Notat. Mysen. Utvikling av et dagligvaretilbud. Hanne Toftdahl og Oscar Haavardsholm E S Y L T V

Transkript

1 Notat Mysen. Utvikling av et dagligvaretilbud Hanne Toftdahl og Oscar Haavardsholm S A E S Y L A N A A T IS V

2 Dokumentdetaljer Vista Analyse AS Rapporttittel Forfatter Notat Mysen. Utvikling av et dagligvaretilbud Hanne Toftdahl og Oscar Haavardsholm Dato for ferdigstilling Prosjektleder Oppdragsgiver Publisert Hanne Toftdahl Mo i Marken As

3 Forord Det arbeides med planer for tilrettelegging av et dagligvaretilbud i Momarken-krysset i Mysen. Solli arkitekter AS har planansvar for tiltaket. Mo i Marken AS er tiltakshaver. Tiltaket ligger i randsonen av Mysen sentrum. Denne analysen trekker opp virkninger for de tettstedene tiltaket berøres av gjennom økt handel i dette området. Vår kontaktperson gjennom oppdraget har vært Martin W. Røine i FagerStad AS. Hanne Toftdahl Prosjektleder Vista Analyse AS Vista Analyse 1

4

5 Innhold Forord... 1 Sammendrag og konklusjoner Bakgrunn Tiltak og tiltaksområdet Analysens oppbygging Planmessige rammer for tiltak innen handel og byutvikling Sentrale føringer fra departementene Rammebetingelser for Østfold fylke Om handel og handelsanalyser Faglig stor kompleksitet Handel og handleatferd Analysens oppbygging Marked og forbruk trender og utviklingstrekk Kvantitativ analyse Datagrunnlaget Utvikling i varehandelen Utvikling i sysselsetting Potensial for næringsutvikling Hvorfor skille mellom ulike handelstilbud? Om handelstilbud og kundeatferd Dagligvarer i nærmiljøet Klimasmart og høyere bostedsattraktivitet med dagligvarer der folk bor Bibliografi Vedlegg Vista Analyse 3

6 Figurer: Figur 3-1 Faktorer som påvirker folks bruk av bysentrum og lokalsentre...15 Figur 4-2 Ulike analyser gir ulike innfallsvinkler på den samme problemstillingen...16 Figur 3-1 Utvikling i omsetning i netthandel. Framskrevet til Per innb Figur 5-1 Omsetning av «detaljhandel totalt - minus drivstoff til motorvogn» for utvalgte kommuner. Prisjustert Utvikling Figur 5-2 Omsetning per innbygger av «detaljhandel totalt - minus drivstoff til motorvogn» for utvalgte kommuner, Askim/Mysen handelsregion, Østfold og landet. Prisjustert Utvikling Figur 5-3 Omsetning av «detaljhandel - minus drivstoff til motorvogn». Omsetning totalt til venstre og per innbygger til høyre. Per kommune Figur 5-4 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Askim. Prisjustert Utvikling Figur 5-5 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Eidsberg. Prisjustert Utvikling Figur 5-6 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Askim/Mysen handelsregion. Prisjustert Utvikling Figur 5-7 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Østfold. Prisjustert Utvikling Figur 5-8 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Norge. Prisjustert Utvikling Figur 5-9 Antall sysselsatte fordelt på næringer i hver kommune Figur 5-10 Andel sysselsatte fordelt på næringer i hver kommune Figur 5-11 Andel sysselsatte (2015) og endring i antall sysselsatte i kundeintensiv handel og service Figur 5-12 Andel sysselsatte (2015) og endring i antall sysselsatte i arealkrevende handel og service Figur 5-13 Oversikt over antallet som bor og jobber, pendler ut og pendler inn i kommunene i regionen, Figur 5-14 Befolkningsutvikling i regionen, Figur 5-15 Befolkningsutvikling og -prognose 2040 i Askim kommune sammenlignet med landet...33 Figur 5-16 Befolkningsutvikling og -prognose 2040 i Eidsberg kommune sammenlignet med landet...33 Figur 5-17 Arbeidsledighet, utvalgte kommuner og landet Vista Analyse

7 Figur 6-1 Ulike kategorier handelstilbud Figur 6-2 Ulike handelskategorier Figur 6-3 Faktorer som påvirker handleatferd og etterspørsel Vista Analyse 5

8

9 Sammendrag og konklusjoner Mo i Marken As søker å tilrettelegge for dagligvarehandel i Momarkenkrysset i Eidsberg kommune. Mysen sentrum er handelssted og møteplass og et dagligvaretilbud ved Momarken skal ikke forrykke tilbudet i sentrum. Det er generelt stor handelslekkasje ut av regionen, antagelig i hovedsak til Sverige og til Ås, Ski og Vestby. Men lekkasjen øker lokalt med utpendling og den øker i områder der det er et stort, bredt og prisgunstig tilbud i akseptabel kjøreavstand fra bolig. Det er på generell basis slik at folk foretrekker å reise kortest mulig for å handle. Dersom prisene er gode nok, tilbudet attraktivt nok og tilgjengeligheten god nok, vil folk velge å handle der de bor. Men dersom prisene og tilbudet er bedre i lenger avstand fra bolig eller nær arbeidsplass, vil folk handle der. Det er sterk konkurranse på pris innen dagligvarer og hverdagsvarer og tiltakshaver mener at en dagligvareforretning med bredt utvalg kan styrke tilbudet i Mysen. Momarken ligger i sentrums randsone, men innenfor tettbebyggelsen i Mysen. Området er et viktig boligområde og det er viktig å ha gode tilbud der folk bor. Det reduserer handelslekkasjen. Indre Østfold inngår i arbeids- og boligmarkedet i Osloregionen. Sysselsetting er viktig for videre utvikling i regionen, slik at den ikke utvikles til et rent boligmarked. Varehandel og service er en viktig bidragsyter nettopp til sysselsetting. Utviklingen i området har dessverre vært motsatt; Hele handelsregionen taper markedsandeler. Det er derfor viktig å etablere slik handel der folk bor. Eidsberg holder posisjonen som handelssted for plasskrevende varer, men taper andeler i omsetning i varehandel på generell basis. Askim og Eidsberg har mistet arbeidsplasser innen offentlige arbeidsplasser og kunnskapsbedrifter. Indre Østfold har dermed en stor utfordring i å opprettholde arbeidsplasser. Med økt potensial for boligutvikling er det viktig å styrke tilbudet av varer og tjenester. Det er klimasmart å legge dagligvaretilbudet der folk bor. Desto lenger avstand det er til dagligvarebutikken, desto større er sannsynligheten for at folk i stedet velger å handle på vei hjem fra jobb, enten nær arbeidssted eller i en butikk som ansees å være attraktiv og praktisk. Tettheten av dagligvareforretninger har i Norge vært høy. Med økt etterspørsel etter ferskvarer er tettheten redusert. Nå en tiltakshaver ønsker å etablere en dagligvareforretning med ferskvarer i et boligområde, bør det ansees å være positivt. Særlig når dekningsgraden for dagligvarer i kommunen er lav. Dersom tiltaket ikke realiseres kan man forvente at konkurransen med forretninger utenfor kommunen blir større og at handelslekkasjen opprettholdes. I sentrum bør det tilrettelegges for service, tjenesteyting og handel med utvalgsvarer. Dagligvarer bør folk få handle der de bor. Vista Analyse 7

