RAPPORT. Handels- og sentrumsanalyse Sande i Vestfold 2014/41. Hanne Toftdahl

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT. Handels- og sentrumsanalyse Sande i Vestfold 2014/41. Hanne Toftdahl"

Transkript

1 RAPPORT 2014/41 Handels- og sentrumsanalyse Sande i Vestfold Hanne Toftdahl

2 Dokumentdetaljer AS Rapporttittel ISBN Forfatter Dato for ferdigstilling Prosjektleder Oppdragsgiver Publisert Rapport nummer 2014/41 Sentrumsanalyse Sande i Vestfold Hanne Toftdahl November 2014 Hanne Toftdahl Klokkerjordet Utvikling A/S og Sande Meieri Handelslag A/S analyse.no

3 Forord Sande Meieri Handelslag A/S og Klokkerjordet Utvikling AS er grunneier til et utviklingsområde i Sande sentrum. Denne analysen er et ledd i planlegging og regulering av området til bolig med noe handel. Som ledd i planene er det et ønske å etablere en stor dagligvareforretning med ferskvare i boligområdet fordi dagens butikk ikke har utvidelsesmuligheter og fordi en ser for seg annet innhold i eksisterende butikklokaler i sentrum ved torget. Det knytter seg to problemstillinger til tiltaket. Det ene er utvikling av tomten i sentrum og det andre er hvorvidt det er markedsgrunnlag for en større dagligvare i Sande sentrum. Ole Jonny Lofsberg har vært oppdragsgiver kontaktperson. Hanne Toftdahl, partner i As har gjennomført oppdraget. Hanne Toftdahl Økonomisk geograf Prosjektleder AS 1

4

5 Innhold Forord... 1 Hovedpunkter Innledning Oppgaven Analyser og rammebetingelser Begreper benyttet I analysen Problemstilling Innledning Planmessige føringer Innledning Nasjonale føringer Overordnete føringer Rikspolitisk bestemmelse Planmessige føringer lokalt og regionalt Regional plan Kommuneplan Tiltaket Teori og metode Innledning Generelt om handelsanalyser og ulike analysemetoder Handelsanalyse og konsekvenser av tiltak Departementets krav til handelsanalyser Metodisk valg Statistisk analyse Arealbruksanalyse Urban kvalitet arealbruk SWOT- analyse Oppsummert Hvordan påvirker handel sentrum og omvendt Om handel Dagligvarer Klokkerjordet Hva har betydning for et attraktiv sentrum?

6 6.1 Innledning Hvordan skape den gode by med attraktive møteplasser? Sol og hygge Det kan ikke bli trangt nok Den italienske piazzaen Boliger og kontorarbeidsplasser inn I byen Små butikkenheter og åpen fasade gir urbanitet Velg noen viktige gangakser Oppsummert Trender og drivkrefter Forbruket øker Oppsummert Anbefaling Utfordringer med dagens lokalitet Muligheter ved Torget og Meierigården Handelsomfang Tidligere analyse Nye tall Oppsummert Oppsummert Figurer: Figur 1-1 Illustrasjon fra kommuneplan. Nytt Sande sentrum Figur 2-1 Eksempel på en storhandelspark. Varnaveien, Moss kommune Figur 3-1 Sentrum og sentrumssone Sande Figur 3-2 Kommuneplanens arealdel. Sande Figur 3-3 Befolkningsprognoser Sande. Kilde; Kommuneplan Figur 5-1 Faktorer som påvirker handleatferd Figur 5-2 Forhold som påvirker handleatferd. Noen eksempler Figur 5-3 Ulike kategorier handelstilbud Figur 5-4 Lokalisering etter kategori Figur 5-5 Torget i Sande sentrum med tiltakshavers dagligvareforretning i bakgrunnen

7 Figur 5-6 Alternativ utvikling av Klokkerjordet. Områdeplan. Næring nord Figur 5-7 Alternativ utvikling av Klokkerjordet. Detaljplan. Næring syd Figur 6-1 Møteplass i Oslo. Ved Nationaltheatret stasjon Figur 6-2 En festplass som mangler møteplasser i hverdagen Figur 6-3 Utviklingen i detaljhandelsomsetningen i perioden Nasjonale tall Figur 6-4 Endring i forbruksmønster fra 2005 til Nasjonale tall Figur 6-5 Endring i omsetning i detaljhandelen. Etter kategorier. 2005=100. Nasjonale tall Figur 6-6 Dagens torg. Små blomsterkasser og en mur som kunne vært sitteplass Figur 6-7 En av bilene som strever med å levere varer i Sande sentrum Figur 6-8 Traileren som leverer ferskvarer kommer nesten ikke frem Figur 6-9 Det er trangt om plassen Figur 6-10 Kjernefamilien bruker bil Figur 6-11 Inngangspartiet er et gullegg for alternativ publikumsrettet virksomhet med potensial for utvikling i gateplan Figur 6-12 Med blomster, fontene, fortauskafe kan torget blomstre Figur 7-1 Utvikling i omsetning i varehandelen for 2008 til Per kommune. Prisjustert for Figur 7-2 Dagligvareandelen av total varehandelsomsetning. Etter år. Kommune, fylke og land Figur 7-3 Utvikling i omsetning av dagligvarer etter snitt per innbygger. Prisjustert. Etter år. Kommuner og land. Prisjustert Figur 7-4 Utvikling i omsetning av utvalgsvarer etter snitt per innbygger. Prisjustert. Etter år. Kommuner og land. Prisjustert Figur 7-5 Utvikling i omsetning av kategorien bredt vareutvalg etter snitt per innbygger. Prisjustert. Etter år. Kommuner og land. Prisjustert

