RAPPORT 2017/XX. Brennemoen. Videreutvikling for plasskrevende varer. Hanne Toftdahl og Oscar Haavardsholm E S Y L T V

Transkript

1 RAPPORT 2017/XX Brennemoen. Videreutvikling for plasskrevende varer Hanne Toftdahl og Oscar Haavardsholm S A E S Y L A N A A T IS V

2 Dokumentdetaljer Vista Analyse AS Rapporttittel ISBN Forfatter Dato for ferdigstilling Prosjektleder Oppdragsgiver Publisert Nøkkelord Rapport nummer 2017/XX Brennemoen. Videreutvikling for plasskrevende varer [ISBN] Hanne Toftdahl og Oscar Haavardsholm [Dato] Hanne Toftdahl Morenen Eiendom II As [Nøkkelord]

3 Forord Det arbeides med flere planer for videre utvikling og fornyelse av handelsområdet på Morenen/Brennemoen i Eidsberg kommune. ARCASA arkitekter AS har planansvar for tiltakene som Morenen Eiendom II AS er tiltakshaver til. Tiltakene omfatter en videreutvikling av handelsområdene. Området ligger ved E18 på Slitu mellom Askim og Mysen i randsonen av Mysen sentrum. Denne analysen trekker opp virkninger for de tettstedene tiltaket berøres av gjennom økt handel i dette området. Vår kontaktperson gjennom oppdraget har vært Martin W. Røine i Morenen Eiendom II AS. Hanne Toftdahl Prosjektleder Vista Analyse AS Vista Analyse 1

4

5 Innhold Forord... 1 Sammendrag og konklusjoner Bakgrunn Tiltak og tiltaksområdet Analysens oppbygging Planmessige rammer for tiltak innen handel og byutvikling Sentrale føringer fra departementene Rammebetingelser for Østfold fylke Om handel og handelsanalyser Marked og forbruk trender og utviklingstrekk Faglig stor kompleksitet Handel og handleatferd Analysens oppbygging og metode Analyse Datagrunnlaget Utvikling i varehandelen Utvikling i sysselsetting Potensial for næringsutvikling Bibliografi Vedlegg Vista Analyse 3

6 Figurer: Figur 1-1 Planområdet Figur 1-2 Tiltaket...11 Figur 1-3 Tiltaksområdet slik det ser ut i dag Figur 3-1 Utvikling i omsetning i netthandel. Framskrevet til Per innb Figur 4-1 Faktorer som påvirker folks bruk av bysentrum og lokalsentre...19 Figur 3-3 Ulike analyser gir ulike innfallsvinkler på den samme problemstillingen...20 Figur 4-1 Omsetning av «detaljhandel totalt - minus drivstoff til motorvogn» for utvalgte kommuner. Prisjustert Utvikling Figur 4-2 Omsetning per innbygger av «detaljhandel totalt - minus drivstoff til motorvogn» for utvalgte kommuner, Askim/Mysen handelsregion, Østfold og landet. Prisjustert Utvikling Figur 4-3 Omsetning av «detaljhandel - minus drivstoff til motorvogn». Omsetning totalt til venstre og per innbygger til høyre. Per kommune Figur 4-4 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Aremark. Prisjustert Utvikling Figur 4-5 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Marker. Prisjustert Utvikling Figur 4-6 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Rømskog. Prisjustert Utvikling Figur 4-7 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Trøgstad. Prisjustert Utvikling Figur 4-8 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Spydeberg. Prisjustert Utvikling Figur 4-9 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Askim. Prisjustert Utvikling Figur 4-10 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Eidsberg. Prisjustert Utvikling Figur 4-11 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Skiptvet. Prisjustert Utvikling Figur 4-14 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Rakkestad. Prisjustert Utvikling Figur 4-15 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Hobøl. Prisjustert Utvikling Vista Analyse

7 Figur 4-16 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Askim/Mysen handelsregion. Prisjustert Utvikling Figur 4-17 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Østfold. Prisjustert Utvikling Figur 4-18 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Norge. Prisjustert Utvikling Figur 4-17 Antall sysselsatte fordelt på næringer i hver kommune Figur 4-18 Andel sysselsatte fordelt på næringer i hver kommune Figur 4-19 Andel sysselsatte (2015) og endring i antall sysselsatte i arealkrevende handel og service Figur 4-20 Andel sysselsatte (2015) og endring i antall sysselsatte i flyttbar produksjon Figur 4-21 Andel sysselsatte (2015) og endring i antall sysselsatte i kundeintensiv handel og service Figur 4-22 Andel sysselsatte (2015) og endring i antall sysselsatte i kunnskapsbedrifter Figur 4-23 Andel sysselsatte (2015) og endring i antall sysselsatte i offentlig forvaltning Figur 4-27 Oversikt over antallet som bor og jobber, pendler ut og pendler inn i kommunene i regionen, Figur 4-28 Befolkningsutvikling i regionen, Figur 4-33 Befolkningsutvikling og -prognose 2040 i Askim kommune sammenlignet med landet Figur 4-34 Befolkningsutvikling og -prognose 2040 i Eidsberg kommune sammenlignet med landet Figur 4-28 Arbeidsledighet, utvalgte kommuner og landet Vista Analyse 5