10

11 1. Bakgrunn 1.1 Tiltak og tiltaksområdet Tiltaket omfatter en etablering av en SPAR butikk ved Momarken i boligområdet nord for Mysen sentrum. Området er avsatt til boligformål. Spar tilbyr et bredt utvalg varer med sortiment innen det vi kan beskrive som hverdagsbehov herunder dagligvarer. Denne kategorien butikker er i sterk vekst. Tiltaket omfatter en utbygging på ca m 2. Butikken er arealkrevende og gir lite liv i gateplan ettersom den har lukket fasade og bygges i relativt rimelige bygg som er en forutsetning for å tilby prisgunstige alternativer. Dagligvarer tilbud der folk bor Dagligvarer er underlagt de samme planmessige rammebetingelsene som annen handel, men utgjør familiens største handelsvolum. Dagligvarer er også tunge å bære, og ofte store i volum, slik at en familie vil handle det meste av dagligvarene så nær hjemmet som mulig, gjerne på vei hjem fra jobb eller i forbindelse med ettermiddagsaktiviteter. Denne etableringen er en konsekvens av dette. Nedslagsfeltet grenser normalt opp mot andre dagligvareforretninger. Vista Analyse 9

12 1.1.1 Null-alternativet Null-alternativet innebærer at området på sikt utvikles for boliger i tråd med gjeldende planer. 1.2 Analysens oppbygging Vi innleder i kapittel 2 om de planmessige rammene for handel. Videre fortsetter vi i kapittel 3 med utfordringer knyttet til handelsanalyser og hvordan varehandelen utvikler seg. I kapittel 4 presenteres de statistiske analysene. Vi har oppsummert og konkludert i sammendraget foran. 10 Vista Analyse

13 2. Planmessige rammer for tiltak innen handel og byutvikling 2.1 Sentrale føringer fra departementene Å planlegge for handel har mange implikasjoner og selv om handelsanalyser kan være kortfattet og konkrete knyttet til handelsomfang og lokalisering, har de politiske prosessene rundt handelsetableringer ofte handlet om byutvikling generelt og reisemiddelvalg spesielt. Bærekraftig og kompakt byutvikling Regional utvikling henger nøye sammen med arealplanleggingen. Alle sentrale føringer knytter seg til urban tetthet og kvalitet. Følgende stortingsmeldinger har dette i fokus: Rikspolitisk bestemmelse for handel, service og senterstruktur Faglige råd om bærekraftig byutvikling (Kom132; Miljøverndepartementet, 2013) Den moderne bærekraftige byen. (Miljøverndepartementet, 2013) Lavere klimagassutslipp færre biler Det er et sentralt politisk mål å begrense klimagassutslippene og en måte å løse dette på er å redusere handlereisene. Det er altså er overordnet mål at folk handler mest mulig der de bor. Følgende stortingsmeldinger har klima og miljø i fokus: St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand St. meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk, St meld nr 26 ( ) Bedre kollektivtransport Rikspolitiske bestemmelser for samordnet areal- og transportplanlegging Folkehelse blir stadig viktigere St.meld nr 34 ( ) Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar Som grunnlag for folkehelsemeldingen har Helsedirektoratet utarbeidet et Kunnskapsgrunnlag for fysisk aktivitet (Helsedirektoratet, 2014) som peker på de helsemessige utfordringene ved omfattende bruk av privatbil, hvor det bl.a. står: Det er () sentralt at vi i hverdagen kan nå viktige målpunkter som skoler, barnehager, nærservice, leke- og rekreasjonsarealer mv. via gjennomtenkte gang- og sykkelvegsystemer. I disse føringene ligger mål om reduserte klimagassutslipp, om by- og sentrumsutvikling og vitale byer, om handel som viktig faktor i slik utvikling. Rikspolitisk bestemmelse (RPB) Miljøverndepartementet gjorde gjeldene den siste rikspolitiske bestemmelsen for handel i 2008 (Miljøverndepartementet, 2008). Elementer fra den nye bestemmelsen er sitert under: (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2014) Målet med denne politikken er å styrke by- og tettstedene og legge til rette for miljøvennlig transport. Statsråden, 2008 Vista Analyse 11

14 Formålet med denne rikspolitiske bestemmelsen er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust byog tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. Bestemmelsen fastsetter med juridisk bindende virkning at godkjente fylkesplaner og fylkesdelplaner skal legges til grunn for behandling av søknader om etablering eller utvidelse av større kjøpesentre. Bestemmelsen gjelder foran eldre reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og kommuneplanens arealplan, dersom disse ikke er i samsvar med fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. Den innebærer at fylkesdelplaner som etter hvert har havnet lenger nede i planhierarkiet løftes opp igjen til øverste nivå fra I reguleringssaker som omfatter arealer for handel tillegges følgende forhold vekt: 1. Størrelse relatert til volum 2. Høy arealutnyttelse 3. Utvikling av eksisterende byer og tettsteder 4. Redusert bilbruk høy kollektivdekning og redusert parkeringsdekning Departementet har stort fokus på reduksjon av transportveksten i de store byene, der veksten i bruk av bil skal stanses og bilavhengigheten skal reduseres. Byer og tettsteder skal styrkes og regjeringen har satt opp følgende mål for miljøvennlig og bærekraftig byog tettstedsutvikling 1 : Å legge til rette for at en større del av befolkningen bruker kollektivtransport Å redusere veksten i biltrafikken Å lokalisere videre byvekst innenfor gjeldende byggesoner Å stoppe økningen i bilbasert handel utenfor etablerte byer og tettstedssentral Departementet presiserer at Regjeringen har følgende forventninger til areal- og transportplanleggingen: o o o o o Mer konsentrert utbyggingsmønster rundt kollektivknutepunkter Reduserte utslipp og støy fra transport Styrket kollektivtransport og økt satsing på sykkelveger Aktiv bruk av parkeringspolitikk for å påvirke reisemiddelfordelingen Ny handelsvirksomhet skal være ledd i en ønsket senterstruktur Retningslinjer for den kommunale arealplanleggingen: Prinsipper for senterinndeling og senterfunksjoner og for avgrensning av sentrumssoner Tilgjengelighet for kollektivtransport, og gående og syklende og felles parkeringspolitikk Lokaliseringskriterier handel 1 Foredrag av T. Kaldager, Miljøverndepartementet, Telemark Fylkeskommune. Februar Vista Analyse

