Arbeidsrett. Arbeidsrett. Spesial FINANS F O KUS. Magasin for Finansforbundet. nummer Kjemper for deg

Transkript

1 FINANS F O KUS Magasin for Finansforbundet Arbeidsrett Arbeidsrett Spesial Spesial nummer DE HAR BIDRATT TIL Å SKAFFE MEDLEMMENE 375 MILLIONER Advokatene som Kjemper for deg A L D E R S G R E N S E R O M S T I L L I N G S L U T T P A K K E R P E N S J O N M Å L I N G E R N E D B E M A N N I N G

2 ØNSKER DU Å HOLDE DEG À JOUR ELLER ØKE DIN KOMPETANSE? Kurs i bank- og forsikringsfag høst 2014 Søknad og informasjon: bi.no/bankogforsikring Vi tilbyr en rekke kurs på bachelornivå i tillegg til et masterprogram spesielt utviklet for finansielle rådgivere. Her er noe av det vi kan tilby: Master i Finansiell Rådgivning Autorisasjonsutdanning innen forsikring Forsikringseksamen Risk and Insurance Påbyggingskurs for AFR-autoriserte Veien til kunnskapsprøven AFR Forberedelse til Skadeforsikringsselskapenes godkjennelsesordning (GOS) For mer informasjon: bi.no/bankogforsikring

3 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory FINANS FOKUS INNHOLD MILLIONER TIL MEDLEMMENE De siste tre årene har 750 medlemmer fått utbetalt sluttvederlag til en verdi av 375 millioner kroner. Dette oppsiktsvekkende resultatet har Finansforbundets juridiske avdeling bidratt til gjennom å kvalitetssikre og forhandle fram bedre avtaler om sluttvederlag til medlemmene. Slik det er i dag, er det for lett å kvitte seg med ansatte som av ulike årsaker ikke passer inn i bedriftens virksomhet. Advokat Pål Behrens ET SKRITT TILBAKE Arbeidsministerens forslag til endringer i arbeidsmiljø loven har fått hard kritikk, men det er positivt at de bedriftsfastsatte aldersgrensene nå kan bli fjernet. TEAMMÅLING LIKE EFFEKTIVT Fra 1. mars i fjor er de ansatte i DNB Liv blitt målt på teamnivå i stedet for på individnivå. Resultatene er like gode og de ansatte er godt fornøyde. SPØRSMÅL OG SVAR Har du spørsmål om individuell arbeidsrett? Forbundets jurister har samlet de viktigste spørsmålene og svarene slik at du raskt får hjelp. 38 STYRINGSRETTEN HAR EN GRENSE Arbeidsgivers styringsrett har klare begrensninger, og det er alltid en konkret helhetsvurdering som må legges til grunn i slike spørsmål. 40 TILLITSVALGTROLLEN ENDRES Tillitsvalgtrollen er blitt profesjon alisert. Nå forventer ledelsen at tillitsvalgte stiller minst like godt forberedt til møter som ledelsen i bedriften. 48 GODE TIPS TIL BEDRIFTSAVTALENE Dyktige tillitsvalgte har forhandlet fram meget gode bestemmelser i Bedriftsavtalene. Her finner du de beste forslagene til din Bedriftsavtale. Finansfokus 05/14 Magasin for Finansforbundet 15. årgang ISSN Merkur Grafisk AS er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor! Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Sjur Frimand-Anda og Mona Sæther Evensen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Pål Adrian Hellman Direktør: Runar Wilhelm Henriksen Redaksjonen avsluttet: 24. juni Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16 Internett: Tlf: 03040, faks: Design/trykk: Merkur Grafisk AS/ Mediamania Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik eva.kristine.wiik@adaptmedia.no Tlf: Godkjent opplag: Forsidefoto: Finansforbundets juridiske avdeling. Foto: Ricardofoto/Mediamania. 3

4 FINANS FOKUS leder Du får hjelp Arbeidsrett er tema i denne utvidede spesialutgaven av Finansfokus. Finansforbundet arbeider med kollektiv arbeidsrett gjennom å forvalte vårt felles avtaleverk. Forbundets tillitsvalgte og ansatte på sekretariatet løser hver dag små og store spørsmål ute i bedriftene til medlemmenes beste. Dagens avtaleverk består av Hovedavtalen, Sentralavtalen samt Bedriftsavtalen og regulerer forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i tillegg til arbeidsmiljøloven og øvrig lovverk. Men selv om Finansforbundet har et meget godt avtaleverk og profesjonelle tillitsvalgte, er det ikke alltid at utfordringene på arbeidsplassene blir løst. Store krav til endring og om stilling gjør at det går raskt i svingene og avtaleverket settes under press. Da står forbundets ni skarpskodde jurister klar til å rykke ut. De tar din sak helt til Høyesterett om nødvendig. Det er et stort behov for råd givning innen individuell arbeidsrett. Her har Finansfor bundet gjennom en årrekke bygget opp en betydelig juridisk kompetanse på alle saksområder. Noen av dem som har fått hjelp fra forbundet, forteller sin historie i denne utgaven. Å være medlem i et fagforbund kan sammenlignes med å tegne en forsikring. Den dagen du møter utfordringer på jobben ligger det en stor trygghet i å vite at du får den hjelpen du trenger. Dagens raske endringstakt og store omstillinger skaper utrygghet for framtida hos mange ansatte. I denne situasjonen er det underlig at ikke flere velger å organisere seg med de mulighetene for medbestemmelse og innflytelse som det gir. Det er nettopp i turbulente tider at verdien av et medlemskap knapt kan betales i penger. Derfor oppfordrer jeg deg som er medlem: Verv et nytt medlem i dag. Da bidrar du til å sikre både egen og Finansforbundets framtid. SVEIN ÅGE ERIKSEN Ansvarlig redaktør sae@finansforbundet.no Facebook: Finansforbundet Tips: Finansfokus er medlem av Fagpressen og opplagskontrolleres årlig. Finansfokus redigeres etter Redaktørplakaten og pressens etiske rammeverk av en selvstendig og uavhengig redaktør, og i tråd med Finansfor bundets grunnsyn og formål. Artikler og synspunkter i Finansfokus uttrykker derfor ikke nødvendigvis Finansforbundets syn i enkelte spørsmål. leserinnlegg Tiden er ute for trafikklysledelse Vi har de siste årene kunnet lese om mange systemer for måling og kontroll av ansatte i norsk næringsliv. Systemene virker demotiverende, mot sin hensikt og gir ansatte lav mestringsfølelse. Denne måten å lede på fører til et arbeidsliv der medarbeiderne behandles uverdig og opplever en lite lystbetont arbeidshverdag Finanstilsynet har tidligere uttalt at målesystemene i bank og forsikring kan fremme uheldig salgspress. I disse dager utredes det om det skal innføres lydopptak av alle møter mellom kunde og kunderådgiver som inneholder temaet sparing. En bedre løsning er å fjerne målesystemene, slik at incentiver for råsalg ikke lenger er et tema. Dette vil gi en vinn-vinn situasjon for kunde, ansatte og bedrift. Jeg hadde gleden av å delta i en paneldebatt med Idar Kreutzer og Jan Asker fra Finans Norge under Finansforbundets landsmøte Her ble det sagt fra arbeidsgiversiden at det er behov for en opprydding i næringens målesystemer. Foreløpig har jeg ikke registrert at bedriftene har fulgt opp denne oppfordringen. Hva sier Finans Norge? Finansforbundet i Østfold er trygg på at det finnes løsninger som kan ivareta både kundens og bedriftens legitime behov, som ikke går på bekostning av medarbeidernes ve og vel. Den 2. desember 2013 siterer DNs Eva Grinde en rapport fra Deloitte som konkluderer med at disse målesystemene nå er i ferd med å utspille sin rolle i USA. Vi tør håpe at også norske bedrifter ser dette og ikke fortsetter ned en gate som andre er i ferd med å forlate. Finansnæringen kan bli den næringen som er innovativ, endringsvillig og som først tar i bruk ledelse uten rigide målesystemer. Vi trenger ikke vente på andre bransjer i norsk næringsliv. Det er på tide å sette fingeren i jorden, lytte til de ansatte og avvikle trafikklysledelse. Hans Petter Lier Leder Finansforbundet Østfold Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. 4