8

9 Sammendrag og konklusjoner Morenen Eiendom II As søker å videreutvikle handelsstedet for plasskrevende varer ved Morenen/Brennemoen på Slitu i Eidsberg kommune. I tråd med regional strategi for utvikling av handel med plasskrevende varer skal handelsstedet på Brennemoen fungere som et handelssted for innbyggere i alle kommuner i Indre Østfold. Handelsstedet fungerer også på den måten, men det er behov for bedre og bredere utvalg. Målet er å utvikleytterligere for plasskrevende varer i tråd med fylkesplanens føringer som har avsatt Brennemoen som avlastningssenter for plasskrevende varer i Indre Østfold. Det er stor handelslekkasje ut av regionen, særlig til Sverige og til Ås, Ski og Vestby. Lekkasjen øker også med utpendling, og den øker i områder der det er et stort, bredt og prisgunstig tilbud i akseptabel kjøreavstand fra bolig. Det er på generell basis slik at folk foretrekker å reise kortest mulig for å handle. Dersom prisene er gode nok, tilbudet attraktivt nok og opplevelsene gode nok, vil folk velge å handle der de bor. Med sterk priskonkurranse fra for eksempel Sverige, de store tilbudene innen utvalgsvarer i Ski og Vestby og avlastningssenteret i Nygårdskrysset i Ås, vil det være svært viktig å tilrettelegge for handel i et område mellom Ski/Ås og Sverige. Eidsberg ligger midt mellom. Handel nær bosted gir klimamessig gevinst fordi det reduserer bilbruken og dermed klimagassutslippene og det gir helsemessig gevinst fordi folk kan gå og sykle for å handle. Indre Østfold inngår i arbeids- og boligmarkedet i Osloregionen. Sysselsetting er viktig for videre utvikling i regionen, slik at den ikke utvikles til et rent boligmarked. Varehandel og service er en viktig bidragsyter nettopp til sysselsetting. Utviklingen i området har dessverre vært motsatt; Eidsberg taper arbeidsplasser og omsetning innen plasskrevende varer, mens Askim taper arbeidsplasser innen utvalgsvarer som regionsenteret skulle ha posisjonert seg for. Eidsberg og Askim bør styrke sine posisjoner innen handel med plasskrevende varer og utvalgsvarer. Askim holder posisjonen som handelssted, og særlig for utvalgsvarer selv om det også har vært en vekst innen plasskrevende varer. Eidsberg holder posisjonen som handelssted for plasskrevende varer, men taper andeler i omsetning i varehandel på generell basis. Indre Østfold har utfordringer som handelssted både for plasskrevende handel der Eidsberg mister arbeidsplasser og for kundeintensiv handel der Askim taper andeler. Askim og Eidsberg har mistet arbeidsplasser også innen offentlige sektor og kunnskapsbedrifter. Indre Østfold har dermed en stor utfordring i å opprettholde arbeidsplasser. Med økt potensial for boligutvikling er det viktig å styrke tilbudet av varer og tjenester ettersom dette gir viktige arbeidsplasser i regionen. Eidsberg har en høy andel sysselsatte innen arealkrevende handel og arealene langs E18 gir en god mulighet for å profilere seg som er regionalt handelssted i konkurranse med andre handelssteder langs E18 (Ås og Sverige). Å ikke utvikle for handel i Askim og Eidsberg vil svekke både arbeidsmarkedet og tilbudet av varer og tjenester i Indre Østfold. Å styrke posisjonen som handelssted i et voksende boligmarked er svært viktig. Dersom en unnlater å videreutvikle området (null- Vista Analyse 7

10 alternativet), kan det forventes ytterligere handelslekkasje ut av regionen og tap av arbeidsplasser. 8 Vista Analyse

11 1. Bakgrunn 1.1 Tiltak og tiltaksområdet Tiltaksområdet ligger på Brennemoen i Slitu og er i regional plan definert som avlastningssenter for handel med plasskrevende varer. Tiltaket omfatter en utvidelse av eksisterende avlastningssenter og de nye forretningene vil inngå i definisjonen av plasskrevende varer slik de er definert i regional plan. Forretningsenhetene er arealkrevende. Forslagsstiller er Morenen Eiendom II AS. Brennemoen er et etablert næringsområde med handels-, lager-, produksjons- og servicebedrifter. Kjøpesenteret som selger detaljvarer (utvalgsvarer) har til sammen 360 arbeidsplasser og er et viktig arbeidsmarked for regionen. Brennemoen ligger 10 km fra Askim sentrum, 6 km til Mysen sentrum og 8 km til Skjønhaug i Trøgstad. Området ligger dermed tilgjengelig for beboere i Indre Østfold. Morstongveien 46 er tidligere fotballbane og grus/sandtak (Figur 1-3). Grensen for området definert for plasskrevende varer må flyttes noe nærmere E18. Landbruksmaskiner og byggevarer er aktuelt. Tiltaket omfatter en utvidelse med m 2 handel med plasskrevende varer Null-alternativet Null-alternativet innebærer at området ikke utvikles i tråd med føringer i ulike planer og en opprettholdelse av dagens situasjon Fylkesplan Slitu-Brennemoen er ett av fem regionale næringsområder med avlastningssentre for plasskrevende varer i fylket. Området skal betjene kommunene i Indre Østfold Kommuneplan Det er satt begrensninger på parkeringsareal til en plass per 100 m 2 gulvareal. I tillegg skal det tilrettelegges for sykkelparkering Kommunedelplan for Trøgstad og Eidsberg Kommunedelplanen for Slitu-Momarken er vedtatt i de to kommunene Trøgstad og Eidsberg i 2014 og i planen anbefales det å bygge opp under det eksisterende næringsområdet, men samtidig bygge ut området i etapper. Området er avsatt til næringsvirksomhet og handel for plasskrevende varer Tiltaksområdet Det er i en forstudie pekt på behovet for en nye regional ishall i Indre Østfold. Denne er tenkt lokalisert i området. I figurene under er planområdet og tiltaket presentert. Vista Analyse 9

12 Figur 1-1 Planområdet. 10 Vista Analyse

13 Figur 1-2 Tiltaket Figur 1-3 Tiltaksområdet slik det ser ut i dag. Vista Analyse 11

14 1.2 Analysens oppbygging Vi innleder i kapittel 2 om de planmessige rammene for handel. Videre fortsetter vi i kapittel 3 med utfordringer knyttet til handelsanalyser og hvordan varehandelen utvikler seg. I kapittel 4 presenteres de statistiske analysene. Vi har oppsummert og konkludert i sammendraget foran. 12 Vista Analyse

15 2. Planmessige rammer for tiltak innen handel og byutvikling 2.1 Sentrale føringer fra departementene Å planlegge for handel har mange implikasjoner og selv om handelsanalyser kan være kortfattet og konkret knyttet til handelsomfang og lokalisering, har de politiske prosessene rundt handelsetableringer ofte handlet om byutvikling generelt og reisemiddelvalg spesielt. En bred tilnærming til temaet kan derfor være nødvendig. Departementene har gjennom en rekke meldinger nedfelt ulike sentrale føringer med relevans for handelsutvikling og utvikling av attraktive byer og tettsteder. Tema som klimapolitikk, folkehelse, distriktspolitikk, miljø, bærekraftig byutvikling er eksempler på slike føringer. I disse føringene ligger mål om reduserte klimagassutslipp, om by- og sentrumsutvikling og vitale byer, om handel som viktig faktor i slik utvikling. Videre ligger det føringer for å styrke lokalsamfunn og øke attraktivitet og bolyst i distrikts-norge Rikspolitisk bestemmelse (RPB) Miljøverndepartementet gjorde gjeldene den siste rikspolitiske bestemmelsen for handel i 2008 (Miljøverndepartementet 2008). Elementer fra den nye bestemmelsen er sitert under: Målet med denne politikken er å styrke by- og tettstedene og legge til rette for miljøvennlig transport. Statsråden, 2008 Formålet med denne rikspolitiske bestemmelsen er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust byog tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. Bestemmelsen fastsetter med juridisk bindende virkning at godkjente fylkesplaner og fylkesdelplaner skal legges til grunn for behandling av søknader om etablering eller utvidelse av større kjøpesentre. Bestemmelsen gjelder foran eldre reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og kommuneplanens arealplan, dersom disse ikke er i samsvar med fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. Den innebærer at fylkesdelplaner som etter hvert har havnet lenger nede i planhierarkiet løftes opp igjen til øverste nivå fra Med ny regjering ble ansvarsområdet for plan overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og nåværende statsråd signaliserte justeringer av rammebetingelsene for etablering av handel. Dette ble imidlertid aldri gjennomført og statsråden har i stedet vektlagt lokal styring og medvirkning som viktig politisk føring. Det er gjennomført kunnskapsinnhenting gjennom ulike faglige utredninger (TØI, 2014) (Butenschøn 2014), (Asplan Viak, 2014) som har bidratt med ny kunnskap om virkninger av kjøpesenterstoppen. Resultatene har imidlertid vist at det er et sett av faktorer som Vista Analyse 13