15 Retningslinjer for utforming av områder for handel mht integrering i by- og tettstedsstrukturene, åpning av kjøpesentre mot eksisterende handlegater, tilpasning til kulturmiljøer, universell utforming mv. Ansvarsområdet for plan ble senere overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2014) og departementet signaliserte da justeringer av rammebetingelsene for etablering av handel. Foreløpig har det ikke kommet nye føringer. Sentrale prinsipper fra departementet per 2014 er følgende: Mangfoldige byer med variert tilbud (friluftsliv, kultur med mer) Grønne byer med god tilgang gjennom gang, sykkel og kollektive transportmidler Se sammenheng mellom boligbygging, transport, klimagassutslipp, arealbruk, helse og livskvalitet Unngå begrepet plasskrevende varer og i stedet se på det totale omfang av handel i forhold til lokalisering Handel som ikke kan ligge i sentrum, bør ligge så tett som mulig i randsonen av sentrum. Etter regjeringsskiftet er det lempet noe på flere av retningslinjene og det vektlegges blant annet mulighet for sterkere lokal styring. Unngå begrepet plasskrevende varer og i stedet se på det totale omfang av handel i forhold til lokalisering Handel som ikke kan ligge i sentrum, bør ligge så tett som mulig i randsonen av sentrum 2.2 Rammebetingelser for Østfold fylke Fylkesplanen Østfold mot 2050 legger opp til fortetting av eksisterende senterstruktur og har som mål å styrke grunnlaget for kollektive reisemiddelvalg. Det er sterk fokus på samferdselsutfordringene i fylkesplanen. Hovedmål for planen er transporteffektivitet. Funksjonelle og fortettede byer og tettsteder gir ikke bare miljøgevinster, heter det i planen, men er også viktige for verdiskapingen. Det er seks byer i Østfold, hvorav to ligger i Indre Østfold. (Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Moss, Askim og Mysen). Det forventes en sterk befolkningsvekst. Målet for handelsutvikling knytter seg spesielt til fortetting av sentrumsområdene og økt bruk av kollektive transportmidler. Det forventes at sysselsettingsveksten vil komme som kunnskapsbasert næring, noe som er i tråd med forventninger i nær alle regioner med dagpendleravstand til Oslo. Målet er å lokalisere disse arbeidsplassene til sentrum. Handel skal tilrettelegges i sentrumsområdene og i bydelssentrene. Varehandel som kan etableres utenfor bysentrum er trelast/byggevarer, gartneri/hagesentre, biler/motorkjøretøy, hvitevarer og møbler. Det pekes i planen på at dersom styrkingen av sentrumsområdene skal kunne skje så må de skjeve konkurranseforholdene mellom sentrum og kjøpesenterområdene utlignes. Kommunene bes vurdere å samarbeide om regionale parkeringsrestriksjoner for byområdene som også skal gjelde for eksisterende kjøpesentre utenfor sentrum. I Strategisk næringsplan for Indre Østfold (2009) skal de to byene Askim ( innbyggere) og Mysen (6.000 innbyggere) sammen med seks mindre områder, utvikles som senterområder for næringsutvikling. Visjon for næringsutvikling er knyttet opp mot utvikling av regionen som et attraktivt bolig- og arbeidsmarked. Målet er å utvikle regionen til å bli blant de fem mest attraktive bo- og arbeidsregionene i landet. Vista Analyse 13

16 3. Om handel og handelsanalyser 3.1 Faglig stor kompleksitet Handelsanalyser og kunnskapsgrunnlag En handelsanalyse kan bestå av flere analyseelementer; tiltaket relatert til planstatus, tiltakets omfang og innhold, kundenes preferanser og adferd og tiltakets konsekvenser for regionsenter og omland. Med de planmessige bestemmelsene fra departementet, vil byplanlegging og byutvikling stå sentralt som overordnet målsetting for handelsetableringer. Det er utfordringene mellom utbyggers (økonomiske) forutsetninger, markedets (innbyggernes) handleatferd og myndighetenes krav som skal sees samlet. Målet er et velfungerende sentrum, et godt og praktisk tilgjengelig handelstilbud med god tilgjengelighet kollektivt og med bil (for de varer der kunden bruker bil). Handelsanalyser må derfor omfatte vurderinger på flere temaområder. Klimamålene er også relevant for handelsanalyser på generell basis. En handelsanalyse forutsetter derfor en bred tilnærming og en forståelse av den helhetlige plansituasjon. Den største utfordringen er at handelsetablererne følger markedet/kunden, mens forvaltningen søker å bruke handel som virkemiddel for revitalisering/utvikling av byer og tettsteder. Det er i dette krysningspunktet det ofte oppstår planmessige uklarheter og utfordringer. Mangel på empiri (faktisk kunnskap) er en utfordring i plansaker innen handel. Og ulike fagmiljøer bruker ulike metoder. Planfaglige miljøer benytter arealmetodikk og urban planning, mens transportfaglige miljøer benytter transportmodeller, reisemiddelvalg og reisevaneundersøkelser i handelsanalyser. De samfunnsfaglige miljøene trekker inn marked, brukerpreferanser, handleatferd mv. Kunnskapsinnhentingen Kommunal- og moderniserings-departementet har gjennomført de siste årene, har økt kunnskapsnivået knyttet til hva som har skjedd frem til nå (Butenschøn, 2014), (TØI, 2014), (Menon, 2015) (Asplan Viak, 2014) (Asplan Viak, 2014) (TØI, 2014). De fleste av disse analysene har mindre fokus på hvordan løse utfordringene fremover når en legger til grunn de markedsmessige endringer som er i ferd med å skje og som forventes å endre bransjestrukturen vesentlig i årene som kommer. Det gjør både analyse og plan utfordrende. Oppsummert betyr dette at en handelsanalyse kan legge til grunn dekningsgrader, trender/drivkrefter, tettstedsanalyse knyttet opp mot urban kvalitet og den bør se disse analyseresultatene opp mot arealbruk og transport. Dette skaper stor faglig kompleksitet. I det følgende drøfter vi flere detaljer om denne kompleksiteten. Norconsult har gjort en gjennomgang av ulike modeller for handelsanalyser i forbindelse med ny regional plan for byutvikling i Rogaland. (Norconsult, 2013) Det konkluderes med at det i større planprosjekter kreves en mer dynamisk og prosessrelatert løsning enn ved å benytte rene beregningsmodeller. Norconsult hevder at det knytter seg så store feilmarginer til ulike beregningsmodeller at de ikke er egnet til å gi fullgode svar på utfordringene. Norconsult hevder i sin rapport videre at sentrumsplanlegging må vektlegges sterkere og det anbefales i rapporten at enkle kvantitative modeller sammen med gode eksempler er bedre egnet. De anbefaler en kombinasjon av metodiske tilnærminger. Det er også slik Vista Analyses handelsanalyser gjennomføres. 14 Vista Analyse

17 3.2 Handel og handleatferd Det er til syvende og sist tilstrømming av kunder som er grunnlaget for kommersiell virksomhet. Kundetilstrømning til butikker i bysentrum/tettstedssentrum henger sammen med antall boliger og arb eidsplasser i sentrum. Det er en utfordring for grunnlaget for handel i sentrum at stadig flere virksomheter offentlige og private flytter ut av sentrum og legger seg i sentrums randsone. (Vista Analyse, 2013) Dette trekk er mennesker/ kunder ut fra sentrum. TØI har konkludert med at det ikke nødvendigvis er uheldig at handelsetableringer skjer der folk bor, fordi det kan bidra til at omfanget av transport reduseres. (TØI, 2014) Flere ekst erne faktorer påvirker utvikling av og bruk av by - og tettstedssentrum, og bidrar til å øke eller redusere grunnlaget for handel svirksomhet. Det kan være topografi, klima, kompakthet samt hvor mange mennesker som er i sentrum (boliger og arbeidsplasser) sa mmen med tilgjengelighet og ikke minst estetikk. Sentralt i utviklingen av attraktive hand elssteder står også spørsmålet om sentrum som et trivelig sted å være. Se Error! Reference source not found.. Figur 3-1 Faktorer som påvirker folks bruk av bysentrum og lokalsentre 3.3 Analysens oppbygging Kombinasjon av flere metoder Vi benytter flere metoder i tilnærmingen til problemstillingen ved å supplere analyser av kvantitative data med kvalitative analyser av sentrumsutvikling, attraktivitet og funksjonalitet. I denne analysen benyttes Dokumenta nalyse Statistisk analyse omsetning, dekningsgrader, framskrivninger Marked og trender drøfting Vista Analyse 15

18 Statistiske analyser I de statistiske analysene benyttes eget verktøy (VistaVare) for varehandel med statistikk på kommunenivå med tidsserier tilbake til Verktøyet gir framskrivninger, dekningsgrader, forbruksendringer og tallene er prisjustert. Alle tidsserier er basert på innkjøpt statistikk hovedsakelig fra Statistisk Sentralbyrå. Om trender, adferd, markedskrefter og utvikling Vurdering av trender er viktig fordi en politisk beslutning skal være begrunnet i utfordringer som kan komme i fremtiden og ikke alene bygge på historisk statistikk. Handletferd og preferanser er i endring. Form og funksjon i byrommet Byutvikling skjer som en følge av ulike aktiviteter etter romlig fordeling. Hvordan ulike funksjoner fordeler seg er ikke likegyldig. Det er dokumentert at næringsklynger gir mer vekst enn spredt næringsliv. Videre er det dokumentert at tetthet generer økt etterspørsel etter varer og tjenester, som igjen genererer flere arbeidsplasser. Sirkulasjonsakser og friksjon er viktig for kommersiell virksomhet. Dersom ferdselsårene i bysentrum er samlet langs noen akser, vil det være mer gunstig å drive handel og service langs disse aksene. Til denne analysen brukes analyser fra andre områder samt ulike rapporter og meldinger fra sentrale myndigheter, herunder perspektivmeldingen. Dialog og prosess i prosjektgruppen Når flere utredninger pågår samtidig er det nødvendig å vurdere flere temaområder og hvordan de påvirker hverandre. Se figuren under. Figur 3-2 Ulike analyser gir ulike innfallsvinkler på den samme problemstillingen 16 Vista Analyse

19 4. Marked og forbruk trender og utviklingstrekk På den ene siden har vi de politiske og planmessige rammebetingelser og på andre siden har vi de markedsmessige utfordringene som de planmessige rammene skal stake kursen for. Det har over tid vist seg å ikke være enkel oppgave. Derfor blir det ofte mange dispensasjoner og mange lokale og regionale tilpasninger. Handel og byutvikling har vist seg vanskelig å styre. I dette kapitlet trekker vi opp noen problemstillinger som illustrerer kompleksiteten Utfordringer med spesifikke planbestemmelser Veksten i varehandelsomsetningen (målt i volum) har økt med rundt 40 % siden år 2003 og handleatferden er i stadig endring, noe som viser hvor vanskelig det er å bruke plangrunnlag som bygger på historiske data for planlegging for fremtiden. Det planlegges dermed for morgendagens tilbud basert på gårsdagens situasjon. Handelsanalyser skal være mer oppdaterte og vil beskrive markedsmessig situasjon mer spesifikt. Det er også hensikten med denne analysen. Hovedmålet for offentlige rammebetingelser for handel er å utvikle en bærekraftig senterstruktur i fylkene. By- og tettstedssentre skal være steder for offentlig tjenesteyting, sosiale møteplasser og for handel, service og privat tjenesteyting Bransjeendringer og forbruksendringer Det pågår store bransjeendringer og forbruksendringer. Økt netthandel og stadig flere vareslag i store nye konsepter som etableres i billige bygg er de største utfordringene sammen med lokalisering av boliger og arbeidsplasser rundt byer og tettsteder. I dette avsnittet trekker vi opp de nye utviklingstrendene som gir planfaglige utfordringer. Fremtidsfamilien Fremtidsfamilien har et annet hverdagsliv enn gårsdagens familie. Gårsdagens familie hadde ofte en hjemmeværende mor som brukte byen på formiddagen. Morgendagens familie har to yrkesaktive foreldre som med tidsmessige rammer som krever effektivitet når de skal handle mat og gjennomføre de daglige gjøremål. Endring i vareslag hos de store reduserer omsetning for de små Små endringer innen konseptet plasskrevende varer kan gi store utslag på sentrumshandel. For eksempel tilbyr trelasthandlere tekstil- og interiørvarer, og flere plantesentrene tilbyr dyrefór. Fordi trelasthandlere og planteskoler kan etablere seg på billige tomter i billige bygg, vil de ha et konkurransefortrinn fremfor butikker som normalt er lokalisert i dyre lokaler (for eksempel i kjøpesentre). Økt netthandel gir økt prispress Netthandel i vekst Netthandel bidrar til en stadig sterkere konkurranse på pris. Den er i vekst og forventer å øke mye i årene som kommer. Figur 4-1. Netthandel øker prispresset fordi kunden enkelt søker den tilbyderen som har lavest pris. Og de forretningene som kan lokaliseres i et lager på en billig tomt utenfor sentrale strøk, får et økonomisk fortrinn. Økt prispress gjør det enda vanskeligere å operere med tilbud i dyre lokaler. Det bidrar også til økt press på sentrumshandel der arealprisene er høye. Følgende varer er nå i økende grad på nett: o Musikk, film Vista Analyse 17