5 FINANS FOKUS forbundsleder Folk ønsker ikke lovendring Regjeringen bør være ærlig og si at det er arbeidsgiverorganisasjonene NHO, Spekter og Virke som får det som de vil med en endring av arbeidsmiljøloven. Arbeidstakerne ønsker det ikke, sier fungerende YS-leder Erik Kollerud. Vanlige arbeidstakere ønsker ikke lengre skift og hyppigere søndags jobbing, sier Kollerud i et intervju med Dagens Næringsliv. Mer overraskende er det at flertallet av ledere, og da særlig mellomledere med personalansvar, heller ikke ser behovet for å endre arbeidsmiljøloven. Regjeringen bør høre på de som vet hvor skoen trykker, de som har ansvaret for vaktlister og be manning, sier Kollerud. Kollerud mener YS Arbeidslivsbarometer for 2013 gir godt belegg for at det bare er en liten elite på arbeidsgiversiden som vil ha en oppmykning av arbeidsmiljøloven. Av det totale utvalget svarte 62 prosent at arbeidsmiljøloven bør være som nå, 23 prosent at den burde bli mindre streng. STERKT KRITISK: - Vanlige arbeidstakere ønsker ikke lengre skift og hyppigere søndagsjobbing, sier fungerende YS-leder Erik Kollerud. Blant 700 ledere er også flertallet imot endring av dagens lov. 54 prosent mener loven bør være som i dag, 32 prosent at den burde bli mindre streng. Både totalt og blant lederne er det vel åtte prosent av svarerne som vil ha strengere arbeidsmiljølov. Skriv leserinnlegg Hva engasjerer deg? Hva blir du irritert over? Hva gleder deg? Hva synes du er urettferdig? Kort sagt, vi vil gjerne vite hva du som leser er opptatt av. Derfor tilbyr vi deg Finansfokus beste spalteplass på våre meningssider. Her er du i godt selskap med redaktøren og forbundslederen. Men du må skrive kort og presist, og lengden bør ikke overstige tegn inkludert mellomrom. Skriver du enda kortere, øker sjansen ytterligere for å komme på trykk. Alle leserinnlegg bør undertegnes med fullt navn. Send ditt leserinnlegg til: sae@finansforbundet.no Siste frist for innlegg til neste utgave er 1. september Hva skal vi med fagforeninger? Et spørsmål noen besvarer kjapt og andre ikke helt automatisk. Våren er tid for forhand linger og streikevarsler sendes. Riksmekleren har mange forhandlingsnetter og pressen følger opp med advarsler om hva som vil skje dersom hvis. Fagforeninger og arbeidsgivere er uenige om både avtaler og lønn. Det er litt sånn som det pleier. I en avis ble fagforeningen i offentlig sektor beskyldt for å true med streik nærmest for å sikre at medlemmene skulle ha noe igjen for medlemskapet sitt. En arbeidsgiver brukte sms til alle ansatte med tegning av et fremtidsbilde dersom det ble konflikt. Gjennom pressen får man et sammensatt bilde av arbeidsgivere og fagforeninger. Hvem publikum har sympati med er ikke gitt, men det skaper debatt. Er fagforeninger bare til for støyens skyld? Eller vil fagforeningen kun betjene sine medlemmer og tillitsvalgte? Jeg tror at et tilbakeblikk i historien er viktig for å kunne se inn i fremtiden. Det er hevet over enhver tvil at kampen for balanse mellom arbeid og fritid, det å sikre barn skolegang og kvinner de samme rettigheter som menn, har vært fagforeningenes verk. Hva nå, når alt er på plass? Min fagforening jobber for å sikre medlemmer mulighet til å utvikle seg gjennom sitt arbeidsforhold. Vi jobber også for at næringen skal sikres vilkår som igjen sikrer arbeidsplasser og fornøyde kunder. Kan ikke hver og en av oss jobbe for egne rettigheter? Kanskje, men vi har en god modell for avtaler og forhandling som sikrer ikke bare den enkelte, men også den enkelte i en større sammenheng. Partene er i en styrkebalanse. Vi jobber for å opprettholde partenes evne, vilje og mulighet til å finne gode løsninger for alle. Finansforbundet vil være med å utvikle næringen og bidra til at det er attraktivt å jobbe her. Kanskje en ny rolle for rørsla? Det er det vil skal med en fagforening! Arbeidsgiverne er organisert, er du? PÅL ADRIAN HELLMAN Forbundsleder Mobil: pah@finansforbundet.no Finansfokus 5-14