16 påvirker utviklingen og det har vist seg vanskelig å avlede kausale sammenhenger. Flere plansaker har de siste årene vært anket inn for departementet. Viktige prinsipper som gjelder som føringer fra departementet er følgende: Mangfoldige byer med variert tilbud (friluftsliv, kultur med mer) Grønne byer med god tilgang gjennom gang, sykkel og kollektive transportmidler Se sammenheng mellom boligbygging, transport, klimagassutslipp, arealbruk, helse og livskvalitet Unngå begrepet plasskrevende varer og i stedet se på det totale omfang av handel i forhold til lokalisering Handel som ikke kan ligge i sentrum, bør ligge så tett som mulig i randsonen av sentrum 2.2 Rammebetingelser for Østfold fylke Fylkesplanen Østfold mot 2050 legger opp til fortetting av eksisterende senterstruktur og har som mål å styrke grunnlaget for kollektive reisemiddelvalg. Det er sterk fokus på samferdselsutfordringene i fylkesplanen. Hovedmål for planen er transporteffektivitet. Funksjonelle og fortettede byer og tettsteder gir ikke bare miljøgevinster, heter det i planen, men er også viktige for verdiskapingen. Det er seks byer i Østfold, hvorav to ligger i Indre Østfold. (Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Moss, Askim og Mysen). Det forventes en sterk befolkningsvekst. Målet for handelsutvikling knytter seg spesielt til fortetting av sentrumsområdene og økt bruk av kollektive transportmidler. Det forventes at sysselsettingsveksten vil komme som kunnskapsbasert næring, noe som er i tråd med forventninger i nær alle regioner med dagpendleravstand til Oslo. Målet er å lokalisere disse arbeidsplassene til sentrum. Handel skal tilrettelegges i sentrumsområdene og i bydelssentrene. Varehandel som kan etableres utenfor bysentrum er trelast/byggevarer, gartneri/hagesentre, biler/motorkjøretøy, hvitevarer og møbler. Det pekes i planen på at dersom styrkingen av sentrumsområdene skal kunne skje så må de skjeve konkurranseforholdene mellom sentrum og kjøpesenterområdene utlignes. Kommunene bes vurdere å samarbeide om regionale parkeringsrestriksjoner for byområdene som også skal gjelde for eksisterende kjøpesentre utenfor sentrum. I Strategisk næringsplan for Indre Østfold (2009) pekes det på seks områdesentre og syv lokalsentra i tillegg til de to byene Askim ( innbyggere) og Mysen (6.000 innbyggere). Visjon for næringsutvikling er knyttet opp mot utvikling av regionen som et attraktivt bolig- og arbeidsmarked. Målet er å utvikle fem regionale næringsområder og utvikle regionen til å bli blant de fem mest attraktive bo- og arbeidsregionene i landet. Det knytter seg også et mål om regionalt samarbeid om næringsutvikling. Et av de fem utpekte næringsområdene er Brennemoen i Eidsberg/Trøgstad. Brennemoen er planlagt for utvikling med plasskrevende handel og næringsvirksomhet. Det er et mål om å videreutvikle dette til et attraktivt område for service og tjenesteytende næringer og opplevelser. 14 Vista Analyse

17 3. Om handel og handelsanalyser 3.1 Marked og forbruk trender og utviklingstrekk På den ene siden har vi de politiske og planmessige rammebetingelser og på andre siden har vi de markedsmessige utfordringene som de planmessige rammene skal stake kursen for. Det har over tid vist seg å ikke være enkel oppgave. Derfor blir det ofte mange dispensasjoner og mange lokale og regionale tilpasninger. Handel og byutvikling har vist seg vanskelig å styre. I dette kapitlet trekker vi opp noen problemstillinger som illustrerer kompleksiteten Utfordringer med spesifikke planbestemmelser Veksten i varehandelsomsetningen (målt i volum) har økt med rundt 40 % siden år 2003 og handleatferden er i stadig endring, noe som viser hvor vanskelig det er å bruke plangrunnlag som bygger på historiske data for planlegging for fremtiden. Det planlegges dermed for morgendagens tilbud basert på gårsdagens situasjon. Handelsanalyser skal være mer oppdaterte og vil beskrive markedsmessig situasjon mer spesifikt. Det er også hensikten med denne analysen. Hovedmålet for offentlige rammebetingelser for handel er å utvikle en bærekraftig senterstruktur i fylkene. By- og tettstedssentre skal være steder for offentlig tjenesteyting, sosiale møteplasser og for handel, service og privat tjenesteyting Bransjeendringer og forbruksendringer Det pågår store bransjeendringer og forbruksendringer. Økt netthandel og stadig flere vareslag i store nye konsepter som etableres i billige bygg er de største utfordringene sammen med lokalisering av boliger og arbeidsplasser rundt byer og tettsteder. I dette avsnittet trekker vi opp de nye utviklingstrendene som gir planfaglige utfordringer. Fremtidsfamilien Fremtidsfamilien har et annet hverdagsliv enn gårsdagens familie. Gårsdagens familie hadde ofte en hjemmeværende mor som brukte byen på formiddagen. Morgendagens familie har to yrkesaktive foreldre som med tidsmessige rammer som krever effektivitet når de skal handle mat og gjennomføre de daglige gjøremål. Endring i vareslag hos de store reduserer omsetning for de små Små endringer innen konseptet plasskrevende varer kan gi store utslag på sentrumshandel. For eksempel tilbyr trelasthandlere tekstil- og interiørvarer og plantesentre tilbyr dyrefór. Fordi trelasthandlere og planteskoler kan etablere seg på billige tomter i billige bygg, vil de ha et konkurransefortrinn fremfor butikker som normalt er lokalisert i dyre lokaler (for eksempel i kjøpesentre). Økt netthandel gir økt prispress. Netthandel i vekst Netthandel bidrar til en stadig sterkere konkurranse på pris. Den er i vekst og forventer å øke mye i årene som kommer. Figur 3-1. Netthandel øker prispresset fordi kunden enkelt søker den tilbyderen som har lavest pris. Og de forretningene som kan lokaliseres i et lager på en billig tomt utenfor sentrale strøk, får et økonomisk fortrinn. Økt prispress gjør det enda vanskeligere å operere med tilbud i dyre lokaler. Det bidrar også til økt press på sentrumshandel der arealprisene er høye. Vista Analyse 15

18 Figur 3-1 Utvikling i omsetning i netthandel. Framskrevet til Per innb. Kilde SSB/Vista Analyse Forbrukse ndringer fra varer mot tjenester Vi ser endringer i forbruket mot kjøp av tjenester på bekostning av varekjøp. Mange kjøpesenteraktører er allerede i gang med å justere innholdet fra varer til tjenester. Dette øker potensialet for et tilbud i sentrum, ikke for varer men for tjenester. Mens planbestemmelsene omhandler handel av varer og ikke handel av tjenester, er det en mis - match mellom planbestemmelser og markedet. Økt etterspørsel etter varer i fabrikkliknende bygg (bog - boxes) Forbruket av varer gikk noe ned i perioden 2008 til 2010 etter å ha vært i jevn vekst siden årtusenskiftet. Forbruket av varer har tatt seg opp igjen i perioden etter 2010 og den prisjusterte veksten fra 2008 til 2013 var på 5,8 prosent. Men dersom vi ser på omsetningen målt per inn bygger (også prisjustert), så har det ikke vært stor vekst i varehandelen fra 2008 til Men ser at veksten har vært særlig stor for de plasskrevende konseptene med bredt vareutvalg Bransjeendringer og forbruksendringer Det pågår store bransjeendringe r og forbruksendringer. Økt netthandel, stadig flere vareslag i store nye handels konsepter som etableres i billige bygg og endring i handleatferd og etterspørsel bidrar til bransjeendringer og forbruksendringer. I dette avsnittet trekker vi opp de nye utvi klingstrendene som gir planfaglige utfordringer. Økt differensiering innen enkeltvise bransjer Det skjer endringer internt innen ulike bransjer. Under har vi eksemplifisert noen bransjer som er i sterk endring. Innen møbelvarehus - kjeder skjer det endringe r. Tre hovedtrekk skiller seg ut: Noen har show - rooms i sentrum med varehenting på byeksterne lager Noen har rene møbelkonsepter uten småvarer Noe utvikler seg i retning av bredt vareutvalg (småvarer, jernvarer mv) Innen sportsbransjen skjer det også endri nger: 16 Vista Analyse

19 Noen konsepter omfatter mega-stores med prisgunstige varer og stort utvalg som presser prisene ned Økende antall nettleverandører innenlands og utenlands. De tradisjonelle sportsforretningene som har ligget i sentrum og i kjøpesentre merker økt press på pris og stadig flere av disse legges ned. Noen konsepter ser ut til spesialisere seg og tilbyr en blanding av spesialvarer og tjenester. Eksempler: Jakt; spesialforretning innen våpen, ammunisjon mv. Langrenn; personlig oppmålt utstyr, teknikk-kurs, treningskvelder og arrangement for eksempel felles reise og service til turrenn. Padling; uttesting og tilpasning av utstyr, teknikk-kurs og fellesturer. Fiske; spesialutstyr flue/agn osv, utleie, kurs og tilrettelegging for fisketurer. Sykkel; testing av utstyr, veiledning og tilpasning av utstyr, felles reise og service til sykkelritt, treningskvelder mv. De store aktørene tar store markedsandeler og de tar samtidig også nisjevarer fra annen faghandel. For dyrebutikkene har salg av fór vært en viktig del av omsetningen. Salg av fór tas i dag over av sportsforretninger og hagesentre. Det skaper store utfordringer for faghandelen. Innen trelasthandelen skjer det økt differensiering som for eksempel: Med et bredere tilbud innen interiør og utstyr, kan trelastbutikkene tilby et større utvalg innen hus og hjem med trelast, fargehandel, interiør, båtutstyr osv. (F eks Maxbo). Vi ser eksempler på trelastlevererandører som leverer prisgunstige alternativer ved å øke sine tilbud innen sektorene VVS, motordrevet hageredskap og landbruk. (F.eks Jula). Noen konsepter har også utviklet store distribusjonssystemer som gjør at de leverer varer over store geografiske områder. (F eks Gausdal landhandel). Sett under ett vil alle disse forholdene gjøre det vanskelig for en arealplanlegger å påvirke situasjonen med de rammebetingelsene de har til rådighet. 3.2 Faglig stor kompleksitet Handelsanalyser og kunnskapsgrunnlag En handelsanalyse kan bestå av flere analyseelementer; tiltaket relatert til planstatus, tiltakets omfang og innhold, kundenes preferanser og adferd og tiltakets konsekvenser for regionsenter og omland. Med de planmessige bestemmelsene fra departementet, vil byplanlegging og byutvikling stå sentralt som overordnet målsetting for handelsetableringer. Det er utfordringene mellom utbyggers (økonomiske) forutsetninger, markedets (innbyggernes) handleatferd og myndighetenes krav som skal sees samlet. Målet er et velfungerende sentrum, et godt og praktisk tilgjengelig handelstilbud med god tilgjengelighet kollektivt og med bil (for de varer der kunden bruker bil). Analysen må derfor omfatte vurderinger på flere temaområder. Klimamålene er også relevant for handelsanalyser på generell basis. Vista Analyse 17

