MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: kl STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: AP/SV: kl Øvrige: kl BEFARING: Frammøte ved SAGA kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 106/14 107/14 108/14 109/14 110/14 111/14 112/14 ORIENTERINGER REFERATER DELEGERTE SAKER GNR. 70 BNR. 2 FNR. 7 I NORDRE LAND - KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG TIL DISPENSASJON FOR OPPFØRING AV PÅBYGG TIL FRITIDSBOLIG OMGJØRING AV VEDTAK - MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR R6 STORSLÅTTET - MILJØSTASJON STÅLE ANDERSEN, 100-METERS SONEN LANGS VASSDRAG, DISPENSASJON RIVING AV TO BYGG OG BYGGING AV GARASJE, GNR. 126, BNR.6 KLAGE FRA INGER BERIT HEIMDAL OG SIGMUND EGNER OVER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 84/14, AVSLAG PÅ FRADELING AV VEGGRUNN

2 113/14 114/14 115/14 116/14 117/14 118/14 119/14 120/14 GNR. 88 BNR. 18 I NORDRE LAND. SØKNAD OM OMDISPONERING AV DYRKBAR MARK BEVOKST MED JULETRÆR, TIL SKOG GNR. 104 BNR. 2 M.FL. I NORDRE LAND. SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR FRADELING AV CA. 0,7 DEKAR DELVIS BEBYGD AREAL TIL FORMÅL TILLEGGSTOMT TIL BOLIGEIENDOMMEN GNR. 104 BNR. 23 I NORDRE LAND GNR. 130 BNR. 1 I NORDRE LAND. SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR FRADELING AV 290 KVM UBEBYGD AREAL FRA EIENDOMMEN GNR. 130 BNR. 1 I NORDRE LAND TIL FORMÅL TILLEGGSTOMT TIL BOLIGEIENDOMMEN GNR. 130 BNR. 17 I NORDRE LAND GNR. 87 BNR. 170 I NORDRE LAND. KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG PÅ SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV HYTTETOMTA GNR. 87 BNR. 170 GNR. 56 BNR. 11 I NORDRE LAND. SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV TO TOMTER TIL BOLIGFORMÅL GNR. 83 BNR. 32 OG GNR. 87 BNR. 23 I NORDRE LAND. SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR FRADELING AV BEBYGD AREAL TIL BOLIGFORMÅL GNR. 70 BNR. 8 I NORDRE LAND. SØKNAD OM DELING AV EIENDOM I FRA ØVRIGE DRIFTSENHET GNR. 70 BNR. 10 M.FL. SØNDRE BRENDEN GNR.67 BNR.21 OG 24 I NORDRE LAND.SØKNAD OM KONSESJON PGA MANGLENDE OPPFYLLELSE AV BOPLIKT NORDRE LAND KOMMUNE, den 11. november Marit Midthaugen Rønningen leder

3 Lnr.: 20220/14 Arkivsaksnr.: 14/3795 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: VIH Utskrift til: ORIENTERINGER 1. Budsjett 2015 etter formannskapets behandling. 2. Flomsikring Kværnsvebekken. 3. Norsk Vann Bedre VA Ansvarsforhold avløp Synnfjellet. 5. Nedklassifisering av fylkesveger 6. Fortau/gang- og sykkelveg Sollisvingen NORDRE LAND KOMMUNE, den 07. november Jarle Snekkestad rådmann Vigdis Hagenborg

4 Lnr.: 19904/14 Arkivsaksnr.: 14/3707 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: REFERATER 1. Protokoll fra møte i Utvalg for vilt- og fiskeforvaltning den Vedtak i klagesak bygging av veg til fritidseiendom gnr. 19 bnr. 52 i Nordre Land kommune, og ilegging av overtredelsesgebyr klager Egil Berg 3. Vedtak i klagesak bygging av 2 tomannsboliger på gnr. 121/306 i Nordre Land kommune klager: Land Arkitektkontor v/egil Bergli 4. Vedtak i klagesak bygging av 2 tomannsboliger på gnr. 121/306 i Vestheimgata i Nordre Land kommune klager: Øystein Haugen NORDRE LAND KOMMUNE, den 07. november Jarle Snekkestad rådmann Liv Furuseth

5 NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR UTVALG FOR VILT- OG FISKEFORVALTNING Møtedato: Fra kl Møtested: Møterom 4. etg., Rådhuset Fra saknr.: 07/14 Til saknr.: 08/14 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 5 av 5 Følgende møtte på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Trygve Nybakke Medlem Tore Røbergshagen FO Medlem Kari Bjørkeli Medlem Ole Magnus Røstelien Medlem Tore Grimstad Kinn Varamedlem Anna Ekrem Tore Røbergshagen NORDRE LAND KOMMUNE, Utvalg for vilt- og fiskeforvaltning, den 25. september

6 SAK NR.: 7/14 REFERATER Behandling: 1. Høring ang. utvidet jakttid i Etnedal 2. Lars Erik Høitomt dispensasjon fra fiskeforskrifter i Randsfjorden 3. Torpa fjellstyre regulering av jakttrykk, fastsettelse av kvoter m.m. for rypejakta 2014 i Torpa statsallmenning Vedtak: Referatene tatt til orientering. SAK NR.: 8/14 JAKTA 2014 Behandling: Ettersøk Varsling Ettersøkshund Bruk av kunstig lys Info ut til jaktlagene Opplegg hodevisning Vedtak: 1. Nytt av året er bruk av kunstig lys ved ettersøk av påskutt hjortevilt. Rundskriv ble gjennomgått. Det var enighet om å sende ut dette til alle jaktledere. Det er meldeplikt når kunstig lys skal benyttes. Dette skal meldes til politiet på tlf.: Informasjonsskriv som går ut til alle jaktlagene ble gjennomgått. Ole Magnus Røstelien foreslo å beholde dagens satser på fellingsavgift gjennom hele planperioden ( ). Enstemmig vedtatt. 3. Prosedyre i forbindelse med hodevisning ble gjennomgått. Det er ønskelig at valdlederen får en orientering om hvordan utvalget ønsker at opplegget skal fungere. Enstemmig vedtatt.

7 Fylkesmannen i Oppland Nordre Land kommune Postboks Dokka M?fry -2_ /3 Deres referanse 13/1896 Dato Vår referanse 2014/ HPG Saksbehandler Håvard Pharo Gravdal, tlf Avdeling Landbruksavdelingen Vedtak i klagesak - bygging av veg til fritidseiendom gnr. 19 bnr. 52 i Nordre Land kommune, og ilegging av overtredelsesgebyr - klager: Egil Berg Sammendrag Fylkesmannen tar ikke klagen til følge. De rettslige vilkårene for å dispensere fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel og forbudet mot tiltak i 100-meterssonen, er ikke oppfylt. Dispensasjon kan derved ikke gis. Nordre Land kommunes avslag på dispensasjonssøknad, vedtatt den 6. november 2013, stadfestes. Sakens historikk Den 8. juli 2013 mottok Nordre Land kommune søknad om tillatelse til å anlegge veg fra snuplass på eiendommen gnr. 27 bnr. 38, over eiendom gnr. 19 bnr. 16 og frem til fritidseiendommen gnr. 19 bnr. 52. Tiltakshaver er Egil Berg som har hytte på gnr. 19 bnr. 52. Kvalkon AS er ansvarlig søker og har ansvarsrett for utførelsen av terrengarbeidene. Berg har ved privatrettslig avtale fått tillatelse fra eierne av gnr. 27 bnr. 38 (Liseth Skog v/anders Sæter) og gnr. 19 bnr. 16 (Kistefos Træsliberi AS) om å anlegge adkomstvegen til sin hytte over deres grunn. Vegen er ca. 1,2 km lang og ligger i LNF-område i kommuneplanens arealdel og innenfor 100-meterssonen fra Mjellvatnet. På søknadstidspunktet var vegen allerede bygd, men ikke helt ferdigstilt. Både Fylkesmannen i Oppland v/miljøvernavdelingen og Oppland fylkeskommune har i høringsuttalelser av hhv. 4. og 13. september 2013 frarådet å gi dispensasjon. Etter at kommunens Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk hadde vært på befaring, ble søknaden avslått i deres vedtak av 6. november 2013, sak 101/13. Vedtaket var et kombinert avslag på søknad om bygging av veg og forhåndsvarsel om ileggelse av overtredelsesgebyr. Vi gjengir kun deler av vedtaksteksten: /. Søknad om bygging av veg avslås, med hjemmel i plan- og bygningsloven 1-8 og 20-1, kommuneplanens arealdel og høringsuttalelser fra Opplandfylkeskommune og Fylkesmannen. Det er ikke ønskelig med en ny trase i området og et unødvendig inngrep i naturen. 2. Arbeid som allerede er utført skal tilbakeføres, slik at opprinnelig terreng gjenopprettes. Besøksadresse:Statens hus, Storgata 170, 2615 Lillehammer Postadresse:Postboks 987, 2626 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post:fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

8 Kvalkon AS, i rollen som ansvarlig søker og ansvarlig utførende, forhåndsvarsles om at det vil kunne bli fattet vedtak om å ilegge overtredelsesgebyr på kr ,- for å ha utført arbeider uten at nødvendig tillatelse foreligger. Egil Berg, i rollen som tiltakshaver, forhåndsvarsles om at det vil kunne bli fattet vedtak om å ilegge overtredelsesgebyr på kr ,- for å ha latt utføre arbeider uten at nødvendig tillatelse foreligger. Vedtaket ble påklaget av Egil Berg i brev av 28. november Han anfører blant annet at han gjennom sin kontakt med kommunen oppfattet at kommunen var positiv til vegframføringen selv om den ligger i LNF-område, at han har alle privatrettslige avtaler i orden, at prosjektet er gunstig samfunnsøkonomisk ved at Berg selv tar alle kostandene, og at han har handlet i god tro. Han mener vegen i realiteten er en skogsbilveg, og at den derfor kan godkjennes i henhold til Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål (landbruksvegforskriften). Vi viser for øvrig til klagen i sin helhet, og gjengir ikke mer av den her. I nytt brev av 4. desember 2013, uttalte Berg seg til forhåndsvarsel om overtredelsesgebyr. Etter en redegjørelse for sitt syn på saken, konkluderer han med at gebyret er for stort i forhold til det «lovbruddet» som eventuelt har blitt begått, og han håper at overtredelsesgebyr ikke ilegges, eventuelt «tilsvarende som for godkjente saker som igangsettes før formell godkjennelse er ferdigstilt.» Hovedutvalget behandlet klagen den 28. januar 2014, sak 5/14. Klagen ble ikke tatt til følge, hvilket innebar at punkt nr. 1 og 2 i vedtak av 6. november 2013 ble opprettholdt. Samtidig ble det fattet førstegangsvedtak om å ilegge overtredelsesgebyr til hhv. Kvalkon AS på kr ,- og Egii Berg på kr ,-, for at arbeidet med vegen ble utført uten at nødvendig tillatelse var gitt. Det ble orientert om at klagefristen på vedtak om overtredelsesgebyr er tre uker. Etter at Fylkesmannen mottok saken den 3. februar 2014, har vi mottatt to brev fra Egil Berg, datert hhv. 27. mars og 5. mai, der han kommer med kommentarer/tilleggsopplysninger i saken. Vi viser for øvrig til at både tiltakshaver Berg, grunneier Anders Sæter og Olav Sæter (faren til Anders Sæter) har uttalt seg i ulike e-poster og brev til kommunen. Fylkesmannen er kjent med innholdet i disse dokumentene, og vi finner det ikke nødvendig å gjengi disse her. Fylkesmannen beklager lang saksbehandlingstid, herunder at det har tatt lenger tid enn først varslet før saken har blitt behandlet. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at kommunen i utgangspunktet hadde unntatt enkelte dokumenter i saken fra offentlighet, jf. forvaltningsloven 13 første ledd nr. 1, jf. offentleglova 13. Opplysningene gjaldt forhold om Egil Bergs helsesituasjon. Berg har imidlertid fritatt kommunen fra taushetsplikten og bedt om at alle dokumenter i saken er offentlige, jf. e-post av 8. november Fylkesmannen legger til grunn at dette samtykket gjelder for hele saksgangen, herunder Fylkesmannens klagesaksbehandling. Dette er også bekreftet muntlig av Berg i telefonsamtale med Fylkesmannens saksbehandler i uke 40. Fylkesmannenser slik på saken Klager har klagerett og klagen er fremsatt innen fristen på tre uker, jf. forvaltningsloven (fvl.) 28 og 29. Ved klagebehandlingen kan Fylkesmannen prøve alle sider av saken, jf. fvl. 34, herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Ved prøving av det frie skjønn skal hensynet til det kommunale selvstyret tillegges vekt. 2

9 Tiltaket Klager hevder at vegen i realiteten er en skogsbilveg tilhørende Liseth Skog (Anders Sæter) med bruksrett for klager slik at han får adkomst til fritidsboligen sin. Det er to parallelle regelverk som regulerer denne saken; dispensasjonsreglene i plan- og bygningsloven og Forskrift om planlegging og godkjenning av veger for landbruksformål (Landbruksvegforskriften). Veger som omsøkes og godkjennes i henhold til landbruksvegforskriften, skal ikke vurderes etter reglene i plan- og bygningsloven. Ved søknad om tillatelse etter forskriften, skal det benyttes et standardisert søknadsskjema, jf. forskriften 2-1 tredje ledd. I denne saken er det søkt om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven, jf. søknad datert hhv. 4. og 5. juli 2013 av Kvalkon AS og Egil Berg. At en privat hytteeier både tar initiativ til og dekker kostnadene ved byggingen, tilsier ikke at hovedformålet med vegen er til bruk ved skogsdriften. Vi legger også vekt på at fritidseiendommen til Berg er omkranset av et område registrert som uproduktiv skog i markslagskartet til Skog og Landskap. Fylkesmannen finner det derfor ikke sannsynliggjort at en skogsbilveg for Liseth Skog og Kistefos AS ville ha blitt anlagt i den traseen som tiltaket er lagt. På denne bakgrunn vurderer Fylkesmannen at hovedformålet med vegen er å etablere adkomst til fritidseiendommen. Kommunen har behandlet saken etter reglene i plan- og bygningsloven og Fylkesmannen vurderer klagen etter det samme regelverket. Tiltaket er etablert i et område som er avsatt til LNF1-område i kommuneplanens arealdel. I LNFområdene gjelder et generelt forbud mot «ny eller vesentlig utvidelse av eksisterende bolig-, ervervs-, fritidsbebyggelse (søknadspliktige tiltak). Byggevirksomhet tilknyttet stedegen næring er tillatt». I plankartet er LNF1-områdene nummerert med bokstavene A til F. Tiltaket ligger i område E. Det følger av planbeskrivelsen at E-området er «viktig i friluftslivsmessig sammenheng og blir i stor grad benyttet til jakt, fiske og turgåing både sommer og vinter. Området er rikt på vann og vassdrag, og variasjonen er stor. Det vil være et viktig forvaltningsmessig mål å holde området mest mulig fritt for ny bebyggelse og ytterligere vegbygging». Deler av tiltaket ligger også innenfor 100-metersbeltet til Mjellvatnet. I kommuneplanbestemmelsene er det vedtatt at det ikke er tillatt å «føre opp anlegg og bebyggelse langs vassdrag nærmere enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand...». Begrepet «anlegg» omfatter blant annet veger. Tiltaket er derved i strid med kommuneplanens arealdel både hva gjelder LNF-formålet og forbudet mot tiltak i 100-metersbeltet. Tiltaket krever dispensasjon fra plan. Dispensasion etter plan- og bygningsloven kap. 19 «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseresfra, eller hensynene i lovensformålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt», jf. pbl andre ledd første setning. Dette er et absolutt vilkår som må være oppfylt for at det kan gis dispensasjon. Videre må «fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering», jf. andre ledd andre setning. Ingen har krav på å få dispensasjon, og det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dette kommer til uttrykk i forarbeidene til plan- og bygningsloven, jf. Ot.prp. nr. 32 ( ), avsnitt 6.19: «Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosessog er vedtatt av kommunenes øverstefolkevalgte organ, kommunestyret. Planen omhandler dessuten konkrete forhold.» Fordelene ved å gi dispensasjon er i første rekke personlig, ved at adkomsten til fritidseiendommen lettes. Fylkesmannen har forståelse for at klager ønsker veg fram til hytta, men i en dispensasjonsvurdering tillegges slike fordeler av ren privat karakter i utgangspunktet ikke vekt. 3

10 Unntak gjelde r «hvor det foreligger helt spesielle sosialmedisinske,personlige og menneskelige hensyn», jf. Ot.prp. nr. 32 ( ) side 242. Men det er samtidig understreket at slike hensyn normalt ikke har avgjørende vekt (vår understreking). På grunn av klagers helsetilstand, herunder problemer med å ta seg frem i ulendt terreng, finner Fylkesmannen at personlige forhold kan tillegges en viss vekt til fordel for å gi dispensasjon i denne saken. Når det gjelder at grunneierne får lettere tilgang til skogen, så er det et moment som i første rekke gjør seg gjeldende ved spørsmål om å godkjenne vegen etter reglene i landbruksvegforskriften, og ikke i en dispensasjonsvurdering. Lenger nord på Liseth skogs eiendom, anslagsvis 500 meter nord for startpunktet på omsøkt veg, ligger endepunktet i en annen skogsbilveg. I vurderingen av om det er behov for ytterligere skogsbilveger i området, må det blant annet vurderes om og eventuelt hvilken av de to vegene det er mest hensiktsmessig å forlenge. Dette er imidlertid momenter som i liten grad gjør seg gjeldende i en dispensasjonsvurdering, men som hører hjemme i den skogbruksfaglige vurderingen etter landbruksvegforskriften. Ulempene ved å dispensere fra LNF-formålet er at det vil uthule det plangrunnlaget som kommunen har lagt opp til ved vedtakelsen av kommuneplanens arealdel. Vegen er søkt anlagt i LNF1-område, som i plankartet inngår i et større sammenhengende naturområde. Det går fram av retningslinjene til kommuneplanen at «områder som er markert som større sammenhengende naturområder bør sikres mot nye tekniske inngrep som ikke har direkte tilknytning til landbruksnæringa». Vi viser til høringsuttalelsen fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, der det er påpekt at en «bit-for-bit» nedbygging kan føre til store tap av gjenværende inngrepsfri natur (INON-områder). Regjeringen forventer at det tas hensyn til INON-områder i planleggingen, jf. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni Det ligger et INON-område nordøst for Mjellvatnet, og ved å gi dispensasjon i denne saken vil avstanden til det inngrepsfrie naturområde bli betydelig redusert, med den virkning av INON-området reduseres tilsvarende. At det har skjedd et regjeringsskifte og påstanden fra Olav Sæter om at Høyre har signalisert at de vil fjerne INON-begrepet når de kom til makten, vektlegges ikke. Fylkesmannen forvalter det til enhver tid gjeldende regelverk og de Nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging er fortsatt gjeldende. Når det gjelder tiltak i 100-meterssonen, viser vi til rundskriv T-2009 fra Miljøverndepartementet, der det ble redegjort for endringene som ble gjort i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71: «11.1 Byggeforbud i strandsonen 1-8 viderefører og innskjerper byggeforbudet i strandsonen og erstatter 17-2 i pbl. 85 om forbud mot bygging og fradeling i 100-metersbeltet langs sjøen. Bestemmelseneer utvidet til også å omhandle vassdrag. Det skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser ved spørsmål om utbygging i strandsonen langs sjøen og vassdrag. Dette gjelder både i forbindelse med utarbeiding av planer og ved avgjørelse i dispensasjonssaker.» I sin veiledning til plandelen i plan- og bygningsloven har Miljøverndepartementet uttalt følgende om strandsonen: «Det er et nasjonalt mål at strandsonen skal bevares som natur- ogfriluftsområde tilgjengelig for alle. Regjeringen ønsker en strengere og mer langsiktig strandsoneforvaltning. Det er derfor nødvendig med en streng praksis ved behandlingen av dispensasjoner i 100-metersbeltet langs sjøen. Forbudet i 1-8 mot bygging i 100-metersbeltet langs sjøen veier tungt. Det skal svært mye til før dispensasjon kan gis til bygging her, spesielt i områder med stort utbyggingspress. Det kan i forbindelse med kommune- eller fylkesplanleggingen være gitt retningslinjer som differensierer hensynene ut fra konkret vurdering av strandsonen. Slike retningslinjer bør legges til grunn for vurderingen av dispensasjonssøknader.tilsvarende vil gjelde for vassdrag,fjellområder og viktige jordbruksarealer.» 4

11 Kommuneplanens bestemmelser om byggeforbud langs vassdrag er i overensstemmelse med pbl. av , som gjaldt da planen ble vedtatt, og gjeldende lov 1-8. Det er foretatt en avveining av ulike interesser knyttet til strandsona, både fra sentrale og kommunale myndigheter. Forbudet mot bygging markerer at 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag er av sentral betydning. Samtidig er formålet med LNF-områder å bevare områder urørt, med mindre det gjelder tiltak som er tilknyttet stedbunden næring. Omsøkt veg vil i liten grad være til hinder for adkomstmulighetene til vannet, men anlagt trase ligger såpass langt fra vannet at den heller ikke vil lette allmennhetens tilgang til strandsonen nevneverdig. Det skal også legges vekt på at strandsoneområdene i størst mulig grad skal bevares urørt. Eventuell tillatelse til tiltak i strandsonen bør som hovedregel innebære en klar fordel for allmennheten. Fylkesmannen finner ikke at denne vegen gir en slik fordel. Fylkesmannen legger også vekt på at en dispensasjon vil kunne skape presedens for senere saker i samme kategori. Vi viser også til at både Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland v/miljøvernavdelingen har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Av pbl fjerde ledd går det fram at «kommunen bør heller ikke dispenserefra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden».til dette har klager hevdet at høringsinstansene har uttalt seg på feil grunnlag, da det egentlig er søkt om å bygge skogsbilveg etter vegklasse 4. Fylkesmannen legger til grunn at den søknaden som er levert er søknad om tiltak etter plan- og bygningsloven, og at høringsinstansene har fått saken på høring som en dispensasjonssak etter plan- og bygningsloven. Tiltakshaver/ansvarlig søker har et selvstendig ansvar for å sørge for at korrekt søknad blir levert. Dersom feil søknad er levert og dette skyldes gal veiledning fra forvaltningen, vil det eventuelt kunne reises spørsmål om erstatningsplikt. Dette er imidlertid et privatrettslig spørsmål, jf. drøftelse nedenfor. Klager har blant annet anført at han har inngått avtale med grunneierne om å bygge skogsbilveg. Fylkesmannen bemerker at dette er privatrettslige avtaler som, med mindre annet følger av loven, plan- og bygningsmyndighetene ikke skal ta stilling til, jf. pbl At det foreligger en privatrettslig avtale med grunneier har ingen betydning for vurderingen av dispensasjon etter pbl. kapittel 19. Etter en samlet vurdering finner vi at fordelene ved å gi dispensasjon ikke er klart større enn ulempene. De rettslige vilkårene for å gi dispensasjon er dermed ikke oppfylt. Saksbehandling Klager opplyser at han fikk «inntrykk av at kommunen i utgangspunktet var positive til veibygging». Kommunen har en alminnelig veiledningsplikt jf. fvl. 11, men det følger av fvl. 23 at enkeltvedtak skal være skriftlige. Tilsvarende følger det av pbl femte ledd at kommunen skal gi skriftlig melding om vedtaket. At det gis muntlige uttalelser og vurderinger i forkant av vedtaket, binder ikke vedtaksmyndigheten. Dette følger av relativt omfattende rettspraksis, og gjelder også selv om det er skapt forventninger hos den private part om hvilket resultat forvaltningen vil komme fram til, jf. blant annet Høyesterettsavgjørelsene inntatt i Rt s.228 og Rt s.620. Begrunnelsen for skriftlighet er først og fremst at dette sikrer at vedtakets innhold er klart og entydig. Hvilke signaler som tiltakshaver kan ha fått fra saksbehandler forut for vedtaket tar ikke Fylkesmannen stilling til. Å igangsette søknadspliktig arbeid før nødvendig tillatelse er gitt, må tiltakshaver bære risikoen for. Når det gjelder påstanden om god tro, og oppfatningen av at søknaden var godkjent når kommunen ikke behandlet saken innen seks uker, så er det en gal forståelse av regelverket. I noen utvalgte sakstyper, regnes tillatelse for å være gitt, dersom kommunen ikke har avgjort søknaden innen tre uker. Dette følger av pbl andre ledd. Det gjelder imidlertid kun i saker som ikke krever dispensasjon fra bestemmelser i loven eller arealplan, eller offentlige myndigheter ikke behøver å 5

12 avgi uttalelse eller gi tillatelse. Det er ikke tilfelle i denne saken. Det er den enkeltes ansvar å påse at nødvendige tillatelser foreligger før tiltak iverksettes. For øvrig legger vi til grunn at kommunen har fulgt gjeldende saksbehandlingsregler i forvaltningsloven og plan- og bygningsloven. Dispensasjonssaken er sendt på høring til statlige og regionale myndigheter som kan få sitt saksområde berørt, jf. pbl I vedtakene som er fattet er det gitt opplysninger om klagerett, jf. fvl. 27 tredje ledd. Når det gjelder ileggelse av overtredelsesgebyr, har dette blitt forhåndsvarslet i samsvar med lovens regler, og partene har hatt anledning til å uttale seg. Kommunen har orientert om at vedtaket om å ilegge overtredelsesgebyr kan påklages. Fylkesmannen kan ikke se at kommunens saksbehandling er beheftet med feil eller mangler. Øvrige momenter Klager hevder i brev til Fylkesmannen datert 27. mars 2014 at han har blitt veiledet feil av kommunen, slik at det ble søkt om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven, istedenfor landbruksvegforskriften. For ham spiller det ingen rolle hvilket regelverk søknaden blir behandlet etter. Vi viser til at denne saken kan vurderes etter begge regelverkene, og det er følgelig ikke galt av kommunen å behandle saken som dispensasjonssak. Kommunens veiledning har således ikke vært av en slik karakter at det er grunnlag for å kjenne vedtaket ugyldig, jf. fvl. 41. Hvorvidt saken burde vært behandlet etter landbruksvegforskriften, om en slik behandling eventuelt vil lede til at vegen godkjennes og om dette har påført klager ekstrautgifter, kan ikke Fylkesmannen ta stilling til. Dersom klager mener at kommunen har opptrådt på en slik måte at den er erstatningspliktig, er det et spørsmål som må reises privatrettslig. Fylkesmannen har ikke myndighet til å fastslå eventuelt erstatningsansvar. Fylkesmannen har vurdert klagers øvrige anførsler, men vi kan ikke se at disse vil være avgjørende for saken. Kommunen satte i sitt vedtak frist til 1. september 2014 med å istandsette/tilbakeføre vegtraseen til opprinnelig terreng. Fristen ble satt i januar 2014, hvilket innebærer at tiltakshaver hadde ca. 7 måneder på seg til å tilbakeføre vegtraseen. Etter en skjønnsmessig vurdering, herunder at vi nå går inn i vinterhalvåret, setter Fylkesmannen ny frist for istandsetting av terrenget til 1. august Dersom fristen ikke overholdes kan kommunen følge det opp ved å vurdere pålegg om retting og ilegging av tvangsmulkt, jf. pbl. kap. 32. Overtredelsesgebyr 1kommunens vedtak av 28. januar 2014, sak 5/14, ble det fastsatt overtredelsesgebyr til hhv. Kvalkon AS (kr ,) og Egil Berg (kr ,-). Av dokumentene i saken går det frem at Berg i brev av 4. desember 2013 uttalte seg til forhåndsvarselet om å ilegge overtredelsesgebyr, men vi er ikke kjent med at hverken Kvalkon eller Berg har påklaget kommunens vedtak av 28. januar om å ilegge gebyrene. Fylkesmannen legger derfor til grunn at vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr ikke er påklaget og at kommunens vedtak om dette er endelig. 6

13 Vedtak Fylkesmannen stadfester Nordre Land kommunes vedtak av 6. november 2013, sak 101/13. Søknad om dispensasjon for bygging av veg i LNF-område og delvis innenfor 100-meterssonen til vann og vassdrag er avslått. Klagen fra Egil Berg er ikke tatt til følge. Dette vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre, jf. fvl. 28 tredje ledd. Anders Prestegarden e.f. Håvard Pharo Gravdal avdelingsdirektør rådgiver Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Kopi til: Kvalkon AS Biristrandsvegen BIRISTRAND AS Kistefos Træsliberi Postboks DOKKA Oppland fylkeskommune Postboks LILLEHAMMER Egil Berg Føllingstadsveg GJØVIK Anders Sæter Leitet 14 B 6650 SURNADAL 7

14 Fylkesmannen i Oppland Nordre Land kommune Postboks Dokka Deres referanse Vår referanse2013/ AKD SaksbehandlerAnn-Kristin ødegaard, tlf AvdelingLandbruksavdelingen Dato Vedtak i klagesak - Bygging av 2 tomannsboliger på gnr. 121/306 i Nordre Land kommune - klager: Land Arkitektkontor v/egil Bergli Konklusjon Fylkesmannenhar vurdert merknadene i klagen,men har ikke funnet holdepunkterfor å sette kommunensvedtak til side. Fylkesmannenstadfester Nordre Landkommune sitt vedtak av 22. juli 2014 om å avviseklagenfra LandArkitektkontor v/egil Bergligrunnet manglenderettslig klageinteresse. Kort historikk Den 11. desember 2013, sak 108/13, behandlet Nordre Land kommune en søknad fra Huspartner AS om å bygge to tomannsboliger på eiendommen gnr. 121, bnr Det har tidligere stått en enebolig på eiendommen. Tiltaket ble ansett å være et større bygge- og anleggstiltak eller tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn jf. pbl tredje ledd og derfor utløser krav om reguleringsplan. Den 14. mars 2014 leverte Huspartner AS nye tegninger av omsøkt tiltak og hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk fattet den 9. april 2014, sak 40/14 følgende vedtak: Søknaden om bygging av 2 tomannsboliger på gnr 121 bnr 306 i Vestheimgata vurderes ikke som et større bygge- og anleggstiltak eller tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn jfr. pb eddog det vil ikke være krav om detaljreguleringsplan for tiltaket. Land Arkitektkontor v/egil Bergli sendte flere merknader til dette vedtaket, den første er datert 5. juni Det anføres blant annet at kommunen bør reversere vedtaket da det har en del uønskede konsekvenser, og at man bør starte en reguleringsprosess. Kommunen besvarte henvendelsen i brev av 27. juni 2014 med følgende ordlyd: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk ble under sitt møte den forelagt merknaden. Hovedutvalget var i forbindelse med møtet også på befaring til Vestheimgata 18 (gnr. 121, bnr. 306). Kommunens advokat har hatt merknaden til vurdering. På bakgrunn av vurderingen fra kommunens advokat og befaring til Vestheimgata 18 har hoveutvalg for landbruk, miljø og teknisk konkludert med at vedtaket i hovedutvalgets sak nr. 40/14 av er lovlig fattet og Besøksadresse:Statens hus, Storgata 170, 2615 Lillehammer Postadresse:Postboks 987, 2626 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post:fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

15 at det ikke er grunnlag for å ta saken opp til ny vurdering. Søknaden om byggetillatelse for to stk. tomanns-boliger og to stk. carport/bod vil bli tatt opp til behandling på ordinær måte. Dette til orientering. I brev av 28. juni 2014 påklaget Land Arkitektkontor v/egil Bergli vedtaket av 9. april Det vises blant annet til at tiltaket bryter totalt med den eksisterende bebyggelsen og viser med tydelighet at fortetting må skje på en mer tilpasset måte. Han ber om at vedtaket kjennes ugyldig da bakgrunnen for vedtaket ikke er faglig begrunnet. Det har vært ytterligere kommunikasjon mellom klager og kommunen, som er vedlagt saken. Nordre Land kommune behandlet den Land Arkitektkontor, v/egil Bergli sin klage mottatt hos Nordre Land kommune den med påfølgende klage datert til Fylkesmannen i Oppland. Vedtak i sak D-273/ 14 lyder slik: Klage mottatt (journalført ) fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli avvises med hjemmel i forvaltningslovens 28. Avvisningen begrunnes med at Land Arkitektkontor, v/egil Bergli verken er part eller har rettslig klageinteresse i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sin sak 40/14 av I tillegg er klagefrist på vedtaket i sak 40/14 av utgått før klagen er mottatt. I etterkant av vedtak av 22. juli 2014 har klager innhentet to fullmakter fra naboer for å ivareta deres interesser i saken. Vedlagt fullmaktene er klager fra begge naboene. Disse klagene har Nordre Land kommune behandlet som egne saker (Norunn Myrvang, Bjørg Nøssvold og Arve Westby). I to eposter av 27. juli 2014 skriver klager følgende: Jeg har ikke verken muntlig eller skriftlig påberopt meg noen rettslig rett i forhold til dennefortettingssaken. Jeg ber dere stoppe tiltaket inntil nødvendig avklaring med Dep. er gjort! Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk behandlet henvendelsene fra klager som en klage på avvisningsvedtaket, og i møte den 1. september 2014, sak 75/14, ble det fattet slikt vedtak: Klage mottatt (journalført )fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli avvisesmed hjemmel i forvaltningslovens 28. Avvisningen begrunnes med at Land Arkitektkontor, v/egil Bergli verken er part eller har rettslig klageinteresse i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sin sak 40/14 av I tillegg er klagefrist på vedtaket i sak 40/14 av 09, utgått før klagen er mottatt. Saken ble oversendt Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse og den ble mottatt her den 1. september Det vises ellers til sakens dokumenter som vi forutsetter at partene er kjent med. Fylkesmannen ser slik på saken Klage på vedtak etter plan- og bygningsloven reguleres av forvaltningsloven 28, jf. plan- og bygningsloven 1-9. Forvaltningsloven 28 har et vilkår om at en må være part i saken eller ha rettslig klageinteresse for å få behandlet sin klage. I det ligger at klager må ha et reelt behov for å få en avgjørelse i saken. Aktualitetskravet er presisert av Høyesterett i en rekke avgjørelser. Det følger blant annet av Rt s at «rettsavgjørelsen må ha betydning for saksøkerensrettsstilling. Som en generell regel gjelder at for at søksmål skal kunnefremmes, må saksøker ha en aktuell interesse i søksmålet.» Fylkesmannen viser til at man har klagerett i samme omfang som retten til å reise søksmål og begrepet «rettslig interesse» må tolkes likt som i sivilprosessen, jf. tidligere tvistemålslov 54, nå 2