6 FINANS FOKUS nyheter Et skritt tilbake Regjeringen har varslet en oppmykning av arbeidsmiljøloven. Det kan bli harde tider framover. TEKST: MONA EVENSEN FOTO: SHUTTERSTOCK STRENGERE REGELVERK: - Midler tidige ansatte ønsker et strengere regelverk, sier Jørgen Svalund, forsker ved FAFO. FEIL VEI: - Vi er på vei tilbake til dit vi var for hundre år siden, da folk var dagarbeidere, sier Ulrika Boëthius, leder for det svenske Finansförbundet. Like før sommeren la regjeringen fram sitt forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Det kom vel knapt nok som noe sjokk at forslagene går ut på å myke opp arbeidsmiljøloven på en rekke punkter. (Se faktaboks.) Et av de mest kontroversielle forslagene er å gjøre det lettere å bruke midlertidig ansatte. Hvilke konsekvenser vil det få? Jørgen Svalund, forsker ved FAFO, har sett på regelverkene i de nordiske landene. Det forskningen er helt tydelig på, er at å myke opp regelverket ikke gir økt sysselsetting, kun annen fordeling mellom fast ansatte og midlertidige. En slik deregulering vil få konsekvenser for hele arbeidsmarkedet, og mange av konsekvensene vil være negative for arbeidstakere, som mindre jobbtrygghet. MERKER ENDRINGENE I Sverige ble regelverket endret i I dag er over 16 prosent av arbeidsstyrken på midlertidige kontrakter, mot åtte prosent i Norge. Bak statistikken står individer, som ikke får fast jobb, og dermed ikke lån, ikke leilighet, ikke etablert seg, sier Ulrika Boëthius, leder for det svenske Finansförbundet. Nylig kom en antologi ut der ungdom forteller om sin hverdag som midlertidig, og det er trist lesning. De har ikke et trygt liv. Problematikken gjelder også finansnæringen, forteller hun. Det er ikke et stort problem, men det smyger seg inn. Vi ser en økning i at folk blir gående på midlertidige kontrakter. Finansförbundet organiserer midlertidige og vikarer i tillegg til fast ansatte. Det midlertid ansatte og vikarer tar kontakt om, er først og fremst spørsmål rundt avtaler og lønn, om de er omfattet av tariffavtaler for eksempel. Men vi merker også en økning i henvendelser om hvordan man kan ta opp problemer på arbeidsplassen. For det er jo sentralt: Man tør mindre som midlertidig. Man tør ikke si ifra, i frykt for å ikke få forlenget engasjementet. De sier de ikke tør "bråke". Maktforholdet endres. Samtidig ser vi en ny type ledere i næringslivet som ikke forstår, eller bryr seg om verdien av organiserte ansatte og trepartsmodellen. SKREMMENDE TILBAKESKRITT Boëthius synes utviklingen er skremmende. 6

7 Det vil jeg kalle skittsnakk, faktisk. Ulrika Boëthius I de verste tilfellene sitter folk i Sverige om morgenen og venter på en sms om de skal jobbe samme dag. Vi er på vei tilbake til dit vi var for hundre år siden, da folk var dag arbeidere. Og det er feil vei. Argumentet for oppmykning av regelverket er at det vil gi et mer konkurransedyktig næringsliv, og et mer fleksibelt arbeidsliv til fordel for alle parter, har det skjedd i Sverige? Oppgitt latter fra over grensen. - Det vil jeg kalle skittsnakk, faktisk. Hvem har i så fall vunnet på denne økte fleksibiliteten? Det er eiere, som får ut kort siktig gevinst, mens samfunnet blir sittende med de langsiktige kostnadene og konsekvensene. At politikerne forsøker å få slike endringer til å se ut som løsninger på sosiale problemer, er blåjug. Vi ser manipulering av fakta, manipulering av tall for å få det til å framstå som om dette er en løsning, i stedet for det det er: selve problemet. DE FLESTE ØNSKER FAST Det tok noen år før man så konsekvensene i Sverige, forteller Jørgen Svalund. For i "fint vær" er det ikke så farlig. Det er i hardere tider man ser problemene, noe Sverige har erfart under og etter finanskrisen. For noen år siden viste både Høyre og FrP til Sveriges løsning. Den retorikken har de tonet ned nå. Nå snakkes det mye om at en opp mykning vil hjelpe grupper som står svakt på arbeidsmarkedet, som funksjonshemmede og minoriteter, å få innpass. Jeg mener det ville være bedre å bruke andre tiltak som er mer spesifikt rettet mot de gruppene enn å endre loven for alle. Som sagt: all forskning viser at en oppmykning ikke får flere i jobb, flere får midlertidige I fint vær er det ikke så farlig. Jørgen Svalund kontrakter og færre fast jobb. Dermed får flere en usikker jobbsituasjon. Men ønsker ikke mange større fleksibilitet? I noen faser av livet, som studietiden, kan man ønske mer fleksibilitet, men det har man allerede mulighet til. Argumentet med at "mange ønsker det" ble avvist i en artikkel jeg publiserte i desember i fjor. Tvert imot ønsket midlertidige et strengere regelverk. Funksjonshemmedes organisasjoner ønsker det heller ikke. Det er mange grunner til at en med midlertidig stilling, heller skulle ønske seg fast jobb, sier forskeren. Foreslåtte Endringer Dagens adgang til midlertidige ansettelser består ved tidsbegrensede oppgaver eller i vikariater. Samtidig utvides adgang til midlertidig ansettelse i 9 eventuelt 12 måneder uten vilkår, men med begrensninger for å hindre misbruk. Forslagene skal ut på høring. Regjeringen ønsker også å innføre unntak for likebehandling av vikarer. Likebehandlingsprinsippet i EUs vikarbyrådirektiv innebærer at vikarer skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår som bedriftenes egne ansatte. I tillegg foreslås det at kollektiv søksmålsrett om innleie av arbeidstaker fra bemanningsforetak, oppheves. FÅR KONSEKVENSER: Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven får store negative konsekvenser for de ansatte, mener fagbevegelsen i Norge. Finansfokus 5-14