8

9 Hovedpunkter Denne rapporten er en analyse av potensialet for utvikling i eksisterende bygningsmasse til Sande Meieri i Sande sentrum, som i dag er dagligvarebutikk med ferskvare (Meny). Eiendommen har lav tilgjengelighet for dagligvareleveranser (semitrailere) og bygget er ikke tilfredsstillende som ferskvarekonsept slik forretningen drives i dag. Tiltakshaverne søker annen lokalisering av et tilsvarende dagligvarekonsept med et større format, mens det fra kommunens side er viktig med aktivitet i sentrum. Hvordan kan disse ulike ønskene forenes? Og hva er kritiske suksessfaktorer for et pulserende liv i Sande sentrum. Kommuneplanen for har en tydelig differensiert arealbruksstruktur. Planen er en illustrasjonsskisse som viser mulig arealdisponering i sentrum, men den er ikke juridisk bindende. Sentrum har et godt avgrenset område for sentrumsformål, mens boliger ligger i randsonen nord og sør for sentrum og ved stasjonen. Næring ligger lenger ute. Elva utgjør et potensial for grøntstruktur for friluftsliv og området nord og sør for sentrum disponeres til tjenesteyting. Området Klokkerjordet er avsatt for fremtidig tjenesteyting og boligformål. Området kan i følge planen gi arealer til offentlig formål koblet til sentrum og Hagaområdet. Tiltakshaver har to alternativer til utvikling på Klokkerjordet, med henholdsvis næring(dagligvare) i nord eller syd. Tiltakshaver ønsker en regulering på Klokkerjordet som omfatter både bolig og næring. Med utvikling av sentrum som viktig møteplass for innbyggerne i kommunen, vil de store byggene (big- boxes) som vi ser en bransjeglidning mot, kunne lokaliseres ved Klokkerjordet som er egnet for utvikling av noe plasskrevende sentrumsnær virksomhet. Med et forventet økt befolkningsgrunnlag fra og opp mot for Sande i planperioden fram mot 2040 vil det forventes en økt behov for supersentre og bransjesentre i Sande. Å lokalisere dette innenfor sentrumssonen, og med god tilgjengelighet med bil kan gi Sande et fortrinn. I området fra torget, mot inngangspartiet på dagens Meny og videre ned til elvestien, ligger et potensial for videre urban utvikling dersom det løses på en publikumstilpasset måte. Men det må elementer av opplevelse inn i bybildet. Menybygget kan åpne med butikkfasade mot gateplan for småbutikker. Inngangspartiet kan være inngang til fortauskafe og andre og tredje etasje kan være små leiligheter. Torget kan oppgraderes med blomster, sitteplasser og tilpasses til hverdagsformål. En storkiosk kan være aktuelt i dagens dagligvareforretning. Sande har hatt en liten omsetningsvekst i perioden fra 2008 til Det er har samtidig vært en forbruksvekst i perioden slik at etterslepet fortsatt er stort. Med handelslekkasje for dagligvarer, har Sande en utfordring i å tilrettelegge for et bedre 1 Kommuneplan. Arealdel Sande kommune 7

10 tilbud. Folk ønsker å handle mat der de bor. Med nær innbyggere i dag og på sikt, bør det være et mål å tilby full dekning av dagligvarer i hjemkommunen. Og det bør legges til rette for plasskrevende virksomhet i sentrums ytre sone. 8

11 1. Innledning 1.1 Oppgaven Denne rapporten er en analyse av potensialet for utvikling i eksisterende bygningsmasse til Sande Meieri i Sande sentrum, som i dag er dagligvarebutikk med ferskvare (Meny). Eiendommens har lav tilgjengelighet for dagligvareleveranser (semitrailere) og bygget er ikke tilfredsstillende som ferskvarekonsept slik forretningen drives i dag. Tiltakshaver søker annen lokalisering av et tilsvarende dagligvarekonsept med et større format, mens det fra kommunens side er viktig med handel i sentrum. Hvordan kan disse ulike ønskene forenes? Og hva er kritiske suksessfaktorer for et pulserende liv i Sande sentrum. Tiltakshaver ønsker å utvikle Klokkerjordet mellom tidligere E- 18- trase og Hagaveien til boligformål samt dagligvare og tiltakshaver ønsker samtidig å redusere tilbudet av dagligvare til et langt enklere konsept (storkiosk el l) i sentrum. Sande sentrum fremstår i dag som et moderne og attraktivt sentrum. Handlegater, torg og møteplass, busstasjon i sentrum og et torg som godt eksponert for sol. Barne- og ungdomsskolen nær sentrum har gangakser til torget der det er busstasjon. Dette gir et godt grunnlag for aktivitet og sirkulasjon i sentrum. Utfordringene knytter seg derimot til andre tilbud i store handelssentra i regionen. Både Drammen og Eiker med Buskerud Storsenter og Gulskogen sammen med Liertoppen og tilbudet i Sandvika og Asker har store nedslagsfelt som påvirker potensialet i Sande. Denne analysen omhandler Sandes potensial som handelssted sett i lys av det øvrige tilbudet i regionen og konsekvenser av å tilrettelegge for dagligvarehandel på Klokkerjordet. 1.2 Analyser og rammebetingelser Det foreligger en handelsanalyse fra Sande kommune har en ambisjon gjennom kommuneplanen 3 om følgende for Sande sentrum: Levende sentrum Elva i sentrum Kompetanseoppbygging Det er store ambisjoner for utvikling av Sande og av sentrum spesielt. Klokkerjordet som ligger inne med betydelig boligutbygging på kommuneplanens forside, utgjør en 2 Rambøll Kommuneplan Sande kommune 9

12 Handels- og sentrumsanalyse Sande i Vestfold viktig del av utviklingspotensialet i Sande sentrum. Klokkerjordet inngår som en del av sentrum i kommuneplanen for Figur 1-1 Illustrasjon fra kommuneplan. Nytt Sande sentrum. Vestfold fylkeskommune har en egen regional plan for handel og sentrumsutvikling4 med regionale virkemidler. 1.3 Begreper benyttet I analysen Begreper som benyttes i analysen er: o Kundeomland nedslagsfelt Ulike butikker baserer sitt tilbud på ulike kundeomland/nedslagfelt målt i forventet omsetning pr innbygger. Mens en bilforhandler trenger store kundeomland for sin virksomhet, vil en dagligvare i nærbutikk basere sin virksomhet på en liten lokal kundegruppe. Butikkstørrelse vil alltid være tilpasset et forventet kundeomlandet/nedslagsfelt. Potensiell etterspørsel per innbygger tilpasses deretter nødvendig omsetning pr kvadratmeter. Billig bygningsmasse kan ha lavere omsetning pr kvadratmeter butikkflate. o Bruksareal Kommunen benytter bruksareal som begrep i sin arealoversikt. Fellesareal er inkludert i begrepet bruksarael når kommunen gir arealoversikt i kjøpesenter, mens fellesareal naturlig nok ikke inngår i strøksgatevirksomhet. Da vil fellesareal være utendørs i gateplan. I departementets metodeveileder er det brukt begrepet bruksflate. 4 Vestfold fylkeskommune. Regional plan for handel og sentrumsutvikling I Vestfold Vista Analyse