20 Brennemoen. Videreutvikling for plasskrevende varer En handelsanalyse forutsetter derfor e n bred tilnærming og en analyse av den helhetlige plansituasjon. Den største utfordringen er at handelsetablererne følger markedet/kunden, mens forvaltningen søker å bruke handel som virkemiddel for revitalisering/utvikling av byer og tettsteder. Det er i dette krysningspunktet det ofte opp står planmessige uklarheter og utfordringer. Mangel på empiri (faktisk kunnskap) er en utfordring i plansaker innen handel. Og ulike fagmiljøer bruker ulike metoder. Planfaglige miljøer benytter arealmetodikk og urban planning, mens transportfaglige miljøe r benytter transportmodeller, reisemiddelvalg og reisevaneundersøkelser i handelsanalyser. De samfunnsfaglige miljøene trekker inn marked, brukerpreferanser, handleatferd mv. Kunnskapsinnhentingen Kommunal- og moderniserings-departementet har gjennomført de siste årene, har økt kunnskapsnivået knyttet til hva som har skjedd frem til nå (Butenschøn, 2014), (TØI, 2014), (Menon, 2015) (Asplan Viak, 2014) (Asplan Viak, 2014) (TØI, 2014). De fleste av disse analysene har mindre fokus på hvordan løse utfordringene fremover når en legger til grunn de markedsmessige endringer som er i ferd med å skje og som forventes å endre bransjestrukturen vesentlig i årene som kommer. Det gjør både analyse og plan utfordrende. Oppsummert betyr dette at en handelsanalyse kan legge til grunn dekningsgrader, trender/drivkrefter, tettstedsanalyse knyttet opp mot urban kvalitet og den bør se disse analyseresultatene opp mot arealbruk og transport. Dette skaper stor faglig kompleksitet. I det følgende drøfter vi flere detaljer om denne kompleksiteten. Norconsult har gjort en gjennomgang av ulike modeller for handelsanalyser i forbindelse med ny regional plan for byutvikling i Rogaland. (Norconsult, 2013) Det konkluderes med at det i større planprosjekter kreves en mer dynamisk og prosessrelatert løsning enn ved å benytte rene bereg ningsmodeller. Norconsult hevder at det knytter seg så store feilmarginer til ulike beregningsmodeller at de ikke er egnet til å gi fullgode svar på utfordringene. Norconsult hevder i sin rapport videre at sentrumsplanlegging må vektlegges sterkere og det anbefales i rapporten at enkle kvantitative modeller sammen med gode eksempler er bedre egnet. De anbefaler en kombinasjon av metodiske tilnærminger. Det er også slik Vista Analyses handelsanalyser gjennomføres. Vi trekker imidlertid opp enda flere faktorer enn de Norconsult har nevnt. 3.3 Handel og handleatferd Det er til syvende og sist tilstrømming av kunder som er grunnlaget for kommersiell virksomhet. Kundetilstrømning til butikker i bysentrum/tettstedssentrum henger sammen med antall boliger og arbeidsplasser i sentrum. Det er en utfordring for grunnlaget for handel i sentrum at stadig flere virksomheter offentlige og private flytter ut av sentrum og legger seg i sentrums randsone. (Vista Analyse, 2013) Dette trekker mennesker/ kunder ut fra sentrum. TØI har konkludert med at det ikke nødvendigvis er uheldig at handelsetableringer skjer der folk bor, fordi det kan bidra til at omfanget av transport reduseres. (TØI, 2014) Flere eksterne faktorer påvirker utvikling av og bruk av by - og tettstedssentrum, og bidrar til å øke eller redusere grunnlaget for handel svirksomhet. Det kan være topografi, klima, kompakthet samt hvor mange mennesker som er i sentrum (boliger og arbeidsplasser) sammen med tilgjengelighet og ikke minst estetikk. Sentralt i utviklingen av attraktive 18 Vista Analyse

21 handelssteder står også spørsmålet om sentrum som et trivelig sted å være. Se Figur 3-2. Figur 3-2 Faktorer som påvirker folks bruk av bysentrum og lokalsentre 3.4 Analysens oppbygging og metode Kombinasjon av flere metoder Vi benytter flere metoder i tilnærmingen til problemstillingen ved å supplere analyser av kvantitative data med kvalitative analyser av sentrumsutvikling, attraktivitet og funksjonalitet. I denne analysen benyttes Dokumentanalyse Statistisk analyse omsetning, dekningsgrader, framskrivninger Marked og trender empirisk analyse. Statistiske analyser I de statistiske analysene benyttes eget verktøy (VistaVare) for varehandel med statistikk på kommunenivå med tidsserier tilbake til Verktøyet gir framskrivninger, dekningsgrader, forbruksendringer og tallene er prisjustert. Alle tidsserier er basert på innkjøpt statistikk hovedsakelig fra Statistisk Sentralbyrå. Om trender, adferd, markedskrefter og utvikling Vurdering av trender er viktig fordi en politisk beslutning skal være begrunnet i utfordringer som kan komme i fremtiden og ikke alene bygge på historisk statistikk. Handletferd og preferanser er i endring. Analysen gir innspill til stedsanalysen og den danner grunnlag for vurdering av potensialet i tiltaksområdet samt konsekvenser for sentrum. Overføringsverdi fra ulike analyser Tre temaområder påvirker hverandre. Se figuren under. Vi har benyttet statistikk fra næringsanalyser som supplement til handelsanalyse. Det er ikke gjennomført en stedsanalyse. Vista Analyse 19

22 Figur 3-3 Ulike analyser gir ulike innfallsvinkler på den samme problemstillingen Nærings analyse Steds - analyse Handels - analyse 20 Vista Analyse

23 4. Analyse 4.1 Datagrunnlaget Mye av grunnlaget for denne analysen finner vi i statistiske fakta. Vista Analyse har utviklet en rekke databaser og statistiske verktøy som er benyttet i analysen. Vi vil benytte følgende databaser: VistaVare Vistas analyseverktøy for varehandelsutvikling og senterstruktur Osaker Vistas analyseverktøy av næringslivets lokaliseringsmønster etter arealbruk. KomStat Vistas analyseverktøy for kommunestatistikk 4.2 Utvikling i varehandelen Handel og dekningsgrader VistaVare er en database over kommune- og bydelsfordelt omsetningsstatistikk for varehandel. Databasen viser omsetning totalt og per innbygger, handelslekkasje og import, dekningsgrader og detaljert oversikt ned til enkelte vareslag. Vi har områdeinndelinger for landet, fylker, handelsregioner, kommuner og bydeler for utvalgte byer. Databasen oppdateres årlig tilbake til år 2000 og er prisjustert. Vi har definert egne varehandelskategorier basert på SSBs offisielle 5-siffret nacekodeinndeling. Disse varehandelskategoriene har som formål å vise hvordan varehandelen fordeler seg på ulike typer varehandel som har ulike kvaliteter, blant annet når det kommer til arealbehov. Det er mulig å se hvordan handelen i et område fordeler seg mellom ulike kategorier og områder og dermed identifisere hvor og hvilken type handel som har en fordel og hvor og hvor og hvilken som er utsatt. Nacekodeinndelingen (næringskodene) for de egendefinerte kategoriene vises i vedlegg. SSB oppgir ikke data dersom det er tre eller færre aktører i en næringskode i ett område/kommune. Derfor er det ikke alltid det er oppgitt tall for enkeltbransjer i kommunen, selv om det er omsatt varer i denne kategorien. Dette gjør det nødvendig å legge inn noen forutsetninger i beregningen av kategoriene. Hvordan kategoriene er beregnet vises med fargekoder og kommentarer. Egendefinerte varehandelskategorier: 1. Detaljhandel totalt - minus drivstoff til motorvogn 1. Detaljhandel totalt - minus drivstoff til motorvogn, postordre og netthandel 2. Dagligvarer 3. Jern/bygg og farge 4. El. Husholdning, interiør og innbo 5. Bok, leker, fritid og sport 6. Utvalgsvarer 7. Bredt vareutvalg (minus mat) 8. Blomster/planter m.m. 9. Netthandel 10. Plasskrevende-samlekategori Vista Analyse 21

24 4.2.2 Utvikling i omsetning fra 2008 til I dette kapittelet presenterer vi utviklingstrekkene i varehandelen i regionen fordelt etter kommuner. Vi ser av Figur 3-3 under at det er Askim som har tatt markedsandeler de siste årene, mens Eidsberg har tapt markedsandeler. Spydeberg har hatt en betydelig omsetningsnedgang, mens Rakkestad har holdt seg på samme omsetningsnivå. Tallene er prisjustert. Ser vi på utviklingen målt i omsetning per innbygger og relatere utviklingen til utviklingen i landet og fylket (etter snitt), så ser vi at hele Indre Østfold taper markedsandeler. Eidsberg lå over landssnittet i 2008, mens kommunen i dag ligger under snittet for landet, og nærmer seg snittet for fylket. Askim derimot har tatt markedsandeler de siste årene målt etter snitt per innbygger. Men ingen av de to kommunene har en regional posisjon. I så fall skulle de hatt et snitt som ligger over snittet for fylket. I Figur 4-2 ser vi at Askim/Mysen handelsregion ligger under snitt for både fylke og land. Det er altså en underdekning i Indre Østfold og regionen taper også markedsandeler. Figur 4-1 Omsetning av «detaljhandel totalt - minus drivstoff til motorvogn» for utvalgte kommuner. Prisjustert Utvikling Vista Analyse

25 Figur 4-2 Omsetning per innbygger av «detaljhandel totalt - minus drivstoff til motorvogn» for utvalgte kommuner, Askim/Mysen handelsregion, Østfold og landet. Prisjustert Utvikling I figurene under har vi visualisert situasjonen i kart. Kartillustrasjonene viser at regionsenteret i Askim og Mysen/Slitu fungerer som handelssenter for et større omland. Og desto lenger unna regionsenteret vi kommer, desto lavere er omsetningen. Dette gjelder også om vi ser på snitt per innbygger. Vista Analyse 23

26 Figur 4-3 Omsetning av «detaljhandel - minus drivstoff til motorvogn». Omsetning totalt til venstre og per innbygger til høyre. Per kommune Utvikling i omsetning etter vareslag. I det følgende ser vi nærmere på omsetning etter vareslag etter kommune. Aremark har i al hovedsak omsetning av dagligvarer og varer med bredt vareutvalg sammen med en liten andel utvalgsvarer. Figur 4-4 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Aremark. Prisjustert Utvikling Vista Analyse

27 Marker kommune har en tilsvarende situasjon, med mest omsetning innen dagligvarer og en lav andel andre varer. For Marker er det fritidsvarer som slår ut. Figur 4-5 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Marker. Prisjustert Utvikling Rømskog har som Aremark i all hovedsak omsetning innen dagligvarer og tilbud med bredt vareutvalg, mens Trøgstad har en liten andel utvalgsvarer. Figur 4-6 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Rømskog. Prisjustert Utvikling Vista Analyse 25

28 Figur 4-7 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Trøgstad. Prisjustert Utvikling Med økende befolkningsmengde, øker også omsetning og dermed også tilbudet. Spydeberg har et noe bredere utvalg, men omsetningen her har vist en sterkt nedadgående tendens. Spydeberg er i ferd med å miste sin posisjon som handelssted. Med økt tilbud i Askim og Mysen/Slitu og kortere avstand til store handelssteder i Akershus og Oslo, er det nettopp de minste kommunene og de minste handelsstedene som taper markedsandeler raskest. Omsetningen i Askim ser ut til å gå på bekostning av Spydeberg. Det er handelsstedene med høyest omsetning som overlever i dagens marked der pris blir stadig viktigere og der avstandene reduseres med bedre veier (kortere avstand målt i tid). 26 Vista Analyse

29 Figur 4-8 Omsetning per innbygger av ulike vare grupper i Spydeberg. Prisjustert Utvikling Askim har hatt en omsetningsvekst målt per innbygger i perioden fra 2010 til Det er positivt at omsetningen innen utvalgsvarer er i vekst og det tyder på at Askim holder en posisjon innen s entrumsbasert handel. Det gir et godt grunnlag for sentrumsutvikling og attraktivitet i byen. Men figuren under viser også at Askim tar markedsandeler innen kategorien plasskrevende varer. Det er en relativt god bredde i varehandelstilbudet i Askim, selv o m snittet ligger på kroner. Det er lavere enn i kommunene i Akershus. Handelslekkasjen til Sverige er imidlertid stor og slår naturlig ut i statistikken. Eidsberg har hatt en vekst innen samlekategorien plasskrevende varer, men nedgangen i omsetning ser ut til å skyldes nedgang i jern, bygg og farge samt utvalgsvarer. Eidsberg skulle hatt en vekst i omsetning innen plasskrevende varer ettersom avlastningssenteret ligger nettopp i denne kommunen. Mens Skiptvedt primært har tilbud i dagligvarer og tilbud med bredt utvalg, har Rakkestad har et bredere t ilbud og kommunen holder også sin posisjon som handelssted for sine innbyggere. Askim holder posisjonen som handelssted, og for utva lgsvarer spesielt. Eidsberg holder posisjonen som handelssted for plasskrevende varer, men taper andeler i omsetning i varehandel på generell basis. Vista Analyse 27

30 Figur 4-9 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Askim. Prisjustert Utvikling Figur 4-10 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Eidsberg. Prisjustert Utvikling Vista Analyse

31 Figur 4-11 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Skiptvet. Prisjustert Utvikling Figur 4-12 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Rakkestad. Prisjustert Utvikling Vista Analyse 29

32 Figur 4-13 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Hobøl. Prisjustert Utvikling Figur 4-14 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Askim/Mysen handelsregion. Prisjustert Utvikling Vista Analyse

33 Figur 4-15 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Østfold. Prisjustert Utvikling Figur 4-16 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Norge. Prisjustert Utvikling Vista Analyse 31

34 4.3 Utvikling i sysselsetting i dette kapitlet ser vi nærmere på næringsutviklingen og har et spesielt blikk på hvordan utviklingen i sysselsetting i varehandelen utvikler seg i forhold til andre kommuner og fylket Egenkategorisert inndeling Databasen vi benytter for å illustrere utvikling i sysselsetting sorteres etter et femsiftret NACE-kodenivå etter arealbruk og arealbrukspreferanser. Inndelingen har seks hovedkategorier og statistikken har utelatt enkeltmannsforetak og foretak med kun en ansatt. Kunnskapsbedrifter - kontorbedrifter Ressursbasert produksjon produksjon basert på stedegne ressurser (naturressurser og infrastruktur) Flyttbar produksjon produksjon som forflytter seg til andre geografiske områder eller punkter når rammebetingelsene endres. Kundeintensiv handel og service Arealintensiv handel og service Offentlig forvaltning og tjenester offentlig virksomhet unntatt barneskoler og barnehager. Disse kategoriene går på tvers av hovedkategoriene i NACE-inndelingen til SSB for bedre å ivareta variasjoner i kompetanse, lokalisering og arealbruk. I det følgende gis en definisjon av de ulike kategoriene. Basert på at vi ikke har tilgang på regnskapsdata for offentlig virksomhet ser vi bort fra den kategorien. Kunnskapsbedrifter Kunnskapsbedriftene (kontorarbeidsplassene) kjennetegnes av effektiv arealbruk og de egner seg godt for sentrumslokalisering der arealknappheten er størst og der de kollektive transportmidlene er best. Erfaringer fra andre byer har vist at det ikke nødvendigvis er slik. Vista Analyse har påvist i blant annet Mosseregionen og i Akershus at også kunnskapsbedrifter lokaliserer seg i byenes randsone. (Vista Analyse, 2014) (Vista Analyse, 2014) Ressursbasert produksjon I denne kategorien inngår produksjonsbedrifter som er avhengig av å være lokalisert ved ressursene, det vil si naturressurser eller logistikk-knutepunkt som havner, godsterminaler eller flyplasser. Dette er virksomhet det er vanskelig å flytte. Kategorien er interessant i et arealbruksperspektiv fordi den synliggjør hvilke arbeidsplasser som er lite fleksible og dermed ofte også stabile arbeidsplasser. I denne kategorien inngår for eksempel transportselskap og landbruksrelatert virksomhet med store produksjonskvantum, flyplassrelatert virksomhet og havneavhengig virksomhet. Flyttbar produksjon Produksjonsbedrifter og lagervirksomhet legger beslag på stadig større areal i områder rundt byene etter hvert som de flytter ut av bysentrum. Virksomheter trekker ut i landbruks-, natur- og friluftslivsområder rundt byene som følge av lavere arealkostnader eller bedre tilgjengelighet til hovedveinettet. Dette er en relativt fleksibel næringskategori med hensyn til lokalitet. Næringer i denne kategorien er typisk følsomme for tomtepriser og infrastruktur og dermed følsomme for framtidig arealbrukspolitikk. Eksempler på bransjer er arealintensive produksjonsbedrifter som ikke er avhengig av stedsspesifikk 32 Vista Analyse

35 Brennemoen. Videreutvikling for plasskrevende varer ressurstilgang, entreprenører/anlegg, håndverksbedrifter. engros/lager, verksted, budsentraler og Handel og service kundeintensiv Publikumsrettet virksomhet innen handel og service er definert som egen kategori. Lokaliseringspreferansene har gjerne vært nær bolig områder, arbeidsplasser eller transportårer. Områder som er lett tilgjengelig med privatbil har vært særlig attraktive, men handelen i bysentrum har også hatt en vekst de senere år. Politiske føringer har søkt å bidra til at virksomheter i større grad legg es ved kollektive transportknutepunkt. Eksempler er utvalgsvarer, kjøpesentre og ulike tjenester rettet mot publikum.. Handel og service arealkrevende Spesifikke føringer er lagt for areal- og plasskrevende virksomheter innen handel og service gjennom rikspolitisk bestemmelse. Fra 2008 ble denne gitt juridisk kraft. Lave arealpriser og tilgang til kunder gjennom transportårer (biltransport) er viktige for lokaliseringsvalgene for arealkrevende handel og servicenæringer. Kategorien er likevel fleksibel mht lokalisering. Eksponering kan være viktig. Bransjene ligger ikke nødvendigvis sentrumsnært, og er ofte samlokalisert med lignende virksomheter. Eksempler på slike områder finner vi ved Furuset/Alna/Ulven i Oslo, Vestby langs E6 sør for Oslo, Ringsaker og Hamer langs E6 og i Lillehammer ved E6. For Indre Østfold finner vi mange langs E18. Eksempler på bransjer i denne kategorien er hagesentre, salg av motorkjøretøy, trelast, landbruksmaskiner, møbler og båter Utvikling i sysselsetting Askim og Eidsberg har flest sysselsatte, med Rakkestad som nummer tre. Eidsberg har litt flere sysselsatte innen arealkrevende handel og service og flyttbar produksjon, mens Askim har flere sysselsatte innen kundeintensiv handel. Dette er i tråd med intensjonene i regional str ategi der Eidsberg har området som er avsatt som regionalt avlastningssenter. Tilsvarende ser vi at den prosentvise andelen er høyere for Eidsberg enn Askim for produksjon og arealkrevende handel. Men også Rømskog har en stor andel innen ulik arealkrevende virksomhet. Den arealkrevende handelen og produksjonen er normalt lokaliser t langs de store transportårene og det er derfor det er viktig at de er konsentrert til noen områder (kommuner). Vi ser at fylkets strategi knyttet til lokalisering av plasskrevende handel har gitt Eidsberg en posisjon innen disse næringskategoriene. Med kommunens tilgang til attraktive arealer langs E18 får man samtidig en regional situasjon der handelen konsentreres mot hovedveien med god eksponering. Dette gir økt regional attraksjonskraft og bedre posisjon som handelssted langs E18 i konkurranse med tilbudene i Ås, Ski og Sverige. Se Figur 4-17 og Figur Eidsberg har en høy andel sysselsatte innen arealkrevende handel og arealene langs E18 gir en god mulighet for å profilere seg som er regionalt handelssted i konkurranse med andre handelssteder langs E18 (Ås og Sverige). Vista Analyse 33

36 Figur 4-17 Antall sysselsatte fordelt på næringer i hver kommune Figur 4-18 Andel sysselsatte fordelt på næringer i hver kommune I figurene med kart under ser vi at andelen sysselsatte i arealkrevende handel er høy for Eidsberg sammenliknet med andre kommuner i Østfold. Men vi ser også i kartet til høyre i Figur 4-19 som viser utviklingen fra 2008 til 2015 at mange kommuner taper andeler mot Fredrikstad. Fredrikstad har hatt en betydelig utvikling innen plasskrevende varer i Dikeveien og etter hvert også på FMV (Fredrikstad Mekaniske Verksted). Askim 34 Vista Analyse

37 tar noe m arkedsandeler også innen plasskrevende, mens Eidsberg har tapt. Dette er ikke i tråd med intensjonene i regional plan. Eidsberg har tapt markedsandeler innen arealkrevende handel målt etter antall sysselsatte. Motsatt har Askim hatt en økning i antall ansatte i arealkrevende handel. Figur 4-19 Andel sysselsatte (2015) og endring i antall sysselsatte i arealkrevende ha ndel og service Mens Eidsberg har en svært høy andel sysselsatte innen kategorien flyttbar produksjon (produksjon som er arealkrevende), men også her taper Eidsberg andeler. Trøgstad, Rømskog og Aremark har en økning i antall sysselsatte. Figur 4-21 viser andel sysselsatte i kundeintensiv handel. For denne kategorien skulle Askim i prinsippet stå sterkest. Det vises også i venstre del av figuren. Men når vi ser på utviklingen fra 2008 til 2016 ser vi at Askim taper arbeidsplasser innen kundeintensiv handel. Som regionsenter burde Askim tatt en sterkere posisjon innen kundeintensiv handel. Antagelig er konkurransen mot Ski, Vestby og Oslo for stor. Vista Analyse 35

38 Figur 4-20 Andel sysselsatte (2015) og endring i antall sysselsatte i flyttbar produksjon Indre Østfold har utfordringen i både arealkrevende handel der Eidsberg mister arbeidsplasser innen arealkrevende handel, mens Askim taper andeler innen kundeintensiv handel. Askim og Eidsberg har mistet arbeidsplasser også innen offentlige arbeidsplasser og kunnskapsbedrifter. Indre Østfold har dermed en stor utfordring i å opprettholde arbeidsplasser. Med økt potensial for boligutvikling er det viktig å styrke tilbudet av varer og tjenester. 36 Vista Analyse

39 Figur 4-21 Andel sysselsatte (2015) og endring i antall sysselsatte i kundeintensiv handel og service Figur 4-22 Andel sysselsatte (2015) og endring i antall sysselsatte i kunnskapsbedrifter Vista Analyse 37

40 Figur 4-23 Andel sysselsatte (2015) og endring i antall sysselsatte i offentlig forvaltning Potensial for næringsutvikling. Vista Analyse har utviklet en database med kommunestatistikk for alle kommuner i Norge. Den gir samlet sett et bilde av hvor attraktiv kommunene er for næringsutvikling. I databasen har vi tatt med følgende statistiske temaområder: Pendling Demografi/befolkning Befolkning Inntekt Ledighet Nyetablering Nedleggelser Konkurser Privat sysselsetting Sykefravær Andel ikke sysselsatte Uføre Utdanning Fritidsboliger I denne analysen har vi trukket ut noen faktorer som er relevant for problemstillingen Utviklingen i faktorer som har betydning for næringsutvikling Folketallet stiger i regionen. Figur Det er Askim, Eidsberg, Rakkestad og Hobøl som tar vekst. Men det er en betydelig utpendling i regionen og det illustrerer at Indre Østfold er et boligmarked for et omkringliggende arbeidsmarked. Prognosene for befolkningsvekst er gode. Arbeidsledigheten går ned og det tyder også på en god tilgang til arbeidsmarkedet utenfor regionen. Figur Vista Analyse

41 Figur 4-24 Oversikt over antallet som bor og jobber, pendler ut og pendler inn i kommunene i regionen, 2015 Figur 4-25 Befolkningsutvikling i regionen, Vista Analyse 39

42 Boligmarkeder har et stort næringsmessig potensial innen husholdningsrettet tjenesteyting og salg av varer. Eidsberg og Askim bør styrke sin posisjon innen disse næringene. Figur 4-26 Befolkningsutvikling landet og - prognose 2040 i Askim kommune sammenlignet med Figur 4-27 Befolkningsutvikling med landet og - prognose 2040 i Eidsberg kommune sammenli gnet 40 Vista Analyse

43 Figur 4-28 Arbeidsledighet, utvalgte kommuner og landet Vista Analyse 41

44

45 Bibliografi Asplan Viak 2014 Arealbruk i byområder Asplan Viak 2014Veileder for fortettingsanalyser i knutepunktsområder Eidsberg kommune 2015 Planskisse Brennemoen Meieritomta Menon 2015 Samspill mellom by og omland Norconsult 2013 Modell for handelsanalyser (Forprosjekt) TØI 2014 Detaljvarehandel i 20 bykommuner1303/2014 TØI 2014 Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service?1334/2014 Vista Analyse 2013 Næringsutvikling i Osloregionen - vekstmuligheter i alternative utbyggingsmønstre2013/05 Vista Analyse 2014 Samfunns- og næringsanalyse for Mosseregionen Vista Analyse 43

46 Vedlegg Egendefinerte varehandelskategorier, beregning basert på nacekoder og kommentarer Egendefinerte kategorier Pluss Minus Overlapp 1 Detaljh. totalt - minus drivstoff til motorvogn 47 Detaljh Detaljh. drivstoff til motorvogner 1 Detaljh. totalt - minus drivstoff til motorvogn, postordre og netthandel 47 Detaljh Detaljh. drivstoff til motorvogner Postordreh. og handel via Internett 2 Dagligvarer Butikkh. bredt utvalg nær.midler m.m. Hvis finnes, ellers Spesialforr. nær.- og nytelsesmidl. 3 Jern/bygg og farge Butikkh. tekstiler og utstyrsvarer Butikkh. jernv., fargev. og glass Byggvarehus m.m Butikkh. trelast Butikkh. byggevarer el Butikkh. tapet/gulvtepper/gardiner 4 El. Husholdning, interiør og innbo 47.4 Butikkh. med IKT-utstyr Butikkh. el. hush.apparater Butikkh. møbler/belys.utstyr m.m Butikkh. møbler 5 Bok, leker, fritid og sport 47.6 Butikkh. med bøker, musikkart. etc. 6 Utvalgsvarer Inkluderer blomster/planter dersom færre enn tre forhandlere i Annen butikkhandel Butikkh. blomster/planter m.m Torghandel 7 Bredt vareutvalg (minus mat) 47.1 Butikkh. med bredt vareutvalg Hvis finnes, ellers lik null Butikkh. bredt utvalg nær.midler m.m. 8 Blomster/planter m.m Butikkh. blomster/planter m.m. 9 Netthandel Postordreh. og handel via Internett 10 Plasskrevende-samlekategori Byggvarehus m.m Butikkh. trelast Butikkh. byggevarer el Butikkh. møbler Butikkh. blomster/planter m.m. 44 Vista Analyse