8 FINANS FOKUS nyheter Oppmykning vil gi økning Fagforeningene må se mulighetene ved et mer fleksibelt arbeidsliv, som gir fordeler for alle parter. TEKST: mona evensen FOTO: manpower SE MULIGHETENE: Fagforeningene bør se mulighetene, ikke bare begrensningene, sier divisjonsdirektør Ingjerd Birkelund i Experis Finance. Hos Experis Finance, et underselskap i Manpowergroup, har de merket en klar økning i etterspørselen fra finansbransjen de siste årene. Både økt innleie til prosjekter og en økning i vikartimer, forteller Ingjerd Birkelund, divisjonsdirektør i Experis Finance. At en oppmykning i arbeidsmiljøloven vil forsterke trenden tror hun er selvsagt. Og grunnen? Det fungerer. Å leie inn den kompetansen du trenger når du trenger den, er praktisk og kostnadseffektivt. I en næring med stadig større krav til kostnadseffektivitet og fleksibilitet er dette viktig. I "The Human Economy" som vi kaller det, er det viktige å ha rett person på rett plass til rett tid. Det kan vi bistå bedriftene med. Experis har de fleste store aktørene i finansnæringen på kundelisten. NYE ARBEIDSMÅTER Experis jobber mest med spesialister som leies ut til prosjekter, og ser at stadig flere ønsker å jobbe på denne måten. I fast stilling i organisasjonen er karriere veien oftest oppover mot lederstilling. Nå ønsker mange heller å jobbe med faglig spennende oppgaver, på prosjektbasis. Nyutdannede ønsker seg praktisk erfaring i stillinger der de kan lære mye, fort - som på kundesentrene. Det er et trendskifte i bransjen, der det forventes at de ansatte har en annen type kompetanse og kan mer om flere om råder. Vi er opptatt av å bygge karrierene til våre medarbeidere. Fagforeningene bør se mulighetene, ikke bare begrensningene. Jeg har forståelse for at fagforeningene er skeptiske til utviklingen, men det er en ut vikling som skjer i hele arbeidslivet. Vi jobber mer prosjektbasert og på en annen måte. Vi har lite konflikter med fagforeningene, og er opptatt av å ha et godt samarbeid med HRav delingene, sier divisjonsdirektør Ingjerd Birkelund i Experis Finance. 8

9 Arbeidsministeren går for langt - Arbeidsminister Robert Erikssons (Frp) forslag til endringer i arbeidsmiljøloven er både unødvendige og provoserende. Unntaket er forslaget om å heve aldersgrensen, det har vi kjempet for siden 2010, sier Finansforbundets leder Pål Adrian Hellman. TEKST: ALEXANDER HOLØYEN FOTO: THOMAS HAUGERSVEEN Arbeids- og sosialministeren har lagt frem forslag til endring i arbeidsmiljøloven. Finansforbundet er enig med vår hovedorganisasjon YS, som mener at de fleste forslagene ikke vil ha den effekt arbeidsministeren ønsker - og at forslagene utfordrer den norske samarbeidsmodellen. YS påpeker at loven er en vernelov. Endringer i rammene for arbeidstiden, og det vi kjenner som normalarbeidsdagen, skal og bør være et forhold mellom partene i arbeidslivet og som partene forhandler om. YS og Finansforbundet er imot arbeidstidsbestemmelser som bidrar til at arbeidstakeres behov forringes. - Skulle endringene bli vedtatt, vil de føre til flere midlertidige stillinger, mer utrygghet og mer usikkerhet, hevder YS. HEVING AV ALDERSGRENSEN Forslagene om å heve aldersgrensen er i tråd med det Finansforbundet har ment og jobbet for i flere år. - Vårt prinsipielle standpunkt er at en arbeidstaker skal kunne stå i jobb frem til den lovbestemte alders grensen på 70 år, sier Hellman. Finansforbundet satte på alvor aldersdiskriminering på dagsordenen med den såkalte Gjensidige-saken i Saken ble bragt til Høyesterett, som i sin dom fastslo at Gjensidige kan ha en bedriftsintern aldersgrense på 67 år, uten at denne er i strid med forbudet mot aldersdiskriminering i arbeidsmiljøloven. Flere finansbedrifter har interne aldersgrenser på 67 år i dag. Finansforbundet har ved flere anledninger pekt på behovet for en lovendring for å fjerne de bedriftsinterne aldersgrensene, sist gang i forbindelse med Perspektivmeldingen årsgrensen er aldersdiskriminering og strider mot arbeidslinjen og pensjonsreformen, hvor intensjonen er å få flest mulig til å stå lengst mulig i jobb, sier Hellman. HØRING I FERIEN: - Regjeringens forslag om å endre arbeidsmiljøloven sendes ut på høring midt i sommerferien. Finansforbundet vil komme tilbake med flere kommentarer i vårt høringssvar, sier forbundsleder Pål Adrian Hellman. Finansfokus 5-14

