MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /69

Transkript

1 MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /69 Arkivsaksnr: 2016/5008 Klassering: L12 Saksbehandler: Arne Ivar Kvistad REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) MÆRE BRU OG VEGKRYSS - ELEKTRIFISERING AV TRØNDERBANEN. OFFENTLIG ETTERSYN. Trykte vedlegg: 1. Plankart Sweco Norge AS Reguleringsbestemmelser Sweco Norge AS Planbeskrivelse Sweco Norge AS ROS-analyse Sweco Norge AS Støyrapport Sweco Norge AS Forprosjekt konstruksjoner (Mærebrua) Sweco Norge AS Ikke trykte vedlegg: 7. Geoteknisk rapport Sweco Norge AS Datarapport geoteknikk Sweco Norge AS Tegningshefte (27 tegninger) Sweco Norge AS Formannskapssak 17/23, fastsetting av planprogram Ved annonsering blir alle høringsdokumenter og grunnlagsdokumenter gjort tilgjengelig på Steinkjer kommunes hjemmesider ( og kan lastes ned derfra. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet vedtar å legge ut reguleringsplan Mære bru og vegkryss - elektrifisering av Trønderbanen, til offentlig ettersyn i 8 uker. Planen legges ut i servicetorget på Rådhuset, i biblioteket på Dampsaga kulturhus, og på kommunens hjemmeside på internett. Planen sendes samtidig følgende til uttalelse: 01. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 02. Nord-Trøndelag Fylkeskommune 03. Statens vegvesen, region midt 04. NVE, region Midt-Norge 05. NTE nett 06. Telenor kabelnett

2 07. Statnett, region Midt-Norge 08. Nord-Trøndelag Politidistrikt 09. Steinkjer næringsforum 10. Steinkjer næringsselskap 11. Naturvernforbundet i Steinkjer 12. Steinkjer ungdomsråd 13. Steinkjer eldreråd 14. Repr. for barns interesser i plansaker 15. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 16. Kommunens trafikksikkerhetsutvalg 17. Sparbu bondelag 18. Mære Velforening 19. Berørte grunneiere Behandling i Formannskapet : Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet vedtar å legge ut reguleringsplan Mære bru og vegkryss - elektrifisering av Trønderbanen, til offentlig ettersyn i 8 uker. Planen legges ut i servicetorget på Rådhuset, i biblioteket på Dampsaga kulturhus, og på kommunens hjemmeside på internett. Planen sendes samtidig følgende til uttalelse: 1. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 2. Nord-Trøndelag Fylkeskommune 3. Statens vegvesen, region midt 4. NVE, region Midt-Norge 5. NTE nett 6. Telenor kabelnett 7. Statnett, region Midt-Norge 8. Nord-Trøndelag Politidistrikt 9. Steinkjer næringsforum 10. Steinkjer næringsselskap 11. Naturvernforbundet i Steinkjer 12. Steinkjer ungdomsråd 13. Steinkjer eldreråd 14. Repr. for barns interesser i plansaker 15. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 16. Kommunens trafikksikkerhetsutvalg 17. Sparbu bondelag 18. Mære Velforening 19. Berørte grunneiere

3 Saksopplysninger: Sweco Norge AS har i forbindelse med elektrifisering av Trønderbanen utarbeidet reguleringsplan (detaljregulering) for ny bru og vegkryss på Mære (se fig.1). Planen er utarbeidet på oppdrag fra Bane NOR og er en oppfølging av planprogrammet fastsatt av formannskapet i Steinkjer kommune (sak 17/23). Parallelt med planprogrammet ble det utarbeidet en silingsrapport som dannet grunnlag for valg av kryssløsning. Formannskapet vedtok å gå videre med full utredning av en modifisert variant av alternativ 2 C beskrevet i silingsrapporten. Her legges det opp til et fullverdig toplanskryss med fv. 258 i bru over jernbanen og E6, og som ender opp i ei rundkjøring for påkobling av E6 nord for Coop Extra samt ny framtidig lokalveg mot Sparbu. Prinsippskissen er vist i figur 1 nedenfor. Figur 1. Prinsippskisse av toplanskryss på Mære (i rødt). Mære-krysset og nærområdene rundt i dag Vestsiden av jernbanelinjen ved Mære består i stor grad av dyrka mark, mens på østsiden ligger E6, fv. 258 og adkomstveger inn til Coop Extra, boliger og Tufbakken barnehage. Mellom Coop Extra og fv. 258 ligger et urealisert forretningsområde, som i dag fremstår som parkeringsplass og delvis et brakkområde. Det meste av boligbebyggelsen ligger øst for E6, mens området like vest for planområdet er preget av større gårdstun og jordbruk. Trafikkforholdene i området er og har vært problematiske i mange tiår. Dagens Mære-kryss, hvor fv. 258 er ledet over jernbanen i bru med en bratt adkomst inn mot selve krysset, oppleves som uoversiktlig og kaotisk for de som skal svinge inn på E6 fra begge sider. Spesielt gjelder dette om man må krysse motgående kjørefelt i det man svinger inn på E6. Situasjonen for myke trafikanter er også svært problematisk, og det har gjennom årene vært mange ulykkessituasjoner i området både av alvorlig og mindre alvorlig grad. I snitt har det de siste årene vært mer enn en alvorlig ulykke i året inkludert en dødsulykke i 1990 med påkjørsel av en fotgjenger. Selve jernbanebrua er for lav til at elektrifiseringen kan gjennomføres, og kan heller ikke heves pågrunn av stigningsforholdene inn mot krysset. Grunnforholdene i området ved krysset består av sand og silt over bløt leire, og det er påvist kvikkleire/sprøbruddmateriale i enkelte borepunkter på østsiden av E6. Eksisterende forhold for øvrig innen planområdet og dets nære omgivelser på Mære er detaljert beskrevet i kapittel 4 av planbeskrivelsen (vedlegg 3), og utdypes ikke her. Planstatus Området dekkes av Kommunedelplan for Mære og Sparbu (2009). Her er arealene innenfor planområdet vest for jernbanen disponert til offentlig bebyggelse, forretning/kontor, bolig og industri/lager (se fig. 4 i

4 planbeskrivelsen (vedlegg 3)), mens de på østsiden i hovedsak er avsatt til landbruk, natur og friluftsområder (LNF). Reguleringsplaner innenfor planområdet er (se fig. 5 i planbeskrivelsen): 1. Mære grendesenter (1985), som dekker mesteparten av nærområdene til det nye Mære-krysset, dvs. offentlig bygninger, allmennyttig formål, forretning/kontor, bolig og industri/lager. 2. E6 Sparbu Vist (2013), dekker E6 utbyggingen med midtdeler, lokalveg/gang- og sykkelveg videre nordover. 3. Mære Prestegårdsskog (1973), dekker øvre del av boligområdene, skole- og idrettsanlegget. I tillegg er det verdt å merke seg den pågående planprosessen med kommunedelplan for E6 Åsen Mære. Alle vegtraséer som skisseres der (og som per i dag er aktuelle) har nå det nye Mære-krysset som det mest sannsynlige kryssalternativet dersom dette bygges som et fullverdig toplanskryss. Beskrivelse av planløsningen Figur 2. Model som viser ny kryssløsning på Mære. Se for øvrig vedlagte plankart (vedlegg 1) for detaljer. Det nye Mære-krysset etableres som et fullverdig toplanskryss og utformes som en kombinasjon av et halvt kløverbladkryss (øst for E6) og et halvt ruterkryss (vest for E6). Den nye Mære-brua etableres i praksis som to bruer; ei jernbanebru på ca. 34 m (konstrueres for framtidig bygging av dobbeltspor), og ei bru over E6 på ca. 58 m (bygges for framtidig 4-felts motorveg). Fylkesveg 258 går over jernbanen fra vest og inn i ei minirundkjøring 11) hvor av- og påkjøringsramper til sørgående E6 kobles på og former det halve ruterkrysset på vestsiden av E6. Derifra går så fv. 258 videre på ei ny bru over E6 og inn i ei ny og større rundkjøring på vestsiden. Her påkobles så av- og påkjøringsramper for E6 i nordgående retning til fv. 258 som fortsetter opp Tuvbakken mot Mære skole som før. Rampene til/fra E6 ledes på østsiden og rundt Coop Extra, sammen med 1) Merk at i figur 2 er av- og påkjøringsrampene for sørgående trafikk ikke korrekt sammenkoblet i ei minirundkjøring mellom jernbanebrua og E6-brua slik planbeskrivelsens kap. 5.4 beskriver og slik det er vist i plankartet.

5 lokalvegen videre nordover. Gjeldende reguleringsplan i området viser at Tuvlivegen opprinnelig var tenkt å gå i samme trasée bak Coop Extra. E6 utbedres til dimensjoneringsklasse H5 (midtdeler, bredde 12,5 m og 90 km/t) fra der hvor denne avsluttes i dag og sørover forbi svingen ved avkjørselen til Nedre Tuv (eiendom 29/4). Dette er samme standard som benyttet for parsellen i nord Mære Vist. Fv. 258 får noe større trafikkbelastning i framtiden og kjørebredden på denne økes til 3 m innenfor planområdet. Fortau etableres langs fv. 258 fra ny adkomstveg til Lindbohaug (29/204) og Grøneng (29/26) i vest, videre over brua hvorpå fortauet kobles sammen med nytt fortau / gang- og sykkelvegnett ved rundkjøringen på østsiden av E6. Eksisterende gang- og sykkelveg opp mot skolen forlenges fram til den nye avkjørselen til Coop Extra - hvor lokalvegen parallelt med E6 nordover også kobles på i et x-kryss. Denne reguleres med samme standard som lokalvegen bygd nord for fv. 261 (Lånklia). Framtidig forbindelse til Sparbu planlegges med samme standard som fv. 258 fra rundkjøringen og fram til eiendom 29/34 - som uansett må ha ny adkomst pga. etablering av midtdeler på E6. På denne strekningen planlegges det med separat gang- og sykkelveg da det antas at trafikkmengden på lokalvegen i framtiden blir såpass høy (ÅDT 2000) at det automatisk utløses krav om adskilt g/s-veg iht. Statens vegvesens standarder. Holdeplasser for buss plasseres for sørgående retning like sør for minirundkjøringen på vestsiden av E6, mens for nordgående plasseres den på avkjøringsrampa fra E6 foran Coop Extra. Mellom av- og påkjøringsrampene nord for butikken er det foreslått en "snarveg" som er beregnet kun for busser. For å håndtere den lokale busstrafikken planlegges det med bussholdeplass like nord for rundkjøringen på østsiden av E6. I kryssområdet like sør for E6-brua planlegges i tillegg innfartsparkering med tilhørende gangsystem som på god og hensiktsmessig måte legger til rette for at kollektivtilbudene i størst mulig grad vil bli brukt. For å kunne nå dyrkajorda i nord mellom jernbanen og E6 når det etableres midtdeler på hele strekningen, så bygges ny adkomstvei til denne fra minirundkjøringa i vestre del av Mære-krysset. Det etableres i tillegg adkomster til innfartsparkeringen og til Tufbakken barnehage like sør for rundkjøringa. Dersom det blir behov for å realisere det fullverdige toplanskrysset i to etapper pga. manglende finansiering slik det var beskrevet i silingsnotatet, så vil byggetrinn 1 inneholde en minimumsløsning hvor brua bygges fullt ut, men hvor av- og påkjøringsramper samt midtdeler forskyves til trinn 2 og det etableres et T-kryss nord for Coop Extra i første omgang. Se kap i planbeskrivelsen for detaljer. Støyskjerming ved kilden er et viktig avbøtende tiltak i denne sammenheng og innebærer at det bygges støyskjermer langs E6 samt langs fv Langs E6 bygges skjermene i kombinasjon med støyvoll. Det skal i tillegg etableres to støyskjermer ved berørte bolighus øst og sørøst for Coop Extra. Støyskjerming er detaljert beskrevet i planbeskrivelsens kap og i vedlagte støyrapport. Trafikkavvikling i anleggsperioden medfører at E6 legges midlertidig om på østsiden av dagens trasé, mellom helsehuset og Coop Extra (se fig. 30 s. 39 i planbeskrivelsen). Brua over jernbanen vil i denne perioden kun fungere som gangbru og biltrafikken må kjøre rundt via Vist Eller Sparbu. Virkninger av planløsningen Totalt sett vil prosjektet bidra til en betraktelig forbedring av trafikksikkerheten i området, både for kjørende og for myke trafikanter. I tillegg vil prosjektet bidra til å forbedre fremkommeligheten på både riks- og fylkesvegnettet. Planforslaget følger opp hovedtrekkene i kommuneplanens arealdel (KPA) for områdene øst for E6. Store arealer vil gå med til veganlegget, og muligheten for etablering av næring isolert sett innskrenkes noe i forhold til dagens situasjon. I gjeldende plan er det satt av areal mellom E6 og jernbanen til offentlig formål. Dette området vil ikke kunne benyttes som tiltenkt i KPA da veganlegget snevrer det inn og vanskeliggjør adkomsten til området. Løsningen innebærer at helsehuset på Mære (29/82) og de to privatboligene (29/85 og 29/17) sørøst for dagens kryss må rives og innløses. Bygningene vil enten bli direkte berørt av tiltaket eller komme så nært vegen at det støymessig ikke er forsvarlig å opprettholde de. I tillegg vil det være problematisk å beholde bygningsmassen i fm. anleggsgjennomføringen. Løsningen foreslår at det etableres innfartsparkering og miljøstasjon på området - foruten areal til selve veganlegget. I tillegg til at disse eiendommene må rives og innløses så må også eksisterende garasje ved husflidsstua rives pga. av etablering av adkomst til Coop Extra.

6 Vedtatt reguleringsplan gir juridisk grunnlag for erverv av grunn og rettigheter som er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet. Grunnerverv gjennomføres av Statens vegvesen i etterkant av reguleringsfasen. Utbygging av en slik størrelse vil naturligvis medføre utfordringer mht. støy både pga. økt hastighet på E6, men også støy i fm. byggeperioden. Sammenlignet med dagens situasjon langs E6 vil støysituasjonen i sum for antall boliger forbedres som følge av avbøtende tiltak. I dag er det ca. 90 bygninger med støyfølsomt bruksformål som har støynivå over anbefalt grenseverdi (55 db) hvorav 11 ligger i rød sone (> 65 db). Uten skjermingstiltak vil det med ny situasjon være 102 bygninger som ligger over denne verdien (inkludert 3 stk. som foreslås innløst). Med skjermingstiltak (ved kilden) som beskrevet foran er det fortsatt ca. 90 som ligger over 55 db, men mange av disse har fått redusert støynivået en del i forhold til utgangspunktet. Noen boliger har også fått et økt støynivå, og for disse samt de som fortsatt ligger over 55 db for øvrig, så vil det være nødvendig å vurdere ytterligere skjerming i form av fasadetiltak eller lokal skjerming av uteplass. Tiltaket vil ha en større påvirkning lokalt på Mære, spesielt for de nærmeste eiendommene mot øst, som vil få ramper og lokalvegsystem tettere innpå seg. Samtidig vil ikke tiltaket påvirke utsiktsforhold mot jordbrukslandskapet i vest, solforhold eller lignende. Arealene øst og nord for Coop Extra vil åpnes opp mer som følge av det nye vegnettet og at det fjernes en del krattskog her. Nyetablering av trær langs rampene vil til en viss grad dempe denne virkningen. Ny kryssløsning vil gi et forbedret nett av gang- og sykkelveger, også over brua. Dette kan gi en positiv effekt for friluftsliv og nærmiljø da det blir sikrere å ferdes i området. Anleggsfasen vil imidlertid gi en del forstyrrelser i form av endret veimønster. I dag er det et nærmiljøanlegg på andre siden av fylkesvegen fra barnehagen. Dette området vil måtte saneres som følger av kryssetableringen. Coop Extra kan miste en del av kundegrunnlaget som følger av at butikkens synlighet blir dårligere, i tillegg til at det for kjørende blir mer tungvint å komme seg direkte til og fra E6 til butikken. Et annet moment er at vegtiltakene i varierende grad også krever arealer i nærheten til butikken. Ved en etablering av et fullverdig toplanskryss på Mære, vil det i framtiden ikke bli aktuelt med et kryss ved Sparbu (når utbygging av ny E6 på strekningen Åsen Mære ferdigstilles). Sett i et langsiktig perspektiv vil Mære-krysset være det eneste krysset på strekningen Vist - Røra, og nærheten til krysset vil kunne bli positiv for både eksisterende og framtidig handels- og næringsvirksomhet i området. Etableringen av krysset vil derimot kunne ha negativ konsekvens for næringsutvikling på Sparbu. Planforslaget regulerer ny adkomst til næringsdrivende på Lindbohaug (29/204) på vestsiden av jernbanen, og denne bedriften får nå en bedre adkomst til fv. 258 og E6. Tiltaket berører Tufbakken barnehage ved at areal i vestlig del av eiendommen beslaglegges til vegformål. Barnehagen støyskjermes mot både E6 og fv. 258, men ligger utsatt til i anleggsperioden mht. sikkerhetsmessige aspekter og med tanke på forurensning (støy og støv spesielt). Det må vurderes om det skal etableres en ny barnehage opp mot skoleområdet som erstatning for dagens barnehage. Det direkte beslaget av dyrkajord som følge av tiltaket er 8,5 daa. Tilbakeføringen ved etablering av ny adkomst til Lindbohaug utgjør 0,8 daa. Det totale areal av dyrkamark som går med til etablering av krysset blir dermed 7,7 daa. Tiltaket fører videre til driftsulemper for dyrkamarka mellom E6 og jernbanen (eiendom 25/1) ved lengre veg til dette arealet. Det er i dag direkte adkomst fra E6, noe som ikke kan videreføres når det nå etableres midtrekkverk på E6. Driver må dermed kjøre gjennom toplanskrysset og får økt lengde på ca m tur/retur. Det er etablert egen adkomst til dyrkamarka direkte fra vestlig rundkjøring. Saksvurderinger: Planforslaget generelt Planleggingen med påfølgende endring av Mære-krysset betraktes av kommunen og lokalsamfunnet på Mære som svært positivt og vil oppleves som en lettelse for innbyggerne når det endelig realiseres. Dette svært omstridte krysset har vært gjenstand for planlagte endringer også tidligere, men uten at dette har vært fulgt opp gjennom konkrete handlinger. Denne gang er planleggingen langt mer konkret og årsaken til endring, elektrifisering av jernbanen, tvinger igjennom en helhetlig løsning som skal stå ferdig senest i år Foreliggende løsning som nå reguleres er tidligere ønsket av kommunen gjennom fastsettingen av

7 planprogrammet, og rådmannen mener det er en gjennomarbeidet og god plan som nå fremmes til offentlig høring. Det gjenstår imidlertid ennå å se at tilstrekkelige midler blir bevilget fra sentrale myndigheter slik at en helhetlig løsning blir realisert fullt ut. Trafikksikkerhet Rådmannen mener planforslaget gir et oversiktlig og lesbart kryssområde med tydelig avgrensede trafikkarealer og med gode siktforhold som ivaretar sikkerheten for både kjørende og myke trafikanter. Tilrettelegging for gående og syklende har hatt fokus i utvikling av løsningen og det er planlagt et sammenhengende nettverk av lokalveger, stier, fortau samt gang- og sykkelveger i hele området som rådmannen er godt tilfreds med. Lokalveger Utformingen av toplanskrysset med ramper og rundkjøringer ser ut til å kunne serve trafikken på lokalvegnettet i området på en enkel og hensiktsmessig måte. Landbruk og jordvern Det permanente beslaget er 7,7 daa. Sett opp mot lokalisering av et slikt toplanskryss lengre sør (iht. pågående planprosess for ny E6 mellom Åsen og Mære) vil det totale beslaget med stor sannsynlighet være lavere for etableringen av det nye krysset på Mære, enn om krysset hadde blitt lokalisert mellom Mære og Sparbu. Rådmannen mener at fordelene tiltaket gir for lokalsamfunnet på Mære, samt den totale samfunnsnytten, forsvarer beslaget av dyrkajord som følge av tiltaket. Grunnforhold og geoteknikk Grunnforholdene er problematiske mht. etablering av et stort vegkryss i området med påvist kvikkleire / sprøbruddmaterialer øst for E6, men ikke verre enn at de er håndterbare gjennom god teknisk prosjektering av fyllinger og konstruksjoner. Det er utarbeidet geoteknisk rapport og forprosjekt konstruksjoner (brua) er gjennomført. Dette er et fagområde hvor rådmannen må stole på arbeidet som fagfolkene har gjort og planlegger i den videre oppfølgingen i prosjektet. Landskap Tiltaket krever store og relativt høye fyllinger og ramper for å realiseres og sammenlignet med dagens situasjon vil det nye Mære-krysset ruve godt i nærområdet på Mære. Kapittel 6.8 i planbeskrivelsen beskriver påvirkningen på landskapet på en god måte og rådmannen er enig i vurderingene som der er gjort. Barn- og unges interesser Tiltaket etablerer et godt sammenhengende nett av gang- og sykkelveger i hele området og sikkerheten for barn og unge synes godt ivaretatt i planen. Nærmiljøanlegget vis a vis Tufbakken barnehage må saneres som følge av tiltaket, og dette er naturligvis ikke av det gode for nærmiljøet eller barnehagen. Tufbakken barnehage Barnehagen berøres sterkt av planen gjennom sin beliggenhet nært både E6, fv. 258 og den planlagte rundkjøringen i området. Deler av barnehagens område i vest beslaglegges av selve veganlegget og den framtidige rundkjøringen, det etableres relativt høye støyskjermer både mot E6 og fv Barnehagen leier lokaler i dagens helsehus som skal saneres, foruten at den ligger svært utsatt til med tanke på barnas sikkerhet, støy- og støvmessige utfordringer i forbindelse med anleggsperioden. Det stilles i den sammenheng spørsmål ved om det i det hele tatt er mulig og forsvarlig å drive en barnehage under de forhold som vil råde - både etter at tiltaket er realisert, men spesielt i anleggsperioden. Kommunen vurderer derfor flytting av barnehagen til området ved skolen/idrettsanlegget, og en egen reguleringsplan for dette området er under utarbeidelse. Rådmannen har vurdert å ta inn hele barnehageområdet i planområdet for Mære-krysset med henblikk på å markere at bygningsmassen kan fjernes på sikt. Imidlertid har rådmannen valgt ikke å gjøre dette. Kommunen kommer i erstatningsposisjon også uten at barnehagetomta innlemmes i planen. Vanlige erstatningsrettslige regler legges til grunn. En markering av sanering av barnehagen i reguleringsplanen vil automatisk kunne utløse krav om innløsning iht. SVVs praksis selv om kommunen signaliserer at krav om innløsning ikke nødvendigvis vil bli nyttet. Kommunen ønsker ikke å presse SVV/Bane NOR gjennom en juridisk

8 bindende avtale som reguleringsplanen er, men heller få til en minnelig avtale mellom SVV/Bane NOR og kommunen gjennom vanlige erstatningsrettslige regler. Det er svært viktig at en fullverdig løsning i området bygges nå, og rådmannen tilrår at skisserte løsning aksepteres, slik at den statlige finansieringen ikke settes i spill. Figur 3. Model som viser barnehagen og rundkjøringen ved full utbygging (til venstre). Figuren til høyre viser hvordan eiendommen berøres arealmessig i forhold til dagens situasjon. Natur og miljø (naturmangfoldlovens 8-12) Det knyttes ikke store naturverdier til området og naturmiljøet vil bli lite påvirket av tiltaket. Tiltaket vil gi noe arealbeslag av dyrkamark som kan være leveområder for den trua arten vipe. Det vil likevel være store arealer med egnet leveområde igjen. For annen fugl vil tiltaket ha liten påvirkning. Det er identifisert avbøtende tiltak for å håndtere revegetering av stedegne arter, og ellers for spredning av uønskede arter (hagelupin). Avbøtende tiltak innarbeides i en miljøoppfølgingsplan. Det er ellers gjort vurderinger etter naturmangfoldlovens 8-12 i kap av planbeskrivelsen og rådmannen kan ikke se at ytterligere utredninger er påkrevet. Kulturminner Det er ikke registrert SEFRAK-bygninger eller automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Nord- Trøndelag fylkeskommune vurderer planområdet som lavt potensiale for automatiske freda kulturminner, og at prosjektet ikke utløser behov for arkeologiske registreringer. Rådmannen mener temaet er tilstrekkelig utredet. ROS-analyse Det er gjennomført ROS-analyse i prosjektet og rapport foreligger som vedlegg 4. Kapittel 6.15 i planbeskrivelsen oppsummerer de identifiserte tiltak som er nødvendig, og hvilke tiltak som skal og bør vurderes nærmere. Rådmannen mener tilstrekkelig analyse er gjennomført på nåværende stadium i prosjektet. Andre instanser Planforslaget er diskutert med tjenesteenhet landbruk og kommunaltekniske enheter ved avdeling for samfunnsutvikling i kommunen. Planforslaget skal ellers diskuteres med kommuneoverlegen, representanten for barn og unge, samt trafikksikkerhetsutvalget i kommunen og følges opp av kommunens administrasjon i høringsperioden. Tilråding På grunnlag av ovenstående vurderinger anbefaler Rådmannen at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. På grunn av sommerferien tilrås å forlenge høringsfristen fra de vanlig 6 uker til 8 uker.