Barnevernkonferansen 2018 Veslemøy Hellem og Katrine Nikolaisen. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Transkript

1 Barnevernkonferansen 2018 Veslemøy Hellem og Katrine Nikolaisen «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

2 GOD MORGEN!

3 Hvem er vi? KS tre ben interessepolitisk organisasjon arbeidsgiver organisasjon kommunesektorens viktigste utviklingspartner KS «to steder» sentralt med hovedkontoret i Oslo Lokalt med KS regionalt, kontorer i hele Norge En sentral del av vårt mandat for denne perioden: Nøkler til fellesskap hindre utenforskap og fremme inkludering

4 Hvorfor er vi her, nå? Effektiviseringsnettverk for styrket samhandling for utsatte barn og unge, som også er det norske caset i Nordisk Ministerråds prosjekt for å styrke satsing på barn og unge 0-24 år:

5 Barnevernløft i Innlandet Sel Lunner Skjåk Nord Fron Lillehammer Ringsaker Vestre Slidre Nordre Land Vestre Toten Sør-Fron Nord-Odal Gran Øyer Løten Vågå Ringebu Gausdal Hamar Stange Åmot Sør-Odal Kongsvinger Østre Toten

6 Nettverk i regi av KS flere kommuner som over tid jobber sammen og systematisk med eget utviklingsarbeid Kommunenes utviklingsarbeid Samling Samling Samling Samling Mål Syv kommuner er med Forankret hos rådmannen, og rådmann deltar på første og siste samling Deltakerne på samlinger er ledere fra skole, barnehage, barnevern, helsestasjon, ppt, NAV mfl.

7 Vi har invitert 7 kommuner som er dyktige, modige og særdeles utviklingsorienterte til et 3-årig nettverksarbeid om samhandling Begynne indikatorutvikling Ha refleksjon over kjennetegn på kvalitet i samhandlingen Bevisstgjøring i egen kommune Refleksjon, deling og læring på tvers mellom kommunene Ønsket utbytte er å Ha tydeligere fortellinger om vår/kommunes kvalitet på samhandling Ha fått opp noen eksempler/beskrivelser/fortellinger på hva vi mener er kvalitet på sitt beste Ha en plan for videre arbeid for å jobbe systematisk med kvalitetsutvikling for å styrke samhandlingen

8 Vår intensjon: Styrket kvalitet på samhandlingen for å: Styrke barn og unges livsmestring Tverrfaglige møter Vi må møte «de andre» på en måte som gjør at de får tak i sine behov og sine ressurser, slik at de selv har noe å bygge på - og som kan være utgangspunkt for vårt bidrag. Barn og unge ber oss om: å skape tillit og blir litt kjent før vi snakker om det viktige vise åpenhet, ydmykhet og kjærlighet i samarbeidet med dem Indikatorer, dokumentasjon Forankring Møte med barn, unge og deres familie Kompetanse, refleksjon og læring Ledelse Kvalitet på samhandling

9 Hvordan skal vi nå målene og intensjonen? Utvikle bevissthet og ferdigheter knyttet til møtet / dialogen /relasjon.. Utvikle metoder og arbeidsformer for systematisk refleksjon som grunnlag for utvikling og læring Utvikle læringssløyfer for å sikre at kvaliteten ikke blir tilfeldig Utvikle indikatorer som kan inngå i læringssløyfer på ulike nivå i organisasjonen

10 Ta fem minutter med naboen din hva ble du opptatt av?

11 Kvaliteten på samhandlingen hva har vi vært opptatt av? Vi forstår samhandling som deling av kompetanse og utvikling av ny kunnskap, merviten, som en konsekvens av innovative, tverrfaglige prosesser. Det vi gjør i praksis er Rigger og tester ut gjennomføring av tverrfaglige møter, case og rollespill Vi legger til grunn at møtene skal utvikle ny kunnskap som kan føre til nye handlinger/løsninger hvor barn og unge deltar og vokser. Skaper en arena for samskaping internt, for og med de barn og unge det gjelder. ( Øystein Ballo, Broen mellom ledelse og læring)

12 Gjennomføring av tverrfaglige møter Struktur på møtene er viktig. Ha et formøte hvor det er avklart hva som er formålet med møtet, og hvordan vi skal skape en kommunikasjon som er likeverdig og ivaretar barnet, dersom barnet skal delta. Sørge for at vi i møtet snakker ut fra vårt eget mandat og handlingsrom ikke peker på hva andre bør/burde ha gjort Verdigrunnlaget er viktig Undersøker på en nysgjerrig og anerkjennende måte hvilke erfaringer de andre har gjort seg. Praktisere likeverdighet! Refleksjon og evaluering er viktig Sette av tid til å reflektere over hvordan vi gjennomførte møtet

13 Handling Erfaringer Hva skjedde? Refleksjon Hva bør justeres? Hvordan forstå dette i lys av oppgaven? Evaluering Egen arbeidsorganisasjon Utfordring Hva skjedde nå? Kontrollere og evaluere Gjennomfør Hvilke forhold kan kaste lys over dette? Utprøving Analyse - tema (Øystein Ballo, Broen mellom ledelse og læring) Hva kan gjøres? Antagelse Sammenhenger

14 Forskrift om ledelse og kvalitetsutvikling i helse og omsorgstjenesten pr Det store spørsmålet? Hva er kvalitet, i tjenestene for hvem? Lage kvalitets indikatorer Hvordan ser det ut når tjenestene er samordnet Og hva skal til for å komme og preget av kontinuitet? dit? Hvordan ser det ut når tjenestene involverer barn og unge, og gir dem innflytelse? Barn og unges perspektiv

15 Ny overordnet del av lærerplanen «Likeverd og likestilling er verdier som er kjempet fram gjennom historien, og som fortsatt må ivaretas og forsterkes. Skolen skal formidle kunnskap og fremme holdninger som sikrer disse verdiene. Alle elever skal behandles likeverdig, og ingen elever skal utsettes for diskriminering. Elevene skal også gis likeverdige muligheter slik at de kan ta selvstendige valg. Skolen skal ta hensyn til mangfoldet av elever og legge til rette for at alle får oppleve tilhørighet i skole og samfunn. Vi kan alle oppleve at vi skiller oss ut og kjenner oss annerledes. Derfor er vi avhengig av at ulikheter anerkjennes og verdsettes. Mennesker er sårbare og feilbarlige. Tilgivelse, nestekjærlighet og solidaritet er nødvendig for at mennesker skal vokse og utvikle seg. Den enkeltes personlige overbevisning og samvittighet skal tas på alvor slik at alle kan tenke, tro og ytre seg fritt. Elevene skal selv bidra til å ivareta menneskeverdet og reflektere over hvordan de kan forhindre at det krenkes.» Hvordan tar vi andre på alvor?

16 TEMA INPUT/STRUKTURINDIKATORER Kompetanse Indikatorområder Kvantitative data Kvalitative data* KOSTRA KV AU BU Kompetanse i tjenestene X X X Kompetanse på samhandling X X X Kunnskap om hverandres tjenester og lovgrunnlag X X Tilrettelegging for utnyttelse av kompetanse på tvers X X X Tilrettelegging for felles kompetanseheving og spesialisering X X Ressurser Ressurser og kapasitet til deltakelse i tverrfaglige samarbeid og møter X X X TEMA PROSESSINDIKATORER Organisering og ledelse Indikatorområder Kvantitative data Kvalitative data Arbeidsmetoder, verktøy og rutiner TEMA Måloppnåelse samhandling KOSTRA KV AU BU Overgripende mål for samhandling i strategi- og plandokument X Ledelsens syn på samhandling X X Ledelsens krav og forventninger til samhandling og samarbeid X X Organisering som legger til rette for samhandling X X Tydelige beslutningslinjer X X X Insentiver for samhandling X X Innovasjonsorientering X Rutiner og retningslinjer for tidlig innhenting av foresattes samtykke X X Rutiner og retningslinjer for informasjonsflyt mellom tjenestene X X X Tverretatlige og tverrfaglige møtearenaer på alle nivå X X Bruk av samordningsmodeller/verktøy for samhandling X X RESULTATINDIKATORER Indikatorområder Kvantitative data Kvalitative data KOSTRA KV AU BU Brukernes vurdering av samordning av tjenestene X Utfall av tverretatlige og tverrfaglige møtearenaer X X X Måloppnåelse på overgripende mål om samhandling X X X

17 Når nettverksperioden og Nordisk Ministerråds prosjekt er over Arbeidet i de nordiske landene evalueres av Fafo og erfaringene skal gjøres tilgjengelig Nettverksarbeidet i KS regi har følgeforskning fra Møreforskning og det skal utarbeides materiell fra arbeidet med indikatorer som blir tilgjengelig for alle Nettverket lager film og undervisningsmateriell knyttet til gjennomføring av tverrfaglige møter

18 Barnevernløft i Innlandet Sel Lunner Skjåk Nord Fron Lillehammer Ringsaker Vestre Slidre Nordre Land Vestre Toten Sør-Fron Nord-Odal Gran Øyer Løten Vågå Ringebu Gausdal Hamar Stange Åmot Sør-Odal Kongsvinger Østre Toten

19 Målet for arbeidet Økt eierskap til kommunens barnevern fra administrativ og politisk ledelse og kunnskapsheving for å ha ambisjoner og sette retning for kommunens barnevern. Politisk og administrativ toppledelse får kunnskap og interesse for barnevern og kan delta aktivt i diskusjonene som berører strategiske valg som gjelder kommunens barnevern. (f.eks. ambisjoner og retning, bredde på innsatsen /terskler for tjenester, kompetansebygging, samhandling med andre tjenester osv.) Oppstartsmøte Dag i kommunestyret 4 temadager Felles arbeidsmøte Handling i egen kommune Felles for alle kommuner i nettverket I hver enkelt kommune, tilpasses etter behov med kommunen Tilbys alle kommuner i Hedmark og Oppland

20 Kommunene spiller inn, KS faciliterer og leder Tema i kommunestyret Hva blir viktig for oss? Temadager Hva trenger vi påfyll av? KS barnevernløft Retning Hvilke valg må vi gjøre?

21

22 Det lokalpolitiske mulighetsrommet Lov Forskrifter Avtaleverk Rundskriv Administrative reglementer/vedtak Enhetsleders fullmakter Mine muligheter som lokalpolitiker

23 Det lokalpolitiske mulighetsrommet Lov Forskrifter Avtaleverk Reglementer Administrative reglementer/vedtak Mine muligheter som lokalpolitiker Enhetsleders fullmakter

24 Det er mange som vil være med å bestemme Fylkesmannen Kommunen Kommunestyret: Ordfører Formannskap Utvalg/komite Rådmannen Virksomhetsleder Kommunalsjef/Etats sjef Ansatte Bufdir/Bufetat Brukere Interessegrupper

25 Hva kommer fra BV tjenesten? Ressurser - holde budsjettet Lovkrav overholde frister og antall tiltaksplaner Volum utvikling i antall meldinger, undersøkelser, barn i tiltak Sykefravær Rapportering Styringssignaler Rammebetingelser Ambisjoner Hva kommer fra kommunestyret? Fotos: Scanstockphoto.com

26 Viktig kunnskapsdeling med folkevalgte Tidlig innsats. Kommer tjenesten(e) tidsnok inn? Andel barn med tiltak utenfor hjemmet Andel ungdom som mottar ettervern Andel «gjengangere» (brukere som kommer tilbake til tjenesten etter saken er avsluttet) Barns medvirkning, hvordan vi samarbeider og snakker med barn Involvering av slekt og nettverk Oppfølging og forsterkning av fosterhjem for å sikre stabile plasseringer/familiehjem Virker tiltakene som settes inn? Samhandling internt og eksternt

27 Styringsdialogen mellom barnevernleder og rådmann inneholder informasjon som er viktig å bringe til de folkevalgte Får innbyggerne den hjelpen de trenger eller sagt på en annen måte: Har barneverntjenesten de riktige tiltakene å tilby barn, unge og deres foreldre? Har tjenesten riktig og tilstrekkelig kompetanse? Hvordan har de ansatte det på jobb? Nærvær (er de ansatte på jobb?) Er tjenestene som gis fra vår barneverntjeneste forsvarlige? Gjør man de riktige tingene? Fungerer internkontrollen? Er internkontrollen risikobasert? Følges avvik opp? Drives det systematisk kvalitetsforbedring i tjenesten?

28 Et åpent barnevern kommer ikke av seg selv! Barnevernleder og rådmann (administrasjonen) har ansvar for å gi de folkevalgte muligheten til å ta ansvar og å utvikle barnevernet Årlig tilstandsrapport for barnevern i kommunestyret

29 18:00 Slutt BARNEVERNSLØFTET TEMA I SEL KOMMUNESTYRE 7. MAI :00 Innledning ved ordfører ved Dag Erik Pryhn 15:10-16:00 Hvem har ansvaret for barnevernet i Sel kommune? Hvem eier barnevernet Forholdet mellom poltikk og administrasjon Omdømme, arbeidsgiveransvar Hva er det nye i barnevernet og hva betyr dette for oss Dagens agenda Hva er kommunens handlingsrom innenfor dette fagfeltet? Hva kan politikerne mene noe om? Hva kan man spørre om? Hva kan dere bestemme? Ved Gro Sannes og Hilde K. Holtesmo, KS Ca. 16:00 Barnevernet i Sel hvordan ser det ut? Overordna blikk nasjonalt og lokalt - Hvem er vi og hvordan arbeider vi - Barnevernet og tidlig innsats ved barnevernsleder Kristin Kalbakk 16:45 Gruppearbeid, tre spørsmål: Hvilke forventinger har kommunestyret til Sel kommunes tilrettelegging for at barn og unge skal ha en trygg oppvekst? Hvordan kan kommunestyret i Sel sikre best mulig kvalitet i barnevernet? Hva skal den årlige rapporteringen inneholde, hva trenger vi av styringsinformasjon? 17:50 Oppsummering og avslutning Veien videre ved ordfører Dag Erik Pryhn

30

31 Takk for oss!