20 o o o o o o o o Foto Gull, sølv og smykker Ur og optikk Sport Klær og sko Elektrisk husholdning Møbler Dagligvarer Figur 4-1 Utvikling i omsetning i netthandel. Framskrevet til Per innb. Kilde SSB/Vista Analyse Økt differensiering innen enkeltvise bransjer Det skjer endringer internt innen ulike bransjer. Under har vi eksemplifisert noen bransjer som er i sterk endring. Møbelvarehusene er i ferd med å etablere seg i bysentra med eksterne varelagre. De øker også omset ning innen småvarer. Det samme skjer i byggevarehus som har en økt andel småvarer innen utstyr og husholdning. I sportsbransjen ser vi tre hovedtrekk; den ene retningen går mot spesialisering og økt tilbud innen service, mens den andre retningen går mot me gastores og bredt utvalg. Den siste retningen er økt nettsalg. Forbruksendringer fra varer mot tjenester Vi ser endringer i forbruket mot kjøp av tjenester på bekostning av varekjøp. Mange kjøpesenteraktører er allerede i gang med å justere innholdet fra v arer til tjenester. Dette øker potensialet for et tilbud i sentrum, ikke for varer men for tjenester. Mens planbestemmelsene omhandler handel av varer og ikke handel av tjenester, er det en mis - match mellom planbestemmelser og markedet. Økt etterspørsel et ter varer i fabrikkliknende bygg (bog - boxes) Forbruket av varer gikk noe ned i perioden 2008 til 2010 etter å ha vært i jevn vekst siden årtusenskiftet. Forbruket av varer har tatt seg opp igjen i perioden etter 2010 og den prisjusterte veksten fra 2008 ti l 2013 var på 5,8 prosent. Men dersom vi ser på omsetningen målt per innbygger (også prisjustert), så har det ikke vært stor vekst i varehandelen fra 2008 til Men ser at veksten har vært særlig stor for de 18 Vista Analyse

21 plasskrevende konseptene med bredt vareutv alg. Og flere av disse konseptene omsetter dagligvarer. Flere av de store big - boxene omsetter i økende grad ulike dagligvarer. Dette svekker omsetningen i dagligvareforretningene og dermed svekkes også mulighetene til å bruke dagligvareforretninger i utvikling av lokale møteplasser i nærsentra og lokalsentra. Økt differensiering innen enkeltvise bransjer Det skjer endringer internt innen ulike bransjer. Under har vi eksemplifisert noen bransjer som er i sterk endring. Innen møbelvarehus - kjeder skjer det endringer. Tre hovedtrekk skiller seg ut: Noen har show - rooms i sentrum med varehenting på byeksterne lager Noen har rene møbelkonsepter uten småvarer Noe utvikler seg i retning av bredt vareutvalg (småvarer, jernvarer mv) Innen sportsbransjen s kjer det også endringer: Noen konsepter omfatter mega - stores med prisgunstige varer og stort utvalg som presser prisene ned Økende antall nettleverandører innenlands og utenlands. De tradisjonelle sportsforretningene som har ligget i sentrum og i kjøpese ntre merker økt press på pris og stadig flere av disse legges ned. Noen konsepter ser ut til spesialisere seg og tilbyr en blanding av spesialvarer og tjenester. Eksempler: Jakt; spesialforretning innen våpen, ammunisjon mv. Langrenn; personlig oppmålt u tstyr, teknikk - kurs, treningskvelder og arrangement for eksempel felles reise og service til turrenn. Padling; uttesting og tilpasning av utstyr, teknikk - kurs og fellesturer. Fiske; spesialutstyr flue/agn osv, utleie, kurs og tilrettelegging for fisketur er. Sykkel; testing av utstyr, veiledning og tilpasning av utstyr, felles reise og service til sykkelritt, treningskvelder mv. De store aktørene tar store markedsandeler og de tar samtidig også nisjevarer fra annen faghandel. For dyrebutikkene har salg av fór vært en viktig del av omsetningen. Salg av fór tas i dag over av sportsforretninger og hagesentre. Det skaper store utfordringer for faghandelen. Innen trelasthandelen skjer det økt differensiering som for eksempel: Med et bredere tilbud innen interi ør og utstyr, kan trelastbutikkene tilby et større utvalg innen hus og hjem med trelast, fargehandel, interiør, båtutstyr osv. (F eks Maxbo). Vista Analyse 19

22 Vi ser eksempler på trelastlevererandører som leverer prisgunstige alternativer ved å øke sine tilbud innen sektorene VVS, motordrevet hageredskap og landbruk. (F.eks Jula). Noen konsepter har også utviklet store distribusjonssystemer som gjør at de leverer varer over store geografiske områder. (F eks Gausdal landhandel). Sett under ett vil alle disse forholdene gjøre det vanskelig for en arealplanlegger å påvirke situasjonen med de rammebetingelsene de har til rådighet. 20 Vista Analyse

23 5. Kvantitativ analyse 5.1 Datagrunnlaget Mye av grunnlaget for denne analysen finner vi i statistiske fakta. Vista Analyse har utviklet en rekke databaser og statistiske verktøy som er benyttet i analysen. Vi vil benytte følgende databaser: VistaVare Vistas analyseverktøy for varehandelsutvikling og senterstruktur Osaker Vistas analyseverktøy av næringslivets lokaliseringsmønster etter arealbruk. KomStat Vistas analyseverktøy for kommunestatistikk 5.2 Utvikling i varehandelen Handel og dekningsgrader VistaVare er en database over kommune- og bydelsfordelt omsetningsstatistikk for varehandel. Databasen viser omsetning totalt og per innbygger, handelslekkasje og import, dekningsgrader og detaljert oversikt ned til enkelte vareslag. Vi har områdeinndelinger for landet, fylker, handelsregioner, kommuner og bydeler for utvalgte byer. Databasen oppdateres årlig tilbake til år 2000 og er prisjustert. Vi har definert egne varehandelskategorier basert på SSBs offisielle 5-siffret nacekodeinndeling. Disse varehandelskategoriene har som formål å vise hvordan varehandelen fordeler seg på ulike typer varehandel som har ulike kvaliteter, blant annet når det kommer til arealbehov. Det er mulig å se hvordan handelen i et område fordeler seg mellom ulike kategorier og områder og dermed identifisere hvor og hvilken type handel som har en fordel og hvor og hvor og hvilken som er utsatt. Nacekodeinndelingen (næringskodene) for de egendefinerte kategoriene vises i vedlegg. SSB oppgir ikke data dersom det er tre eller færre aktører i en næringskode i ett område/kommune. Derfor er det ikke alltid det er oppgitt tall for enkeltbransjer i kommunen, selv om det er omsatt varer i denne kategorien. Dette gjør det nødvendig å legge inn noen forutsetninger i beregningen av kategoriene. Hvordan kategoriene er beregnet vises med fargekoder og kommentarer. Egendefinerte varehandelskategorier: 1. Detaljhandel totalt - minus drivstoff til motorvogn 1. Detaljhandel totalt - minus drivstoff til motorvogn, postordre og netthandel 2. Dagligvarer 3. Jern/bygg og farge 4. El. Husholdning, interiør og innbo 5. Bok, leker, fritid og sport 6. Utvalgsvarer 7. Bredt vareutvalg (minus mat) 8. Blomster/planter m.m. 9. Netthandel 10. Plasskrevende-samlekategori Vista Analyse 21