16 presisert i tvisteloven 1-3. Fylkesmannen har forståelse for at klager har meninger om utviklingen av strøkets karakter, og at han som fagperson mener å ha visse kvalifikasjoner på området arkitektur, byggeskikk mm. Dette kan likevel ikke kvalifisere til å ha rettslig klageinteresse i saken, slik forvaltningsloven stiller krav om. I plan- og bygningsloven 21-3 er naboer og gjenboere gitt en rett til å komme med merknader til et omsøkt tiltak, og derved kunne ha klagerett på et vedtak i byggesaken. Klager i denne saken er verken nabo eller gjenboer og omfattes derved ikke av denne bestemmelsen. Fylkesmannen finner ikke at Land Arkitektkontor v/egil Bergli har klagerett på vedtak om tillatelse til oppføring av det omsøkte tiltak. Vedtak Fylkesmannen stadfester Nordre Land sitt vedtak av 22. juli 2014 om å avvise klagen fra Land Arkitektkontor v/egil Bergli grunnet manglende rettslig klageinteresse. Vedtaket er fattet med hjemmel i pbl. 1-9 og gjeldende delegasjon. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages. Anders Prestegarden e.f. Ann-Kristin ødegaard avdelingsdirektør rådgiver Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Kopi til: Land Arkitektkontor Solisvingen DOKKA Huspartner AS Jevnakerveien DOKKA 3

17

18

19

20 Lnr.: 20221/14 Arkivsaksnr.: 14/3796 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: VIH Utskrift til: DELEGERTE SAKER 14/ DS 366/14 PLNÆ//SOF GNR. 122/68 Nordre Land helselag Søknad innvilget NORDRE LAND HELSELAG, TILLATELSE TIL OPPFØRING AV VINDFANG PÅ HELSELAGETS HUS, GNR. 122, BNR / DS 367/14 PLNÆ//HAA V83 Åse Gjefle Søknad innvilget SØKNAD OM BYGGING AV LANDBRUKSVEG, GARDSÆTRA ÅSE GJEFLE 13/ DS 368/14 PLNÆ//HAH GNR. 78/106 AGBO Boligprosjektering Søknad innvilget GNR. 78 BNR. 106 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG 14/ DS 369/14 PLNÆ//SOF GNR. 124/305 Morten Harbu Fossum Søknad innvilget MORTEN HARBU FOSSUM, TILLATELSE TIL OPPFØRING AV GARASJE PÅ BOLIGEIENDOMMEN GNR. 124, BNR / DS 370/14 PLNÆ//HAH GNR. 84/15 Oppland Bygg&Anlegg Søknad innvilget GNR. 84 BNR. 15 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OPPFØRING AV NY FRITIDSBOLIG OG BRUKSENDRING AV EKSISTERENDE 13/ DS 371/14 PLNÆ//HAH GNR. 66/253 Kjell Olav Brenden Søknad innvilget GNR. 66 BNR. 253 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL RIVING OG OPPFØRING AV NYTT UTHUS 13/ DS 372/14 PLNÆ//HAH GNR. 20/2 Rønningen Byggtjenester Søknad innvilget GNR. 20 BNR. 2 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OPPFØRING AV NY ENEBOLIG 13/ DS 373/14 PLNÆ//HAH GNR. 67/156 Lars-Tobias Wifladt-Løkken Søknad innvilget

21 GNR.67 BNR.156 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG 14/ DS 374/14 PLNÆ//HAH GNR. 41/226 Dokka MB Deler Søknad innvilget GNR.41 BNR.226 I NORDRE LAND - IGANGSETTINGSTILLATELSE TIL TILTAK FOR BRUKSENDRING 14/ DS 375/14 PLNÆ//HAH GNR. 121/851 Terje Strømsjordet Søknad innvilget GNR. 121 BNR. 851 I NORDRE LAND - TILLTAELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT FOR OPPFØRING AV CARPORT 13/ DS 376/14 PLNÆ//HAH GNR. 121/851 Nordbolig Lillehammer AS Søknad innvilget GNR. 121 BNR. 851 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OPPFØRING AV NY BOLIG 14/ DS 377/14 PLNÆ//HAH GNR. 68/1,4 Synnøve Haugen Søknad innvilget GNR. 68 BNR. 1 FNR. 4 I NORDRE LAND - TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT FOR OPPFØRING AV UTHUS 14/ DS 378/14 PLNÆ//HAH GNR. 66/421 John Thomas Petersen Søknad innvilget GNR.66 BNR.421 I NORDRE LAND - TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT FOR OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG 14/ DS 379/14 PLNÆ//HAH GNR. 127/15 Rune Hellerud Søknad innvilget GNR. 127 BNR. 15 I NORDRE LAND - IGANGSETTINGSTILLATELSE TIL TILTAK FOR OPPFØRING AV GARASJE 14/ DS 380/14 PLNÆ//HAH GNR. 84/110 Lasse Sandaker-Nielsen Søknad innvilget GNR.84 BNR.110 I NORDRE LAND - TILLATELSE TIL FASADEENDRING 12/ DS 381/14 PLNÆ//SOF GNR. 124/287 Rønningen byggtjenester AS Søknad innvilget GNR.124 BNR.287 I NORDRE LAND - SØKNAD OM FERDIGATTEST 13/ DS 382/14 PLNÆ//HAH GNR. 124/287 Bjørn Saur Søknad innvilget GNR. 124 BNR. 287 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OPPFØRING AV GARASJE 14/ DS 383/14 PLNÆ//MEG GNR. 27/9 Bjarne Sirirud Søknad innvilget

22 GNR.27 BNR.9 I NORDRE LAND. SØKNAD OM GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING 14/ DS 384/14 PLNÆ//HAH GNR. 86/32 Arve Helland Søknad innvilget GNR.86 BNR.32 I NORDRE LAND - TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT FOR OPPFØRING AV GARASJE 14/ DS 385/14 PLNÆ//SOF GNR. 78/105 Heidi og Bjørn Edvardsen Søknad innvilget HEIDI IHLE EDVARDSEN, ENDRINGSTILLATELSE, NY PLASSERING AV UTHUS PÅ GNR. 78, BNR / DS 386/14 PLNÆ//MEG GNR. 56/12 Harald Øystein Tollefsrud Søknad innvilget GNR.56 BNR.12 I NORDRE LAND - SØKNAD OM KONSESJON 14/ DS 387/14 PLNÆ//HAH GNR. 41/22 Anderssen + Fremming AS Søknad innvilget GNR. 41 BNR. 22 I NORDRE LAND - IGANGSETTINGSTILLATELSE IG-3 FOR BYGG 1 14/ DS 388/14 PLNÆ//SOF GNR. 52/58 Gorm Frøyslid Søknad innvilget GORM FRØYSLID, RIVINGSTILLATELSE FOR HYTTE PÅ GNR. 52, BNR / DS 389/14 PLNÆ//HAH GNR. 121/777 Brand Factory Norge As avd. Østfold Søknad innvilget GNR. 121 BNR. 777 I NORDRE LAND - IGANGSETTINGSTILLATELSE TIL OMPROFILERING AV MIX SKILT 14/ DS 390/14 PLNÆ//HAH GNR. 87/60 SBG Byggprosjekt AS Søknad innvilget GNR.87 BNR.60 I NORDRE LAND - IGANGSETTINGSTILLATELSE TIL OPPARBEIDING AV VEI 14/ DS 391/14 PLNÆ//SOF GNR. 87/212 Byggmester Bjørn Bjøkebakken AS Søknad innvilget BYGGMESTER BJØRN BJØRKEBAKKEN A/S, TILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ GNR. 87, BNR / DS 392/14 PLNÆ//HAH GNR. 73/4 Synnfjell Øst AS Søknad innvilget GNR 73 BNR 4 I NORDRE LAND - IGANGSETTINGSTILLATELSE TIL TILTAK FOR LEGGING AV VA-LEDNING/ANLEGG 14/ DS 393/14 PLNÆ//SOF GNR. 121/231 Finn Sørseth Søknad innvilget

23 FINN SØRSETH, FERDIGATTEST FOR TILBYGG TIL BOLIG, GNR. 121, BNR / DS 394/14 PLNÆ//SOF GNR. 72/124 SBG Byggprosjekt AS Søknad innvilget SBG BYGGPROSJEKT AS, RAMMETILLATELSE FOR TILBYGG OG PÅBYGG TIL FRITIDSBOLIG PÅ GNR. 72, BNR / DS 395/14 PLNÆ//SOF GNR. 22/3 Magnus Kværnsveen Søknad innvilget MAGNUS KVÆRNSVEEN, FERDIGATTEST FOR NYBYGG GARASJE PÅ BOLIGEIENDOMMEN GNR. 22, BNR / DS 396/14 PLNÆ//HAH GNR. 41/22 Elektrovakuum AS Søknad innvilget GNR. 41 BNR. 22 I NORDRELAND - IGANGSETTINGSTILLATELSE TIL SØKNAD I ETT TRINN FOR SKILTING TIL EUROPRIS PÅ BYGG1 14/ DS 397/14 PLNÆ//SOF GNR. 117/8 Hans Ingvald Bjerke Søknad innvilget HANS INGVALD BJERKE, FRADELING AV TILLEGGSAREAL, FRA GNR.117, BNR.8 TIL GNR. 117, BNR. 81, SØKNADEN INNVILGET 14/ DS 398/14 PLNÆ//HAH GNR. 41/22 Brand Factory Norge AS avd. Østfold Søknad innvilget GNR. 41 BNR. 22 I NORDRE LAND - IGANGSETTINGSTILLATELSE TIL SØKNAD OM SKILTING TIL KIWI PÅ BYGG1 14/ DS 399/14 PLNÆ//MEG GNR. 93/15 Eivind Sanden Vågslid Søknad innvilget BERGET GNR 93 BNR 15 I NORDRE LAND. SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM 14/ DS 400/14 PLNÆ//HAH GNR. 123/1 SBG Byggprosjekt AS Søknad innvilget GNR. 123 BNR 1 I NORDRE LAND - IGANGSETTINGSTILLATELSE - IG-2 FOR RESTERENDE ARBEIDER TIL OMBYGGING PÅ LANDMO 14/ DS 401/14 PLNÆ//HAH GNR. 95/64 Nordre Land kommune Søknad innvilget GNR. 95 BNR. 64 I NORDRE LAND - IGANGSETTINGSTILLATELSE TIL OPPARBEIDNING AV INFRASTRUKTUR VED UTVIDELSE AV ELVEROM BOLIGFELT 14/ DS 402/14 PLNÆ//SOF GNR. 80/2 Åsta Goplen McKee Søknad innvilget FRADELING AV BEBYGD FESTETOMT NR. 15 FRA GNR. 80, BNR. 2, ÅSTA GOPLEN MCKEE, SØKNADEN INNVILGET

24 14/ DS 404/14 PLNÆ//SOF GNR. 117/2/1 Rigmor Skogstad Søknad innvilget FRADELING AV BEBYGD FESTETOMT, FNR. 1, UNDER GNR. 117, BNR. 2, RIGMOR SKOGSTAD, SØKNAD INNVILGET 14/ DS 405/14 PLNÆ//SOF GNR. 49/3/8 Ann-Marie Voldheim Søknad innvilget FRADELING AV BEBYGD FESTETOMT, FNR. 8, UNDER GNR. 49, BNR. 3, ANN-MARI VOLDHEIM, SØKNADEN INNVILGET 10/ DS 406/14 PLNÆ//HAH GNR. 102/85 Odd Akselsen Søknad innvilget GNR.102 BNR.85 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG OG ANNEKS 14/ DS 407/14 PLNÆ//HAH GNR. 41/48,51 Sign Consult AS Søknad innvilget GNR. 41 BNR. 48,51 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OMPROFILERING AV SKILT 14/ DS 408/14 PLNÆ//HAH GNR. 52/39/16 Frode Pedersen Søknad innvilget GNR. 52 BNR. 39 FNR. 16 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG 09/ DS 409/14 PLNÆ//HAH GNR. 13/35 Dag-Olav Vikersveen Søknad innvilget GNR 13 BNR 35 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG 14/ DS 410/14 PLNÆ//HAH GNR. 15/50,109 Rønningen Byggtjenester AS Søknad innvilget GNR.15 BNR.50 OG 109 I NORDRE LAND - IGANGSETTINGSTILLATELSE TIL TILTAK FOR OPPFØRING AV PÅBYGG TIL BOLIG 14/ DS 411/14 PLNÆ//SOF GNR. 49/3 Ann-Marie Voldheim Søknad innvilget FRADELING AV TOMT NR. 7 FRA GNR. 49, BNR. 3, LANGERÅK HYTTEFELT, ANN-MARIE VOLDHEIM, SØKNADEN INNVILGET 14/ DS 412/14 PLNÆ//HAH GNR. 83/65 RAM Arkitektur AS Søknad innvilget GNR. 83 BNR. 65 I NORDRE LAND - IGANGSETTINGSTILLATELSE TIL OPPFØRING AV 2 TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG 14/ DS 413/14 PLNÆ//SOF GNR. 78/1 Kjetil Koll Søknad innvilget

25 FRADELING AV TOMT K25 FRA GNR. 78, BNR. 1, KJETIL KOLL, SØKNADEN INNVILGET 14/ DS 414/14 PLNÆ//HAH GNR. 66/1 Gjerdalen Entreprenør AS Søknad innvilget GNR. 66 BNR. 264, 265 OG 266 I NORDRE LAND - IGANGSETTINGSTILLATELSE TIL OPPARBEIDING AV VEG 14/ DS 415/14 PLNÆ//SOF GNR. 66/1 Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund Søknad innvilget FRADELING AV BEBYGD FESTETOMT, FNR. 71, UNDER GNR. 66, BNR. 1, NORSK POST- OG KOMMUNIKASJONSFORBUND, SØKNAD INNVILGET 14/ DS 416/14 PLNÆ//HAH GNR. 117/59 Kristian Furuseth Søknad innvilget GNR.117 BNR.59 I NORDRE LAND - TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT FOR OPPFØRING AV TILBYGG TIL GARASJE 14/ DS 418/14 PLNÆ//HAH GNR. 27/17,18,31 Rønningen Byggtjenester Søknad innvilget GNR.27 BNR.17,18 OG 31 I NORDRE LAND - IGANGSETTINGSTILLATELSE TIL RIVING GARASJE OG OPPFØRING AV NY GARASJE/LAGERHALL 12/ DS 419/14 PLNÆ//SOF GNR. 121/278 Anne Britt Bjørgo Rossland Søknad innvilget ANNE BRITT BJØRGO ROSSLAND, FERDIGATTEST, TILBYGG CARPORT OG OVERBYGG OVER INNGANG PÅ BOLIG, GNR. 121, BNR / DS 420/14 PLNÆ//SOF GNR. 20/41 Bjørn H Eriksrud Søknad innvilget BJØRN H. ERIKSRUD, TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL ENEBOLIG PÅ GNR. 20, BNR / DS 421/14 PLNÆ//HAH GNR. 88/71 Arne Strømsjordet Søknad innvilget GNR. 88, BNR. 71 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OPPFØRING AV GARASJE 13/ DS 422/14 PLNÆ//HAH GNR. 87/208 Anne Gro Relbo Søknad innvilget GNR. 87 BNR. 208 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG 14/ DS 423/14 PLNÆ//HAH GNR. 121/227 Odd Kjetil Gjerdalen Søknad innvilget

26 GNR. 121 BNR. 227 I NORDRE LAND - TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT FOR FASADEENDRING OG UNDERBYGG TIL BOLIG 14/ DS 424/14 PLNÆ//HAH GNR. 67/162 AREAL+ AS Søknad innvilget GNR.67 BNR.162 I NORDRE LAND - IGANGSETTINGSTILLATELSE TIL TILTAK FOR OPPARBEIDING AV FELLES VEG TIL HYTTER 14/ DS 425/14 PLNÆ//HAH GNR. 123/1 fnr. 126 Roar Ødegård Søknad innvilget GNR. 123 BNR. 1 FNR. 126 I NORDRE LAND - TILLATELESE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT OG DISPENSASJON TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL GARASJE 13/ DS 426/14 PLNÆ//HAH GNR. 41/46 BrandFactory Søknad innvilget GNR. 41 BNR. 46 I NORDRE LAND - ENDRING AV GITT TILLATELSE TIL OPPSETTING/OMPROFILERING AV SKILT - SAK D-279/13 14/ DS 428/14 PLNÆ//HAH GNR. 87/89 Signe Marie Mikkelsen Søknad innvilget GNR.87 BNR.89 I NORDRE LAND - TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT FOR OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG 12/ DS 430/14 PLNÆ//FIT GNR. 123/21 Ivar Sveen Søknad innvilget GNR. 123 BNR. 21 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL BOLIG 14/ DS 431/14 PLNÆ//SOF GNR. 121/347 Arne Løkken Søknad innvilget ARNE LØKKEN, TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TAK OVER INNGANGSPARTI, LITEN TERRASSE OG INNSETTING AV VINDU, GNR.121, BNR / DS 432/14 PLNÆ//HAH GNR. 123/21 Ivar Sveen Søknad innvilget GNR 123 BNR 21 I NORDRE LAND - TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT FOR OPPFØRING AV TILBYGG TIL BOLIG NORDRE LAND KOMMUNE, den 07. november Jarle Snekkestad rådmann Vigdis Hagenborg

27

28 Lnr.: 20193/14 Arkivsaksnr.: 14/2563 Arkivnøkkel.: GNR. 70/2/7 Saksbehandler: HAH Utskrift til: Norun Beate Hasli, Hasligrenda 67, 2839 ØVRE SNERTINGDAL SBG Byggprosjekt AS, Postboks 182, 2882 DOKKA Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 LILLEHAMMER Oppland fylkeskommune, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER GNR. 70 BNR. 2 FNR. 7 I NORDRE LAND - KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG TIL DISPENSASJON FOR OPPFØRING AV PÅBYGG TIL FRITIDSBOLIG Sammendrag: Etter en fullstendig søknad den ble søknad om dispensasjon fra gjeldene reguleringsplan for Gråberga - R1 til oppføring av påbygg med ny etasje over en del av eksisterende fritidsbolig med en BRA på 34.2 m² og en mønehøyde på ca. 5.5 m fra planert terrengs gj.snittsnivå rundt bygningen avslått i HU LMT den i sak. 88/14. På gitt vedtak har tiltakshaver nå klaget på vedtaket den , og ber om at dispensasjonssøknaden blir vurdert på nytt. Som utgangspunkt bør «likhetsprinsipp» tilstrebes fulgt, herunder bygging i dette området, og rådmannen viser i den forbindelse til administrasjonens innstilling i HU LMTs sak 88/14. HU LMTs alternative vurderinger og vedtak tas imidlertid til etterretning og rådmannen kan ikke se at det foreligger nye moment i saken. Rådmannen vil derfor råde HU LMT til å avslå klagen om dispensasjon etter plan- og bygningslovens 19-1 og 19-2 og opprettholde vedtaket som er gitt i sak 88/14. Klagesaken oversendes derfor til Fylkesmannen for endelig klagebehandling. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Klage på vedtak om avslag i HU LMT sak. 88/14 pr. e-post fra tiltakshaver Norun Beate Hasli, mottatt Samlet saksframstilling fra HU LMT sak 88/14 den Saksopplysninger: Kommunen mottok i første omgang den (postført ) en søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett med dokumentasjon til oppføring av påbygg med ny etasje over en del av eksisterende fritidsbolig med en mønehøyde på ca. 5.1 m fra topp grunnmur. Det ble da til mottatt søknad sendt ut et foreløpig svar datert med noen merknader og mangler. Som nevnt i foreløpig svar pkt. 2 ble det oppgitt at søknaden i første

29 omgang ble sendt inn som et tiltak etter plan- og bygningsloven I dette tilfelle er påbygg et søknadspliktig tiltak etter pbl. 20-1, og det er da krav til ansvarsrett for SØK/PRO/UTF for gjeldende arbeider jf. SAK10 kap. 12. Kommunen mottok her ny dokumentasjon i saken den 21.07, 22.07, og I ny dokumentasjon mottatt ble det oppgitt at påbygget får en BRA på 34.2 m². Med eksisterende fritidsbolig (61.2 m² BYA) og uthus (19.6 m² BYA) får eiendommen en total BYA og BRA på henholdsvis 80.8 m² og m². Eiendommen ligger innenfor reguleringsplan for Gråberga R1 der planen første gang ble godkjent i kommunestyret den i sak 15/05. Her var det tillatt med en maks mønehøyde på 5.5 m. Gjeldende plan ble vedtatt i kommunestyret den i sak 66/06. Innenfor dette området er det tillatt med en maksimalt bebygd (BYA) på 130 m² pr. tomt fordelt på maks. 3 bygninger pr. tomt. Takvinkel skal være mellom grader. I pkt. 3.5 er det oppgitt at det er tillatt med en maks. mønehøyde på 4.5 m fra planert terrengs gj.snittsnivå rundt bygningen. Ettersom det ble et avvik fra gjeldene plan til maks mønehøyde søkte derfor tiltakshaver om dispensasjon til en mønehøyde på 5,5 m regnet fra planert terreng gjennomsnittsnivå rundt bygningen for omsøkt tiltak i brev datert Da saken skulle behandles i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk (HU LMT) ble saken med nødvendig dokumentasjon og første utkast til saksframlegg derfor sendt på høring pr. e-post den til Fylkesmannen i Oppland og Oppland Fylkeskommune med følgebrev datert Til skrivefristen hadde kommunen kun mottatt uttaler fra Oppland fylkeskommune v/ Regionalenheten den med følgende uttalelse: Henviser til epost med oversendelse av dispensasjonssak til høring. Dersom kommunen vurderer at fordelene samlet sett er større enn ulempene ved å gi dispensasjon i denne saken har vi ikke merknader til dette. Vi minner likevel om faren for presedens ved å gi dispensasjon. Den mottok kommunen følgende uttale fra Fylkesmannen i Oppland som ble lagt fram i møtet den : Vi viser til oversendelse av 22. september 2014 med dispensasjonssak på høring. Saken gjelder søknad om dispensasjon fra bestemmelse om mønehøgde i reguleringsplan for R1 Gråberga i Nordre Land kommune. Punkt 3.4 i reguleringsbestemmelsene sier at bygg skal ha en maksimal mønehøgde på 4,5 meter. Søker ønsker å bygge 5,5 meter. Kommunen er positiv til å gi dispensasjon og begrunner dette med at andre hytter i området har fått bygge mer enn maksimal mønehøgde. Fylkesmannen vil bemerke at det å endre plan gjennom flere dispensasjonssaker som danner presedens er uheldig. Endring av plan bør skje etter plan- og bygningsloven Det er også uheldig at en annen byggesak er behandlet i strid med plan uten at saken er dispensasjonsbehandlet. Dette kan tyde på at en endring av plan er nødvendig. En slik prosess legger til rette for en gjennomgang av hvilken utvikling kommunen ønsker i området. Det er viktig i slike saker å ta tilstrekkelige landskapshensyn. Vurdering:

30 Rådmannen rådet opprinnelig HU LMT til at det ble gitt dispensasjon til en mønehøyde på ca. 5.5 m fra planert terrengs gj.snittsnivå rundt bygningen med hjemmel i pbl og 19-2, fattet HU LMT følgende behandling og vedtak i møte den sak 88/14 etter befaring: Behandling: Marit Midthaugen Rønningen (AP/SV) fremmet følgende forslag: HU LMT avslår dispensasjonssøknaden, jfr. plan- og bygningsloven 19-1 og Begrunnelse: HU LMT anser beliggenheten til søkers hytte som plasseringsmessig utsatt, med tanke på fare for uheldig silhuettvirkning utifra landskapshensyn. Det oppfordres til ei vurdering av andre utbyggingsalternativer innenfor gjeldende reguleringsbestemmelser. En endring av reguleringsbestemmelsene knyttet til mønehøgde må skje etter en helhetlig gjennomgang av gjeldende plan. Arne Goplen (BL/SP) fremmet følgende forslag: Rådmannens innstilling støttes jfr. pkt. 1 og 2. Jfr. pkt. 3 bes det om at det snarlig sees på ny rullering av Reguleringsplanen for Gråberget i samsvar med uttalelse fra Fylkesmannen. AVSTEMMING: Rønningens forslag vedtatt med 5 mot 4 stemmer avgitt for Goplens forslag. Vedtak: HU LMT avslår dispensasjonssøknaden, jfr. plan- og bygningsloven 19-1 og Begrunnelse: HU LMT anser beliggenheten til søkers hytte som plasseringsmessig utsatt, med tanke på fare for uheldig silhuettvirkning utifra landskapshensyn. Det oppfordres til ei vurdering av andre utbyggingsalternativer innenfor gjeldende reguleringsbestemmelser. En endring av reguleringsbestemmelsene knyttet til mønehøgde må skje etter en helhetlig gjennomgang av gjeldende plan. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. Etter gitt vedtak mottok kommunen en klage på vedtaket fra tiltakshaver pr. e-post den med følgende begrunnelse: «Viser til vedtak i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk (HU LMT) den , sak 88114, gjort kjent for meg i utskrift datert HU LMT har avslått min dispensasjonssøknad med følgende begrunnelse: "HU LMT anser beliggenheten til søkers hytte som plasseringsmessig utsatt, med tanke på fare for uheldig silhuettvirkning utifra landskapshensyn. " Administrasjonen hadde etter befaring i omradet en helt annen konklusjon: "I tillegg vil omsøkt tiltak ikke gi noen negative konsekvenser ang. silhuett "

31 Jeg klager ut fra dette på vedtaket, da jeg mener det er fattet på feil grunnlag. Tiltaket vil ikke gi "uheldig silhuettvirkning". HU LMT oppfordrer til: "..ei vurdering av andre utbyggingsalternativer innenfor gjeldende reguleringsbestemmelser. " Alternativet til det omsøkte tiltaket vil være en maksimal utbygging på et plan innenfor gjeldende reguleringsbestemmelser. Dette vil ha større ulemper enn det omsøkte tiltaket, både ut ifra landskapshensyn og i forhold til omkringliggende hytter. Jeg ber derfor om at min dispensasjonssøknad vurderes på nytt.» Som generelt utgangspunktet mener rådmannen at «likhetsprinsippet» bør tilstrebes fulgt for bygging i området, og viser i den sammenheng til administrasjonens innstilling i HU LMTs sak 88/14. Rådmannen ser imidlertid ikke at det nå foreligger nye moment i saken, så med bakgrunn i HU LMTs vurderinger og vedtak i nevnte sak vil rådmannen derfor råde HU LMT til å avslå klagen om dispensasjon etter plan- og bygningslovens 19-1 og 19-2 og opprettholde vedtaket som er gitt i sak 88/14. Klagesaken oversendes Fylkesmannen for endelig klagebehandling. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: Vedtaket i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk s sak 88/14 opprettholdes. Da det ikke foreligger nye moment for dispensasjon avslås klagen om dispensasjon etter plan- og bygningslovens 19-1 og 19-2, og saken oversendes Fylkesmannen til endelig klagebehandling. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad rådmann Hallgeir Hovdet byggesaksbehandler

32 Lnr.: 20147/14 Arkivsaksnr.: 14/3710 Arkivnøkkel.: L13 Saksbehandler: ANE Utskrift til: Lars Gaustad, Utsiktsvegen 62 B, 1482 NITTEDAL Synnfjell hytteeierforening, c/o Ingebrigt Aasbø, Sverrestien 8, 1365 BLOMMENHOLM OMGJØRING AV VEDTAK - MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR R6 STORSLÅTTET - MILJØSTASJON Sammendrag: Klage fra hytteeier påpeker saksbehandlingsfeil ved planendring som ble gjort i forbindelse med etablering av miljøstasjon innenfor reguleringsplan for R6 Storslåttet. Rådmannen sier seg enig i at det er gjort feil i den delegerte saksbehandlingen, og råder hovedutvalget til å kjenne det delegerte vedtaket ugyldig, og rette opp de formelle feilene som er gjort. Vedlegg: Brev til Lars Gaustad, datert Klage fra Lars Gaustad, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Delegert vedtak, D-192/11 Saksopplysninger: I delegert vedtak i sak D-192/11 den , ble det godkjent endring av reguleringsplan for R6 Storslåttet, som utvidet arealformålet rundt SØAS renseanlegg til også å omfatte renovasjon. Dette ble gjort for å tilrettelegge for etablering av miljøstasjon på området. Vedtaket ble fattet delegert som en mindre endring av planen, og vedtaket ble oversendt til nabo gnr. 78 bnr. 1 (Koll). Miljøstasjonen ble etablert høsten 2011, og har etter dette vært gjenstand for flere naboklager om forhold tilknyttet denne. I brev datert klager eier av hytteeiendom gnr. 78 bnr. 115 Lars Gaustad på vedtaket, og henviser til saksbehandlingsfeil i henhold til Plan- og bygningsloven 12-14, første og andre ledd i behandling av endringssaken. Klager henviser videre til forhold rundt klagefrist og oversittelse av normal klagefrist, og ber om at klagen blir behandlet i henhold til Forvaltningsloven 31 bokstav a og b, da klager mener å ikke kunne lastes for oversittelsen. Vurdering:

33 Plan- og bygningsloven (endring og oppheving av reguleringsplan) sier følgende: For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. Små endringer kan delegeres til administrasjonen. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, skal gis anledning til å uttale seg. Jf. for øvrig 1-9. Ved gjennomgang av saken ser rådmannen at reglene i siste ledd ikke er blitt fulgt ved behandling av saken. Saken skulle vært sendt til berørte myndigheter og interesser i området for uttale, før videre saksgang ble avgjort. Dette er å se på som en vesentlig saksbehandlingsfeil. Derav følger også at saken ikke burde vært behandlet delegert. Som saksbehandler i brev datert har gitt som foreløpig svar til klager: Nordre Land kommune ser ved gjennomgang av saken at behandlingen har vært mangelfull. Klager har helt rett i at saken skulle vært sendt til berørte parter og myndigheter for uttale, og at det er dette som avgjør videre saksgang. Når det gjelder klagen og forholdet til Forvaltningsloven: Forvaltningsloven 31 (oversitting av klagefristen) lyder: Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre. Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet. I henhold til Forvaltningsloven 31 siste ledd, kan ikke denne klagen tas opp til ordinær behandling, da det er mer enn ett år siden vedtaket ble truffet. Rådmannen mener likevel det er rimelig at reguleringssaken tas opp til ny behandling, så lenge det er påvist at vedtaket er basert på vesentlig saksbehandlingsfeil. Rådmannen anbefaler derfor at delegert vedtak i sak D-192/11 blir kjent ugyldig i henhold til Forvaltningsloven 35 (omgjøring av vedtak uten klage) bokstav c: Et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom vedtaket må anses ugyldig. Som følge av dette ber rådmannen om at det varsles oppstart av endring av reguleringsplan for R6 Storslåttet for å rette opp formelle forhold rundet etablering av miljøstasjonen, og ivareta hensyn til naboer og berørte i området.

34 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: I medhold av Forvaltningsloven 35 oppheves vedtak fattet i sak D-192/11 vedrørende mindre endring av reguleringsplan for R6 Storslåttet, med bakgrunn i saksbehandlingsfeil. I medhold av Plan- og bygningsloven 12-8 varsles det om oppstart av endring av reguleringsplan for R6 Storslåttet med formål å rette opp i formelle forhold rundt etablering av miljøstasjonen, og for ivareta hensyn til naboer og berørte i området. NORDRE LAND KOMMUNE, den 10. november 2014 Jarle Snekkestad rådmann Anna Ekrem saksbehandler

35 NORDRE LAND KOMMUNE PLAN OG NÆRING Lars Gaustad Utsiktsveien 62 B 1482 NITTEDAL Saksbehandler: Anna Ekrem Vår ref: ANE/11/1600/L12 Deres ref: Dato: SVAR - KLAGE PÅ DELEGERT VEDTAK: ENDRING I REGULERINGSPLAN FOR R6 STORSLÅTTET, BYGGING AV MILJØSTASJON Viser til deres klage datert , vedrørende klage på delegert vedtak: Endring i reguleringsplan for R6 Storslåttet, Bygging av miljøstasjon. Det vises i klagen til endringen vedtatt , som omhandlet endring av arealformålet VA-anlegg til å også omfatte renovasjonsanlegg (miljøstasjonen). Klagen omhandler forhold som du anfører som saksbehandlingsfeil ihht. pbl 12-14, både at saken er behandlet delegert uten ytterligere planprosess, og at saken ikke er hørt av berørte myndigheter og eiere og festere av eiendommer som er direkte berørt. Du ber i klagebrevet om at klagen, som er mottatt 3 år etter vedtaket, og dermed har oversittet «normal» klagefrist, kan behandles etter Forvaltningslovens 31 bokstav a eller b, da du mener du ikke kan lastes for å ha oversittet klagefristen. Nordre Land kommune ser ved gjennomgang av saken at behandlingen har vært mangefull. Klager har helt rett i at saken skulle vært sendt til berørte parter og myndigheter for uttale, og at det er dette som avgjør videre saksgang. Klagen kan imidlertid ikke behandles som sådan, ihht til Forvaltningsloven ledd: «Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet». Nordre Land kommune mener likevel det er rimelig at saken tas opp til ny behandling. Dette vil skje ihht. Forvaltningslovens 35 (omgjøring av vedtak uten klage): «Et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom a) endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser eller b) underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort, eller Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord: Telefaks: Bankgiro: Postboks 173 Storgt Dokka 2870 Dokka E-post: postmottak@nordre-land.kommune.no Foretaksnummer:

36 c) vedtaket må anses som ugyldig. Side 2 av 2 Ved gjennomgang av saken har Nordre Land kommet fram til at de saksbehandlingsfeil som er anført i klagen, og som kommunen er enig i har skjedd, er såpass vektige, at vedtaket som påklages bør omgjøres ihht. Forvaltningsloven 35 bokstav c. Nordre Land kommune vil dermed ta saken opp til ny behandling, og du vil få underretning om videre saksgang. Med hilsen Halvor Askvig enhetsleder Anna Ekrem saksbehandler Kopi til: Synnfjell Hytteeierforening

37 /7 62..ge/ 0/ Lars Gaustad Utsiktsveien 62 B 1482 Nittedal //4C.t» Nittedal, 23. august 2014 Nordre Land Kommune Postboks Dokka Klage på delegert vedtak: Endring i reguleringsplan inr R6 Storslåtiet, Bygging av miljøstasjon Saksnummer: D192/11 Saksbehandler: Ingun Therese Braanaas Ovennevnte vedtak fattet endret reguleringsplan for R6 Storeslåttet vedtatt Endringen medfører at den opprinnelige anvendelsen av arealet utvides fra VA anlegg til også å gjelde renovasjonsanlegg, ref. tekst i vedtaket. Saksbehandlingsfeil i henhold til PBL 12-14, første og andre ledd Vedtaket er gjort med henvisning til at «...endringen ikke vil påvirke området i vesentlig grad.» og at man dermed i medhold av PBL kan fatte et delegert vedtak uten ny planprosess. Endringen i reguleringsplanen som her er vedtatt har svært stor påvirkning på nærmiljøet, og vedtaket er dermed ugyldig. Endringen medfører store endringer for området, herunder: Økt trafikk og støy som følge av levering og henting av avfall Stor visuell påvirkning og forsøpling av området Sjenerende lukt Negativ innvirkning på nærliggende eiendommers verdi Saksbehandlingsfell i henhold til PBL 12-14, tredje ledd Selv om vedtaket skulle oppfylle kriteriet for å være en mindre endring ihht. PBL 12-14, skal likevel «saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, skal gis anledning til å uttale seg», Jf. PBL12-14, tredje ledd. Kommunen har ikke oppfylt dette kravet, og vedtaket er dermed ugyldig. I henhold til Forvaltningsloven er fristen for å klage på vedtak 3 uker fra «det tidspunkt vedtaket er gjort kjent for Dem». Jeg ba om og fikk innsyn i saksdokumentene Ut fra lovens bestemmelser har

38 jeg oversittet klagefristen. Jeg ber likevel om at klagen behandles i medhold av Forvaltningslovens 31 a) og b) I henhold til Forvaltningslovens 31 a) kan klagen tas under behandling såframt «parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå». Jeg var fram til tidspunktet hvor jeg fikk innsyn i saksdokumentene ikke klar over at etableringen av Miljøstasjonen krevde endring i reguleringsplanen. I tillegg hadde jeg i perioden fra stasjonen ble etablert fram til jeg fikk innsyn i saksdokumentene kommunikasjon med kommunen flere ganger, uten at jeg ble gjort oppmerksom på klageadgang. På bakgrunn av dette kan jeg ikke lastes for å ha oversittet klagefristen. I henhold til Forvaltningslovens 31 b) kan klagen tas under behandling såframt «det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd». I denne saken har vedtaket stor negativ innvirkning på nærliggende eiendommer, og det er etter min vurdering gjort grove saksbehandlingsfeil, hvor berørte eiendommer ikke har fått innsyn i saken før tiltak fullt ut er gjennomført før vedtaket er gjort kjent. Jeg mener derfor det foreligger særlige grunner til at klagen skal tas opp til behandling. Miljøstasjonen ble åpnet ca Fra vedtak ble fattet til tiltaket var gjennomført hadde jeg ikke innsyn i saken. Formålet med en tidsfrist for klageadgang er primært for at forvaltningen og andre berørte skal kunne innrette seg etter vedtaket og ikke risikere at vedtak endres etter klagefristens utløp. I dette tilfellet for at det ikke skal medføre unødig forsinkelse i å gjennomføre tiltaket. I denne saken fikk jeg innsyn i saken lenge etter at tiltaket var gjennomført. Oversittelse av klagefrist kan derfor i denne saken ikke kan veie tungt for om klagen skal behandles. Jeg ber i medhold av punktene over om at klagen behandles, at det nevnte delegerte vedtaket gjøres ugyldig, og at renovasjonsanlegget på tomten stenges og ryddes. Med hilsen, Lars Gaustad

39 Lnr.: 20003/14 Arkivsaksnr.: 14/3297 Arkivnøkkel.: GNR. 126/6 Saksbehandler: SOF Utskrift til: Ståle Andersen, Veståsvegen 179, 2870 Dokka Fylkesmannen i Oppland, postboks 987, 2626 Lillehammer Oppland fylkeskommune, postboks 988, 2626 Lillehammer Norges vassdrags- og energidirektorat, postboks 5091 Majorstuen, 0301 Oslo STÅLE ANDERSEN, DISPENSASJONSBEHANDLING FOR RIVING AV GARASJE OG BRAKKE OG BYGGING AV NY GARASJE I 100-METERS SONEN LANGS ETNA-DOKKA, GNR. 126, BNR. 6 Sammendrag: Ståle Andersen søker om å få rive gammel garasje og brakke og sette opp ny garasje der den gamle garasjen står i dag. Eiendommen gnr. 126, bnr. 6 ligger innenfor 100-meters sonen langs elva Etna-Dokka og søknaden blir derfor behandlet som en dispensasjonssøknad. Det er ca. 85 meter fra elva Etna-Dokka til plassering av ny garasje. Den nye garasjen skal plasseres på samme sted som eksisterende garasje som nå søkes revet. Utskifting av gammel garasje med ny garasje har ingen negativ innvirkning på strandsona. Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra og hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir ikke vesentlig tilsidesatt. Siden tiltaket ikke har ulempe for allmennhetens interesser i 100- meters sonen langs Etna-Dokka, anses fordelene ved å gi dispensasjon å være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Fordelene med å få skiftet ut eksisterende garasje og brakke i en ny garasje er til fordel også for de som ferdes langs elva (jfr. bilder av disse to byggene). Høringsinstansene har ingen merknader til at dispensasjon blir innvilget. Kortversjon av rådmannens forslag til vedtak: I I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 gis det herved dispensasjon, fra plan- og bygningslovens 1-8 og bestemmelsene i kommuneplanens arealdel om tiltak innenfor 100- meters sonen langs vassdrag, for riving av garasje og brakke og oppføring av ny garasje på gnr. 126, bnr. 6. II I medhold av plan- og bygningslovens 20-2 gis det rivingstillatelse for garasje og brakke og tillatelse til oppføring av ny garasje på boligeiendommen gnr. 126, bnr. 6 i samsvar med innsendt søknad mottatt og dispensasjon gitt i dette vedtakets pkt. I.

40 Saksdokumenter (ikke vedlagt): - Søknad av om riving av garasje og brakke og oppføring av ny garasje. - Høringsbrev av sendt til Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune og NVE. - Høringsuttalelse av fra Fylkesmannen i Oppland. - Høringsuttalelse av fra NVE. - Høringsuttalelse av fra Oppland fylkeskommune. Saksopplysninger: Gjelder: Riving av garasje og brakke og oppsetting av ny garasje. Dispensasjon for tiltak i 100-meters sonen langs vassdrag. Eiendom: Gnr. 126, bnr. 6 Adresse: Jevnakervegen 36, 2870 Dokka Plan: Ingen reguleringsplan for området. Ligger i LNF-område i kommuneplanens arealdel. Beliggenhet: Innenfor 100-meters sonen langs elva Etna-Dokka Tiltakshaver: Ståle Andersen, Veståsvegen 179, 2870 Dokka Kartutsnitt som viser avstand til elva Etna-Dokka:

41 Utsnitt av mottatt situasjonsplan: Situasjonskartet viser at den nye garasjen skal plasseres der det i dag står en gammel garasje. Garasje som skal rives:

42 Brakke som skal rives: Ny garasje: Ny garasje har bebygd areal (BYA) på 49,98 m 2 og bruksareal (BRA) på 47,19 m 2. Nordre Land kommune sendte den saken på høring til Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

43 Fylkesmannen i Oppland har i brev av kommet med slik uttalelse: Bakgrunn for saken Fylkesmannen har mottatt brev datert , hvor Nordre Land kommune ber om uttalelse til søknad om riving av eksisterende garasje og brakke, og oppsetting av ny garasje. Tomten ligger i et område avsatt til LNF i kommuneplanens arealdel, og innenfor 100-metersbeltet til vassdraget Dokka/Etna. Fylkesmannens vurderinger Det omsøkte tiltaket er lokalisert innenfor eksisterende tomteareal. Tiltaket berører ingen miljøvernfaglige interesser, og vi har ingen merknader til søknaden. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i epost av kommet med slik høringsuttalelse: Vi viser til høringsdokument datert NVE har ikke merknader til verken saksutredningen eller forslag til vedtak. Oppland fylkeskommune har i epost av kommet med slik høringsuttalelse: Vi viser til oversendelse den 24. september med høring av søknad om dispensasjon fra 100 metersbeltet i kommuneplanens arealdel. Saken gjelder ønske om riving av eksisterende garasje og brakke og oppføring av ny garasje på gnr 126 bnr 6 i Nordre Land. Vår vurdering Kulturarvenheten har sett på saken og kan ikke se at tiltaket kommer i konflikt med kulturminnehensyn. Undertegnede viser til kommunens vurdering og har ingen merknader til at kommunen går inn for dispensasjon i denne saken. Vurdering: Vurdering i forhold til 100-meters sonen: I plan- og bygningslovens 1-8 heter det: I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Det er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova. Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan.

44 Nordre Land kommune har i sin kommuneplan følgende bestemmelse: BRUK OG VERN AV VASSDRAG: Det er i kommunen ikke tillatt å føre opp anlegg og bebyggelse langs vassdraget nærmere enn 100 m fra strandlinja målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannføring, som angitt i PBL 20-4, annet ledd, pkt. f. Dette er ikke til hinder for at det kan bygges båthus og pumpeanlegg for jordvatning etter tillatelse fra bygningsmyndighetene. Det er et nasjonalt mål å bevare strandsona som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle, og sikre vassdragslandskap og vassdragsbelter (jfr. St.meld. nr. 26 ( ). Som kartet lenger fremme i denne saken viser er det ca. 85 meter fra elva Etna-Dokka og til plassering av ny garasje. Den nye garasjen skal plasseres på samme sted som eksisterende garasje som nå søkes revet. Utskifting av gammel garasje med ny garasje har ingen negativ innvirkning på strandsona. Som bildene viser, vil utskifting av gammel garasje og brakke med en ny garasje, også være positivt for de som ferdes i strandsonen. Flomfare: 7-2 i forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) lyder slik: 7-2.Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. (2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf Tabell: Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens F1 liten 1/20 F2 middels 1/200 F3 stor 1/1000 Største nominelle årlige sannsynlighet (3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for stormflo. (4) Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon. Sikkerhetsklasse F1 gjelder tiltak der oversvømmelse har liten konsekvens. Dette omfatter byggverk med lite personopphold og små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser, for eksempel garasjer og lagerbygninger uten fast bemanning. Omsøkt ny garasje vurderes å plasseres i denne kategori byggverk. Garasjen plasseres derfor i sikkerhetsklasse F1. I den nye garasjen som skal settes opp skal det ikke være

45 personopphold og verdien er knyttet til selve bygget, samt verdien av det som skal oppbevares i garasjen. Byggetillatelse kan gis for ny garasje. Vurdering etter 8-12 i naturmangfoldloven: Oppføring av ny garasje på samme sted som det i dag står en gammel garasje kommer ikke i konflikt med dokumenterte miljøverdier. Nordre Land kommune kjenner ikke til at det inne på tunet til gnr. 126, bnr. 6 er registrert miljøverdier som kommer i konflikt med omsøkt tiltak. Det er derfor ikke grunnlag for å vektlegge føre-var prinsippet i denne saken. Presedensfare: På grunn av at ny garasje skal oppføres der det i dag står en gammel garasje, vil ikke en dispensasjon i denne saken danne presedens for andre saker. Dispensasjonsbehandling: Plan- og bygningsloven sier følgende om dispensasjonsbehandling: Søknad om dispensasjon Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. På grunn av ny garasjes beliggenhet (ca. 85 meter fra elva) og at garasjen skal oppføres der det nå står en gammel garasje, kan en dispensasjon innvilges i denne saken. Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra og hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir ikke vesentlig tilsidesatt. Siden tiltaket ikke har ulempe for allmennhetens interesser i 100-meters sonen langs Etna-Dokka, anses fordelene ved å gi dispensasjon å være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Fordelene med å få skiftet ut eksisterende garasje og brakke i en ny garasje er til fordel også for de som ferdes langs elva. Bildene, av eksisterende garasje og brakke som nå søkes erstattet med ny garasje, viser dette.

46 Høringsinstansene har ingen merknader til dispensasjonssøknaden. Naboer har fått nabovarsel. Ingen merknader er mottatt. Rådmannens konklusjon: Etter en total vurdering ser rådmannen at fordelene er større enn ulempene slik at rådmannen vil tilrå hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk å innvilge dispensasjon etter plan- og bygningslovens 19-2 for riving av garasje og brakke og oppføring av ny garasje i strid med bestemmelser i plan- og bygningslovens 1-8 og bestemmelsene i kommuneplanens arealdel om tiltak innenfor 100-meters sonen langs vassdrag. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: I I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 gis det herved dispensasjon, fra plan- og bygningslovens 1-8 og bestemmelsene i kommuneplanens arealdel om tiltak innenfor 100-meters sonen langs vassdrag, for riving av garasje og brakke og oppføring av ny garasje på gnr. 126, bnr. 6. II I medhold av plan- og bygningslovens 20-2 gis det rivingstillatelse for garasje og brakke og tillatelse til oppføring av ny garasje på boligeiendommen gnr. 126, bnr. 6 i samsvar med innsendt søknad mottatt og dispensasjon gitt i dette vedtakets pkt. I. Det er tiltakshavers fulle ansvar at arbeidene utføres i henhold til plan- og bygningsloven og at forskrifter til loven følges. Dersom det under rivings-/byggearbeidet eller annen virksomhet i området dukker opp automatisk fredede kulturminner, må arbeidet straks stanses og kulturavdelingen i fylkeskommunen varsles, jfr. Kulturminneloven 8.2. Garasjen skal bygges og plasseres i samsvar med dette vedtaket og godkjente tegninger og situasjonsplan. Eventuelle endringer må omsøkes og godkjennes av kommunen før de kan gjennomføres. Byggetillatelsen, godkjente tegninger og situasjonsplan skal til enhver tid befinne seg på byggeplassen i tilfelle tilsyn fra kommunens side, jfr. pbl Tillatelsen har gyldighet i 3 år fra vedtaksdato, jfr. pbl Er tiltaket ikke satt i gang innen 3 år faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i mer enn 2 år.

47 Skifte av eier, byggherre eller ansvarshavende under byggearbeidet, må straks meldes fra til kommunen, jfr. pbl Garasjen eller del av den må ikke tas i bruk uten at ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse er gitt, jfr. pbl Det er tiltakshaver sitt ansvar å sende inn anmodning om ferdigattest. Garasjen eller del av den må ikke tas i bruk til annet formål enn forutsatt i denne tillatelsen, jfr. pbl Ved søknad om ferdigattest skal tiltakets endelige plassering bekreftes ved koordinatliste eller målsatt, oppdatert situasjonsplan, jf. 8-1 i byggesaksforskriften. Rivnings-/bygningsavfall levers til godkjent mottak/deponi og følge TEK10 kap. 9 og avfallsforskriften 9. Følgende tegninger blir godkjent: Type tegning Dato Tegn.nr.:/merket Situasjonskart VEDLEGG 12 SEPT M 1:500 Fasade VEDLEGG 12 SEPT Vedtaket kan påklages i medhold av Forvaltningslovens Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt vedtaket er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad rådmann Sølvi Flobergseter saksbehandler

48 Lnr.: 20051/14 Arkivsaksnr.: 12/1886 Arkivnøkkel.: GNR. 144/15 Saksbehandler: SOF Utskrift til: Unni Sjåheim og Ingar Hella, Gamlevegen 120, 2879 Odnes Inger Berit Heimdal og Sigmund Egner, Jevnakervegen 707, 2870 Dokka Birgit og Vegar Rostad, Jevnakervegen 711, 2870 Dokka Statens vegvesen, Region Øst, postboks 1010, 2605 Lillehammer Hjemmelshaver gnr. 144, bnr. 24: Lena Siggerud og Øyvind Navekvien, Jacobsgata 9 A, 2053 Jessheim Hjemmelshaver gnr. 144, bnr. 39: Birgitte Løkken Rostad og Vegar Løkken Rostad, Jevnakervegen 711, 2870 Dokka Hjemmelshaver gnr. 144, bnr. 27: Kjell Ivar Løvbrøtte, Jevnakervegen 713, 2870 Dokka Hjemmelshaver gnr. 144, bnr. 38: Liv Bergliot Slåtsveen, Jevnakervegen 709, 2870 Dokka Til eventuell behandling: Fylkesmannen i Oppland, postboks 987, 2626 Lillehammer KLAGE FRA INGER BERIT HEIMDAL OG SIGMUND EGNER OVER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 84/14, AVSLAG PÅ FRADELING AV VEGGRUNN Sammendrag: Unni Sjåheim og Ingar Hella søker om fradeling av vegareal fra sin eiendom gnr. 144, bnr. 15 som tilleggsareal til boligeiendommen gnr. 144, bnr. 2, som eies av Inger Berit Heimdal og Sigmund Egner. Omsøkt areal er del av gammel «riksveg». På den bakgrunn ble Statens vegvesen og beboerne langs vegen kontaktet av kommunen med tanke på eventuelle vegretter og avkjøringstillatelser. Uttalelser er mottatt fra Statens vegvesen og alle tilskrevne naboer. Hjemmelshaverne til to av de tilskrevne eiendommene har kommet med negative merknader til omsøkt fradeling. Statens vegvesen har uttalt at vegvesenet ikke har merknad til fradelingen og anbefaler at den vestre avkjøringen stenges og at den østre avkjøringen benyttes da den har best siktforhold. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk fattet den , sak 84/14, slikt vedtak: HU LMT avslår søknad om fradeling av veggrunn fra gnr. 144 brn. 14 som tillegg til boligeiendom gnr. 144 bnr. 2 i medhold av Pbl Begrunnelse: Formålet med den omsøkte fradelingen er å innlemme vegarealet som en del av hagen på eiendom 144/2. Vegen er en tidligere riksveg som alle oppsittere har tilgang til. Vegen benyttes som adkomstveg og samtidig som trafikksikker gangveg for bl.a skolebarn.

49 Hvis fradeling tillates og arealet opparbeides til hage vil dagens bruk måtte opphøre. Skolebarn må som resultat av dette måtte benytte en mer trafikkbelastet adkomst til busslomme. Hovedutvalget vurderer dette som en mindre trafikksikker løsning. Det samme momentet er også understreket fra beboere på eiendommene 144/39 og 144/27. Disse ønsker dagens veg som fortsatt gangveg til busslomme for skolebarn. Inger Berit Heimdal og Sigmund Egner har klaget på vedtaket i sak 84/14 av Heimdal og Egner foreslår i sin klage en løsning med deler av gammel riksveg blir tillagt deres eiendom og at det sikres gangveg for skolebarn langs ny grense. I tillegg ønsker de å erverve en trekant ved vestre avkjøring, mellom sin grense og vegen. Rådmannen legger saken frem for politisk behandling uten innstilling. Dette begrunnes med Inger Berit Heimdal sin stilling som kommunalsjef i Nordre Land kommune og rådmannens habilitet i den forbindelse. Saksdokumenter (ikke vedlagt): - Sak 84/14 av i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk (med tilhørende dokumenter). - Epost av fra Lena Siggerud, ber om innsyn i saken. - Brev av fra Nordre Land kommune til Lena Siggerud; alle sakens dokumenter oversendes vedlagt. - Epost av fra Lena Siggerud. - Inger Berit Heimdal og Sigmund Egner, klage over hovedutvalgets vedtak i sak 84/14 av Saksopplysninger: Unni Sjåheim og Ingar Hella søker om fradeling av vegareal fra sin eiendom gnr. 144, bnr. 15 som tilleggsareal til boligeiendommen gnr. 144, bnr. 2, som eies av Inger Berit Heimdal og Sigmund Egner. Søknaden er begrunnet med «mer tomt som kan utnyttes til andre formål enn veg». Nabo gnr. 124, bnr. 24, Lena Siggerud og Øyvind Navekvien, skal sikres vegrett til sin eiendom. Utsnitt av situasjonskart vedlagt fradelingssøknaden:

50 Følgende epost er den mottatt fra Nordre Land kommune, teknisk drift og eiendom: Har snakket med en Rostad, eier av Jevnakervegen 711 (se vedlagt kart) som var litt bekymret i forhold til fradeling og salg av vegen (merket med blått) til en av naboene. Han hadde skrevet under et nabovarsel i sommer, men har ikke gjort noe mer i forhold til dette og lurte på om det hadde vært noe saksbehandling i kommunen? Fint hvis dere tar kontakt med han hvis det er opprettet en sak på tlf Ved en eventuell fradeling kan jo det medføre at vegen blir stengt hvis det ikke tinglyses en vegrett for naboene. Det betyr i så fall økt trafikk på en av avkjøringene ut på FV-245. Vil anta at Statens vegvesen bør involveres for å vurdere hvilken av avkjøringene som har best frisikt slik at det ikke blir økt trafikk på den med dårligst trafikksikkerhet. Nordre Land kommune sendte den slikt brev til Statens vegvesen, Region Øst: Nordre Land kommune har mottatt søknad fra Ingar Hella og Unni Sjåheim om fradeling av ca. 450 m 2 vegareal som tilleggsareal til boligeiendommen gnr. 144, bnr. 2. Utsnitt av kart vedlagt søknaden:

51 Oversiktskart som viser avkjøringer til FV- 245, Jevnakervegen: Nordre Land kommune, v/teknisk drift og eiendom har kommet med en merknad til fradelingssøknaden. Det blir i merknaden pekt på at Statens vegvesen bør involveres i saken for å vurdere hvilken av avkjøringene som har best frisikt slik at det ikke blir økt trafikk på den med dårligst trafikksikkerhet.

52 Søkeren har i fradelingssøknaden angitt at tilleggsarealet skal tillegges eiendommene gnr. 144, bnr. 2 og gnr. 144, bnr. 24. Det riktige skal være: Parsellen skal være tilleggsareal til gnr. 144, bnr. 2 og med kun vegrett til eiendommen gnr. 144, bnr. 24. Dette er bekreftet i epost av fra hjemmelshaver av gnr. 144, bnr. 2, Inger Berit Heimdal. Nordre Land kommune vil sende brev til hjemmelshaverne av eiendommene gnr. 144/bnr. 39, gnr. 144/bnr. 27, gnr. 144/ bnr. 38 og gnr. 144/bnr. 24. Kommunen vil be om en tilbakemelding på om eiendommene har vegrett over omsøkt parsell. Nordre Land kommune ber om en uttalelse fra Statens vegvesen før fradelingssøknaden tas opp til behandling. I tillegg til trafikksikkerheten ber kommunen også om at Statens vegvesen vurderer eierforholdet til vegen, dvs. om vegen er en tidligere riksveg og om den er tilbakeført til hovedbølet. Til hjemmelshaverne til eiendommene langs vegen som det nå søkes fradelt deler av, sendte kommunen den sliklydende brev: Vedlagt følger kopi av brev av fra Nordre Land kommune til Statens vegvesen. Som det fremgår av kartutsnittene i brevet til Statens vegvesen har dere eiendommer som ligger inntil den vegen som det i mottatt fradelingssøknad nå søkes fradelt del av. Nordre Land kommune ønsker i den forbindelse å avklare om deres eiendommer har vegrett til den delen av vegen som nå ønskes solgt som tilleggsareal til gnr. 144, bnr. 2. Kommunen ønsker også å vite om deres eiendommer har avkjøringstillatelse fra FV- 245, Jevnakervegen, fra den avkjøringen som nå inngår i fradelingssøknaden. Nordre Land kommune ønsker en snarlig tilbakemelding på spørsmålet om vegrett og bruk av den avkjøringen som inngår i arealet som ønskes fradelt. Nabo Lena Siggerud har i epost av kommet med slikt svar på kommunens brev: Viser til brev datert 20/12-13: Søknad om fradeling av veggrunn og eventuelle vegretter og avkjøringstillatelser. Her etterspør Nordre Land svar på om vi har vegrett på den delen som søkes fradelt, samt om vi har avkjøringsstillatelse fra FV-245. Saken er at dette vet vi ikke sikkert. Denne parsellen det søkes fradeling av var visstnok «riksveien» fra gammelt av. Da det ble bygget ny riksveg ble den gamle overlatt til seg selv og beboerne, og vi har ikke sett i noen papirer at vi har hverken vegrett eller avkjøringstillatelse. Dette burde jo i så fall være tinglyste heftelser på denne parsellen det søkes fradeling om. Derfor vet vi ikke sikkert hva vi skal svare. Trenger du også et signert svarbrev? (prøvde å ringe, men De var opptatt)

53 I brev av sier Monica Olsen, Kjell Ivar Løvbrøtte, Birgitte L. Rostad og Vegar Rostad følgende: Liv og Ivar Slåtsveen har kommet med slik uttalelse (journalført ):

54 Viser til brev av og kan opplyse om at vår eiendom g.nr 144, bnr 38 ikke har vegrett til den veien som ønskes solgt som tilleggsareal til g.nr 144, bnr 2. Vår eiendom har avkjøringstillatelse direkte fra RV 245, Jevnakerveien. Vi har derfor ingen innvending om salg av nevnte areal. Statens vegvesen, Region øst, har i brev av kommet med slik uttalelse: Viser til henvendelse datert 20. desember 2013 og beklager den lange saksbehandlingstiden. Saken gjelder omgjøring av veggrunn og spørsmål rundt eiendomsrett og avkjørselsrett. Vi har nå undersøkt angående denne saken hva angår eierforhold og avkjøringstillatelser, og kan ikke finne noe i vårt arkiv som sier noe om dette. I forbindelsen med utbedringen som har vært på denne vegen på tallet, så er det kun erstatning for medgått grunn som er dokumentert. Statens vegvesen har dermed ingen merknad til fradelingen av grunn og anbefaler at den vestre avkjøringen stenges og at den østre avkjøringen benyttes da den har best siktforhold. I epost av skriver Inger Berit Heimdal og Sigmund Egner følgende: På bakgrunn av epost av gjelder fradelingen dermed vegareal merket med rosa farge på dette kartutsnittet:

55 Saksbehandler var den på befaring og tok da noen bilder av omsøkt areal. Vestre innkjøring: Østre avkjøring:

56 Vegarealet som ønskes tillagt boligeiendommen på høyre side av vegen: Omsøkt vegareal som ønskes tillagt boligeiendommen på venstre side av vegen:

57 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk var i forbindelse med sitt møte den på befaring på den omsøkte parsellen. Rådmannen ønsket å legge saken fram for politisk behandling uten innstilling. Dette ble begrunnet med Inger Berit Heimdal sin stilling som kommunalsjef i Nordre Land kommune og rådmannens habilitet i den forbindelse. Geir Høitomt fremmet følgende forslag (AP/SV) og dette forslaget ble enstemmig vedtatt (sak 84/14 av ): HU LMT avslår søknad om fradeling av veggrunn fra gnr. 144 brn. 14 som tillegg til boligeiendom gnr. 144 bnr. 2 i medhold av Pbl Begrunnelse: Formålet med den omsøkte fradelingen er å innlemme vegarealet som en del av hagen på eiendom 144/2. Vegen er en tidligere riksveg som alle oppsittere har tilgang til. Vegen benyttes som adkomstveg og samtidig som trafikksikker gangveg for bl.a skolebarn. Hvis fradeling tillates og arealet opparbeides til hage vil dagens bruk måtte opphøre. Skolebarn må som resultat av dette måtte benytte en mer trafikkbelastet adkomst til busslomme. Hovedutvalget vurderer dette som en mindre trafikksikker løsning. Det samme momentet er også understreket fra beboere på eiendommene 144/39 og 144/27. Disse ønsker dagens veg som fortsatt gangveg til busslomme for skolebarn. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. Lena Siggerud, hjemmelshaver til del av gnr. 144, bnr. 24, ber i epost av om innsyn i saken. Eposten lyder slik: jeg vil med dette søke om innsyn i sak SOF/12/1886 "fradeling av veggrunn" Jeg er nabo i saken og således interresent. ønsker å motta dokumentasjon elektronisk om mulig. (e-post) Nordre Land kommune oversender til Lena Siggerud den alle dokumenter i saken. I epost av skriver Lena Siggerud følgende: Hei og takk for hyggelig befaring; Vedtaket er fattet og saken er så lang avsluttet etter at forslaget fra Geir Høitomt ble enstemmig vedtatt, men jeg synes likevel følgende bør belyses: Under befaringen 8/10 henvendte Monica Løvbrøtte seg til en av kommunens representanter og ytret misnøye med sitt boligkjøp, de hadde blitt muntlig fortalt av selger at et visst område tilhørte deres eiendom. Da salget var gjennomført og oppgjort viste kartet at det angitte området likevel ikke tilhørte deres eiendom, og hun skulle klage på dette til kommunen. Jeg ble derfor noe overrasket da jeg oppdaget at tidligere eier av Monica og Kjell Ivar Løvbrøttes eiendom er Geir Høitomt, se utklipp fra Oppland Arbeiderblad 20/10-08:

58 Jeg stiller meg derfor litt undrende til Høitomts habilitet i denne saken, i og med at han muligens har private interesser av å gi Løvbrøttes medhold. Inger Berit Heimdal og Sigmund Egner har i brev av klaget på vedtak i sak 84/14 av Klagen lyder slik: KLAGE PÅ VEDTAK I SAK 84/14 - SØKNAD OM FRADELING AV VEGGRUNN FRA GNR. 144, BNR. 14 SOM TILLEGG TIL BOLIGEIENDOMMEN GNR. 144, BNR. 2 I brev mottatt er vi gjort kjent med at søknad om fradeling er avslått ved vedtak i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk i møte Vi benytter adgangen til å påklage vedtaket. Vedtaket er begrunnet med at vegen som søkes fradelt er gammel riksveg som alle oppsittere har tilgang til og at vegen benyttes som adkomstveg og som trafikksikker gangveg for bl.a. skolebarn. Vi hevder at alle oppsittere vil ha adkomst til sine eiendommer via den gamle riksvegen, selv om deler av den blir fradelt og lagt til vår eiendom. To eiendommer får adkomst ved østre avkjøring og to eiendommer ved vestre avkjørsel. I dag er det fortsatt slik at vegen forbi gnr. 144, bnr. 39 blir benyttet som parkeringsareal, og det betyr at vi kun har forutsigbar adkomst via vestre avkjørsel. Dette kan dokumenteres med bilder. Vegretten som alle oppsitterne har til den gamle riksvegen gir altså ikke mulighet til gjennomkjøring for alle eiendommene i dag, og vedtaket sier ingenting om hvordan dette eventuelt skal sikres. Vi foreslår at deler av gammel riksveg blir fradelt og tillagt vår eiendom, og at det sikres gangveg for skolebarn langs ny grense. Dette vil i tillegg gi gnr. 144, bnr. 39, mulighet til å benytte gammel riksveg til parkering, uten at det stenger adkomst/gjennomkjøring for andre. I tillegg ønsker vi fradelt et areal ved vestre avkjørsel, en liten trekant mellom vår grense og vegen, slik som avtegnet i opprinnelig søknad. Vi håper på velvillig behandling av klagen. Vurdering: I saksbehandlingen til hovedutvalgets behandling den , sak 84/14, ble følgende oppsummering av ønsker/løsninger/konsekvenser foretatt av rådmannen: Kjøper av vegarealet: Ønsker å ta i bruk vegen til annet formål enn veg og vil sammen med nabo, gnr. 144, bnr. 24, bruke kun vestre avkjøring. De andre brukerne av vegen får da kun tilgang til østre avkjøring.

59 Statens vegvesen: Omsøkt vegareal kan fradeles. Anbefaler at vestre avkjøring stenges, dvs. at omsøkt areal fortsatt må brukes til veg for både nabo, gnr. 144, bnr. 24 og kjøper av tilleggsarealet. De andre oppsitterne langs vegen får heller ikke tilgang til vestre avkjøring. Naboer, gnr. 144, bnr. 39 og gnr. 144, bnr. 27: Ønsker ingen forandring av dagens situasjon, dvs. de ønsker muligheten til å kunne ha tilgang til vestre avkjøring ved spesielle situasjoner og føreforhold. Ønsker dagens veg som gangveg til busslomme for bl.a. skolebarn. Nabo, gnr. 144, bnr. 24: Dersom fradeling godkjennes som omsøkt/ønsket av kjøper vil gnr. 144, bnr. 24 fortsatt bruke vestre avkjøring slik som i dag, men får ikke tilgang til østre avkjøring. Dersom vegvesenets anbefaling i forbindelse med fradelingen skal følges, blir vestre avkjøring stengt og gnr. 144, bnr. 24 må da få vegforbindelse over det omsøkte vegarealet og til østre avkjøring. Det betyr at omsøkt vegareal fortsatt må være vegareal. Ved behandling av klage av fra Inger Berit Heimdal og Sigmund Egner bør disse problemstillingene vurderes: Statens vegvesen sin anbefaling om at vestre avkjøring stenges og at den østre avkjøringen benyttes da den har best siktforhold. Kan deler av opprinnelig omsøkt areal fradeles? Dette gjelder trekant mellom kjøpers grense og vegarealet. Dette arealet innvirker ikke på adkomstmuligheter for noen av oppsitterne langs vegen. Er Heimdal og Egner sitt forslag om fradeling, men med sikring av gangveg langs ny grense et alternativ som kan vedtas? Skal gangvegen da fortsatt tilhøre dagens eiere, Unni Sjåheim og Ingar Hella? Gangvegens bredde? Grøfter? Hvor stor del av dagens veg blir hageareal for kjøperne? Administrasjonens innstilling: Rådmannen ønsker å legge saken frem for politisk behandling uten innstilling. Dette begrunnes med Inger Berit Heimdal sin stilling som kommunalsjef i Nordre Land kommune og rådmannens habilitet i den forbindelse. Saken legges frem for politisk behandling uten innstilling fra administrasjonen. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad

60 rådmann Sølvi Flobergseter saksbehandler

61 Lnr.: 19831/14 Arkivsaksnr.: 14/704 Arkivnøkkel.: GNR. 88/18 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Jørgen Einar Bratlien, Sætervegen 99, 2880 Nord-Torpa Jan Harry Bråthen, Nils A. Nielsensv. 14, 2817 Gjøvik GNR. 88 BNR. 18 I NORDRE LAND. SØKNAD OM OMDISPONERING AV DYRKBAR MARK BEVOKST MED JULETRÆR, TIL SKOG Sammendrag: I epost av har Jørgen Einar Bratlien søkt om omdisponering fra juletrær til vanlig skog på eiendommen gnr. 88 bnr 18 i Nordre Land. I søknaden skriver han at han i høst vil ta ut det som lar seg bruke til juletrær, resten vil bli avstandsregulert til vanlig skog, da en stor del av plantene har vokst veldig fort og ikke egner seg til juletrær. Plantene står i veldig bratt og kupert terreng omkranset av annen skog, det er derfor mark som ikke egner seg til traktorbruk. Han håper søknaden blir tilgodesett og viser ellers til befaring med saksbehandlere i kommunen. I sak 0054/00 den ga Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk samtykke til omdisponering av 5 dekar dyrket mark til juletreproduksjon på eiendommen Fremstad gnr. 88 bnr. 18 i Nordre Land. Det ble satt som vilkår at juletrærne skulle hogges innen år 2015, og at ny produksjon skulle etableres etter dette. Hvert nye omløp juletrær skulle hogges innen 15 år fra etablering. Dette vedtaket var en delvis imøtekommelse av en klage og ble ikke påklaget. På vårparten 2014 etterlyste eier av hytteiendommen gnr. 88 bnr. 91, Jan Harry Bråthen, plan for hogst av juletrærne. I september 2014 la Jørgen Bratlien fram en slik plan for hogst (vedlagt). Planen ble lagt fram som referatsak til Hovedutvalget på møte den Hovedutvalget ønsket å behandle saken som ordinær sak på sitt neste møte, den Kommunen var på befaring av eiendommen den , og den søkte Jørgen Bratlien om omdisponering til vanlig skog. I epost av spurte Jan H. Bråthen om hvordan det gikk med planen til Bratlien, da det enda ikke var felt ei eneste buske. Han ba om at eposten ble sett på som en ev. klage. Rådmannen mener at Hovedutvalgets vedtak av skal følges opp med utgangspunkt i plan for uttak av juletrær i Fremstad datert , dvs. at samtlige trær på flata sør for hytteiendommen hogges, og trærne i skråningen tynnes med tanke på skogproduksjon. Etter at juletrærne på flata er avvirket, bør det plantes skog på arealet, men settes igjen et belte på 5 meter fra hytteeiendommens gjerde. Det gis dermed omdisponeringssamtykke til formål skogproduksjon på arealene som var kategorisert som dyrket jord da det ble gitt omdisponeringssamtykke til juletreproduksjon i Siden arealene utgjør skog i dag jf. AR 5, er omdisponeringssamtykke etter jordloven 9 overflødig. Arealene som i dag er beplantet med juletrær som skal hogges, skal tilbakeføres til skogproduksjon jf. skogbruksloven 6.

62 Vedlegg: Epostkorrespondanse mellom Jan H. Bråthen og saksbehandler, datert , j.post nr. 12 Plan for uttak av juletrær i Fremstad, datert , j.post nr. 9 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sitt vedtak av i sak 0054/00 vedr. omdisponering av dyrket mark til juletreproduksjon, klage Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Epost av fra Jan H. Bråthen til ordfører, j.post nr. 14 Søknad om omdisponering fra juletrær til vanlig skog, epost av , j.post nr. 11 Protokoll fra Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sitt møte den med vedtak i sak nr.: 81/14 REFERATER, med følgende ordlyd i sak 1, Plan for juletrehogst; «Saken Plan for juletrehogst fremmes som sak i møte 20. oktober Befaring anbefales.» Epost av til Jan H. Bråthen fra saksbehandler, med oversendelse av plan for juletrehogst, j.post nr. 10 Epost av fra Jan H. Bråthen, j.post nr. 8 Epost av til Jan H. Bråthen fra saksbehandler, j.post nr. 7 Brev datert fra Nordre Land kommune vedr. omdisponering av dyrket mark til juletreproduksjon, j.post nr. 6 Epost av fra Jan H. Bråthen, j.post nr. 5 Brev datert fra Nordre Land kommune, foreløpig svar, j.post nr. 4 Epost av fra Jan H. Bråthen, j.post nr. 3 Epost av fra Jan H. Bråthen Brev datert fra Nordre Land kommune, j. post nr. 2 Epost av fra Jan H. Bråthen angående juletredyrking på eiendommen Fremstad, Nord-Torpa, 88/18 Saksopplysninger: I epost av har Jørgen Einar Bratlien søkt om omdisponering fra juletrær til vanlig skog på eiendommen gnr. 88 bnr 18 i Nordre Land. I søknaden skriver han at han i høst vil ta ut det som lar seg bruke til juletrær, resten vil bli avstandsregulert til vanlig skog, da en stor del av plantene har vokst veldig fort og ikke egner seg til juletrær. Plantene står i veldig bratt og kupert terreng omkranset av annen skog, det er derfor mark som ikke egner seg til traktorbruk. Han håper søknaden blir tilgodesett og viser ellers til befaring med saksbehandlere i kommunen. Før en går inn på vurdering av denne omdisponeringssøknaden, gis en kort historikk fra det ble fattet vedtak om omdisponering til juletreproduksjon på de samme arealene og fram til ny søknad om omdisponering, til vanlig skog, som nå er fremmet.

63 Historikk: I sak 0054/00 den ga Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk samtykke til omdisponering av 5 dekar dyrket mark til juletreproduksjon på eiendommen Fremstad gnr. 88 bnr. 18 i Nordre Land. Vedtaket lød slik: Vedtak: I medhold av jordlovens 9 imøtekommer hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk drift delvis klagen fra Jan H. Bråthen på omdisponering av 5 dekar dyrket mark på eiendommen Fremstad gnr. 88 bnr. 18 til juletredyrking. Vedtaket om omdisponering av 5 dekar dyrket mark på eiendommen Fremstad gnr. 88 bnr. 18 til juletredyrking opprettholdes, men begrenses til området merket på vedlagte kart. Plantingen må utføres innen tre år etter at vedtaket er gjort. Det settes som vilkår at juletrærne hogges innen år 2015, og at ny produksjon etableres etter dette. For hvert nye omløp juletrær, settes som vilkår at de skal hogges innen 15 år fra etablering. Vedtaket kan påklages i medhold av Forvaltningslovens Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt vedtaket er gjort kjent for Dem. Dette vedtaket ble ikke påklaget. I epost av skriver Jan H. Bråthen til kommunen og viser til Hovedutvalgets vedtak. Han skriver i eposten at de fleste juletrærne enda ikke er hugget, og at siste frist for hugging er inneværende år, dvs. innen Han spør om det foreligger noen tidsplan fra Jørgen Bratlien for når disse trærne skal hugges. Saksbehandler tilskriver Jørgen Bratlien den og ber om at det framlegges en plan for hogst av juletrærne, innen I epost av spør Jan H. Bråthen om Jørgen Bratlien har kommet med plan på hogst av juletrærne. I ny epost av undres Jan H. Bråthen på hvem som har saken, og om det er noen som kan svare ham på om Jørgen Bratlien har levert en plan for hogst av sine «juletrær» da svarfristen var Det blir sendt et foreløpig svarbrev fra kommunen den pga. ferieavvikling hos aktuelle kontaktpersoner. I epost av viser Jan H. Bråthen til epost av fra saksbehandler der det sto at saksbehandler skulle følge opp saken i første halvdel av september. Han lurer på hvordan det går med dette, og viser til at det går fort til Det vises til at Bratlien hadde en frist til 1. juli, og at han snart måtte gi kommunen en plan. I brev av til Jørgen Bratlien purrer saksbehandler på plan for hogst av juletrær og ber om at den leveres kommunen snarest, og senest innen Av planen skulle det

64 gå fram når trærne skulle hogges, og hvilke trær som skulle tas ut nå, dersom noen ev. skulle stå igjen. Områder for hogst av juletrær skulle markeres på kart. I epost av skriver Jan H. Bråthen til kommunen. Han takker for at saken tas opp igjen men stusser over at noen kan trekke ut en svarfrist slik som det er gjort i denne saken. Han er også forundret over ordlyden i brevet datert der det kan virke som at Bratlien kan sette igjen trær etter da dette er i strid med Hovedutvalgets vedtak. I epost samme dag svarer saksbehandler at det er mulig å søke om utsettelse av hogst av juletrærne, og at dette kan gjelde alle, eller noen av dem. Det vil i så fall kreve befaring. Den leverer Jørgen Bratlien en kartskisse med plan for uttak av juletrær i Fremstad. Denne planen er vedlagt saken. Av den går det fram at ca. 1 dekar tas ut i høst, og tynning vil foregå i bakken (ca. 1,5 dekar). På feltet som blir tatt ut ved siden av hytta blir det ikke planlagt mere juletrær. Plan for juletrehogst blir oversendt Jan H. Bråthen med epost den , og det orienteres i samme epost om at det vil bli orientert om planen i neste møte til Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk. Plan for juletrehogst blir lagt fram for Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk i møte den som referatsak. Hovedutvalget ønsker å få saken behandlet som ordinær sak i neste møte ( ). Den foretar Werner Sveum og Merete Glorvigen befaring av Fremstad sammen med grunneier, Jørgen Bratlien. Werner Sveum var saksbehandler på omdisponeringssaken i 2000, og Merete Glorvigen er saksbehandler på denne saken. De aktuelle arealene gås gjennom. På arealene står det juletrær, av type trøndergran. Trærne har ikke blitt pleid i løpet av disse årene, og flere er på 4-5 meter, da det har vært gode vekstvilkår. Bratlien opplyser at han hadde planer om å ta ut noen i fjor. Han opplyser at det er ca. 70 år siden det var slått her, og da med ljå. Han opplyser videre at av hensyn til utsikten vil trær på det nærmeste feltet bli fjernet, og de som kan brukes som juletrær vil bli solgt som det. Lenger unna hytta, i bakken, vil han foreta tynning og ønsker å la resten vokse seg til vanlig skog. Dersom noe av arealet skal bli bevokst med vanlig skog, ville dette utløse ny omdisponeringssøknad. Den fremmes søknad om omdisponering til vanlig skog. I epost av (vedlagt) spør Jan H. Bråthen om hvordan det går med planen til Bratlien da det enda ikke var felt et eneste tre. Han spør om Hovedutvalgets syn på dette og etterspør befaring. Han viser til vedtaket fra 2000 og mener de har blitt lurt i 15 år dersom skogen skal få stå med unntak av noen trær som tas ved hytta. Han ber om at eposten blir sett på som ev. klage. Den sender Jan H. Bråthen epost til ordfører, og også leder av Hovedutvalget har mottatt denne eposten. Der redegjøres det om at de som eiere av «Hildebu» i Nord-Torpa, Solveig, Hilde m/fam og Jan H. Bråthen, kjøpte denne eiendommen i 1984, etter oldemoren Marthe Fremstad. Stedet er en perle for hele familien, og de tilbringer mye tid der, både sommer og vinter, inkl. i jule og påskehelgene. De har investert i vann og wc på stedet. Da de overtok stedet i 1984 var det fin utsikt utover dalen. De har inntrykk av at det var uenighet

65 mellom deres hyttenabo og Bratlien som fikk ham til å søke om juletredyrking i Han fikk tillatelse på den betingelse at han skulle hogge alle trærne innen år Nå i ettertid kan det virke som om Bratlien får behold trærne og la de bli til skog. Han har sagt han skulle ta noen busker inntil hytta før jul. Ifølge Glorvigen har han søkt om å få la trærne stå. Bråthen viser til at Hovedutvalget har en heftelse om at alle trærne skal hogges innen Det vises til at deres eiendom ev. blir den tapende part i en uenighet de ikke har noe med, og de håper på forståelse for at de ikke vil ha trær som skygger for utsikt og sol. Siden det har blitt fremmet ny omdisponeringssøknad, er nye opplysninger tilført saken utover planen for hogst av juletrær som har blitt framlagt tidligere, og saken legges derfor fram for Hovedutvalget til behandling først nå. En ser det som naturlig å behandle plan for juletrehogst og ny omdisponeringssøknad under ett. Bilder fra befaringen :

66

67 Flyfoto og arealressurskart (AR 5) over aktuelle arealer: Vurdering: Saken dreier seg om vedtak fra 2000 som går ut på at 5 dekar med dyrket mark på eiendommen gnr. 88 bnr. 18 ble godkjent omdisponert til juletreproduksjon på vilkår om at trærne skulle hogges innen år 2015, og at ny produksjon etableres etter dette. For hvert nye omløp av juletrær, ble det satt som vilkår at de skal hogges innen 15 år fra etablering. Våren 2014 etterlyste Jan H. Bråthen, som eier hytteeiendommen gnr. 88 bnr. 91, plan for juletrehogst, og denne ble framlagt av Jørgen Bratlien i september Denne inneholdt plan for hogst av det feltet som er nærmest hytteeiendommen, mens det øvrige området, hvor det også er brattlendt, skulle tynnes med henblikk på framtidig skog. I etterkant av befaring den ble det så søkt om omdisponering til skog. I denne søknaden går det fram at Bratlien i høst vil ta ut det som lar seg bruke til juletrær, og resten vil bli avstandsregulert til vanlig skog. På befaringen den , hvor grunneier deltok sammen med kommunens representanter, var det tydelig å se at trærne på feltet ikke var skjøttet som juletrær, og noen av trærne hadde vokst seg svært store, opp mot 4 5 meter. Trærne sto for øvrig svært tett, og bar preg av at de har stått for tett i lengre tid. Jørgen Bratlien informerte selv om at han ikke hadde stelt feltet disse årene. Deler av området som ikke var beplantet var vokst igjen med løv og kratt. Området bar således preg av at det er lenge siden det har vært jordbruksdrift der, og Bratlien fortalte at det ble slått med ljå der for 70 år siden. I arealressurskartet (AR 5) framstår det aktuelle området som skog, delvis dyrkbart. Området rundt hytteeiendommen domineres også av skog, med unntak av et mindre innmarksbeite

68 mellom hytteeiendommene som ikke er berørt av tilplanting, samt ei stripe med innmarksbeite på andre siden av vegen. Hytteeiendommene i området er ikke regulert til fritidsformål. De ligger således i LNF område i kommuneplanens arealdel hvor arealbruken er jord og skogbruk. Mesteparten av arealet som er rundt hytteeiendommen er som nevnt kategorisert som produktiv skog i arealressurskartet. Søknaden om omdisponering til skog må således sies å være en omdisponering fra dyrkbar jord og ikke dyrket jord. Av ØK som lå til grunn for omdisponeringsvedtaket i 2000 ser en at mesteparten av det arealet som faktisk ble omdisponert til juletreproduksjon allerede da var kategorisert som skog, men var dyrkbart areal. Kun arealet nærmest hytta ser av ØK ut til å ha vært kategorisert som mindre lettbrukt fulldyrket jord, og deler av dette arealet var allerede da i ferd med å vokse igjen. Hoveddelen av det arealet som er beplantet ser da ut til å være trukket lenger unna, dvs. hovedsakelig ned i skråningene, i forhold til arealet som var risset inn på kart som lå til grunn for omdisponeringsvedtaket i For øvrig ble flata sør for hytteeiendommen beplantet. Kartutsnitt som viser AR 5 med dyrkingsjord i området: Det er uheldig at Jørgen Bratlien ikke har pleid juletrefeltet på noen måte siden vedtaket om omdisponering forelå. Det er ingen automatikk i at dersom man lar juletrærne vokse uten å pleie dem, kan de på sikt godkjennes som skog. Ut fra en slik synsvinkel burde Hovedutvalgets vedtak av om at juletrærne skal hogges innen 1. januar 2015 stå ved lag, dvs. at samtlige trær hogges innen nyttår. Noen av trærne ville antakelig kunne selges som juletrær, og flere kunne vært solgt som juletrær dersom juletrefeltet var blitt fulgt opp. Når det gjelder framtidig produksjon på eiendommen, er det liten tvil om at dette bør være skog. Eiendommen er omsluttet av skog, terrenget er bratt, og der det ikke er plantet, er arealet i ferd med å vokse igjen av seg selv. Bortsett fra flata nærmest hytteeiendommen gnr.

69 88 bnr. 91 er det aktuelle arealet bedre egnet til skog enn til juletrær. Hoveddelen av arealet som ble omdisponert til juletreproduksjon i 2000 var som nevnt allerede da skogareal, og alt areal som er bevokst med juletrær er i arealressurskartet kategorisert som skog i dag. Således kreves det etter det rådmannen kan forstå ikke omdisponeringssamtykke etter jordloven 9 til skog for størstedelen av arealet som er bevokst med juletrær i dag. Siden arealet egner seg best til skog, må en tilstrebe å finne en løsning som både ivaretar vilkårene i vedtaket fra 2000 og framtidig landbruksproduksjon på eiendommen Fremstad gnr. 88 bnr. 18. Rådmannen mener derfor at en bør se hen til Bratlien sin plan for juletrehogst som ble sendt inn i september, der det går fram at trærne på flata nærmest hytta, et areal på ca. 1 dekar, hogges høsten 2014, og at feltet i bakken tynnes med tanke på framtidig skog. Etter avvirkning av juletrærne på flata ved hytta bør Jørgen Bratlien plante skog med tanke på framtidig skogbruksproduksjon, slik at det produktive arealet også her vil ha en egnet og rasjonell produksjon der i framtida. Rådmannen vil foreslå at det ikke plantes nærmere enn 5 meter fra hytteeiendommens gjerde etter at juletrærne er hogd. Når det gjelder fritidseiendommene i området, er det som nevnt slik at disse ligger i et område hvor arealbruken er jord og skogbruk. Således vil de som eier slike eiendommer i LNF områder måtte forholde seg til den landbruksproduksjonen som er i området. Selv om eier av landbrukseiendommen på linje med hytteeierne skal vise hensyn i forbindelse med drifta av eiendommen, må arealene også drives på en rasjonell og økonomisk måte. Således bør det etableres produksjon igjen på flata når juletrærne er avvirket, men av hensyn til lysforhold for hytteeiendommen gnr. 88 bnr. 91 bør det ikke plantes nærmere gjerdet til hytteiendommen enn 5 meter. Når det gjelder Jan Bråthens epost av der han anmoder om at denne ev. må bli sett på som en klage, mener rådmannen at Bråthen ev. må komme tilbake til denne etter at vedtak i denne saken foreligger. Videre tas epost av til orientering. Saksbehandler er ikke kjent med uoverensstemmelsene som Bråthen viser til, og de er heller ikke relevante for saken, som dreier seg om framtidig arealbruk av produktive skogarealer. Oppsummering: Ut fra vurderingen ovenfor, mener rådmannen at Hovedutvalgets vedtak av skal følges opp med utgangspunkt i plan for uttak av juletrær i Fremstad datert , dvs. at samtlige trær på flata sør for hytteiendommen hogges, og trærne i skråningen tynnes med tanke på skogproduksjon. Etter at juletrærne på flata er avvirket, bør det plantes skog på arealet, men settes igjen et belte på 5 meter fra hytteeiendommens gjerde. Det gis dermed omdisponeringssamtykke til formål skogproduksjon på arealene som var kategorisert som dyrket jord da det ble gitt omdisponeringssamtykke til juletreproduksjon i Siden arealene utgjør skog i dag jf. AR 5, er omdisponeringssamtykke etter jordloven 9 overflødig. Arealene som i dag er beplantet med juletrær som skal hogges, skal tilbakeføres til skogproduksjon jf. skogbruksloven 6 Forynging og stell av skog..

70 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: 1. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk vedtar at deres vedtak av om omdisponering av dyrket mark til juletreproduksjon på eiendommen gnr. 88 bnr. 18 skal følges opp med utgangspunkt i plan for uttak av juletrær i Fremstad datert , dvs. at samtlige trær på flata sør for hytteeiendommen, et areal på ca. 1 dekar, hogges høsten 2014, og at feltet med juletrær i skråningen snarest tynnes, og senest i løpet av I medhold av skogbruksloven 6 vedtar Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk at arealene som i dag er beplantet med juletrær som skal hogges, skal tilbakeføres til skogproduksjon, men at det ikke plantes nærmere hytteeiendommen gnr. 88 bnr. 91 enn fem meter fra gjerdet mot sør. Begrunnelse for vedtaket: Hovedutvalgets vedtak av der en klage ble delvis imøtekommet ved at det ble satt vilkår om hogst av juletrærne innen 1. januar 2015 må følges opp. Da deler av arealet som ble tilplantet med juletrær av terrengmessige og landskapsmessige grunner egner seg like mye eller mer til skogproduksjon, mener Hovedutvalget at dette arealet bør skjøttes med henblikk på skogproduksjon, mens juletrærne på flata nærmest hytteeiendommen hogges før nyttår Arealene må for øvrig skjøttes i henhold til skogbruksloven 6, hvilket tilsier at arealet på flata må tilplantes med skog etter at juletrærne er hogd. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad rådmann Merete Glorvigen

71 Wenche Eimann Emne: VS: SV: Plan for juletrehogst på gnr. 88 bnr. 18 Fra: lan.h.brathen norgespost.no Sendt: 22. oktober :23 Til: Postmottak Emne: Fwd: SV: Plan for juletrehogst på gnr. 88 bnr. 18 Opprinnelig melding Emne:Fwd: SV: Plan for juletrehogst på gnr. 88 bnr. 18 Dato: :13 Opprinnelig melding Emne:SV: Plan for juletrehogst på gnr. 88 bnr. 18 Dato: :48 Avsender:Merete Glorvigen Kopi til:halvor Askvig Werner Sveum Hei, Vi har vært på befaring fra administrasjonen fredag 10. oktober. Grunneier har i etterkant av befaringen søkt om omdisponering til skog, men har planer om å ta ut juletrær nærmest hytta nå før jul. Saken vil bli lagt fram til hovedutvalget for behandling på møte i november, den 19. Med hilsen Merete Glorvigen

72 Kan Dere få levert denne til Hovedutvalg for landbruk,miljø og teknisk? Vet ikke hvem som er med i dette utvalget. Gjelder sak nr 14/704 Gnr 88/18 Glorvigen skriver at skogen skal stå og at Bratlien har planer om å ta noen busker ved hytta. Er det slik, har vi blitt lurt i 15 år.skriv av 8.mai 2000 står det at alle buskene skal hogges inne år Administrasjonens innstilling: Det settes som vilkår at juletrærne hogges inne år Etter plan til Bratlien i 2000 skulle dette bli juletrærlmen hadde han solgt juletrær hvert år skulle det snart ikke vært noen igjen. Regner med at han sender inn en søknad.håper dere ser på dette som evt en klage. Hilsen Jan Bråthen (Fremstad) Gjøvik Hei Sendte spørsmål igår om dere ville sende dette over til Hovedutvalget for landbruk. Ble det levert? Hilsen Jan Bråthen 3

73 kart.finn.no/printisp?px= &py= &zoom= ,z) brj.4;/kbøes Ar/Sa 7ietCQ /. 4-4? '' ' L-V: 4 1Q gt-id;k 7-~.11dd t,a id,f.111 7:71a 1/1

74 NORDRE LAND KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Side 1 av 5 Saksbeh.: Halvor Askvig Arkivkode: LAND gnr. 88 bnr. 18 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0058/00 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /00 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: /00 Arkivsaksnr.: 00/01357 Arkivnøkkel.: LAND gnr. 88 bnr. 18 Saksbehandler: WES Utskrift til: OMDISPONERING AV DYRKET MARK TIL JULETREPRODUKSJON-KLAGE Vedlegg: Kart over omsøkt areal. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev fra Gunnar Johannessen, Oslo, anmodning om å ta opp tidligere sak om eiendomsretten til del av Fremstad, Brev til Jørgen Bratlien, Nord-Torpa, anmodning om prat om bruken av dyrket mark Fremstad, Brev fra Gunnar Johannessen, Oslo, redegjørelse søknad om fradeling av en parsell på ca 1 dekar i 1983 fra Fremstad, rekommandert brev av Søknad fra Jørgen Bratlien, Nord-Torpa om planting av juletrær, Delegert vedtak - omdisponering av dyrket mark til juletreproduksjon, Klage på sak nr. 0058/00, Søknad om skogplanting-juletrær, ugyldig vedtak, Omsøkt juletreplanting, nytt område Jørgen Bratlien, økonomisk kartverk M=1:5000, Brev fra Gunnar Johannessen, Oslo, etterlyser hjelp til bruksrett på del av Fremstad, gnr. 88 bnr. 18, Saksopplysninger: Jørgen Bratlien, 2880 Nord-Torpa søker om å tilplante 4 brattlendte åkrer på ca 1 dekar hver, totalt ca 5 dekar dyrket mark, på eiendommen Fremstad gnr. 88 bnr. 18 i Nord-Torpa. Eiendommen består i følge jordregisteret av totalt 110 dekar, derav 11 dekar tungdrevet jord, 57 dekar produktiv skog, 27 dekar uproduktiv skog og 15 dekar annet areal. Av landbrukseiendommer i tillegg, eier Jørgen Bratlien Bekkemyrstykket på 75 dekar, Rønningen og Grasgutua på 11 dekar lettdrevet jord og 34 dekar produktiv skog og Bratlien på 109 dekar dyrket jord, 13 dekar beite, 110 dekar skog og 7 dekar annet areal.

75 Side 2 av 5 Vurdering: Omdisponering til juletrær på dyrket mark kan gjøres hvis det er forhold som tilsier at fortsatt jordbruksdrift er vanskelig. Begrunnelse for søknaden til Bratlien er at de omsøkte åkrene er meget vanskelige å bruke da terrenget er meget bratt og kupert. De omsøkte arealene er dyrket før maskinell jordbruksdrift med dagens driftsform var etablert, og er således ikke egnet til annet enn beite, juletredyrking eller tilplanting med skog. Tilplanting med juletrær vil på det omsøkte arealet være et av flere mulige valg. Saksbehandler har vært på befaring av området etter forespørsel fra Gunnar Johannessen, Oslo, eier av fritidseiendommen Knausen gnr. 88 bnr. 65 og 90. Johannessen var da kjent med Bratliens planer om juletredyrking. Vi mottok brev fra Johannessen, der han redegjør for at det var søkt fradeling av en parsell på ca 1 dekar i 1983 fra Fremstad. I møte i fylkeslandbruksstyret , ble søknaden delvis innvilget med godkjenning av en vegstripe på 4 m bredde fra vegen til Røste, langs Beate Fremstads tomt, ned til Knausen ca m nedover. Johannessen peker i brevet videre på at den dyrkede marka på gnr. 88 bnr. 18 ikke har vært drevet på flere år. Johannessen har lagt med fargebilder tatt i tidsrommet , som viser at det ikke har vært aktiv kultivering på parsellen i dette tidsrommet. Kommunen mottok rekommandert brev fra eier av gnr. 88 bnr. 65 og 90, Gunnar Johannessen, eier av gnr. 88 bnr. 91, Jan Bråthen og eier av gnr. 88 bnr. 54, Marit Korslund. De skriver en felles protest mot juletreplanting på eiendommen gnr. 88 bnr. 18 tilhørende Jørgen Bratlien. De skriver i protesten at når trær med 1 meters avstand blir høye, vil de ta bort lyset og utsikten for dem. De skriver videre dette motsetter vi oss på det sterkeste og krever at det gjøres tiltak som forhindrer at Jørgen Bratlien får plante juletrær rundt om husene våre, som for øvrig er den beste jorda å dyrke, iflg. Fylkeslandbrukskontoret i Oppland, datert Disse trærne kan i verste fall bli til store og høye trær, kanskje à la Londongraner. De skriver også at det ikke er noen garanti for at juletrærne blir hogd når de er 1,80-2,00 meter høye og at deres eiendommer kan bli forringet hvis de blir boende i svarte skogen, men at hvis det plantes i bakkene nedenfor, vil det ikke stenge utsikten for noen. I følge avmerket område for juletreplanting i Bratliens søknad, er det i det brattlendte arealet plantingen er tenkt. Plantingen er også tenkt utført på flata inntil Jan Bråthens eiendom gnr. 88 bnr. 91. Jordloven 9 sier blant annet at omdisponering kan gis dersom det etter en samlet vurdering av forholdene finner at jordbruksinteressene bør vike. Ved avgjørelsen skal det tas hensyn til om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon igjen. Jordbruksarealet på Fremstad er lite, delvis svært bratt og tungdrevet og lite rasjonelt å jordarbeide og grashøste. Kultivering av arealet jordbruksmessig på Fremstad er for Bratlien med dagens krav en urasjonell geskjeft. Tilplanting med juletrær vil være godt egnet på arealene og sikre en rasjonell utnyttelse av et marginalt jordbruksområde der det er brattlendt. For flata nærmest gardsvegen er situasjonen noe bedre med hensyn til jordbruksdrift, men arealet er lite og følgelig lite rasjonelt. Flata er ikke omsøkt til juletreproduksjon og utsiktsforholdene mot sør skulle derfor være bra for alle tre fritidseiendommene som har sendt protest.

