Selskapet har utarbeidet økonomiplan for årene og et detaljbudsjett for 2011.

Transkript

1 1 Budsjett 2011 for NRV IKS Økonomiplan for Innledning Selskapet har utarbeidet økonomiplan for årene og et detaljbudsjett for Selskapets formål Selskapets formål er å sørge for vannforsyning til eierkommunene på engrosnivå. Selskapet skal planlegge, bygge og drive vannforsyningsanlegg med tilhørende behandlingsanlegg, høydebassenger, pumpestasjoner og hovedledningsanlegg fram til nærmere definerte leveringspunkter i eierkommunene. Selskapet har også ansvar for reservekildene. Rammebetingelser Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) av ligger til grunn for Fylkesmannens godkjenning av NRV s vannverk. Forskriften bestemmer bl.a. hvilken kvalitet vannet må ha, og hvilke kontrollrutiner som må være etablert. Det stilles dessuten krav om at det skal være forberedt og utarbeidet planer for å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser, katastrofer og ved krig. Prisen på tjenestene til eierkommunene skal reflektere selskapets selvkost, som bygger på Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, som ble utarbeidet av Kommunal- og regionaldepartementet i Selskapet følger kommunale regnskapssystemer, som det er tatt hensyn til i budsjettoppsettet. Avregning av kostnader til den enkelte kommune baseres på tidligere års system med registrering av vannleveranse over vannmålere. Utfordringer, strategier og tiltak NRV utarbeidet i 2008 en hovedplan, som er behandlet i eierkommunene og vedtatt av representantskapet. Planen legger opp til at de viktigste investeringstiltakene gjennomføres i perioden Som det framgår av vedlagte prosjektoversikt er investeringsperioden noe forlenget. Selskapet erfarer fra de to siste årene at det ikke vil være mulig å gjennomføre alle tiltak så raskt som hovedplanen legger opp til.

2 2 Forsyningssikkerhet og kvalitet De fleste større vannverk har inngått avtaler med andre godkjente vannverk om gjensidig reservevannsforsyning, eller planlegger å gjøre det for å ha tilstrekkelig sikkerhet ved avbrudd i den ordinære forsyningen. Kravene til kvalitet på reservevann følger de samme kravene som for den ordinære vannforsyningen. Det stilles bl.a. krav til 2 uavhengige hygieniske barrierer. I Hauglifjell vil det i den forbindelse bli etablert et UV-behandlingsanlegg. Før UV-anlegget kommer på plass har vannbehandlingsanlegget allerede en god hygienisk sikkerhetsbarriere mot bakterier, virus og parasitter, men oppfyller likevel ikke fullt ut Drikkevannsforskriftens betingelser mhp parasitter. Ingen av NRV s reserveforsyningsanlegg har hygienisk barriere mot parasitter, og de har kun en barriere mot bakterier og virus. I hovedplanen er det tatt høyde for at selskapet inngår avtaler med andre godkjente vannverk om gjensidig reservevann, men det vil ta noe tid å få alle sammenknytningene på plass. Ullensaker kommune har forsert planene om å bygge et nytt vannbehandlingsanlegg med Hurdalsjøen som drikkevannskilde, og har i den forbindelse henvendt seg til NRV med ønske om å knytte til seg reservevann fra år Arbeidet med reservevannsledningen var planlagt med oppstart i 2010, men det synes nå å være en midlertidig stopp i de videre planene om etableringen av vannverket, og en avtale om gjensidig reservevann er skjøvet ut i tid. En oversikt over planene for sikring av en tilstrekkelig mengde reservevann fra andre godkjente vannverk er vist senere i dokumentet. Nødvendig vedlikehold av gammelt anlegg Arbeidet med rehabilitering av de gamle filterbassengene i Hauglifjell pågår for fullt. I tiden framover vil det bli et større fokus på sikring av tunnelsystemene. I Leiratunnelen er det flere soner med aktive ras, som truer hovedvannledningen ut fra Hauglifjell. Situasjonen med stadig nye ras er såpass alvorlig at selskapet har iverksatt hastetiltak med sikring av tunnelen mot nye ras. Situasjonen er en påminnelse om hvor viktig det er å få etablert en ny ledningstrase ut fra vannverket parallelt med tunnelen. Hoveddelen av dette ledningsanlegget ble lagt i 2009, men det gjenstår ca 250 meter av traseen opp til det nye planlagte høydebassenget (rentvannsmagasinet), som for tiden inngår i en reguleringsplan for Hauglifjell. Forhåpentligvis vil et endelig reguleringsvedtak bli fattet på vårparten inneværende år, men prosessen har tatt lengre tid enn forventet og planlagte investeringer vil bli tilsvarende forskjøvet i tid. I råvannstunnelen, hvor det også er aktive ras, vil det bli iverksatt arbeider i 2011 for å sikre at vannet kan ledes i rør forbi eller gjennom rasområdene. Selskapets låneramme Selskapet har anledning til å ta opp lån innenfor en øvre ramme på 250 mill kr. Beløpet er fastlagt i selskapsavtalen og er basert på et tidlig estimat av verdien på eiendeler som skulle overføres fra NRV AS til NRV IKS, og på foreløpige anslag på investeringsbehov for Først pr var verdien på eiendelene endelig kjent, og ved behandlingen av hovedplanen våren 2008 ble det videre investeringsbehovet klarlagt. Det synes av ovenstående grunner rimelig at en på et gitt tidspunkt må vurdere behovet for en økt

3 3 låneramme. Ved framlegg av budsjettet for 2010, ble representantskapet varslet om at lånerammen ville bli overskredet i Dette er fortsatt tilfelle. Forsinkelser I hovedsak vil selskapet i årets framlegg til økonomiplan videreføre planene fra fjorårets økonomiplan, men framdriften på enkelte prosjekter er forsinket. Dette gjelder bl.a.: Det nye høydebassenget B2 i Hauglifjell, som opprinnelig var planlagt med vesentlige investeringsmidler allerede i 2009, men som først vil komme igang høsten UV-behandlingsanlegget, som er styrt av framdriften på høydebassenget. Reservevannforsyningen fra Oslo mot hhv. Nittedal og Karihaugen, hvor det gjenstår inngåelse av formelle avtaler før arbeidene kan iverksettes. Nytt høydebasseng i Rælingen. Med bakgrunn i finanskrisen ble utviklingen av et tomteområde i Rælingen utsatt i nær 2 år. Regulering av området, som innbefatter tomt og adkomstveg til høydebassenget, er tilsvarende forsinket. Det skal også sies at NRVs egen kapasitet til å administrere prosjektene har vært en begrensende faktor for mulighetene til å realisere alle prosjekter som planlagt, uavhengig av ytre faktorer. Reservevannsløsninger Det ble i fjorårets budsjettframlegg vist til eierkommunenes samordnede syn på den langsiktige reservevanns løsningen for NRV: Gjensidig reserveløsning for operative vannverk i: -vest (Oslo VAV), fra hhv. Skullerud vannverk via Lørenskog og Oset vannverk i Nittedal - nord (Øvre Romerike), fra fremtidig vannverk med Hurdalsjøen som kilde - øst (Aurskog-Høland), fra Store Langsjø vannverk via Sørum, evt. også fra Årnes vannverk via Sørum Driftsavtale mellom disse vannverkene, som sikrer regelmessig test av prosedyrer og utstyr. Når tilstrekkelig reservevann fra ovennevnte vannverk er på plass, kan nåværende reservevannkilder nedklassifiseres til krisevannkilder eller utfases. Ovennevnte vurderinger er fortsatt ivaretatt i selskapets investeringsprogram. Nedenfor følger en mer detaljert oversikt over planene for sikring av reservevann.

4 4 Tabell 1 Fremtidig behov for sikring av reservevann Kilde/vannverk Kapasitet I dag Fremtidig Tiltaksbeskrivel se Investering (mill kr) Ferdigstillelse (År) Oslo VAV, via Gjelleråsen 20l/s 75 l/s Ny pumpestasjon + diverse mindre tiltak 3, Oslo VAV, via Karihaugen 30l/s 150 l/s Dubblering av ledning + trykkforsterker Ullensaker Hurdalsjøen (fra Kløfta) l/s Ledningsanlegg * Årnes Vannverk, via Rånåsfoss 0 30 l/s Ventil- og målekum 0, Aurskog-Høland 0 60 l/s Ledningsanlegg og 2 pumpestasjoner 37 (8)** 2016 (2011) Sum 50l/s 595 l/s *Ledningen bygges i 2011/2012 (usikkert tidsperspektiv), og NRV IKS kan om ønskelig supplere Ullensaker kommune med noe vann i en overgangsperiode etter en egen avtale, hvis de har behov for dette før deres nye vannverk er i drift fra ca år En slike avtale forutsetter vedtak i representantskapet. **Prosjektet delfinansieres i år 2011, men fullføres først i år Tabellen viser at NRV sikres reservevann fra andre godkjente vannverk med en kapasitet på ca 595 l/s i løpet av På samme tidspunkt forventes gjennomsnittlig vannforbruk i NRV-området å ha økt til ca 530 l/s (forutsatt 1,5 % befolkningsvekst). Dette innebærer at det planlagte tiltaket i hovedplanen for å hente ut ytterligere vann fra VAV (gjennom etablering av ledning gjennom Haneborgåsen) kan utsettes til et langt senere tidspunkt. Dette tiltaket, som er kostnadsberegnet til ca 40 mill kr, er derfor tatt ut av investeringsplanen. Det bør samtidig nevnes at vannsalget har økt betraktelig det siste halve året, som trolig har sammenheng med et økt omfang av kommunale og private vannbrudd/lekkasjer som følge av en spesielt kald vinter.

5 5 Finansiering av investeringsprosjekter Alle planlagte investeringer finansieres fullt ut gjennom låneopptak. I samsvar med retningslinjene for selvkost budsjetteres kostnadene med en kalkulatorisk rente tilsvarende forventet rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, pluss 1 %. Det innebærer at det er lagt inn 5,0 % rente for år Investeringene avskrives i samsvar med retningslinjene for God kommunal regnskapsskikk, som bl.a. innebærer følgende avskrivningsperioder: Ledningsanlegg: 40 år Tekniske installasjoner, anlegg og bygg: år Avskrivning av maskiner og biler følger en mer individuell vurdering, men hovedprinsippet er at slike investeringer avskrives over 5-10 år. Nye investeringsobjekter avskrives med lineære avskrivninger, dvs. at de avskrives med et likt årlig kronebeløp i hele avskrivningstiden. Som en følge av dette finansieres investeringene med serielån, slik at avdragene på lån følger avskrivningene. Selskapet har et Niborbasert rentenivå etter avtale med Kommunalbanken. Selskapet vil i størst mulig grad tilpasse avdragstider på nye lån til budsjettert avskrivningstid. I tillegg til investeringsprosjekter har selskapet fortsatt et etterslep på vedlikehold. I avgrensningen mellom vedlikeholds- og investeringsprosjekter har selskapet lagt til grunn at investeringer omfatter nye tekniske installasjoner eller kjøp med levetid over 3 år. Rehabiliteringstiltak behandles som investeringer hvis tiltaket fører anlegget til en annen stand eller gir en høyere standard. Utskifting av gammelt ledningsanlegg behandles som en investering. Prosjekter som inngår i budsjettet for 2011 og økonomiplanperioden I vedlegg 1 følger en oppdatert prosjektliste for budsjettåret 2011 og økonomiplanperioden I tabellen er det referert til hovedplanens tiltaksnummerering. I tillegg følger også noen nye tiltak, som av ulike grunner har vært nødvendig å ta med i en revisjon. Noen av disse er tidligere uteglemt, andre er med som følge av nye behov eller omprioriteringer. Planlagte prosjekter som belastes driftsbudsjettet står først i oppstillingen. Deretter følger prosjekter som forutsettes finansiert av låneopptak. Investeringsbehovet etter år 2014 forventes å bli fallende, som en følge av at det vesentligste av planlagte tiltak i hovedplanen vil være avsluttet på det tidspunktet. Uten å foregripe hva en revidering av hovedplanen vil bringe av evt. nye prioriteringer, vil selskapet tro at investeringsbehovet ikke vil overstige den årlige avskrivningskostnaden.

6 6 Investeringsbudsjett for 2011 og økonomiplanperioden Tabell 2. Tall i hele 1000 Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Investeringer: Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering: Overført fra driftsdelen Bruk av avsetninger Sum finansiering: Udekket/udisponert Kommentarer til budsjettåret 2010: Det forventes at investeringer for 2010 blir på ca 45,4 mill.kr og ikke 86,6 mill som vist i vedtatt budsjett i tabellen ovenfor. Årsaken er forsinkelser i gjennomføring av tiltak, som er nærmere omtalt i kapittel om Utfordringer, strategier og tiltak.

7 7 Driftsbudsjett for 2011 og økonomiplanperioden Hovedposter i budsjettet for 2011 og økonomiplanperioden er vist i tabell 3 på neste side. Forklaring til hovedpostene: Andre salgs- og leieinntekter omfatter i realiteten alle selskapets inntekter. De viktigste er inntekter fra vannsalg og inntekter fra salg av analysetjenester. Lønn inkl. sosiale utgifter omfatter bruttolønn og honorarer til styre og representantskap, samt personalkostnader som arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader og forsikringer. Nedre Romerike Avløpsselskap IKS har samarbeidsavtale med Nedre Romerike Vannverk IKS om felles bruk av personale. Deres lønn og sosiale utgifter fordeles etter registrert arbeidstid på hvert av selskapene. I budsjettet for 2011 er kostnadene fordelt med 53 % på NRV IKS og 47 % på NRA IKS, og denne fordelingen er lagt til grunn for budsjetteringen. Kjøp av varer og tjenester som inngår i foretakets tjenesteproduksjon omfatter bl.a. innsatsmidler (strøm, kjemikalier mm) og andre kostnader som er nødvendig for å holde anleggene i normal drift, herunder også løpende vedlikehold og planlagte vedlikeholdsprosjekter. Videre inkluderer det kontorrelaterte utgifter, IT, telefon, kurs, samt revisjon og rådgivning, forsikring, drift av biler og annet mobilt utstyr og maskiner, annonsering og profilering.

8 8 Tabell 4 Driftsbudsjett for år 2011 og økonomiplanperioden Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Driftsinntekter: Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter Driftsutgifter: Lønn inkl. sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i foretakets tj.pro Kjøp av tjenester som erstatter foretakets tj.prod Avskrivninger Sum utgifter Brutto driftsresultat: Finansposter: Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner: Motpost avskrivninger Netto driftsresultat: Interne finansieringstransaksjoner: Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbru Sum bruk av avsetninger Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessi Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

9 9 Kommentarer til regnskapstall for 2009 og budsjett 2010: Alle kostnader og inntekter som berører kjøp av strøm for videresalg til Nedre Romerike Avløpsselskap IKS og Norsk Fjernvarme er inkludert i regnskapet, men ikke tatt med i budsjettet for verken 2009, 2010 eller Det foreligger nå en ny avtale om strømleveranse som innebærer at det ikke vil bli foretatt innkjøp for videresalg etter mars Budsjett 2010 ble vedtatt i et annet oppsett, og er omarbeidet for å tilpasses talloppsettet som tilfredsstiller kravene i kommunale regnskapsprinsipper. Budsjett 2010 er ikke endret for å hensynta verken Regnskapsmessig mindreforbruk 2009 eller et eventuelt selvkostfond da dette ikke er vedtatt av representantskapet. Budsjett 2010 ble vedtatt uten å synliggjøre avdrag på lån i talloppsettet, og revisor har påpekt at avdrag skal synliggjøres i 2011 i følge kommunale regnskapsprinsipper. Tilsvarende gjelder føring av motpost for avskrivinger. Budsjettforutsetninger for 2011: Det er kun mindre budsjettjusteringer fra 2010 til Nettleien for strøm er økt med 10 % etter signaler om dette fra nettleverandør. Strømprisen er budsjettert med 40 øre som i inneværende år. Avdragskostnader på lån er noe høyere. Dette gjelder også beregnet avskrivningskostnad som benyttes i selvkostgrunnlaget (se neste side). Rentekostnadene er budsjettert noe høyere som følge av utviklingen i markedet. En tilsvarende økning er det også for kalkulatorisk rente (se neste side). Under lønnsutgifter er det kalkulert med en driftsoperatørstilling (vakant stilling) og en stilling som operatør med rørleggerbakgrunn. Sistnevnte kompenserer for at dagens rørlegger har gått over til delvis AFP, og bidrar til en nødvendig oppbemanning av driftsorganisasjonen. Det er lagt til grunn en generell lønnsvekst på 3,3 %. Kalkulatorisk rente er budsjettert med 5,0 % (som svarer til forventet rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, pluss 1 %). Også for 2010 er det tatt høyde for at personell i fellesavdelinger utfører egenproduksjon i tilknytning til planlagte investeringsprosjekter. Det innebærer at en andel av lønnskostnadene er trukket ut av driftsbudsjettet og overført til investeringsbudsjettet. Kommentarer til økonomiplanperioden: I økonomiplanperioden er avdrag på lån og renteutgifter beregnet ut fra dagens gitte forutsetninger. Kjøp av varer og tjenester er justert for omfanget av planlagte driftsprosjekter i økonomiplanperioden (se vedlagte prosjektoversikt).

10 10 Aktivitetsnivået forventes å bli opprettholdt på omtrent samme nivå som i budsjettåret 2011, og det er ikke foretatt justeringer for lønns- og prisutvikling i perioden (alle tall er oppgitt i 2011-kroner). Inntektene er justert for en forventet økning i vannsalget. Selvkostbudsjett for 2011 Tabell 5 Omregning fra driftsbudsjett til selvkostbudsjett (tall i hele 1000 kr): Sum utgifter fra Driftsbudsjett Pluss (økt kostnad) kalkulatoriske renter Pluss (økt kostnad) andel av fordelte avskrivinger fra NRA Sum utgifter Selvkostbudsjett Inntekter utenom vannsalg Salg av analyser - Noranalyse Renteinntekter Drift av PV Salgsinntekter kantine Sum inntekter utenom vannsalg Selvkost til fordeling (int fra kommunene) Selvkostandel 100 % 100 % 100 % 100 % Budsjettert vannsalg i mill m3: 15,7 15,9 16,1 16,3 Buddsjettert vannpris kr pr m3 4,83 5,05 5,28 5,24 Vannsalget i 2009 var på ca 15,6 mill m3, som var en svært stor økning fra året før. Budsjettert vannpris for år 2011: 4,83 kr/m3 Vannpris tidligere år: 2009: 4,90 kr/m3, 2010: 4,89 kr/m3 Tabell 6 Oppstilling for selskapets to selvkostområder Selvkost Selvkost Selvkost Budsjett 2011 Hele NRV Vann Noranalyse Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Sum kostnader Selvkost til fordeling Selvkostandel 100 % 100 % 100 %

11 11 Beløpet i "Direkte kostnader" er redusert med de inntekter som ikke kommer fra vannsalg, bortsett fra renteinntekter. Lånesituasjonen i selskapet Tabellen og figuren nedenfor viser at selskapet med sine budsjetterte investeringsbehov vil overstige lånerammen på 250 mill kr i Lånerammen bør derfor heves. Det foreslås at styret innstiller overfor representantskapet å heve rammen til 350 mill kr. Utregningene forutsetter at man med låneramme mener opptatte lån minus betalte avdrag. Det legges til grunn at det er resterende gjeld som må være innenfor lånerammen. Endring av lånerammen forutsetter vedtak i representantskapet om å endre selskapsavtalen på dette punktet. Tabellen og figuren nedenfor viser at selskapet med sine budsjetterte investeringsbehov vil overstige lånerammen på 250 mill kr i Inngående balanse Sum Avdrag Opptak lån Utgående balanse Låneramme