24 5.2.2 Utvikling i omsetning fra 2008 til I dette avsnittet presenterer vi utviklingstrekkene i varehandelen i regionen fordelt etter kommuner. Vi ser av Figur 5-1 under at det er Askim som har tatt markedsandeler de siste årene, mens Eidsberg har tapt markedsandeler. Spydeberg har hatt en betydelig omsetningsnedgang, mens Rakkestad har holdt seg på samme omsetningsnivå. Tallene er prisjustert. Ser vi på utviklingen målt i omsetning per innbygger og relaterer utviklingen til utviklingen i landet og fylket (etter snitt), så ser vi at hele Indre Østfold taper markedsandeler. Eidsberg lå over landssnittet i 2008, mens kommunen i dag ligger under snittet for landet, og nærmer seg snittet for fylket. Askim derimot har tatt markedsandeler de siste årene målt etter snitt per innbygger. Men ingen av de to kommunene har en regional posisjon. I så fall skulle de hatt et snitt som ligger over snittet for fylket. Det hadde vært naturlig all den tid nabokommunene har begrenset tilbud (omsetning). I Figur 5-2 ser vi at Askim/Mysen handelsregion ligger under snitt for både fylke og land. Det er altså en underdekning i Indre Østfold og regionen taper også markedsandeler. Figur 5-1 Omsetning av «detaljhandel totalt - minus drivstoff til motorvogn» for utvalgte kommuner. Prisjustert Utvikling Vista Analyse

25 Figur 5-2 Omsetning per innbygger av «detaljhandel totalt - minus drivstoff til motorvogn» for utvalgte kommuner, Askim/Mysen handelsregion, Østfold og landet. Prisjustert Utvikling I figurene under har vi visualisert situasjonen i kart. Kartillustrasjonene viser at regionsenteret i Askim og Mysen/Slitu fungerer som handelssenter for et større omland. Og desto lenger unna regionsenteret vi kommer, desto lavere er omsetningen. Dette gjelder også om vi ser på snitt per innbygger. Det indikerer at regionsenteret med Askim og Mysen kan/skal dekke opp for et behov i de omkringliggende kommuner. Vista Analyse 23

26 Figur 5-3 Omsetning av «detaljhandel - minus drivs toff til motorvogn». Omsetning totalt til venstre og per innbyg ger til høyre. Per kommune Utvikling i omsetning etter vareslag. I det følgende ser vi nærmere på omsetning etter vareslag etter kommune. Med økende befolkningsmengde, øker også oms etning og dermed også tilbudet. Med økt tilbud i Askim og Mysen/Slitu og kortere avstand til store handelsstedene i Akershus og Oslo, er det nettopp de minste kommunene og de minste handelsstedene som taper markedsandeler raskest. Det er handelsstedene med høyest omsetning som overlever i dagens marked der pris blir stadig viktigere og der avstandene reduseres med bedre veier (kortere avstand målt i tid). Men når også disse ligger under snittet for landet, så har regionen en utfordring. Askim har hatt en o msetningsvekst målt per innbygger i perioden fra 2010 til Det er positivt at omsetningen innen utvalgsvarer er i vekst og det tyder på at Askim holder en posisjon innen sentrumsbasert handel. Det gir et godt grunnlag for sentrumsutvikling og attrakti vitet i byen. Det er en relativt god bredde i varehandelstilbudet i Askim, selv om snittet ligger på kroner. Det er lavere enn i kommunene i Akershus. Handelslekkasjen til Sverige er imidlertid stor og slår naturlig ut i statistikken. Eidsberg har hatt en vekst innen samlekategorien plasskrevende varer, men nedgangen i omsetning ser ut til å sk yldes nedgang i jern, bygg og farge samt utvalgsvarer. Eidsberg skulle hatt en vekst i omsetning innen plasskrevende varer ettersom avlastningssenteret ligger nettopp i denne kommunen. Eidsberg og Askim har en snittomsetning for dagligvarer som ligger under snittet for landet ( Figur 5-8 ). Det betyr at det også for dagligvarer er en handelslekkasje ut av regionen.. 24 Vista Analyse

27 Figur 5-4 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Askim. Prisjustert Utvikling Figur 5-5 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Eidsberg. Prisjustert Utvikling Vista Analyse 25

28 Figur 5-6 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Askim/Mysen handelsregion. Prisjustert Utvikling Figur 5-7 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Østfold. Prisjustert Utvikling Vista Analyse

29 Figur 5-8 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Norge. Prisjustert Utvikling Omsetningen i dagligvarer i Eidsberg ligge r under snittet for landet. Det kan være grunn til å anta at det ligger en konkurranse på pris til grunn for denne situasjonen. Lekkasje til Sverige kan være en årsak. En annen årsak kan være at folk handler der de jobber. Underdekningen er betydelig når vi ser på hele Mysen/Askim handelsregion. Egendekningen ligger på 35 prosent av behovet for dagligvarer. Dersom tilbudet ikke er attraktivt nok nær bostedet, handler man der dagligvaretilbudet er best tilgjengelig. Det blir viktig å tilrettelegge for prisgunstige handelstilbud der folk bor og til prisgunstige tilbud. 5.3 Utvikling i sysselsetting i dette kapitlet ser vi nærmere på næringsutviklingen og har et spesielt blikk på hvordan utviklingen i sysselsetting i var ehandelen utvikler seg i forhold til andre kommuner og fylket Egenkategorisert inndeling Databasen vi benytter for å illustrere utvikling i sysselsetting sorteres etter et femsiftret NACE - kodenivå etter arealbruk og arealbrukspreferanser. Inndelingen har seks hovedkategorier og statistikken har utelatt enkeltmannsforetak og foretak med kun en ansatt. Vista Analyse 27

30 Kunnskapsbedrifter - kontorbedrifter Ressursbasert produksjon produksjon basert på stedegne ressurser (naturressurser og infrastruktur) Flyttbar produksjon produksjon som forflytter seg til andre geografiske områder eller punkter når rammebetingelsene endres. Kundeintensiv handel og service Arealintensiv handel og service Offentlig forvaltning og tjenester offentlig virksomhet unntatt barneskoler og barnehager. Disse kategoriene går på tvers av hovedkategoriene i NACE-inndelingen til SSB for bedre å ivareta variasjoner i kompetanse, lokalisering og arealbruk. I det følgende gis en definisjon av de ulike kategoriene. Basert på at vi ikke har tilgang på regnskapsdata for offentlig virksomhet ser vi bort fra den kategorien. For flere detaljer, se vedlegg Utvikling i sysselsetting Askim og Eidsberg har flest arbeidsplasser i regionen. Eidsberg har litt flere sysselsatte innen arealkrevende handel og service og flyttbar produksjon, mens Askim har flere sysselsatte innen kundeintensiv handel. Dette er i tråd med intensjonene i regional strategi der Eidsberg har området som er avsatt som regionalt avlastningssenter. Vi ser at fylkets strategi knyttet til lokalisering av plasskrevende handel har gitt Eidsberg en posisjon innen disse arealkrevende handel. Dette gir økt regional attraksjonskraft og bedre posisjon som handelssted konkurranse med tilbudene i Ås, Ski og Sverige. Se Figur 5-9 og Figur Dette gir et godt utgangspunkt for Mysen som handelssted og en lekkasje innen dagligvarer bør kunne unngås. Figur 5-9 Antall sysselsatte fordelt på næringer i hver kommune Vista Analyse

31 Figur 5-10 Andel sysselsatte fordelt på næringer i hver kommune I figurene med kart under ser vi at Eidsberg taper antall sysselsatte i kundeintensiv og i arealkrevende handel. Figur 5-11 viser andel sysselsatte i kundeintensiv handel. For denne kategorien skulle Askim i prinsippet stå sterkest. Det vises også i venstre del av figuren. Men når vi ser på utviklingen fra 2008 til 2016 ser vi at Askim taper arbeidsplasser innen kundeintensiv handel. Som regionsenter burde Askim tatt en sterkere posisjon innen kundeintensiv handel. Antagelig er konkurransen mot Ski, Vestby og Oslo for stor Eidsberg står i en utfordrende situasjon med et mål om økt boligvekst og nedgang i sysselsetting i viktig husholdningsrettet virksomhet. Vista Analyse 29

32 Figur 5-11 Andel sysselsatte (2015) og endring i antall sysselsatte i kundeintensiv handel og service Figur 5-12 Andel sysselsatte (2015) og endring i antall sysselsatte i arealkrevende handel og service Mens Eidsberg har en høy andel sysselsatte innen kategorien flyttbar produksjon (produksjon som er arealkrevende), men også her taper Eidsberg andeler. Trøgstad, Rømskog og Aremark har en økning i antall sysselsatte. 30 Vista Analyse

33 Indre Østfold har utfordringe r knyttet til varehandel der både Eidsberg og Askim taper andeler innen kundeintensiv handel. Askim og Eidsberg har mistet arbeidsplasser også innen offentlige arbeidsplasser og kunnskapsbedrifter. Indre Østfold har dermed en stor utfordring i å opprettholde arbeidsplasser. Med økt potensial for boligutvikling er det viktig å styrke tilbudet av hus holdningsrettet tilbud innen varer og tjenester. Som vi har sett foran er handelslekkasjen stor og særlig stor for dagligvarer. Det svekker attraksjonskraften til Eidsberg som boligmarked Potensial for næringsutvikling. Vista Analyse har utviklet e n database med kommunestatistikk for alle kommuner i Norge. Den gir samlet sett et bilde av hvor attraktiv kommunene er for næringsutvikling. I databasen har vi tatt med følgende statistiske temaområder: Pendling Demografi/befolkning Befolkning Inntekt Led ighet Nyetablering Nedleggelser Konkurser Privat sysselsetting Sykefravær Andel ikke sysselsatte Uføre Utdanning Fritidsboliger I denne analysen har vi trukket ut noen faktorer som er relevant for problemstillingen Utviklingen i faktorer som har betydning for næringsutvikling Folketallet stiger i regionen. Figur Det er Askim, Eidsberg, Rakkestad og Hobøl som tar vekst. Men det er en betydelig utpendling i regionen og det illustrerer at Indre Østfold er et boligmarked for et omkringliggende arbeidsma rked. Prognosene for befolkningsvekst er gode. Arbeidsledigheten går ned og det tyder også på en god tilgang til arbeidsmarkedet utenfor regionen. Figur Vista Analyse 31

34 Figur 5-13 Oversikt over antallet som bor og jobber, pendler ut og pendler inn i kommunene i regionen, 2015 Figur 5-14 Befolkningsutvikling i regionen, Vista Analyse

35 Boligmarkeder har et stort næringsmessig potensial innen husholdningsrettet tjenesteyting og salg av varer. Eidsberg og Askim bør styrke sin posisjon innen disse næringene. Figur 5-15 Befolkningsutvikling landet og - prognose 2040 i Askim kommune sammenlignet med Figur 5-16 Befolkningsutvikling med landet og - prognose 2040 i Eidsberg kommune sammenlignet Vista Analyse 33

36 Figur 5-17 Arbeidsledighet, utvalgte kommuner og landet Vista Analyse

37 6. Hvorfor skille mellom ulike handelstilbud? 6.1 Om handelstilbud og kundeatferd Tid/avstand, utvalg og pris er sentrale kriterier for valg av handelssted. Disse påvirkes av flere faktorer som kan variere mellom hver handletur. De kan være attraktivitet, kultur, arrangement osv. Ulike vareslag dekker ulike behov enten det er hverdagsbehov og sjeldenkjøpsvarer. Disse påvirkes ulikt av tid/avstand, utvalg og pris. For sjeldenkjøpsvarer vil pris være viktig faktor, mens for hverdagsbehov, utvalgsvarer, vil utvalg være en viktig faktor. For dagligvarer vil tid og pris avgjøre valg av handelssted. Men dette er ikke statiske faktorer. I en drøfting av handel bør vektingen av de ulike påvirkningsfaktorene koples opp mot andre praktiske gjøremål, spesielle tilbud, sosiale faktorer og ulike handlebehov og handlehierarki. Figur 6-1 Ulike kategorier handelstilbud Tilbud Hverdagsbehov Dagligvarer (P+T) Utvalgsvarer (U) Sjeldenkjøp Kapitalvarer (P) Følgende forhold er kritisk ved innkjøp av ulike varekategorier: Dagligvarer, tungt og mye, handles der folk bor. Dette vises gjennom at dekningsgraden for dagligvarer gjerne ligger rundt 100. Det er naturlig at man frakter matvarer så kort som mulig. Kritisk; pris og tilgjengelighet Utvalgsvarer, for shopping, drop-in og hyggehandel der folk møtes. Dette ser vi av statistikken til Oslo sentrum, men vi ser det også i variasjonene i vareslag mellom Sandvika og Vøyeenga. Kritisk; utvalg og bekvemmelighet Sjeldenkjøpsvarer, volumvarer, kapitalvarer, tungt, stort, transportkrevende. Oslo kommune har varehandelsstatistikk etter bydeler. Det gjør det mulig å se hvordan handlemønsteret varierer mellom steder. Vøyenenga og Billingstad i Asker har det største tilbudet av disse varene. Kritisk; pris, utvalg, tilgjengelighet Dette gir følgende handelsstruktur fra tilbydersiden: Vista Analyse 35

38 Figur 6-2 Ulike handelskategorier. Bransjesenter PRIS Supersenter BEKVEMME - LIGHET Bysenter UTVALG Nærsenter NÆRHET Varehandelens egenart og folks handlemønste r har endret seg mye de siste tiårene. Lokalisering av boliger og arbeidsplasser utenfor sentrum har bidratt til et stadig økende handelstilbud der folk bor. Tilbudet av varer har økt mye siden tusenårsskiftet, mens vi nå ser en endring der forbruket dreie r mot mer kjøp av tjenester (servering, reiser, trening/helse og kultur). Dette er en mulighet for sentrum fordi tilbud av varer og tjenester er særlig godt egnet for sentrumslokalisering. I figuren under har vi skissert elementer som påvirker bysentrum. Kundene er kravstore og mange faktorer påvirker handleatferden. Se figur under. Figur 6-3 Faktorer som påvirker handleatferd og etterspørsel 6.2 Dagligvarer i nærmiljøet. Mysen har den høyeste befolkningstettheten i Eidsberg og det er langt til andre handelssteder. Askim er et regionalt handelssted som tilbyr alle kategorier varer og tjenester. Men heller ikke Askim har et tilbud som bidrar til full egendekning. Når målet er å redusere bilbruken er det viktig at folk kan handle dagligvarer der de bor. 36 Vista Analyse

39 Dagligvarehandel i endring Dagligvarer er det største handlevolumet en familie tar med hjem. I en hverdag der både mor og far er på jobb, blir knapphet på tid en sentral del av hverdagen. Når arbeidsreisen i tillegg er lang, blir knapphet på tid enda verre. Dagligvarebutikkene blir færrepå generell basis, men utvalget blir bedre. Vi vil ha ferskvarer og dermed må kundegrunnlaget bli større. Men ferskvarer er også tunge varer i motsetning til tørre varer. Dagligvaretilbudet må derfor lokaliseres slik at det blir enkelt for familiene å ta varene med seg hjem. En families hverdagsbehov dekkes nær bosted eller på vei hjem fra jobb. En familie på fire drar hjem over 3 tonn dagligvarer i året. Da er det helt unaturlig for de fleste å bruke sykkel. Dagligvarer handles med bil. Målet må da være at tilbudet er lett tilgjengelig på vei mellom bolig og arbeidssted, eller bolig og fritidsområder. Desto kortere det er mellom bolig og butikk, desto større er sannsynligheten for at folk handler i nabolaget. Dersom avstanden er lenger, blir valget ofte mellom å handle nær arbeidsstedet. Non-food-andelen er stor og andelen ferskvarer øker Dagligvareforretningene blir større og får et bredere utvalg. Den største forskjellen fra tidligere er den økende andelen ferskvarer. Det krever større kundegrunnlag. En dagligvareforretning med ferskvare må opp i minimum 1000 m 2 størrelse for å ha et tilstrekkelig tilbud. Omløpstiden på ferskvarer (primært kjøtt) ligger på 3-6 dager. Ellers går det til svinn. Lokalisering blir dermed en kritisk faktor. Lavere lojalitet men økt komplentaritet Folk handler i dag med mindre lojalitet til sin nærbutikk. Man differensierer mer. De fleste kjøper tørrvarer etter best-pris-prinsippet. Og de handler de store volumene (bulking) der prisen er best. Påfyll av varer skjer normalt veldig nær hjemmet. Der henter man det man mangler. Ferskvarer handler man der man mener utvalget er best. Det betyr at en familie handler dagligvarer i mange ulike butikker. Men desto bedre tilbud der folk bor, desto mindre blir bruken av bil. 6.3 Klimasmart og høyere bostedsattraktivitet med dagligvarer der folk bor Det er klimamessig smart å ha tilbud av dagligvarer der folk bor. Og det er klimamessig smart og ha et variert tilbud av dagligvarer i boligområdene. Desto flere tilbud, desto mindre er sansynligheten for at folk reiser langt for å handle mat. Vi vet at mange bruker bil når de handler dagligvarer fordi volumet er stort og vekten er høy. Dagligvarer utgjør 35 prosent av alt vi handler, og det er det vi handler oftest. Vi ser en trend der folk velger å handle mat på nett med hjemkjøring av varer. Det er en indikasjon på at tid som faktor er viktig i hverdagen. Dagligvareforretninger er ofte møteplasser for folk i nærmiljøet. Man treffes på butikken og slår av en prat. Slike sosiale møteplasser er viktig for at folk skal trives. Her får man informasjon og man planlegger aktiviteter. Derfor er det viktig å opprettholde hyggelige butikkmiljøer der folk bor. Vista Analyse 37

40

41 Bibliografi Akershus fylkeskommune2001fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service senterstruktur og Akershus fylkeskommune 2012 Regional plan for handel, service og senterstruktur (høringsutkast) Akershus fylkeskommune 2016 Regional plan for handel, service og senterstruktur - planutkast Asplan Viak 2014 Arealbruk i byområder Asplan Viak 2014 Senteranalyse for Bærum kommune Asplan Viak 2014 Veileder for fortettingsanalyser i knutepunktsområder Bærum kommune 2017 Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer. Høringsutkast Eidsberg kommune 2015 Planskisse Brennemoen Meieritomta Helsedirektoratet 2014 Kunnskapsgrunnlag for fysisk aktivitet Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2014 Siste nytt fra KMDs planavdeling. Foredrag. Menon 2015 Samspill mellom by og omland Miljøverndepartementet 2008 Rikspolitisk bestemmelse for etablering av kjøpesentre Miljøverndepartementet 2013 Den moderne bærekraftige byent-1537 Norconsult 2013 Modell for handelsanalyser (Forprosjekt) Public Places Urban Spaces SquiresUrban Sprawl: Causes, Consequences and Policy Respons TØI 2014 Detaljvarehandel i 20 bykommuner1303/2014 TØI 2014 Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service?1334/2014 Vista Analyse 2013 Næringsutvikling i Osloregionen - vekstmuligheter i alternative utbyggingsmønstre2013/05 Vista Analyse 2014 Samfunns- og næringsanalyse for Mosseregionen Vista Analyse 39