13 o Big- boxes - fabrikkliknende bygg som normalt er lokalisert i sentrums randsone eller på egne avlastningsområder for plasskrevende varer. På grunn av økende konkurranse på pris er det en bransjeglidning mot slike konsepter. 11

14 2. Problemstilling 2.1 Innledning I denne analysen omhandles to forhold; sentrumsvirksomhet og sentrumsnær virksomhet. Handel i bysentrum omfatter kjøpesentre, handelshus og strøksgatevirksomhet beliggende i et definert og avgrenset bysentrum. Handel i bysentrum baseres som regel på frakt av varer hjem med kollektive transportmiddel. Det skal være begrenset parkeringskapasitet i sentrum og det er begrenset mulighet for å frakte varer til butikk i sentrum (med for eksempel semitrailere). Handel i sentrumsnære områder eller i randsonen er gjerne handelshus, dagligvareforretninger eller avlastningssentre for plasskrevende virksomhet som baserer sin virksomhet på frakt hjem med bil. Strøksgatevirksomhet er småbutikker i gateplan. Fordi folk går mellom butikkene, kan hver butikk ikke være for store eller ta for stor andel av gateplanet. Sentrumsnær handel eller randsonehandel har ulik karakter. Det kan variere fra handelsparker, stormarked eller kjøpesentre med detaljhandel av utvalgsvarer. Det fysiske uttrykket av handelsparker er ofte enkeltstående box- bygg (big- boxes) eller de mer moderne former der en lang rekke med bygningsbokser har hver sin inngang, slik vi ser langs Varnaveien i Moss/Rygge. Figur 2-1. Kommersielt vil omsetningen per kvadratmeter normalt ligge under NOK ,- og ofte helt ned i NOK per kvadratmeter med unntak av dagligvareforretninger som har høyere omsetning. Storhandelsparker er kjennetegnet med billig bygningsmasse med lav husleie. Det gir store konkurransemessige fortrinn. Kapitalvarer som elektro og møbler ligger normalt i storhandelsparker. Det er langt færre kunder innom hver butikk i snitt per dag enn i kjøpesentre, men omsetningen per kunde er høy. De senere årene har omsetningen i slike handelsparker økt samtidig som vareutvalget har økt i omfang som følge av bransjeglidning. Figur 2-1 Eksempel på en storhandelspark. Varnaveien, Moss kommune. Håndteringen av slike strukturer har vist seg vanskelig i plansammenheng, ikke minst på grunn av bransjeglidning og utvikling av nye handelskonsepter. Svært mange dagligvareforretninger ligger i dag i bog- boxer dels fordi det er sterk konkurranse på pris og dels fordi de er godt egnet for hyppig vareleveranse, kjølelager og retur av avfall. Det er imidlertid helt klart at strukturene er uegnet i en god urban sentrumsstruktur enten byggene står alene eller samlet slik bildet fra Moss viser. 12

15 3. Planmessige føringer 3.1 Innledning I dette kapitlet gjennomgås føringer for utvikling i Sande kommune sett i lys av overordnete rammebetingelser. De deler av planprogrammets som har relevans for denne analysen gjengis i dette kapitlet. 3.2 Nasjonale føringer Overordnete føringer Departementenes sentrale føringer med relevans for handelsutvikling ligger i følgende overordnete dokumenter: St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, St. meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk, St. meld. nr. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder St meld nr 26 ( ) Bedre kollektivtransport Herunder også Belønningsordningen : midler til utvikling av kollektivtransport Fremtidens byer Rikspolitiske bestemmelser for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitisk bestemmelse for handel, service og senterstruktur Andre føringer fra departementet samt nye signaler fra Regjeringen. Disse overordnete føringene tar i særlig grad opp utfordringene som knyttes til klimagassutslipp, herunder redusert transportomfang, urbanisering og sentrumsutvikling, bedre og økt bruk av kollektivtransport og samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitisk bestemmelse Departementet har gjort gjeldene rikspolitiske bestemmelser fra Disse er en innskjerping av retningslinjene slik de var praktisert gjennom forrige runde fylkesdelplaner. Elementer fra ny bestemmelse er beskrevet under. Målsettingen er som følger: 5 Rikspolitiske bestemmelser for etablering av kjøpesentre. Miljøverndepartementet

16 Målet med denne politikken er å styrke by- og tettstedene og legge til rette for miljøvennlig transport. 6 Formålet med denne rikspolitiske bestemmelsen er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. Bestemmelsen fastsetter med juridisk bindende virkning at godkjente fylkesplaner og fylkesdelplaner skal legges til grunn for behandling av søknader om etablering eller utvidelse av større kjøpesentre. Bestemmelsen gjelder foran eldre reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og kommune- planens arealdel, dersom disse ikke er i samsvar med fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. Rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre erstattes av fylkesdelplaner der disse finnes. Miljøverndepartementet definerer detaljvarehandel 7 som følger: o Dagligvare (omsetning med hovedvekt på mat og drikke f. eks alkohol) o Utvalgsvarer (øvrig butikkhandel med unntak av byggvare, hagesentre, møbler og elektro) o Møbler og hvitevarer (møbel, interiør og elektro) o Plasskrevende varer (byggvare, hagesentre og motor) o Plasskrevende omsetning av ikke plasskrevende varer Miljøverndepartementet definerte i sin første Rikspolitiske bestemmelse (RPB) (Miljø- verndepartementet, 1999) for lokalisering av varehandel fire vareslag som plass- krevende; trelast, landbruk, hagesenter og møbelvarehus. I bestemmelsen ble prinsippet med spesifikke plasskrevende vareslag tatt ut. Målene i RPB 2008 er blant annet følgende: o Bærekraftig og robust bystruktur o Unngå byspredning o Effektiv arealbruk o Redusert bilavhengighet for folk uten bil I bestemmelsen presiseres at det er de gjeldene fylkesdelplaner (FDP) 8 som skal brukes i arealplanleggingen. Disse har fått juridisk virkning og planen gjelder sammen med RPB. Fravik fra planen vurderes av kommune og avgjøres av fylkesmannen. I siste instans kan en sak sendes departementet for beslutning. Flere detaljer har fulgt gjennom ulike foredrag som representanter fra departementet har holdt. Foredragene 6 Statsråden, Kaldager, Miljøverndepartementet. Foredrag Skien For Oslo gjelder kommunedelplan (KDP) 14

