MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /120 Kommunestyre /68

Transkript

1 MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /120 Kommunestyre /68 Arkivsaksnr: 2016/5008 Klassering: L13 Saksbehandler: Arne Ivar Kvistad REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) MÆRE BRU OG VEGKRYSS - ELEKTRIFISERING AV TRØNDERBANEN. SLUTTBEHANDLING. Trykte vedlegg: 1. Plankart Sweco Norge AS Reguleringsbestemmelser Sweco Norge AS Planbeskrivelse Sweco Norge AS ROS-analyse Sweco Norge AS Notat for vurdering av lokal luftkvalitet Sweco Norge AS Høringsuttalelser (12 stk.) Ikke trykte vedlegg: 1. Støyrapport Sweco Norge AS Forprosjekt konstruksjoner (Mærebrua) Sweco Norge AS Geoteknisk rapport Sweco Norge AS Datarapport geoteknikk Sweco Norge AS Tegningshefte (27 tegninger) Sweco Norge AS Formannskapssak 17/23, fastsetting av planprogram Plandokumentene fra den offentlige høringen m/ vedlegg er tilgjengelige på Steinkjer kommunes hjemmeside ( under Politikk Høringer, og kan lastes ned fra artikkelen "Mære bru og vegkryss elektrifisering av Trønderbanen. Reguleringsplan til offentlig ettersyn (høringsfrist )".

2 Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtar formannskapet reguleringsplan Mære bru og vegkryss - elektrifisering av Trønderbanen, med endringer som beskrevet nedenfor: 1. Plankartet oppdateres iht. figur 4 på grunn av omlegging adkomstvegen til eiendom 29/ Plankartet oppdateres iht. figur 7 for å bedre gangadkomsten fra boligfeltet på østsiden og inn mot krysset ved Coop Extra. 3. Plankartet oppdateres ved å legge gang- og sykkelveg på østsiden av pendlerparkeringsplassen. 4. Plankartet oppdateres ved at gang- og sykkelvegen forlenges forbi parken mot Coop som vist i figur Plankartet oppdateres med nytt formål for sykkelparkering som vist i figur Reguleringsbestemmelse 3.1 endres til: Utbyggingen kan foregå i flere etapper/byggetrinn. Første byggetrinn vil omfatte etablering av bru over jernbane og E6, og samling av kryss/avkjørsler til T-kryss beliggende nordvest for Coop Extra iht. plantegning Mære Alternativ 1B og reguleringsplanforslaget ETM-20-B (datert ). Byggetrinn 2 vil måtte skje ved realisering av midtrekkverk på E6 forbi Mære, og toplanskrysset utbygges i samsvar med reguleringsplankart. 7. Reguleringsbestemmelse 3.5 endres til: Grenseverdiene gitt i tabell 3 i Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (rundskriv T-1442/2016) legges til grunn for gjennomføringen av reguleringsplanen. Støyskjermer skal oppføres som vist i plankartet. Ved etablering av støyskjermer og andre tiltak mot støy skal det legges spesielt vekt på estetikk og kvalitet. Støyskjermene vist på plankartet skal ha følgende høyder: Støyskjerm nord for Coop Extra langs E6: Kombinasjon av skjerm/voll med en høyde på maksimalt 3 m i forhold til ytre skulderkant. Støyskjerm sør for Mærekrysset langs E6: Kombinasjon av skjerm/voll med en høyde på maksimalt 2,5 m i forhold til ytre skulderkant. Støyskjerm langs fv. 258 ved eksisterende barnehage: Maksimalt 2 m høy skjerm fra ytre skulderkant langs fv. 258 og maksimalt 1,5 m høyt tett rekkverk ved gangfelt ved rundkjøring og langs lokal veg videre sørover. Støyskjerm ved gnr/bnr 29/50: Maksimalt 2,5 m høy skjerm i forhold til nærliggende fortau. Støyskjerm ved gnr/bnr 29/62 og 29/67: Skjerm på terrengfylling. Topp skjerm kotehøyde 29 m ved 29/67 og 28,5 m ved 29/62. Støyskjermingstiltak bør tilfredsstille grenseverdi 55 db (Lden) på uteplass og 35 db (Leq24h) inne i oppholdsrom. Støytiltakene skal være praktisk gjennomførbare og skal kostnadsmessig stå i rimelig forhold til den støydempende effekten («ambisjonsnivåmetoden»). Dersom det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende støyforhold (jf. T-1442/2016) skal dette dokumenteres. Den konkrete utformingen og utførelsen av de lokale støytiltakene avklares i samråd med den enkelte grunneier, og eventuelt gjennom byggesaksbehandling dersom tiltaket er søknadspliktig. I anleggsfasen skal kapitel 4 i T-1442/2016 legges til grunn for gjennomføringen. 8. Følgende tas inn som ny reguleringsbestemmelse: 3.6 Luftkvalitet Grenseverdiene i retningslinje T1520/2012 (Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging) skal legges til grunn for både anleggsfasen og driftsfasen. 9. Følgende tas inn som ny reguleringsbestemmelse: 5.9 Leskur/plattformtak (SP) Innenfor arealet skal det etableres leskur. I tilknytning til busslommen ved E6 i nordgående retning, skal det i tillegg etableres 12 sykkelparkeringsplasser med tak.

3 Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan Mære bru og vegkryss - elektrifisering av Trønderbanen. Vedtaket er i samsvar med formannskapets vedtak i møtet den Behandling i Formannskapet : Rådmannens forslag til vedtak ble vedtatt mot 1 stemme (1MDG). Rådmannens forslag til innstilling ble vedtatt mot 1 stemme (1MDG). Vedtak i Formannskapet : Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtar formannskapet reguleringsplan Mære bru og vegkryss - elektrifisering av Trønderbanen, med endringer som beskrevet nedenfor: 1. Plankartet oppdateres iht. figur 4 på grunn av omlegging adkomstvegen til eiendom 29/ Plankartet oppdateres iht. figur 7 for å bedre gangadkomsten fra boligfeltet på østsiden og inn mot krysset ved Coop Extra. 3. Plankartet oppdateres ved å legge gang- og sykkelveg på østsiden av pendlerparkeringsplassen. 4. Plankartet oppdateres ved at gang- og sykkelvegen forlenges forbi parken mot Coop som vist i figur Plankartet oppdateres med nytt formål for sykkelparkering som vist i figur Reguleringsbestemmelse 3.1 endres til: Utbyggingen kan foregå i flere etapper/byggetrinn. Første byggetrinn vil omfatte etablering av bru over jernbane og E6, og samling av kryss/avkjørsler til T-kryss beliggende nordvest for Coop Extra iht. plantegning Mære Alternativ 1B og reguleringsplanforslaget ETM-20-B (datert ). Byggetrinn 2 vil måtte skje ved realisering av midtrekkverk på E6 forbi Mære, og toplanskrysset utbygges i samsvar med reguleringsplankart. 7. Reguleringsbestemmelse 3.5 endres til: Grenseverdiene gitt i tabell 3 i Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (rundskriv T-1442/2016) legges til grunn for gjennomføringen av reguleringsplanen. Støyskjermer skal oppføres som vist i plankartet. Ved etablering av støyskjermer og andre tiltak mot støy skal det legges spesielt vekt på estetikk og kvalitet. Støyskjermene vist på plankartet skal ha følgende høyder: Støyskjerm nord for Coop Extra langs E6: Kombinasjon av skjerm/voll med en høyde på maksimalt 3 m i forhold til ytre skulderkant. Støyskjerm sør for Mærekrysset langs E6: Kombinasjon av skjerm/voll med en høyde på maksimalt 2,5 m i forhold til ytre skulderkant. Støyskjerm langs fv. 258 ved eksisterende barnehage: Maksimalt 2 m høy skjerm fra ytre skulderkant langs fv. 258 og maksimalt 1,5 m høyt tett rekkverk ved gangfelt ved rundkjøring og langs lokal veg videre sørover. Støyskjerm ved gnr/bnr 29/50: Maksimalt 2,5 m høy skjerm i forhold til nærliggende fortau. Støyskjerm ved gnr/bnr 29/62 og 29/67: Skjerm på terrengfylling. Topp skjerm kotehøyde 29 m ved 29/67 og 28,5 m ved 29/62. Støyskjermingstiltak bør tilfredsstille grenseverdi 55 Db (Lden) på uteplass og 35 db (Leq24h) inne i oppholdsrom. Støytiltakene skal være praktisk gjennomførbare og skal kostnadsmessig stå i rimelig forhold til den støydempende effekten («ambisjonsnivåmetoden»). Dersom det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende støyforhold (jf. T-1442/2016) skal dette dokumenteres. Den konkrete utformingen og utførelsen av de lokale støytiltakene avklares i samråd med den enkelte grunneier, og eventuelt gjennom byggesaksbehandling dersom tiltaket er søknadspliktig.

4 I anleggsfasen skal kapitel 4 i T-1442/2016 legges til grunn for gjennomføringen. 8. Følgende tas inn som ny reguleringsbestemmelse: 3.6 Luftkvalitet Grenseverdiene i retningslinje T1520/2012 (Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging) skal legges til grunn for både anleggsfasen og driftsfasen. 9. Følgende tas inn som ny reguleringsbestemmelse: 5.9 Leskur/plattformtak (SP) Innenfor arealet skal det etableres leskur. I tilknytning til busslommen ved E6 i nordgående retning, skal det i tillegg etableres 12 sykkelparkeringsplasser med tak. Innstilling i Formannskapet : Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan Mære bru og vegkryss - elektrifisering av Trønderbanen. Vedtaket er i samsvar med formannskapets vedtak i møtet den Behandling i Kommunestyre : Formannskapets innstilling ble vedtatt mot 2 stemmer (2MDG). Vedtak i Kommunestyre : Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan Mære bru og vegkryss - elektrifisering av Trønderbanen. Vedtaket er i samsvar med formannskapets vedtak i møtet den

5 Saksopplysninger: Innledning Forslaget til reguleringsplan Mære bru og vegkryss - elektrifisering av Trønderbanen ble lagt ut til offentlig ettersyn den , og med høringsfrist I løpet av høringsperioden ble det holdt informasjonsmøte om reguleringsplanen i Mære samfunnshus den Høringsuttalelser fra private og offentlige instanser har innkommet i høringsperioden. Saksopplysninger i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn (i kursiv): Sweco Norge AS har i forbindelse med elektrifisering av Trønderbanen utarbeidet reguleringsplan (detaljregulering) for ny bru og vegkryss på Mære (se fig.1). Planen er utarbeidet på oppdrag fra Bane NOR og er en oppfølging av planprogrammet fastsatt av formannskapet i Steinkjer kommune (sak 17/23). Parallelt med planprogrammet ble det utarbeidet en silingsrapport som dannet grunnlag for valg av kryssløsning. Formannskapet vedtok å gå videre med full utredning av en modifisert variant av alternativ 2 C beskrevet i silingsrapporten. Her legges det opp til et fullverdig toplanskryss med fv. 258 i bru over jernbanen og E6, og som ender opp i ei rundkjøring for påkobling av E6 nord for Coop Extra samt ny framtidig lokalveg mot Sparbu. Prinsippskissen er vist i figur 1 nedenfor. Figur 1. Prinsippskisse av toplanskryss på Mære (i rødt). Mære-krysset og nærområdene rundt i dag Vestsiden av jernbanelinjen ved Mære består i stor grad av dyrka mark, mens på østsiden ligger E6, fv. 258 og adkomstveger inn til Coop Extra, boliger og Tufbakken barnehage. Mellom Coop Extra og fv. 258 ligger et urealisert forretningsområde, som i dag fremstår som parkeringsplass og delvis et brakkområde. Det meste av boligbebyggelsen ligger øst for E6, mens området like vest for planområdet er preget av større gårdstun og jordbruk. Trafikkforholdene i området er og har vært problematiske i mange tiår. Dagens Mære-kryss, hvor fv. 258 er ledet over jernbanen i bru med en bratt adkomst inn mot selve krysset, oppleves som uoversiktlig og kaotisk for de som skal svinge inn på E6 fra begge sider. Spesielt gjelder dette om man må krysse motgående kjørefelt i det man svinger inn på E6. Situasjonen for myke trafikanter er også svært problematisk, og det har gjennom årene vært mange ulykkessituasjoner i området både av alvorlig og mindre alvorlig grad. I snitt har det de siste årene vært mer enn en alvorlig ulykke i året inkludert en dødsulykke i 1990 med påkjørsel av en

6 fotgjenger. Selve jernbanebrua er for lav til at elektrifiseringen kan gjennomføres, og kan heller ikke heves pågrunn av stigningsforholdene inn mot krysset. Grunnforholdene i området ved krysset består av sand og silt over bløt leire, og det er påvist kvikkleire/sprøbruddmateriale i enkelte borepunkter på østsiden av E6. Eksisterende forhold for øvrig innen planområdet og dets nære omgivelser på Mære er detaljert beskrevet i kapittel 4 av planbeskrivelsen (vedlegg 3), og utdypes ikke her. Planstatus Området dekkes av Kommunedelplan for Mære og Sparbu (2009). Her er arealene innenfor planområdet vest for jernbanen disponert til offentlig bebyggelse, forretning/kontor, bolig og industri/lager (se fig. 4 i planbeskrivelsen (vedlegg 3)), mens de på østsiden i hovedsak er avsatt til landbruk, natur og friluftsområder (LNF). Reguleringsplaner innenfor planområdet er (se fig. 5 i planbeskrivelsen): 1. Mære grendesenter (1985), som dekker mesteparten av nærområdene til det nye Mære-krysset, dvs. offentlig bygninger, allmennyttig formål, forretning/kontor, bolig og industri/lager. 2. E6 Sparbu Vist (2013), dekker E6 utbyggingen med midtdeler, lokalveg/gang- og sykkelveg videre nordover. 3. Mære Prestegårdsskog (1973), dekker øvre del av boligområdene, skole- og idrettsanlegget. I tillegg er det verdt å merke seg den pågående planprosessen med kommunedelplan for E6 Åsen Mære. Alle vegtraséer som skisseres der (og som per i dag er aktuelle) har nå det nye Mære-krysset som det mest sannsynlige kryssalternativet dersom dette bygges som et fullverdig toplanskryss. Beskrivelse av planløsningen Figur 2. Model som viser ny kryssløsning på Mære. Se for øvrig vedlagte plankart (vedlegg 1) for detaljer.

7 Det nye Mære-krysset etableres som et fullverdig toplanskryss og utformes som en kombinasjon av et halvt kløverbladkryss (øst for E6) og et halvt ruterkryss (vest for E6). Den nye Mære-brua etableres i praksis som to bruer; ei jernbanebru på ca. 34 m (konstrueres for framtidig bygging av dobbeltspor), og ei bru over E6 på ca. 58 m (bygges for framtidig 4-felts motorveg). Fylkesveg 258 går over jernbanen fra vest og inn i ei minirundkjøring 1) hvor av- og påkjøringsramper til sørgående E6 kobles på og former det halve ruterkrysset på vestsiden av E6. Derifra går så fv. 258 videre på ei ny bru over E6 og inn i ei ny og større rundkjøring på vestsiden. Her påkobles så av- og påkjøringsramper for E6 i nordgående retning til fv. 258 som fortsetter opp Tuvbakken mot Mære skole som før. Rampene til/fra E6 ledes på østsiden og rundt Coop Extra, sammen med lokalvegen videre nordover. Gjeldende reguleringsplan i området viser at Tuvlivegen opprinnelig var tenkt å gå i samme trasée bak Coop Extra. E6 utbedres til dimensjoneringsklasse H5 (midtdeler, bredde 12,5 m og 90 km/t) fra der hvor denne avsluttes i dag og sørover forbi svingen ved avkjørselen til Nedre Tuv (eiendom 29/4). Dette er samme standard som benyttet for parsellen i nord Mære Vist. Fv. 258 får noe større trafikkbelastning i framtiden og kjørebredden på denne økes til 3 m innenfor planområdet. Fortau etableres langs fv. 258 fra ny adkomstveg til Lindbohaug (29/204) og Grøneng (29/26) i vest, videre over brua hvorpå fortauet kobles sammen med nytt fortau / gang- og sykkelvegnett ved rundkjøringen på østsiden av E6. Eksisterende gang- og sykkelveg opp mot skolen forlenges fram til den nye avkjørselen til Coop Extra - hvor lokalvegen parallelt med E6 nordover også kobles på i et x-kryss. Denne reguleres med samme standard som lokalvegen bygd nord for fv. 261 (Lånklia). Framtidig forbindelse til Sparbu planlegges med samme standard som fv. 258 fra rundkjøringen og fram til eiendom 29/34 - som uansett må ha ny adkomst pga. etablering av midtdeler på E6. På denne strekningen planlegges det med separat gang- og sykkelveg da det antas at trafikkmengden på lokalvegen i framtiden blir såpass høy (ÅDT 2000) at det automatisk utløses krav om adskilt g/s-veg iht. Statens vegvesens standarder. Holdeplasser for buss plasseres for sørgående retning like sør for minirundkjøringen på vestsiden av E6, mens for nordgående plasseres den på avkjøringsrampa fra E6 foran Coop Extra. Mellom av- og påkjøringsrampene nord for butikken er det foreslått en "snarveg" som er beregnet kun for busser. For å håndtere den lokale busstrafikken planlegges det med bussholdeplass like nord for rundkjøringen på østsiden av E6. I kryssområdet like sør for E6-brua planlegges i tillegg innfartsparkering med tilhørende gangsystem som på god og hensiktsmessig måte legger til rette for at kollektivtilbudene i størst mulig grad vil bli brukt. For å kunne nå dyrkajorda i nord mellom jernbanen og E6 når det etableres midtdeler på hele strekningen, så bygges ny adkomstvei til denne fra minirundkjøringa i vestre del av Mære-krysset. Det etableres i tillegg adkomster til innfartsparkeringen og til Tufbakken barnehage like sør for rundkjøringa. Dersom det blir behov for å realisere det fullverdige toplanskrysset i to etapper pga. manglende finansiering slik det var beskrevet i silingsnotatet, så vil byggetrinn 1 inneholde en minimumsløsning hvor brua bygges fullt ut, men hvor av- og påkjøringsramper samt midtdeler forskyves til trinn 2 og det etableres et T-kryss nord for Coop Extra i første omgang. Se kap i planbeskrivelsen for detaljer. Støyskjerming ved kilden er et viktig avbøtende tiltak i denne sammenheng og innebærer at det bygges støyskjermer langs E6 samt langs fv Langs E6 bygges skjermene i kombinasjon med støyvoll. Det skal i tillegg etableres to støyskjermer ved berørte bolighus øst og sørøst for Coop Extra. Støyskjerming er detaljert beskrevet i planbeskrivelsens kap og i vedlagte støyrapport. Trafikkavvikling i anleggsperioden medfører at E6 legges midlertidig om på østsiden av dagens trasé, mellom helsehuset og Coop Extra (se fig. 30 s. 39 i planbeskrivelsen). Brua over jernbanen vil i denne perioden kun fungere som gangbru og biltrafikken må kjøre rundt via Vist Eller Sparbu. Virkninger av planløsningen Totalt sett vil prosjektet bidra til en betraktelig forbedring av trafikksikkerheten i området, både for kjørende og for myke trafikanter. I tillegg vil prosjektet bidra til å forbedre fremkommeligheten på både riks- og fylkesvegnettet. 1) Merk at i figur 2 er av- og påkjøringsrampene for sørgående trafikk ikke korrekt sammenkoblet i ei minirundkjøring mellom jernbanebrua og E6-brua slik planbeskrivelsens kap. 5.4 beskriver og slik det er vist i plankartet.

8 Planforslaget følger opp hovedtrekkene i kommuneplanens arealdel (KPA) for områdene øst for E6. Store arealer vil gå med til veganlegget, og muligheten for etablering av næring isolert sett innskrenkes noe i forhold til dagens situasjon. I gjeldende plan er det satt av areal mellom E6 og jernbanen til offentlig formål. Dette området vil ikke kunne benyttes som tiltenkt i KPA da veganlegget snevrer det inn og vanskeliggjør adkomsten til området. Løsningen innebærer at helsehuset på Mære (29/82) og de to privatboligene (29/85 og 29/17) sørøst for dagens kryss må rives og innløses. Bygningene vil enten bli direkte berørt av tiltaket eller komme så nært vegen at det støymessig ikke er forsvarlig å opprettholde de. I tillegg vil det være problematisk å beholde bygningsmassen i fm. anleggsgjennomføringen. Løsningen foreslår at det etableres innfartsparkering og miljøstasjon på området - foruten areal til selve veganlegget. I tillegg til at disse eiendommene må rives og innløses så må også eksisterende garasje ved husflidsstua rives pga. av etablering av adkomst til Coop Extra. Vedtatt reguleringsplan gir juridisk grunnlag for erverv av grunn og rettigheter som er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet. Grunnerverv gjennomføres av Statens vegvesen i etterkant av reguleringsfasen. Utbygging av en slik størrelse vil naturligvis medføre utfordringer mht. støy både pga. økt hastighet på E6, men også støy i fm. byggeperioden. Sammenlignet med dagens situasjon langs E6 vil støysituasjonen i sum for antall boliger forbedres som følge av avbøtende tiltak. I dag er det ca. 90 bygninger med støyfølsomt bruksformål som har støynivå over anbefalt grenseverdi (55 db) hvorav 11 ligger i rød sone (> 65 db). Uten skjermingstiltak vil det med ny situasjon være 102 bygninger som ligger over denne verdien (inkludert 3 stk. som foreslås innløst). Med skjermingstiltak (ved kilden) som beskrevet foran er det fortsatt ca. 90 som ligger over 55 db, men mange av disse har fått redusert støynivået en del i forhold til utgangspunktet. Noen boliger har også fått et økt støynivå, og for disse samt de som fortsatt ligger over 55 db for øvrig, så vil det være nødvendig å vurdere ytterligere skjerming i form av fasadetiltak eller lokal skjerming av uteplass. Tiltaket vil ha en større påvirkning lokalt på Mære, spesielt for de nærmeste eiendommene mot øst, som vil få ramper og lokalvegsystem tettere innpå seg. Samtidig vil ikke tiltaket påvirke utsiktsforhold mot jordbrukslandskapet i vest, solforhold eller lignende. Arealene øst og nord for Coop Extra vil åpnes opp mer som følge av det nye vegnettet og at det fjernes en del krattskog her. Nyetablering av trær langs rampene vil til en viss grad dempe denne virkningen. Ny kryssløsning vil gi et forbedret nett av gang- og sykkelveger, også over brua. Dette kan gi en positiv effekt for friluftsliv og nærmiljø da det blir sikrere å ferdes i området. Anleggsfasen vil imidlertid gi en del forstyrrelser i form av endret veimønster. I dag er det et nærmiljøanlegg på andre siden av fylkesvegen fra barnehagen. Dette området vil måtte saneres som følger av kryssetableringen. Coop Extra kan miste en del av kundegrunnlaget som følger av at butikkens synlighet blir dårligere, i tillegg til at det for kjørende blir mer tungvint å komme seg direkte til og fra E6 til butikken. Et annet moment er at vegtiltakene i varierende grad også krever arealer i nærheten til butikken. Ved en etablering av et fullverdig toplanskryss på Mære, vil det i framtiden ikke bli aktuelt med et kryss ved Sparbu (når utbygging av ny E6 på strekningen Åsen Mære ferdigstilles). Sett i et langsiktig perspektiv vil Mære-krysset være det eneste krysset på strekningen Vist - Røra, og nærheten til krysset vil kunne bli positiv for både eksisterende og framtidig handels- og næringsvirksomhet i området. Etableringen av krysset vil derimot kunne ha negativ konsekvens for næringsutvikling på Sparbu. Planforslaget regulerer ny adkomst til næringsdrivende på Lindbohaug (29/204) på vestsiden av jernbanen, og denne bedriften får nå en bedre adkomst til fv. 258 og E6. Tiltaket berører Tufbakken barnehage ved at areal i vestlig del av eiendommen beslaglegges til vegformål. Barnehagen støyskjermes mot både E6 og fv. 258, men ligger utsatt til i anleggsperioden mht. sikkerhetsmessige aspekter og med tanke på forurensning (støy og støv spesielt). Det må vurderes om det skal etableres en ny barnehage opp mot skoleområdet som erstatning for dagens barnehage. Det direkte beslaget av dyrkajord som følge av tiltaket er 8,5 daa. Tilbakeføringen ved etablering av ny adkomst til Lindbohaug utgjør 0,8 daa. Det totale areal av dyrkamark som går med til etablering av krysset blir dermed 7,7 daa. Tiltaket fører videre til driftsulemper for dyrkamarka mellom E6 og jernbanen (eiendom 25/1) ved lengre veg til dette arealet. Det er i dag direkte adkomst fra E6, noe som ikke kan videreføres når det nå etableres midtrekkverk på E6. Driver må dermed kjøre gjennom toplanskrysset og får økt lengde på ca m tur/retur. Det er etablert egen adkomst til dyrkamarka direkte fra vestlig rundkjøring.

9 Saksvurderinger i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn (i kursiv): Planforslaget generelt Planleggingen med påfølgende endring av Mære-krysset betraktes av kommunen og lokalsamfunnet på Mære som svært positivt og vil oppleves som en lettelse for innbyggerne når det endelig realiseres. Dette svært omstridte krysset har vært gjenstand for planlagte endringer også tidligere, men uten at dette har vært fulgt opp gjennom konkrete handlinger. Denne gang er planleggingen langt mer konkret og årsaken til endring, elektrifisering av jernbanen, tvinger igjennom en helhetlig løsning som skal stå ferdig senest i år Foreliggende løsning som nå reguleres er tidligere ønsket av kommunen gjennom fastsettingen av planprogrammet, og rådmannen mener det er en gjennomarbeidet og god plan som nå fremmes til offentlig høring. Det gjenstår imidlertid ennå å se at tilstrekkelige midler blir bevilget fra sentrale myndigheter slik at en helhetlig løsning blir realisert fullt ut. Trafikksikkerhet Rådmannen mener planforslaget gir et oversiktlig og lesbart kryssområde med tydelig avgrensede trafikkarealer og med gode siktforhold som ivaretar sikkerheten for både kjørende og myke trafikanter. Tilrettelegging for gående og syklende har hatt fokus i utvikling av løsningen og det er planlagt et sammenhengende nettverk av lokalveger, stier, fortau samt gang- og sykkelveger i hele området som rådmannen er godt tilfreds med. Lokalveger Utformingen av toplanskrysset med ramper og rundkjøringer ser ut til å kunne serve trafikken på lokalvegnettet i området på en enkel og hensiktsmessig måte. Landbruk og jordvern Det permanente beslaget er 7,7 daa. Sett opp mot lokalisering av et slikt toplanskryss lengre sør (iht. pågående planprosess for ny E6 mellom Åsen og Mære) vil det totale beslaget med stor sannsynlighet være lavere for etableringen av det nye krysset på Mære, enn om krysset hadde blitt lokalisert mellom Mære og Sparbu. Rådmannen mener at fordelene tiltaket gir for lokalsamfunnet på Mære, samt den totale samfunnsnytten, forsvarer beslaget av dyrkajord som følge av tiltaket. Grunnforhold og geoteknikk Grunnforholdene er problematiske mht. etablering av et stort vegkryss i området med påvist kvikkleire / sprøbruddmaterialer øst for E6, men ikke verre enn at de er håndterbare gjennom god teknisk prosjektering av fyllinger og konstruksjoner. Det er utarbeidet geoteknisk rapport og forprosjekt konstruksjoner (brua) er gjennomført. Dette er et fagområde hvor rådmannen må stole på arbeidet som fagfolkene har gjort og planlegger i den videre oppfølgingen i prosjektet. Landskap Tiltaket krever store og relativt høye fyllinger og ramper for å realiseres og sammenlignet med dagens situasjon vil det nye Mære-krysset ruve godt i nærområdet på Mære. Kapittel 6.8 i planbeskrivelsen beskriver påvirkningen på landskapet på en god måte og rådmannen er enig i vurderingene som der er gjort. Barn- og unges interesser Tiltaket etablerer et godt sammenhengende nett av gang- og sykkelveger i hele området og sikkerheten for barn og unge synes godt ivaretatt i planen. Nærmiljøanlegget vis a vis Tufbakken barnehage må saneres som følge av tiltaket, og dette er naturligvis ikke av det gode for nærmiljøet eller barnehagen. Tufbakken barnehage Barnehagen berøres sterkt av planen gjennom sin beliggenhet nært både E6, fv. 258 og den planlagte rundkjøringen i området. Deler av barnehagens område i vest beslaglegges av selve veganlegget og den framtidige rundkjøringen, det etableres relativt høye støyskjermer både mot E6 og fv Barnehagen leier lokaler i dagens helsehus som skal saneres, foruten at den ligger svært utsatt til med tanke på barnas sikkerhet, støy- og støvmessige utfordringer i forbindelse med anleggsperioden. Det stilles i den sammenheng spørsmål ved om det i det hele tatt er mulig og forsvarlig å drive en barnehage under de forhold som vil råde - både etter at tiltaket er realisert, men spesielt i anleggsperioden. Kommunen vurderer derfor flytting av barnehagen til området ved skolen/idrettsanlegget, og en egen reguleringsplan for dette området er under utarbeidelse.

10 Rådmannen har vurdert å ta inn hele barnehageområdet i planområdet for Mære-krysset med henblikk på å markere at bygningsmassen kan fjernes på sikt. Imidlertid har rådmannen valgt ikke å gjøre dette. Kommunen kommer i erstatningsposisjon også uten at barnehagetomta innlemmes i planen. Vanlige erstatningsrettslige regler legges til grunn. En markering av sanering av barnehagen i reguleringsplanen vil automatisk kunne utløse krav om innløsning iht. SVVs praksis selv om kommunen signaliserer at krav om innløsning ikke nødvendigvis vil bli nyttet. Kommunen ønsker ikke å presse SVV/Bane NOR gjennom en juridisk bindende avtale som reguleringsplanen er, men heller få til en minnelig avtale mellom SVV/Bane NOR og kommunen gjennom vanlige erstatningsrettslige regler. Det er svært viktig at en fullverdig løsning i området bygges nå, og rådmannen tilrår at skisserte løsning aksepteres, slik at den statlige finansieringen ikke settes i spill. Figur 3. Model som viser barnehagen og rundkjøringen ved full utbygging (til venstre). Figuren til høyre viser hvordan eiendommen berøres arealmessig i forhold til dagens situasjon. Natur og miljø (naturmangfoldlovens 8-12) Det knyttes ikke store naturverdier til området og naturmiljøet vil bli lite påvirket av tiltaket. Tiltaket vil gi noe arealbeslag av dyrkamark som kan være leveområder for den trua arten vipe. Det vil likevel være store arealer med egnet leveområde igjen. For annen fugl vil tiltaket ha liten påvirkning. Det er identifisert avbøtende tiltak for å håndtere revegetering av stedegne arter, og ellers for spredning av uønskede arter (hagelupin). Avbøtende tiltak innarbeides i en miljøoppfølgingsplan. Det er ellers gjort vurderinger etter naturmangfoldlovens 8-12 i kap av planbeskrivelsen og rådmannen kan ikke se at ytterligere utredninger er påkrevet. Kulturminner Det er ikke registrert SEFRAK-bygninger eller automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Nord- Trøndelag fylkeskommune vurderer planområdet som lavt potensiale for automatiske freda kulturminner, og at prosjektet ikke utløser behov for arkeologiske registreringer. Rådmannen mener temaet er tilstrekkelig utredet. ROS-analyse Det er gjennomført ROS-analyse i prosjektet og rapport foreligger som vedlegg 4. Kapittel 6.15 i planbeskrivelsen oppsummerer de identifiserte tiltak som er nødvendig, og hvilke tiltak som skal og bør vurderes nærmere. Rådmannen mener tilstrekkelig analyse er gjennomført på nåværende stadium i prosjektet. Andre instanser Planforslaget er diskutert med tjenesteenhet landbruk og kommunaltekniske enheter ved avdeling for samfunnsutvikling i kommunen. Planforslaget skal ellers diskuteres med kommuneoverlegen, representanten for barn og unge, samt trafikksikkerhetsutvalget i kommunen og følges opp av kommunens administrasjon i høringsperioden. Tilråding På grunnlag av ovenstående vurderinger anbefaler Rådmannen at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. På grunn av sommerferien tilrås å forlenge høringsfristen fra de vanlig 6 uker til 8 uker.

11 Innkomne høringsuttalelser: Høringsuttalelsene er nedenfor oppsummert hver for seg med de viktigste momenter satt opp punktvis. Vurderinger er gitt etter hver uttalelse så langt de er ansett hensiktsmessig å kommentere. Disse vurderingene er gjort av Sweco på vegne av Bane NOR. Rådmannen har i tillegg gitt supplerende vurderinger i eget kapittel bakerst i dokumentet. 1. Arne Stene (Tuvlivegen 2, eiendom 29/71), mottatt og a) Frykter at regulert støyskjerm rundt barnehagen vil føre til økt støy for deres eiendom dersom støy reflekteres i støyskjermen. Etterspør om det er planlagt egne støytiltak for deres eiendom. b) Frykter støvplager som følge av at det etableres kryss/rundkjøring nærmere eiendommen. c) Avkjørsel til nabo er regulert over deres eiendom, viktig at eventuelt vann/kloakk/overvann håndteres samtidig i byggeperioden. d) Etterlyser info vedrørende støy og støvplager i byggetiden, når på døgnet er det lov til å drive anleggsarbeid? e) Påpeker at det er samfunnsøkonomisk å flytte holdeplass for tog til Mære ettersom den nå etableres kollektivknutepunkt og innfartsparkering i området. Vurderinger ved Sweco / Bane NOR: a) Eiendom 29/71 blir liggende i gul støysone (støynivå mellom dba) i fremtidig situasjon, og støyberegningene som er utført med framskrevet trafikk i år 2042 viser at støysituasjonen for eiendommen vil bli lik som om tiltaket ikke utbygges. I T-1442 er anbefalt grenseverdi for støy på fasade 55 dba. For eiendom 29/71 er det ikke mulig å støyskjerme eiendommen ved hjelp av støyskjermer langs kjøreveg på grunn av at eiendommen ligger så høyt i forhold til E6. I forbindelse med utarbeidelse av detaljplan/byggeplan av prosjektet så skal eiendommen vurderes i forhold til lokale støyskjermingstiltak. Det kan da være aktuelt med tiltak på fasade eller lokale skjermer for å sikre at utomhus oppholdsareal og at krav til innendørs støynivå er innenfor grenseverdiene. Støyabsorberende skjermer langs barnehagen må vurderes dersom detaljberegningen viser at det er problem med refleksjon av støy. b) Beregninger av luftforurensning i form av svevestøv viser at bebyggelse med bruksformål som er følsom for luftforurensning innenfor planområdet vil ligge utenfor luftforurensningssoner fra E6. c) Forhold rundt tekniske installasjoner som vann og avløp avklares i byggeplanfasen. Avkjørsel til 29/50 legges om og kobles til ny lokalveg mot E6. Dette gjør adkomsten kortere og den får gode stigningsforhold. Samtidig berører den ikke eiendommen til 29/71. Figur 4. Omlegging av adkomst til eiendom 29/50.

12 d) Det er satt krav i reguleringsbestemmelsene i forhold til støy i anleggsfasen, som avgjør når på døgnet det kan drives anleggsarbeid. Kravene i retningslinje T-1442 skal overholdes. Reguleringsbestemmelsene er revidert slik at de også inneholder krav om støv: 3.6 Luftkvalitet Grenseverdiene i retningslinje T1520/2012 (Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging) skal legges til grunn for både anleggsfasen og driftsfasen. e) Plassering av togstasjoner er ikke en del av dette oppdraget. Regulert løsning legger ikke begrensninger for at togstasjon kan plasseres på Mære i framtiden. Dette må i så fall vurderes i egen prosess av Bane NOR. 2. Kåre Tønne (Mæresvegen 24, eiendom 29/20 og 29/26 (Grøneng)), mottatt (Uttalelsen er gitt i forbindelse med befaring samt e-post datert ). Mener det er mye trafikk fra naboeiendommen, Lindbohaug, forbi sin eiendom og ønsker ikke ny adkomst forbi sitt tun, hverken på øst- eller vestsiden. Ønsker at adkomst til naboeiendom legges langs kanalen mot jernbanen, under ny bru og kobling til adkomstvegen på nordsiden av Fv 258. Med denne løsningen kan han beholde sin løsning som i dag. Vurderinger ved Sweco / Bane NOR: Reguleringsplanen viser ny adkomst til de to eiendommene vest for dagens tun. Omlegging av adkomsten mot jernbanen og under ny bru er ikke ønskelig da dette vil trekke aktivitet nærmere jernbanen. Løsningen fører også til at adkomstvegen forlenges med ca. 100 meter, samtidig medfører det endringer på brukonstruksjonen. Den totale merkostnaden for dette forslaget vil være ca. 1,4 millioner kroner. Foreslått omlegging vil også overføre trafikkulempene til eiendommen nord for Mæresvegen, noe som vil være urimelig å kreve. Reguleringsplanen opprettholder foreslått omlegging av avkjørselen vest for tunet til Tønne. Figur 5. Foreslått alternativ løsning til adkomst for eiendom 29/204 (Lindbohaug) mottatt Marthe og Henrik Sesseng (Tuvskogvegen 12), a) Ny bru og nytt kryss på Mære vil samlet sett være positivt for E6 og jernbanen i regionen og for lokalsamfunnet på Mære. b) Trafikksystemet rundt Coop Extra virker unødig omfattende og komplisert. Kan medføre at butikken mister et betydelig antall parkeringsplasser, blir mindre synlig og ellers mister avkjøringen, noe som gjør butikken betydelig mindre attraktiv. Kan ikke finne noen gode begrunnelser for hvorfor alternativ 2B ikke ble utredet videre. Mener løsning med av- og påkjøringsramper parallelt med E6 i stedet for bak butikken og nær boliger gir bedre arealutnyttelse av næringsarealet, mer lesbart kjøremønster, bedre førsteinntrykk av Mære og lavere støybelastning. c) Veger med støyskjermer og støybelastning vil komme unødig nær boligbebyggelsen og barnehagen.

13 d) Gangadkomst fra boligfeltet bør kobles sammen med o_skh (link mellom gangveg og adkomstveg SKV12). e) Uheldig at situasjon for Tufbakken barnehage ikke avklares i reguleringsplanprosessen og at man åpner for å tillate høyere støynivåer enn det som anbefales. Bestemmelsene 3.5 og grenseverdier for støy bør vurderes på nytt. f) Reguleringsbestemmelser 3.1 om rekkefølgekrav viser til bevilgninger til prosjektet. Det kan ikke gis bestemmelser om økonomiske forhold, jf i plan- og bygningsloven. Vurderinger ved Sweco / Bane NOR: a) Tas til etterretning. b) Grunnforholdene i området er vanskelige, og alle fyllinger må bygges ut med lette fyllmasser. Dette er med på å fordyre alternativ 2B, som også har store fyllinger på østsiden av E6. Alternativ 2C, som er valgt, har akseptable løsninger i forhold til trafikkavvikling, ivaretar muligheten for næringsutvikling rundt Coop og kommer noe bedre ut i forhold til overordnede landskapsvurderinger. Valgt løsning gjør at det ikke tapes parkeringsplasser i vesentlig grad samtidig som Coop er synlig fra E6. c) Barnehagen ligger allerede i dag innenfor sone som bør støyskjermes. Valgt løsning følger i stor grad dagens vegsystemer, med unntak av etablering av firearmet rundkjøring i krysset ved barnehagen. Etablering av rundkjøring vil forbedre avkjøringsforholdene til barnehagen. På grunn av høydeforskjeller i området samt knapphet på tilgjengelig areal så er det vanskelig å justere på kryss- og vegløsninger uten at dette får store konsekvenser også for øvrig trafikksystem. Det er regulert langsgående støyskjerm rundt barnehagen. Med skjerming er det beregnet støynivå på uteareal Lden db. Overskridelse på 1 db regnes som ikke merkbart. Å redusere støynivå ytterligere vil kreve uhensiktsmessig høye støyskjermer både mot Fv 258 og mot E6. Figur 6. Barnehagen med foreslått støyskjerming. d) Løsning for gangadkomst til boligfeltet justeres i tråd med merknaden. Se skisse nedenfor. Figur 7. Korrigering av gang- og sykkelforbindelsen opp mot boligfeltet

14 e) Bestemmelsene 3.5 er revidert for bedre å ivareta at beboere gis en minimum sikkerhet for løsning av støy på uteplass. Ny tekst som erstatter 3.5: Grenseverdiene gitt i tabell 3 i Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (rundskriv T-1442/2016) legges til grunn for gjennomføringen av reguleringsplanen. Støyskjermer skal oppføres som vist i plankartet. Ved etablering av støyskjermer og andre tiltak mot støy skal det legges spesielt vekt på estetikk og kvalitet. Støyskjermene vist på plankartet skal ha følgende høyder: Støyskjerm nord for Coop Extra langs E6: Kombinasjon av skjerm/voll med en høyde på maksimalt 3 m i forhold til ytre skulderkant. Støyskjerm sør for Mærekrysset langs E6: Kombinasjon av skjerm/voll med en høyde på maksimalt 2,5 m i forhold til ytre skulderkant. Støyskjerm langs fv. 258 ved eksisterende barnehage: Maksimalt 2 m høy skjerm fra ytre skulderkant langs fv. 258 og maksimalt 1,5 m høyt tett rekkverk ved gangfelt ved rundkjøring og langs lokal veg videre sørover. Støyskjerm ved gnr/bnr 29/50: Maksimalt 2,5 m høy skjerm i forhold til nærliggende fortau. Støyskjerm ved gnr/bnr 29/62 og 29/67: Skjerm på terrengfylling. Topp skjerm kotehøyde 29 m ved 29/67 og 28,5 m ved 29/62. Støyskjermingstiltak bør tilfredsstille grenseverdi 55 db (Lden) på uteplass og 35 db (Leq24h) inne i oppholdsrom. Støytiltakene skal være praktisk gjennomførbare og skal kostnadsmessig stå i rimelig forhold til den støydempende effekten («ambisjonsnivåmetoden»). Dersom det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende støyforhold (jf. T-1442/2016) skal dette dokumenteres. Den konkrete utformingen og utførelsen av de lokale støytiltakene avklares i samråd med den enkelte grunneier, og eventuelt gjennom byggesaksbehandling dersom tiltaket er søknadspliktig. I anleggsfasen skal kapitel 4 i T-1442/2016 legges til grunn for gjennomføringen. f) Reguleringsbestemmelsene 3.1 revideres, bestemmelser om økonomiske forhold er tatt ut. Ny tekst, som erstatter det første avsnittet: Utbyggingen kan foregå i flere etapper/byggetrinn. Første byggetrinn vil omfatte etablering av bru over jernbane og E6, og samling av kryss/avkjørsler til T-kryss beliggende nordvest for Coop Extra iht. plantegning Mære Alternativ 1B og reguleringsplanforslaget ETM-20-B (datert ). Byggetrinn 2 vil måtte skje ved realisering av midtrekkverk på E6 forbi Mære, og toplanskrysset utbygges i samsvar med reguleringsplankart. 4. Lars Forseth (Tuvbakken 8, eiendom 29/67), mottatt a) Eiendommen berøres direkte av forslaget, bla. pga. støydempende tiltak. Ønsker tidlig dialog med tiltakshaver mht. tiltakenes utforming og avståelse av grunn. b) Grunneier ønsker å kunne selge til mulige utbyggere tomta nord for uthuset som er regulert, men ikke bebygd. I den forbindelse er det ønskelig med ny avkjørsel til lokalvegen vest for eiendommen, både for denne tomta og for grunneiers egen eiendom. Vurderinger ved Sweco / Bane NOR: a) Detaljutforming av støyskjerm samt grunnerverv gjennomføres i byggeplanfasen. Grunneiere vil bli kontaktet i forbindelse med dette. b) Det er regulert støyskjerm forbi eiendommen og dagens bebyggelse. Dagens avkjørsel til eiendommen beholdes, og denne kobles til nytt kryss mot fremtidig lokalveg i området. Dersom det skal etableres ny avkjørsel fra lokalvegen vest for eiendommene må planlagt støyskjerm åpnes opp, noe som vil medføre at den mister sin funksjon. Det er derfor ikke en aktuell løsning.

15 En ny mulig tomt og avkjøring nord for eksisterende bebyggelse må avklares i egen prosess mot Steinkjer kommune. 5. Robert Øfsti, Sykkelkontakt og kommuneantikvar Steinkjer kommune, mottatt a) Utbyggingen vil forbedre situasjonen for gående og syklende betraktelig. Ønsker at det tilrettelegges for gang-/sykkelløsning over pendlerparkeringsplassen vest for barnehagen, da dette vil være det naturlige vegvalget. b) Det bør vurderes om gang/sykkelvegen kan gå diagonalt gjennom parken i enden av gang/sykkelvegen. c) Det bør vurderes om sykkelfelt i vegen og fortau for gående er et mer fremtidsrettet alternativ på stekningen fra Sparbu til Vist. Vurderinger ved Sweco / Bane NOR: a) Løsningen ved pendlerparkeringsplassen justeres for å sikre framkommelighet for gående og syklende. Gangadkomst legges langs østsiden av parkeringsplass for å gi en god forbindelse for sykkelveg samt et godt krysningspunkt mellom barnehagen og parkeringsarealet. b) Gangvegen ved parken mot Coop bør ikke skråstilles, da den også skal gi adkomst til kollektivholdeplassen for bebyggelsen øst for området. Gangveg forlenges som vist i figur nedenfor med rødt for å ivareta innspillet. Figur 8. Forlengelse av gangveg. c) Håndbok N100 stiller krav til bredder og løsninger for gang- og sykkelveger. For at det skal være behov for separate løsninger for gående og syklende skal antall gående være mellom og antall syklende per time. Det vil ikke være grunnlag for separate løsninger for gående og syklende på disse strekningene, da trafikkgrunnlaget er for lavt. 6. Opplysningsvesenets Fond (OVF), mottatt Ber om å bli holdt oppdatert i saken samt at det tas kontakt i forbindelse med grunnerverv. Vurderinger ved Sweco / Bane NOR: Tas til etterretning. 7. NVE, mottatt Ingen merknad. 8. Nord-Trøndelag Fylkeskommune (NTFK), mottatt Planfaglig uttalelse: Ny jernbanebru, kryssløsning og tilknytninger gir en god trafikkmessig situasjon på Mære. Forslaget framstår som en god framtidsrettet løsning for E6. Kulturminnefaglig uttalelse: Viser til tidligere uttalelser i saken og har ingen merknader utover å minne om aktsomhets- og meldeplikten, jf. kml. 8 annet ledd. Vurderinger ved Sweco / Bane NOR: Tas til etterretning.

16 9. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (FMNT), mottatt Landbruksavdelingen er godt fornøyd med måten det har blitt jobbet på, og framhever følgende: o o o At jordvernet har blitt kraftig innskjerpet de senere årene. Løsningene som er skissert innebærer en omdisponering av 7,7 daa dyrka jord. Eiendom 29/204 på vestsiden av jernbanen får forbedret adkomst og bedre arrondering av dyrkajorda når tidligere adkomst tilbakeføres til landbruk. Tilbakeført vegareal utgjør 0,8 daa. For eiendom 25/1 vil løsningen føre til driftsulemper ved at det ikke lenger blir direkte adkomst fra E6, men at driver må kjøre gjennom krysset og ut på dyrkamarka fra den vestlige rundkjøringa. Medfører en ekstra kjørelengde på ca. 600 m hver veg. Valgt løsning er skånsom mht. omdisponering av dyrka jord. Landbruksavdelingen vurderer den valgte løsningen som en tilfredsstillende løsning i forhold til jordvernet og de øvrige landbruksinteressene. Miljøvernavdelingen kan ikke se at det er gjort vurderinger av luftforurensing i planarbeidet. Dette bør gjennomføres, jf. T Retningslinjene må legges til grunn og innarbeides som bestemmelser til planen. Øvrige fagavdelinger har ikke merknader til planforslaget. Vurderinger ved Sweco / Bane NOR: Det er gjennomført beregninger av luftforurensning i etterkant av offentlig ettersyn. Beregninger av luftforurensning i form av svevestøv viser at bebyggelse med bruksformål som er følsom for luftforurensning innenfor planområdet vil ligge utenfor luftforurensningssoner fra E6. Bestemmelsene er oppdatert for også å håndtere forhold vedrørende luftforurensning (se svar på høringsuttalelse fra Arne Stene). 10. Statens vegvesen, mottatt Ønsker at det reguleres inn 12 sykkelparkeringsplasser (med tak) i tilknytning til busslommen ved E6 i nordgående retning. Har ingen øvrige merknader til planforslaget. Vurderinger ved Sweco / Bane NOR: Reguleringsplanen justeres i tråd med merknad. Leskur og sykkelparkering vil bli regulert som eget formål o_sp, som vist under. Figur 9. regulering av leskur og sykkelparkering Eksempel på hvordan kombinert leskur og sykkelparkering kan utformes er vist under.

17 Figur 10. Eks. utforming av leskur og sykkelparkering Følgende tilføyelse kommer i reguleringsbestemmelsene: 5.9 Leskur/plattformtak (SP) Innenfor arealet skal det etableres leskur. I tilknytning til busslommen ved E6 i nordgående retning, skal det i tillegg etableres 12 sykkelparkeringsplasser med tak. 11. B2 Eiendom Mære AS v/ingolv Bengtsen (Tuvlivegen 2, eiendom 29/75 og 29/194), mottatt Tidlig innspill om boligformål på eiendom 29/75 er ikke med i det endelige utkast til reguleringsplan. Et restareal på 4,8 daa blir vanskelig å benytte til landbruksformål. Grunneier ønsker å benytte dette til utbygging av boliger, og at dette innarbeides og tas med i denne reguleringsplanen. Figur 11. Restareal nord for Coop Extra som ønskes omdisponert til boligareal. Vurderinger ved Sweco / Bane NOR: I utgangspunktet er oppføring av nye boliger nært inntil E6 uønsket. Støyberegninger viser at området vil ligge i gul sone for trafikkstøy, og det er svært vanskelig å støyskjerme området. Dette betyr at nesten hele 29/75 (som fra før av er avsatt til landbruksformål både i KPA og gjeldende reguleringsplan) og 29/194 vil bli å betrakte som uegnet for oppføring av nye bolighus. Det er også ønskelig med en byggegrense fra E6 på 50 meter for å sikre areal for eventuelt framtidig utvidelse av E6 til 4-feltsveg. Figur nedenfor viser støysituasjon med støyskjerming, området ligger i gul sone med støynivå dba. Utbygger kan eventuelt fremme egen reguleringsplan for utnyttelse av eiendommen i egen planprosess. Figur 12. Framtidig støysituasjon i området 12. Steinkjer eldreråd, mottatt Ingen merknad. 13. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, mottatt Ingen merknad.

18

19 Supplerende saksvurderinger: Generelt Da planen ble lagt ut på høring før sommeren framhevet rådmannen at det er en gjennomarbeidet og god plan som er lagt fram, men at det gjenstår å se at tilstrekkelige midler blir bevilget fra sentrale myndigheter slik at en helhetlig løsning blir realisert fullt ut. Etter høringen mener rådmannen fortsatt at det kvalitetsmessig er en god plan, men ser at det er nødvendig å foreta mindre justeringer iht. enkelte innspill gitt i høringsperioden og som Sweco/Bane NOR har anbefalt å etterkomme i sine kommentarer foran. Rådmannen ser imidlertid at det gjennom neste års manglende bevilgninger i det fremlagte statsbudsjettet har oppstått en utfordrende situasjon mht. finansieringen for Bane NOR, men mener det fortsatt vil være gode muligheter for å nå ferdigstilling av elektrifiseringen av Trønderbanen i år 2022 som tidligere forespeilet. For å få på plass en endelig finansiering av det nye Mære-krysset så blir ferdigstilling av en god og omforent reguleringsplan som både Bane NOR, Statens vegvesen, Steinkjer kommune og lokalsamfunnet kan gå god for enda viktigere. Statens vegvesen har for øvrig langt på vei signalisert at finansiering av et fullverdig toplanskryss vil gå i orden. Rådmannen mener sammendraget av innkomne innspill er korrekt referert og støtter i all hovedsak vurderingene som er gjort av Sweco / Bane NOR. Støy Noen beboere som grenser opp til det nye veianlegget har uttrykt bekymring for at de tiltak som er beskrevet i reguleringsplanen ikke er tilstrekkelig for at støykravene gitt av Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (rundskriv T-1442/2016) kan overholdes. Dette gjelder f.eks. eiendom 29/71 som har en beliggenhet i terrenget som er høyere enn selve veganlegget og som gjør støyskjerming nært kilden i form av støyskjerm langs kjøreveg lite hensiktsmessig. Framskrevne støyberegninger i år 2042 utført av Sweco viser at situasjonen for denne eiendommen vil bli tilnærmet lik mht. støy som om tiltaket ikke utbygges på tross av at rundkjøringen og lokalvegen blir nært eiendommen. Dette begrunnes i at selve E6 vil bli senket en del i kryssområdet, noe som dermed vil medføre en naturlig skjerming av bla. eiendom 29/71. Sweco / Bane NOR viser videre til at det ifb. utarbeiding av byggeplan for prosjektet så skal denne eiendommen mfl. vurderes i forhold til lokale skjermingstiltak. Rådmannen ser ingen grunn til å overprøve de utførte beregningene som er gjort av fagekspertise på området. Anbefalingene som følger av dette støttes. For å ivareta disse eiendommene mht. minimum sikkerhet for løsning av støyforholdene har Sweco / Bane NOR foreslått at reguleringsbestemmelse 3.5 endres som beskrevet i Rådmannens forslag til vedtak punkt 7 fremst i dokumentet. Støvplager Beboere frykter støvplager som følge av at det etableres nytt kryss/rundkjøring nærme bebyggelsen. Fylkesmannens miljøvernavdeling påpeker også at det ikke er gjort vurderinger av luftforurensning i planarbeidet og henstiller om at dette blir utført. Rådmannen viser til de beregninger som nå er gjort i høringsperioden (vedlegg 5) og støtter forslaget til Sweco / Bane NOR om å ta inn følgende nye reguleringsbestemmelse ang. luftkvalitet: 3.6 Luftkvalitet Grenseverdiene i retningslinje T1520/2012 (Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging) skal legges til grunn for både anleggsfasen og driftsfasen. Rapporten med beregninger av luftforurensning konkluderer for øvrig med at bebyggelse med bruksformål som er følsom for luftforurensning innenfor planområdet ikke ligger innenfor luftforurensningssoner fra E6. Adkomst til eiendom 29/50 legges om Nabo i Tuvlivegen 2 (eiendom 29/71) ber om å se om omlegging av adkomsten er mulig for ikke å beslaglegge areal på deres eiendom. Sweco / Bane NOR har foreslått at adkomsten koples til den nye lokalvegen nord for Coop Extra i stedet for til Tuvbakken (fv. 258) som vist i figur 4 foran. Dette gjør at adkomsten både blir kortere og at den får gode stigningsforhold. Samtidig berører den ikke eiendommen til 29/71. Rådmannen støtter forslaget.