10 FINANS FOKUS arbeidsrett 375 millioner til medlemmene I løpet av de tre siste årene har 750 medlemmer i Finansforbundet fått utbetalt sluttvederlag til en verdi av 375 millioner kroner. Det er advokatene i forbundets juridiske avdeling som har bidratt til dette oppsiktsvekkende resultatet. Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN Illustrasjon: TORA MARIE NORBERG, SVOVEL Økonomisk vederlag for å fratre sin stilling blir stadig mer vanlig i finansnæringen. Men det er langt fra alle tilbud fra arbeidsgiverne som er like gode. Det har Finansforbundets juridiske avdeling virkelig fått erfare. Juristene har hendene fulle med å kvalitetssikre innholdet i medlemmenes virkemiddelpakker der den økonomiske kompensasjonen er avgjørende. Ofte blir resultatet at medlemmene får et bedre tilbud enn det som var utgangspunktet. Jeg er ikke veldig overrasket over beløpets størrelse, men det bør være en vekker at det er snakk om så store tall. I løpet av de siste seks årene har den samlede verdien på de sluttavtalene vi har hatt til behandling i juridisk avdeling vært så mye som 625 millioner kroner, sier leder av Finansforbundets juridiske avdeling, advokat Pål Behrens. FLERE MILLIONER Verdien på den enkelte sluttpakke er gjennomsnittlig kroner, men det finnes eksempler på inngåtte avtaler til flere millioner kroner. Alle typer bedrifter i finansnæringen er representert, men hovedvekten av saker kommer fra de store bedriftene innen bank og forsikring. (Forts. side 12) 10

11 Virkemiddelpakker er konfeksjon. Vi lager skreddersøm. VIRKEMIDDEL- PAKKER For at omstilling, endring og nedbemanning skal skje mest mulig smertefritt i finansnæringen, forhandler de tillitsvalgte og ledelsen i den enkelte bedrift fram en virkemiddelpakke. Denne pakken kan bestå av ulike elementer som for eksempel studiepermisjon, førtidspensjonering og en øko nomisk kompensasjon. Som regel kan de ansatte selv søke sluttpakken på frivillig grunnlag. Sluttpakken utløses ved at den ansatte selv sier opp sin stilling og samtidig frasier seg retten til senere rettslig skritt. SLUTTAVTALER Finansforbundets advokater behandler medlemmenes sluttavtaler på tre ulike måter: Første trinn er kvalitetssikring av tilbudet fra arbeidsgiver. Hvis tilbudet er godt, stopper saken her. Dersom tilbudet er dårlig, løftes saken opp på neste nivå. Her går juristene inn i direkte forhandlinger med medlemmets arbeidsgiver om en bedre avtale der størrelsen på den økonomiske kompensasjonen står sentralt. Dersom det ikke finnes løsninger underveis gjennom forhandlinger, kan saken bringes inn for domstolene. Her er det tre utganger: Enten oppnås det et utenomrettslig forlik eller så blir det et forlik mellom partene under rettssaken. Saken kan også ende med en dom. De tallene som er presentert i denne artikkelen, er bruttoverdien av alle typer saker om sluttavtaler som forbundets jurister har hatt til vurdering. Finansfokus 5-14

12 FINANS FOKUS arbeidsrett Finansnæringen har vært i kontinuerlig endring og omstilling siden bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet. Tidligere ble nedbemanning løst gjennom masseoppsigelser, men den tiden er heldigvis forbi. Nå er det etablert en bransjestandard der nedbemanning blir løst gjennom bruk av virkemiddelpakker. Disse pakkene blir forhandlet fram av våre dyktige tillitsvalgte ute i bedriftene, og det er frivillig for de ansatte å søke disse pakkene i en nedbemanningsprosess. Samtidig har næringen hatt gode resultater i mange år. Dette er både en enklere og rimeligere måte å løse nedbemanning på. Å gå til retten kan bli en langt dyrere og mer tidkrevende prosess for alle parter. Virkemiddelpakker er konfeksjon, mens våre jurister lager skreddersøm, understreker Behrens. Hvor viktig er denne typen bistand til medlemmene? I en tid der omstillingshastigheten øker sterkt, vet vi at dette er en tjeneste som blir høyt verdsatt hos våre medlemmer. Alternativet ville vært å gå til eksterne advokater og da løper kostnadene fra første stund. For de aller fleste er arbeidsforholdet svært viktig, og en karrieremessig endring vil være av stor betydning også økonomisk. Derfor anbefaler vi alle medlemmer som mottar en virkemiddelpakke, om å få innholdet kvalitetssikret av våre jurister som har lang og bred erfaring, sier advokat Behrens. ET KOMPETANSESKIFTE Det vi er vitne til nå, er et stort kompetanseskifte i finansnæringen der eldre arbeidstakere med høy realkompetanse, skiftes ut med unge arbeidstakere med høy formalkompetanse. Jeg mener denne utviklingen skjer for raskt. Vi har bruk for all type kompetanse i finansnæringen og seniorenes kompetanse blir dessverre undervurdert i bedriftene. Kritiske røster hevder at Finansforbundet med sin juridiske avdeling undergraver bedriftenes muligheter til å legge til rette for en god seniorpolitikk. Hva er din kommentar? Vår oppgave er å legge forholdene best mulig til rette for medlemmene. Det er ikke alle ansatte som ønsker å fortsette i finansnæringen med dagens raske omstillinger og høye krav. Derfor er det en viktig oppgave for forbundet å sikre best mulige vilkår for dem som ønsker å forlate næringen. Jeg hadde gjerne sett at bedriftene tok et større samfunnsansvar for å beholde den kompetansen og erfaringen som seniorene i næringen representerer. Slik det er i dag, er det for lett å kvitte seg med ansatte som av ulike årsaker ikke passer inn i bedriftens virksomhet, avslutter Behrens. Gode pensjonsordninger Finansforbundets juridiske avdeling er en viktig premiss leverandør for utvikling innen individuell arbeidsrett i Norge. De siste årene er flere prinsipielle spørsmål blitt avklart i rettsapparatet. Både pensjonsordninger og bedrifts fastsatte aldersgrenser har vært oppe i Høyesterett. Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: Ricardofoto Gode pensjonsordninger har vært en vesentlig del av de samlede lønnsbetingelsene for ansatte i finansnæringen. Vi har hatt svært gode ordninger med ytelsespensjon opp til 70 prosent som en hovedregel. Men pensjonssystemet har vært gjenstand for omfattende endringer de siste årene. Vi lever stadig lenger og dermed øker også pensjonskostnadene. Det har ført til at lovgiver har vært nødt til å se på alternative pensjonsordninger som også gir større forutsigbarhet for bedriftene, forteller advokat Pål Behrens. I 2003 varslet daværende Fokus Bank (nå Danske Bank) at de ønsket å endre sine pensjonsordninger fra ytelse til innskudd. Først ble det opprettet en innskuddsordning som de ansatte frivillig kunne slutte seg til. De som ikke ønsket å endre sin pensjonsordning, ble stående i den gamle ytelsesordningen som da ble lukket. I 2006 ble alle ansatte i ytelsesordningen tvangskonvertert til innskuddsordningen, og ytelsesordningen ble lagt ned. Dette skapte mye uro internt og Finansforbundets advokater brakte saken inn for rettsapparatet. GOD DIALOG: - De beste pensjonsordningene i bedriftene skapes gjennom en god dialog mellom de tillitsvalgte og arbeidsgiverne og her bistår forbundet gjerne, sier advokat Pål Behnres. 12

13 Dette var upløyd mark juridisk. 167 TIL SØKSMÅL Spørsmålet vi ønsket å få belyst var om arbeidsgiver gjennom sin styringsrett fritt kunne bestemme hvilken pensjonsordning de ansatte skulle ha i Fokus Bank. Dette var upløyd mark rent juridisk, og etter en grundig juridisk vurdering bestemte vi oss for å prøve saken for retten. 167 av de ansatte som ikke aksepterte å bli tvangskonvertert, gikk med forbundets bistand til gruppesøksmål mot banken. Det skulle bli en lang og krevende sak som gikk over flere år i rettsapparatet. Først tapte Finansforbundet i tingretten, men anket til lagmannsretten hvor forbundet vant saken. Da anket Fokus Bank. Saken ble brakt inn for Høyesterett der Finansforbundet tapte saken på vegne av de 167 saksøkerne. Selv om vi tapte saken i Høyesterett var dette en nødvendig rettsavklaring siden mange virksomheter sto midt oppe i endringer av pensjonsordningene. Parallelt med retts be handlingen ble det forhandlet fram meget gode kompensasjoner i de bedriftene som endret sin pensjonsordning. Resultatene som ble oppnådd i Nets Norway er et godt eksempel på dette, sier Pål Behrens. (Se egen sak.) OPPDRAGENDE EFFEKT Finansforbundets pensjonskamp har hatt en oppdragende effekt på arbeidsgiverne. Etter dommen fra Høyesterett har flere arbeidsgivere forhandlet fram greie pensjonsløsninger for de ansatte. Bedriftene ønsker ikke å skape uro blant de ansatte. Derfor er det ingen arbeidsgivere i finansnæringen som har tvangskonvertert de ansattes ytelsespensjon til en innskuddspensjon slik det ble gjort i Fokus Bank. Heldigvis har arbeidsgiverne i finansnæringen vært kloke og langsiktige når det gjelder å utforme de ansattes pensjons ordninger. Mange har også ventet på at Banklovkommisjonen skal komme med flere og bedre alternativer til en ren innskuddsordning. Den nye hybridordningen vil gjøre det lettere å lage gode tjenestepensjonsavtaler for de ansatte. Tillitsvalgte i bedriftene gjør en god jobb med å lage gode pensjonsordninger, men i Finansforbundet har vi eksperter på pensjon som kan kontaktes ved endringer i bedriftens pensjonsordning, avslutter advokat Pål Behrens. Moderne familie med «mine, dine og våre barn»? Ved uførhet kan det bli vanskelig å betjene gjeld. Ved død må den gjenlevende betale ut straksarv til den avdødes egne barn, i tillegg til at det mangler en inntekt til å betale ned på gjeld. Med YS Dødsfallsforsikring kan du sikre deg en engangsutbetaling helt opp til 2 millioner kroner ved død. Og ikke er det dyrt: Du betaler fra 718 kroner i året for å være sikret en utbetaling på 2 millioner kroner ved dødsfall. Medlemmer i Finansforbundet kan også kjøpe rimelig uføreforsikring. Kom innom ditt nærmeste Gjensidige kontor, ring oss på eller gå inn på gjensidige.no/ys for mer informasjon. (Pris og forsikringssummer er per 15. april 2014.) Finansfokus 5-14

14 FINANS FOKUS aldersgrenser Fra tap til seier Det er meningsløst at politikerne snakker om arbeidslinjen, uten at de tar nødvendige grep for å få fjernet bedriftsfastsatte aldersgrenser, sier Karin Haare Johansen. Hun ble selv tvangspensjonert, men er nå i full jobb igjen. TEKST OG FOTO: BJØRG BUVIK Damen, i dag snart 72 år ung, sto rakrygget gjennom tre retts instanser, inntil Høyesterett i juni 2011 ga Gjensidige medhold i at ingen ansatte får jobbe utover 67 år. Jeg hadde jo håpet at Høyesterett hadde vektlagt de politiske signalene som var gitt gjennom arbeidslinjen og den nye pensjonsreformen, sier Karin Haare Johansen i dag. TREGHET Da dommen var kjent, deltok hun i Politisk kvarter i NRK sammen med Robert Eriksson som den gang var leder av Arbeids- og sosialkomiteen. Han uttalte da at dette var en aldersdiskriminering han ikke kunne gå god for. Nå tre år senere, er det fortsatt ikke lempet på bedriftsfastsatte aldersgrenser. Det går litt for tregt på den politiske arenaen, konstaterer Johansen. Etter dommen måtte Johansen pakke sakene sine og forlate kontoret. Hun hadde jobbet frem til juni 2011 i og med at ting retten hadde gitt henne rett til å stå i stilling frem til rettskraftig dom. Det er hun glad for, og hennes kunder, kolleger og nærmeste leder var også tilfredse med at de fikk beholde henne i jobb etter at hun fylte 67 år. TALLET ER TRE Var du forberedt på en livslang ferie som pensjonist? Nei, jeg ønsket å jobbe og mente jeg hadde mer å gi. Etter et par tre måneder tok jeg derfor kontakt med Landbruks forsikring og spurte om de hadde bruk for en forsikringsrådgiver. Jeg hadde noen kjente i firmaet og opplevde at det var en god arbeidsplass. Jeg fikk et vikariat på tre måneder, smiler hun fornøyd. Tre år senere har hun fortsatt sitt vikariat som forsikringsrådgiver i Landbruksforsikring. Hvor lenge vil du jobbe? Jeg har kontrakt ut dette året, men det kan gjerne skje at kontrakten blir forlenget. I utgangspunktet er jeg i 100 prosent stilling, men lønnes etter timebetaling. Det betyr at jeg kan ta noen dager fri når det passer seg slik både for bedriften og meg. NY ARBEIDSGIVER Hun liker seg utrolig godt i salgsarbeid. Selskapet er i utvikling. For tre år siden var de rundt 15 ansatte, nå nærmer de seg 40. Nye utfordringer, nye kolleger, det trives hun med. Det er hyggelig her, jeg har flotte kolleger og gode kunder. Det er skikkelig tilfreds stillende og motiverende å få bruke det jeg har lært og kan. Og så har jeg lært mye nytt her også. Forsikring kan være så mangt. En bil er en bil, en person er en person, nå er det ofte en ku eller gris som skal Jeg var ikke forberedt på den store pressedekningen. forsikres, og det er nærmere 20 år siden jeg var innom dette fagområdet. Full dag, full uke. Karin Haare Johansen er på jobb før åtte om morgenen etter vel en halvtimes busstur fra Lier. Ikke noe problem, fastslår hun. Men så står også middagen på bordet, fiks ferdiggjort av hennes mann, pensjonist de siste 10 årene. 14

15 FØRST UTE: Karin Haare Johansens sak var den første i sitt slag i finansnæringen. Det er bra at mange kommer etter og at politikerne er på gli, selv om det går tregt, sier hun. TILBAKEBLIKK Det var ikke spesielt hyggelig å ta ut stevning mot egen arbeidsgiver for å få lov å fortsette i jobben min i Gjensidige. Denne saken hadde vært helt uaktuell uten Finansforbundets engasjement, støtte og bistand, fastslår hun. Hun skryter stort av Pål Behrens og Ida Flaaten, Finansforbundets to advokater som fulgte henne gjennom tre rettsinstanser. Jeg fikk ikke bare en utrolig god faglig støtte, men også på det personlige plan. Det var viktig, for jeg var ganske uforberedt på den oppmerksomheten og pressedekningen saken fikk, og ikke bare i Norge. Jeg setter også stor pris den den støtten jeg fikk fra tillitsvalgte og kolleger i Gjensidige. Nå er det sommer, nå er det hagestell, nå blir det mer tid til hennes fem barnebarn. Og så er det Vesterålen hvor hun og mannen har overtatt hans barndomshjem. Der er vi så ofte vi kan, sier Karin som er gift med Bøfjerdingen. Finansfokus 5-14

16 FINANS FOKUS aldersgrenser Aldersgrenser står for fall - Gjensidigedommen er viktig når det gjelder vilkårene for bedriftsfastsatte aldersgrenser, sier arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) til Finansfokus. Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: THOMAS HAUGERSVEEN Like før sommerferien sendte arbeidsministeren ut et høringsforslag til endringer i arbeidsmiljøloven som blant annet omfatter de bedriftsfastsatte aldersgrensene. Ikke alle forslag har blitt like godt mottatt, men forslaget om å oppheve de bedriftsfastsatte aldersgrensene blir ønsket varmt velkommen. Bedriftsfastsatte aldersgrenser er viktige, fordi de angår mange arbeidstakere. Jeg har ved flere an ledninger gitt uttrykk for at jeg er opptatt av dette, og at det er viktig å vurdere behov for tiltak og endringer som kan bidra til at flere kan stå lenger i arbeid, sier Robert Eriksson. VIKTIG GRUNNLAG: - Dommen inngår som en del av grunnlaget for arbeidet med vurdering av endringer og forslag i den kommende høringen, sier arbeidsminister Robert Eriksson. LANG KAMP Advokat Pål Behrens i Finansforbundet er meget godt fornøyd med at regjeringen nå tar grep og gir muligheten for dem som ønsker å fortsette i sitt arbeid etter fylte 67 år. Forbundet har i en årrekke kjempet for å oppheve de bedriftsfastsatte aldersgrensene. Selv om forbundet tapte Gjensidige-saken i Høyesterett i 2011, har innsatsen på ingen måte vært bortkastet. Det har vært et stort paradoks at både NHO og LO har brukt store ressurser for å kjempe imot en fjerning av de bedriftsfastsatte aldersgrensene. Både nåværende og forrige regjering har vært tydelig på at det har vært en politisk hovedmålsetting å få folk til å stå lenger i arbeid. Dette har også vært målet med pensjonsreformen. Men heldigvis har det skjedd en positiv utvikling i synet på å få opphevet de bedriftsfastsatte aldersgrensene. Nå har disse gått ut på dato, og tiden er overmoden for at arbeids 16

17 Det er viktig å bidra til at flere kan stå lenger i arbeid. miljøloven blir endret på dette punktet. Jeg håper det skjer raskt, sier Behrens. Regjeringen vurderer ulike forslag til nye aldersgrenser i arbeidsmiljøloven. Det første forslaget innebærer å heve dagens 70-årsgrense til 72 år samtidig med at adgangen til lavere bedriftsfastsatte avgangsalder fjernes. Et annet forslag er å heve 70-årsgrensen til 72 eller 75 år, samt videreføre en begrenset adgang til bedriftsfastsatt avgangsalder. En mulig begrensning kan være en nedre bedriftsfastsatt aldersgrense på 70 år eller krav til tariffavtale om lavere bedriftsfastsatt aldersgrense. Det er også et forslag om å beholde dagens aldersgrenser i arbeidsmiljøloven. ØKT FLEKSIBILITET Er det ikke slik at desto flere som står lenger i arbeid, desto vanskeligere blir det for unge arbeidstakere å komme inn på arbeidsmarkedet? Nei, vi har heldigvis en langt lavere ungdomsledighet enn i mange europeiske land. Vi har fortsatt bruk for unge arbeidstakere med høy kompetanse i vår næring, men vi trenger samtidig erfarne medarbeidere med den kompetansen de representerer. Derfor mener jeg at det bør være plass til begge gruppene. Hva med alle dem som ønsker å slutte i næringen før pensjonsalder? Vil det ikke oppstå et økt press mot denne gruppen for å fortsette i arbeidslivet? Hele poenget med de endringene som nå skjer, er å gi den enkelte arbeidstaker økt fleksibilitet. Vi har hatt et økende antall henvendelser til for bundets jurister fra medlemmer som ønsker å fortsette i sin stilling etter fylte 67 år. Samtidig må vi legge forholdene til rette for dem som ønsker å gå av tidligere. Vi må altså ha to tanker i hodet samtidig. Advokat Pål Behrens er overbevist om at det blir en lovendring som ikke lenger vil gjøre det mulig å opprettholde bestemmelsene i arbeidsmiljøloven om bedriftsfastsatte alders grenser i løpet av kort tid. Nå er regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven sendt til organisasjonene på høring med høringsfrist i september. Visste du...?... at Bank2 refinansierer der andre banker ikke har mulighet?... at Bank2 tilbyr lån til kunder med betalingsanmerkninger?... at Bank2 tilbyr mellomfinansiering?... at Bank2 både har privat- og bedriftskunder? Bank2 tilbyr finansielle løsninger som gir den nødvendige fleksibilitet på kort og lang sikt. Lån forutsettes sikret med pant i fast eiendom. Nominell rente fra 6,20 %, etableringsgebyr 2 %, minimum kr ,-. Priseksempel: Eff. rente 7,48 %, 2 mill. over 25 år, totalt kr ,-. Ring oss Be om å få snakke med en av våre rådgivere: Tlf: bank2.no Finansfokus 5-14

18 FINANS FOKUS målinger Like effektivt med teammålinger I fjor vår gikk DNB Liv med på at målinger for en periode skulle skje på teamnivå. Resultatene ble bedre trivsel og like god effektivitet. Nå er ordningen forlenget. TEKST OG FOTO: SJUR FRIMAND-ANDA Fra 1.mars i fjor er de ansatte i DNB Liv blitt målt på teamnivå i stedet for individnivå. I februar kom evalueringen, som bekreftet det de tillitsvalgte antok. Evalueringen ga ikke noe negativt utslag, snarere tvert imot. Produksjon og arbeidsflyt var like høy. Men særlig interessant er det at man samtidig øker trivselen. Teammålinger fungerer veldig bra, sier Jørn O. Kvilhaug, hovedtillitsvalgt i DNB Liv. Evalueringen ble utført av arbeidsgiver. Vi skulle egentlig utføre vår egen evaluering. Men den fra selskapet var grundig, og vi fikk de svarene vi ville ha. I og med at arbeidsgiver selv står bak rapporten, blir det vanskelig å komme med bortforklaringer og begrunnelser for hvorfor resultatet ble slik. Det hadde nok vært lettere hvis vi hadde utført evalueringen, mener Kvilhaug. Med bakgrunn i resultatene har arbeidsgiver gått inn på en ny avtale der det skal være teammålinger ut Selskapet har dog fått en åpning til å kontrollere resultatet ved å ha individuelle målinger i en periode på tre uker. Jeg har ikke hørt noe negativt. Alle er fornøyde og produksjonen går som den skal, forteller Kvilhaug. DATATILSYNET KRITISK Finansforbundet har tidligere klaget på DNB Livs individmålinger til Datatilsynet. Konklusjonen herfra ble at den type målinger selskapet brukte, ikke var heldig opp mot personvernet. Det skal sies at tilsynets uttalelse kun kom etter innspill fra tillitsvalgte og forbundet. Arbeidsgiver har holdt seg stille og ikke kommentert saken. Men samtidig bestrider de ikke Datatilsynets konklusjon. Det tar vi som en stilltiende aksept på at den var grei, sier Kvilhaug. Produksjon og arbeidsflyt var like høy. BEDRE LEDELSE Samtidig som effektivitet og produksjon har holdt seg oppe, har måten ledelse blir utført på, endret seg. Individuelle målinger gjør ledelse enklere. Da handler det om kontroll. Med teammålinger må man være mer coach. For å få dette til, må lederen være synlig og tilstede på arbeidsplassen. Han må helt enkelt være mer involvert og bedrive lederskap. Jeg vil tro at det gjør jobben mer interessant også for lederen. Samtidig finner selskapet raskere ut om lederen er egnet i sin rolle, sier Kvilhaug. NY STYRINGSMODELL DNB har gjennomført en ny styringsmodell. I den ligger det også nye målkort. Disse er ikke så resultatfokusert som tidligere. Dette synes vi er positivt. Nå skal man måle kjerneverdiene: kapital, kunder og kultur. Selvfølgelig må lønnsomhet ligge i bunnen, men et litt mindre resultatfokus tror vi blir bra, sier Kvilhaug. IT Operations i banken har ønske om å bruke samme individuelle målesystem som livselskapet. Det har fagforeningen hittil klart å utsette. I og med resultatene vi har med teammålinger, blir det vanskelig å få oss tillitsvalgte med på indi viduelle målinger igjen. Men det foregår mye individuelle målinger i denne bransjen, i alle mulige sammenhenger. Det er en klar utfordring for Finansforbundet. Beskjeden må være klar. Vi er ikke interessert i individuelle målinger, sier Kvilhaug. Han har dog et unntak fra denne regelen. Individuelle målinger må være forutsigbare og ha penger i andre enden. Uten penger blir det bare teammålinger, sier han. Kvilhaug regner med at teammålingene fortsetter også etter Jeg tror det blir best for alle parter. Ledere vil vel også se at det er mer interessant å jobbe med coaching og tilstedeværelse enn kontroll og fravær, sier Kvilhaug. 18

19 KUN TEAMMÅLING: Hovedtillitsvalgt Jørn O. Kvilhaug i DNB Liv kan akseptere individuelle målinger. Men da skal resultatene også premieres med penger. I alle andre tilfeller vil han ha målinger på teamnivå. Finansfokus 5-14

20 FINANS FOKUS målinger Teammåling er best LOVSTRIDIG MÅLING: Dersom bedriftene fortsetter å måle saksbehandlere på individnivå, vil Finansforbundet følge opp for å vurdere lovligheten. 20