17 viser at det på mange måter pågår learning by doing. Det innhentes erfaringer gjennom ulike praktiseringer og samtidig blir det tydelig at ikke alle rammebetingelser har gitt de ønskete effektene. Noen fylker 9 har arbeidet spesifikt med problemstillingene og innhenter empiri og kunnskap som brukes som grunnlag i det videre planarbeidet. Etter at det planavdelingen ble ført over til Kommunal- og moderniseringsdepartementet pågår det for tiden en betydelig kunnskapsinnhenting knyttet til lokalisering av varehandel. Statsråden signaliserte tidlig at han ville se på de handelsmessige rammebetingelsene, men han har valgt å la bestemmelsen videreføres til kunnskapsinnhentingen er gjennomført. I reguleringssaker som omfatter utvidelser av arealer for handel tillegges følgende forhold vekt: 1. Størrelse relatert til volum 2. Høy arealutnyttelse 3. Utvikling av eksisterende byer og tettsteder 4. Redusert bilbruk høy kollektivdekning og redusert parkeringsdekning Departementet har stor fokus på reduksjon av transportveksten i de store byene, der veksten i bruk av bil skal stanses og bilavhengigheten skal reduseres. Byer og tettsteder skal styrkes og regjeringen har satt opp følgende mål for miljøvennlig og bærekraftig by- og tettstedsutvikling 10 : 1. Å legge til rette for at en større del av befolkningen bruker kollektivtransport 2. Å redusere veksten i biltrafikken 3. Å lokalisere videre byvekst innenfor gjeldende byggesoner 4. Å stoppe økningen i bilbasert handel utenfor etablerte byer og tettstedssentral Departementet presiserer at Regjeringen har følgende forventninger til areal- og transportplanleggingen: 5. Mer konsentrert utbyggingsmønster rundt kollektivknutepunkter 6. Reduserte utslipp og støy fra transport 7. Styrket kollektivtransport og økt satsing på sykkelveger 8. Aktiv bruk av parkeringspolitikk for å påvirke reisemiddelfordelingen 9. Ny handelsvirksomhet skal være ledd i en ønsket senterstruktur Retningslinjer for den kommunale arealplanleggingen: o Prinsipper for senterinndeling senterfunksjoner og for avgrensning av sentrumssoner o Tilgjengelighet for kollektivtransport, og gående og syklende og felles parkeringspolitikk o Lokaliseringskriterier handel 9 For eksempel Rogaland og Akershus. 10 Foredrag av T. Kaldager, Miljøverndepartementet, Telemark Fylkeskommune. Februar

18 o Retningslinjer for utforming av områder for handel mht integrering i by- og tettstedsstrukturene, åpning av kjøpesentre mot eksisterende handlegater, tilpasning til kulturmiljøer, universell utforming mv. Ny regjering i 2013 har lempet noe på disse retningslinjene og vektlegger blant annet mulighet for sterkere lokal styring. 3.3 Planmessige føringer lokalt og regionalt Regional plan I regional plan er sentrum og sentrumssonen definert. Tiltaksområdet er her trukket ut av det som er definert som sentrumssonen. Se pil i Figur 3-1. Men det er presisert i planen at den samlete utviklingen av handel må tilpasses senterets plass i by- og senterstrukturen. Figur 3-1 Sentrum og sentrumssone Sande. Kilde Vestfold fylkeskommune Blant ytterligere presiseringer i planen gjelder at følgende forhold skal vektlegges når det gjelder lokalisering og avgrensning: At avsetting av andre områder for handel baserer seg på dokumentasjon av eksisterende handelsvirksomhet, utviklingen i markedet, vurderinger av mål for handelsvirksomheten og potensial for fortetting At avstand til sentrumssone/sentrum er kort, og innenfor rimelig gang- og sykkelavstand At området har en hensiktsmessig funksjonell plassering i forhold til eksisterende bebyggelse, og et langsiktig utviklingsmønster for byen/tettstedet At handelsetablering kan innpasses i en helhetlig og langsiktig arealbruk, slik at den ikke gir store negative konsekvenser for jordvern, friluftsliv, natur, landskap og kulturminner. 16

19 Det skal i følge regional plan fastsettes maks tillatt bruksareal innenfor en bestemt tidsperiode for områdene, slik at handelsetableringer ikke får negative konsekvenser for senterstrukturen. I følge planen legges det vekt på at reisemotstand og sentrenes attraksjonskraft legges som grunnlag i analyser av virkninger for senterstrukturen. Følgende forhold skal vektlegges ved vurdering av påvirkning av senterstrukturen: Reduksjon av omsetning i senterstrukturen målt som antall år med tapt omsetningsvekst Om påvirkningen primært er innenfor den aktuelle kommunes egen senterstruktur eller om det er en betydelig påvirkning over kommunegrensen, og lokale vurderinger av virkningen av svikt i omsetning i sentre/sentra. Andre områder for handel som ligger i umiddelbar tilslutning til sentrumssone/ lokalsenter/nærsenter skal vurderes mindre restriktivt enn andre områder for handel som ligger i en viss avstand fra sentra. Andre områder for handel som er innenfor forbudssonen langs E18 skal vurderes særlig restriktivt for å unngå en uthuling av forbudet mot handelsetableringer langs E18. Vestfold fylkeskommune har utarbeidet en egen veileder med praktisk veiledning for hvordan retningslinjer og bestemmelser skal følges opp. Sande sentrum er definert som et områdesenter og rangerer dermed på nivået under regionsenter (som rangerer under fylkessenter). Et områdesenter skal ha et tilbud som dekker handels-, tjenester og arbeidsplassbehov for kommunen, men som også kan ha betydning utover egen kommunegrense. For områder som ikke omfattes av en vedtatt plan er det ikke tillatt å etablere eller utvide kjøpesentre med et samlet bruksareal på mer enn 3.000m2. Innenfor sentrumssonene legger den regionale planen ikke begrensninger på omfanget av etableringer. Kommunene har adgang til å gjøre nye vurderinger av avgrensning av sentrumssonen i kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan, samt av senterstrukturen for øvrig. Områder mer enn 500 meter fra kollektivknutepunkt eller torg, regnes normalt ikke som del av sentrumssonen. Det kreves dokumentasjon av handelen i dag, markedet og potensialet. Avstand er et viktig kriterie samt gang- eller sykkelavstand. Transportsystemet er viktig og funksjonell plassering i forhold til langsiktig arealbruk. Det kreves utredet virkninger på senterstrukturen, på handel over kommunegrense mv. Områder som ligger i umiddelbar tilslutning til sentrumssone skal vurderes mindre restriktivt enn områder som ligger i en viss avstand fra sentra. Forhold som skal belyses er sentrenes attraksjonskraft reisemønster befolkningsdata veinett og avstander valg av handelssenter påvirkning av handelsmønster 17

20 3.4 Kommuneplan Kommuneplanen for har en tydelig differensiert arealbruksstruktur. Planen er en illustrasjonsskisse som viser mulig arealdisponering i sentrum, men den er ikke juridisk bindende. Sentrum har et godt avgrenset område for sentrumsformål, mens boliger ligger i randsonen nord og sør for sentrum og ved stasjonen. Næring ligger lenger ute. Elva utgjør et potensial for grøntstruktur for friluftsliv og området nord og sør for sentrum disponeres til tjenesteyting. Området Klokkerjordet er avsatt for fremtidig tjenesteyting og boligformål. Området kan i følge planen gi arealer til offentlig formål koblet til sentrum og Hagaområdet. Figur 3-2 Kommuneplanens arealdel. Sande. Det forventes en betydelig befolkningsvekst i Sande kommune (Figur 3-3), og svært mye av boligveksten planlegges i nær tilknytning til kommunesenteret, noe som vil påvirke til en positiv urban utvikling. 11 Kommuneplan. Arealdel Sande kommune 18

21 Figur 3-3 Befolkningsprognoser Sande. Kilde; Kommuneplan. 3.5 Tiltaket Tiltaket omfatter utvikling av en dagligvareforretning med beregnet butikkareal på m2 for dagligvare, samt plasskrevende varer i et mindre format. Det er lokalisert helt i randsonen av fylkets definerte sentrumssone, men i kommuneplanen er området innlemmet i sentrumssonene og det inngår planer om å fortette med boliger i området. Tiltaksområdet er innenfor 500 meters avstand fra Sande sentrum/torget. Tiltaksområdet er foreslått som område for tjenesteyting i kommunens arealplan, men det er ingen juridiske bindinger knyttet til dette. 19

22 4. Teori og metode 4.1 Innledning I dette kapitlet presenteres metoder for denne analysen. Analysen bygger på både kvantitative og kvalitative tilnærminger. Økonomien er i endring og bosettingsmønsteret endrer seg, og fremtidig varehandel vil bli en variabel i en slik utvikling. 4.2 Generelt om handelsanalyser og ulike analysemetoder Byer og tettsteder er bundet sammen i et hierarkisk system og inneholder et variert tilbud av offentlig service, handel, kulturtilbud og annen privat service. Til stedene er det knyttet et markedsområde med tilhørende befolkningsgrunnlag. For de handlende er tilgjengeligheten (avstand, reisetid og transportmulighet) og kvaliteten på tilbudet avgjørende for i hvilken grad de benytter et tilbud. Den eksisterende senterstrukturen kan til enhver tid bli utfordret av endringer i befolkningsgrunnlaget, økt mobilitet/tilgjengelighet, nye trender, nye brands og konkurranse fra andre byer. Med de sentrale føringene fra departementet, vil byplanlegging og byutvikling stå sentralt som overordnet målsetting og dette vil også inngå som del av handelsanalyser. Det er utfordringene mellom utbyggers (økonomiske) forutsetninger, markedets (innbyggernes) handleatferd og myndighetenes krav som skal sees samlet. Litt forenklet kan vi si det er (minst) fire metodiske tilnærminger som benyttes i en handelsanalyse: Dekningsgradsanalyser (som viser handelslekkasje og import) ATP- analyser (areal og transportanalyser med reisemotstand) Trendanalyser (markedsanalyser) Sentrumsanalyse (urban kvalitet) - arealbruksanalyse Departementet krever analyser med beregning av dekningsgrader og dette er også basismetoden som kreves i de fleste fylker. ATP/reisemotstandsmodeller kan benyttes som supplement, men ettersom tid påvirker handlemønsteret, vil dekningsgrader også gjenspeile reisemotstanden. Drøfting knyttet til arealbruk utover det som fremkommer av planmessige føringer bør også inngå i en handelsanalyse. Trendanalyser kan inngå som en del av framskrivningene, men bør suppleres med Finansdepartementets prognoser for forbruk. En handelsanalyse vil inneholde elementer som sier noe om dagens handlemønster; primært hva folk handler hvor. Dekningsgradanalyser viser faktisk omsetning innenfor et område, i forhold til teoretisk beregnet omsetning basert på befolkningsgrunnlag og kjøpekraft. Dette er basis informasjon i en handelsanalyse. 20

23 Ved å legge inn prognoser for forventet befolkningsutvikling i markedsområdet og forventet vekst i kjøpekraft gir dekningsgrader uttrykk for stedets potensial for forventet utvikling i varehandelen fram i tid. Sammen med disse prognosene drøftes økonomiske drivkrefter, bransjeendringer og forbrukeratferd, og disse faktorenes påvirkning på sentrumsutvikling og byutvikling. I et framskrevet alternativ (som dekningsgrader skal inneholde), må prognoser for vekst/reduksjon/endring i forbruk trekkes inn. Finansdepartementet og SSB er kilder for slik informasjon. Trender (som for eksempel netthandel, nye varer, bransjeglidninger) er kunnskap som kan trekkes inn i drøfting av en framtidig situasjon. Dekningsgradsanalyser (status og framskrivninger) sammen med analysefaktorer knyttet til areal- og transport vil gi et godt grunnlag for politiske og administrative beslutninger. Oppsummert betyr dette at en handelsanalyse bør legge til grunn dekningsgrader, trender/drivkrefter, tettstedsanalyse knyttet opp mot urban kvalitet og den bør se disse analyseresultatene opp mot arealbruk og transport. 4.3 Handelsanalyse og konsekvenser av tiltak En handelsanalyse består av to deler; vurdering av plansituasjon med framskrivninger samt en analyse av konsekvenser av tiltaket. Målet er et velfungerende sentrum, et godt og praktisk handelstilbud med god tilgjengelighet med kollektive transportmidler. Analysen skal omfatte vurderinger på flere temaområder. En handelsanalyse forutsetter derfor et bredt metodisk grunnlag og en god analyse av den helhetlige plansituasjon. I plansammenheng benyttes planfaglige begreper. I faglig sammenheng vil mange flere begreper være nyttige å bruke. Innen handelsfaget finner vi blant annet: Utvalgsvarer, faghandel, kjøpesentre, strøksgater osv Volumhandel - der folk handler mye ( bunkrer ) hver gang de handler slik at de benytter bil for å få med seg varene hjem. Plasskrevende varer varer som tar stor plass i lager og i butikk f eks møbler, trelast, båter og hvite- og brunevarer. Også sportsartikler øker i volum, særlig treningsapparater som stadig øker i omsetning. Bransjesenter som bilrekvisita, kontorrekvisita mv Hypermarked; ofte forbundet med dagligvarer + Handelspark/ avlastningssenter/ storhandelspark/ regionalt knutepunkt. Begreper som dekker det samme men som er brukt spesifikt i ulike planer Handel står i en særstilling planmessig med en egen rikspolitisk bestemmelse. Men handel er bare en del av forbruket som består av etterspørsel etter varer og tjenester. Tjenester vil være bespisning, treningssentre, hår og hudpleie, kultur og underholdning samt økt bruk av hjelp til praktiske formål. De seneste årene har vi sett en tendens til at forbruk av tjenester er i sterk vekst sett i forhold til forbruk av varer. En slik utvikling 21

Rapport 2014/54 Kongsberg handel og byutvikling. Virkninger av utvikling på Sildetomta

Rapport 2014/54 Kongsberg handel og byutvikling. Virkninger av utvikling på Sildetomta Rapport 2014/54 Kongsberg handel og byutvikling. Virkninger av utvikling på Sildetomta Hanne Toftdahl Dokumentdetaljer Rapporttittel Rapport nummer 2014/54 Kongsberg - Sildetomta handel og byutvikling

Detaljer

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 17-1 annet ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet

Detaljer

RAPPORT 2014/27. Førde som regionalt knutepunkt handelens plass i byutvikling. Hanne Toftdahl

RAPPORT 2014/27. Førde som regionalt knutepunkt handelens plass i byutvikling. Hanne Toftdahl RAPPORT 2014/27 Førde som regionalt knutepunkt handelens plass i byutvikling Hanne Toftdahl Dokumentdetaljer Rapporttittel ISBN Forfatter Dato for ferdigstilling Prosjektleder Kvalitetssikrer Oppdragsgiver

Detaljer

Handel Drammen syd. Vista Analyse AS. Hanne M. Toftdahl

Handel Drammen syd. Vista Analyse AS. Hanne M. Toftdahl Handel Drammen syd Vista Analyse AS Hanne M. Toftdahl Forord Vista Analyse As har på vegne av NG Eiendomsutvikling As analysert handelstilbudet i de søndre deler av Drammen kommune. Området omfatter beboere

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak

Detaljer

RAPPORT 2013/13. Ny bydel i Madla Stavanger. Utvikling for handel og service. Hanne Toftdahl

RAPPORT 2013/13. Ny bydel i Madla Stavanger. Utvikling for handel og service. Hanne Toftdahl RAPPORT 2013/13 Ny bydel i Madla Stavanger. Utvikling for handel og service Hanne Toftdahl Handel i Stavanger og Madla bydel spesielt Dokumentdetaljer Rapporttittel ISBN Forfatter Dato for ferdigstilling

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic Sliter vi med handelsutviklingen i norske byer? Stadig flere handler på nett Hvilke signaler ser vi for Norge? DET STORE

Detaljer

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra 1 Miljørettet planlegging for livskraftige sentra Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur skal være et verktøy for kommuner, utbyggere og næringsliv i deres planlegging. Den bygger på idéen

Detaljer

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter Statsråden Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 14/977-16 17.12.2014 Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan

Detaljer

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Handelsanalyse Kongsberg Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Innhold 1.0 Oppdraget... 2 2.0 Innledning... 2 3.0 Fylkesdelplan... 2 4.0 Markedsområdet Kongsberg... 3 5.0 Varegrupper som inngår... 3 6.0 Dekningsgrad

Detaljer

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune fl DET KONGELIGE MILIØVERNDEPARTEMENT MCy"g Statsráden Fylkesmannen Moloveien 10 8002 BODØ i Nordland rmoel E Deres ref Vàr ref Dato 2006/1718 200703754-7 15.05.2003 Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan

Detaljer

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune Faglig tilnærming Reisens formål Besøksreiser 13 % Annet 7 % Arbeid 19 % Tjenestereiser 2 % Arbeid

Detaljer

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE Erik Sveistrup, seniorrådgiver Miljøverndepartementet, Avd. for regional planlegging Regional samling, Trondheim 23.10.2008 RPB om kjøpesentre Intro / bakgrunn

Detaljer

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 14/2536 Vår ref.: 2014/6093 421.4 CHJ Vår dato: 17.12.2014 Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen

Detaljer

Handelsanalyse Bryne på Jæren

Handelsanalyse Bryne på Jæren 2010 Handelsanalyse Bryne på Jæren Vista Analyse AS Rapport nr 2010/05 Nedremarka Eiendom as 01.05.2010 Side 1 Forord Vista Analyse har på oppdrag fra Nedremarka Eiendom AS utredet virkninger av utvidelse

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 21.01.2013 2012/6417/INLA/420.0 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Rådgivar Ingrid Heggdal Larsen, 71 25 84 78 Vår ref. Fræna kommune 6440

Detaljer

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05. RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.2009 Om de nye nasjonale bestemmelsene for etablering av kjøpesentre

Detaljer

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Handelsutvikling i Hamar-regionen 1 Handelsutvikling i Hamar-regionen 2011 3 Mål Å bidra til at Hamar fremstår som en attraktiv handelsdestinasjon for nærområdet i fremtiden Å gi et betydelig løft til Hamar-regionen Å besørge en grønn

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING AV KJØPESENTER - KRØGENES - ARENDAL KOMMUNE

HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING AV KJØPESENTER - KRØGENES - ARENDAL KOMMUNE Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 27.02.2009 2008/2816-3917/2009 / 511/132/L40 Saksframlegg Saksbehandler: Anita Henriksen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING

Detaljer

Trender og utviklingstrekk i sentrumshandelen

Trender og utviklingstrekk i sentrumshandelen Trender og utviklingstrekk i sentrumshandelen Hanne Toftdahl, Lillesand 1 april 2014 Innhold Om byutvikling og om varehandel spesielt Rammebetingelser versus empiri Handel før, nå og fremover Sentrum,

Detaljer

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 9500/13 Vår ref.: 2013/4735 421.0 CHJ Vår dato: 14.11.2013 Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalget 25.1.2011 NOTAT REGIONAL DELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalgets behandling er referert under. Endringsforslagene

Detaljer

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015.

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. Terminalveien Øst Fauske Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. 1 Reguleringsplan Terminalveien Øst, Fauske Utarbeidet 04.10. 2011 Avsatt i hovedsak til Forretning, kontor, industri. Handelsanalyse.

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

2014/5112 15/1113-4 23.07.2015

2014/5112 15/1113-4 23.07.2015 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 2014/5112 15/1113-4 23.07.2015 Klage på fylkesmannens vedtak om ikke å gi samtykke etter rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre - etablering av nytt forretningsbygg

Detaljer

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT:

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT: DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT: HORDALAND FYLKESKOMMUNE Til høringsinstanser iflg. adresseliste Saknr. flv$ $&^ffl Dok.nr. / 3 O JAN 2008 Arkivar. *-f] 2, Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref 200800143-/PV

Detaljer

Jula ønsker etablering på Forus

Jula ønsker etablering på Forus Utvalg for byutvikling 15.06.11 sak 69/11 vedlegg 6 Jula ønsker etablering på Forus Muligheter og utfordringer Vista Analyse AS, v/ partner Hanne Toftdahl Dato: 08.04.11 Vista Analyse AS er et konsulentselskap

Detaljer

Reguleringsplan for Utvidelse av City Nord, Bodø kommune - ny vurdering av innsigelse

Reguleringsplan for Utvidelse av City Nord, Bodø kommune - ny vurdering av innsigelse Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Egil Johansen, 75 53 16 19 07.05.2008 2006/8700 421.4 ejo@fmno.no Deres dato Deres referanse Bodø kommune Postboks 543, 8001

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser

Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser 30. november 2009 Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser Kari Skogstad Norddal Lokalisering av handel Vegtransport: om lag ½-parten av klimagassutslippene i våre storbyer. Arealbruk og lokalisering av

Detaljer

Evje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato: 2010-09-20

Evje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato: 2010-09-20 Handelsanalyse for Evje sentrum Dato: 21-9-2 Handelsanalyse for Evje sentrum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse for Evje sentrum Utgave/dato: 1/2.9.21 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Høringsforslag vedtatt av fylkesra det i sak 52/14. Planprogram for regional plan for handel og service i Troms 2014-2024

Høringsforslag vedtatt av fylkesra det i sak 52/14. Planprogram for regional plan for handel og service i Troms 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av fylkesra det i sak 52/14 Planprogram for regional plan for handel og service i Troms 2014-2024 Innhold 1 Innledning hensikt med planprogrammet og formål med høringen... 3 1.1

Detaljer

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Rammer for handelsetablering Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Bakgrunn Dette notatet gir utfyllende vurderinger av rammer for handelsetablering i kommuneplanen og

Detaljer

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Planprogram for justering av Regional plan for senterstruktur og handel. Endring Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Formål... 3 3. Endringer som skal vurderes:... 4 3.1 Bestemmelse/retningslinje

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

3 JUN201C. Innsigelse til reguleringsplan for Forus næringspark- felt C 1 i Stavanger og Sola kommuner

3 JUN201C. Innsigelse til reguleringsplan for Forus næringspark- felt C 1 i Stavanger og Sola kommuner v,ommuje DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 4001 Stavanger Deres ref Vår ref 200902614/0 Dato 3 JUN201C Innsigelse til reguleringsplan for Forus næringspark- felt C

Detaljer

Harstad Kommune. Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05

Harstad Kommune. Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05 Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05 Handelsanalyse - Harstad kommune 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave/dato: 4 / 5. jan.

Detaljer

Troms fylkeskommune. Regional handelsanalyse for Troms. Utgave: 3. Dato: 2014-06-05

Troms fylkeskommune. Regional handelsanalyse for Troms. Utgave: 3. Dato: 2014-06-05 Regional handelsanalyse for Troms Utgave: 3 Dato: 2014-06-05 Regional handelsanalyse for Troms 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Regional handelsanalyse for Troms Utgave/dato: 3 / 2014-06-05

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato: 2013-01-10

Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato: 2013-01-10 Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave: 03 Dato: 2013-01-10 Handelsanalyse Ørsta-Volda 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave/dato: 03 / 2013-01-10 Arkivreferanse:

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn

Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn Innledning Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark er et samordnende dokument for utvikling

Detaljer

Der regionale planprosessene

Der regionale planprosessene Der regionale planprosessene Seminar veileder RPB kjøpesenter 8-9 september 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS 1 RPB kjøpesenter i ny plandel Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov A Avant Management Utbyggingspotensial = 130 000 gulvkvm handelsareal Utbyggingspotensial forretning i prinsippsak og høringsforslag

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban

Detaljer

Behov for å dreie utviklingsretning på Haugalandet?

Behov for å dreie utviklingsretning på Haugalandet? Behov for å dreie utviklingsretning på Haugalandet? Plankonferanse Haugalandet 17. februar 2014. Bernt Østnor, rådgiver Rogaland fylkeskommune Hva er fylkesdelplan/regional plan? Regionalt koordinerte

Detaljer

KDP Stavanger Sentrum

KDP Stavanger Sentrum Trondheim 29. april 2014 KDP Stavanger Sentrum Kristin Gustavsen, Rådgiver Kommuneplanavdeingen Formålet med planen (oppgave) Konkret løsningsforslag til: «Styrke og utvikle Stavanger sentrum som regionens

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN. Regionalenheten Arkivsak-dok. 201307440-186 Saksbehandler Per Erik Fonkalsrud Saksgang Fylkesutvalget Møtedato REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

Detaljer

Regional plan for senterstruktur og handel

Regional plan for senterstruktur og handel Regional plan for senterstruktur og handel Endret i tråd med fylkestingets vedtak 23.10.2012 sak 49/12 BAKGRUNN: Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre trådte i kraft 1. juli 2008. Bestemmelsen gjelder

Detaljer

Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner

Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner Vedlegg til Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland utkast 27.10.2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. REGIONALE SENTRE... 4 2.1 GRAN I

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 3 Drøfting av rammevilkår for handel 2013-05-31 Oppdragsnr.: 5124953 2013-05-31 Side 2 av 38 Innhold 1 Bakgrunn og hensikt 5 1.1 Innledning

Detaljer

Handel- og senterstruktur for Nedre Glomma mot 2040 Utgave: 3 Dato: 2013-09-25

Handel- og senterstruktur for Nedre Glomma mot 2040 Utgave: 3 Dato: 2013-09-25 Fredrikstad Kommune, Sarpsborg kommune, Østfold fylkeskommune, Statens Vegvesen Region Øst Handel- og senterstruktur for Nedre Glomma mot 2040 Utgave: 3 Dato: 2013-09-25 Handel- og senterstruktur for Nedre

Detaljer

Fra nærbutikk til kjøpesenter en ulykke for miljøet?

Fra nærbutikk til kjøpesenter en ulykke for miljøet? Fra nærbutikk til kjøpesenter en ulykke for miljøet? Av Holger Schlaupitz, fagleder i Norges Naturvernforbund, avd. for klima, energi og samferdsel Innlegg på konferansen Avfall Innlandet 2009 i regi av

Detaljer

Utvikling av handelsområder i Hamar

Utvikling av handelsområder i Hamar Utvikling av handelsområder i Hamar Forord Vista Analyse har på oppdrag fra Hamar kommune gjennomført prosjektet Utvikling av handelsområder i Hamar. Prosjektet er en analyse av hvorvidt det er grunnlag

Detaljer

Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024

Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024 Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024 1 Forord 2 Nøkkelopplysninger Navn: Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024 Utgiver: Troms fylkeskommune ved planavdelingen Utgave/ikrafttredelse:

Detaljer

Rakkestad kommune. postmottak@rakkestad.kommune.no. Sarpsborgveien 1 Gnr./bnr 6/6 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Bergenhus

Rakkestad kommune. postmottak@rakkestad.kommune.no. Sarpsborgveien 1 Gnr./bnr 6/6 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Bergenhus Rakkestad kommune postmottak@rakkestad.kommune.no ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 18. august 2014 SIDE 1/5 REF jola OPPDRAGSNR

Detaljer

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer

Detaljer

v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser

v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser Kjøpmannsinstituttet (KI) 1967 1987 Varehandelens Høyskole (VH) 1988 94 Stiftelsen NVH 1994 2000 Handelshøyskolen BI 2000 Bachelorstudiet

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området Kommuneplanens forutsetninger 65 000 innbyggere i 2030? Høyt anslag 75 000 Middels 65 000 Lavt 55 000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000

Detaljer

Hurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato: 2011-08-25

Hurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato: 2011-08-25 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave: 1 Dato: 2011-08-25 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave/dato: 1 /

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Attraktive butikker skaper levende sentre. Forskningsleder Per Gunnar Rasmussen Institutt for bransjeanalyser

Attraktive butikker skaper levende sentre. Forskningsleder Per Gunnar Rasmussen Institutt for bransjeanalyser Attraktive butikker skaper levende sentre Forskningsleder Per Gunnar Rasmussen Institutt for bransjeanalyser Hva vil jeg snakke om? Den «nye» kunde krav og forventninger Hva bestemmer kundens valg av handelssted

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

Forord. Sluttbehandling i fylkestinget

Forord. Sluttbehandling i fylkestinget FYLKESDELPLAN FOR HANDELSVIRKSOMHET, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Forord Ved kongelig resolusjon av 8. januar 1999 ble det med hjemmel i plan- og bygningsloven fastsatt en rikspolitisk bestemmelse om midlertidig

Detaljer

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Samfunnsutviklingsdagene 2015. Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015

Samfunnsutviklingsdagene 2015. Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015 Samfunnsutviklingsdagene 2015 Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015 Kari Kiil FAGDIVISJONENE Plan og Analyse Arkitektur og Landskap Bygg og Installasjoner Samferdsel

Detaljer

Ringerike kommune. Handels- og byutviklingsanalyse for Hønefoss. Utgave: 3 Dato: 2012-08-30

Ringerike kommune. Handels- og byutviklingsanalyse for Hønefoss. Utgave: 3 Dato: 2012-08-30 Handels- og byutviklingsanalyse for Hønefoss Utgave: 3 Dato: 2012-08-30 Handels- og byutviklingsanalyse for Hønefoss 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handels- og byutviklingsanalyse

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Områdeplan Ask sentrum

Områdeplan Ask sentrum Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006 Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk

Detaljer

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

Transport og tilgjengelighet

Transport og tilgjengelighet Transport og tilgjengelighet En komparativ studie av to kjøpesentre Innlegg ved Trafikdage på Aalborg Universitet 99 30.-3. august 999 Jan Usterud Hanssen og Olav Fosli Transportøkonomisk institutt Pb

Detaljer

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus - et utviklingssamarbeid Ass. fylkesdir Per A. Kierulf Bakgrunn ü 260 000 flere innbyggere fram til 2030 ü Behov for koordinering av utvikling

Detaljer

Varelevering gir byen form. Marianne Skjulhaug

Varelevering gir byen form. Marianne Skjulhaug Varelevering gir byen form Marianne Skjulhaug 1 Sjåfører som jobber med varelevering har vanskelige arbeidsforhold Planleggere og saksbehandlere mangler kunnskap. God tilrettelegging finnes nesten ikke

Detaljer

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Vibeke Nenseth, Transportøkonomisk institutt Urbanisering som klimapolitikk? Urbanisering

Detaljer

NVF Stipend Rapport. Masterutdanning Byutvikling og Urban Design

NVF Stipend Rapport. Masterutdanning Byutvikling og Urban Design NVF Stipend Rapport Masterutdanning Byutvikling og Urban Design 2007-2009, Universitetet i Stavanger Carina Holm Thorvaldsen Forord Tusen takk for støtten jeg fikk til å gjennomføre det 2-årige studiet

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Time kommune. Handelsanalyse Bryne. Underlag for kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727

Time kommune. Handelsanalyse Bryne. Underlag for kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727 Time kommune Handelsanalyse Bryne Underlag for kommunedelplan for 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727 2014-03-19 Side 2 av 37 Innhold 1 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Formål 5 2 Situasjonsbeskrivelse 6 2.1

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Planlegging av by- og tettstedsstruktur

Planlegging av by- og tettstedsstruktur Veileder Planlegging av by- og tettstedsstruktur Oppfølging av kjøpesenterstoppen i regionale planer Veileder Planlegging av by- og tettstedsstruktur Oppfølging av kjøpesenterstoppen i regionale planer

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Handelsanalyse Mjøndalen Vurdering av handelspotensial sett i lys av stedsutvikling og vitalisering

Handelsanalyse Mjøndalen Vurdering av handelspotensial sett i lys av stedsutvikling og vitalisering I I likhet med for eksempel Lillestrøm og Sogndal er det fotball folk flest også forbinder med stedsnavnet Mjøndalen. www.mif.no Handelsanalyse Mjøndalen Vurdering av handelspotensial sett i lys av stedsutvikling

Detaljer

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Ellen Haug 21.10.2014 ROM-konferansen Bedre byrom der mennesker møtes Stor befolkningsvekst

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer