Skolebruksplan for Molde kommune

Transkript

1 Høringsutkast. Skolebruksplan for Molde kommune For perioden 1. august

2 Innhold 1. Innledning Utgangspunkt for arbeidet Overordnet mål for skolebruksplan/skolestruktur, - utledet av nasjonale føringer og Kvalitetsplan for grunnopplæringen i Molde kommune: Mål, prinsipper og føringer for arbeidet Planens fokusområder Status for planen Nasjonale føringer i lov og forskrift Sentrale rammefaktorer Mål og strategier for moldeskolen Nasjonale mål for grunnopplæringen (Meld. St ) Kommuneplanens samfunnsdel, Molde kommune, for perioden Kommunalt prioriterte satsingsområder i perioden (Kvalitetsplan for grunnopplæringen i Molde kommune) Vedtatte mål for skoleanlegg i Molde kommune (Kommunale retningslinjer for skoleanlegg) Andre sentrale føringer for utredningsarbeidet Skoleskyss/reisetid Kort statusgjennomgang av eksisterende skoleanlegg pr. 1. januar Elevtallsprognoser Samlet elevtall for planperioden for nåværende Molde kommune Elevtallsutvikling i samsvar med gjeldene kretsgrenser Kapasitetsanalyse relatert til gjeldende inntaksområder Kvam skole Sellanrå skole Langmyra skole Nordbyen skole Kviltorp skole Kleive oppvekstsenter Skjevik barne- og ungdomsskole Bolsøya skole Vågsetra barne- og ungdomsskole Sekken oppvekstsenter Bekkevoll ungdomsskole Bergmo ungdomsskole Skolene på Indre- inkl. Sekken oppvekstsenter Utfordringer angående elevtallsutvikling i Årølia Utbygging ved Kviltorp skole Bygging av flerbrukshall Oppsummering

3 1. Innledning Viser til vedtatt kommunal planstrategi for perioden , vedtatt november Her fremgår det at revidert skolebruksplan skal behandles i Utgangspunkt for arbeidet. Gjeldende skolebruksplan for perioden ble behandlet høsten I planperioden har det videre blitt gjennomført en grensejustering mellom Kviltorp og Langmyra skoler. Saken ble politisk behandlet høsten 2016 med iverksetting av forskriftsregulering fra og skolekretsgrense fra 1. august For oppfølging av arbeidet med planen for ble det etablert en administrativ arbeidsgruppe og en bredt sammensatt referansegruppe. I referansegruppen har både arbeidstakerorganisasjoner, kommunalt foreldreutvalg, elevrådsrepresentanter, arbeidstakerorganisasjoner, kommunens barnerepresentant, folkehelsekoordinator m.fl. vært invitert. Det er blitt gjennomført to møter med referansegruppen i arbeidsperioden. Skolebruksplanen for perioden har hovedfokus på elevtallsutvikling og mulighet for samordning av skoledriften i sentrumsområdet. De siste årene har vi hatt utfordringer med tilrettelegging for det økende elevtallet fra Årølia, samtidig som vi har hatt ledig kapasitet ved flere skoler i andre områder i sentrum. Dette har vært den sentrale utfordringen i planarbeidet. Et gjennomgående tema i planen som angår alle skolene i kommunen, er kravet om likeverdig opplæring. I denne sammenheng vil en vise til endringer i forskrift til opplæringsloven med krav om formell kompetanse for undervisning i sentrale fag som norsk, engelsk og matematikk. Avgrensing av planperioden til fem år, har sin bakgrunn i vesentlig usikkerhet pr. dato i forhold til videre folketallsvekst i kommunen. Spesielt opplever en stor usikkerhet i hvordan utviklingen vil bli i samband med bygging av nytt sjukehus på Hjelset. Vi har lagt følgende hovedperspektiv til grunn for arbeidet: Hva må til for å sikre et godt læringsutbytte og et godt læringsmiljø for elevene? Hva skal til for å få et robust fagmiljø ved en skole? Alle parter må ha sitt hovedfokus på tilrettelegging for læringsarbeidet i skolen. Hvordan kan vi forbedre kvaliteten på dette arbeidet, - herunder strukturering/organisering av skolene i kommunen? Når det gjelder krav til utforming av skoleanlegg, viser en til vedtatte retningslinjer for skoleanlegg for Molde kommune vedtatt i Plan- og utviklingsstyret Det er flere forhold som fører til behov for jevnlig revisjon av skolebruksplanen som elevtallsutvikling, revisjon av læreplaner, timetallsendringer og nye nasjonale mål/ føringer. 3

4 1.2. Overordnet mål for skolebruksplan/skolestruktur, - utledet av nasjonale føringer og Kvalitetsplan for grunnopplæringen i Molde kommune: Elevene har et likeverdig opplæringstilbud i kommunen som ivaretar overordnet målsetting for opplæringen definert i lov og forskrift og lokale prioriteringer slik at: elever og tilsatte arbeider i funksjonelle skoleanlegg som støtter opp under og inspirerer til realisering av læreplanen skolen har kompetanse som ivaretar bredden i opplæringen nærmiljøet er en naturlig samarbeidspart og benytter anleggene det sikres god tilgjengelighet og funksjonalitet for alle sikker skolevei blir vektlagt elevinntaket er i størst mulig grad forutsigbart for elever og foresatte, varslingsfrist minimum 6. mnd. høy økonomisk og arealmessig ressursutnyttelse blir ivaretatt skolene har tilstrekkelig kapasitet til alle elevene i forhold til definert struktur for trinn tilrettelegging og eventuell ombygging av skoleanleggene som skal ta imot nye elever, må være ferdig før de nye elevene blir overført En eventuell endringsprosess må planlegges godt, slik at man sikrer at endringen oppleves så god og trygg som mulig både for elever, ansatte og foresatte. 2. Mål, prinsipper og føringer for arbeidet 2.1. Planens fokusområder En skolebruksplan skal analysere med utgangspunkt i dagens situasjon i skolesektoren, fremtidige behov og muligheter i lys av føringer i lover, regelverk og kommunale prioriteringer. I dette planutkastet har vi et kortsiktig tidsperspektiv, perioden I denne gjennomgangen har vi hatt hovedfokus på elevfordelingen mellom skolene på barnetrinnet i sentrumsområdet. Tiltak i form av ombygging og rehabilitering som har blitt synliggjort i gjennomgangen av skoleanleggene, vil bli fulgt opp inn mot den ordinære budsjettprosessen i kommende periode. Likeverdig opplæring: I følge Opplæringslovens 2-1 har barn og unge rett og plikt til grunnskoleopplæring. Plikten kan ivaretas gjennom offentlig grunnskoleopplæring med nærskoleprinsippet, eller gjennom annen, tilsvarende opplæring. Det er særlig lærernes evne til å bygge relasjoner med den enkelte elev, evnen til å lede en klasse, og lærerens fagkompetanse som vil kunne gi god kvalitet. Det er faglig uenighet om skolestørrelse har betydning for elevenes læringsresultat. Det er vanskelig å finne systematiske forskjeller når det gjelder skolefaglig læring mellom store og små skoler. Kompetansekravene for å undervise i skolen er skjerpet med virkning fra januar

5 Tilstrekkelig kapasitet: Skolene skal ha tilstrekkelig kapasitet til alle elevene i forhold til definert struktur. Dette er viktig for å kunne tilby elever og tilsatte funksjonelle skoleanlegg som støtter opp under realiseringen av læreplanen. Elevinntaket i størst mulig grad er forutsigbart for elever og foreldre: Skolestruktur og nærskoleretten henger sammen. Opplæringslovens 8-1 regulerer elevenes rett til skoleplass. Alle elever som bor i det samme inntaksområdet har den samme retten til å gå på nærskolen. Det er kommunen som fastsetter hvilke årstrinn den enkelte skole skal ha. Nærskole er å forstå som den nærmeste skolen som har det aktuelle årstrinnet. Nærmeste skole er i utgangspunktet den skolen som ligger geografisk nærmest hjemmet. Det kan imidlertid også vurderes andre momenter for tildeling av skoleplass når særlige grunner taler for det. Slike forhold kan være hensynet til topografi og trygg skolevei. Fritt skolevalg: Kommunestyret har vedtatt fritt skolevalg for grunnskoleelever i Molde kommune. Dette betyr at dersom en skole har ledig kapasitet, kan elever fra andre skoler søke seg inn på denne skolen. Vedtaket er å forstå slik at dersom det er ledig kapasitet, jfr. skissert elevtallsramme ved den enkelte skole, skal eleven få plass Status for planen Skolebruksplanen vil få status som forskrift. Opplæringslova 8-1: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Forvaltningslovens kap. VII om forskrifter kommer til anvendelse for endringen av forskrift om skolekretsgrenser. Berørte institusjoner og organisasjoner skal ha fått uttale seg før kommunestyret inviteres til å fatte vedtak om å endre kretsgrensene. Det betyr at prosessen skal sikre medvirkning fra berørte parter i skolesamfunnet og lokalsamfunnet. Kommunen skal gi alle berørte parter anledning til å uttale seg før forskrift om skolenes opptaksområder endres eller oppheves, jfr. forvaltningslovens 37. En har definert skolebruksplanen som forskrift og ser det som mest hensiktsmessig å behandle plan/forskrift under ett. I planoppsettet har en definert opptaksområder for den enkelte skole og elevtalsramme, utfra dette vurderer en det slik at lovens krav blir ivaretatt gjennom en samlet behandling. I samsvar med mål for planarbeidet vil eventuelle endringer først bli iverksatt fra 1. august Forskriftsarbeid er regulert i forvaltningsloven kapittel VII 40: En forskrift kan ikke fravikes av et forvaltningsorgan, med mindre forskriften eller vedkommende hjemmelslov gir adgang til det. 5

6 3. Nasjonale føringer i lov og forskrift 3.1. Sentrale rammefaktorer Opplæringsloven Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen er en sentral rammefaktor for organisering av opplæringen. De siste årene har loven blitt endret på flere punkt. 9-5 Om skoleanlegg og organisering: "Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar." I Odelstingsproposisjon nr. 46 pkt har Kyrkje- forsknings- og utdanningsdepartementet gitt følgende vurdering: «Departementet viser til at utforminga av skoleanlegga er eitt av fleire sentrale element som skal sikre eit godt arbeidsmiljø for lærarar og elevar, og som skal sikre kvaliteten i opplæringa.» Det eksisterer ikke en absolutt grense for hvor store skoler en kan ha. Det er mange eksempel som viser at skoler med god plass og god soneinndeling kan fungere godt med et høyt elevtall. 2-3 Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa: "Grunnskolen er delt i eit barnetrinn og eit ungdomstrinn. Barnetrinnet omfattar årstrinn og ungdomstrinnet omfattar årstrinn." Ved innføring av Kunnskapsløftet ble grunnskolen todelt. De naturlige skoletypene vil da være reine barneskoler (1-7), reine ungdomsskoler (8-10) og kombinerte barne- og ungdomsskoler (1-10). Det er likevel ingen formelle hindringer i veien for at kommuner av ulike årsaker, t.d. for å redusere konsekvenser for de yngste elevene i samband med strukturendringer, vurderer å etablere skoler for årstrinn. 8-2 Organisering av elevene i klasser eller basisgrupper: "I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal ivareta deira behov for sosial tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør." Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg.» De strenge kravene til delingstall, t.d. maksimalt 28 elever i en klasse på barnetrinnet og 30 elever i en klasse på ungdomstrinnet, er opphevet. Lovendringen fører til at elevene ikke lenger må tilhøre en klasse. Dette åpner for en mer fleksibel organisering av undervisningen. 6

7 9-1 leiing: «Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Rektorane skal halde seg fortrulege med den daglege verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda.» Det er ikke lenger krav om egen rektor på hver skole. Det kan være mulig å ha felles ledelse på flere skoler eller slå sammen flere skoler til en administrativ enhet. Store skoler bør fortsatt ha egen rektor. 9 A-7 det fysiske miljøet: "Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.» Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m. v Denne forskriften er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven. Den blir ofte omtalt som barna sin arbeidsmiljølov. Forskriften inneholder krav til det fysiske og sosiale miljøet, og stiller krav til m.a. ansvarsforhold, internkontroll, plikt til opplysning - og informasjon, tilsyn, sanksjoner og klage. Barnekonvensjonen, artikkel 12, barns medvirkning I slike saker skal barns/elevers syn høres, og deres synspunkt skal vektlegges. 4. Mål og strategier for moldeskolen 4.1. Nasjonale mål for grunnopplæringen (Meld. St ) Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø Elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring De tre målene henger sammen og sammenfatter skolens samfunnsmandat. Et godt og inkluderende læringsmiljø er både et mål i seg selv og et middel for å heve elevenes læringsutbytte. Formålsparagrafen fremhever blant annet at skoler og lærebedrifter skal møte elever og lærlinger med tillit og respekt, og motarbeide alle former for diskriminering. Alle barn og unge skal trives og være inkludert. 7

8 4.2. Kommuneplanens samfunnsdel, Molde kommune, for perioden Hovedmålområde tjenesteleverandør Molde kommune skal levere gode tjenester til sine innbyggere Strategier 1.3.3, 2.1.1, og 2.1.5: Innbyggerne skal sikres trygge omgivelser og gode levevilkår Grunnskolen i Molde skal være blant de 10 beste i landet Det skal være god sammenheng i utdanningsløpet fra barnehage, til grunnskole og til videregående skole 4.3. Kommunalt prioriterte satsingsområder i perioden (Kvalitetsplan for grunnopplæringen i Molde kommune) Grunnleggende ferdigheter Vurdering for læring Skolevurdering med vekt på skolevandring Læringsledelse Læringspartner/makkerskap Øke digitaliseringen i skolen Arbeid med psykisk helse Innføring av ny læreplan (fra 2020) Det er viktig for videre utvikling av moldeskolen at lærerne har høy faglig kompetanse knyttet til fagene de skal undervise i. Dette gjelder både for barne- og ungdomstrinnet. Det er i hovedsak tallet på elever og klasser som regulerer den økonomiske rammen til skolene. Ca.80 prosent av rammen benyttes til lønn til ansatte. Størrelsen på elevgruppa vil derfor ha betydning for mangfoldet av fagkompetanse skolen har rom for. Innføring av nye læreplaner fra 2020 vil også i økende grad utfordre den enkelte skoles samlede faglige og pedagogiske kompetanse Vedtatte mål for skoleanlegg i Molde kommune (Kommunale retningslinjer for skoleanlegg) Hovedmål for skoleanlegg i Molde kommune: skape tidsmessige skoleanlegg som er en ressurs for oppfølging av læreplanen utforme anleggene fleksibelt for nye strukturer, arbeidsmåter og pedagogiske prinsipper i kommende læreplaner tilrettelegge skoleanleggene for felles bruk i nærmiljøene vektlegge et godt og estetisk arbeidsmiljø for elever og ansatte uteområdene skal utformes med tanke på funksjonalitet, felles bruk og vedlikehold 8

9 5. Andre sentrale føringer for utredningsarbeidet 5.1. Skoleskyss/reisetid Rett til skyss i grunnskolen fremgår av opplæringslovens 7-1 som lyder: «Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda.» Videre legger lovverket til grunn at dersom det foreligger særlig farlig skolevei, gis det anledning til å avvike skyssgrensene for elevene. Dette skjer etter en vurdering av hvert enkelt tilfelle for den enkelte elev. Kommunen ønsker at flest mulig av elevene skal gå til og fra skolen. Dette er svært viktig sett fra et folkehelseperspektiv. Derfor bør en søke å unngå overflytting av elever fra en skole der de kan gå til og fra skolen til en skole der de automatisk vil ha krav på skyss. 6. Kort statusgjennomgang av eksisterende skoleanlegg pr. 1. januar 2018 De fleste grunnskolene i Molde kommune er renovert/utbygd i siste 15-årsperiode. Molde Eiendom KF har ansvar for vedlikehold av kommunale bygg. Barneskoler (1 7) Ungdomsskoler (8 10) Kvam Bekkevoll Sellanrå Bergmo Langmyra Kviltorp Barne- og ungdomsskoler (1 10) Nordbyen Skjevik Kleive Sekken Bolsøya Vågsetra I samband med oppstart av dette planarbeidet i 2017, var arbeidsgruppen på befaring til skolene i kommunen og fikk en statusgjennomgang for anleggene. Ved flere av skolene kom det frem forhold som må vurderes for videre oppfølging. I denne opplistingen tar vi bare med forhold som er aktuelle å vurdere inn mot investeringer. Vedlikeholdsoppgaver prioriterer Molde Eiendom i samarbeid med skolene. 9

10 Status for de ulike skolene i Molde kommune: Barneskoler (1-7) Bolsøya skole: Skolen er en 4 delt skole. I 2018 er det gjennomført vedlikehold og investeringer i bygget og i uteanlegget. Investeringsbehov: Trafikksikringstiltak og utvikling av skolegården (budsjett 2019) Kleive skole: Skolen er en del av et oppvekstsenter, som består av en skoledel og en barnehagedel. Skolen er 4-delt. Investeringsbehov: Solskjerming i fellesarealene Kvam skole: Skolen var bygd som en 2-parallers barneskole med plass til 56 elever pr.trinn. I løpet av de siste årene er antall klasserom redusert med 3, da flere klasserom er slått sammen til større baserom. Dette innebærer at skolen i dag har plass til 11 klasser. Investeringsbehov: Utvikle bedre trafikkforhold (bla parkering) Skifte dører og låssystem Bedre ventilasjonsanlegg/temperatur Kvam skole er ca. 30 år, og en må forvente behov for en mer omfattende renovering på noe sikt. Kviltorp skole: Skolen er bygd som en 2 parallellers barneskole, med plass til 60 elever pr trinn. Skolen har i skoleåret 2018/2019 fått en midlertidig paviljong for å håndtere elevtallet som nå overskrider antallet skolen har plass til. Det vil bli et økende elevtall i årene fremover, noe som skyldes utbygging og regulering av flere nye boligfelt innenfor skolens kretsgrenser. Investeringsbehov: Renovere/utbygge gymbygget (budsjett 2020) Utbedre elevgarderobene Bedre uteområdet Trafikksikkerhetstiltak Ventilasjonsanlegg i u.etasjen i hovedbygget 10

11 Langmyra skole: Skolen er bygd som en 3-parallelleres barneskole, med plass til 70 elever pr. trinn. Investeringsbehov: Renovere mat og helserommet (budsjett 2020) Ventilasjon/temperatur Renovere gymsal Behov for større garderober (inn mot amfiet) Behov for flere grupperom Parkeringsproblemer (av/påstigning) Nordbyen skole: Skolen er bygd som en 2-parallellers barneskole, med plass til 56 elever pr trinn. Investeringsbehov: Bygge om fellesrom SFO til grupperom (budsjett 2019) Bygge om gr.rom til arbeidsrom(budsjett 2018) Rømningsveg nr 2 i adm.bygget Skifte tak på «Lillebygget» Brannvarslingsanlegg i kjeller i «Lillebygget» Trafikksikkerhetstiltak Nordbyen skole er ca. 30 år, og en må forvente behov for en mer omfattende renovering på noe sikt. Sellanrå skole: Skolen er bygd som en 2- parallellers barneskole med plass til 56 elever pr.trinn. Skolen ble ombygd og ferdigstilt til skolestart 2018/2019. Noen av klasserommene i nybygget har klasserom som er under 60 m2. I disse klasserommene kan det være en utfordring å ha 28 elever. Investeringsbehov: Renovere garderober i gymsal Ønske om å få beholde arealet i Østfløya Ungdomsskoler (8-10) Bekkevoll ungdomsskole: Skolen er bygd som en ungdomsskole med plass til 150 elever på trinnet. Skolen har en annen oppbygging av størrelse på klasserom og grupperom enn andre skoler. Dette innebærer at skolen kan håndtere større elevtall pr. klasse. Skolen har plass til økt elevtall Skolen har en paviljong som over flere år har vært et tema angående kvaliteten på bygget. En del renovering er utført de siste årene. I dag har Bekkevoll Innføringstilbudet i disse lokalene. 11

12 Investeringsbehov: Ventilasjon/ temperatur. Budsjett i Bergmo ungdomsskole: Skolen er bygd som en ungdomsskole med plass til 120 elever pr.trinn. Skolen har arealutfordringer i forhold til kroppsøving og mat og helse faget. Skolen leier fra skoleåret 2018/2019 Mat og helserommet på Kviltorp skole i noen uketimer. Investeringsbehov: Uteområdet Trafikkløsninger rundt skolen Ventilasjonsanlegg/ temperatur Renovering av gymsal Nytt areal til: Kr.øvingssal Mat og helserom Musikkrom Ev naturfagrom Kombinerte barne- og ungdomsskoler (1-10) Sekken oppvekstsenter: Skolen er et oppvekstsenter som inneholder både barnehage og skole. Skolen bygd som en kombinert 1-10 skole og har i dag god plass til elevantallet som er på Sekken. Investeringsbehov: Gulvet i gymsalen Skifte vinduer i deler av bygget Trafikksikkerhetstiltak Skjevik barne- og ungdomsskole: Skolen er bygd som en kombinertskole 1-10, med plass til 28 elever på barnetrinnet og 40 elever på ungdomstrinnet. Skolen har arealutfordringer i lokalene til 1.-4 trinnet. Investeringsbehov: Ny elkjel (budsjett 2019) Renovere teknisk anlegg (budsjett 2020) Utredning/rehab. av gymbygg( 2020) Utskifting av vannrør i bygg 1(budsjett 2018) Isolerer vegger/ tak mellom spesialrom / klasserom Kjeller i småskolebygget må bedres i forhold til luktproblemer Bedre lysforholdene ute Bedre trafikkforholdene rundt skolen 12

13 Vågsetra barne- og ungdomsskole: Skolen er bygd som en kombinertskole 1-10 skole med plass til 28 elever på hvert klassetrinn på barnetrinnet og 60 elever på hvert klassetrinn på ungdomstrinnet. Ny Vågsetra skole ble ferdigstilt i Arealet til småskoletrinnet er delvis renovert, men bygget er for lite i forhold til behovene fra skoleåret 2018/2019. Skolen har derfor måtte ta i bruk to rom i Skålahallen, som klasserom til de minste elevene. Ved denne lokaliseringen unngår en oppdeling av trinnet, og slik får vi tilrettelegge for en helhetlig opplæring på trinnet. Arealet i Skålahallen er funksjonelt og fungerer godt til formålet. Paviljongen for småskoletrinnet er vurdert som aktuell for bruk i et 10-årspesspektiv. Slik vil det i løpet av kommende planperiode bli nødvending med en grundig vurdering om fremtidig areal for barnetrinnet ved skolen. Skolen har også noen arealutfordringer i nybygget. Dette skyldes at klasserommene er av ulik størrelse. Investeringsbehov: Bedre belysning ute ved paviljongen Oppgradere paviljongen, se det opp mot ev. bruk av Skålahallen Uteanleggene til skolene i Molde kommune Det er i gang et arbeid med utarbeiding av retningslinjer for skolenes uteanlegg i kommunen. En tar sikte på ferdigstilling av retningslinjene i løpet av inneværende år. Uteområdene skal utformes med utgangspunkt i en helhetlig plan for anlegget. I veiledende retningslinjer for skoleanlegg i Molde kommune har en skissert følgende: «Områdene på skolene har alltid vært en plass for lek og aktiv utfoldelse, sosial kontakt og relasjonsbygging. I dag bør uteområdene på lik linje med skolebygget utformes slik at det også blir et sted for læring, slik at deler av undervisningen kan foregå ute (opplæringsområder/uteklasserom). I tillegg til undervisnings- og pauseareal for skolen, er skoleområdet også en møteplass for nærmiljøet. I utforming og sonedeling av uteområdet må en tenke på behovene til ulike aldersgrupper, blant annet i forhold til ønskene for åpne og lukka områder; skjerming i forhold til trafikk og tilrettelegging for funksjonshemmede. De minste elevene har gjerne en mindre aksjonsradius enn de eldre elevene. Deres lekearealer bør legges relativt nær basene. Disse områdene må ivareta muligheter for fri lek og sosial utfoldelse som å løpe, kaste, balansere og turne samt innby til annen aktivitet som rollelek. Elever fra 5. årstrinn og oppover vil ofte trenge noe større arealer knyttet til aktiviteter som ballspill og tilgang på utfordringsområder knyttet til kroppsbeherskelse og generell aktivitet. For de eldste årstrinnene betyr det i tillegg mye at skoleområdet har møteplasser for ulike former for samvær. De vil ha et enda sterkere behov for møteplasser gjerne i form av små sittegrupper spredt rundt om kring, og gangveier som gjør dette mulig.» 13

14 7. Elevtallsprognoser 7.1. Samlet elevtall for planperioden for nåværende Molde kommune Prognosen for samlet elevtall viser en svak økning de første årene, men gjennomgående er samlet elevtall stabilt i planperioden. Usikkerhetsmoment i denne sammenheng er tilflytting gjennom mottak av flyktninger, familiegjenforening og eventuelt økende arbeidsinnvandring Elevtallsutvikling i samsvar med gjeldene kretsgrenser I prognosegrunnlaget er det lagt inn nye boligområder med utgangspunkt i vedtatte reguleringsplaner for aktuelle områder. Oppfølging av nærskoleprinsippet kan gi utfordringer når skolene ligger tett fordi det blir vanskelig å fordele elever fra fulle skoler til skoler med ledig elevkapasitet trinn Prognosen viser at Kviltorp skole og delvis Sellanrå skole er de skolene på barnetrinnet som får størst kapasitetsproblemer fremover. Kviltorp skole er allerede for liten og fikk pr satt opp en midlertidig paviljong for å håndtere elevtallet. 14

15 Sellanrå skole sliter med å håndtere elevtallet pr.idag, bla pga av økende elevtall. Skolen har en Østfløy, som ved renovering kan brukes for å øke arealet trinn Prognose ungdomsskolekretser Elever Kapasitet Bekkevoll Elever totalt Bergmo Elever totalt Vågsetra Elever totalt Sekken Elever totalt Skjevik Elever totalt Sum totalt Prognosene viser en nedgang på ungdomstrinnet i perioden for Bekkevoll og Vågsetra skoler. Samtidig får vi en økning ved Bergmo og Skjevik skoler. Fra 2022 vil Bergmo få kapasitetsproblem, men samlet kapasitet i sentrum ved Bekkevoll og Bergmo ungdomsskoler, er tilstrekkelig for oppfølging av ungdomstrinnet i sentrum. 7.3 Kapasitetsanalyse relatert til gjeldende inntaksområder Ved eksisterende kretsgrenser fortsetter kapasitetsutfordringene ved flere av skolene i sentrum. Når vi skal vurdere kapasiteten på skolene må vi vurdere forhold til den bygningsmessige utforming som skolen har. En må også ta hensyn til flytting i befolkningen og forskjeller i størrelsen på de ulike årskull som sokner til en skole. Det er vanskelig å forestille seg at skoler kan utnyttes 100 % til en hver tid. I tidligere skolebruksplaner tok man utgangspunkt i at klasserommene i gjennomsnitt ga plass til 28 elever på barnetrinnet og 30 elever på ungdomstrinnet, og ut fra erfaring la en til grunn en dekningsprosent på 85 sett i forhold til flytting og variasjon i årskullene. I vedtatt retningslinjer for skoleanlegg i Molde kommune fra 2007 står det følgende: «Nye skolebygg bør ha fleksible romløsninger med muligheter for rom av ulik størrelse som kan dekke flere funksjoner (sambruk og flerbruk) og som kan tilpasses endring i elevtall, endring i organisering og nye læremåter.» Videre heter det: fra tradisjonell klasseromundervisning til skiftende elevgrupper fra lærerstyrt undervisning til individorientert læring med individuelle arbeidsmål fra fagsentrert opplæring til tverrfaglige oppgaver og problembasert læring fra tradisjonell informasjonsbehandling til utstrakt bruk av IKT i alle fag og tema fra klasselærer til lærerteam fra mange lukkede rom til åpnere rom og fellesareal 15

16 Elevtall/klassetall ved den enkelte skole. Opplæringsloven ble endret i fra og i 8-2 Organisering av elevane i grupper står: Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Organiseringa skal vareta elevanes sitt behov for sosialt tilhør. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etniske tilhør. De strenge kravene til delingstall, t.d. maksimalt 28 elever i en klasse på barnetrinnet og 30 elever i en klasse på ungdomstrinnet, er opphevet. Reglene om klassedelingstall legges fortsatt til grunn for antall klasser ved skolene som ett kriterium i ressursfordelingen. Kommunale forskrifter som legger vekt på kapasitet, kan gi kommunen et bedre styringsverktøy for å fordele elever i pressområder fordi den kan spesifisere og tydeliggjøre hvilke skoler elevene sokner til. Forskrift om skolekretsgrenser skal være en funksjon av hvordan nærskoleprinsippet skal ivaretas for den enkelte elev i kommunen. Forskriften må imidlertid også åpne for å legge vekt på subjektive forhold, der spørsmål om nærskoleprinsippet må vurderes i den aktuelle sak. Hva som skal regnes som nærskolen avgjøres av en rekke forhold omtalt i opplæringslovens forarbeider, jf NOU: og Ot.prp. nr. 46 ( ). Det skal tas utgangspunkt i geografi, men også andre objektive forhold som topografi og farlig skolevei er relevante hensyn. I tillegg kan det legges vekt på subjektive forhold som at eleven har søsken på skolen. Uansett hva som regnes som nærskolen i henhold til lov og forskrift, kan elever etter opplæringsloven 8-1 andre ledd søke om å få gå på en annen skole enn den elevene sokner til. I motsetning til avgjørelser etter 8-1 første ledd, vil vedtak om å gå på en annen skole enn nærskolen, jf opplæringsloven 8-1 tredje ledd, være underlagt kommunens frie skjønn. Den kommunale adgangen til å fastsette forskrift om skolekretsgrenser vil derfor innebære en forvaltning av nærskoleprinsippet slik loven tillater at det kan praktiseres i den enkelte kommune. Etter som forarbeidene åpner for at kapasitet kan være et hensyn det kan legges vekt på i praktiseringen av nærskoleprinsippet, vil en forskrift om kretsgrenser som legger vekt på kapasitet etter en nærmere vurdering kunne være lovlig. Det er imidlertid en svært begrenset adgang til å legge vekt på kapasitet, både ved avgjørelsen av enkeltsaker og ved fastsettelse av forskrift om skolekretsgrenser. «Etter Utdanningsdirektoratets vurdering blir det først aktuelt å legge vekt på kapasitet når det kan dokumenteres at en skole er full. Kommunen må i en evt. lovlighetskontroll av forskriften eller behandlingen av en klagesak, kunne dokumentere for Fylkesmannen at skolen er full. En skole er full i nærskoleprinsippets forstand når elevtallet har nådd en viss grense - skjønnsmessig, pedagogisk og bygningsmessig.»(tolkningsuttale Utdanningsdirektoratet 2014) I forslaget til grensejustering har en vektlagt skolenes kapasitet, samtidig som tilgjengelige arealressurser utnyttes. I dette ligger det også at skolene bør ha en viss fleksibilitet arealmessig til å kunne ta imot elever som ikke blir oppfanget i prognoser og folkeregister. Slik vil vi ha skoleanlegg som er funksjonelle for god oppfølging av læreplanen selv om elevtallet er noe høyere enn prognosene tilsier. En del elever vil få lenger skolevei, mens 16

17 andre, som mange av elevene ved Kviltorp skole, vil få kortere og enklere skolevei ved eventuell utbygging av ny skole i Årølia. 7.4 Kvam skole Endring i elevtallsramme: Skolen har, pga oppståtte behov, foretatt bygningsmessige endringer. Resultatet av dette innebærer at skolen har plass til 11 klasser (2 klasser på 4 trinn og 1 klasse på 3 trinn), maksimum 308 elever. Opptaksområde: Grense vest: Kommunegrensa til Aukra kommune. Grense øst mot Sellanrå: Storvikvegen-Ingebriktvegen- Sagvegen 1-6- Bjørnstjerne Bjørnsonsveg 99 og nordover- Glomstuvegen 56 og nordover. Kapasitet Skole Elever pr. trinn Totalkapasitet Kvam Elevtallsutvikling i perioden : 1-7. trinn Kvam Pågående og planlagt arbeid som kan påvirke befolkningstall i skolekretsen: Sted Antall boenheter Regulering Lundavang ukjent ikke påbegynt regulering Djupdalen/ Meekelva 220 boenheter Ferdig regulert Djupdalen sør 16 boenheter påbegynt regulering Hauksikt 20 boenheter ikke påbegynt regulering Julsundvegen 16 boenheter påbegynt regulering Bjørsetsaga/Gml. Kvam skole ukjent ikke påbegynt regulering Skolen har i dag et betydelig lavere elevtall enn for noen år tilbake. Dette innebærer at skolen kan ta i mot flere elever. 17

18 7.5 Sellanrå skole Opptaksområde: Grense vest mot Kvam: Sagvegen 11 og oppover- Bjørnstjerne Bjørnsonsveg 97 og under- Glomstuvegen 53 og under. Grense øst mot Langmyra: Rektor Brinkmansveg-Storgata 56 og under-øvre veg 13 og under -Fritjof Nansens veg slik at vest tilhører Sellanrå og øst tilhører Langmyra -nordsiden av Langmyrvegen og videre opp Fagerlivegen til Sollivegen. Boligene i Sollia hører til Sellanrå pga adkomsten via Sollivegen- Bekkevollvegen eller gangvegen mot Reknesbanen. Kapasitet Skole Elever pr. trinn Totalkapasitet Sellanrå Elevtallsutvikling i perioden trinn Sellanrå Pågående og planlagte planarbeid som kan påvirke befolkningstallene i skolekretsen: Sted Antall boenheter Regulering Gørvelmarka ukjent påbegynt regulering Skolen har også et innføringstilbud for flerspråklige elever på barnetrinnet som krever ekstra areal. Det er pr.tiden et økende elevtall her, noe som skaper utfordringer for skolen. Det arbeides med en nærmere klargjøring av organisering og dimensjonering av innføringstilbudet for flerspråklige elever i kommunene. Dette blir sett i sammenheng med eventuell bruk av Østfløya som undervisningslokaler for disse elevene som går på barnetrinnet. 7.6 Langmyra skole Opptaksområde: Grense vest mot Sellanrå: Rektor Brinkmansveg-Storgata 56 og under-øvre veg 13 og under -Fritjof Nansens veg slik at vest tilhører Sellanrå og øst tilhører Langmyra -nordsiden av Langmyrvegen og videre opp Fagerlivegen til Sollivegen. Øvre del av Fagerlivegen og Farstadbakken tilhører Langmyra. Grense øst mot Kviltorp: Vest for Tøndergårdbekken og norover. Retirovegen- Nøisomhedsvegen fra nr 19 og vestover- Birkelandsvegen fra nr 44 og vestover. Grense nord mot Nordbyen: Granlia, Høgnakken (Bjørnebæråsen, Hjellemyra) 18

19 Kapasitet Skole Elever pr. trinn Totalkapasitet Langmyra Elevtallsutvikling i perioden : 1-7. trinn Langmyra Pågående og planlagt arbeid som kan påvirke befolkningstall i skolekretsen: Sted Antall boenheter Regulering Høgnakken 12 påbegynt regulering Frænavg./Lingedalen 200 påbegynt regulering Område Fabrikkvegen Ukjent ikke påbegynt regulering Brunvollkvartalet 90 boenheter bygg ferdigstilles 2018/2019 Langmyra skole kan håndtere elevtallet i prognoseperioden 7.7 Nordbyen skole Opptaksområde: Skolen tar opp barn fra Råkhaugen, Gjerdhaugen, inklusiv Ekornbakken og Rådyrvegen, Hauglegda Sørlige grense mot Langmyra: Nordlige del av Høgnakken (Tranebærvegen- Tyttebærsvingen- Rognebærsvingen-Moltemyra.) I sør er Øvre Eikrem grense. Råkhaugen er den østlige grensen til skolens kretsgrense. Kapasitet Skole Elever pr. trinn Totalkapasitet Nordbyen Elevtallsutvikling i perioden : 1-7. trinn Nordbyen

20 Det er kun 5 grupperom ved skolen, og garderober er svært små. Det er 272 elever ved skolen i dag. Om antall elever økes vesentlig vil det trolig måtte vurderes å etablere flere grupperom, samt større garderober. 7.8 Kviltorp skole Opptaksområde: Østlige grense mot Skjevik: Lønset/Sigerseth Vestlige grense mot Langmyra: Øst for Tøndergårdbekken og nordover. Nøisomhedsvegen fra nr 19 og østover- Birkelandsvegen fra nr 44 og østover. Kapasitet Skole Elever pr. trinn Totalkapasitet Kviltorp Elevtallsutvikling i perioden : 1-7. trinn Kviltorp Pågående og planlagt arbeid som kan påvirke befolkningstall i skolekretsen: Sted Antall boenheter Regulering Elgsåslia boenheter Ferdig regulering Strandelia boenheter Ikke påbegynt regulering B16 Årønes ukjent Ikke påbegynt regulering Øvre/Nedre Eikrem området 200 boenheter (?) Sølvdammen-Årølia Inntil 42 boenheter Ferdig regulert Kviltorp skole har fra fått satt opp en paviljong for å håndtere elevtallsøkingen. Denne er midlertidig i påvente av at det snarlig bygges en ny skole i Årølia, eller videre utbygging av nåværende skoleanlegg. Skolen kan ikke håndterer elevtallet fremover. 7.9 Kleive oppvekstsenter Opptaksområde: Kleive oppvekstsenter er nærskole for alle barn for trinnene fra Røsbergura i vest til grensa mot Nesset/ Gjemnes i øst og Sotåa innerst i Fannefjorden i sør. Kapasitet God kapasitet 20

21 Elevtallsutvikling i perioden : 1-7. trinn Kleive Pågående og planlagt arbeid som kan påvirke befolkningstall i skolekretsen: Sagbruket skulle omreguleres til boliger, men foreløpig er dette stanset Skjevik barne- og ungdomsskole Opptaksområde: Skolen er nærskole for alle barn på barnetrinnet som bor mellom Lønset/Sigerset i vest til Røsbergura og grensa til Gjemnes i øst. Skolen er nærskole på ungdomstrinnet også for elever som kommer fra Kleive oppvekstsenter sitt opptaksområde Kapasitet Skole Elever pr. trinn Totalkapasitet Skjevik barne og ungdomsskole, barnetrinn Skjevik barne og ungdomsskole, ungdomsstrinn Elevtallsutvikling i perioden : trinn Skjevik b-trinn Skjevik u-trinn

22 Pågående og planlagt arbeid som kan påvirke befolkningstall i skolekretsen: Sted Antall boenheter Regulering Hugnesmarka ukjent Fremtidsprosjekt Området tilhørende fylkeskommunen ( rekkehusområdet i dag) ukjent Fremtidsprosjekt Elevtallet kan øke i forhold til at nytt sykehus bygges i området. Det er byggeklare tomter i området 7.11 Bolsøya skole Opptaksområde: Skolen er nærskole for alle barn på trinnene som har postnummer 6457, altså Bolsøya skole. Kapasitet Elevtallsutvikling i perioden : 1-7. trinn Bolsøya Gjennomgående stabilt elevtall i perioden.. Pågående og planlagt arbeid som kan påvirke befolkningstall i skolekretsen:* Sted Antall boenheter Regulering Lillebostad 16 boenheter Uavklart Nytt felt på Bolsøya 50 boenheter Uavklart Andre planer 4 boenheter Uavklart *Utfordringer i forhold til vannforsyning 7.12 Vågsetra barne- og ungdomsskole Opptaksområde: Barnetrinnet ved skolen omfatter alle elever på Skålahalvøya fra Sotåa til Horsgård de gamle skolekretsene Risan, Solemdal, Røvik, Bergsvik og Nesje. Ungdomstrinnet ved skolen er nærskole også for elevene fra Bolsøya. 22

23 Kapasitet Skole Elever pr. trinntotalkapasitet Vågsetra barne og ungdomsskole, barnetrinn 28 Totalt 376 Vågsetra barne og ungdomsskole, ungdomsstrinn 60 Elevtallsutvikling i perioden : 1-10.trinn Vågsetra b-trinn Vågsetra u-trinn Vågsetra skole består av et nybygg (2017) og en paviljong. Fra er det ikke nok areal til å håndtere elevtallet på 1 trinn samlet, og skolen har tatt i bruk 2 rom i Skålahallen som klasserom. Flere av rommene i nybygget er også for små til å håndtere klasser på elever. Pågående og planlagt arbeid som kan påvirke befolkningstall i skolekretsen: Sted Antall boenheter Regulering Hasleliåsen 200 boenheter Ferdig Åsledberget øst 50 boenheter Påbegynt regulering 7.13 Sekken oppvekstsenter Opptaksområde: Skolen er nærskole for alle barn for trinnene som har postnummer Kapasitet God kapasitet Elevtallsutvikling i perioden : trinn Sekken b-trinn Sekken u-trinn

24 Stabilt elevtall framover. Ingen nye områder for boligbygging 7.14 Bekkevoll ungdomsskole Opptaksområde: Elevene fra Kvam, Sellanrå og Langmyra skole har skolen som sin nærskole. Noen elever i opptaksområdet til Langmyra skole, vest for Fuglsetbekken, har tilhørt Bergmo ca 5-7 elever pr år. I oversikter over elevtall her er alle elevene fra Langmyra skole tatt med på Bekkevoll ungdomsskole. Kapasitet Skole Elever pr. trinn Totalkapasitet Bekkevoll Elevtallsutvikling i perioden : Prognose ungdomsskolekretser Bekkevoll Synkende elevtall i første del av perioden, men så en svak stigning frem mot Mellom 432 og 381 elever. Pågående og planlagt arbeid som kan påvirke befolkningstall i skolekretsen: Sted Antall boenheter Regulering Lundavang ukjent ikke påbegynt regulering Djupdalen/ Meekelva 220 boenheter Ferdig regulert Djupdalen sør 16 boenheter påbegynt regulering Hauksikt 20 boenheter ikke påbegynt regulering Julsundvegen 16 boenheter påbegynt regulering Bjørsetsaga/Gml. Kvam skole ukjent ikke påbegynt regulering Gørvelmarka ukjent påbegynt regulering Høgnakken 12 påbegynt regulering Frænavg./Lingedalen 200 påbegynt regulering Område Fabrikkvegen Ukjent ikke påbegynt regulering Brunvollkvartalet 90 boenheter bygg ferdigstilles 2018/

25 7.15 Bergmo ungdomsskole Opptaksområde: Elevene fra Nordbyen og Kviltorp skoler har Bergmo ungdomsskole som sin nærskole. Ved eventuell bygging av ny skole i Årølia, vil skolen bli en del av Bergmo ungdomsskolekrets. Noen elever i opptaksområdet til Langmyra skole, vest for Fuglsetbekken, har tilhørt Bergmo ca 5-7 elever pr år. Ut i planperioden må en ta en nærmere gjennomgang av grense/kapasitetstilpasning mellom Bekkevoll og Bergmo skoler. Kapasitet Skole Elever pr. trinn Totalkapasitet Bergmo Elevtallsutvikling i perioden : Prognose ungdomsskolekretser Bergmo Stabilt elevtall første par årene, men en økning fra Skolen får utfordringer med kapasiteten fra Mellom 331 og 388 elever i perioden. Pågående og planlagt arbeid som kan påvirke befolkningstall i skolekretsen: Sted Antall boenheter Regulering Elgsåslia boenheter Ferdig regulering Strandelia boenheter Ikke påbegynt regulering B16 Årønes ukjent Ikke påbegynt regulering Øvre/Nedre Eikrem området 200 boenheter (?) Sølvdammen-Årølia Inntil 42 boenheter Ferdig regulert 7.16 Skolene på Indre- inkl. Sekken oppvekstsenter Utfordringer: Situasjonsbeskrivelse med utgangspunkt i prognoser: Elevtallet på Bolsøya stort sett stabilt i perioden Elevtallsøking på Vågsetra, - varierer noe,men i det vesentlige stabilt elevtall i tilgjengelige prognoser Elevtallet på Kleive oppvekstsenter går ned Elevtallet på Skjevik barne-og ungdomsskole er relativt stabilt og mulig elevtallsøking ved oppretting av nye boligfelt pga. nytt sykehus Elevtallet på Sekken oppvekstsenter går ned 25

26 Utfordringer tilknyttet situasjonen ved mindre/fådelte skoler: Lavere elevtall gir høyere kostnad pr elev Skoler med et lavt elevtall har få lærere. Nasjonale kompetansekrav i norsk, matematikk og engelsk tilsvarende 30 stp. på barnetrinnet og 60 stp. på ungdomstrinnet, vil være en utfordring Det skal arbeides videre med å se på disse utfordringene i samarbeid med de aktuelle skolene. Tema som vil være aktuelle å vurdere i denne sammenheng er samarbeid om pedagogisk kompetanse, administrative ressurser og en videreutvikling av strukturer for erfaringsdeling på tvers av skolene. Forslag til videreutvikling av samarbeidet mellom disse skolene: Samhandling mellom Vågsetra barne- og ungdomsskole og Bolsøya skole for trinnene En faglig utviklingsprosess mellom de to skolene iverksettes. Målsettingen er etablering av større grad av felles vurderingskultur og faglig samhandling ved de to skolene for trinnene 1-7. Administrasjonen ved de to skolene skal etablere formelle samarbeidsstrukturer der aktuelle tjenester/oppgaver vurderes for videre samordning Samhandling mellom Skjevik og Kleive skoler og Sekken oppvekstsenter. En faglig utviklingsprosess mellom skolene iverksettes. Målsettingen er etablering av større grad av felles vurderingskultur og faglig samhandling. Administrasjonen ved skolene skal etablere formelle samarbeidsstrukturer der aktuelle tjenester/oppgaver vurderes for videre samordning 8. Utfordringer angående elevtallsutvikling i Årølia. I forbindelse med utbygging av nye boligfelt på Årø Strandeområdet, er det i reguleringsplanen satt av plass til en kombinert barne- og ungdomsskole i Årølia. De siste årene har vi fått en vesentlig elevtallsøkning i dette området. Årølia har Kviltorp skole som sin nærskole. I gjeldende planperioden har det blitt gjennomført en grensejustering mellom Kviltorp og Langmyra skoler. Saken ble politisk behandlet høsten 2016 med iverksetting av forskriftsregulering fra og skolekretsgrense fra 1. august Elevtallsøkningen skaper fortsatt utfordringer for Kviltorp skole, som ikke lenger har plass til alle elevene. Fra august 2018 har skolen fått satt opp en midlertidig paviljong for å håndtere elevtallet. Med utgangspunkt i elevtallsutviklingen i Årølia, vil det være nødvendig med en utbygging, enten ved Kviltorp skole eller i Årølia. En justering av kretsgrensen i sentrum vil ikke løse denne utfordringen. Utearealet ved Kviltorp skole, m2, setter også grenser for elevtallet. Nasjonal veileder anbefaler 50 m2 pr. elev og et tillegg på 25 m2. pr. elev ved skoler der det er mer enn 300 elever. Etter dagens kretsgrenser viser prognosene et elevtall på ca. 500 elever ved Kviltorp 26

27 skole fra Et elevtall i denne størrelsesorden vil etter anbefalinger i nasjonal veileder, kreve et areal på ca m2. Kviltorp skole mister også litt av utearealet ved bygging av ny 4-felts innfartsveg til byen. For tiden er det Årølia som har det meste av elevtallsveksten i kommunen, og det er grunn til å anta at det vil bli slik i flere år fremover utfra de planer for videre utbygging som er vedtatt. Elgåslia åpner for utbygging i 2020, og regulering av Strandelia med 250 boenheter blir igangsatt nå. For å avhjelpe disse utfordringene har en sett på 2 ulike måter å håndtere disse utfordringen på. 8.1 Ny skole i Årølia Reguleringsplanene viser at det fortsatt skal bygges ut nye boligfelt i skolekretsen. I forbindelse med regulering av nye boligfelt i området øst for Årøelva, er det i reguleringsplanen satt av plass til en kombinert barne- og ungdomsskole i Årølia. Følgende planlagte boligfelt i området: Sted Antall boenheter Regulering Elgsåslia boenheter Ferdig regulering Strandelia boenheter Ikke påbegynt regulering B16 Årønes ukjent Ikke påbegynt regulering Sølvdammen-Årølia Inntil 42 boenheter Ferdig regulert Det bør bygges ny skole med gymsal for trinnet i Årølia med kapasitet for 392 elever, to klasser pr. trinn. Området vil trolig være et aktuelt boområde for nyansatte til sykehuset på Hjelset. En ny skole vil grense i vest til Kviltorp skole v/ Årøelva, og i øst til Lønset/Sigerset, grensen for opptaksområdet til Skjevik barne- og ungdomsskole. Slik vil skolen kunne utgjøre en buffer for videre elevtallsutvikling både i sentrumsområdet og på Hjelset. Ved eventuell vedtak om bygging av ny skole, bør en i planleggingsarbeidet ta høyde for muligheten for videre utbygging til en skole. En ny skole i Årølia bør ferdigstilles i 2021 og vil da få følgende elevtall: 1-7. trinn Årø Stipulert kostnad: ca. 175 mill. Tallet bygger på erfaringstall fra utbyggingen av Sellanrå, Vågsetra skoler og Norsk prisbok. Kvadratmeterpris for klasseromsdel er ca.kr ,00 Konsekvenser: Det foretas en grensejustering mellom skolene i sentrum. Situasjonen for barneskolene i sentrumsområdet vil bli slik: 27

28 Kviltorp skole: Elevtallet på Kviltorp skole vil gå ned. Grensen mellom Kviltorp skole og Langmyra skole flyttes vestover. Ny kretsgrense mellom Kviltorp og Langmyra skoler vil da bli: Vestlige grense: Sør for Frænavegen: Øst for Enenvegen til øst for krysset Enenvegen/Fuglsetbakken- Fuglsetbakken-Enenvegen fra nr 1 og 2- Øverlandsvegen Pålplassvegen-Lunheimvegen og videre østover. Nord for Frænavegen: Øst for Tøndergårdbekken (Øst for krysset Frænavegen/ Birkelandsvegen) - Birkelandsvegen 41/48 Bergsvingen - Bergsbakken østover fra nr 13/20 - Brattåsen - Gamlevegen og videre østover)- Øvre Eikrem og østover ( nord for Fræmavegen) Denne grenseflyttingen innebærer at Kviltorp skole vil motta elever som i dag går på Langmyra skole. I tillegg vil Kviltorp skole få tilbake elever fra Øvre Eikrem, som i 2017 ble flyttet til Nordbyen skole trinn Kviltorp forslag ny skole Årø Kviltorp pr. dato Oversikten over elevtallet i prognoseperioden, viser at Kviltorp skole vil bli en 2- parallellers barneskole, og kan fungere godt med dagens areal. Kr.øvingsbygget må renoveres. Langmyra skole: Langmyra skole er i dag en 3-paralleres barneskole med plass til 70 elever på trinnet. Ved grenseflyttinger en foreslår, vil Langmyra skole få følgende opptaksområde: Østlige grense: Sør for Frænavegen: Vest for Fuglsetbakken Nord for Frænavegen: Øst for Tøndergårdbekken.(Birkelandsvegen 40/44, Sørteigen, Nordteigen - Steinskaret tom nr 15/16 - Elvaskaret. Vest for Olav Oksviksveg: Granlia - Høgnakken ( Hjellemyrnakken, Kreklingbakken, Bjørnebæråsen, Hjellmyar, Vassfaret, Blåbærlia, Moltemyra, Blokkebærvegen, Tranebærvegen, Tyttebærsvingen, Rognebærsvingen) Vestlige grense: Øst for Moldeelva : Øst for Strandgata 3 og 4 - fra Romsdalsgata 5B - fra Øvre veg 25 - fra Moldelivegen10B/19 Fagerlivegen - fra Langmyrvegen 19B og 28, Kveldrovegen og Fjellbruvegen 28

29 1-7. trinn Langmyra forslag ny skole Årø Langmyra pr.dato Ved flytting av kretsgrensene, vil Langmyra skole uten vansker kunne håndtere elevtallet i den nye skolekretsen. Sellanrå skole: Sellanrå skole har et økende elevtall. Ved å flytte kretsgrensen mot Langmyra vestover, vil Langmyra skole overta noen av elevene som i dag går på Sellanrå skole. Sellanrå skole har i dag lite kapasitet til å ta i mot nye elever. Skolen har også et innføringstilbud til flerspråklige elever. Disse elevene skal også ha et tilfredsstillende areal. Ved grensejusteringer mot Langmyra skole vil grensen se slik ut: Vest for Moldeelva: Vest for Strandgata 3 og 4 - fra Romsdalsgata 5B - fra Øvre veg 25 - fra Moldelivegen10B/19 Fagerlivegen - vest for Langmyrvegen 19B og 28 - Kveldrovegen og Fjellbruvegen Når det gjelder Sellanrå sin kretsgrense i vest, ser en for seg 2 muligheter. 1. Beholde dagens grense mot Kvam. Dette innebærer at skolen får følgende elevtallsprognose: 1-7. trinn Sellanrå forslag ny grense mot Langmyra Sellanrå pr. dato Sellanrå skole vil i en periode få noe færre elever, men det vil øke igjen hvis det blir boligbygging i skolens opptaksområde. 2. Gjennomføre grensejuseringer mot Kvam skole. Grensen mot Sellanrå vil da bli slik: Gideonvegen Røysand Thinthamran - Bjørnstjerne Bjørnsonsvegen 40/4 - Sykehuset- Nordskogvegen - Brattlivegen trinn Sellanrå forslag ny grense mot Kvam/Langmyra Sellanrå pr. dato