76 Side 3 av 5 Saken ble innvilget ved delegert saksbehandling Jan H. Bråthen, Gjøvik, eier av fritidseiendom inntil Bratliens omsøkte areal, klagde på vedtaket Med klagen følger kopi av ØK M=1:5000, som viser grenser for Bråthens tomt. Av klagen med vedlagte kart framkommer eiendomsgrensene på Bråthens eiendom. Kartet var ukjent for saksbehandler inntil klagen kom. Bråthen oppsummerer klagen i fire punkter: 1. De vil ikke ha juletrær på sin eiendom. 2. De vil ikke ha juletrær på flata inntil gjerdet, men holde trærne nede i det bratte terrenget. 3. Kommunen bør stikke opp plantegrense før Bratlien begynner, samt følge det opp under plantingen. 4. De ønsker at det settes vilkår om hogst av juletrærne hvert 15. år framover. Kommentarer til punktene: 1. Omsøkt areal på første gangs behandling var inne på fritidstomten til Bråthen, som selvsagt ikke kan tillates omdisponert. Omdisponeringen gjelder bare Bratliens areal. 2. Vi kan ikke se at juletrær med maksmum 2-2,5 m høyde skal kunne forringe fritidstomta til Bråthen, når omdisponering og planting av juletrærne er gjort etter forskriftene. Det er også bare de siste par årene at trærne har maksimal høyde. 3. Vi forholder oss til det omdisponerte arealet etter kartet, og setter ikke opp plantegrense i terrenget. Bratlien følger opp plantingen i forhold til vedtaket. 4. Vilkår om hogst innen år 2015 opprettholdes. Ny produksjon skal etter dette etableres. Blir det da juletreproduksjon igjen, settes det som vilkår at trærne skal hogges innen 15 år etter etablering av denne produksjonen. For hvert nye omløp juletrær, settes som vilkår at de skal hogges innen 15 år fra etablering. Saken er diskutert med skogbrukssjefen, jordbrukssjefen og miljøvernlederen. Virkning på vedtatt økonomiplan: Ikke relevant. Hensyn til likestilling: Ikke relevant. Hensyn til miljø: Miljømessige forhold er beskrevet i saken ellers. Administrasjonens innstilling: Jeg vil råde hovedutvalg for Landbruk, Miljø og Teknisk til å fatte slikt vedtak: I medhold av jordlovens 9 imøtekommer hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk drift delvis klagen fra Jan H. Bråthen på omdisponering av 5 dekar dyrket mark på eiendommen Fremstad gnr. 88 bnr. 18 til juletredyrking. Vedtaket om omdisponering av 5 dekar dyrket mark på eiendommen Fremstad gnr. 88 bnr. 18 til juletredyrking opprettholdes, men begrenses til området merket på vedlagte kart. Plantingen må utføres innen tre år etter at vedtaket er gjort.

77 Side 4 av 5 Det settes som vilkår at juletrærne hogges innen år 2015, og at ny produksjon etableres etter dette. For hvert nye omløp juletrær, settes som vilkår at de skal hogges innen 15 år fra etablering. Vedtaket kan påklages i medhold av Forvaltningslovens Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt vedtaket er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jan-Kristian Janson sektorsjef Behandling i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk : Vedtak: Merete Glorvigen jordbrukssjef I medhold av jordlovens 9 imøtekommer hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk drift delvis klagen fra Jan H. Bråthen på omdisponering av 5 dekar dyrket mark på eiendommen Fremstad gnr. 88 bnr. 18 til juletredyrking. Vedtaket om omdisponering av 5 dekar dyrket mark på eiendommen Fremstad gnr. 88 bnr. 18 til juletredyrking opprettholdes, men begrenses til området merket på vedlagte kart. Plantingen må utføres innen tre år etter at vedtaket er gjort. Det settes som vilkår at juletrærne hogges innen år 2015, og at ny produksjon etableres etter dette. For hvert nye omløp juletrær, settes som vilkår at de skal hogges innen 15 år fra etablering. Vedtaket kan påklages i medhold av Forvaltningslovens Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt vedtaket er gjort kjent for Dem. Rett utskrift: 13. november

78 Side 5 av 5

79

80 Lnr.: 20073/14 Arkivsaksnr.: 14/1153 Arkivnøkkel.: GNR. 104/23 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Jarle Christian Gjerdalen, Meieriv. 25, 2881 Aust-Torpa Jorunn Gjerdalen, Snertingdalsv. 3265, 2881 Aust-Torpa Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 Lillehammer Oppland fylkeskommune, Postboks 988, 2626 Lillehammer GNR. 104 BNR. 2 M. FL. I NORDRE LAND. SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR FRADELING AV CA. 0,7 DEKAR DELVIS BEBYGD AREAL TIL FORMÅL TILLEGGSTOMT TIL BOLIGEIENDOMMEN GNR. 104 BNR. 23 I NORDRE LAND Sammendrag: Jarle Christian Gjerdalen har den søkt om fradeling av ca. 0,7 0,9 dekar annet areal fra eiendommen gnr. 104 bnr. 2 m. fl. i Nordre Land til formål tilleggstomt til boligeiendommen gnr. 104 bnr. 23. Det var opprinnelig søkt om grensejustering, men da omsøkte areal oversteg 5 % av den minste eiendommen, dvs. gnr. 104 bnr. 23 (180 kvm), måtte det søkes om fradeling i hht plan og bygningsloven. Da eiendommen ligger i LNFområde i kommuneplanens arealdel, må tiltaket også behandles som dispensasjon fra kommuneplanen, og etter jordlovens delingsbestemmelse. Det siste ble søker orientert om på telefon den , og over telefon ble søknad om dispensasjon bekreftet. Søker har gitt følgende opplysninger/beskrivelse av tiltaket: «Ved forrige eiendomsoverdragelse av Gnr 104/23, ble gårdsplassen utvidet ut over de opprinnelige grensene. Dette i samråd med eier av Gnr 104/2. Grensene ønskes nå formelt flyttet for å tilpasses den faktiske bruken. Ny grense skal da følge eksisterende gjerde.» Da en vurderer å gi dispensasjon for omsøkte deling i denne saken, ble den sendt til Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune for uttalelse. Da adkomst er knyttet til eksisterende boligeiendom som parsellen skal legges inntil, er ikke saken sendt Statens Vegvesen Region Øst. Frist for uttalelse ble satt til torsdag 9. oktober Både Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland har gitt uttalelse. De vil ikke motsette seg at dispensasjon gis for omsøkte fradeling, men Fylkesmannen mener det er uheldig å trinnvis utvide arealer til boligformål på bekostning av LNF områder. Rådmannen mener at dispensasjon for fradeling av omsøkt parsell kan godkjennes da den neppe vil bli til vesentlig ulempe for drift av landbrukseiendommen siden det dreier seg om et areal som i praksis er en del av boligeiendommen gnr. 104 bnr. 23 allerede, og siden formålet med dispensasjonen er å ordne formaliteter knyttet til arealer som allerede er omdisponert. Verken Fylkesmannen eller Oppland fylkeskommune vil motsette seg at kommunen gir dispensasjon i denne saken.

81 Vedlegg: Kartutsnitt som fulgte søknaden Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Uttalelse Dispensasjon Fradeling av eiendom til tilleggstomt gnr. 104/23, Nordre Land kommune, brev datert fra Fylkesmannen i Oppland Uttalelse til høring av søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av ca 0,7 dekar delvis bebygd areal til formål tilleggstomt til boligeiendommen gnr 104 bnr 23 fra gnr 104 bnr 2 m. fl., epost av fra Oppland fylkeskommune Høringsnotat datert fra Nordre Land kommune Søknad om dispensasjon og deling datert Brev datert fra Nordre Land kommune om informasjon vedrørende søknad om grensejustering mellom eiendommene gnr. 104 bnr. 23 og gnr. 104 bnr. 2, 6 Søknad om deling datert Saksopplysninger: Jarle Christian Gjerdalen har den søkt om fradeling av ca. 0,7 0,9 dekar annet areal fra eiendommen gnr. 104 bnr. 2 m. fl. i Nordre Land til formål tilleggstomt til boligeiendommen gnr. 104 bnr. 23. Det var opprinnelig søkt om grensejustering, men da omsøkte areal oversteg 5 % av den minste eiendommen, dvs. gnr. 104 bnr. 23 (180 kvm), måtte det søkes om fradeling i hht plan og bygningsloven. Da eiendommen ligger i LNFområde i kommuneplanens arealdel, må tiltaket også behandles som dispensasjon fra kommuneplanen, og etter jordlovens delingsbestemmelse. Det siste ble søker orientert om på telefon den , og over telefon ble søknad om dispensasjon bekreftet. Søker har gitt følgende opplysninger/beskrivelse av tiltaket: «Ved forrige eiendomsoverdragelse av Gnr 104/23, ble gårdsplassen utvidet ut over de opprinnelige grensene. Dette i samråd med eier av Gnr 104/2. Grensene ønskes nå formelt flyttet for å tilpasses den faktiske bruken. Ny grense skal da følge eksisterende gjerde.» Eiendommen ligger på Aust-Torpa og består av flere gnr./bnr. og teiger. Da høringsnotatet ble skrevet var det ikke mulig å framskaffe totaloversikt over eiendommens arealer i Gjøvikregionen sitt kartsystem. Arealopplysninger vedr. gnr. 104 bnr. 2 ble da innhentet fra Skog og Landskap, og de viste at denne eiendommen består av totalt 168,7 dekar, hvorav 121,9 dekar er fulldyrket, 4,2 dekar er innmarksbeite og 23 dekar er produktiv skog. Disse arealene ble således lagt til grunn for høringsnotatet av Idet saken legges fram for politisk behandling, viser arealressurskartet (AR 5) at eiendommene til søker består av totalt 2483 dekar hvorav 121,9 dekar er fulldyrket jord, 40 dekar er innmarksbeite og 1920 dekar er produktiv skog. Omsøkte areal utgjør som nevnt en del av gårdsplassen til boligeiendommen gnr. 104 bnr. 23 allerede, noe som også går fram av kartutsnitt og flyfoto. Del av garasjen står på omsøkt parsell. Det er som nevnt søkt om å få dele fra kvm. Målt på kart ser omsøkte areal ut til å være ca. 708 kvm. Boligeiendommen er fra før på 3644 kvm, og med det omsøkte

82 arealet vil den bli på vel 4350 kvm, dvs. en relativt romslig boligeiendom med henblikk på arealstørrelse. Kartutsnitt som viser omsøkt areal og boligeiendommen den skal legges inntil: Utsnitt av flyfoto med AR 5-fordeling: Den omsøkte tomta ligger i kommuneplanens arealdel innenfor LNF 2 område hvor det ved behandling av søknader om dispensasjon fra kommuneplanen skal nyttes en liberal dispensasjonspraksis når det gjelder søknader om boligbygging. Parsellen regnes som bebygd areal ut fra AR 5, jf. kartvedlegg.

83 Det omsøkte arealet vil ifølge arealbruken som framgår av plan for området få endret arealbruk dersom deling tillates, siden formålet etter deling vil være bolig. I dag er arealbruken for parsellen landbruk jf. LNF-formålet for området eiendommen ligger i, selv om den ifølge AR 5 er kategorisert som bebygd. Det er søkt om dispensasjon, og før søknaden om deling kan behandles må det tas stilling til om det kan gis tillatelse til å dispensere fra plan jf. plan og bygningsloven Dersom kommunen er positiv til å dispensere fra kommuneplanen når det gjelder omsøkte tiltak, må det foretas vurdering etter jordloven 12 (deling). Tiltaket berører ifølge AR 5 ikke dyrket eller dyrkbar mark. Søknaden blir derfor ikke å behandle etter jordloven 9 (omdisponering). Deling av eiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk må godkjennes av departementet. Foreløpig vurdering etter jordloven jf. høringsnotat: Fra trådte ny delingsbestemmelse i jordloven i kraft. 12 Deling lyder: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort.

84 Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. Rundskriv M 1/2013 Omdisponering og deling Lov om jord (jordlova) 12. mai 1995 nr 23 9 og 12 angir bestemmelser om hvordan deling av landbrukseiendom skal vurderes. Det er kun jordloven 12 som er endret. De nye reglene gir økt handlingsrom til kommunen, og de skal gjøre det enklere å dele fra dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Utgangspunktet i første ledd er som ved gammel delingsbestemmelse at en ikke kan dele en eiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk uten departementets samtykke. Hensikten med endringene som kom i fjor er å flytte oppmerksomheten bort fra forbud. Utgangspunktet for bestemmelsen om deling skal være at deling skal tillates dersom det ikke går ut over de interessene bestemmelsen skal verne om. Annet ledd er nytt og gjelder forholdet mellom bestemmelsen om omdisponering ( 9) og bestemmelsen om deling ( 12). Regelen lovfester gjeldende praksis når det gjelder rekkefølgen ved behandling av søknad etter de to bestemmelsene. Nytt tredje ledd åpner for en friere tilnærming da forvaltningen ikke lenger trenger å vurdere lovbestemte vilkår for å gi samtykke, jf. at fradeling etter jordloven 12 tidligere kun var mulig dersom «samfunnsinteresser av stor vekt» talte for det, eller deling var «forsvarlig ut fra eiendommens avkastningsevne». Den friere tilnærmingsmåten og synliggjøringen av sentrale elementer i formålsbestemmelsen går fram av tredje ledd. Fjerde ledd er nytt og kommer til anvendelse dersom det ikke kan gis samtykke etter tredje ledd. Hensynet til bosettingen kan gi grunnlag for å gi samtykke etter fjerde ledd. Det er ikke gjort endringer i reglene i femte til åttende ledd. Niende ledd er nytt og gir hjemmel til å gi forskrift og gjelder fradeling av mindre areal i forbindelse med grensejustering etter matrikkelloven. Bestemmelsen om deling i jordloven har nær sammenheng med lovens formål som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere, og disse viktige nasjonale målene er ført videre i den nye bestemmelsen om deling. Selv om boligeiendommen med omsøkte tilleggsareal vil få en størrelse på vel 4,3 dekar totalt, vil neppe omsøkte fradeling bli til vesentlig ulempe for drift av landbrukseiendommen siden det dreier seg om et areal som i praksis er en del av boligeiendommen allerede. Omsøkte tiltak vil således kunne forsvares ut fra jordloven 12 tredje ledd jf. samfunnsutviklingen og vern av arealressursene i området. Foreløpig vurdering etter naturmangfoldloven jf. høringsnotat:

85 I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd og ved forvaltning av fast eiendom. En er ikke kjent med at det omsøkte området innehar arter, naturtyper eller en økologi som gjør at en fradeling ikke kan godkjennes. Omsøkte areal er av mindre størrelse, og utgjør en eksisterende boligeiendoms gårdsplass. Foreløpig vurdering etter plan og bygningsloven jf. høringsnotat: Omsøkte areal vil etter deling få status som boligeiendom, jf. at det skal legges til eksisterende boligeiendom som tilleggstomt. Kommunen skal som nevnt vurdere søknaden om dispensasjon i henhold til plan og bygningsloven Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne loven. Det kan settes vilkår for dispensasjon. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer eller lovens bestemmelser om loven når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. I lovkommentarene til pbl 19 2 om dispensasjon er det presisert at det ikke skal være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Arealplaner er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og vedtatt av kommunens høyeste organ. Ut fra hensyn til offentlighet og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjon, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Av kommuneplanens arealdel går det som nevnt fram at omsøkte tomt ligger i LNF 2-område og dermed i et område hvor en skal føre en liberal dispensasjonspraksis ved søknader om boligbygging. Omsøkte areal berører ikke dyrket eller dyrkbar jord, og er som nevnt allerede kategorisert som bebygd ifølge AR 5. Ut fra dette bør ikke omsøkte tiltak komme i vesentlig konflikt med bestemmelsene i gjeldende arealplan. Eksisterende boligeiendom er på ca. 3,6 dekar i dag. Med et tilleggsareal på ca. 700 kvm vil boligeiendommen få økt areal. Selv om boligeiendommen vil bli relativt stor, dreier det seg her om et tilleggsareal som allerede er tatt i bruk som boligeiendommens gårdsplass/hage, og en ønsker å få formalitetene på plass mht eierskap av arealet. Fordelene ved å gi dispensasjon synes i denne saken å være større enn ulempene etter en samlet vurdering, og det bør således ligge til rette for at det kan gis dispensasjon for omsøkte deling. Da en vurderer å gi dispensasjon for omsøkte deling i denne saken, ble den sendt til Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune for uttalelse. Da adkomst er knyttet til eksisterende boligeiendom som parsellen skal legges inntil, er ikke saken sendt Statens Vegvesen Region Øst. Frist for uttalelse ble satt til torsdag 9. oktober Oppland fylkeskommune har gitt uttalelse i epost av , og Fylkesmannen i Oppland har gitt uttalelse i brev datert

86 Høringsuttalelser: Fylkeskommunen skriver i sin epost at arealet som søkes fradelt er justering for å tilpasse til den faktiske bruken av arealet og avgrenses av oppsatt gjerde mot gårdsplass og garasje. Med tilleggsarealet blir boligtomten på ca. 4,3 dekar. De skriver at kommunen redegjør godt for saken og vurderer at fordelene er større enn ulempene ved å gi dispensasjon til tiltaket. Kulturarvenheten har sett på saken og har ikke merknader til fradelingen. Fylkeskommunen viser til kommunens vurdering, og de vil ikke motsette seg at kommunen gir dispensasjon i denne saken. Fylkesmannen skriver i sitt brev at de ønsker å påpeke den uheldige praksisen ved trinnvise utvidelser av arealer til boligformål på bekostning av LNF-areal. I et landlig område med en opprinnelig tomtestørrelse på romslige 3,6 dekar bør det i utgangspunktet være tilstrekkelig plass til både parkeringsplass og garasje. Fylkesmannen syns det er beklagelig at uklare tolkninger av vedtatte planer og eiendomsgrenser, fører til dispensasjonssaker hvor behovet er økt areal til boligformål på bekostning av LNF-areal. Fylkesmannen har ellers ingen miljøvernfaglige merknader til saken. Med bakgrunn i at formålet med dispensasjonen er å ordne formaliteter knyttet til arealer som allerede er omdisponert, er det i dette tilfellet deres vurdering at fordelene anses å være større enn ulempene. Fylkesmannen vil derfor ikke motsette seg at det blir gitt dispensasjon til fradeling. Vurdering: Det vises til vurdering av omsøkt tiltak i høringsnotatet av , samt til uttalelsene fra Fylkesmannen og fylkeskommunen. En tar uttalelsene til etterretning, og rådmannen deler Fylkesmannens syn på at det er uheldig å trinnvis utvide arealer til boligformål på bekostning av LNF områder. Som Fylkesmannen også har påpekt, er boligeiendommen gnr. 104 bnr. 23 relativt romslig fra før. Til dette kan det kommenteres at mange av dispensasjonssøknadene kommunen mottar der det er snakk om fradeling av tilleggsareal, dreier det seg om gamle avtaler om disponering av areal, og at arealet allerede er tatt i bruk til det formålet partene har blitt enige om lang tid tilbake. Selv om slike saker skal og må gjennomgå samme vurdering i henhold til bestemmelsene om dispensasjon og i særlover som andre dispensasjonssaker, kan det synes noe enklere å styre arealbruken i de tilfelle der omsøkte arealer ikke er bebygd eller tatt i bruk enda. I de tilfellene bør en ha en bedre styring på størrelsen på tilleggsarealet og i større grad kunne legge vekt på faktisk behov for tilleggsareal sett i forhold til type areal som må omdisponeres. Justert oversikt over arealene til landbrukseiendommen i forhold til arealene som lå til grunn i høringsnotatet påvirker ikke vurderingen av dispensasjonssøknaden. En opplyste allerede i høringsnotatet at søkers eiendommer besto av flere eiendommer enn den som ble lagt til grunn i dette notatet. Oppsummering: Rådmannen mener at dispensasjon for fradeling av omsøkt parsell kan godkjennes da den neppe vil bli til vesentlig ulempe for drift av landbrukseiendommen siden det dreier seg om et areal som i praksis er en del av boligeiendommen gnr. 104 bnr. 23 allerede, og siden formålet med dispensasjonen er å ordne formaliteter knyttet til arealer som allerede er omdisponert. Verken Fylkesmannen eller Oppland fylkeskommune vil motsette seg at kommunen gir dispensasjon i denne saken.

87 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: 1. I medhold av plan og bygningsloven 19 2 og 26 1 og jordloven 12 gir med dette Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk tillatelse til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av ca. 0,7 dekar delvis bebygd areal fra eiendommen gnr. 104 bnr. 2 m. fl. i Nordre Land til formål tilleggstomt til boligeiendommen gnr. 104 bnr. 23 i henhold til søknad av på følgende vilkår: a. Fradelingen må ikke være til hinder for landbruksdriften på eiendommen. b. Parsellen må sammenføyes med gnr. 104 bnr. 23. Begrunnelse for vedtaket: Dispensasjon for fradeling av omsøkt parsell kan godkjennes da den neppe vil bli til vesentlig ulempe for drift av landbrukseiendommen siden det dreier seg om et areal som i praksis er en del av boligeiendommen gnr. 104 bnr. 23 allerede, og siden formålet med dispensasjonen er å ordne formaliteter knyttet til arealer som allerede er omdisponert. Verken Fylkesmannen eller Oppland fylkeskommune vil motsette seg at kommunen gir dispensasjon i denne saken. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den 5. november 2014 Jarle Snekkestad rådmann Merete Glorvigen

88 11119 NORDRE LAPLI KOMMUPE Eiendom: 1-1j.haver/Fester: Dato:11/ Sign: SITUASJONSKART Gnr:104 1Bnr:23 Fnr:0 Snr:0 Adresse:Snertingdalsvegen 3265,2881AUST-TORPA Målestokk 1: /7 ( 104/23 / \ k" / / N \ / N / \ / 1 \.71 / / T / / 16, 105/1 105/5.\\L \ \ 50mv7V et tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer som 1forbindelse med prosjektering/anleggsarbeld må undersøkes nærmere.

89 Lnr.: 19728/14 Arkivsaksnr.: 14/2269 Arkivnøkkel.: GNR. 130/1 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Marit W. Mæhlum Lier, Jevnakerv. 223, 2870 Dokka Kari Aske, Jevnakerv. 206, 2870 Dokka Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 Lillehammer Oppland fylkeskommune, Postboks 988, 2626 Lillehammer GNR. 130 BNR. 1 I NORDRE LAND. SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR FRADELING AV 290 KVM UBEBYGD AREAL FRA EIENDOMMEN GNR. 130 BNR. 1 I NORDRE LAND TIL FORMÅL TILLEGGSTOMT TIL BOLIGEIENDOMMEN GNR. 130 BNR. 17 I NORDRE LAND Sammendrag: Marit W. Mæhlum Lier har i søknad (udatert) journalført den søkt om deling av 290 kvm fra eiendommen gnr. 130 bnr. 1 i Nordre Land til formål tilleggstomt til boligeiendommen gnr. 130 bnr. 17 i Nordre Land. I epost av bekreftes det også av søker at det er søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til boligformål, og det opplyses at omsøkte areal i dag er skogareal, avhogd for 3-4 år siden. Arealet skal brukes til utvidelse av gårdsplass. Saken ble sendt til Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland for uttalelse. Fylkeskommunen hadde ingen merknader. Fylkesmannen ga uttrykk for å være i tvil om hvorvidt dispensasjonssøknaden var godt nok begrunnet, og de påpekte faren for presedens. Videre bemerket de at kommunen måtte foreta vurdering av omsøkt fradeling etter jordloven 9 før det eventuelt ble gitt delingssamtykke etter jordloven 12. De har også ønsket å få vedtaket tilsendt så snart det er klart. En har tatt uttalelsene til etterretning, og tiltaket er vurdert etter jordloven 9 (omdisponering). Rådmannen mener at fradeling av omsøkt parsell kan godkjennes da det dreier seg om et lite trekantformet areal beliggende mellom to tomter, og siden fradelingen vil ha små drifts og miljømessige konsekvenser for landbrukseiendommen. Omsøkte areal utgjør i praksis en del av boligeiendommen den skal legges inntil allerede, og det er ut fra arronderingsmessige forhold mindre egnet til nydyrking. Verken Oppland fylkeskommune eller Fylkesmannen vil motsette seg at det blir gitt dispensasjon i dette tilfellet. Vedlegg: Kartutsnitt som fulgte søknaden

90 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Uttalelse Dispensasjon Fradeling av 290 m2 fra gnr. 130, bnr. 1 til tilleggstomt på boligeiendom gnr. 130, bnr. 17 Nordre Land kommune. Brev datert fra Fylkesmannen Uttalelse fra Oppland fylkeskommune til høring av søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for fradeling av 290 kvm ubebygd areal fra eiendommen gnr 130 bnr 1 til formål tilleggstomt til boligeiendommen gnr 130 bnr 17 i Nordre Land kommune. Epost sendt fra Oppland fylkeskommune Høringsnotat datert fra Nordre Land kommune Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til boligformål. Epost sendt fra Roy Atle Lier Brev datert fra Nordre Land kommune vedr. søknad om deling Søknad om deling journalført i kommunen Saksopplysninger: Marit W. Mæhlum Lier har i søknad (udatert) journalført den søkt om deling av 290 kvm fra eiendommen gnr. 130 bnr. 1 i Nordre Land til formål tilleggstomt til boligeiendommen gnr. 130 bnr. 17 i Nordre Land. I epost av bekreftes det også av søker at det er søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til boligformål, og det opplyses at omsøkte areal i dag er skogareal, avhogd for 3-4 år siden. Arealet skal brukes til utvidelse av gårdsplass. Marit W. Mæhlum Lier eier landbrukseiendommene gnr. 124 bnr. 5, gnr. 124 bnr. 13, gnr. 130 bnr. 1 og gnr. 133 bnr. 6 i Nordre Land. Gnr. 133 bnr. 6 eier hun sammen med Else Marie Mæhlum. Gnr. 124 bnr. 5 m. fl. består ifølge arealressurskartet (AR 5) av totalt 1767,2 dekar hvorav 221,4 dekar er fulldyrket jord, 0,3 dekar er innmarksbeite og 1357,2 dekar produktiv skog. Eiendommen gnr. 133 bnr. 6 utgjør totalt ca. 78,5 dekar og ligger i Dokkadeltaet. Av dette arealet utgjør ifølge AR 5 dyrket jord ca. 9,7 dekar og produktiv skog av høg bonitet ca. 64,2 dekar. Boligeiendommen gnr. 130 bnr. 17 som omsøkte areal er tenkt lagt inntil er på 1570 kvm i dag. Omsøkt areal sett i forhold til boligeiendommen den er tenkt lagt inntil:

91 Den omsøkte parsellen ligger i kommuneplanens arealdel innenfor LNF 1 område hvor det er forbud mot ny eller vesentlig utvidelse av eksisterende bolig -, ervervs og fritidsbebyggelse (søknadspliktige tiltak), men der byggevirksomhet tilknyttet stedegen næring er tillatt. Del av parsellen regnes som bebygd areal ut fra AR 5. Garasjen på boligeiendommen gnr. 130 bnr. 17 står helt på grensa til omsøkt areal. For øvrig ser en av kartet at del av omsøkt areal allerede utgjør del av boligeiendommens gårdsplass. Det omsøkte arealet vil ifølge arealbruken som framgår av plan for området få endret arealbruk dersom deling tillates, siden formålet etter deling vil være bolig. I dag er arealbruken for parsellen landbruk jf. LNF-formålet for området eiendommen ligger i, selv om en del av den ifølge AR 5 er kategorisert som bebygd. Det er søkt om dispensasjon, og før søknaden om deling kan behandles må det tas stilling til om det kan gis tillatelse til å dispensere fra plan jf. plan og bygningsloven Dersom kommunen er positiv til å dispensere fra kommuneplanen når det gjelder omsøkte tiltak, må det foretas vurdering etter jordloven 12 (deling). Tiltaket berører ifølge AR 5 ikke dyrket eller dyrkbar mark. Søknaden blir derfor ikke å behandle etter jordloven 9 (omdisponering). Deling av eiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk må godkjennes av departementet. Foreløpig vurdering etter jordloven jf. høringsnotat: Fra trådte ny delingsbestemmelse i jordloven i kraft. 12 Deling lyder: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige.

92 Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. Rundskriv M 1/2013 Omdisponering og deling Lov om jord (jordlova) 12. mai 1995 nr 23 9 og 12 angir bestemmelser om hvordan deling av landbrukseiendom skal vurderes. Det er kun jordloven 12 som er endret. De nye reglene gir økt handlingsrom til kommunen, og de skal gjøre det enklere å dele fra dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Utgangspunktet i første ledd er som ved gammel delingsbestemmelse at en ikke kan dele en eiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk uten departementets samtykke. Hensikten med endringene som kom i fjor er å flytte oppmerksomheten bort fra forbud. Utgangspunktet for bestemmelsen om deling skal være at deling skal tillates dersom det ikke går ut over de interessene bestemmelsen skal verne om. Annet ledd er nytt og gjelder forholdet mellom bestemmelsen om omdisponering ( 9) og bestemmelsen om deling ( 12). Regelen lovfester gjeldende praksis når det gjelder rekkefølgen ved behandling av søknad etter de to bestemmelsene. Nytt tredje ledd åpner for en friere tilnærming da forvaltningen ikke lenger trenger å vurdere lovbestemte vilkår for å gi samtykke, jf. at fradeling etter jordloven 12 tidligere kun var mulig dersom «samfunnsinteresser av stor vekt» talte for det, eller deling var «forsvarlig ut

93 fra eiendommens avkastningsevne». Den friere tilnærmingsmåten og synliggjøringen av sentrale elementer i formålsbestemmelsen går fram av tredje ledd. Fjerde ledd er nytt og kommer til anvendelse dersom det ikke kan gis samtykke etter tredje ledd. Hensynet til bosettingen kan gi grunnlag for å gi samtykke etter fjerde ledd. Det er ikke gjort endringer i reglene i femte til åttende ledd. Niende ledd er nytt og gir hjemmel til å gi forskrift og gjelder fradeling av mindre areal i forbindelse med grensejustering etter matrikkelloven. Bestemmelsen om deling i jordloven har nær sammenheng med lovens formål som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere, og disse viktige nasjonale målene er ført videre i den nye bestemmelsen om deling. Omsøkte fradeling vil ikke bli til vesentlig ulempe for drift av landbrukseiendommen siden det dreier seg om et areal på ca. 0,290 dekar og i praksis er en del av boligeiendommen allerede. Omsøkte tiltak vil således kunne forsvares ut fra jordloven 12 tredje ledd jf. samfunnsutviklingen og vern av arealressursene i området. Foreløpig vurdering etter naturmangfoldloven jf. høringsnotat: I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd og ved forvaltning av fast eiendom. En er ikke kjent med at det omsøkte området innehar arter, naturtyper eller en økologi som gjør at en fradeling ikke kan godkjennes. Omsøkte areal er av mindre størrelse, er avhogd og grenser inntil boligeiendom og skogareal som er hogd. Foreløpig vurdering etter plan og bygningsloven jf. høringsnotat: Omsøkte areal vil etter deling få status som boligeiendom, jf. at det skal legges til eksisterende boligeiendom som tilleggstomt. Kommunen skal som nevnt vurdere søknaden om dispensasjon i henhold til plan og bygningsloven Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne loven. Det kan settes vilkår for dispensasjon. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer eller lovens bestemmelser om loven når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. I lovkommentarene til pbl 19 2 om dispensasjon er det presisert at det ikke skal være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Arealplaner er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og vedtatt av kommunens høyeste organ. Ut fra hensyn til offentlighet og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av

94 betydning ikke skjer ved dispensasjon, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Av kommuneplanens arealdel går det som nevnt fram at omsøkte tomt ligger i LNF 1-område og dermed utenfor område hvor en skal føre en liberal dispensasjonspraksis ved søknader om boligbygging. Omsøkte areal berører ikke dyrket eller dyrkbar jord, og er som nevnt allerede delvis kategorisert som bebygd ifølge AR 5. Ut fra dette bør ikke omsøkte tiltak komme i vesentlig konflikt med bestemmelsene i gjeldende arealplan. Eksisterende boligeiendom er på ca. 1,57 dekar i dag. Med et tilleggsareal på ca. 290 kvm vil boligeiendommen få økt areal, men likevel vil ikke boligeiendommen bli større enn det som må antas å være en rimelig tomtestørrelse på boligeiendommer i spredt bebyggelse i dag. Fordelene ved å gi dispensasjon synes i denne saken å være større enn ulempene etter en samlet vurdering, og det bør således ligge til rette for at det kan gis dispensasjon for omsøkte deling. Da en vurderte å gi dispensasjon for omsøkte deling i denne saken, ble den sendt til Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune for uttalelse. Da adkomst er knyttet til eksisterende boligeiendom som parsellen skal legges inntil, ble ikke saken sendt Statens Vegvesen Region Øst. Frist for uttalelse var satt til onsdag 24. september Høringsuttalelser: Oppland fylkeskommune har avgitt høringsuttalelse i epost av , og Fylkesmannen i brev av Fylkeskommunen skriver i sin uttalelse at arealet som søkes fradelt er et avskoget areal og skal legges til boligtomt som i dag er på 1570 m2. De skriver at kommunen redegjør godt for saken og vurderer at fordelene er større enn ulempene ved å gi dispensasjon for tiltaket. Kulturarvenheten har sett på saken og har ikke merknader til fradelingen. Oppland fylkeskommune viser til kommunens vurdering, og de vil ikke motsette seg at kommunen gir dispensasjon i denne saken. Fylkesmannen viser i sin uttalelse til at området er avsatt til LNF 1-formål, hvor det er bestemmelse om en liberal praksis ved fradeling til boligformål. I dette tilfellet er boligen bygget, og en fradeling vil ikke øke bosettingen i området. Tomtestørrelsen på 1570 m2 burde være tilstrekkelig så nær sentrum, men de ser at tomten har en uheldig utforming som vanskeliggjør landbruksdrifta. Omsøkte deling kan derfor aksepteres ut fra størrelse og arronderingsmessige forhold. Fylkesmannen vil likevel bemerke at det er flere tomter i samme området med nokså tilfeldig utforming. Dersom det er ønskelig med flere boliger i området, burde en reguleringsplan kunne gitt en bedre utnyttelse av arealet. Krav om reguleringsplan og effektiv arealutnyttelse vil være med på å legge mindre press på landbruksområdene i nærheten. Tilfeldig utlegging av flere spredte tomter i et LNF-område gir en svært dårlig arealutnyttelse, noe som på sikt splitter opp større LNF-områder, og dette kan på sikt sette landbruksformålet til side. Fylkesmannen skriver videre at gnr. 130 bnr. 17 i utgangspunktet hadde god plass til bolig og garasje. Garasjens plassering i nabogrensa kan ikke være en grunn for utvidelsen av tomten. Ifølge plan og bygningsloven 19 1 er det krav om god begrunnelse for dispensasjon. Fylkesmannen ber kommunen om sterkt å vurdere om dette kan skape presedens for liknende tilfeller. Videre viser Fylkesmannen til at omsøkt areal ifølge kartdata fra Innlandsgis er en del av et større sammenhengende område med dyrkbar jord. Kommunen må derfor vurdere delingen etter jordloven 9, før det kan gjøres vedtak etter jordloven 12. Det er ikke påregnelig med drifts og miljømessige

95 ulemper i form av lukt, støv og støy så lenge dyrkbar jord ikke er dyrket. De forutsetter at kommunen gjør vedtak om omdisponering av dyrkbar mark før det ev. fattes vedtak om deling, jf. jordloven 9 og 12. Fylkesmannen viser til at der er mange liknende «kiler» rundt tomtene i nærheten, så de forutsetter at kommunen vurderer faren for presedens og framtidig styring av arealpolitikken i området. Fylkesmannen konkluderer med at de etter en samlet vurdering ikke vil motsette seg at det blir gitt dispensasjon i dette tilfellet. De ber likevel om å få tilsendt vedtaket så snart det er fattet. Vurdering: Det vises til foreløpig vurdering av omsøkte tiltak som ble gjort i høringsnotatet, og til uttalelsene fra Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland. Oppland fylkeskommune ved kulturarvenheten har som nevnt ingen merknader til fradelingen, og vil ikke motsette seg at kommunen gir dispensasjon. Fylkesmannen vil heller ikke motsette seg at det blir gitt dispensasjon i dette tilfellet, men de har kommet med flere momenter i sin uttalelse som bør kommenteres. Søknader om dispensasjon for fradeling av så vidt små arealer blir som oftest behandlet delegert. Siden Fylkesmannen her ut fra flere momenter har uttrykt skepsis til omsøkte tiltak og ønsker kopi av vedtaket, har en valgt å legge saken fram for politisk behandling. Kommentarer til Fylkesmannens uttalelse: Omsøkte areal ligger som nevnt i kommuneplanens arealdel i LNF 1-område. Fylkesmannen har kommentert at det i dette området er bestemmelse om liberal praksis ved fradeling til boligformål. Dette er ikke riktig. Det er LNF 2-områdene som har bestemmelse om liberal dispensasjonspraksis ved søknader om boligbygging. I LNF 1-områdene er det forbud mot ny eller vesentlig utvidelse av eksisterende bolig -, ervervs og fritidsbebyggelse (søknadspliktige tiltak), men der byggevirksomhet tilknyttet stedegen næring er tillatt. Dette gikk også fram av høringsnotatet som ble sendt fra kommunen. Således skal det i området den omsøkte parsellen ligger i være streng dispensasjonspraksis for tiltak som ikke gjelder stedegen næring, dvs. jord eller skogbruk. En har likevel vurdert å tillate dispensasjon for omsøkte fradeling i denne saken siden arealet er svært begrenset av størrelse og delvis utgjør en del av boligeiendommen allerede, noe flyfoto og arealressurkartet (AR 5) viser, blant annet på kartutsnittet nedenfor. For øvrig følger rådmannen Fylkesmannen på at en boligtomt på 1570 kvm bør være tilstrekkelig så nær sentrum, og en fradeling av omsøkte tomt vil heller ikke øke bosettingen i området. Fylkesmannen peker på at dersom det er ønskelig med flere boliger i området burde en reguleringsplan kunne gitt en bedre utnyttelse av arealet, da tilfeldig utlegging av flere spredte tomter i et LNF-område gir en svært dårlig arealutnyttelse, som på sikt splitter opp større LNF-områder. Til dette er å kommentere at en ikke er kjent med at det er ønsket flere boligtomter i dette området. Det er kun søkt om et mindre tilleggsareal til en eksisterende boligeiendom. Vedrørende Fylkesmannens bemerkning om fare for presedens, mener rådmannen at en fare for at denne saken skal medføre presedens er liten. Hver sak blir vurdert for seg. For øvrig er rådmannen også av den oppfatning at en søknad om dispensasjon krever god begrunnelse jf.

96 plan og bygningsloven 19 1, og at en kan stille spørsmål ved om det faktum at garasjen står på nabogrensa er grunn for søknad om utvidelse av tomten som i utgangspunktet burde være stor nok. Som Fylkesmannen selv har påpekt, kan omsøkte deling likevel aksepteres ut fra størrelse og arronderingsmessige forhold. Videre har Fylkesmannen bemerket at kommunen må vurdere delingen etter jordloven 9 før det kan gjøres vedtak etter jordloven 12, da kartdata fra Innlandsgis viser at omsøkt areal utgjør del av et større, sammenhengende område med dyrkbar jord. En ser at det burde vært foretatt vurdering etter jordloven 9 (omdisponering), selv om omsøkte areal er av begrenset størrelse, og AR 5 ikke viste dyrkbar jord, derimot bebygd areal. Kartlaget for dyrkbar jord ble ikke satt på ved første vurdering, men vurdering etter jordloven 9 følger nedenfor. Vurdering av omsøkte tiltak i forhold til jordloven 9 (omdisponering): Av jordloven 9 går det fram at dyrket jord ikke må brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon, og dyrkbar jord må ikke disponeres slik at den ikke vil egne seg til jordbruksproduksjon i framtida. Formålet med omdisponeringsforbudet er å verne produktive arealer og jordsmonnet. «Særlege høve» må foreligge for å gi samtykke til omdisponering. Søknaden kan avslås selv om det foreligger «særlege høve». Det skal foretas en samlet vurdering av forholdene, der det kan tas hensyn til godkjente planer etter plan og bygningsloven, drifts og miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet omdisponering vil gi. Kartutsnitt som viser arealressurskart (AR 5) med dyrkingsjord: Skravert areal utgjør dyrkingsjord. Vurdering av tiltaket etter jordloven 9 (omdisponering):

97 Når det gjelder hensynet til godkjente planer etter plan og bygningsloven sier rundskriv M 1/2013 at i tettstednære områder bør bruken av arealene som hovedregel reguleres av plan og bygningsloven. Det innebærer at dersom et område er regulert til landbruk så er det i seg selv et moment av stor vekt mot at arealene skal nyttes til andre formål. I dette tilfelle er det snakk om å dispensere fra LNF formålet i kommuneplanen siden tiltakets formål er i strid med arealbruken for området. I forbindelse med vurdering av dispensasjon har det blitt vurdert om hensynene til bestemmelsen om LNF vil bli vesentlig tilsidesatt for omsøkte areal. Når det gjelder hensynet til drifts og miljømessige ulemper for landbruket i området går det av nevnte rundskriv fram at formålet med omdisponeringsforbudet er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Bestemmelsen tar sikte på å bidra til å nå det grunnleggende formålet for jordvernet som er å sikre matproduserende areal. Fradeling av omsøkt tomt til formål tilleggstomt til boligeiendom vil berøre del av et større sammenhengende område som kan dyrkes. Arealet er imidlertid svært begrenset i størrelse, og siden det utgjør en trekant er det et spørsmål om hvor reelt det ville være å dyrke opp areal helt inntil tomtegrensa til den bebygde boligeiendommen og den ubebygde tomta som ligger mot sør. Omdisponering av dyrkbar jord til formål tilleggstomt til boligeiendom vil således neppe innebære drifts og miljømessige ulemper av nevneverdig omfang for landbruket i området. Når det gjelder hensynet til kulturlandskapet, omfatter begrepet både areal i drift og areal preget av tidligere jordbruk, for eksempel slåtte og beitemark. En kan ikke se at omsøkte tiltak vil berøre kulturlandskapet i særlig grad, og kulturminnemyndighetene har heller ikke merknader til tiltaket ut fra hensynet til kulturminner. Når det gjelder hensynet til det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi, er det tiltak som har verdi for allmennheten eller en større gruppe personer som går inn under bestemmelsen. Forskjellige samfunnsinteresser kan komme i motstrid med hverandre. Bosettingshensyn er en samfunnsinteresse som vil kunne spille inn i denne vurderingen. Da det dreier seg om et mindre tilleggsareal til en eksisterende boligeiendom i denne saken vil ikke bosettingshensynet spille vesentlig inn. Når det gjelder vurdering av om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon, vil ikke dette være tilfelle for dette arealet dersom det blir bebygd. Det er for øvrig ikke jordbruksproduksjon der fra før. Når det gjelder andre momenter «mellom anna» - dreier dette seg om hensyn loven skal fremme, som f eks miljøforsvarlig forvaltning og ikke godkjente planer. Det pågår arbeid med ny kommuneplan, men en ser ikke for seg at arealbruken for området vil endre seg nevneverdig fra eksisterende plan. Da omsøkte areal er så vidt begrenset, og ikke egner seg spesielt godt til ev. nydyrking ut fra arronderingsmessige forhold, mener rådmannen at det kan gis samtykke til omdisponering for omsøkte deling i denne saken. Oppsummering: Rådmannen mener at fradeling av omsøkt parsell kan godkjennes da det dreier seg om et lite trekantformet areal beliggende mellom to tomter, og siden fradelingen vil ha små drifts og miljømessige konsekvenser for landbrukseiendommen det skal deles fra. Omsøkte areal

98 utgjør i praksis en del av boligeiendommen den skal legges inntil allerede, og det er ut fra arronderingsmessige forhold mindre egnet til nydyrking. Verken Oppland fylkeskommune eller Fylkesmannen vil motsette seg at det blir gitt dispensasjon i dette tilfellet. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: 1. I medhold av plan og bygningsloven 19 2 og 26 1 og jordloven 9 og 12 gir med dette Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk tillatelse til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av inntil 290 kvm dekar ubebygd, dyrkbart areal fra eiendommen gnr. 130 bnr. 1 i Nordre Land til formål tilleggstomt til boligeiendommen gnr. 130 bnr. 17 i henhold til søknad journalført og epost av på følgende vilkår: a. Fradelingen må ikke være til hinder for landbruksdriften på eiendommen. b. Parsellen må sammenføyes med gnr. 130 bnr. 17. Begrunnelse for vedtaket: Fradeling av omsøkt parsell kan godkjennes da det dreier seg om et lite trekantformet areal beliggende mellom to tomter, og siden fradelingen vil ha små drifts og miljømessige konsekvenser for landbrukseiendommen. Omsøkte areal utgjør i praksis en del av boligeiendommen den skal legges inntil allerede, og det er ut fra arronderingsmessige forhold mindre egnet til nydyrking. Verken Oppland fylkeskommune eller Fylkesmannen vil motsette seg at det blir gitt dispensasjon i dette tilfellet. Vedtak kan påklages i medhold av Forvaltningslovens Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt vedtaket er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad rådmann Merete Glorvigen

99 Lnr.: 19556/14 Arkivsaksnr.: 14/2329 Arkivnøkkel.: GNR. 87/170 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Birgitte Jensen og Reidar Otto Ullevålseter jr., Nordmarka 897, 0890 Oslo Fylkesmannen i Oppland, Pb. 987, 2626 Lillehammer GNR. 87 BNR. 170 I NORDRE LAND. KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG PÅ SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV HYTTETOMTA GNR. 87 BNR Sammendrag: Birgitte Jensen og Reidar Otto Ullevålseter jr. ervervet hyttetomta gnr. 87 bnr. 170 den Eiendommen ligger i reguleringsplan for R 3 Klevmoseterhøgda. Ervervet var konsesjonsfritt, betinget av at tomta ble bebygd innen fem år, jf. konsesjonsloven 4 annet ledd. Da eiendommen gnr. 87 bnr. 170 ikke var registrert bebygd innen fem år etter ervervet, var ikke vilkåret for konsesjonsfritt erverv oppfylt. Søkerne ble derfor tilskrevet om dette, og gjort oppmerksom på at tomta snarlig måtte bebygges eller videreselges, ev. at det ble søkt om konsesjon. Det ble søkt om konsesjon den Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk behandlet konsesjonssøknaden vedr. erverv av gnr. 87 bnr. 170 den Det ble ikke gitt konsesjon, og avslaget ble begrunnet med at det ikke forelå konkrete planer om framtidig bygging av tomta, selv om søkernes planer for bruk av eiendommen var fritidsformål. Søkernes formål med ervervet var dermed ikke i samsvar med konsesjonslovens formål. Birgitte Jensen og Reidar Otto Ullevålseter jr. påklaget vedtaket den der de ber om å få utsatt frist for bygging i tre år. Om tre år vil deres eldste datter være fylt 18 år og kan reise hytte selv. Rådmannen kan ikke se at klagens momenter tilfører saken opplysninger som gjør at Hovedutvalgets vedtak av bør endres. Det tilrås at dette vedtaket opprettholdes og at saken sendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse i klagesaken. Vedlegg: Klage datert Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sitt vedtak av i sak 67/14 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om konsesjon på erverv av gnr. 87 bnr. 170 i Nordre Land, datert Brev fra kommunen datert

100 Saksopplysninger: Bakgrunn: Birgitte Jensen og Reidar Otto Ullevålseter jr. ervervet hyttetomta gnr. 87 bnr. 170 den Eiendommen ligger i reguleringsplan for R 3 Klevmoseterhøgda. Ervervet var konsesjonsfritt, betinget av at tomta ble bebygd innen fem år, jf. konsesjonsloven 4 annet ledd. Da eiendommen gnr. 87 bnr. 170 ikke var registrert bebygd innen fem år etter ervervet, var ikke vilkåret for konsesjonsfritt erverv oppfylt. Søkerne ble derfor tilskrevet om dette, og gjort oppmerksom på at tomta snarlig måtte bebygges eller videreselges, ev. at det ble søkt om konsesjon. Det ble søkt om konsesjon den Den ene søkeren, Birgitte Jensen, eier også hyttetomta gnr. 87 bnr. 82 som grenser inntil gnr. 87 bnr Gnr. 87 bnr. 82 er bebygd, mens gnr. 87 bnr. 170 ikke er registrert med noe bygg. Søkernes planer for bruk av eiendommen var oppgitt til å være fritidsformål, men ut fra opplysninger gitt i konsesjonssøknaden kunne planer om framtidig bebyggelse synes langt fram i tid, om ikke uklare. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk behandlet konsesjonssøknaden vedr. erverv av gnr. 87 bnr. 170 den Behandling/vedtak i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk den : Behandling: Innstillingen vedtatt med 7 mot 1 stemme. Vedtak: I medhold av konsesjonsloven 2 gir med dette Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk ikke Birgitte Jensen og Reidar Otto jr. Ullevålseter konsesjon på erverv av hyttetomta gnr. 87 bnr. 170 i Nordre Land kommune. Begrunnelse: Søkernes planer for bruk av eiendommen er fritidsformål, men det foreligger ikke konkrete planer om framtidig bebyggelse av tomta. Søkernes formål med ervervet av tomta er således ikke i samsvar med konsesjonslovens formål. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. Klage: Birgitte Jensen og Reidar Otto Ullevålseter jr. har påklaget vedtaket i brev av

101 De opplyser at de dessverre ikke hadde oppfattet at tomta måtte bebygges innen fem år fra kjøpsdato da de kjøpte den, men de forstår nå at det må skje snarest. De trenger noe tid til å områ seg da dette kom noe brått på dem. Det er ikke noen aktuell problemstilling for dem å selge tomta, men de trenger tid til å finne egnet hytte å bygge. Denne må være tilpasset tomt, deres behov og økonomi. De ber derfor om å få utsatt fristen for bygging i 3 år. Om 3 år vil også deres eldste datter være fylt 18 år og kan da reise hytta selv. De har hele tida hatt til hensikt å bebygge tomta med en hytte til sine barn, så de senere kan arve hver sin hytte. Birgitte har tilbrakt mange ferier siden 1973 på nabohytta som hennes foreldre fikk bygget. Dette er positive minner som de har formidlet videre til sine barn. Vurdering: Rett utskrift av vedtaket er datert den , og klagen er datert den og journalført i kommunen den Klagen er således innkommet i rett tid til å bli realitetsbehandlet. Kommentarer til klagens innhold: Om informasjon om krav om bygging innen fem år: Jensen og Ullevålseter opplyser at de ikke oppfattet at tomta måtte bebygges innen fem år fra kjøpsdato. Til dette kan det kommenteres at søkerne ved kjøp av tomta burde være klar over bestemmelsene i reguleringsplanen som tomta er en del av, jf. punkt nr. 7 i kjøpekontrakten av der det vises til reguleringsplan med bestemmelser for hytteområdet. Siden de ervervet tomta må en gå ut fra at de visste at den var regulert med tanke på framtid hyttebebyggelse på den. I skjema for egenerklæring om konsesjonsfrihet gikk dessuten denne opplysningen fram, dvs. at konsesjonsfriheten var betinget av at tomta ble bebygget innen fem år. Om behov for utsatt frist for bygging: Søkerne har som nevnt opplyst at det ikke er noen aktuell problemstilling for dem å selge tomta, og at de trenger tid til å finne en egnet hytte. De har søkt om å få utsatt fristen i tre år og viser til at da er også datteren deres 18 år og kan reise hytte selv. En har forståelse for at søkerne ønsker utsatt frist for å kunne bygge hytte ut fra opplysningene de har gitt, men rådmannen mener at søkerne burde ha vært klar over at tomta skulle vært bebygd innen fem år. Oppsummering: Rådmannen kan ikke se at klagens momenter tilfører saken opplysninger som gjør at Hovedutvalgets vedtak av bør endres. Det tilrås at dette vedtaket opprettholdes og at saken sendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse i klagesaken. Administrasjonens innstilling:

102 Rådmannen vil råde Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk opprettholder sitt vedtak i sak 67/14 av , og gir ikke Birgitte Jensen og Reidar Otto Ullevålseter jr. konsesjon på erverv av hyttetomta gnr. 87 bnr Klagen er ikke tatt til følge, og saken sendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad rådmann Merete Glorvigen

103 Birgitte Jensen,s5i.57,y Reidar Otto Ullevålseter. jr. Nordmarka Oslo,r1) /232c-/ Oslo den 25september 2014 Klage på vedtak om avslag på søknad om konsesjon i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk den sak67/14 på tomt gnr. 87 bnr Lnr:17323/14 Arkivsaksnr:14/2329 Arkivnøkkel: GNR.87/170 Vi har dessverre ikke oppfattet at tomten måtte bebygges innen 5år fra kjøpsdato da vi kjøpte tomten. Men vi forstår nå at det må skje snarest. Dette kom noe brått på oss, derfor trenger vi noe tid til å områ oss. Det er ikke noen aktuell problemstilling for oss å selge tomten. Vi trenger tid til å finne en egnet hytte å bygge. Denne må være tilpasset tomt, våre behov og vår økonomi. Derfor ber vi om å få utsatt fristen for bygging i 3 år. Om 3 år vil også vår eldste datter være fylt 18 år og hun kan da reise på hytta selv. Vi har hele tiden hatt til hensikt å bebygge tomten med en hytte til våre barn. Så de senere kan arve hver sin hytte. Birgitte har tilbrakt mange ferier siden 1973 på nabo hytta som hennes foreldre fikk bygget. Dette er positive minner som vi har videre formidlet til våre barn. Med vennlig hilsen (J1, Bi1)gitte Jensen 1 eidar Otto Ullevålseter. jr.

104 NORDRE LAND KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Side 1 av 6 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivkode: GNR. 87/170 Saksnr.: Utvalg Møtedato 67/14 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 17323/14 Arkivsaksnr.: 14/2329 Arkivnøkkel: GNR. 87/170 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Birgitte Jensen, Nordmarkv. 897, 0890 Oslo Reidar Otto Ullevålseter, Åsulvs v. 15, 1430 Ås GNR 87 BNR 170 I NORDRE LAND. SØKNAD OM KONSESJON PGA. AT TOMT IKKE ER BEBYGGET INNEN FEM ÅR, JF. KONSESJONSLOVEN 4 FØRSTE LEDD NR. 2 OG KONSESJONSLOVEN 4 ANNET LEDD Sammendrag: Birgitte Jensen og Reidar Otto Ullevålseter jr. ervervet hyttetomta gnr. 87 bnr. 170 den Eiendommen ligger i reguleringsplan for R 3 Klevmoseterhøgda. Ervervet var konsesjonsfritt, betinget av at tomta ble bebygd innen fem år, jf. konsesjonsloven 4 annet ledd. Da eiendommen gnr. 87 bnr. 170 ikke er registrert bebygd innen fem år etter ervervet, er ikke vilkåret for konsesjonsfritt erverv oppfylt. Søkerne ble derfor tilskrevet om dette, og gjort oppmerksom på at tomta snarlig måtte bebygges eller videreselges, ev. at det ble søkt om konsesjon. Søkerne ble gitt en frist til på å svare, og har søkt om konsesjon i søknad datert Søkernes planer for bruk av eiendommen er til fritidsformål. Den ene søkeren, Birgitte Jensen, eier også hyttetomta gnr. 87 bnr. 82 som grenser inntil gnr. 87 bnr Gnr. 87 bnr. 82 er bebygd, mens gnr. 87 bnr. 170 ikke er registrert med noe bygg. Søkerne har ikke oppgitt når det vil være aktuelt å bebygge tomta gnr. 87 bnr Vil den stå ubebygd i flere år framover, vil ikke det være i samsvar med verken planbestemmelsene eller konsesjonslovens formål. Erververnes planer for bruk av eiendommen er fritidsformål, men ut fra opplysninger som er gitt i konsesjonssøknaden kan planer om framtidig bebyggelse synes langt fram i tid, om ikke uklare. Rådmannen er ut fra dette i tvil om konsesjon bør gis, og anbefaler at konsesjon avslås. Vedlegg: Ingen

105 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Side 2 av 6 Søknad om konsesjon på erverv av gnr. 87 bnr. 170 i Nordre Land, datert , inkl. vedlegg Brev fra kommunen datert Saksopplysninger: Birgitte Jensen og Reidar Otto Ullevålseter jr. ervervet hyttetomta gnr. 87 bnr. 170 den Eiendommen ligger i reguleringsplan for R 3 Klevmoseterhøgda. Ervervet var konsesjonsfritt, betinget av at tomta ble bebygd innen fem år, jf. konsesjonsloven 4 annet ledd. Da eiendommen gnr. 87 bnr. 170 ikke er registrert bebygd innen fem år etter ervervet, er ikke vilkåret for konsesjonsfritt erverv oppfylt. Søkerne ble derfor tilskrevet om dette, og gjort oppmerksom på at tomta snarlig måtte bebygges eller videreselges, ev. at det ble søkt om konsesjon. Søkerne ble gitt en frist til på å svare, og har søkt om konsesjon i søknad datert Søkernes planer for bruk av eiendommen er til fritidsformål. Den ene søkeren, Birgitte Jensen, eier også hyttetomta gnr. 87 bnr. 82 som grenser inntil gnr. 87 bnr Gnr. 87 bnr. 82 er bebygd, mens gnr. 87 bnr. 170 ikke er registrert med noe bygg. Søkerne har gitt tilleggsopplysninger til søknaden. Det opplyses at familien Jensen bygde hytte på tomt gnr. 87 bnr. 82 i 1973, og at hytta senere ble overført til Birgitte Jensen. Hytta ligger fritt med utsyn mot Synnfjellet. Så kom reguleringsplanen med et 10-talls tomter plassert relativt nærme hytta, hvorav en av dem ble plassert tett inntil deres hytte. De spurte grunneier om han kunne flytte denne tomta til et annet område som ble regulert til hyttetomter. Dette ønsket han ikke. Etter at reguleringsplanen ble godkjent, fant de ut at de måtte kjøpe denne tomta. Søkerne har to barn og ønsker at de i framtida skal kunne bygge på denne tomta ved foreldrenes hytte. Disse vil da kunne plassere sin hytte slik at de fortsatt kan se Synnfjellet fra den gamle hytta. De har betalt tilkoplingsavgift for vann og avløp for tomta med kr Det er ikke innlagt vann og avløp eller tilkoplet strøm på den gamle hytta.

106 Side 3 av 6 Hyttetomtas beliggenhet i reguleringsplan for R 3 Klevmoseterhøgda, også sett i forhold til den andre hyttetomta ene søker eier i nærheten: Lovgrunnlaget I saker som gjelder tomter der konsesjonsfriheten er betinget av at tomt blir bebygget innen fem år, gjelder særlig konsesjonsloven 1 (lovens formål), jf. Kap. 1. Formål og virkemidler, konsesjonsloven 4 (unntak på grunnlag av eiendommens karakter) første ledd nr. 1 og 2 samt annet ledd, jf. Kap. 3. Overdragelser som ikke trenger konsesjon, nedsatt konsesjonsgrense mv. og konsesjonsloven 11 (vilkår for konsesjon), jf. Kap. 4. Forhold av betydning for om konsesjon skal gis. Konsesjonsloven 1(lovens formål) lyder: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Konsesjonsloven 4(unntak på grunnlag av eiendommens karakter) lyder: Konsesjon er ikke nødvendig ved erverv av: 1. ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus, dersom tomten ikke er større enn 2 dekar og er godkjent fradelt etter plan- og bygningsloven og jordloven. 2. ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus som ligger i et område som i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er utlagt til bebyggelse og anlegg, og der tomteinndelinger foretatt eller godkjent av bygningsmyndighetene.

107 Side 4 av 6 3. andre ubebygde arealer, dersom de ligger i et område som i reguleringsplan er regulert til annet enn landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, eller som i kommuneplanens arealdel er lagt ut til bebyggelse og anlegg. 4. bebygd eiendom, ikke over 100 dekar, der fulldyrka og overflatedyrka jord ikke er mer enn 25 dekar. Konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 er betinget av at tomten blir bebygd innen 5 år. Konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 3 er betinget av at erververen ikke foretar bruksendring i strid med planen. I områder som er regulert i reguleringsplan, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 4 betinget av at erververen ikke foretar bruksendring i strid med planen. Det samme gjelder når eiendommen i kommuneplanens arealdel er lagt ut til bebyggelse og anlegg eller til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 4 kan settes ut av kraft ved forskrift etter 7 første ledd. Konsesjonsloven 11 (vilkår for konsesjon) lyder: Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Vurdering: Den ene søkeren eier som nevnt den bebygde hytteeiendommen gnr. 87 bnr. 82 som grenser inntil tomta gnr. 87 bnr. 170 som det nå er søkt om konsesjon på. Tomta det er søkt om konsesjon på ble ervervet for ca. 8 år siden. Når det gjelder gnr. 87 bnr. 170, har tomta ikke blitt bebygd innen fem år, og vilkår for konsesjonsfrihet er ikke lenger oppfylt. Derfor måtte søkerne enten snarlig bebygge tomta, videreselge den eller søke om konsesjon. Dette var beskrevet i kommunens brev av Eiendommen ligger som nevnt i en reguleringsplan, og reguleringsformålet for eiendommen er fritidsbebyggelse. Dette innebærer at tomta skal bebygges. Hvis en ser dette arealformålet i sammenheng med konsesjonsloven 1, som blant annet sier at loven har til formål å oppnå slike eier og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov, behov for utbyggingsgrunn og hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser, ser en at konsesjonslovens 1 og planbestemmelsene har sammenfallende formål. Dersom flere tomter som er regulert til fritidsbebyggelse i hytteområder blir liggende ubebygde, som følge av at de erverves som f. eks. tilleggstomter, beslaglegges totalt sett relativt store arealer som igjen vil føre til press på å bygge ut nye arealer. Av søkernes tilleggsopplysninger går det fram at de ervervet tomta fordi den var plassert tett inntil deres hytte, og de ønsket fortsatt å ha fritt utsyn mot Synnfjellet fra hytta. De har opplyst at de har to barn, og at det er ønske om at de i framtiden skal kunne bygge på denne tomta, og da plassere denne hytta slik at de fortsatt ser Synnfjellet fra den gamle hytta.

108 Side 5 av 6 Oppsummering: Søkerne har ikke oppgitt når det vil være aktuelt å bebygge tomta gnr. 87 bnr Vil den stå ubebygd i flere år framover, vil ikke det være i samsvar med verken planbestemmelsene eller konsesjonslovens formål. Erververnes planer for bruk av eiendommen er fritidsformål, men ut fra opplysninger som er gitt i konsesjonssøknaden kan søkernes planer om framtidig bebyggelse synes langt fram i tid, om ikke uklare. Rådmannen er ut fra dette i tvil om konsesjon bør gis, og anbefaler at konsesjon avslås. Investeringer foretatt på tomta gnr. 87 bnr. 170 hva infrastruktur angår må søkerne legge til grunn ved ev. verdsetting og salg av denne. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: I medhold av konsesjonsloven 2 gir med dette Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk ikke Birgitte Jensen og Reidar Otto jr. Ullevålseter konsesjon på erverv av hyttetomta gnr. 87 bnr. 170 i Nordre Land kommune. Begrunnelse: Søkernes planer for bruk av eiendommen er fritidsformål, men det foreligger ikke konkrete planer om framtidig bebyggelse av tomta. Søkernes formål med ervervet av tomta er således ikke i samsvar med konsesjonslovens formål. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den 7. august 2014 Jarle Snekkestad rådmann Merete Glorvigen

109 Side 6 av 6 Behandling/vedtak i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk den sak 67/14 Behandling: Innstillingen vedtatt med 7 mot 1 stemme. Vedtak: I medhold av konsesjonsloven 2 gir med dette Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk ikke Birgitte Jensen og Reidar Otto jr. Ullevålseter konsesjon på erverv av hyttetomta gnr. 87 bnr. 170 i Nordre Land kommune. Begrunnelse: Søkernes planer for bruk av eiendommen er fritidsformål, men det foreligger ikke konkrete planer om framtidig bebyggelse av tomta. Søkernes formål med ervervet av tomta er således ikke i samsvar med konsesjonslovens formål. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. Rett utskrift: 13. november 2014

110 Lnr.: 20131/14 Arkivsaksnr.: 14/3229 Arkivnøkkel.: GNR. 56/11 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Ragnhild S. Thorvaldsen, Høgåsv. 57, 2870 Dokka SBG Byggprosjekt AS v/ Steinar Sæteren, Postboks 184, 2882 Dokka Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 Lillehammer Oppland fylkeskommune, Postboks 988, 2626 Lillehammer GNR. 56 BNR. 11 I NORDRE LAND. SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV TO TOMTER TIL BOLIGFORMÅL Sammendrag: Steinar Sæteren har på vegne av Ragnhild S. Thorvaldsen den søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av to tomter til boligformål fra eiendommen gnr. 56 bnr. 11 i Nordre Land. Fradelingssøknad for tomtene er datert De omsøkte tomtene er ubebygd, og utgjør produktivt skogareal av middels bonitet. Arealet er dyrkbart ifølge opplysninger i kart (AR 5 og Skog og landskap). De utgjør et areal på ca. 4 dekar totalt, og grenser inntil hverandre; de skal etableres mellom boligeiendommen gnr. 56 bnr. 22 og eiendomsgrense mot gnr. 55 bnr. 41. Det er eierens brødre som skal ha tomtene. Det er søkt om utvidet bruk av avkjørsel fra fylkesveg 194 den , og Statens vegvesen har i brev av gitt slik tillatelse, på visse vilkår. Siden det kunne være aktuelt å gi dispensasjon for fradeling av ubebygd areal til boligformål i denne saken, ble den sendt som høringsnotat til Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune. Både Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune har gitt uttalelse. Fylkesmannen frarår at det blir gitt dispensasjon som omsøkt i dette tilfellet pga. arronderingsmessige forhold og tomtestørrelse. Oppland fylkeskommune skriver at hvis kommunen kan vise til at fordelene samlet sett er større enn ulempene ved å gi dispensasjon i denne saken, vil de ikke gå imot et positivt vedtak i saken. De forutsetter at kommunen framsetter et nytt kart før vedtak fattes. Rådmannen mener at det kan gis dispensasjon for fradeling av to tomter til boligformål på eiendommen gnr. 56 bnr. 11 ut fra bosettingshensyn, selv om et alternativ burde vært å fremme saken som innspill til kommuneplanens arealdel. For å få en bedre utnyttelse av arealet og unngå at det blir stående igjen ei stripe med skog som det vil være uhensiktsmessig å drive, foreslår rådmannen at tomtene trekkes ned mot eiendomsgrense mot sør. Arealet bør også begrenses til å omfatte ca. 1,5 dekar for hver tomt, da 1,5 dekar er normal tomtestørrelse i gjeldende kommuneplan. Adkomst til tomtene forutsettes da lagt sør for tomtene. Ved å gjøre disse tilpasningene og avgrensningene, vil tiltaket kunne forsvares i henhold til jordlovens bestemmelser, jf. jordloven 9 andre ledd jf. drifts og miljømessige ulemper for landbruket i området og det samfunnsgagnet en omdisponering vil gi, samt jordloven 12 tredje og fjerde ledd. Tiltaket vil med slike tilpasninger og avgrensninger av tomtene ikke føre til at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt, og

111 fordelene ved å gi dispensasjon etter pbl 19 2 synes da å kunne være større enn ulempene. Under forutsetning av at tomtene får en arrondering som ikke medfører inneklemte områder som blir lite egnet til landbruk, samt at kommunen har utført en alternativvurdering og framviser nytt kart, vil verken Fylkesmannen eller Oppland fylkeskommune motsette seg at kommunen gir dispensasjon i denne saken. Det forutsettes også at det finnes tilfredsstillende løsning for drikkevann og slokkevann jf. pbl 27-1 samt avløp jf. pbl Vedlegg: Kartutsnitt som fulgte søknaden Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Uttalelse til søknad om dispensasjon for fradeling av to tomter på to dekar til boligformål fra gnr. 56 bnr. 11 i Vest-Torpa, brev datert fra Oppland fylkeskommune Uttalelse Dispensasjon Fradeling av 2 tomter til boligformål gnr. 56, bnr. 11 i Nordre Land kommune, brev datert fra Fylkesmannen Høringsnotat datert fra Nordre Land kommune Søknad om dispensasjon datert Brev datert fra Nordre Land kommune vedr. søknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning av to boligtomter Søknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning datert med vedlegg, inkl. brev datert fra Statens vegvesen vedr. tillatelse til avkjørsel og avtale vedr. vegrett «Høgåsvegen» datert Saksopplysninger: Steinar Sæteren har på vegne av Ragnhild S. Thorvaldsen den søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av to tomter til boligformål fra eiendommen gnr. 56 bnr. 11 i Nordre Land. Fradelingssøknad for tomtene er datert De omsøkte tomtene er ubebygd, og utgjør produktivt skogareal av middels bonitet. Arealet er dyrkbart ifølge opplysninger i kart (AR 5 og Skog og landskap). De utgjør et areal på ca. 4 dekar totalt, og grenser inntil hverandre; de skal etableres mellom boligeiendommen gnr. 56 bnr. 22 og eiendomsgrense mot gnr. 55 bnr. 41. Det er eierens brødre som skal ha tomtene. Eiendommen ligger på Vest-Torpa og består ifølge arealressurskartet (AR 5) av totalt 192 dekar hvorav 36,6 dekar er fulldyrka jord og 135,3 dekar er produktiv skog. Det drives med grasproduksjon og skogbruk på eiendommen. Det er søkt om utvidet bruk av avkjørsel fra fylkesveg 194 den , og Statens vegvesen har i brev av gitt slik tillatelse, på visse vilkår. I vedlegg til søknaden har Steinar Sæteren gitt en kort orientering i forbindelse med vann og avløp. I forbindelse med vanntilførsel er det i utgangspunktet tenkt å benytte borehull, et felles for begge tomtene. Dette er også benyttet på nabotomt, gnr. 56 bnr. 22. Søknad om utslippstillatelse blir sendt i egen søknad i forbindelse med søknad om byggetillatelse.

112 Naboeiendom har utslippstillatelse via infiltrasjon på både grå og svartvatn. Det er vanskelig å si uten å ha tatt prøver, men det kan være aktuelt å slippe gråvatnet til infiltrasjon i grunnen og kloakken til tett tank. Et alternativ som kan vurderes er å montere et minirenseanlegg for to tomter. Det antas å være egnet resipient i området som kan ta imot renset vann. Sæteren skriver at det uansett skal være mulig å finne en løsning for avløpsanlegget. Det er kort veg til fjell på øvre del av tomta (der hvor husene er tenkt plassert), anslagsvis fra 0 til 1,0 m. Fjellet faller mye mer enn terrenget, slik at det fort er 3 4 m til fjell på nedre del av tomtene. Omsøkte tomter vist på flyfoto med AR 5-oversikt: I kommuneplanens arealdel ligger de omsøkte tomtene i LNF 1 område hvor det er forbud mot ny eller vesentlig utvidelse av eksisterende bolig -, ervervs- og fritidsbebyggelse (søknadspliktige tiltak), men der byggevirksomhet tilknyttet stedegen næring er tillatt. Deler av eiendommen, men ikke omsøkte areal, ligger i LNF 2 område hvor det ved behandling av søknader om dispensasjon fra kommuneplanen skal nyttes en liberal dispensasjonspraksis når det gjelder søknader om boligbygging. Det omsøkte arealet vil ifølge arealbruken som framgår av plan for området få endret arealbruk dersom deling tillates, siden formålet etter fradeling vil være bolig. I dag er arealbruken for tomtene landbruk; produktivt skogareal, og dyrkbart. Det er søkt om dispensasjon, og før søknaden om deling kan behandles må det tas stilling til om det kan gis tillatelse til å dispensere fra plan jf. plan og bygningsloven Dersom kommunen er positiv til å dispensere fra kommuneplanen når det gjelder omsøkte tiltak, må det foretas vurdering etter jordloven 12 (deling). Da det omsøkte arealet er dyrkbart, vil tiltaket også måtte vurderes etter jordloven 9 (omdisponering).

113 Siden det kan være aktuelt å gi dispensasjon for fradeling av ubebygd areal til boligformål i denne saken, er det foretatt en foreløpig vurdering etter jordloven og plan - og bygningsloven som da ble sendt som høringsnotat til Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune. Den foreløpige vurderingen følger nedenfor. Foreløpig vurdering etter jordloven jf. høringsnotat: Av jordloven 9 går det fram at dyrket jord ikke må brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon, og dyrkbar jord må ikke disponeres slik at den ikke vil egne seg til jordbruksproduksjon i framtida. Formålet med omdisponeringsforbudet er å verne produktive arealer og jordsmonnet. «Særlege høve» må foreligge for å gi samtykke til omdisponering. Søknaden kan avslås selv om det foreligger «særlege høve». Det skal foretas en samlet vurdering av forholdene, der det kan tas hensyn til godkjente planer etter plan og bygningsloven, drifts og miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet omdisponering vil gi. Deling av eiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk må godkjennes av departementet. Det samme gjelder forpakting, tomtefeste og liknende leie eller bruksrett til del av eiendom når retten er stiftet for lengre tid enn 10 år eller ikke kan sies opp av eieren (utleieren). Dette går fram av jordloven 12 første ledd. Rundskriv M 1/2013 Omdisponering og deling Lov om jord (jordlova) 12. mai 1995 nr og 12 angir nærmere hvilke kriterier som skal vurderes etter jordloven 9 (omdisponering) og jordloven 12 (deling). Vurdering av tiltaket etter jordloven 9 (omdisponering): Når det gjelder hensynet til godkjente planer etter plan og bygningsloven sier rundskriv M 1/2013 at i tettstednære områder bør bruken av arealene som hovedregel reguleres av plan og bygningsloven. Det innebærer at dersom et område er regulert til landbruk så er det i seg selv et moment av stor vekt mot at arealene skal nyttes til andre formål. I dette tilfelle er det snakk om å dispensere fra LNF formålet i kommuneplanen siden tiltakets formål er i strid med arealbruken for området. I forbindelse med vurdering av dispensasjon vil det bli vurdert om hensynene til bestemmelsen om LNF vil bli vesentlig tilsidesatt for omsøkte areal. Når det gjelder hensynet til drifts og miljømessige ulemper for landbruket i området går det av nevnte rundskriv fram at formålet med omdisponeringsforbudet er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Bestemmelsen tar sikte på å bidra til å nå det grunnleggende formålet for jordvernet som er å sikre matproduserende areal. Fradeling av omsøkte tomter til formål bolighus vil berøre del av et større sammenhengende område som kan dyrkes. Arealet ligger relativt gunstig til arronderingsmessig med henblikk på ev. seinere behov for nydyrking. Omdisponering av dyrkbar jord til boligformål vil således innebære drifts og miljømessige ulemper for landbruket i området. Når det gjelder hensynet til det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi, er det tiltak som har verdi for allmennheten eller en større gruppe personer som går inn under bestemmelsen. Forskjellige samfunnsinteresser kan komme i motstrid med hverandre. Bosettingshensyn er en samfunnsinteresse som vil spille inn i denne vurderingen. Å få fradelt omsøkt areal til to tomter for bolighus vil bidra til økt bosetting i området da søkerens brødre ønsker å bosette seg der.

114 Når det gjelder vurdering av om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon, vil ikke dette være tilfelle for tomtene som skal bebygges med bolighus. Når det gjelder andre momenter «mellom anna» - dreier dette seg om hensyn loven skal fremme, som f eks miljøforsvarlig forvaltning og ikke godkjente planer. Det pågår arbeid med ny kommuneplan, men en ser ikke for seg at arealbruken for området vil endre seg nevneverdig fra eksisterende plan. Vurdering av tiltaket etter jordloven 12 (deling): Jordloven 12 lyder: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. Utgangspunktet for bestemmelsen om deling etter lovendringen som trådte i kraft 1. juli 2013 er at deling skal tillates dersom det ikke går ut over de interessene bestemmelsen skal verne om.

115 Når det gjelder forholdet mellom bestemmelsen om omdisponering ( 9) og bestemmelsen om deling ( 12), gjelder fortsatt at vurderinger foretatt etter jordloven 9 gir føringer for vurdering etter jordloven 12. Dersom det ikke kan gis samtykke etter tredje ledd i delingsbestemmelsen, kan hensynet til bosettingen gi grunnlag for å gi samtykke etter fjerde ledd. Bestemmelsen om deling i jordloven har nær sammenheng med lovens formål som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere, og disse viktige nasjonale målene er ført videre i den nye bestemmelsen om deling. Omsøkte deling kommer i strid med tredje ledd i jordloven 12, siden ca. 4 dekar produktivt skogareal vil bli omdisponert i forbindelse med delingssaken. Muligheten for drifts og miljømessige ulemper for landbruket i området vil være til stede med omsøkte deling da omsøkte areal vil beslaglegge ei stripe med skogareal mellom eksisterende boligeiendom og naboeiendommen, og det kun blir igjen et belte med skogareal mot eiendomsgrense. Arealet er dessuten dyrkbart. Samtidig vil dette skogarealet som blir stående igjen skjerme mot den dyrkede jorda på naboeiendommen. Bosettingshensynet, jf. jordloven 12 fjerde ledd, taler imidlertid for at det gis samtykke til deling av skogareal for å føre opp bolighus på de omsøkte tomtene. Når det gjelder en samlet og foreløpig vurdering etter jordloven, kan en ut fra hensynet til bosetting vurdere å godkjenne fradeling av ubebygd areal fra eiendommen til boligformål, men en er noe skeptisk til tiltaket siden omsøkte areal berører dyrkbar jord. Foreløpig vurdering etter naturmangfoldloven jf. høringsnotat: I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd og ved forvaltning av fast eiendom. En er ikke kjent med at det omsøkte området innehar arter, naturtyper eller en økologi som gjør at en fradeling ikke kan godkjennes. Området er omsluttet av og dermed påvirket av skogbruksdrift i området, i tillegg til at del av det grenser mot boligeiendom. Foreløpig vurdering etter plan og bygningsloven jf. høringsnotat: Omsøkte areal skal som nevnt benyttes til ny boligeiendommer for eierens brødre. Kommunen skal vurdere søknaden om dispensasjon i henhold til plan og bygningsloven Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne loven. Det kan settes vilkår for dispensasjon. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer eller lovens bestemmelser når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. I lovkommentarene til

116 pbl 19 2 om dispensasjon er det presisert at det ikke skal være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Arealplaner er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og vedtatt av kommunens høyeste organ. Ut fra hensyn til offentlighet og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjon, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Søknaden om dispensasjon er som nevnt begrunnet med at tomtene skal benyttes til boligformål og bebos av søkerens brødre som ønsker å bosette seg i området, og arealet ligger da mellom eksisterende boligeiendom og nabogrense og består av produktivt skogareal som også er dyrkbart. I akkurat det området omsøkte tomter ligger er det ikke tilrettelagt for liberal dispensasjonspraksis, men det er i flere sammenhenger i kommunen uttalt at det skal legges til rette for spredt boligbygging, og også etter jordloven 9 og 12 skal bosettingshensyn tillegges vekt. Det er LNF 2-område ikke langt fra omsøkte areal. Betenkeligheter knyttet til tiltaket er i forbindelse med at 4 dekar produktivt skogareal som også er dyrkbart vil bli omdisponert og fradelt til boligformål, der en som en følge av dette får to fritt omsettelige boligeiendommer midt inni et aktivt jord og skogbruksområde. Ut fra at spredt boligbygging generelt er ønsket i kommunen, og ut fra bosettingshensynets betydning i jordloven 9 og 12, vurderer en det til at det kan bli aktuelt å gi dispensasjon for omsøkte deling i denne saken. Derfor ble saken sendt til Fylkesmannen i Oppland og Oppland Fylkeskommune for uttalelse, med frist Den ble ikke sendt til Statens vegvesen da partene selv hadde tilskrevet vegvesenet for uttalelse. Både Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune har gitt uttalelse, hhv. i brev av og Uttalelser: I sitt brev av viser Fylkesmannen til at begrunnelsen for søknaden er ønsket om at søkerens to brødre kan bosette seg på eiendommen. De skriver at bosettingshensyn kan være en god begrunnelse for fradeling i dette området dersom det ikke går utover formålet med planen og interessene jordloven skal verne om. I dette tilfellet mener Fylkesmannen at det ikke klart går fram at her veier bosettingshensynet større enn ulempen for landbruksformålet. Økt bosetting med folk som kjenner til landbruksmiljøet kan likevel bidra til at sosiale funksjoner i grenda blir opprettholdt og således styrke muligheten for at landbruksdriften vil fortsette i framtiden. Tomtene blir fritt omsettelige, og det er ikke sikkert at framtidige eiere av boligeiendommene vil være like tolerante mot de drifts og miljømessige ulempene i form av lukt, støv, støy og insekter som følger av landbruksdriften. Erfaring viser at i sentrumsnære områder vil boliginteressene etter en tid legge press på landbruksdriften og dermed medføre at landbruksformålet blir satt til side. Området ligger så langt fra sentrumsområdene i Nordre Land at det likevel er lite sannsynlig at de som bosetter seg her ikke vil godta disse ulempene. Fylkesmannen skriver videre at oppretting av boligeiendommer som ligger i nærheten av den dyrkede marka og på dyrkbare områder er generelt uheldig i forhold til formålet med arealplanen. I dette spesielle tilfellet kan dispensasjon likevel vurderes på bakgrunn av ønsket om bosetting i fraflyttingsområder. Ved omdisponering av dyrka og dyrkbar mark er det en nasjonal forventning om effektiv arealutnyttelse og vurdering av om det finnes alternativer som ikke berører viktige landbruksområder. I dette tilfellet er det satt av en buffersone mot veg som medfører at restarealet i realiteten går ut av produksjon. Fylkesmannen vil tilrå at

117 tomtestørrelsen blir redusert til ca. 1 dekar og at eiendomsgrensene blir lagt slik at det ikke blir inneklemte arealer som i virkeligheten blir uproduktive. Fylkesmannen vil etter en samlet vurdering frarå at det blir gitt dispensasjon som omsøkt i dette tilfellet og ber om å få kommunens vedtak tilsendt så snart det er fattet. Under forutsetning av at tomtene får en arrondering som ikke medfører inneklemte områder som blir lite egnet til landbruk, vil Fylkesmannen ikke motsette seg at det kan fradeles to tomter på ca. 1. dekar. Oppland fylkeskommune innleder sitt brev med generell uttalelse om dispensasjonssøknader i lys av den pågående rulleringen av kommuneplanens arealdel. Rullering av kommuneplanens arealdel for Nordre Land kommune er nå i prosess, og fylkeskommunen mener at kommunen i større grad bør legge til rette for at denne type ønsker om boligtomter blir vurdert i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. Hvis eksempelvis denne saken hadde vært fremmet som innspill til kommuneplanen, kunne egnet areal for to boliger blitt vurdert og avsatt som LNF spredt bolig-formål i kommuneplanens arealdel, som del av en helhetlig vurdering i forhold til hvor det er ønskelig og egnet å avsette areal til boligformål og avklaring av mulige konsekvenser gjennom konsekvensutredningen. De mener det generelt er uheldig at kommunen tar dispensasjonssøknader opp til behandling når rullering av kommuneplanen er i gang, uten å problematisere dette nærmere. Til gjeldende dispensasjonssøknad viser fylkeskommunen til at mulighetene for innspill til kommuneplanen på nåværende tidspunkt er passert, og de har forståelse for at kommunen ønsker å realitetsbehandle søknaden. Uansett om kommunen vektlegger et generelt ønske om bosetting i grendene, mener de at intensjonene om samordnet areal og transportplanlegging (SATP) bør legges til grunn i kommunens vurdering av om dispensasjon skal gis. Ved å tilrettelegge for boliger langt fra sentrum vil dette gi stor kjøreavstand til servicefunksjoner i sentrum, skoler og barnehage osv., noe som vil øke transportarbeidet og vil kunne gi økte kostnader for kommunen. Det vises til at arealene som ønskes omdisponert er beskrevet som skog med middels bonitet, og vurderes av kommunen som dyrkbar mark. Fylkeskommunen mener dette bør innvirke på at kommunen bør vurdere å avgrense størrelsen på tomtene til 1,5 1,7 dekar siden dette virker til å være et enkelt terreng å bygge i. En alternativvurdering fra kommunen vil også kunne gi en plassering og utforming av tomtene som bedre tar hensyn til landbruksinteressene og framtidig mulighet for oppdyrking av arealer. Tomtene er i søknaden plassert et stykke fra tomtegrensen på avgivereiendommen. Det er mulig at dette kan begrunnes i å prøve å skape avstand til fulldyrka mark for å redusere framtidige ulemper for landbruksdriften i området, noe som kan være positivt. Likevel ser dette ut til å skape et restareal på landbrukseiendommen som ikke kan utnyttes effektivt. Fylkeskommunen ber kommunen vurdere dette nærmere. Adkomst til tomtene er ikke vist på situasjonskartet, og de mener dette må på plass før fradelingen kan godkjennes. Når det gjelder merknad fra kulturarvenheten, kan ikke de se at fradelingen kommer i konflikt med kulturminneinteresser. De vil imidlertid gjøre oppmerksom på at dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på

118 fem meter, jf. lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres, og eventuelt vilkårene for dette. Oppland fylkeskommune konkluderer med at hvis kommunen kan vise til at fordelene samlet sett er større enn ulempene ved å gi dispensasjon i denne saken, vil de ikke gå imot et positivt vedtak i saken. De forutsetter at kommunen framsetter et nytt kart før vedtak i saken der adkomsten vises, samt utfører alternativvurdering som nevnt over før vedtak fattes. Vurdering: Det vises til vurdering av omsøkt tiltak i høringsnotatet av , samt til uttalelsene fra Fylkesmannen og fylkeskommunen. En tar uttalelsene til etterretning, og rådmannen deler Fylkesmannen og fylkeskommunens syn på at omsøkte tomter har uheldig arrondering slik de framkommer av søknaden, og at de også er for store. Rådmannen vil foreslå at tomtene trekkes ned mot eiendomsgrense i sør, da en ev. buffersone mot dyrket mark på naboeiendommen i form av vegetasjon bør løses på tomtene. Det er uheldig om det settes igjen et belte med produktiv skog mellom tomtene og den dyrkede jorda på naboeiendommen i sør. Av gjeldende kommuneplan går det fram at tomtestørrelse normalt ikke skal overstige 1,5 dekar. I ny kommuneplan er det foreslått at nye boligtomter ikke skal være større enn 2 dekar. Siden tomtestørrelse i gjeldende kommuneplan normalt skal være på inntil 1,5 dekar, mener rådmannen at dette vil være bestemmende for omsøkte tomter. En tar videre fylkeskommunens merknader vedr. den pågående rulleringen av kommuneplanens arealdel til etterretning. Rådmannen er enig i at søknaden om deling kunne vært fremmet som innspill til kommuneplanens arealdel, f eks som et aktuelt LNF B område. En er i den forbindelse kjent med at det er fremmet innspill tidlig i planprosessen, før en tok stilling til å foreslå LNF B - områder. Da søknaden nå er fremmet som en dispensasjonssøknad, har en kommet til at den blir behandlet som det. En er imidlertid ikke kjent med hvor travelt partene har det med å få bygd hus på tomtene. Som nevnt er det innhentet uttalelse fra vegvesenet fra partenes side, og søkers far har vurdert vann og avløpssituasjonen. Når det gjelder uttalelse om kulturminner, har Nordre Land kommune praksis for å ivareta hensynet til ev. funn av kulturminner gjennom vilkår i fradelingssaken. Rådmannen er videre enig i at kommunen må sette premisser både hva angår adkomst og størrelse og plassering til tomtene. Ut fra en justering av tomtenes plassering og størrelse, vil tomtedelingen kunne se slik ut:

119 En gjør oppmerksom på at dette er en skisse, med utgangspunkt i en best mulig arealøkonomi, og at det må tas hensyn til både terreng og grunnforhold, men det totale arealet til tomtene er nå begrenset til å være på inntil 1,5 dekar hver, og en har satt av plass til adkomst mellom eiendomsgrense mot sør og boligtomtene. Dette bør være tilstrekkelig areal for adkomst til tomtene. Som nevnt vet en ikke hvordan adkomst til tomtene konkret er tenkt ut fra søknad, utover at de har vegrett til Høgåsvegen, og at det skal være adkomst helt fram til tomtene. Det er mulig at adkomst var inkludert i det omsøkte arealet til tomtene, men dette kom ikke klart nok fram. Dersom adkomsten skulle være i tilknytning til det beltet av skog som var satt igjen, ville det være et relativt stort areal satt av til adkomst og ikke god arealøkonomi. Når det gjelder omsøkte tiltak vurdert i forhold til intensjonene om samordnet areal og transportplanlegging, er beliggenheten til tomtene i et område som er preget av fast bosetting på både boligeiendommer og landbrukseiendommer, og nærmeste sentrum med de funksjoner som fylkeskommunen har trukket fram vil for framtidige beboere være Elverom. Vann og avløp vil måtte bli endelig avklart i forbindelse med byggesaken. Det er imidlertid viktig å påpeke allerede i fradelingssaken at tiltakshaverne søker å finne en tilfredsstillende løsning for både drikkevannskilde og slokkevann, samt avløpsordning, slik at man er sikker på å få forsvarlig adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann, samt slokkevann, og sikrer bortleding av avløpsvann i samsvar med forurensingsloven. En ser at det går en bekk langs eiendomsgrensa, på naboeiendommen, og ved valg av avløpsløsninger må det tas hensyn til denne bekken. Oppsummering: Rådmannen mener at det kan gis dispensasjon for fradeling av to tomter til boligformål på eiendommen gnr. 56 bnr. 11 ut fra bosettingshensyn, selv om et alternativ burde vært å fremme saken som innspill til kommuneplanens arealdel. For å få en bedre utnyttelse av arealet og unngå at det blir stående igjen ei stripe med skog som det vil være uhensiktsmessig

120 å drive, foreslår rådmannen at tomtene trekkes ned mot eiendomsgrense mot sør. Arealet bør også begrenses til å omfatte ca. 1,5 dekar for hver tomt, da 1,5 dekar er normal tomtestørrelse i gjeldende kommuneplan. Adkomst til tomtene forutsettes da lagt sør for tomtene. Ved å gjøre disse tilpasningene og avgrensningene, vil tiltaket kunne forsvares i henhold til jordlovens bestemmelser, jf. jordloven 9 andre ledd jf. drifts og miljømessige ulemper for landbruket i området og det samfunnsgagnet en omdisponering vil gi, samt jordloven 12 tredje og fjerde ledd. Tiltaket vil med slike tilpasninger og avgrensninger av tomtene ikke føre til at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt, og fordelene ved å gi dispensasjon etter plan og bygningsloven 19 2 synes da å kunne være større enn ulempene. Under forutsetning av at tomtene får en arrondering som ikke medfører inneklemte områder som blir lite egnet til landbruk, samt at kommunen har utført en alternativvurdering og framviser nytt kart, vil verken Fylkesmannen eller Oppland fylkeskommune motsette seg at kommunen gir dispensasjon i denne saken. Det forutsettes også at det finnes tilfredsstillende løsning for drikkevann og slokkevann jf. pbl 27-1 Vannforsyning samt avløp jf. pbl 27 2 Avløp. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: 1. I medhold av jordloven 9 og 12 og plan og bygningsloven 19 2, 26 1, 27 1 og 27 2 gir med dette Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk tillatelse til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for omdisponering og fradeling av inntil 3 dekar produktivt skogareal bestående av dyrkbar mark fra eiendommen gnr. 56 bnr. 11 i Nordre Land til boligformål i henhold til søknad av og og som vist på kartskisse under «Vurdering» på følgende vilkår: a. Fradelingen må ikke være til hinder for landbruksdriften på eiendommen. b. Tomtene må sikres vann og vegrett, en rett som tinglyses i eget dokument eller på skjøte. c. Når det leveres inn byggesøknader for bolighusene må det av situasjonskart gå fram hvordan adkomst er tenkt. d. Buffer mot dyrket mark i form av vegetasjon må ivaretas på tomtene. e. Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 meter jf. lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. f. Opprettelse eller endring av eiendom til boligformål må ikke skje med mindre det er forsvarlig adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann, samt slokkevann. g. Før opprettelse eller endring av eiendom til bebyggelse eller oppføring av bygning blir godkjent, skal bortleding av avløpsvann være sikret i samsvar med forurensningsloven.

121 h. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at samtykke til omdisponering og deling er gitt, vil samtykket falle bort. Begrunnelse for vedtaket: Dispensasjon for fradeling av to tomter til boligformål godkjennes ut fra bosettingshensyn. For å få en bedre utnyttelse av arealet og unngå at det blir stående igjen ei stripe med skog som det vil være uhensiktsmessig å drive, trekkes tomtene ned mot eiendomsgrense mot sør. Arealet til hver tomt begrenses til å omfatte ca. 1,5 dekar, da 1,5 dekar er normal tomtestørrelse i gjeldende kommuneplan. Adkomst til tomtene forutsettes lagt mellom tomtene og eiendomsgrense i sør ut fra alternativ kartskisse. Tiltaket vil med disse justeringene kunne forsvares i henhold til jordloven 9 og 12, og tiltaket vil med disse justeringene ikke føre til at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt, og fordelene ved å gi dispensasjon etter plan og bygningsloven 19 2 synes å kunne være større enn ulempene. Dersom forutsetningene som Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune har gitt i sine uttalelser ivaretas, vil de ikke motsette seg dispensasjon for fradeling av to tomter til boligformål på eiendommen. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den 6. november 2014 Jarle Snekkestad rådmann Merete Glorvigen

122

123

124 Lnr.: 20250/14 Arkivsaksnr.: 14/3285 Arkivnøkkel.: GNR. 83/32 og 87/23 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Anne og Edvin Strømsjordet, Synnfjellv. 110, 2880 Nord-Torpa Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 Lillehammer Oppland fylkeskommune, Postboks 988, 2626 Lillehammer GNR. 83 BNR. 32 OG GNR. 87 BNR. 23 I NORDRE LAND. SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR FRADELING AV BEBYGD AREAL TIL BOLIGFORMÅL Sammendrag: Anne og Edvin Strømsjordet har den søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av gardsbebyggelse med tun fra eiendommen gnr. 83 bnr. 32 i Nordre Land kommune. Omsøkte areal består ifølge søknad av ca. 4 dekar og omfatter kun tunet. Målt på kart utgjør det nærmere 2,5 dekar. Søkerne ønsker å dele fra bygningene til boligformål og inntil videre beholde jordvegen. Søkerne nærmer seg 80 år og ønsker å flytte til Dokka. Yngre mennesker har vist interesse for å erverve tunet med bygninger med tanke på å bosette seg der. Landbruksarealene vil på sikt bli solgt til vedkommende som skal leie jorda fra neste år. En er ikke kjent med at det foreligger avtaler enda verken for kjøp av tunet med bygninger eller hva angår framtidig jordleie. Da en vurderte det som aktuelt at dispensasjon for omsøkte deling kunne bli gitt i denne saken, ble den sendt på høring til Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune. Fylkesmannen har etter en samlet vurdering frarådet at det blir gitt dispensasjon som omsøkt i dette tilfellet, og har bedt om å få kommunens vedtak tilsendt så snart det er fattet. Dersom tunet blir solgt til noen som skal bosette seg fast på eiendommen, vil Fylkesmannen ikke motsette seg at tun med nødvendige hus på inntil 2 dekar blir fradelt til boligformål. Fylkeskommunen mener kommunen bør vurdere å sette krav om sammenføyning/eierskifte av landbruksarealene i nærheten av tunet med landbrukseiendom med aktiv drift, som vilkår for fradelingen, men de kan ikke se at fradeling kommer i strid med interesser de er satt til å ivareta og vil ikke gå imot et positivt vedtak i saken. Rådmannen mener at den omsøkte dispensasjonen og fradelingen ikke vil tilsidesette hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra i vesentlig grad da det dreier seg om fradeling av eksisterende bebyggelse, og en mener at fordelene ved å gi dispensasjon vil være større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hadde det blitt søkt om deling av driftsenhet, slik det først var tenkt, ville det da ikke vært snakk om dispensasjon fra arealplanen siden formålet etter deling fortsatt ville vært landbruk, men en slik deling av eiendommen ville vært klart i strid med jordlovens bestemmelser jf. jordloven 1 og 12.

125 Rådmannen tilrår at det gis dispensasjon for fradeling av bebyggelse med tun fra eiendommen gnr. 83 bnr. 32 m. fl. i Nordre Land til boligformål, men at tomtas størrelse begrenses til å ikke bli større enn 2,5 dekar. Rådmannen anbefaler at det settes vilkår om at omsøkte parsell skal benyttes til boligformål, og at jord og skogarealene skal selges som tilleggsjord. Vedlegg: Kartutsnitt som fulgte søknaden Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsuttalelse datert fra Oppland fylkeskommune Høringsuttalelse datert fra Fylkesmannen i Oppland Høringsnotat datert fra Nordre Land kommune Søknad om dispensasjon datert Søknad om deling datert inkl vedlegg, brev skrevet av Terje Strømsjordet på vegne av Anne og Edvin Strømsjordet Brev datert fra Nordre Land kommune vedr. søknad om deling av eiendom Søknad om deling av driftsenhet datert Saksopplysninger: Anne og Edvin Strømsjordet har den søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av gardsbebyggelse med tun fra eiendommen gnr. 83 bnr. 32 i Nordre Land kommune. Omsøkte areal består av ca. 4 dekar og omfatter kun tunet. I brev av er søknaden begrunnet ytterligere, av Terje Strømsjordet på vegne av foreldrene. Der går det fram at søkerne ønsker å dele fra bygningene til boligformål og beholde jordvegen. Boligeiendommen vil bli på ca. 4 dekar, og resterende areal leies ut til nabo som vil dyrke jordet og benytte beitet som beite. Søkerne nærmer seg 80 år og ønsker å flytte til Dokka. Huset på Furuseth er gammelt og innredet slik at det ikke egner seg for eldre mennesker (soverom i 2. et., og bratt og gammel trapp opp til 2. et.). For å finansiere huskjøp på Dokka må de selge huset på Furuseth. Salg av Furuseth har vært tema en tid innen familien, og noen unge fra Torpa har snappet opp dette og har ytret ønske om å kjøpe (det er ikke inngått formell avtale enda). Jordet har en gardbruker i området som driver med melkeproduksjon ønske om å leie og drive; han har behov for mer fôring til sine dyr på en enklere måte. Det er enighet om å opprette avtale. Anne og Edvin Strømsjordet eier eiendommene gnr. 83 bnr. 32 og gnr. 87 bnr. 23 i Nordre Land. Eiendommene ligger i Nord-Torpa, og gnr. 83 bnr. 32 utgjør den dyrkede marka på eiendommen samt bebyggelsen som er søkt fradelt. Gnr. 87 bnr. 23 utgjør en skogteig som grenser inntil gnr. 83 bnr. 32 samt en teig i fjellet som i sin helhet er regulert til fritidsbebyggelse og friluftsområde (reguleringsplan for R 3, Klevmoseterhøgda). Totalt består disse eiendommene av 145,1 dekar hvorav 15,8 dekar er fulldyrket jord, 7,6 dekar er innmarksbeite og 38 dekar produktiv skog. Den dyrkede jorda er bortleid.

126 Omsøkte tomt ligger i LNF 1-område og i kommuneplanens arealdel innenfor et område som er avsatt til kommunedelplan for Fagerlund. Det har ikke blitt utarbeidet kommunedelplan for Fagerlund i planperioden. Det pågår arbeid med å revidere kommuneplanens arealdel, og denne har nettopp vært ute til offentlig ettersyn. Kartutsnitt som viser omsøkt areal (M=1:1000): Kartutsnitt som viser flyfoto og AR5-fordeling over området omsøkte tomt ligger i (M=1:2000): Det omsøkte arealet vil ifølge arealbruken som framgår av plan for området få endret arealbruk dersom deling tillates, siden formålet etter deling vil være bolig. I dag er arealbruken for parsellen landbruk da det er en landbrukseiendoms tun med bebyggelse som er søkt fradelt. Det er søkt om dispensasjon, og før søknaden om deling kan behandles må det

127 tas stilling til om det kan gis tillatelse til å dispensere fra plan jf. plan og bygningsloven Dersom kommunen er positiv til å dispensere fra kommuneplanen når det gjelder omsøkte tiltak, må det foretas vurdering etter jordloven 12 (deling). Tiltaket berører ifølge kartgrunnlag for området ikke dyrket eller dyrkbar mark, men planlagt tomtegrense vil følge grensa mot dyrket mark så å si rundt hele tomta. For å få til noen rette linjer på tomta kan en kanskje så vidt berøre jordekanten. Ut fra slik omsøkt tomt er skissert, fant en det ikke nødvendig å behandle søknaden etter jordloven 9 (omdisponering). Deling av eiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk må godkjennes av departementet. Foreløpig vurdering etter jordloven jf. høringsnotat: Fra trådte ny delingsbestemmelse i jordloven i kraft. 12 Deling lyder: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova.

128 Rundskriv M 1/2013 Omdisponering og deling Lov om jord (jordlova) 12. mai 1995 nr 23 9 og 12 angir bestemmelser om hvordan deling av landbrukseiendom skal vurderes. Det er kun jordloven 12 som er endret. De nye reglene gir økt handlingsrom til kommunen, og de skal gjøre det enklere å dele fra dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Bestemmelsen om deling i jordloven har nær sammenheng med lovens formål som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere, og disse viktige nasjonale målene er ført videre i den nye bestemmelsen om deling. Søkerne bor som nevnt på landbrukseiendommen der de ønsker å dele fra og selge bebyggelsen med tun da de har planer om å flytte. Det er ikke annen bebyggelse på eiendommen, slik at etter en ev. deling, vil eiendommen bli uten gardsbebyggelse. Omsøkte tomt er tenkt solgt som boligeiendom, og det er vist interesse fra yngre folk om å kjøpe stedet og flytte dit. Vedkommende som skal være interessert i å drive jorda fra neste år ønsker på sikt å kjøpe landbruksarealene på gnr. 83 bnr. 32 og gnr. 87 bnr. 23 da disse arealene ligger gunstig til for eiendom han har fra før. Det foreligger imidlertid ingen formelle avtaler enda. Det er flere boligeiendommer i området, og omsøkte tomt ligger sentralt til i Nord-Torpa, så det vil neppe bli vanskelig å selge tomta med påstående bebyggelse til noen som vil flytte dit. Eiendommen er ikke stor nok til å være odlingsjord. Således vil det ikke oppstå lovbestemt boplikt i forbindelse med overdragelse av landbrukseiendommen til nær slekt. Eiendommens totale areal ut fra AR 5-oversikten tilsier imidlertid at eiendommen er over konsesjonsgrensa, slik at dersom hele eiendommen ble solgt på det åpne marked, ville man i en konsesjonssak kunne sette vilkår om boplikt, så fremt eiendommen har bebyggelse. Også uten bebyggelse vil eiendommen være konsesjonspliktig, men uten bebyggelse vil eiendommen egne seg best som tilleggsjord til annen landbrukseiendom, slik planene også er, for jord og skogbruksarealene i bygda. Teigen i fjellet er som nevnt regulert til annet formål enn jord og skogbruk. Det er som nevnt kun bebyggelsen med en høvelig tomt rundt som er søkt fradelt. Planlagt tomtegrense er skissert slik at den i hovedsak ser ut til å ville følge grensa mot dyrket mark rundt hele tomta. Selv om landbrukseiendommen vil bli uten bolighus og gardsbebyggelse ellers, må en kunne si at omsøkte tiltak langt på veg vil kunne forsvares ut fra jordloven 12 tredje ledd jf. samfunnsutviklingen i området, i tillegg til at den vil være i samsvar med bosettingshensynet jf. jordloven 12 fjerde ledd. Som nevnt er det av lokale unge folk uttrykt ønske om å kjøpe stedet og flytte dit, og det er interesse for å erverve eiendommens jord og skogbruksarealer som tilleggsjord i området. Foreløpig vurdering etter naturmangfoldloven jf. høringsnotat: I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd og ved forvaltning av fast eiendom. En er ikke kjent med at det omsøkte området innehar arter, naturtyper eller en økologi som gjør at en fradeling ikke kan godkjennes. Omsøkte areal er av mindre størrelse, er bebygd og grenser ellers inntil dyrket jord på alle kanter. Foreløpig vurdering etter plan og bygningsloven jf. høringsnotat:

129 Omsøkte areal er bebygd og vil etter deling få status som boligeiendom. Kommunen skal som nevnt vurdere søknaden om dispensasjon i henhold til plan og bygningsloven Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne loven. Det kan settes vilkår for dispensasjon. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer eller lovens bestemmelser om loven når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. I lovkommentarene til pbl 19 2 om dispensasjon er det presisert at det ikke skal være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Arealplaner er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og vedtatt av kommunens høyeste organ. Ut fra hensyn til offentlighet og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjon, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Av kommuneplanens arealdel går det som nevnt fram at omsøkte tomt ligger i LNF 1-område innenfor et område i kommuneplanens arealdel som ble satt av til kommunedelplan for Fagerlund. En kommunedelplan for området er ikke utarbeidet i planperioden. Omsøkte areal berører ikke dyrket eller dyrkbar jord, men vil grense inntil slikt areal, og er som nevnt allerede bebygd. Ut fra dette bør ikke omsøkte tiltak komme i vesentlig konflikt med bestemmelsene i gjeldende arealplan. Omsøkte tomt er på ca. 2,5 dekar målt på kart, og da en del mindre enn arealet det er søkt om. En tomtestørrelse på ca. 2,5 dekar må sies å være rimelig tomtestørrelse på boligeiendommer i spredt bebyggelse i dag. Fordelene ved å gi dispensasjon synes i denne saken å være større enn ulempene etter en samlet vurdering, og det bør således ligge til rette for at det kan gis dispensasjon for omsøkte deling. Da en vurderte å gi dispensasjon for omsøkte deling i denne saken, ble saken sendt til Fylkesmannen og Oppland Fylkeskommune for uttalelse. Da adkomst er knyttet til eksisterende bebyggelse, er ikke saken sendt Statens Vegvesen Region Øst. Frist for uttalelse var torsdag Både Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune har gitt høringsuttalelse, hhv i brev av og Uttalelser: Fylkesmannen viser i sitt brev til at begrunnelsen for søknaden om fradeling i denne saken blant annet er at søkeren ønsker å flytte til mer sentrale strøk og til mer funksjonelt hus for eldre. I utgangspunktet kan dette være en god begrunnelse dersom det samtidig blir gjennomført en god bruksrasjonalisering som vil sikre framtidig landbruksdrift i området. I dette tilfellet er det ikke snakk om bruksrasjonalisering, for jorda skal leies ut til de som ønsker å drive den. Fylkesmannen ser at delingen kan ha privatøkonomisk nytte, men dette kan ikke vektlegges i særlig grad, da det ikke samtidig har klar nytte for samfunnet. Dersom den dyrka og dyrkbare marka rundt tunet skal drives av tilfeldige leietakere, legges det spesielt vekt på de drifts og miljømessige ulempene som vil oppstå fra landbruksdriften. Tunet grenser mot dyrka mark i nord, øst og sør. Det er derfor påregnelig med drifts og

130 miljømessige ulemper i form av lukt, støv, insekter og støy. Selv om dagens eiere er tolerante mot disse ulempene, er det erfaring for at ved eventuelt eierskifte kan oppstå problemer som ofte medfører begrensninger for landbruksdriften. Landbruksformålet kan derfor lettere bli satt til sides i framtiden dersom jorda ikke er eiet av den som skal drive den. Fylkesmannen skriver videre at fradeling av boliger som ligger i nærheten av den dyrka marka er uheldig i forhold til formålet med arealplanen. Fylkesmannen legger også vekt på at området ligger inne i et område med større sammenhengende arealer med dyrkbar jord. En dispensasjon vil således være med på å dreie praksis i uheldig retning. Fylkesmannen viser til at det er ønskelig med bosetting av yngre folk i dette distriktet, men en omdisponering til boligeiendom uten at en oppnår klare fordeler for landbruksformålet, vil sette arealformålet vesentlig til sides. Ut fra målinger på kartet, vil omsøkt fradeling medføre omdisponering av dyrka, og dyrkbar mark. Dette medfører at kommunen må gjøre vedtak etter jordloven 9, før eventuelt vedtak etter 12. En fradeling på inntil 2 dekar kan gjøres innen uproduktivt areal. Dersom det blir dokumentert at det blir fast bosetting med yngre folk, kan fordelen med fradelingen på inntil 2 dekar være klart større enn ulempen for landbruksformålet i området. Fylkesmannen vil etter en samlet vurdering frarå at det blir gitt dispensasjon som omsøkt i dette tilfellet, og ber om å få kommunens vedtak tilsendt så snart det er fattet. Dersom tunet blir solgt til noen som skal bosette seg fast på eiendommen, vil Fylkesmannen ikke motsette seg at tun med nødvendige hus på inntil 2 dekar blir fradelt til boligformål. I sin uttalelse viser Oppland fylkeskommune til at det alltid vil kunne være konfliktfylt å opprette en fritt omsettelig eiendom i nær tilknytning til fulldyrka arealer og beiteområder, f. eks. lukt, støv, støy osv. I dette tilfellet syntes dette som en særs aktuell problemstilling som fylkeskommunen mener kommunen med fordel kunne vektlagt i større grad. Fylkeskommunen mener kommunen bør vurdere å sette krav om sammenføyning/eierskifte av landbruksarealene i nærheten av tunet med landbrukseiendom med aktiv drift, som vilkår for fradelingen. Kulturarvenheten har sett på saken og kan ikke se at fradelingen kommer i konflikt med kulturminneinteresser. Fylkeskommunen avslutter sin uttalelse med at de ikke kan se at fradeling kommer i strid med interesser de er satt til å ivareta, og de vil ikke gå imot et positivt vedtak i saken. Vurdering: Det vises til foreløpig vurdering av tiltaket som ble sendt som høringsnotat til Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune, og til uttalelsene fra disse. Når det gjelder Fylkesmannens etterlysning av en vurdering av omsøkte deling etter jordloven 9, valgte en å ikke gå inn på denne, da en vurderte ev. dyrket mark som vil inngå i omsøkt tomt som svært begrenset i utstrekning. Da tunet på eiendommen framstår som

131 temmelig «kantete», ble det valgt å søke om et areal der en har forsøkt å få til noen flere rette grenser, mot det en ville få om en fulgte jordekanten hele vegen rundt tomta. En vurdering av tiltaket i henhold til jordloven 9 (omdisponering) følger imidlertid nedenfor. Av jordloven 9 går det fram at dyrket jord ikke må brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon, og dyrkbar jord må ikke disponeres slik at den ikke vil egne seg til jordbruksproduksjon i framtida. Formålet med omdisponeringsforbudet er å verne produktive arealer og jordsmonnet. «Særlege høve» må foreligge for å gi samtykke til omdisponering. Søknaden kan avslås selv om det foreligger «særlege høve». Det skal foretas en samlet vurdering av forholdene, der det kan tas hensyn til godkjente planer etter plan og bygningsloven, drifts og miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet omdisponering vil gi. Rundskriv M 1/2013 Omdisponering og deling Lov om jord (jordlova) 12. mai 1995 nr og 12 angir nærmere hvilke kriterier som skal vurderes etter jordloven 9 (omdisponering) og jordloven 12 (deling). Vurdering av tiltaket etter jordloven 9 (omdisponering): Når det gjelder hensynet til godkjente planer etter plan og bygningsloven sier rundskriv M 1/2013 at i tettstednære områder bør bruken av arealene som hovedregel reguleres av plan og bygningsloven. Det innebærer at dersom et område er regulert til landbruk så er det i seg selv et moment av stor vekt mot at arealene skal nyttes til andre formål. I dette tilfelle er det snakk om å dispensere fra LNF formålet i kommuneplanen siden tiltakets formål er i strid med arealbruken for området. I forbindelse med vurdering av dispensasjon vil det bli vurdert om hensynene til bestemmelsen om LNF vil bli vesentlig tilsidesatt dersom tunet med bebyggelse på eiendommen gnr. 83 bnr. 32 deles fra til boligformål. Når det gjelder hensynet til drifts og miljømessige ulemper for landbruket i området går det av nevnte rundskriv fram at formålet med omdisponeringsforbudet er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Bestemmelsen tar sikte på å bidra til å nå det grunnleggende formålet for jordvernet som er å sikre matproduserende areal. Å fradele omsøkte areal til boligformål vil innebære at noe dyrket jord går ut av produksjon dersom tomta blir som omsøkt, i det det er foreslått noen flere rette grenser rundt tomta enn det ville blitt om man kun forholdt seg til jordekanten. Konkret dreier dette seg om en liten «firkant» mellom veg, adkomstveg til tunet og en bygning, nord på eiendommen, samt ei stripe fra nevnte bygning og i retning tunet. Alternativet ville bli å ikke innlemme denne bygningen i tomta, men en har forstått det slik at partene mener den bør være med som en del av tunet som er søkt fradelt. Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Begrepet omfatter både areal i drift og areal preget av tidligere jordbruk, for eksempel slåtte og beitemark. Omsøkte tiltak vil neppe føre til ulemper for kulturlandskapet i området, da bebyggelsen allerede er etablert og omsøkte areal skal brukes til boligformål. I de fleste tilfelle vil det at folk bosetter seg på et sted som omsøkt innebære positive virkninger for kulturlandskapet i det det blir vedlikeholdt. Dersom stedet blir stående ubebodd i lengre tid, vil et forfall etter hvert kunne bli utfallet, og dette vil prege kulturlandskapet negativt.

132 Når det gjelder hensynet til det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi, er det tiltak som har verdi for allmennheten eller en større gruppe personer som går inn under bestemmelsen. Forskjellige samfunnsinteresser kan komme i motstrid med hverandre. Bosettingshensyn er en samfunnsinteresse som vil spille inn i denne vurderingen. Å få fradelt omsøkte tun med bebyggelse og en hensiktsmessig tomt til boligformål vil være i samsvar med bosettingshensynet i denne saken. Når det gjelder vurdering av om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon vil dette være tilfelle så sant det dyrkede arealet som medgår i tomta ikke blir bebygd. Det foreligger ikke planer om nye bygg på omsøkte tomt i dag. Etter en fradeling som omsøkt vil den dyrkede jorda inntil gardsveg og bygningene kunne bli drevet som før dersom tomteeier og gardbrukeren som skal erverve arealene blir enig om det. Når tomta først er etablert vil det riktignok være tomteeier som har disponeringsretten over den, og arealet vil antakelig bli tatt i bruk til f. eks. plenareal og/eller nybygg i framtiden. Når det gjelder andre momenter «mellom anna» - dreier dette seg om hensyn loven skal fremme, som f eks miljøforsvarlig forvaltning og ikke godkjente planer. Det pågår arbeid med ny kommuneplan, men en ser ikke for seg at arealbruken for området vil endre seg nevneverdig fra eksisterende plan. Ut fra en vurdering av tiltaket etter bestemmelsene i jordloven 9, kan en ikke se at en fradeling som omsøkt vil få omfattende negative konsekvenser, da dyrket mark som ev. vil inngå i framtidig boligeiendom er svært begrenset i omfang, og bebyggelsen med tun og tomt skal brukes til boligformål. Fylkesmannen har videre påpekt at tiltaket ikke vil innebære bruksrasjonalisering. Rådmannen er ikke uenig i de betenkeligheter som Fylkesmannen viser i forhold til dette, men en finner det nødvendig å kommentere dette. Opprinnelig var det et ønske fra søkerne å dele fra et større landbruksareal med bebyggelsen på gnr. 83 bnr. 32, dvs. hele gnr. 83 bnr. 32 fra øvrige driftsenhet, dette uten å ha kjøper til verken gnr. 83 bnr. 32 eller den delen av gnr. 87 bnr. 23 som ligger i bygda. Søkerne fikk tilbakemelding fra saksbehandler på at dette neppe var en fradeling som lot seg gjennomføre uten at det forelå kjøpere av eiendommene. Det ble også gitt uttrykk for fra kommunens side at det ville være uheldig å opprette et enda mindre småbruk ved å etablere gnr. 83 bnr. 32 som et selvstendig bruk. Som et alternativt forslag til mulig løsning, ble det skissert at man kunne forsøke å søke om å dele fra bebyggelsen til boligformål. Søkerne ble gjort oppmerksom på at siden det ikke var konkrete kjøpere til verken bebyggelse eller jord og skogbruksarealer på søknadstidspunktet, kunne det komme uttalelser fra Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune som gikk imot tiltaket. Men av to alternativer syntes det som at det det nå er søkt om kunne være mest forsvarlig ut fra bestemmelsene en har å forholde seg til. Som nevnt skal det være uttrykt interesse fra yngre folk når det gjelder kjøp av omsøkte tomt, og det er en aktiv gardbruker i området som på sikt kan tenke seg å kjøpe jord og skogarealene. Inntil nå har det etter hva saksbehandler er kjent med vært en annen jordleier av den dyrkede jorda i flere år, og vedkommende som skal ha uttrykt ønske om å kjøpe jorda skal i første omgang leie den. Det er således ikke snakk om at tilfeldige leietakere skal drive landbruksarealene på eiendommen, men det er på trappene å inngå avtale med en ny bruker av jorda, en som vurderer det som svært aktuelt å kjøpe arealene.

133 Fylkeskommunen har uttrykt at kommunen burde ha hatt en grundigere vurdering av de drifts- og miljømessige ulempene for landbruket i området ved at det etableres en fritt omsettelig eiendom med omsøkte deling. Det er beitearealer og fulldyrket jord omkring på alle kanter av omsøkte tomt, så en ser at en kunne ha vurdert denne problematikken ytterligere. Til dette er for øvrig å kommentere at det dreier seg om fradeling av eksisterende bebyggelse i denne saken, og en har forstått det slik at de som har uttrykt interesse for eiendommen er fra området. Dette er for øvrig et område med flere små og store landbrukseiendommer, og også en del rene boligeiendommer, så en må kunne gå ut fra at de som ønsker å etablere seg i dette området, på omsøkte tomt eller på noen av boligeiendommene i nærheten når de måtte komme for salg, vil ha en viss toleranse for landbruksaktivitet. Oppsummering: Rådmannen følger Fylkesmannen og Oppland fylkeskommunes syn på omsøkte deling som går ut på at det burde foreligge konkrete kjøpere av landbrukseiendommens bebyggelse og tilsvarende konkrete kjøpere av jord og skogarealene før en fradeling som denne ville bli godkjent. I dette tilfellet har man ut fra rådmannens kunnskap ikke konkrete kjøpere til bebyggelsen enda, men det er på det rene at søkerne vil selge bebyggelsen som boligeiendom. Det burde vært kjøpere av jord og skogarealene, men en har ut fra rådmannens kunnskap ikke lovhjemmel til å kreve at konsesjonssøknad legges fram samtidig med fradelingssøknad. Dette er noe en gjerne anbefaler, men en kan ikke kreve det. På sikt vil jord og skogarealene bli solgt som tilleggsjord til annen landbrukseiendom i området. En kan imidlertid som vilkår i vedtaket sette at parsellen skal brukes til boligformål, og jord og skogarealene skal selges som tilleggsjord. I tillegg mener rådmannen at den omsøkte dispensasjonen og fradelingen ikke vil tilsidesette hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra i vesentlig grad da det dreier seg om fradeling av eksisterende bebyggelse, og en mener at fordelene ved å gi dispensasjon vil være større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hadde det blitt søkt om deling av driftsenhet, slik det først var tenkt, ville det da ikke vært snakk om dispensasjon fra arealplanen siden formålet etter deling fortsatt ville vært landbruk, men en slik deling av eiendommen ville vært klart i strid med jordlovens bestemmelser jf. jordloven 1 og 12. Rådmannen tilrår at det gis dispensasjon for fradeling av bebyggelse med tun fra eiendommen gnr. 83 bnr. 32 m. fl. i Nordre Land til boligformål, men at tomtas størrelse begrenses så mye som mulig. Omsøkte dispensasjon og deling kan forsvares ut fra jordloven 12 fjerde ledd jf. bosettingshensynet. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: I medhold av plan og bygningsloven 19 2 og 26 1 samt jordloven 9 og 12 gir med dette Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk tillatelse til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av inntil 2,5 dekar stor tomt som utgjør tun med

134 gardsbebyggelse fra eiendommen gnr. 83 bnr. 32 m. fl. i Nordre Land til boligformål i henhold til søknader datert og Fradelingen godkjennes på følgende vilkår: 1. Parsellen må sikres veg og vannrett, en rett som kan tinglyses i skjøte eller et annet dokument. 2. Parsellen skal brukes til fast bosetting. 3. Fradelingen må ikke være til hinder for landbruksdrift på avgivereiendommen eller landbruket i området. 4. Jord og skogarealene skal selges som tilleggsjord til en landbrukseiendom i området der et slikt salg vil innebære en driftsmessig god løsning. Begrunnelse for vedtaket: Omsøkte tiltak kan forsvares ut fra bosettingshensynet, samt at dispensasjonen og fradelingen ikke vil tilsidesette hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra i vesentlig grad da det dreier seg om fradeling av eksisterende bebyggelse, og en mener at fordelene ved å gi dispensasjon vil være større enn ulempene etter en samlet vurdering. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad rådmann Merete Glorvigen

135 Utskrift Side 1 av 1 NORDRE LAND KOMMUNE _.., i \ K.- 83/2,...- I I - Eiendom: Hj.haver/Fester: Dato: 22/9-2014Sign: 83/2'F2---- ji SITUASJONSKART Gnr: 83 I Bnr: 32 I Fnr: 0 Snr: 0 Adresse: Synnfjellvegen 110, 2880 NORD-TORPA STRØMSJORDETANNE, SyNNFJELLVEGEN 110, 2880 NORD-TORPA, med flere '', L,\, 83/2F1 i 7L-/32:5- -'I..._.: _ Målestokk 1: , -"1"--,--,-----: / -----SYnDiletbLege n..._ 0/0,,---- 4i0 '--, r:,,_%\ ' --r,\ ',,\.2-. -' ',) _..., =. --._ ---I \ ---- I\,..N<., - - \, \._,, k 3/37_. I.._... -, -- ' J/32---., - -,- /w--.. :,.,./ :.,, ' ', -,87/ _,--...;i.:;*%"` c r1 \, \ _ 3-3._., _ Sbril Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere

136 Utskrift Side 1 av 1 SITUASJONSKART Eiendom: Gnr: 83 Bnr: 32 Fnr: 0 Snr: 0 Adresse: Synnfjellvegen 110, 2880 NORD-TORPA unordre Hj.haver/Fester: STRØMSJORDET ANNE, SYNNFJELLVEGEN110, 2880 NORD-TORPA, med flere LAND KOMMUNE Dato: 22/ Sign: Målestokk 1:1000 Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere

137 Lnr.: 20032/14 Arkivsaksnr.: 14/3669 Arkivnøkkel.: GNR. 70/8 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Odd Magnar Bratlien, Øvrev. 110, 2880 Nord-Torpa Nina M. Sveen Frøslid og Geir Helge Frøslid, Wæhlerv. 76, 2881 Aust-Torpa GNR. 70 BNR. 8 I NORDRE LAND. SØKNAD OM DELING AV EIENDOM I FRA ØVRIGE DRIFTSENHET GNR. 70 BNR. 10 M. FL. Sammendrag: Odd Magnar Bratlien har den søkt om deling av eiendommen gnr. 70 bnr. 8 fra øvrige driftsenhet gnr. 70 bnr. 10 m. fl. i Nordre Land. Erververe av eiendommen som er søkt fradelt er Nina Sveen Frøslid og Geir Helge Frøslid. Odd Magnar Bratlien opplyser i søknaden at formålet med eiendommen forblir uforandret etter salget, og at salget gjelder hele eiendommen. Rådmannen mener at omsøkte deling av eiendommen gnr. 70 bnr. 8 fra øvrige driftsenhet kan godkjennes i henhold til jordloven 12 tredje ledd da eiendommen vil bli utnyttet i samsvar med gjeldende reguleringsplan og bli forvaltet sammen med eiendommene som erververne eier fra før. Vedlegg: Situasjonskart som fulgte søknaden Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om deling datert Saksopplysninger: Odd Magnar Bratlien har den søkt om deling av eiendommen gnr. 70 bnr. 8 fra øvrige driftsenhet gnr. 70 bnr. 10 m. fl. i Nordre Land. Erververe av eiendommen som er søkt fradelt er Nina Sveen Frøslid og Geir Helge Frøslid. Odd Magnar Bratlien opplyser i søknaden at formålet med eiendommen forblir uforandret etter salget, og at salget gjelder hele eiendommen. Situasjonskart for eiendommen er vedlagt. Eiendommene til søker ligger i Nord-Torpa og består ifølge arealressurskartet (AR 5) av totalt 1365,8 dekar hvorav 251,2 dekar er produktiv skog, 627,2 dekar er uproduktiv skog og 400,6 dekar er myr. Eiendommen gnr. 70 bnr. 8 består av 860,5 dekar totalt hvorav 200,1

138 dekar er produktiv skog av lav bonitet, 260,1 dekar er uproduktiv skog og 343,1 dekar utgjør myr. Kartutsnitt over søkers eiendommer: Omsøkt eiendom, gnr. 70 bnr. 8: Deler av omsøkt eiendom ligger i reguleringsplanene R 5 Krokhølen Strangsetra og Synnfjellstugua, og grenser for øvrig mot R 6 Storslåtte mot øst. Gnr. 70 bnr. 10: Gnr. 70 bnr. 10, som søker ikke skal selge, har mesteparten av arealet innenfor reguleringsplan R 5 Krokhølen Strangsetra.

139 Øvrige eiendommer som søker eier, er gnr. 70 bnr. 159 som er regulert til bevertning/servering (Synnfjellstugua) samt boligeiendommen gnr. 83 bnr. 47 og gnr. 85 bnr. 8. Da ikke hele gnr. 70 bnr. 8 er regulert til annet formål enn jord og skogbruk, krever salg av denne eiendommen delingssamtykke etter jordloven 12. Erververne eier flere landbrukseiendommer i Torpa og driver som søker med hytteutvikling i Synnfjell Øst. Driftsenheten deres består ifølge AR 5 av totalt 1505,1 dekar, hvorav 53,4 dekar er fulldyrket jord, 18,6 dekar er innmarksbeite og 855,2 dekar er produktiv skog. De er bosatt på Aust-Torpa, på landbrukseiendommen Wæhler. Lovgrunnlaget: Jordloven 12 Deling lyder: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova.

140 Vurdering: Det er søkt om deling av driftsenhet. Det kreves samtykke til deling selv om omsøkte eiendom har eget gnr./bnr. Rundskriv M 1/2013 Omdisponering og deling Lov om jord (jordlova) 12. mai 1995 nr 23 9 og 12 angir nærmere hvilke momenter som skal inngå i vurderingen. Det må ifølge jordloven 12 foretas en vurdering av omsøkte deling sett i forhold til vern av arealressursene, om deling fører til en driftsmessig god løsning, og om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. I tillegg kan det legges vekt på andre hensyn dersom de faller inn under formålet i jordlova. Bosettingshensynet skal tillegges vekt jf. fjerde ledd. Når det gjelder vurdering av om delingen vil føre til en driftsmessig god løsning, må det legges vekt på en utforming av eiendommen som kan føre til kostnadseffektiv drift. Arronderingsmessige forhold som avstander, utforming av teiger og liknende må trekkes inn. Vanligvis vil oppbygging av en enhet mot større bruk føre til reduksjon i driftskostnadene. Vurderingen av hva som vil være en driftsmessig god løsning må gjøres ut fra hva som er påregnelig drift, og i et langsiktig perspektiv. Det er tilstrekkelig at løsningen er god. Vurderingen er ikke knyttet til hvilken løsning som vil være den driftsmessig beste. Ved fradeling av tilleggsjord vil vurderingen av om delingen fører til en driftsmessig god løsning både være knyttet til den eiendommen som skal deles, og til den eiendommen tilleggsarealet legges til. Dette åpner for at det kan legges vekt på at en nabo får overta tilleggsjord selv om en ikke alltid oppnår full rasjonalisering. Bestemmelsen om deling kan brukes for å få bedre samsvar mellom eiendoms og bruksstrukturen, og ved fradeling av tilleggsjord kan det generelt legges vekt på at jord som ellers leies bort skal overføres til eie til en aktiv næringsutøver. Omsøkte deling omfatter en eiendom der mesteparten av arealet er regulert til annet formål enn jord og skogbruk. Et mindre areal innenfor reguleringsplan R 5 er regulert til jord og skogbruk, dette gjelder areal i tilknytning til seterbebyggelse (Strangsætra). Da erververne er aktive med utviklingsprosjekter i denne delen av Synnfjellet og eiendommen vil bli utnyttet i samsvar med gjeldende reguleringsplan, mener rådmannen at omsøkte deling vil innebære en driftsmessig god løsning, og at vern av arealressursene vil være ivaretatt, jf. jordloven 12 tredje ledd. Oppsummering: Rådmannen mener at omsøkte deling av eiendommen gnr. 70 bnr. 8 fra øvrige driftsenhet gnr. 70 bnr. 10 m. fl. kan godkjennes i henhold til jordloven 12 tredje ledd da eiendommen vil bli utnyttet i samsvar med gjeldende reguleringsplan og bli forvaltet sammen med eiendommene som erververne eier fra før. Administrasjonens innstilling:

141 Rådmannen vil råde Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: I medhold av jordloven 12 godkjenner Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk deling av eiendommen gnr. 70 bnr. 8 i Nordre Land fra øvrige driftsenhet gnr. 70 bnr. 10 m. fl. i Nordre Land til formål tilleggsjord til eiendommen gnr. 105 bnr. 4 m. fl. i Nordre Land. Fradelingen godkjennes ut fra at den vil gi en god driftsmessig løsning, og vern av arealressursene vil være ivaretatt med omsøkte deling, jf. jordloven 12 tredje ledd. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den 4. november 2014 Jarle Snekkestad rådmann Merete Glorvigen

142 Lnr.: 20227/14 Arkivsaksnr.: 14/3770 Arkivnøkkel.: GNR. 67/21,24 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Bjørn Thore Haugen, Skallebergv. 381, 3280 Tjodalyng SØNDRE BRENDEN GNR.67 BNR.21 OG 24 I NORDRE LAND. SØKNAD OM KONSESJON PGA MANGLENDE OPPFYLLELSE AV BOPLIKT Sammendrag: Bjørn Thore Haugen har den søkt om konsesjon på erverv av Søndre Brenden gnr. 67 bnr. 21 og 24 i Nordre Land siden han ikke har tilflyttet eiendommen innen frist for tilflytting. Han ervervet eiendommen konsesjonsfritt den pga. slektskap. Ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet, og rådmannen tilrår at søker får konsesjon på erverv av gnr. 67 bnr. 21 m. fl. i Nordre Land. Rådmannen mener at det ut fra hensynet til særlig bosetting bør settes vilkår om boplikt når det gjelder konsesjon på erverv av gnr. 67 bnr. 21 m. fl. i Nordre Land. Da eier har stor tilknytning til eiendommen og er der ofte, synes det som at vilkår om personlig boplikt er mest aktuelt i denne saken. Da en antar at noe restaureringsarbeid er påkrevd før bolighuset kan tas i bruk som helårsbolig igjen, og ut fra alderen til søkerens barn foreslår rådmannen at det gis utsatt frist på tilflytting, til , som også er i henhold til praksis ved førstegangs behandling av konsesjonssaker grunnet manglende oppfyllelse av lovbestemt boplikt. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om konsesjon datert Brev fra kommunen datert vedr. bo og driveplikt Saksopplysninger: Bjørn Thore Haugen har den søkt om konsesjon på erverv av Søndre Brenden gnr. 67 bnr. 21 og 24 i Nordre Land siden han ikke har tilflyttet eiendommen innen frist for tilflytting. Han ervervet eiendommen konsesjonsfritt den pga. slektskap. Eiendommen ligger i Nord-Torpa og består ifølge arealressurskartet (AR 5) av totalt 137,9 dekar hvorav 29,5 dekar er fulldyrket jord, 0,1 dekar er innmarksbeite og 89 dekar er

143 produktiv skog. Bebyggelsen består av bolighus fra 1961 av middels teknisk tilstand, driftsbygning hvis byggeår ukjent, av dårlig teknisk tilstand, mindre driftsbygning hvis byggeår ukjent, av dårlig teknisk tilstand og hvilebu fra 1980 av dårlig teknisk tilstand. Den dyrkede jorda blir drevet av nabo Hjalmar Nereng, og skogen blir drevet av nabo Svein Fakstad; søker har avtale om felling av hogstmoden skog. Erververs planer for bruk av eiendommen er fritidsformål, og oppussing av bolighus. Han eier leilighet i Ammerudgrenda i Oslo og enebolig i Larvik. Søker er byggmester i Larvik, er gift og har tre barn, på hhv 11 og 16 år. Barna går på skole i Sandefjord, og søkers kone er jordmor i Skien. Disse faktorene gjør at han de nærmeste 10 årene ikke har noen mulighet til å flytte til eiendommen. Han er veldig glad i stedet og området, og han føler at han gjør det han kan for at jord og skog blir drevet på en god måte. Eiendommens beliggenhet i Nord-Torpa: Søknader om konsesjon som gjelder erverv av landbrukseiendommer skal behandles etter konsesjonsloven 1 (loven formål) og 9 (særlige forhold for landbrukseiendommer). 1 (lovens formål) lyder: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl. a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. 9 (særlige forhold for landbrukseiendommer) lyder: