøven måler ikke: Meninger Holdninger Faktakunnskaper Vilje eller forutsetninger for integrering FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 9

10 HVA ER EN GOD PRØVE? Definisjonen på en god prøve er; måler det den skal (validitet) gir stabile og pålitelige resultater (reliabilitet) virker positivt tilbake på undervisning og læring (washback) gir alle kandidater samme muligheter til å vise sine ferdigheter (rettferdighet/«fairness») har positive konsekvenser for enkeltindivider har positive konsekvenser for samfunnet er praktisk å gjennomføre Messick 1989, 1995 Bachman & Palmer 1990, Alderson & Banerjee 2001 FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD

11 VIKTIGE GRUNNLAGSDOKUMENTER FOR NORSKPRØVEN Nytt tillegg til Rammeverket: FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 11

12 ET NIVÅ ER ET OMRÅDE, IKKE ET PUNKT Rammeverket: - ferdighetsnivå Læreplanen: - kompetansemål Norskprøven: - Minstekrav (MAP Minimally Acceptable Performance) FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 12

13 TEORETISKE RETNINGSLINJER KOMMUNIKATIV KOMPETANSE Rammeverket og Læreplanen har et kommunikativt språksyn Sosiolingvisten Dell Hymes 1972, Lyle Bachman 1990 Handlingsorientert språksyn «Jeg kan»-utsagn Hva man kan gjøre og hvor godt man kan gjøre det Effektiv og passende språkbruk Ikke kun korrekthet, men korrekthet sett i forhold til om feil fører til misforståelse FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 13

14 TESTSPESIFIKASJONER, INSTRUKSJONER OG TABULISTE Retningslinjer utviklet av fagpersoner i seksjon for norskprøve, Kompetanse Norge Testspesifikasjoner - innhold og oppbygging i de ulike delprøvene Instruksjoner beskriver fremgangsmåten for utvikling av oppgaver Tabuliste beskriver tema vi bør unngå i prøvene Ikke alle tema man diskuterer i klasserommet passer i en prøve Skal ikke provosere, såre eller støte FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 14

15 TABULISTE FOR OPPGAVER FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 15

16 MUNTLIG SPRÅK ER FORSKJELLIG FRA SKRIFTSPRÅK, FORDI muntlig språkbruk produseres under tidspress et enklere språk (forenklinger) preget av gjentagelser, omstart, glipper og korrigeringer muntlig språkbruk forekommer som oftest i en samtale man må tilpasse seg til samtalepartneren ikke bare språkferdigheter, men også personlighetsforskjeller vi ikke har en norm for talespråket mange dialekter høy grad av toleranse for dialektvariasjon i Norge dialekter vurderes i forhold til forståelighet, ikke korrekthet forståelighet bør også være det overordnede når vi vurderer muntlig språk med utenlandsk aksent. FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 16

17 MUNTLIG Prøven på nivå A1-A2 inneholder fire oppgaver. Tre oppgaver er individuelle, og én er en samtaleoppgave mellom de to kandidatene. Prøven på nivå A2-B1 inneholder tre oppgaver, to individuelle og én samtaleoppgave. Prøven på nivå B1-B2 inneholder tre oppgaver, to individuelle og én samtaleoppgave. FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 17

18 OPPGAVEFORMAT, MUNTLIG KOMMUNIKASJON FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 18

19 OPPGAVENE Eksempeloppgaver (Eksempelsvar, skriftlig) FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 19

20 FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 20

21 MUNTLIG PRØVE EGNER SEG GODT TIL Å MÅLE: Samtale Automatisering av språkferdigheter (grammatikk/vokabular) Flyt Uttale FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 21

22 UTFORDRINGER VED MUNTLIG VURDERING Det er et komplekst konstrukt Hva er muntlige språkferdigheter? Hvor går grensen mellom språk og intelligens? språk og faktakunnskap? språk og personlighetstrekk? Det er en komplisert vurderingsprosess FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 22

23 DELPRØVEN I MUNTLIG KOMMUNIKASJON Pareksamen Samtaleoppgaver mellom to kandidater Individuelle oppgaver Tre nivåer: A1-A2, A2-B1 og B1-B2-nivå Vurderes etter felles vurderingsskjema Vurderes av lærere på skolene, eller fra en samarbeidsskole Har ikke klagerett (fordi prøven ikke spilles inn) Skal måle kandidatenes evne til: Å fortelle, beskrive, uttrykke synspunkter og meninger, argumentere Å bruke det norske språksystemet Riktig Forståelig Passende FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 23

24 MUNTLIG PRØVE Måler på nivåene A1- B2. Kandidaten melder seg opp til: A1-A2, A2-B1 eller B1-B2 prøven, MEN kandidaten skal få vist hva de er gode for. Mulig resultat er: under A1, A1, A2, B1 & B2. FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 24

25 PRØVEREGLEMENT: Reglement for gjennomføring av norskprøven for voksne innvandrere NB: Oppdatert 26.09, gjeldende fra Viktig lesestoff for både prøveansvarlig, sensor og eksaminator FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 25

26 TENK OG DEL Hva gjør dere før selve prøvedagene? FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 26

27 KANDIDATEN Kan være stresset og nervøs Kan ha prøvd flere ganger Resultatet på prøven kan være viktig (jobb, studier, permanent opphold, statsborgerskap) Kan ha reist langt Kan være ukjent med prøveformatet Kan være ulike som samtalepartnere Særskilt tilrettelegging FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 27

28 BERØRT AV STUNDENS ALVOR Berørt kandidat? Hva gjør du hvis kandidaten og prestasjonen blir tydelig hemmet av nerver/situasjonen? FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 28

29 TYDELIG MORSMÅLSPÅVIRKNING Hvordan stiller du deg til aksentpreget tale? Uttalekriterier: Eksempler: Forståelig I? Forståelig II? Folk ser (hører) det de vil se (høre). A1 A2 B1 B2 Uttalen er svært påvirket av morsmålet. Det kan være vanskelig å forstå hva kandidaten sier. Uttalen er stort sett god nok til at man forstår selv om påvirkning fra morsmålet er tydelig. Uttalen av språklydene og trykkfordelingen er god nok til at det stort sett er lett å forstå det som blir sagt. Uttalen av språklydene og trykkfordelingen er så god at det er lett å forstå det som blir sagt. FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 29

30 FLYT Hva slags forventinger har du til flyt? Eksempler: Flyt I? Flyt II? A1 A2 B1 B2 Flyt er ikke et krav på A1-nivået Kan produsere sammenhengende tale, men med nøling og mange pauser. Kan snakke sammenhengende. Selv om det kan være noe nøling og leting etter ord og korrekte former, klarer kandidaten å opprettholde talen/samtalen. Kan uttrykke seg uten forstyrrende pauser, men nøling kan forekomme når han/hun leter etter ord og formuleringer. FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 30

31 SAMTALE-EGENSKAPER Hva forventer du? Kandidat I Kandidat II A1 A2 B1 B2 Kan ta del i en svært enkel samtale, for eksempel ved å stille og svare på konkrete spørsmål. Kan utveksle informasjon, synspunkter og erfaringer på en enkel måte. Kan utveksle informasjon, synspunkter og erfaringer på en forståelig måte. Kan begrunne synspunktene sine Kan få fram synspunkter og utdype/underbygg e disse på en lett forståelig måte. Kan følge opp og/eller forholde seg til det samtalepartneren sier på en passende måte FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 31

32 HVA KJENNETEGNER EN GOD SENSOR? En god sensor: er enig med seg selv/ vurderer like strengt fra gang til gang er enig med de andre sensorene/ vurderer like strengt som de andre sensorene legger vekt på de riktige tingene: det teoretiske konstruktet (det prøven skal måle) vurderingskriteriene nivåbeskrivelsene RELIABILITET/PÅLITELIGHET/VALIDITET FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 32

33 EKSAMINATORS SAMMENSATTE ROLLE Vurdere Skape en avslappet stemning FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 33

34 FORSKNING VISER AT: ulike eksaminatorer gjennomfører muntlig ulikt eksaminator påvirker kandidatens performanse individuell eksaminatorstil er relativt stabil opplæring av eksaminatorer fører til en mer rettferdig prøve Mer forskning er nødvendig for å finne ut: hvordan eksaminatorvariabelen påvirker resultatet på prøven FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 34

35 EKSAMINATORER VARIERER instruksjoner atmosfære eksaminator tilpassing til nivå spørsmålstyper støttestrategier feedback FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 35

36 KLARE OG TYDELIGE INSTRUKSJONER Måten eksaminator presenterer prøven og tema på Viktig at det er klart for kandidaten hva som er forventet: «I den neste oppgaven skal dere snakke sammen.» «Vi vurderer bare språkferdighetene dine, og ikke hva du vet om emnet.» FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 36

37 GODE SPØRSMÅL Forslag til oppfølgingsspørsmål (på oppgavearket) Viktig å stille åpne spørsmål som lar kandidaten snakke Spørsmål som gir kandidaten anledning til å vise sine ferdigheter Omformulere spørsmålene hvis nødvendig FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 37

38 GOD OG AVSLAPPET ATMOSFÆRE Viktig for at kandidaten skal prestere godt. -vennlig, imøtekommende, interessert -oppvarmingsrunde(-r) i begynnelsen -tydelighet skaper trygghet -positiv tilbakemelding -signalisere at man har forstått kandidaten -unngå vittigheter, ironi, sarkasme o.l. FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 38

39 STØTTESTRATEGIER Viktig å gi kandidatene tid til å snakke ut/tenke seg om Være støttende hvis kandidaten trenger hjelp med et ord/en formulering Eksaminator bør ikke rette på kandidaten underveis (med mindre kandidaten signaliserer et ønske om det, for eksempel: «Er det riktig?», «Er det sånn man sier det?» o.l. FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 39

40 FEEDBACK Naturlig å gi feedback underveis for å signalisere at man har forstått Viktig å vise interesse for det kandidaten sier Hvis kandidaten står fast, eller det stopper opp, må eksaminator hjelpe kandidaten videre. FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 40

41 TENK OG DEL Hvilke tips vil du gi en usikker eksaminator? Ikke snakk for mye Ikke avbryt kandidaten Legg samtalen på et nivå så kandidaten får vist hva han/hun kan Ikke press svake kandidater unødig Still oppfølgingsspørsmål til momenter kandidaten fører inn Fravik tema hvis det er naturlig det overordnete er at kandidaten får vist hva han/hun kan! Vær godt forberedt på tema og oppfølgingsspørsmål FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 41

42 MUNTLIG VURDERING Kandidatpar til A1-A2 prøven FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 42

43 HVORDAN FORBEREDE MUNTLIG PRØVE I ET KOLLEGIUM? Sensorsamtalen, -en film om å øve til muntlig prøve FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 43

44 TAKK FOR MEG! -LYKKE TIL MED NORSKPRØVEN VINTER FAGDAG I FYLKENE HØST HEGE FORFOD 44